WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland



Like dokumenter
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi, klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Utvikling av priser og teknologi

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Gass er ikke EUs klimaløsning

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

LOs prioriteringer på energi og klima

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Oljevirksomhet i Midtøsten: Betydningen av OPECs atferd

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner august 2010

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Langsiktig markedsanalyse

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Energi, økonomi og samfunn

Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

KRAFTMARKEDSANALYSE

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Klima og fornybar energi et overblikk

Veien til et klimavennlig samfunn

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Fornybardirektivet et viktig redskap

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

elektronisk Behandles 07 JUN 'L a Saks. 3o.3 UTENRIKSDEP. ARKIV II 05/03830-% S

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Fremtidens energikilder

Trenger verdens fattige norsk olje?

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

SET konferansen 2011

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Vannkraft i et klimaperspektiv

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Klimahensyn. oljeressurser

Transkript:

WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland

Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og Co 2 -priser varierer» Tre scenarioer» New Policy Scenario (NPS) 3,5 o C» Current Policy Scenario (CPS) 6 o C» 450-scenario 2 o C World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Etterspørsel mer av alt» Energietterspørsel øker med 1,3 % pr år» Gass øker mest absolutt sett» Prosentvis økning er størst for kjerne og fornybart» 90% av etterspørselsøkningen i non-oecd World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Tilbud og investering nok av alt Brensels- og Co 2 -priser i NPS (2010-dollar) 2010 2020 2030 2035 Oljepris $/fat 78 109 117 120 Gasspris $/MBtu 7,5 10,4 11,7 12,1 Kull $/tonn 99 106 109 110 Co 2 /tonn 14,5 24 32 36» Nok ressurser av alle fossile kilder til over 150 års forbruk på dagens nivå» Non-OECD står for mesteparten av produksjonsøkningen» Energiprisene øker» Utvikling av ny produksjon krever $38 billioner i investeringer World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Olje OPECs markedsandel øker» Etterspørsel øker med 0,6 % per år» drevet av transportsektoren i non-oecd» Nok ressurser til 175 år med dagens forbruk» OPECs markedsandel øker» USAs importavhengighet avtar» Kina er største netto importør World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Kull er vinneren det siste tiåret, men World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

er gullalderen for kull over?» Etterspørselen øker med 24 % til 2020, men» holder seg på det nivået til 2035» Veksten er hovedsakelig drevet av Kina og India» Kraftproduksjon står for nesten 80 % av forbruksøkningen World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Gass fossil vinner» Etterspørselen øker med 1,7 % per år,» hovedsakelig drevet av kraftsektoren» Økt diversifisering i produksjon» EUs importavhengighet når 86 % og konkurransen fra Asia øker» Ukonvensjonelle ressurser har gjort USA til mulig LNG-eksportør World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Kraft fornybarandelen øker» El-etterspørsel øker med 2,4 % per år» 5 900 GW ny kapasitet» Gass og kull 20 % hver» Kjerne mindre økning i produksjonskapasitet enn i fjor» Fornybart over 50 %» Satsing på fornybart er avhengig av subsidier» Gir behov for ekstra investering balanseringskapasitet og nett World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

EU økt fornybarandel og importavhengighet Biomasse 4 % Vannkraft 10 % Kjerne 28 % 2009 Vind 4 % 1 % Kull 27 % Gass 23 % 0 % Olje 3 %» Energietterspørsel øker med 5 % og etterspørsel etter elektrisitet øker med 8 %» Etterspørsel etter kull og olje faller» Kjerne nedjustert sammenlignet med WEO-2010 Fornybarandel = 19% Annet fornybart 3 % Solar PV 4 % Biomasse 7 % Vannkraft 10 % Vind 19 % 2035 NPS Kull 9 % Kjerne 23 % Olje 1 % Gass 24 % Fornybarandel = 43%» Fornybart og gass vokser» Mye utbygging av vind og sol ved hjelp av subsidiering» Karbonpris EU ETS» Økt importavhengighet for fossile brensler spesielt gass World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

New Policy Scenario og klima PÅ VEI MOT EN TEMPERATURØKNING PÅ 3,5» Co 2 -utslippene økte med 5,3% i 2010 til 30,4 Gt, og verre» utslippene økte mer enn BNP» I NPS øker utslippene til 36,4 Gt» Bane som er forenlig med 3,5 temperaturøkning» Målet er 2» 450-scenarioet utviklet for å vise et alternativ til å oppnå målet World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Klima forutsetninger 450-scenarioet» Karbonpris i alle OECD-land innen 2025» Karbonpris i de store non-oecd-landene» Konvergens i karbonpriser over regioner til 90 /tonn i 2035» Reduksjon av subsidier for fossile energikilder» Subsidier til CCS og fornybare kilder» Krav til drivstoffstandard i transportsektoren og energieffektivitet i bygninger World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Klima 450- scenarioet 15 GT LAVERE UTSLIPP ENN I NPS» Utslippene reduseres til 21,6 Gt per år» Energieffektivitet gir lavere etterspørselsvekst» Stor endring i energimiksen sammenlignet med NPS» Investeringsbehovet er nesten $15 billioner høyere World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Klima Innelåste utslipp THE DOOR IS CLOSING, BUT WHEN WILL WE BE «LOCKED IN»?» Eksisterende infrastruktur står for 16,1 Gt utslipp i 2035,» dvs kun 5,5 Gt å gå på for å oppfylle 450-scenarioet» Med utsettelse av handling til 2017 får man full innelåsing» Utsettelse øker samlede kostnader for å oppnå 450- scenarioet «actions being currently taken are insufficient, costs are rising and time is running out very fast» World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011

Oppsummering» Energietterspørselen øker, hovedsakelig drevet av fremvoksende økonomier» Andelen av etterspørsel som dekkes av fossile energikilder avtar, men utgjør fortsatt 75 %» Energiprisene øker» EU stor endring i energimiksen» Høyere importavhengighet» Med dagens tempo er vi langt unna 2 -målet» For hver dags utsettelse øker kostnadene knyttet til nødvendige utslippskutt» Mer investering til energieffektivisering, fornybart, CCS og utfasing av subsidier til fossile energikilder

WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland

Disposisjon» Forutsetninger og scenarioer» Energitrender til 2035» Kraftsektor» EU» Brensler» Klima

Etterspørselsutvikling

Oljepris og budsjettbalanse for OPEC-landene» Utvinningskostnadene øker» $70-90 per fat for kommersiell attraktiv produksjon» >$80 per fat for å balansere budsjett i flere OPEC-land» Investeringsbehovet er økende akkumulert behov $10 billioner» Med lavere investering i MENA vil oljeprisen nå $150 per fat i 2016 Copyright IEA/WEO 2011

Kraft energimiks 2009 og 2035 FORNYBARANDELEN ØKER PÅ BEKOSTNING AV FOSSILT» Andelen fossilt avtar og erstattes av fornybart» Andelen vind og sol øker mest» OECD bygger ut fornybart» Non-OECD bygger ut alt» Høyere fornybarandel gir behov for betydelig investering i infrastruktur

Kraft variabelt fornybart og nettutbygging MER VARIABELT FORNYBART ØKER INVESTERINGSBEHOVET» Fun facts 70 millioner km med nett mer enn 1500 ganger rundt jorden og samme lengde som alle verdens veier» Investering $7,1 billioner» Integrasjon av ny variabel fornybar i nett krever investering på $231 mrd.» Variabelt fornybart trenger også ekstra investering i annen kapasitet» Ekstrakostnad forbundet med ny variabel fornybar kraft er 4-20 /MWh

Kraft kapasitetsutbygging i Kina KINA HAR STOR BETYDNING FOR UTVIKLINGEN PÅ ALLE OMRÅDER» Global kapasitetsøkning er 5 900 GW» Kina står for nesten 30%» Utbyggingen er større i Kina enn i noe annet land for alle kilder» Fornybart står til sammen for 38%» Kull står for 34%

Transportsektoren PRIVATBILER ER DEN STORE SYNDEREN» Oljebruken øker med 15%» Forbedring av effektivitet gir størst bidrag til mindre oljebruk, mens» bruk av alternativt drivstoff har liten betydning» Industriens forventninger til elbilsalg til 2020 er mye lavere enn nasjonale mål

Utvinningskostnader» Utvinningskostnader har steget med ca. 12% per år siden 2005» Internasjonalt stigende kullpriser har økt margin og investeringsprofit.» Nye kullgruver: vanskeligere å utvinne og økt distanse til infrastruktur forventes å øke utvinningskostnader

Regional analysis: China» Kina bruker nesten halvparten av verdens forbruk av kull» Kraftproduksjon står for 2/3 av kullforbruket» Forbruk av elektrisitet økt med 12% per år siden 2000» Kraftprisen bestemmes av myndighetene (kontroll på inflasjon)» mens kullprisen er deregulert lavere margin og færre nyinvesteringer» Årsforbruk per-capita ca. 3000 kwh, snitt OECD 8500 kwh» Kina har nok 114 500 millioner tonn kullreserver (kilde: BP)» Utvinningskostnader (fra gruve) stigende; $ 55-70 / tonn.» 90 000 MW kullkraftproduksjon bygges i dag, hvorav 70 % høy v.grad» Prognoseperiode: kun 1/3 av ny produksjonskapasitet er kullkraft 27

Gass interregional handel MARKERT ØKNING I IMPORTAVHENGIGHET FOR EUROPA OG KINA» Interregional handel øker» Russland, Afrika og Midt-Østen er de største eksportørene, men» også Australia vokser frem som en betydelig netto-eksportør» Europas importavhengighet øker fra et allerede høyt nivå» Kina vokser frem som verdens nest største importmarked» USA ble selvforsynt og dermed forsvant et stort potensielt importmarked

Co 2 -utslipp fordelt på region i NPS

Klima regionale utslippskutt STORE DELER AV UTSLIPPSKUTTENE I FÅ LAND» Ekstremt viktig med handling i de største utslippslandene» Fem land pluss EU står for 75% av utslippskuttene i 450» Akkumulerte utslipp og utslipp per innbygger er en problemstilling i diskusjonen på klimatoppmøtene» I 450-scenariet er Kinas akkumulerte utslipp fra 1900 fortsatt lavere enn for USA, men» for å oppnå noe er det likevel viktig med kutt overalt

Klima og CCS UTSETTELSE AV CCS ØKER KOSTNADENE YTTERLIGERE» 450-scenario CCS står for i underkant av 20% av utslippskutt» 32% av kullkapasitet og 10% av gasskapasitet har CCS i 2035» Utsettelse av CCS krever mer energieffektivisering og mer fornybart» Øker kostnadene med 8%

EU-fokus klima FOREGANGSREGION FOR KLIMATILTAK» 20-20-20, men usikkert om målene nås» Karbonpris EU ETS» Fornybarøkning gjennom subsidier» Har vært i front, men har de «råd» til å fokusere på dette området fremover?» I NPS beholdes EU ETS og fornybarandelen fortsetter å øke» Energy Road Map 2050 kommer snart

Energimiks USA

Produksjonsmiks i kraftsektoren i Kina 1 % Energimiks 2009 Energimiks 2035 NPS Gass 2 % Olje 0 % Kjerne 2 % Vannkraft 16 % Kull 79 % Vannkraft 14 % 13 % Kjerne 9 % Gass 8 % Kull 56 % Fornybarandel = 17 % Fornybarandel = 26 % Olje 0 %

Brenselspriser - historisk 120.00 100.00 80.00 60.00 40.00 20.00 Gasspris 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Oljepris 0.00 02.jan.07 02.jan.08 02.jan.09 02.jan.10 02.jan.11 02.jan.12 250 Kullpris Europa - API2 200 150 100 API2 50 0

Karbonpris