BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING KONJUNKTURRAPPORT September 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og en vurdering av BNLs september-prognoser for ba-markedet, i lys av oppdatert informasjon om byggeaktiviteten i 215 og den økonomiske utviklingen. Rapporten utgis i samarbeid med Prognosesenteret AS.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs konjunkturrapport Rapporten omtaler markedssituasjonen for bygg og anlegg på rapporttidspunktet, og vurderer utviklingen for resten av året i lys av anslagene i BNLs siste markedsrapport. Den gir også en foreløpig vurdering av prognosene for det påfølgende året. Rapporten innledes med en omtale av den siste utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for å angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (mai/juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august/september og februar). Rapportene utarbeides i samarbeid med Prognosesenteret AS.
BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Verden: Veksten nedjustert igjen... 4 Veksten i Kina avtar... 4 Sekulær stagnasjon... 4 Er det trøbbel i kinesisk økonomi?... 5 Norge: Oljenedturen fortsetter... 6 Økende ledighet... 7 Motkonjunkturpolitikk... 7 Bygg og anlegg går som forventet... 8 Nye boliger... 8 Nye yrkesbygg... 9 Anlegg... 1 ROT-markedene... 1 Tabeller... 12 Utenrikshandel med byggevarer... 13 BNLs markedsindikator... 15 Indikatorer for BNL totalt... 15 Markedsutsikter neste 6-12 mnd.... 15 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen... 16 Definisjoner... 17 Regioninndeling... 17 Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3
USD BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Makroøkonomiske utsikter Verden: Veksten nedjustert igjen Nok en gang har IMFs anslag for den globale veksten blitt revidert ned. Revisjonen skyldtes denne gang et uventet svakt 1. kvartal i amerikansk økonomi, men ifølge IMF er de underliggende driverne for et oppsving i verdensøkonomien fortsatt til stede. Den globale veksten ventes nå å bli på 3,3 % i år, som i fjor. Veksttakten antas så å øke til 3,8 % neste år, men vi vil ikke bli overrasket om fasiten blir nærmere 3 enn 4 %. Oljeprisen har falt kraftig i sommer. Mellom juni og august gikk prisen på nordsjøolje ned fra 62 til 43 dollar. På vårparten var tendensen at oljeprisen ville ta seg litt opp igjen etter det kraftige fallet i 214, men i løpet av sommeren gikk altså prisene ned med 2-25 %. Nedgangen skyldes blant annet at markedet priset inn økt tilbud av olje fra Iran, som etter sigende har kommet til enighet med vestlige stormakter om en ny atomavtale, men signaler om lavere fart i kinesisk økonomi enn tidligere ventet er nok også av betydning. Oljepris, USD per fat Nordsjøolje Spotpris Årsgjennomsnitt Veksten i Kina avtar 16 14 12 1 De siste månedene har kinesiske børser stupt, og myndighetene har funnet det nødvendig å regulere aksjehandelen. De har også devaluert i et forsøk på å styrke eksporten. Det er i og for seg ikke uventet at veksttakten i verdens største økonomi avtar noe som vokser med 7 % i året vil tross alt doble seg hvert tiende år. Impulsen til verdensøkonomien fra en vekst på 5 % i dag tilsvarer sånn sett impulsen fra 1 % vekst for 1 år siden. 8 6 4 2 Kilde: Macrobond Kinas vekstmodell har lenge vært altfor avhengig av ulønnsomme investeringer i fast realkapital planlagt og finansiert av det offentlige, og en omstilling i retning av markedsøkonomi står nå på agendaen for lederskapet. Hvor langvarig og smertefull denne omstillingsperioden vil bli, er uvisst. Tiden der Kinas billige eksport og umettelige etterspørsel etter råvarer bar veksten i verdensøkonomien, ser ut til å være forbi. Med unntak av økt fare for en såkalt hard landing i Kina og lavere oljepris, er bildet for de fremvoksende økonomiene i hovedsak uendret fra i vår. Fortsatt lave råvarepriser, mindre tilgang på finansiering fra utlandet og geopolitisk uro vil legge en demper på veksten i de fremvoksende økonomiene. Store råvareeksporterende økonomier, som Brasil og Russland, vil få det tyngre, mens blant annet India, med sin store råvareimport, vil få bedre vilkår. BNP-veksten i India ventes nå å overgå den kinesiske frem mot 22, men størrelsen på den kinesiske økonomien tilsier at bidraget til veksten i verdensøkonomien fra denne fortsatt vil være størst. Sekulær stagnasjon Vekstratene i de avanserte økonomiene ventes derimot gradvis å ta seg litt opp. Veksten vil neppe bli særlig høy, i alle fall ikke i Europa. Den svært trege utviklingen i deler av Europa blir omtalt som sekulær stagnasjon et fenomen der veksten forblir unormalt lav over en lengre periode, til tross for mye ledige ressurser. Vekstpotensialet i de modne økonomiene har trolig blitt lavere grunnet aldring, avtakende avkastning av utdanning og tregere teknologisk fremgang, men opphentinga etter de senere årenes kriser (finanskrise, statsgjeldskrise mv.) hemmes også av manglende investeringslyst, eventuelt for høy sparevilje. En slik situasjon kan være vanskelig å komme ut av, og spesielt dersom inflasjonen samtidig er lav eller negativ (deflasjon). Om økonomien skulle trenge negativ realrente (nominell rente fratrukket inflasjon) for å få fart på investeringene igjen, og det ikke er inflasjon, blir det vanskelig å få til negativ realrente så lenge styringsrenta har en nedre grense ved null. Pengepolitikken kan med andre ord virke kontraktivt, selv om styringsrenta er null. Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4
Endring å/å BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Prisveksten er heldigvis høyere enn kapasitetsutnyttelsen skulle tilsi i en del avanserte økonomier, og fortsatt høy nok til at man får gitt gass med pengepolitikken. Og det er nettopp det sentralbankene gjør, både ved å holde lave styringsrenter og ved kvantitative lettelser (pengetrykking). I USA er det imidlertid fortsatt ikke mye lønnsvekst å spore, selv med nær nøytral arbeidsledighetsrate og flere år med svært ekspansiv pengepolitikk. Utviklingen i USA er likevel såpass god at de første rentehevingene ikke er langt unna, men når og hvor mye er uklart. Forventninger om høyere renter i USA har bidratt til vanskeligere tilgang på ekstern finansiering i de fremvoksende økonomiene. Finanspolitikken i de avanserte økonomiene har derimot gjennomgående vært kontraktiv de senere årene, og spesielt i eurosonen har flere medlemsland måtte legge frem stramme offentlige budsjetter i lys av konjunktursituasjonen. Selv om det er bedring, er arbeidsledighetsraten i euroområdet sett under ett fortsatt tosifret og ungdomsledigheten er på hele 22,5 %. Flere euroland har imidlertid nå fått bedre kontroll på økonomien, og offentlige budsjetter kan kanskje bli litt mindre stramme fremover. Hellas er fortsatt et usikkerhetsmoment, men en eventuell Grexit ventes ikke å få alvorlige konsekvenser for andre enn den greske befolkningen. Hverken verdensøkonomien eller eurosamarbeidet vil velte om Hellas skulle forlate valutaunionen, men det vil opplagt kunne resultere i noe markedsuro. ECB, IMF og Europakommisjonen later imidlertid til å ha kontroll på situasjonen. Etter en svært turbulent vår og sommer, virker det akkurat nå som om Hellas kommer til å bli værende i eurosamarbeidet. Verden, BNP. Endring å/å 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Kilde: IMF Verdensøkonomien er nå ventet å vokse med 3,3 % i 215. Det er,2 prosentpoeng lavere enn ventet ved utgivelsen av forrige prognoserapport, og,7 prosentpoeng lavere enn prognosen fra i fjor sommer. Utfordringene i den kinesiske økonomien gir grunn til å vente fortsatt lave råvarepriser, samt både lite drahjelp fra kinesisk import og sterkere konkurranse fra kinesisk eksport ettersom Yuanen svekkes. Fallet i oljeprisen svekker utsiktene for olje- og gasseksporterende land, men det vil samtidig gi et betydelig bidrag til verdens etterspørsel ved at husholdninger flest får økt kjøpekraften sin gjennom lavere priser på drivstoff/brensel. Nettoeffekten av lavere oljepris på veksten i verdensøkonomien er vanskelig å tallfeste, men den antas å være positiv. Er det trøbbel i kinesisk økonomi? Selv om vekstutsiktene for 215 nok en gang er tatt litt ned, anser vi risikoen for at det skal gå virkelig ille i internasjonal økonomi for å være lavere enn for noen år tilbake. Det største usikkerhetsmomentet for tiden er hvordan det går med den kinesiske økonomien. Nedturen på de kinesiske børsene bidrar til å skape en del uro i internasjonale finansmarkeder for tiden, men ifølge kinesiske makroøkonomer er det lite sammenheng mellom utviklingen på børs, og utviklingen i realøkonomien. Det rapporteres likevel om overkapasitet i deler av industrien og høy gjeld blant både foretak og lokale myndigheter, samtidig som produsentprisene utvikler seg svakt. Dette øker risikoen for at bankene må ta store tap dersom etterspørselsveksten skulle bremse for mye opp. Kinesiske myndigheter prøver derfor å støtte oppunder næringslivet, for å hindre at usikkerheten skal spre seg til banksystemet. Hittil har det vært få konkurser i Kina, men det er usikkert hvor lenge myndighetene kan fortsette denne praksisen. En fare ved dette, er at ubalansene i økonomien får bygge seg opp enda mer, og at det kommer et enda større tilbakeslag en gang i fremtiden. Stiplet, grå linje viser prognose ved forrige rapport. Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5
Endring å/å Endring å/å BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Selv om det er usikkerhet knyttet til utviklingen, legger vi til grunn at kinesiske myndigheter fortsatt har stort handlingsrom og at de vil ta grep om det skulle bli nødvendig. Det kinesiske boligmarkedet har vært gjennom en korreksjon, men lavere utlånsrenter bidrar nå til at boligprisene har begynt å stige igjen i flere byer. Vi venter at myndighetene vil fortsette med målrettede tiltak for å opprettholde god vekst i verdens største økonomi. Norge: Oljenedturen fortsetter I løpet av sommeren har oljeprisen falt med 2-25 %, og utsiktene for olje- og gassvirksomheten har dermed blitt enda mer dystre. Fastlandsøkonomien ligger an til å vokse med kun 1,2 % i år, og siden årsskiftet har antall arbeidsledige økt med rundt 1 personer. Et rentekutt til høsten blir nå mer og mer sannsynlig, og kronekursen har svekket seg. Sistnevnte vil bidra til å lette omstillingene norsk økonomi står overfor, men på kort sikt blir det en utfordring å erstatte olje- og gassrelatert etterspørsel i fastlandsøkonomien. Nedgangskonjunkturen som begynte sommeren 214 kan bli dypere og mer langvarig enn vi la til grunn for vårprognosene. Prisen på Norges viktigste eksportartikler har falt kraftig det siste året. Oljeprisen er mer enn halvert fra i fjor og prisen på naturgass er på vei ned, selv om prisene i det europeiske gassmarkedet har holdt seg relativt godt. Etter å ha økt gjennom våren, falt oljeprisen fra rundt 62 til 48 $/fat i løpet av sommeren. Prisfallet målt i norske kroner har vært noe mindre, ettersom krona har svekket seg i tidsrommet. Selv om oljeprisen neppe blir liggende på 4-tallet for alltid, er konsekvensene for petroleumsinvesteringene imidlertid utvetydig negativ. Selv om olje- og gassoperatørene på norsk sokkel rasjonaliserer og kutter kostnader, vil mange prosjekter som tidligere var lønnsomme bli skrinlagt med oljepriser nede på 4-5 $/fat. Enn så lenge viser SSBs investeringstelling for olje- og gassvirksomhetene rimelig gode tall både for 215 og 216. Etter investeringer på 212 og 214 mrd. kroner de to foregående årene, viser anslagene for i år og neste år investeringer på hhv. 19 mrd. og 184 mrd. kroner. Anslaget for leteinvesteringene i 216 er imidlertid ganske høyt (33 mrd.), og mye av dette kan falle bort om oljeprisen blir liggende ved dagens nivåer. Fastlandsøkonomiens viktigste etterspørselsdriver vil uansett gå over til å gi negative impulser til veksten. Norge, petroleumsinvesteringer Stiplet, grå linje viser prognose ved forrige rapport. 25% 2% 15% 1% -5% -1% -15% -2% Ettersom importinnholdet i olje- og gassinvesteringene samlet sett er i størrelsesorden 5 %, vil et fall i disse investeringene føre til en nedgang i etterspørselen i det norske leverandørmarkedet på omtrent halvparten. Ringvirkninger til andre næringer og i arbeidsmarkedet vil forsterke effektnedgangen, mens lavere renteforventninger vil svekke krona og bedre konkurranseevnen til konkurranseutsatt næringsliv. Ettersom lønnsomheten i olje- og gassrelatert virksomhet har vært så høy og sektoren har vokst seg så stor, er det imidlertid lite sannsynlig at annen konkurranseutsatt næring skal klare å gjøre opp for nedgangen i olje og gass på kort sikt. Norge, bruttoinv. fastland. Endring å/å Privat næringsliv Til tross for planer om kutt i oljerelatert industri, sørger noen store prosjekter i tradisjonell eksportindustri for vekst i industriinvesteringene i år. Næringsinvesteringer i alt ventes derfor å bli omtrent uendret fra i fjor, før de ventes å ta seg opp i takt med tradisjonell eksport fra 216. Næringsinvesteringene vil gi et positivt bidrag til BNP-veksten fra og med neste år. 5% % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6
Endring å/å Andel av arbeidsstyrke BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Økende ledighet Konsekvensene for norsk økonomi blir i første omgang regionale, men ledigheten vil nok etter hvert tikke oppover også i regioner som har lite direkte eksponering mot olje og gass. SSBs juni-prognoser for arbeidsledighetsrate (AKU) viser 4,2 % som gjennomsnitt for 215, før den når toppen på 4,3 % i 216. De månedlige AKU-tallene viste imidlertid en ledighet på 4,5 % i juni, og det er mye som tyder på at SSBs prognoser for arbeidsledighetsraten fra før sommeren vil bli revidert opp ved neste korsvei. Sysselsettingsveksten er avtakende, men enn så lenge positiv. Ledighetsøkningen skyldes dermed at arbeidsstyrken har økt mer enn sysselsettingen. Norge, arbeidsledighetsrate (AKU) 5, % 4,5 % forsvare en handlingsregel som over tid tillater årlige uttak på opptil 4 % av fondskapitalen. Ettersom pensjonsfondet har blitt såpass stort, begrenses imidlertid ikke finanspolitikken nevneverdig på kort sikt. På litt lengre sikt kan det derimot bety at politikerne må vise mer måtehold. Prognosene for konsum og investeringer i offentlig forvaltning peker uansett i retning av ekspansive budsjetter de nærmeste årene, og norske myndigheter har fortsatt en del å gå på i finanspolitikken om det skulle bli nødvendig. Norges Bank har også muligheter til å stimulere økonomien, men styringsrenta er allerede lav og de vil nødig bidra til å fyre opp under boligmarkedet ytterligere, med mindre det er helt nødvendig for andre deler av økonomien. Norges Bank vil trolig følge nøye med på både boligpriser og valutakurser når de fastsetter pengepolitikken fremover. Et svakere arbeidsmarked vil gi utslag i lavere lønns- og prisvekst fremover. Årslønnsveksten ventes å bli på nær 3 % i året (ned fra 4,2 % i snitt det siste tiåret). Så lenge krona svekkes mot våre handelspartneres valutaer, vil imidlertid økte priser på import varer og tjenester holde inflasjonen oppe. Justert for valutaeffekter vil konsumprisveksten neppe bli særlig høy, og norske arbeidstakere ventes fortsatt å få en viss reallønnsvekst, selv om den blir lavere enn tidligere. Effekten på husholdningenes disponible inntekter motvirkes av stadig lavere renter. Lavere renter stimulerer boligprisveksten, som igjen beroliger husholdningene, som har blitt litt mer forsiktige det siste året. Veksten i husholdningenes forbruk ventes å holde seg brukbart oppe. Motkonjunkturpolitikk 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % Lavere oljepriser påvirker også statens inntekter. I tillegg til at overføringene til pensjonsfondet blir lavere, er det også usikkert om den fremtidige realavkastningen kan Norge, fastlands-bnp -1% -2% Veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli på 1,2 % i år og 2,4 % neste år. Statistisk sentralbyrå venter så at veksten vil ta seg opp til friske 3,2 % per år i 217 og 218. Det er økte fastlandsinvesteringer, og bra vekst i både privat konsum og tradisjonell eksport som ventes å trekke opp veksten. Det er dermed ikke utsikter til en sterk lavkonjunktur i norsk økonomi, til tross for oljebremsen, men vekstutsiktene er svakere enn i fjor på samme tid. Det må legges til at SSB for tiden er blant de mest optimistiske prognosemakerne, og det er ikke utenkelig at sommerens oljeprisfall samt tegn til svakere vekst i Kina vil føre til at SSB nedjusterer dagens prognoser når de kommer med nye tall i september. Vi tar derfor høyde for at veksten kan bli noe lavere enn SSBs anslag når vi lager våre prognoser for byggemarkedene denne høsten. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7
1 boliger BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Bygg og anlegg går som forventet Til tross for økende usikkerhet omkring utviklingen i norsk økonomi, er det fortsatt rimelig gode tider i bygg- og anleggsnæringen for landet under ett, selv om det er variasjoner fra distrikt til distrikt. På landsbasis har sterkere nedgang i igangsettingen av private næringsbygg enn antatt blitt kompensert av at både boligbygging og igangsettingen av offentlig bygg har overrasket positivt. Og som forventet er anleggsmarkedet i vekst. SSBs sesongjusterte produksjonsindeks for 1. og 2. kvartal viste riktignok en liten nedgang i byggproduksjonen i forhold til de to siste kvartalene i 214, men en økning i forhold til 1. og 2. kvartal 214. Anleggsproduksjonen økte sterkt i forhold til 1. og 2. kvartal 214, men var omtrent uendret i forhold til de to siste kvartalene i 214. Vi venter at den sesongjusterte byggproduksjonen vi ligge litt over 214-nivået også i resten av året, men det blir neppe noen vekst gjennom 215. Nivået i 4. kvartal vil altså være omtrent som i 1. kvartal. SSBs ordrestatistikk, som også inkluderer eventuelle prisøkninger, viser vekst i verdien av tilgangen på nye byggeordrer i 1. kvartal (tall for 2. kvartal var ikke kommet når dette skrives). Samlet økning fra 4. kvartal 215 til 1. kvartal 215 var 4 %. Boligbyggerne hadde gleden av 2 % økning. For andre bygg var det nedgang. SSBs månedlige byggearealstatistikk viser god vekst i gitte igangsettingstillatelser til boliger i 1. halvår sammenliknet med 1. halvår 214. Økningen var på 9 % Gitte igangsettingstillatelser til nytt yrkesbyggareal gikk ned med 5 %. Nye boliger Figuren viser at akkumulerte igangsettingstillatelser til nye boliger har ligget over fjorårsnivå i hele perioden, og dessuten også over gjeldende prognose siden april. Prognosene våre skal imidlertid først og fremst reflektere faktisk igangsetting. Normalt er det imidlertid ikke så store forskjeller mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Prognosesenterets egne registreringer av faktisk igangsetting fra et utvalg boligprodusenter tyder på at igangsettingen øker mer enn gitte igangsettingstillatelser. I januar-juni økte registrert igangsetting med hele 35 %. Veksten blir neppe like sterk resten av året, siden 214 begynte med lave igangsettingstall. Men samlet registrert igangsetting fra vårt utvalg av boligprodusenter kan godt bli vel 2 % høyere i år enn i 214. Norge, boliger. Akkumulert igangsetting Prognose 214 215 SSBs fulltelling av gitte igangsettingstillatelser vil neppe øke med særlig mer enn 1-15 %. Vår mars-prognose på 28.5 nye boliger i 215 må nok uansett justeres opp. Prognosesenteret registrerer også salg av nye boliger fra utvalget av boligprodusenter. Også salget viser sterk vekst, økningen i 1. halvår i år var på 25 % sammenliknet med fjoråret. I analysene våre fra mars i år tok vi høyde for at de nye reglene for boligprodusentenes garantistillelse, såkalt selvskyldnergaranti, var et usikkerhetsmoment i boligprognosene. Det er de fortsatt, men effekten på boligproduksjonen av de nye reglene ser nå ut til å være moderate. Det var ventet at det først og fremst var små boligprodusenter som ville få problemer med de nye reglene. Det har imidlertid ikke vært noen tegn til nedgang i f.eks. eneboligproduksjonen i det siste men heller ingen særlig økning. Det er mulig at de nye reglene for garantistillelse kan ha hatt en viss veksthemmende effekt, men altså ikke så stor effekt at produksjonen av eneboliger eller andre småhus er blitt redusert. Fylkestall for gitte igangsettingstillatelser viser fortsatt lave nivåer for Oslo, selv om det har vært en fordobling fra 1. halvår 214 til 1. halvår 215. Fjorårstallene for boligbyggingen i Oslo var imidlertid sørgelig lave, og gitte igangsettingstillatelser må øke kraftig i 2. halvår for å komme opp på nivået for prognosene våre for 215. For øvrig viser Vest-Agder overraskende høye byggetall. Det var ventet at boligbyggingen i 215 ville være preget av høy byggeaktivitet Kristiansand-området de siste 3 25 2 15 1, Prognosesenteret 5 Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8
1 kvm BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 årene, med avsetningsproblemer på nye boligprosjekter. Foreløpig ser ikke dette ut til å skremme boligbyggerne. Også Sør-Trøndelag har kraftig vekst i igangsettingen, men mye av denne økningen skyldes noen større hybelbygg for studenter. I Rogaland er det selvsagt nedgang i gitt igangsettingstillatelser, men nedgangen er foreløpig mindre enn ventet. Boligprisene Stigende bruktboligpriser gjør nye boliger mer konkurransedyktige i markedet, forutsatt at bygge- og tomtekostnadene ikke stiger i samme takt som bruktboligprisene. For 215 ligger det an til en samlet vekst i bruktboligprisene på rundt 7 % i forhold til 214 ifølge prisindeksene til Eiendom Norge. I Oslo kan prisene godt stige med 1 %. Dette er langt mer enn forventet stigning i SSBs byggekostnadsindeks som riktignok ikke har med alle tjenestene som inngår i byggeprosessen, og heller ikke tomteprisene. Signaler fra boligprodusentene tyder på at det heller ikke har vært noen sterk stigning i disse tjenestene, eller i tomteprisene (tomtene kan for øvrig være kjøpt flere år før bygging starter). I noen av de store byene ser det likevel ut til å ha vært markert stigning i prisene på nye boliger, og kanskje særlig i Oslo, selv om mangel på prisindekser gjør at vi ikke kan tallfeste stigningen nøyaktig. Denne eventuelle prisveksten bedrer fortjenestemulighetene. Norge, bruktboligpriser. Endring m/m-12 Alle boliger, sesongjustert 2% 15% 1% -1% Boligpriser, nybygging og olje Prisveksten i boligmarkedet i mange av de større byene skyldes høy etterspørsel og lavt tilbud. Bedre fortjenestemuligheter hos boligprodusentene skal normalt stimulere produksjonen. Det skjer også, men fortsatt er det så mange flaksehalser på tilbudssiden at det neppe er mulig 5% % -5% Kilde: Eiendom Norge å få til en vekst i boligproduksjonen som matcher etterspørselen, i hvert fall på kort sikt. På litt lengre sikt kan fallet i oljepriser og i investeringsviljen til oljeselskapene ramme stadig større deler av landet i form av økt arbeidsledighet og lavere lønnsvekst. Dette vil etter hvert også påvirke etterspørselen etter nye boliger. Boligprodusentene kan i noen grad påvirke etterspørselen ved å senke fortjenestemarginene, men hvis investeringene til oljeselskapene fortsetter å falle de neste årene, vil dette til slutt føre til lavere nybygging. Men effekten vil trolig ikke vise seg før tidligst i 217. Nye yrkesbygg Her er det ingen direkte observasjoner av faktisk igangsetting, så vi må legge til grunn at informasjonen om gitte igangsettingstillatelser gir et rimelig riktig bilde av faktisk igangsetting. Hittil i år har det vært en liten nedgang i gitte igangsettingstillatelser målt i kvm, men det skyldes at tallene for juni i fjor var spesielt høye. Fram til mai var nivået som i fjor. Norge, yrkesbyggareal. Akkumulert igangsetting Prognose 214 215 5 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 Det er imidlertid ulik utvikling mellom private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg. Målt i areal gikk igangsettingstillatelsene til private næringsbygg ned med 16 % i forhold til samme periode i 214, mens offentlige bygg økte med 28 %. Husholdningsbyggene var omtrent uendret. Fylkesstatistikken viser sterk økning i Oslo, hele 95 % sammenliknet med i fjor, men økningen kommer fra et lavt nivå. Vi hadde ventet en enda sterkere økning og den kommer kanskje i 2. halvår. Akershus øker med 3 %, men også det fra et moderat nivå. Akershus ligger imidlertid an til å nå prognosen. Sterkest økning har Troms (over 2 %), men også det fra et svært lavt nivå. I forhold 5, Prognosesenteret Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9
Indeks (21=1) Indeks (21=1) BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 til prognosene for 215 er det Hordaland som liggere best an. Også Rogaland ligger litt foran, men det kan fort endre seg i løpet av 2. halvår. Anlegg De fleste piler peker oppover i anlegg. Det er nok først og fremst de store bedriftene som nyter godt av dette, ettersom det er de store prosjektene innen vei, jernbane og energi som sørger for veksten. De mindre maskinentreprenørene, som ofte har oppdragene sine knyttet til etterspørsel fra kommunene, har det ikke fullt så travelt, men en del av dem deltar nok også som underentreprenører i de store prosjektene. Anlegg - ordre og produksjon. Indeks (21=1) 25 Produksjonsindeks, trend (volumindeks) Ordrereserve (verdiindeks) Selv om den kvartalsvise produksjonsindeksen til SSB peker litt nedover hittil i 215, er dette bare forbigående. Snart vil nye, store prosjekter snu denne utviklingen. Den vesle nedgangen kommer dessuten fra et rekordhøyt nivå, og produksjonen i 1. kvartal var høyere enn i 1. kvartal 214. Gjeldende prognoser viser en volumvekst i anleggsinvesteringene på 5,5 % i 214, og 3,6 % i vedlikeholdsarbeidene. Basert på prosjektopplysninger ser det ut til at det er Troms og Finnmark som får den relativt sterkeste veksten i anleggsaktiviteten i år. Målt i kroner er det Akershus som ligger an til sterkest vekst. 2 15 1 5 at kvartalet er slutt. Vi kan også ta høyde for informasjon om naturskader fra høsten 215 og hittil i 215, som vil bli reparert i år. Ordrestatistikk og produksjonsindeks SSBs ordrestatistikk for 2. kvartal er ennå ikke offentliggjort når denne rapporten skrives. Tall for 1. kvartal 215 viser nedgang i verdien av ordrereserver for ROT yrkesbygg ved utgangen av 1. kvartal 215 sammenliknet med 4. kvartal 214. Også kvartalet før var det nedgang. Ordrereservene er også lavere enn for ett år siden. ROT boligreservene er imidlertid litt høyere enn for ett år siden. Den moderate utviklingen i ordrebøkene til bedrifter som produserer for ROT markedene er neppe uttrykk for en generell svekkelse av disse markedene. De gir ikke grunnlag for å revidere prognosene våre for ROT-markedene. ROT - ordrereserver. Verdiindeks (21=1) ROT-bolig ROT-yrkesbygg SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg viser bl.a. utviklingen i produksjonsvolumet for renovering av bygg. Den er altså rensket for evt. prisendringer. Indeksen er ikke fordelt på renovering av boliger og yrkesbygg, slik som for ordre. Samlet ROT-produksjon var marginalt lavere i 1. kvartal 215 enn i samme kvartal i fjor, og 3-4 % lavere enn det rekordhøye nivået i 4. kvartal 214. Vi venter at denne tendensen snur i løpet av 215. 18 16 14 12 1 8 6 4 2 ROT-markedene Det er langt mer sparsomt med observasjoner av ROTmarkedene i løpet av året enn det er for nye bygg, hvor det kommer nye tall hver måned. Vi må bygge på kvartalstall som først er tilgjengelige en eller flere måneder etter Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1
Mill. 214-kroner Indeks (21=1) BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 ROT-produksjon. Volumindeks (21=1) Produksjonsindeks, ROT i alt Årlig gjennomsnitt Naturskader Reparasjonsbehovet etter naturskadene blir rimeligvis større for eneboliger enn for småhus og leiligheter. Minst berørt blir trolig leilighetene. Naturskader er heller ikke likt fordelt på fylker og regioner, men datagrunnlaget vårt er ikke godt nok til å lage individuelle fylkesprognoser med utgangspunkt i omfanget av naturskader. Bortsett fra effekten av naturskader er det små forskjeller mellom regionene i prognoseperioden, men på bakgrunn av egne undersøkelser venter vi høyest vekst i Oslo-regionen, og lavest vekst i region Innlandet. 125 12 115 11 15 1 95 9 85 8 ROT-markedet. 215 har allerede gitt oss nok ekstremvær, orkanen «Nina» satte Sør- og Vestlandskysten ut av spill i januar, og i februar har nordligere deler av landet fått oppleve ekstremværet «Ole». Det gjenstår å se hvor store ROT-arbeidene blir i 215 etter disse naturskadene. Vi legger til grunn at det økte naturskadeomfanget bidrar til 1 % sterkere vekst i ROT-markedet i 214 enn det ville vært uten økning i reparasjonsarbeidene. Figuren under illustrerer variasjonene i årlig erstatningsbeløp for naturskader fra 198 til 214. Erstatningsbeløpene er omgjort til 214-priser for alle år. Figuren er basert på data fra Finans Norge. Naturskadehendelser i 214 har per dags dato gitt naturskadeerstatninger for rundt 65 mill. kroner, hvilket er en nedgang på 43 % fra 213. Vi vet ikke hvor stor andel av dette som er skader på bygg, men som en grov tilnærming kan en kanskje tenke seg at det fordeler seg med en tredjedel hver på boliger, yrkesbygg og anlegg. Utbetalt erstatningsbeløp for naturskader 3 2 5 2 Stormene «Hilde» og «Ivar» i november og desember 213 sørget for at det ble en god del reparasjonsarbeider på nyåret 214. Gjennom 214 har det vært flere episoder med ekstremnedbør, som har ført til ødeleggelser på bygninger. Mye av det som skjedde i 214 ble reparert samme året, og bidro til økt aktivitet i denne delen av 1 5 1 5 Kilde: Finans Norge Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11
BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Tabeller Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 25 66,7 7,9 % 54,7 2,4 % 59, 6, % 56, -1,5 % 4,7 14,9 % 21,6-5,9 % 298,7 4,4 % 26 71,9 7,9 % 57,3 4,8 % 69,4 17,6 % 55,9 -,1 % 42,6 4,6 % 22,9 6, % 32, 7,1 % 27 72,4,6 % 59,8 4,4 % 81,6 17,5 % 59,6 6,7 % 42,3 -,6 % 24,7 8,1 % 34,5 6,4 % 28 5,4-3,4 % 61,2 2,3 % 9, 1,3 % 59,9,4 % 44,4 5, % 25,1 1,4 % 331, -2,8 % 29 41,5-17,7 % 59,2-3,2 % 76,3-15,3 % 66,2 1,5 % 56,1 26,3 % 28,3 13, % 327,6-1, % 21 45,5 9,8 % 6,3 1,7 % 76,9,9 % 65,7 -,8 % 53,3-5, % 26, -8,3 % 327,7, % 211 58,1 27,7 % 61,5 2, % 78,7 2,3 % 67, 2, % 55, 3,1 % 27,2 4,5 % 347,4 6, % 212 63,9 9,9 % 64,6 5,1 % 78,1 -,7 % 71, 6, % 63, 14,6 % 27,8 2,4 % 368,4 6, % 213 67,6 5,8 % 64,6,1 % 73,4-6, % 69,6-2, % 67,1 6,6 % 27,8 -,1 % 37,2,5 % 214 61,5-9, % 66,7 3,2 % 74,4 1,3 % 73,1 5, % 71,5 6,4 % 3,5 9,8 % 377,6 2, % 215 61,2 -,4 % 68,7 3, % 74,5,2 % 76, 4, % 75,4 5,5 % 31,6 3,6 % 387,4 2,6 % 216 63,4 3,6 % 7,1 2, % 74,3 -,2 % 77,9 2,5 % 77,5 2,8 % 32,5 2,7 % 395,7 2,1 % 217 65,2 2,9 % 71,8 2,5 % 73,6-1, % 8,2 3, % 8,5 3,8 % 33,3 2,5 % 44,7 2,3 % Kilde: Prognosesenteret Bygge- og anleggsmarkedet per region. Mrd. 214-kroner* Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 99,7 21, 28,2 62,1 42,4 23,7 298,7 26 15,4 22,8 32,6 67,4 44,4 24,4 32, 27 111,9 24,2 34,5 75,9 42,3 26,9 34,5 28 18,7 23,3 34, 72,8 41, 26,2 331, 29 11,8 23,3 33,2 7,8 42,8 27,4 327,6 21 99,9 21,9 33,5 75,1 43,8 27,5 327,7 211 11,9 22,7 34,6 77,2 46,1 28,8 347,4 212 117,4 26,2 35,5 79,3 52,3 29,8 368,4 213 122,8 27,2 33,2 76,8 51,5 31, 37,2 214 119, 28,2 32,5 8, 53,6 33,7 377,6 215 125,2 28,1 33,2 78,2 52,9 38,3 387,4 216 127,7 29,6 34,9 77, 53,5 4,5 395,7 217 131,3 29,3 37,2 79,4 54,2 4,1 44,7 215 5,1 % -,6 % 2, % -2,3 % -1,3 % 13,6 % 2,6 % 216 2, % 5,3 % 5,3 % -1,5 % 1,2 % 5,7 % 2,1 % 217 2,8 % -1,1 % 6,4 % 3,1 % 1,3 % -1, % 2,3 % Kilde: Prognosesenteret *Anleggsvedlikeholdet er ikke fylkesfordelt. Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12
Tonn Tonn Tonn Tonn 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 Mrd. NOK Import/eksport BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK. Løpende priser Eksport Import 35 3 25 2 15 1 5 Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sverige Tyskland Danmark Polen Finland Kina 214 215 Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn. Data til og med juli 215. 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 25 2 15 1 5 Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 9 8 7 6 5 4 3 2 1 14 12 1 8 6 4 2 12 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 7 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein 18 1 8 6 4 2 25 2 15 1 5 6 5 4 3 2 1 16 14 12 1 8 6 4 2 Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13
Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 5 4 3 2 1 Byggelementer i tre 8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 1 8 6 4 2 Prefabrikerte bygninger av jern eller stål 35 3 25 2 15 1 5 6 7 5 6 4 5 3 4 3 2 2 1 1 Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre Prefabrikerte bolighus av tre 9 14 8 12 7 1 6 5 8 4 6 3 4 2 2 1 2 5 2 1 5 1 5 Våtromsmoduler 6 5 4 3 2 1 Kilde: Kilde: SSB SSB Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14
29-3 29-4 21-1 21-2 21-3 21-4 211-1 211-2 211-3 211-4 212-1 212-2 212-3 212-4 213-1 213-2 213-3 213-4 214-1 214-2 214-3 214-4 215-1 Nettotall 29-3 29-4 21-1 21-2 21-3 21-4 211-1 211-2 211-3 211-4 212-1 212-2 212-3 212-4 213-1 213-2 213-3 213-4 214-1 214-2 214-3 214-4 215-1 Nettotall Nettotall 29-3 29-4 21-1 21-2 21-3 21-4 211-1 211-2 211-3 211-4 212-1 212-2 212-3 212-4 213-1 213-2 213-3 213-4 214-1 214-2 214-3 214-4 215-1 Nettotall BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 BNLs markedsindikator Opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen blant medlemsbedriftene i BNLs bransjeforeninger måles i NHOs økonomibarometer. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene nedenfor presenteres nettotall for bransjeforeningene. Nettotall er beregnet som andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. Indikatorer for BNL totalt Markedsutsikter neste 6-12 mnd. Bygg- og anleggsentreprenører. Nettotall 9 Boligprodusentene 7 EBA 5 Byggmesterforbundet 3 1-1 BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall 3 2-3 -5 1-1 1.kv 215-2 2.kv 215-3 Kilde: NHOs Økonomibarometer Tekniske entreprenører. Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer NRL VBL MLF NML 9 7 5 3 1-1 -3-5 -7 Kilde: NHOs Økonomibarometer Byggevareprodusenter. Nettotall Byggevareindustrien Treindustrien Norsk Trevare 9 7 5 3 1-1 -3-5 Kilde: NHOs Økonomibarometer Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15
Antall konkurser BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Konkurser i bygge- og anleggsnæringen Informasjon til og med uke 35 i 215 er benyttet. Konkurser i bygg- og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt 5 211 212 213 214 215 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 Uke Kilde: Brønnøysundregistrene 5 45 4 35 3 25 2 15 1 Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16
BNL KONJUNKTURAPPORT SEPT. 215 Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark Sept. 215 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 17