NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 31.oktober 2013 Til stede: Forfall: Leder, Roger Midtstraum Repr., professor Brynjulf Owren Repr., professor Ann-Charlott Pedersen Repr., førsteamanuensis Eilif Pedersen Studentrepr. Martine Firing Studentrepr. Åsa Hoem Seksjonssjef Knut Veium Seniorrådgiver Inger Anne Fånes Sætermo Seniorrådgiver Åge Søsveen Repr., professor Øyvind W. Gregersen Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Gunnar Bovim Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/ Kirsti Rye Ramberg Studiesjef Inge Fottland Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Rektors stab utdanning Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd
- 2 - Dato: 31.10.2013 Møtetid: kl.12.15-15.30 Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Diverse muntlige orienteringer v/fus-leder: - IKTiSU-prosjektet. Leif Rune Hellevik overtar som leder. Fakultetene og fellesadministrasjonen vil dele på kostnadene for prosjektet 2014 og 2015. IKTiSU-prosjektet ønsker studentrepresentanter, gjerne 2. - Møte med HiST fredag 25.oktober om nærmere samarbeid i hht. SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon). Konkret arbeider man med samhandlingsteknologi (undervisningsrom). NTNU har auditorium R6 som antakelig har nødvendig utstyr for å utvikle tanken om «undervisningsrom». HiST arbeider også med BSc i olje- og gassteknologi. NTNU bør også ha noe å lære om nettbasert undervisning. Det er viktig å konkretisere prosjekter som drives fra fagmiljøene (forskjellig fra top-down!). Marin har samarbeidet mye med HIST tidligere, men dette er etter hvert blitt mindre av ulike årsaker. - Orientering om karakterkonferansen på Gardemoen 24.oktober. Problem at karakterer skal være både «absolutte» (i hht. karakterbeskrivelsene) og relative. Tendensen oppfattes å være en relativ karaktersetting, hvor det er forholdsvis store og tydelige forskjeller fra institusjon til institusjon. Dette kan bl.a. gi uheldige forskjeller ved ph.d.-opptak Saker til behandling: Sak 57/2013: Pedagogisk utviklingsarbeid i siving. Besøk av ny UNIPED-leder. - Styrking av undervisnings-/veilederpersonalets pedagogiske kompetanse - Informasjon om UNIPED (hentet fra nettet) - UNIPEDs strategi 2010 2014 - Kopi av PP fra et foredrag Geir Halland holdt på IVT i 2012 Fra drøftingene: Nytilsatt leder for UNIPED, Reidar Lyng, er siving i Kjemi med fysikk. Han arbeidet i Karlstad bl.a. med å etablere en sivilingeniørutdanning, arbeidet deretter med ingeniør- og økonomiutdanning ved Chalmers. Så var han ansatt i pedagogisk utviklingsarbeid ved KTH, før han kom til NTNU sommeren 2013. Siving-studiet er kjent for å være konservativt, med sterkt ønske om utvikling. Det må skje langs to veier, - utdanne lærerne, utvikle utdanningsledelse, løse kapasitetsproblem, og å sette i gang prosjekt innenfor pedagogisk utvikling. Hvilken myndighet har studieprogramlederne mht. å kreve pedagogisk kompetanse og utvikle studieprogrammene? Ved KTH kreves 15 stp i pedagogikk for å bli faglærer. Prioritet ved NTNU er å etablere en pedagogisk utviklingsplan, - hvor er vi, hvor vil vi, og hvordan komme dit? Dette krever tid, to års horisont? Planen bør være et levende dokument. UNIPED legger opp til mer utadrettet virksomhet. Det er et generasjonsskifte ved UNIPED. UNIPED arbeider med en ny strategiplan, - som vil gjelde for hele NTNU. Planen avhenger av utviklingen og hvem UNIPED skal forholde seg til. Men man ønsker mer direkte inngrep med daglig virksomhet. PEDUP-tilbudet gir ikke praksis om det man lærer. Man bør starte der det er størst interesse. Vi har nå et kvalitetssikringssystem (KS) på plass, - kan vi bygge på det? Organisasjonsforbedring? IVT har allerede tatt et initiativ til aktiviteter om pedagogisk utvikling, med et møte 1.11. Man må skille mellom kontinuerlig utvikling kontra mer omfattende endringer. Læringsmål må være utgangspunkt for pedagogisk utvikling, eks. eksamensformer, og medfører ikke nødvendigvis et merarbeid, men man må arbeide på andre måter og utvikle kultur for å arbeide med slike spørsmål. Mangel på tid er ofte unnskyldning for å ikke gjøre noe. F.eks. bør man sette inn ekstra ressurser der man ser mangler i stedet for å «vrake» feil. Man må være resultatog løsningsorientert. Hvilke konkrete muligheter ser man?
- 3 - Det er positivt at UNIPED er så utadrettet. FUS må få inn UNIPED som krevende samtalepart. Ingeniørutdanning ligger godt til rette for en slik arbeidsform. Det er ikke etablert et egnet begrepsapparat for dette området. Ingeniøren arbeider aldri hel alene, men sammen med andre for å løse samfunnsutfordring. Storgruppe-undervisning er en spesiell utfordring. Jfr. SVTs store samfunnsemner, Ex.phil. Vi må oppfordre studentene til å jobbe i grupper, utveksle erfaringer og kunnskaper. Jfr. utvikling av utdanningen over lengre tid. LM i hht. KRV og IKTiSU krever gjennomgang, men det foregår også mye annet interessant ute i fagmiljøene som bør gjøres kjent og eventuelt overføres til andre. I FRIKT er det mange nye emner som krever nytenkning, - kan være utgangspunkt for pilotprosjekt. Vi må få med studentene slik at de blir på programmene og deltar aktivt i ut vikling av lærings- og vurderingsformer. Det vil «tvinge fram» en ønsket utvikling. Positiv erfaringer med utvikling er beste motivasjon for å få til utvikling. Overordnet mål for siving er bra, men hvor undervises de målsatte temaene, hvordan vurderes kompetansemålet? Myndighetene stiller krav om kvalitet i utdanningen. Hva er kvalitet i utdanningen i fht. forskningen? 1. FUS vil ta med seg innspillene om pedagogiske tiltak til videre drøfting på seminaret 11.november. Sak 50/2013: Opptaksrammer studieåret 2014/15. Innspill til NTNUs styre. - Kopi av innspill fra fakultetene pr. 15.10.2013 - Forslag fra FUS til opptaksrammer for norske og internasjonale program Fra drøftingene: Det ble gitt en generell orientering om bakgrunn for forslagene. Den offisielle rammen for norske 5- og 2-årige masterprogram/siving er 1805 plasser. Det ble spesielt spurt om Kommtek, som foreslår en meget lav opptaksramme, og som synes å bli valgt taktisk (søkes pga. lavt krav til opptakspoeng, springbrett for å søke mer «krevende» program). Fakultetene må drøfte grunnlaget for fordeling nærmere før man foretar sin endelige innstilling om fordeling av plasser til juni 2014. Det er vanskelig å «styre» studentenes valg. Flere kapasitetsbegrensende faktorene er nevnt for styreleder, noen er det vanskelig å gjøre noe med (veilederkapasitet, søkerpotensiale, arealer), men det hevdes også at ubenyttede rom står ledig. Statistikk om valg av R2 i VGS har hittil vist en synkende tendens i flere år, selv om antall elever som valgte R1 var snudd i 2012. Skal NTNU velge sortering eller økt støtte til de svake? På de internasjonale programmene er det forslag om til dels store økninger, selv om virkelig møtt i 2013 var lavere enn rammen på 290 plasser. Det er flere årsaker til at så mange tilbudte plasser på internasjonale program står ubesatt. Opptaket krever bl.a. at søkerne må få svar på sine søknader allerede i februar. Gode kandidater får tilbud tidligere fra andre universitet og tar plass hos dem før de får tilbud fra NTNU. NTNU bør kunne tilbys plass via en «fast track». Rekrutterings- og opptaksprosessen har stor betydning, og NTNU må profesjonaliseres ytterligere. 1. FUS foreslår en ramme for opptak til sivilingeniør- og masterprogram i teknologi for 2014/15 som endelig fastlagt i FUS-møtet 31.oktober: 1805 plasser til norske 5- og 2-årige program, 322 plasser, hvorav 100 norske/nordiske, til internasjonale 2-årige masterprogram. 2. For de norske 5- og 2-årige programmene foreslås en fordelt ramme på 1580 plasser og 225 plasser ufordelt inntil man ser kvaliteten på søkerne. Sak 45/2013: Komplementære emner 2014/15. Endelig liste. - Forespørsel om og innspill fra fakultetene pr. 23.oktober 2013 - Forslag til endelig liste med K-emner for 2014/15
- 4 - Fra drøftingene: De seks emnene som ingen valgte i 2013 blir strøket av listen. De resterende K- emnene fra listen i 2013 godkjennes. Det foreligger noen forslag til nye emner, samt en liste med aktuelle K-emner som kan velges for våren. De foreslåtte nye emnene sjekkes ut vedr. innhold og nivå før de endelig kan bli godkjent som nye K-emner. Språkemner godkjennes som ett emne (i fht. rammen på 12). Teknostart 2 blir avklart i et møte 1.11. og blir eventuelt tilføyd på ordinær liste. Nytt emne i Entreprenørskap er vår-emne, og anbefales spesielt i hht. myndighetenes signaler med forventning om økt vekt på nyskaping og entreprenørskap. Emnet kan alternativt velges inn som en valgmodul i 8.semester. Tilleggsprofiler er nytt for FRIKT-programmene, og oppfattes som en videreføring av K-emner, som blir kombinert med ett eller to teknologiemner i 8.semester. IME ønsker å gjøre forsøk med den nye ordningen allerede i 2014, selv om ordinære studenter først vil velge tilleggsprofiler i 2017. IME oppfordres til å få til tilleggsprofiler innenfor de K-emnene som FUS har godkjent. IME hevder at målsettingen for K-emner er en annen enn for tilleggsprofiler. Saken må drøftes nærmere. 1. FUS vedtar revidert liste for ordinære K-emner 2014/15. Det gjøres en nærmere vurdering av de foreslåtte nye emnene hvor FUS-leder gis fullmakt til eventuelt å godkjenne noen av emnene, etter en e-postrunde til FUS-medlemmene. 2. Teknologiledelse 2 blir føyd til på listen dersom emnet blir endelig godkjent. 3. FUS vil utarbeide en kortere liste med aktuelle emner som studentene kan velge som K- emner for vårsemesteret. Listen vedtas etter innhenting av aktuelle emner pr. e-post. 4. Det avholdes et møte med IME for å finne ut om de trenger dispensasjon. Sak 60/2013: Ulike opptaksveier til Bachelorutdanning. Høring fra NRT. - Høringsbrev og sammendrag av 3 komiteutredninger fra NRT - Utkast til svarbrev fra NTNU - Notat med diskusjon og forslag til vedtak Fra drøftingene: Forkursene er pt. ulike ved de ulike institusjonene som tilbyr dem (IH-er), samt at det nå tilbys flere veier inn til BSc-utdanningen. NRT avholdt et fagmøte i Fredrikstad 17.-18.10. 2013 om saken, hvor FUS-leder og Inger-Anne Fånes Sætermo deltok. Institusjonene som gir Forkurs får ikke egen bevilgning for å tilby Forkurset, og ønsker primært at kandidatene starter hos dem. Også TRESS ble presentert på et NRT-seminar, hvor det synes å være store variasjoner fra institusjon til institusjon. Kravet ved opptak til MSc vil være oppnådd karakter C i bachelorgrad. Mellom 25 og 35 studenter fra Forkurset starter årlig på NTNU. Ordningene vil ha innflytelse på opptaket til MSc-program. Forslaget innebærer at engelsk skal tas ut av Forkurset, begrunnet med at kandidatene allerede oppfyller kravet fra gjennomført utdanning. Det foreligger et forslag til uttalelse fra NTNU. NTNU understreker spesielt at matematikk og fysikk må tilsvare nivået i hhv. R2 og FY1. 1. Det sendes en høringsuttalelse fra NTNU basert på diskusjoner i møtet. Sak 15/2013: Utdanningsnettverk i Norge. Videre arbeid? - Kriterier for valg av nettverkspartnere - Aktuelle nettverkspartnere - Avtaler om utdanningsnettverk (m/u MSc-akkrediterte, egne filer) - Notat med drøfting og forslag til vedtak
- 5 - Fra drøftingene: Saken er satt opp som hovedsak på seminaret 11.november. Hva får NTNU ut av dette? Hvilken rolle bør FUS ha i denne saken? 1. FUS vil ta med seg synspunktene fra de innledende drøftingene om nasjonale utdanningsnettverk på sitt seminar 11.november. Sak 59/2013: Teknostart 2013. Evaluering. Videreføring. - Evalueringsrapport for Teknostart 2013 - Notat med diskusjon og forslag til vedtak Fra drøftingene: Resultatene fra årets evaluering ble kommentert, - stort sett bedre resultater enn tidligere, selv om øvingsopplegget i matematikk (stor-auditorium-øving) fikk dårligere evaluering enn tidligere (da gruppebasert). Er dette et ressursspørsmål? Resultatene reflekterer også hvor godt læringsassistentene har fungert. Det bør utarbeides en egen rapport fra L-assene. Noen studenter savnet innføring i et dataprogram som ble benyttet i øvingene. Krav om mestring av dataprogram er vanskelig å forutsette fordi forkunnskapene er så ulike. Det er «kjedelig med vente og se-metoden». Teknostart er meget viktig, og god evaluering er nødvendig, - «vi har ikke råd til å mislykkes med Teknostart!» Det er fortsatt behov for å forbedre noen av de faglige prosjektoppleggene. Refleksjonsopplegget må også drøftes videre. Institutt for matematiske fag har bekreftet at de kan overta koordinatorrollen igjen. 1. FUS takker for rapporten om Teknostart 2013, og retter en spesiell takk til koordinator Martin Gustavsen både for gjennomføring og evaluering. 2. FUS går inn for at Teknostart gjennomføres etter samme modell for neste år, 2014. 3. Finansieringen av Teknostart 2014 må avklares, - deling mellom fakultetene og FUS. 4. Institutt for matematiske fag stiller med koordinator for Teknostart fra 2014. Sak 53/2013: FUS-seminar 11.november 2013. Program og saker. - Utkast til program med forslag til saksdokumenter Fra drøftingene: Det foreligger et forslag til program for FUS-seminaret. FUS slutter seg til forslaget. Innkalling med saksframlegg og vedlegg sendes ut. 1. FUS går inn for at det foreslåtte programmet med tilhørende dokumenter legges til grunn for seminaret 11.november. Sak 58/2013: Møteplan for FUS våren 2014 - Forslag til møteprogram Fra drøftingene: De to første møtene kolliderer (to 9.1. og to 6.2.). Dagene går på formiddagen, kl. 08.00-11.00. Møtet 30.april settes også til kl. 08.00-11.00.
- 6-1. FUS vedtar den fremlagte møteplanen for våren 2014 med de justeringene som ble vedtatt i møtet. Referatsaker: 1. Referat fra FUS Fellesmøte tirsdag 15.oktober. Ingen kommentarer. 2. Ekspedering av styrets vedtak om endringer i studieprogramporteføljen 2014/15. 3. Studieplanbrev fra SASS til fakultetene datert 07.10.2013. 4. Pressemelding om Erasmus +. Viktig å se på flere muligheter enn kun nye studieprogram. 5. UA-artikkel om Ideportalen. Sak for FUS. 6. UA-artikkel om Stort frafall på dyr og krevende kont. 7. Status vedr. videre arbeid med Hovedbygningen. 8. Kopi av presentasjonen om FUS for sivilingeniørrådet 2.oktober. Møtereferat. 9. Rapport fra rekrutteringsprosjektet om innspill fra møtene med fakultetene. Sak 26.11. 10. Oversikt over representasjon i Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning (NRT). 11. ISEE-program m/ntnu som vertsinstitusjon fra 2013. Sekretariat. Muntlig orientering. Eventuelt Roger Midtstraum Leder i FUS Åge Søsveen Referent