Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen hans Be no ni. På Sirilund var en ve ran da og Be no ni gik og tenk te på om han skulde gjøre sig en slik ve ran da, i li ten målestok na tur lig vis, uten snitverk, bare så det var et væren des sted med et par ben ker. 1 Både et bo lig hus og et naust er nød ven dig for den som bor ved sjø en, sier Knut Ham sun i ro ma nen Be no ni. Sam ti dig be skri ver han hvor dan det nød ven di ge de ko re res slik som over klas sen i det te sam fun net gjør det, og hvor dan en land sens mann som Be no ni tar et ter han dels mann Mack når han byg ger sine hus. Han for tel ler vi de re at den van li ge mann som fer des på sjø en, leg ger mer ke til Be no nis be stre bel ser ved ikke å kal le bo lig hu set for stue, men for ho ved byg ning. Det gir løf ter om at det i framtida kan skje kan kom me and re og flere hus på Be no nis bo plass. Ham sun be skri ver et møte mel lom to so sia le lag i sam fun net og an tyder at den som er ne derst på rang sti gen, har am bi sjo ner om å be ve ge seg opp over både so si alt og kul tu relt, og at byg nin ge ne kan bru kes til det. Ham sun be skri ver også et kul tur mø te som gir seg ut slag i ar ki tek tur, et møte mel lom idea ler uten fra og lo kal til pas ning. Ar ki tek tu ren i Nord- Nor ge spei ler man ge sli ke kul tur mø ter, mel lom so sia le lag i be folk ningen, mel lom eli ten og det fol ke li ge, mel lom in ter na sjo na le strøm nin ger og lo ka le for hold, mel lom et nis ke grup per og mel lom kjønn. Ar tik le ne i den ne boka be rø rer man ge as pek ter ved dis se for hol de ne. Ar ki tek tu ren i lands de len er et stort og i be gren set grad ut fors ket mate ria le. Å kart leg ge, be skri ve og ana ly se re bo set tin gen og hvor dan det har vært bygd i Nord-Nor ge kas ter nytt lys over både for tid og nå tid, og gir en for stå el se av de for hold som be folk nin gen har bodd og bor un der. Nord-Nor ge, med Nord land, Troms og Finn mark, er en geo gra fisk stor og na tur mes sig mang fol dig lands del der den lan ge kyst lin ja er av sær- 4 INGEBJØRG HAGE

lig be tyd ning, med for bin del ser sør over og øst over. Lands de len har vært be bodd av minst tre et nis ke grup per, li vet her er blitt sterkt på vir ket uten fra og for melt styrt fra Kø ben havn og sei ne re Oslo. Alle dis se forhol de ne har ført til en va ri ert, mang fol dig og sam men satt ar ki tek tur. In nen for ar ki tek tur his to risk forskning snak kes det om ar ki tek tur som byg ge kunst, og byg ge kuns ten har tra di sjo nelt blitt be trak tet som det ve sent li ge når et lands el ler en re gi ons ar ki tek tur his to rie skal skri ves. Det er klart at hvor his to ri en skri ves fra, og av hvem, har be tyd ning for hva som tas med og hva som reg nes som ube ty de lig. I Nord-Nor ge har det, sett sør fra, vært be gren set med byg ge kunst el ler ar ki tek tur, og det kan være en av grun ne ne til at Nord-Nor ge i li ten grad har vært til ste de i den nor ske ar ki tek tur- og kunst his to ri en. I den ne boka har for fat ter ne øns ket å bru ke ar ki tek tur be gre pet på en vid og in klu de ren de måte, slik at det også dek ker det som ofte blir beteg net som byg ge skikk el ler på eng elsk «vernacular architecture». Det er den be byg gel ses his to ris ke vink lin gen som er do mi ne ren de. Med det sier vi at bo set tings møns ter, be byg gel ses møns ter og byg nin ger skapt av be folk nin gen selv er like in ter es san te å stu de re som prakt ful le en kelt bygnin ger skapt av ar ki tek ter. Ut gangs punk tet for ar bei de ne i den ne boka er bo set tings møns ter, bebyg gel ses struk tur, byg nings ty per, ma te ria ler og kon struk sjo ner samt formgi ving gjen nom flere hund re år fra om lag år 1500 til i dag. End rings perspek ti vet er sen tralt, men det be tyr ikke at ar ki tek tu ren lar seg set te inn i ei ut vik lings rek ke. Om rå det er stort og på man ge må ter va ri ert, og kul turel le ut trykk har ek si stert side om side, el ler i uli ke om rå der. Ar ki tek tu ren i lands de len er et re sul tat av kryss kul tu rel le på virk nin ger og trans for ma sjoner av det til en hver tid mest ak tu el le både in nen fra lands de len og uten fra. I den ne boka har for fat ter ne prøvd å være åpne for bred den og kom plek site ten i de byg de om gi vel se ne, og prøvd å for stå både år sa ker og virk nin ger. Det er ikke først og fremst ei bok om ar ki tek te ne og de res mest framstående ar bei der, men om ar ki tek tu ren som en del av kul tu ren og sam fun net. BO SET TING, BE FOLK NING, ET NI SI TET Nord land, Troms og Finn mark har vært mø te plass for minst tre fol kegrup per med sær eg ne språk og kul tu rer: sa mer, nord menn og kve ner, de sis te er et ter kom me re et ter inn vand re re fra Fin land. Midt på 1600-tallet er det an slått at fol ke tal let var 39 000, mens den ved år tu sen skif tet var om lag 425 000. Mye ty der på at bo set tin gen var la bil og i end ring gjen nom lan ge pe rio der. Sam ti dig har fol ke tal let som hel het vært sta dig øken de i de sis te fem hund re åre ne. Men bo set tin gen har veks let ste der ARKITEKTUR I NORD-NORGE 5

6 INGEBJØRG HAGE ble til flyt tet og fra flyt tet, det var be ve gel se fra sør til nord, veks ling mellom vær be byg gel se og en kelt går der, mel lom vid de, fjordbotner og kyst. Kom bi na sjo nen av fis ke og jord bruk ga et le ve brød, men tyng de punk tet va ri er te med mar keds for hol de ne for fisk og sving nin ge ne i fis ke inn siget mot kys ten. Sa me ne flyt tet mel lom bo plas se ne i en års tids ryt me, og var av hen gig både av februk, fis ke og rein drift. Nord menn og folk fra and re land i Eu ro pa kom nord over til se song fis ke ri er og han del, og det ble noen gan ger et ut gangs punkt for å slå seg ned. Se song fis ket var også attrak tivt for folk fra det nord li ge Sve ri ge, Fin land og Russ land, og noen av dem bo sat te seg ved kys ten for å unn gå nøds år i hjem lan det. Den nord li ge de len av Nor ge var tid li ge re et om rå de uten fas te riks poli tis ke gren ser. Gren se ne ble fast satt i lø pet av de sis te hund re åre ne, mellom Nor ge og Sve ri ge/fin land i 1751 og med Russ land i Øst-Finn mark i 1826. 2 I det te gren se lø se om rå det vand ret sa me ne mel lom bo plas se ne i inn lan det, som i dag del vis lig ger i Russ land, Fin land og Sve ri ge, til boplas se ne ved kys ten i Nord land, Troms og Finn mark. Finsk ta len de mennes ker fra om rå de ne i Nord- Fin land og Nord-Sve ri ge søk te ut til ha vet i Troms og Finn mark på sein vin te ren for å fis ke. Før midt som mer var de til ba ke i hjem lan det, der de drev jord bruk. Vand rings vei ene mot lan det ved ha vet ble et ter hvert brukt som vei er til va rig og fast bo set ting for både sa mer og kve ner. Sven ske sa mer slo seg ned ved fjor de ne i Nord land og Troms blant an net for di flyt tin ge ne med rei nen ble van ske lig gjort av lo ver og gren sesper rin ger da gren se ne ble fast satt. Det skjed de på 1700-tal let, og spesi elt på 1800-tal let var det her en om fat ten de etab le ring av sa misk jordbruks bo set ting, i det som sei ne re ble kalt markebygdene. 1700-tal let var den første sto re inn vand rings ti da for kve ne ne. På 1700- og tid lig på 1800-tal let gikk vei ene sær lig til Nord-Troms og Vest- Finn mark. Det var et jevnt sig av inn flyt te re fra Fin land, med top per i noen pe rio der, og inn flyt ter ne spred te seg ut over fra inn farts om rå de ne. I første halv del av 1800-tal let gikk strøm men også til kob ber ver ke ne Bad de ren i Kvæn an gen og Kå fjord i Alta. I 1860-åre ne var det en ny, stor inn vand rings bøl ge. Den gikk i stor grad til Øst-Finn mark, men også til Nord-Troms over Ski botn. Ved år 1900 var den ne inn vand rin gen stort sett stop pet opp. 3 Or det kven har gjen nom år hund re ne hatt noe ulik be tyd ning. Kvene ne sy nes opp rin ne lig å ha vært en vest finsk fol ke grup pe som fore tok kom bi ner te fangst- og han dels fer der i nord, og al le re de i sein mid del alderen kom de første kjen te grup pe ne av kve ner over til Nord-Nor ge. En kven opp fat tes som en nord mann med fin ske røt ter, det vil si et ter kommer et ter fin ske inn vand re re, mens da gens inn vand re re be nev nes som

fin len de re. Nor ske myn dig he ter gjen nom før te en for nors kings po li tikk over for både sa mer og kve ner, og den ne for nors kin ga var sær lig omfat ten de fra om lag 1880 fram mot 1960. Kve ne ne fikk på slut ten av 1990-tal let po li tisk aner kjen nel se som na sjo nal mi no ri tet, mens sa me ne ble aner kjent som ur be folk ning i 1990 da Nor ge ra ti fi ser te den in ter nasjo na le kon ven sjo nen om ur folk og stam me folk i selv sten di ge sta ter. 4 Den et nisk nor ske bo set tin gen i Nord-Nor ge var len ge knyt tet til kysten og sjø en, og den bred te seg gjen nom år hund re ne fra sør mot nord. Den sa mis ke var i stor grad knyt tet til inn lan det og fjor de ne, og den kven ske ho ved sa ke lig også til fjord om rå de ne. Inn lands da ler og skogdaler som Hatt fjell da len, Dun der lands da len, Måls elv da len, Bardudalen, Tverrelvdalen i Alta og Pasvikdalen lå len ge uten fast bo set ting. For eksem pel ble Bar du og Måls elv ryd det og be bygd av folk fra inn lands bygde ne på Øst lan det fra 1780 og ut over, mens ko lo ni se rin gen av Pasvikdaen kom om lag hund re år sei ne re. Berg verks drift og in du stri til tak pre get om rå der i lands de len både på 1800- og 1900-tal let, men man ge av dis se ste de ne had de en rask oppbyg ging og et kort liv. De til trakk seg ar bei de re fra et stort om rå de, og noen gan ger flyt tet ar bei der ne til et nytt sted og til tak når det gam le ble lagt ned. Gru ve sam funn som Kå fjord i Alta samt Bad de ren og Salangsverket i Troms er eks emp ler på sli ke ste der. And re had de en leng re drifts tid, som Su li tjel ma i Nord land. Glom fjord i Nord land, som har en egen ar tik kel i den ne an to lo gi en, had de to opp blomst rings pe ri oder, rundt 1920 og rundt 1950. Stat lig styrt in du stri rei sing et ter and re verdens krig før te til opp byg ging av ste der som Mo i Rana og Kir ke nes, som mot slut ten av år hund ret mis tet man ge av sine in du stri ar beids plas ser. Åp ne re gren se mot øst har ført til sam hand ling og inn flyt ting fra Russland, noe som har skapt ny op ti mis me i Kir ke nes. Ras ke om stil lin ger og be folk nings for skyv nin ger pre ger i dag lands de len. AV STEIN, TORV OG TRE Byg ge ma te ria le ne som ble an vendt i Nord-Nor ge, vi ser både stor va ria sjon fra om rå de til om rå de og end ring over tid. Fram til midt på 1900-tal let ble det både brukt im por tert og lo kalt vir ke. I tel tet og gam men var det lo ka le ma te ria ler, så nær som til som mer telt du ken. I skog fat ti ge om rå der langs kys ten ble skje let tet i gam men bygd av rek tøm mer. Selv om det er mye stein i lands de len, ble den i li ten grad tatt i bruk som byg ge ma te ria le til hele hu set. Stein ble stort sett brukt til grunn mu rer og ild ste der. De fles te husa i Nord-Nor ge ble på 1800-tal let og fram til midt på 1900-tal let bygd av bar tre vir ke, ofte ble de laf ta av fu ru tøm mer. De ind re ARKITEKTUR I NORD-NORGE 7

da le ne i lands de len var selv for synt med byg nings tøm mer og eks por ter te også til de skog fat ti ge kyst strø ke ne og by ene. Tøm mer hu sa ble laf ta opp der byg nings ma te ria le ne var, tatt ned igjen og flø tet el ler ført ned el ve ne til sjø en og båt trans port. Det var «fer dig hus pro duk sjon». Sli ke fer diglaf ta hus ble også kjøpt fra Sør-Nor ge, da helst av han dels menn og det of fent li ge. Til Øst-Finn mark brak te po mo re ne med seg sto re meng der tøm mer fra Kvitsjø -om rå det fram til om lag 1920, og en vare som ne ver had de de av set ning på i mes te par ten av lands de len. På 1800-tal let ble husa laf ta i rund tøm mer. Fra skif tet mel lom 1800- og 1900-tal let ble det mer og mer van lig med laf ta plank, som var tynne re og ga mind re so li de hus enn rund tøm mer, men som var bil li ge re i an skaf fel se. Fra om trent sam me tid ble bin dings ver ket og reis ver ket tatt i bruk til bo lig hus. Men gjen nom første halv del av 1900-tal let fore trakk de fles te å byg ge husa sine i laf te kon struk sjon, som had de vært tra di sjonen i ge ne ra sjo ner og som de had de gode er fa rin ger med. Laf ta hus for bin der vi van lig vis med tøm mer av furu og gran. I enkel te om rå der der det ikke voks te bar trær, men der imot rett vokst bjørk og ol der, ble dis se brukt til laf ting. Det ga en spe si ell sølv grå tone til tøm mer veg ge ne. Det ble sjel den sto re hus av den type vir ke. På grunn av ma te ri al man gel var flyt ting av hus og gjen bruk av ma te rialer og byg nings de ler van lig i sto re de ler av Nord-Nor ge. Da fis ke vær og gårder ble av fol ket på de yt ter ste øye ne i be gyn nel sen av 1900-tal let, ble husa flyt tet med inn over i fjor den, el ler solgt. Når en båt ikke dug de len ger på ha vet, ble den brukt på land jor da, som brønn hus el ler tak på en skjå. Gode vin du er og dø rer kun ne flyt tes fra et hus som ble re vet til et nytt bygg verk, slik at vin du ene i et nytt hus godt kun ne være gjen bruk fra flere and re. Bin dings ver ket ble van lig ak sep tert i lands de len først på 1950-tal let, da det også ble mo der ne iso la sjons ma te ria ler å få kjøpt, og et ter hvert ble det alle ty per byg nings ma te ria ler å få også i Nord-Nor ge. Be ton gen ble in tro du sert ved in du stri an leg ge ne i første del av 1900-tal let, men det var først med gjen rei sin ga et ter and re ver dens krig at mur og be tong ble van li ge byg nings ma te ria ler, og da spe si elt i by ene. Mens ma te ri al man gel pre get man ge om rå der i lands de len ved inn gan gen til 1900-tal let, var det ved slut ten av år hund ret over flod av byg nings ma te ria ler og det var de sam me som ble brukt her som i res ten av lan det. FOLK FLEST, BYGG MES TE RE OG AR KI TEK TER Det er spar somt med opp lys nin ger om hvem som byg de og be stem te hvor dan husa skul le se ut i tid li ge re år hund rer i Nord-Nor ge. Of test var det en tra di sjon el ler skikk som ble fulgt, og den var gjer ne for skjel lig 8 INGEBJØRG HAGE

fra sted til sted og end ret seg lang somt. Noen gan ger ble det bygd og bestemt av bygg mes te re som had de det te som sitt yrke, and re gan ger var det den van li ge mann som sto for både ten ke ar bei det og det prak tis ke ar bei det, og slik var det for man ge helt til midt på 1900-tal let. Som nevnt ble hus laf ta opp på ste der med mye tre vir ke, som i Målselv da len i Troms og Vefsndalen i Nord land, og solgt til skog fat ti ge områ der som halv fa bri ka ta. Det kom også man ge sli ke hus nord over fra Trøn de lag både på 1700- og 1800-tal let. For eks em pel kom tøm merbo lin gen til Toll bo den på Skan sen i Trom sø fra Nam da len i 1789, mens Vad sø pres te gård ble kjøpt som pre fa brik kert hus fra Klæ bu i Trøn de lag i 1828. Den var teg net av ar ki tekt Hans Dit lev Frants Lin stow i Chris tiania. Teg nin ge ne for pres te går den i Vad sø ble vi de re ut gangs punk tet for en møns ter teg ning for pres te går der som Kir ke de par te men tet fikk ut gitt i 1834 for å «be vir ke at den bed re oplyste og En hver som føl ger In ter es se for det Fuldkomnere, set tes istand til at gjøre et rigtigere Valg». 5 I sis te halv del av 1800-tal let voks te det i Trøn de lag fram to sto re in du stri be drif ter for hus byg ging, Ja cob Dig re og M. Thams & Co. De le ver te både bo lig hus, sko ler og kir ker til Nord-Nor ge, for eks em pel til Ham mer fest et ter bran nen der i 1890 og amt manns går den i Vad sø i 1894. Det var sto re og pro fe sjo nel le fir ma er som også had de ar ki tek ter i sin tje nes te, og som fulg te de sis te stil ret nin ge ne in nen for ar ki tek tu ren. Det kun ne også de mer van li ge bygg mest re ne og hus teg ner ne gjøre ved å skaf fe seg møns ter bø ker, som først ble ut gitt i ut lan det og et ter hvert også i Nor ge. De nevn te teg nin ge ne for pres te går de ne er et eks em pel. På 1800-tal let var det flere navn git te per so ner som teg net byg nin ger i Trom sø, men de ser ikke ut til å ha bodd her over leng re tid. Der imot var det ar ki tek ter sør i lan det som også teg net of fent li ge byg nin ger i nord, som råd hus, sko ler, sy ke hus, mu se er og spe si elt kir ker. Den første ar ki tekt med ut dan nel se som bo sat te seg og ble bo en de i Nord-Nor ge, var Pe ter Ar net Amund sen. Han ble i 1914 stads kon duk tør (by ar ki tekt) i Trom sø og teg net man ge byg nin ger for byen. Gjen rei sin ga av lands delen et ter øde leg gel se ne un der and re ver dens krig før te man ge ar ki tek ter til Nord-Nor ge, også kvin ner, og noen av dem ble væ ren de et ter at gjenrei sin ga var over. I sis te halv del av 1900-tal let økte an tal let ar ki tek ter sterkt i hele lan det, også i Nord-Nor ge. KIL DE NE OG LIT TE RA TU REN Ar tik le ne i den ne boka har ut gangs punkt i for skjel li ge ty per kil der. Boset tin ge ne og byg nin ge ne som står i land ska pet i dag, er selv sagt en viktig kil de for man ge av ar bei de ne. Men det er slik at mye av det byg de ARKITEKTUR I NORD-NORGE 9

av for skjel li ge grun ner er blitt bor te, mye ble øde lagt un der and re verdens krig og ma te ria le ne/kon struk sjo ne ne har ikke all tid vært va ri ge. Da mye er bor te, har det vært nød ven dig å ak ti ve re and re kil de ty per, eks em pel vis eld re fo to gra fi er og kart, brann takst be skri vel ser og of fentli ge pro to kol ler av for skjel li ge slag. To po gra fis ke sak pro sa be skri vel ser og skjønn lit te ræ re teks ter er tatt i bruk. For flere av ar tik le ne lig ger det et møy som me lig forskningsarbeid bak det som sy nes selv sagt når det er kom met på plass i en tekst. Den ne boka er det mest om fat ten de ar bei det om ar ki tek tur i Nord- Nor ge som hit til er ut gitt. Den vi ser en ar ki tek tur med mang fold og varia sjon, og som har vært i end ring gjen nom flere hund re år. Boka fav ner til en viss grad hele lands de len. Det har også vært skre vet om ar ki tek tur tid li ge re, for eks em pel som en del av byg de bø ker og by his to ri er. By his tori ene for Trom sø og Nar vik er ikke de enes te som har inn slag om by planer og byg nin ger, og Vefsn byg de bok har et sær bind om byg ge skik ken. På sam me måte kan vi fin ne ar tik ler i år bø ker og lo kal his to ris ke tidsskrif ter. For tids min ne for en in gens år bok når in ter es ser te le se re over hele lan det, og år bo ka for 1983 had de Nord-Nor ge som tema. And re ar tik ler står i år bø ker med et snev re re geo gra fisk ned slags felt. Over sik ten over bø ke ne og de man ge ar tik le ne som den ne boka byg ger på i til legg til primær kil der, kan ses i lit te ra tur lis tene. Ar ki tek tur i Nord-Nor ge vi ser en ak ku mu le ring av kunn skap i den for stand at flere stør re og mind re ar bei der med nye te ma er har ut vi det fel tet, mer ma te ria le er sam let og man ge av ar tik le ne byg ger på og ut vider tid li ge re ar bei der. Det er i den ne sam men heng vik tig å po eng te re at hele fem av ar tik le ne byg ger på dok tor grads ar bei der som er fer dig stilt i pe ri oden 2006 2008, og at tre av ar tik le ne byg ger på ho ved fags- og mas ter grads opp ga ver. BO KAS INN HOLD Ar ki tek tur i Nord-Nor ge in ne hol der ar tik ler som er ord net i tre te matis ke de ler: «kir ke og kir ke sted», «bo lig og bo set ting» og «by og mo nument». Te ma ene er ikke til fel di ge, de vi ser hvor tyng de punk tet i forskningen lig ger og hva grup pen av for fat te re har sett det som in ter es sant å ar bei de med på be gyn nel sen av det nye år tu se net. De tre te ma ene knytter an til flere sam funns sek to rer og ty de lig gjør ar ki tek tu rens kobling til sam funns li vet. In nen for de tre te ma ene vi ser ar tik le ne va rie ren de his torisk dyb de og geo gra fisk bred de. Ar tik le ne vi ser også for skjel li ge fag perspek ti ver for ar bei det kunst his to ri ke rens, ar keo lo gens, his to ri ke rens og ar ki tek tens, noe som be ly ser forskningsfeltet fra flere si der. For fat- 10 INGEBJØRG HAGE

ter ne har selv valgt te ma et for sin ar tik kel og står an svar lig for inn hol det og vink lin gen av stof fet, som spen ner fra den ano ny me ar ki tek tu ren til den ar ki tekt teg na mo nu men tal ar ki tek tu ren. Kir ke og kir ke sted, med fire ar tik ler, famner hele pe ri oden fra 1600 til 1940. I til legg er det eks emp ler på flere kir ker fra sis te halv del av 1900-tal let i ar tik ler som står un der de len By og mo nu ment. I boka som hel het er der for kir ke byg gin gen og kir ke ne gjen nom fire hund re år fyl dig re pre sen tert. Kir ke ne er ikke kun et kris tent for sam lings hus, de ble bygd av myn dig he te ne, og re pre sen te rer i stor grad sta tens til ste de værel se og am bi sjo ner i lands de len. Ar tik le ne vi ser stor geo gra fisk bred de, med kir ker fra Nord land, Troms og Finn mark med størst fo kus på Finnmark. De fem ar tik le ne un der Bo lig og bo set ting strek ker seg også over flere hund re år, fra slut ten av mid del al de ren til i dag, men med ho ved tyng den på 1800- og 1900-tal let. Bo li ge ne og bo set tin ge ne er noe av det mest grunn leg gen de for at et sam funn skal fun ge re, og har vært viet mye omtan ke gjen nom ti de ne både fra be boe re, ar ki tek ter og det of fent li ge. Ar tik le ne un der By og mo nu ment har sin his to ris ke tyng de på 1800- og 1900-tal let, noe som selv sagt kom mer av at by etab le rin ge ne først star tet helt på slut ten av 1700-tal let i Nord-Nor ge. De fles te ar tik le ne har fo kus på 1900-tal let, da det var en sterk eks pan sjon i by etab le rin ger og vekst i by ene. Den ne de len vi ser et mang fold i byg nings ty per, fra den lil le mu sikk pa vil jon gen til det sa mis ke kul tur hu set, noe som re flek te rer de sta dig mer spe sia li ser te funk sjo ne ne i sam fun net og byg nin ge ne som føl ger det te møns te ret. FORS KNINGS PRO SJEK TET AR KI TEK TUR I NORD-NOR GE Boka Ar ki tek tur i Nord-Nor ge er et re sul tat av ar bei det i forskningsprosjektet med sam me navn, som er blitt dre vet ved Uni ver si te tet i Trom sø i pe ri oden 2003 2007 med fi nan sie ring fra Nor ges forsk nings råd. Prosjek tet har i til legg til kunst vi te re hatt deltagere med fag lig bak grunn fra his to rie, ar keo lo gi og ar ki tek tur og deltagerne er kom met både fra uni ver si te tet og fra and re fag in sti tu sjo ner. Om ta le av for fat te re og and re deltagere fin nes på slut ten av den ne inn led nin gen. Pro sjek tet har hatt en to delt mål set ting. For det første har det vært øns ke lig å få fram forskningsbasert kunn skap om bo set tings mønst re og det som har blitt bygd i lands de len, hvil ke kref ter som har vir ket i den ne pro ses sen, og hvor dan ar ki tek tu ren kan le ses i dag. Det er stor in ter es se for slik kunn skap, og noe av må let er nådd med ut gi vel sen av den ne boka. I til legg vil det in nen ut gan gen av 2008 være fer dig stilt flere dok- ARKITEKTUR I NORD-NORGE 11

tor grads av hand lin ger med te ma er som har til knyt ning til boka. Boka og av hand lin ge ne vil sup ple re kunn ska pen om lan dets ar ki tek tur, der lands de len i nord tid li ge re i stor grad har vært fra væ ren de. For det and re har må let vært å byg ge opp et forskningsmiljø in nen ar ki tek tur his torie ved fa get kunst vi ten skap, der både an sat te, sti pen dia ter og stu den ter kun ne ha sin plass. Det er i den sam men heng blitt gitt tre ho ved fags stipen der og ett dok tor grads sti pend av mid le ne fra Forskningsrådet, og alle sti pen dia te ne er re pre sen tert med bi drag i boka. De fag li ge dis ku sjo ne ne er blitt be ri ket ved kon takt med fors ke re fra and re fag om rå der ved uni ver si te tet, og ved and re in sti tu sjo ner både i Nor ge og i Nor den. Prosjektdeltagerne har skre vet ar tik ler for boka. Nettverksdeltagerne, som er fra forskningsinstitusjoner i Ber gen, Oslo, Gö te borg og Kø ben havn, har fun gert som en fag lig be ri kel se og en impuls fra forskningsmiljøer uten fra. FOR FAT TE RE OG SAM AR BEIDS PART NE RE Forskningsprosjektet Ar ki tek tur i Nord-Nor ge har vært le det av In gebjørg Hage ved Det hu ma nis tis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Trom sø. Hun er ar ki tekt og før s te ama nu en sis ved fa get kunst vi ten skap og ar bei der med ar ki tek tur og ar ki tek tur his to rie. Tre sti pen dia ter ved sam me sted har skre vet ar tik ler som byg ger på dok tor grads ar bei de ne Elin Haugdal, som har hatt sti pend fra Uni ver si te tet i Trom sø, Vi dar Træ dal, med sti pend fra Norsk in sti tutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bo dil Ruud med sti pend fra Nor ges forsk nings råd. Aud hild Ola is en, He len Sund vall og Sil va na Elisabeth W. Gran lien har sine ho ved fags-/mas tergrads eks ame ner i kunst vi ten skap fra Trom sø, og de av slut ten de opp gave ne er ut gangs punk tet for ar tik le ne her. And re deltagende fors ke re i pro sjek tet er Ran di Sjø lie, Sveinulf Hegstad, Odd var Svend sen, Jørn Erik Hen rik sen og Jens Chris ti an El dal. Ran di Sjø lie er ar ki tekt og råd gi ver for Sa me tin get. Hun ar bei der spesi elt med sa mis ke byg nin ger og kul tur land skap, mel lom an net ver neplan leg ging. Sveinulf Heg stad er his to ri ker og an satt som ar ki var ved Trom sø Mu se um, Uni ver si te tet i Trom sø. Odd var Svend sen er his to riker og ar bei der ved kul tur vern av de lin gen i Troms fyl kes kom mu ne. Han har skre vet bind 2 av Nar viks his to rie, som også var ut gangs punk tet for hans dok tor grads ar beid. Jørn Erik Hen rik sen ar bei der ved In sti tutt for ar keo lo gi ved Uni ver si te tet i Trom sø. Hans dok tor grads ar beid omhand ler mangeromstuftene på Finn marks kys ten. Jens Chris ti an El dal er kunst his to ri ker og an satt som fors ker ved Norsk in sti tutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo. Han ar bei der med eu ro pe isk og norsk 12 INGEBJØRG HAGE

ar ki tek tur- og byg nings his to rie 1800 1940, spe si elt med tre ar ki tek tur og kir ker. Deltagere i pro sjek tets nett verk har vært: kunst his to ri ker og før s teama nu en sis ved Uni ver si te tet i Ber gen, Siri Skjold Lexau, ar ki tekt og se nior ku ra tor ved Na sjo nal mu se et for kunst, ar ki tek tur og de sign, Ulf Grøn vold, ar ki tekt og pro fes sor ved Chal mers tekniska högskola i Göte borg, Claes Caldenby, ar ki tek tur his to ri ker og lek tor ved Dan marks De sign sko le/cen ter for Designforskning i Kø ben havn, Anne-Loui se Som mer. Sveinulf Heg stad, Bo dil Ruud, Elin Haug dal og In ge bjørg Hage har vært re dak sjons ko mi té og Mi lan Dunđerović, med mas ter grad i kunstvi ten skap fra Uni ver si te tet i Trom sø, har vært bil led re dak tør. LIT TE RA TUR OG AND RE KIL DER Bals vik, Ran di Røn ning og Mi chael Dra ke (1994). «Fra is tid til nå tid fra vogge til grav», s. 84 145. I: Ei nar Arne Dri ve nes, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 1. Oslo Dri ve nes, Ei nar Arne, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.) (1994). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 1 og 2, Oslo Flokk mann, Ina Bac ker (1975). «Pres te går der for tid, nå tid og frem tid». I: År bok for For en in gen til nor ske For tids min nes mer kers Be va ring 1974, s. 101 126, Oslo Hage, In ge bjørg (1994). «Hjem met var stort i Nord-Nor ge», s. 20 32. I: Ei nar Arne Dri ve nes, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 2. Oslo Ham sun, Knut (1908). Be no ni. Ut gitt i Sam le de ver ker. Bd. 5. Kris tia nia NOTER 1 Hamsun 1908, s. 23. 2 Om grensesettingen i nord, se kart i Drivenes, Hauan og Wold 1994 bind 1, s. 185. 3 Balsvik og Drake 1994, s. 84 104. 4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/samepolitikk http://www.regjeringen.no/nb/ dep/aid/tema/nasjonale_minoriteter 5 Flokkmann 1974, s. 114. Sitatet er hentet fra følgende, som ble utgitt i 1834: Veiledning til Anlæg og Bebyggelse af Præstegaarde paa Landet i Norge / efter Foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke- og Underviisnings-Væsenet forfattet af Jacob Sverdrup. ARKITEKTUR I NORD-NORGE 13