FoU og innovasjon vil et norsk senter for miljøteknologi være viktig for den norske satsingen? 16. Januar 2007, Dokkhuset, Solsiden/Nedre elvehavn Torstein Haarberg Konserndirektør, SINTEF Materialer og kjemi 1
FoU og innovasjon vil et norsk senter være viktig for den norske satsingen? Noen relaterte spørsmål: Hva kreves i forhold til en satsing på miljøteknologi? Hva kreves av de ulike aktørene? Hvordan skape en positiv dynamikk? Hvor skjer innovasjon? Men først, litt om hva som skjer i SINTEF på området 2
SINTEFs visjon Teknologi for et bedre samfunn 3
Miljøteknologi i SINTEF ett aktuelt eksempel Marint Miljø Ca 35 årsverk i avdeling for Marin miljøteknologi/sintef Materialer og kjemi hovedsaklig knyttet til petroleumsrelaterte aktiviteter og kystsoneplanlegging 4
Miljøteknologi og SINTEF Miljøteknologi henger uløselig sammen med energiteknologi. Miljøaspekter er en integrert del i moderne industri, prosess- og produktutvikling. Eksempel fra norsk prosessindustri SINTEF har en veldig sterk og økende virksomhet innen energi- og miljøteknologi. Kan ofte være vanskelig å peke på noe som IKKE er relatert til miljøteknologi. SINTEF og NTNU har en økende samhandling på feltet, både i konkrete sammenhenger og overordnet, slik som i Senter For Fornybar Energi, Gassteknisk senter, EUs 7. rammeprogram m.m. 5
Virtual centers at SINTEF and NTNU, with industrial Involvement: Innovation Economy Ecology Industry Politics 6 Culture
Senter for fornybar energi mulige roller Utvikling av Marked og Infrastruktur Industri SFFEs Partner-Pool Næringsutvikling og Verdiskapning FoU Senter for Fornybar Energi (SFFE) Interesseorganisasjoner og sluttbrukere Kommers.- selskap SINVENT Nasjonale Miljø- og Energimessige målsetninger Kunnskap og Produkter Rammebet. og virkemiddelapp. Nærings- og handelsdep Olje- og energidep Miljøverndep Forum for Marin Fornybar Norsk Solenergiforening Småkraftforeninga NORWEA Lovgivende Endringer og 7 bedre Rammebetingelser
Miljøteknologisk forskning hvilke forskningsbehov er det? Miljøteknologisk forskning har beveget seg fra å være en nisjeaktivitet til å utgjøre selve hoveddimensjonen i SINTEFs aktiviteter innenfor materialteknologi og anvendt kjemi. Noen eksempler fra senere år, med store muligheter framover: Solceller Hydrogenteknologi Klimagassutslipp 8
SOLCELLETEKNOLOGI markedet vokser raskere enn anslått 1881 Virkelig markedsutvikling >> 9
Solar electricity is becoming competitive in certain areas during peak periods (daytime) 10 Source: prof. J. Werner, univ. Stuttgart
Solcelleteknologi våre utfordringer Forskningspolitisk: Vi ønsker å se fornybar energi ikke bare i forhold til Norges kraftbalanse, men også i forhold til globalt miljø og global kraftbalanse samt næringsutvikling i Norge. OG: Langsiktighet i satsinger! Hva ønsker vi selv å gjøre? NTNU og SINTEF skal satse tungt, sammen! SINTEF-teknologi ligger til grunn for etablering av flere selskaper innenfor feltet. Flere nye selskap ventes å komme. 11
Miljøteknologisk forskning Noen eksempler fra de senere år, med store muligheter framover: Solceller Hydrogenteknologi Klimagassutslipp relatert til CO2-håndtering 12
Hydrogenteknologi Drivkrefter og barrierer Miljøbelastning Lokal Global Lovgivning Produksjon av brensel (hydrogen) Lagring av brensel Høye investerings-kostnader Manglende infrastruktur Lav pris på fossile drivstoffer 13
Fra Hydrogenrådets handlingsplan, des. 2006 Omfang 5 scenarier 200 Nasjonale H2-testfasiliteter Hydrogenrådet mill NOK/år 180 160 140 120 100 Forskerutveksling Internasjonalt nettverk Demonstrasjonsaktiviteter SFI H2 Forskning og utvikling Økt internasjonalt samarbeid Mer demonstrasjon Styrket FoU og nasj. testfasiliteter Hydrogenrådets anbefaling 80 SFI H2 60 40 20 0 Dagens nivå Steffen Møller-Holst/Trond Moengen, des. 2006 Internasjonalt samarbeid Demonstrasjon 14 Nasjonal offensiv Norsk storsatsing
Miljøteknologisk forskning Noen eksempler fra de senere år, med store muligheter framover: Solceller Hydrogenteknologi Klimagassutslipp, relatert til CO 2 -håndtering 15
Hva har vi i Norge oppnådd gjennom etableringen av Europas største CO 2 forskningsprosjekter? Verdensledende miljø innenfor CO 2 teknologier Unik oppbygging av kompetanse og laboratorier vi har folkene og utstyret! Bidratt til utviklingen av Norske CO 2 teknologier Beredt grunnen for stor skala CO 2 rensing i Norge gjennom mange industriprosjekter Bidratt til at utenlandske selskap forsker i Norge Etablert tunge konsortier som sammen kan realisere CO 2 rensing Unik posisjon i Europeiske FoU programmer Unik posisjon i det strategiske arbeidet i EU innenfor CO 2 Stor synlighet internasjonalt Norge nyter stor tillit innenfor feltet ved bla å bli valgt til å lede store satsninger innenfor CO 2 håndtering 16
SINTEF og NTNU s CO 2 aktivitet i tall MNOK 70 60 50 40 30 Strategisk satsning BIGCLC EU Industri BIGCO2 SIP fangst KBM Fangst KMB lagring 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Year BIGCO2 videreføring vedtatt i NFR 12/1 2007 17
Norge har investert tidlig i CO 2 FoU - sterk basis for videre lederskap EU + MEMBER STATES 25 % USA 45 % SINTEF/NTNU utførte i 2005 om lag 5% av verdens offentlige CCS forskning NORWAY 18 % 18 CANADA 12 % North American + European Governmental CCS R&D spending (2005)- total approx. 115 M. Kilde Tjernshaugen et. al - CICERO
BIGCO2 - highlights Ved en 5 års horisont etablerer dette seg som Europas hittil største FoU program på CCS for kraftproduksjon Dette vil danne basis for en videreføring av den gode fangsten av i EU s rammeprogrammer for forskning Unikt industrikonsortium Vi er det første store prosjektet som inkluderer hele CO 2 verdikjeden Vi trenger BIGCO2 for å kunne vedlikeholde tetposisjon- mange andre land har nå våknet og eskalerer innsatsen Dette er et prosjekt statsministeren trenger for sitt Apollo prosjekt- vi har astronautene klare 19
Det var noen få eksempler fra vår virksomhet knyttet til miljøteknologi Vi gjør mye mer! NTNU Nanolab til 230 MNOK, der ett av fire hovedtema er Nanoteknologi for energi og miljø 50 SINTEF årsverk innenfor vann og vannressursforvaltning 25 SINTEF årsverk innenfor avfallshåndtering Stor og økende aktivitet innenfor Bioenergi... Men hva mener vi om et norsk senter for miljøteknologi? 20
FoU og innovasjon vil et norsk senter være viktig for den norske satsingen? Noen relaterte spørsmål: Hva kreves i forhold til en satsing på miljøteknologi? Hva kreves av de ulike aktørene? Hvordan skape en positiv dynamikk? Hvor skjer innovasjon? 21
Verdiskaping i forhold til innovasjonskjeden Utdanning Forskning Nyskaping Nytt og etabl. næringsliv Gode kandidater for morgendagens industri Samarbeid universitet/ institutt/ industri Inkubatorvirksomhet Verdiskaping Alle ledd er like viktig! Svakeste ledd bestemmer! 22
Er innovasjonskjeden lineær? Fundamental research Market & Society Applied research Innovation Education Industry Authorities Innovasjon skjer i et nettverk, preget av samspill mellom ulike aktører; universiteter <-> forskningsorganisasjoner <-> industri <-> samfunn 23
Samspill mellom ulike aktører i innovasjonsnettverket Den norske modellen for offentlig finansiert forskning: Dette er i utgangspunktet en samspillsmodell, der ulike aktører bringes sammen, smurt av Forskningsrådets midler. Skal man få midler, er man nødt til å samarbeide. Det er heldigvis ikke slik at f.eks. SINTEF får en haug med penger for å forske i fred i 10 år for å finne ut av neste generasjons materialer for gasskraft med CO 2 -fangst. Denne modellen er noe spesiell for Norge sammenliknet med mange land. 24
Miljøteknologisk forskning hva kreves for å lykkes for Norge (1) Innovasjon skjer i samspillet mellom ulike aktører; I et samspill må alle ta kollektivt ansvar for å få få det til sammen Hvis et senter for Miljøteknologi kan ha hovedfokus på å bidra til nettverksbygging og brobygging mellom de aktørene som allerede finnes, så vil det være veldig positivt. Dette er også mye av bakgrunnen for dannelse av Gassteknisk senter og Senter for Fornybar Energi SINTEF ser ikke behovet for å bygge opp en ny stor organisasjon som selv skal drive utvikling av miljøteknologi. 25
Miljøteknologisk forskning hva kreves for å lykkes for Norge (2) Vi har i forrige slide pekt på samspill, enda mer samspill! OK å starte med seg selv når en ønsker en forandring til det bedre Har myndighetene en rolle i forhold til å skape en positiv dynamikk? 1. Stille harde miljøkrav 2. Følge opp med tung og langsiktig satsing på forskning og teknologiutvikling. Av 14 SFI: ingen innenfor fornybar energi. Hvordan få til dette? Fremme tettere interaksjon mellom forvaltningsmyndighetene (SFT,..) og kompetansemiljøene. Hvordan gjøre det?... 26
Takk for oppmerksomheten 27
Sluttkommentar Et senter for miljøteknologi bør fokusere på samspillet mellom ulike aktører, og hvis et slikt senter kan ha hovedfokus på nettverksbygging og brobygging mellom de aktørene som allerede finnes, så vil det være veldig positivt. 28
Primærprosesser for produksjon av materialer Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening: Stort prosjekt støttet av NFR 1991-2001: Miljø ikke omtalt fra starten. Ved avslutning av prosjektet: Miljørelaterte problemstillinger 40 % av prosjektet. Thamshavn: varmegjenvinning med el-produksjon! Aluminiumproduksjon: Norgeshistoriens største ENØK-prosjekt: prosessforbedringer i primæraluminiumsindustrien på 1980- og 90-tall. Varmetapet tilsvarer hele energibehovet i enten treforedlings- eller ferrolegeringsindustrien. Hvor finner du verdens beste teknologi for å produsere aluminium, også i forhold til miljø: på Sunndalsøra! Hydro Al. 29