Revisjon av lokal hundeforskrift i Malvik kommune

Arkiv: V47 Arkivsaksnr: 2011/1494-25 Saksbehandler: Lars Slettom Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 38/12 04.06.2012 Revisjon av lokal hundeforskrift i Malvik kommune Vedlegg: 1. Særutskrift Kommunestyrets behandling 2.5.2011 Ang. lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune 2. Revidert forslag til lokal hundeforskrift i Malvik kommune 3. Høringsutkast til lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune 4. Oppsummering av høringsinnspill 5. Møtereferat fra orienterings- og dialogmøte 19.4. 2012 Saksdokumenter nettet (ikke vedlagt) Lov om hundehold av 4. juli 2003 Ot.prp.nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold (hundeloven) Rundskriv G-17 /2003 Lov 4. juli 2003 NR. 74 Om hundehold (hundeloven) Lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune vedtatt 26. mars 2007. Alle høringsinnspill i full tekst. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet forslag til lokal hundeforskrift 2. mai 2011 og gjorde vedtak om utsettelse, se vedlegg 1. Forslaget til lokal forskrift var på høring i perioden 3. - 27. april 2012. Det kom inn 12 høringsuttalelser. Disse er oppsummert i vedlegg 4, og kan ses i sin helhet på kommunens hjemmeside. Utsettelsesvedtak er også fulgt opp ved å gjennomføre orienterings- og dialogmøte 19. april 2012, se vedlegg 5. Bakgrunnen med denne revisjon er at klagesaker har vist at gjeldende forskrift (vedlegg på nett) ikke er tilstrekkelig for å forebygge og løse opp i konflikter knyttet til hundehold. Lovgrunnlag Hundehold reguleres av Lov om hundehold (hundeloven) av 4. juli 2003. Men også Lov om dyrevelferd, Lov om rettstilhøve mellom grannar (granneloven) jf. 6, Lov om husleieavtaler jf. 5-2, Lov om reindrift jf. 66, Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 23 og 52 har bestemmelser som berører hund og hundehold. Lov om planlegging og byggesaksbehandling

Kap. 20 og 21 samt 29-4 og Forskrift om byggesak 4-1 kommer til anvendelse i forbindelse med oppsetting av gjerde og hundegård. Hjemmel i hundeloven til å vedta forskrift I hundeloven går det fram at kommunen kan vedta forskrift ved: båndtvang og adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser jf. 6, unntak fra sikringsreglene jf. 9 e, ro og orden jf. 11, antall hunder i en husholdning eller på en eiendom jf. 12. Hundeloven og lovarbeidet knyttet til denne Formålet med hundeloven ( 1) og det generelle aktsomhetskravet ( 3) er sentrale når det gjelder hundehold. I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) er prosessen og grunnlaget for hundeloven beskrevet. Hundeloven regulerer hundeholdet, men det åpnes for at kommunene kan gi egne forskrifter ut fra lokale behov. Største delen av norsk hundehold er uproblematisk Den største delen av det norske hundeholdet er uproblematisk i forhold til omgivelsene. Hunder er en naturlig del av samfunnslivet i dag, og omgivelsene må tåle visse ulemper. Ikke alle ulemper har en slik karakter og størrelse at det blir omfattet av lovgivning. Rettslig sett snakker man om en tålegrense. På den andre siden må hundeholderne av hensyn til mennesker som ikke selv har valgt å ha samkvem med hund, tåle visse restriksjoner som rammer hundeholdet. Lovforslaget tar sikte på å gi politiet bedre muligheter til å gripe fatt i og sette stopper for problematisk hundehold.(ot.prp. nr. 48 (2002-2003)) Hundehold gir trivsel, vennskap, trygghet og sosial kontakt. For de aller fleste som har hund er omgangen med hund svært positivt. Hundeholdet gir positiv effekt på folkehelsen ved at hundehold er gunstig for eieren både fysisk og psykisk. Hundehold er hobby og interesse. Det har også næringsmessig betydning og ulike brukshundmiljø bistår samfunnet med redningshunder, narkotikahunder, ettersøkshunder m.m.. Manglende aktsomhet utløser spesifikke restriksjoner Kommunen har mottatt klager i forhold til hundehold: løse hunder som oppleves skremmende på Midtsandtangen, hundeekskrementer på friluftsområder og stier / veier, lufting av hund i barnehagers uteområde, stort antall hunder med sjenerende lukt og støy fra en liten eiendom i et boligområde, konflikt på enkelte strekninger i skiløypene mellom løse hunder og øvrige skiløpere. Noen av sakene er enkeltepisoder og knyttet til enkeltpersoner, men andre klager går på mer generell mangel på aktsomhet. Enkle forholdsregler som å plukke opp hundemøkk, unngå at hunden løper løs i områder der det ferdes mye folk, unngå at hunden står ute og bjeffer i boligområder sammen med å overholde bestemmelser om båndtvang og andre offentlige lover og regler, vil være et godt utgangspunkt for et hundehold som bør kunne aksepteres av alle. Skal en hundeeier oppnå aksept fra andre for å utøve sine interesser, så må det også være en aksept den andre veien. Et bevisst hundehold der man også fokuserer på hundeeiers ansvar, vil bidra til å redusere muligheten for konflikter og negativ fokus på hundehold. (Norges Jeger- og fiskerforbund, høringsuttalelse i forbindelse med hundeloven)

Myndighet til å gi mer spesifikke restriksjoner på lokalt nivå Spesifikke og utfyllende regler Kommunen har fått myndighet til på lokalt nivå å lage utfyllende regler om hundehold i tillegg til reglene i hundeloven. Det vurderes som fordelaktig at reglene gis av et organ som er underlagt direkte demokratisk styring, slik at det åpnes for lokal debatt om hvordan utfyllende regler bør utformes. Hvis hundeholderne forholder seg lojalt til hundeloven og aktsomhetskravet, er det nødvendigvis ikke behov for utfyllende forskrifter. Men det kan være behov for mer konkrete lokale forskrifter med mer spesifikke restriksjoner enn loven gir. (Ot. prp. nr. 48 (2002-2003). Her nevnes for eksempel å angi båndtvang på bestemte steder eller angi tidspunkt for å ta inn hunder som lager støy av hensyn til nattero. Dette er tilfeller hvor den generelle aktsomheten ikke blir oppfylt, og behovet for lokale spesifikke regler melder seg. Håndheving av reglene og normgivende effekt Dersom påbudsreglene blir for generelle og omfattende, vil håndheving av reglene være praktisk vanskelig å følge opp. Regelbrudd vil da kunne bli oppfattet som normalt og akseptabelt. Manglende nyansering undergraver reglenes normgivende effekt. Justisdepartementet antok i forarbeidet til hundeloven at regler for sikring av hund vil ha størst normgivende effekt og bli mest etterlevd hvis de ikke restriktivt stengte for å slippe hunden lovlig. (Ot. prp. nr. 48). Politiet utøvende organ Det viktigste utøvende og håndhevende organet i forhold til hundeloven er politiet. Problematisk hundehold blir klarere enn etter gjeldende rett gjort til en politioppgave. Arbeidet ses primært på som en ordensoppgave og for å sikre sikkerhet og trygghet. Dette kommer fram blant annet i 17 i hundeloven. I noen tilfeller vil håndheving skje i form av skriftlig advarsel mens i andre tilfeller dreier seg om enkeltvedtak eller strakstiltak for å ivareta sikkerhet og trygghet. Brudd på forskrift eller lov straffes etter 28 i hundeloven. Bakgrunn for revisjon av lokal hundeforskrift Klagesaker Som nevnt i saksframlegg (2011/1494-1) var det klagesaker hvor gjeldende hundeforskrift fra 2007 ikke hadde formuleringer som kunne dempe konfliktnivået, som var bakgrunnen for at prosessen med revisjon av lokal hundeforskrift for Malvik kommune ble startet. Et forslag til ny hundeforskrift ble utarbeidet og framlagt for formannskap 12.4.2011 og kommunestyret 2.5.2011. Utsettelsesvedtak Kommunestyret vedtok å sende saken tilbake til rådmannen. Bakgrunnen for dette var at kommunestyret ønsket at forslaget til forskrift og tiltak som kunne fremme fornuftig hundehold, skulle utarbeides i samarbeid med berørte interessegrupper. Samarbeid med interessegrupper og høring Interessegruppene som var nevnt i utsettelsesvedtaket ble invitert til et orienterings- dialogmøte hos kommunen 19. april 2012. I tillegg ble listen utvidet med Sentrum Velforening og gruppa Med hund i Malvik. Førerhundklubben Aktiv, Malvik Lensmannskontor, Malvik jeger- og fiskerforening, Norsk kennelklubb, region Trøndelag møtte opp. Trondheimsregionens friluftsråd, Malvik Grunneierlag, Malvik Naturvernforbund, Med hund i Malvik, Sentrum Vel hadde ikke anledning til å møte. På møtet ble forslaget til ny forskrift gjennomgått samt at dressurområde/hundeluftegård ble diskutert (Jf. møtereferat 2011/1494-8). Forlaget til ny lokal hundeforskrift ble også sendt ut til nær alle velforeninger i kommunen, beitelag, grunneierlag, Norsk Trekkhundklubb, Hommelvik IL, Meraker Brug og Malvik Fjellstyre. Forslaget ble også

lagt ut på kommunens hjemmeside. Presse og enkeltpersoner har fått tilsendt dokumenter ved henvendelse. Høringsfristen var 27. april 2012. Vurdering I arbeidet med lokal forskrift om hundehold har det vært fokusert på å involvere interessegrupper og lokalbefolkningen gjennom høring, møte og informasjon på kommunens hjemmeside. Det er også viktig å påpeke at lokale forskrift kommer i tillegg til hundeloven for å fylle ut denne der hvor lokale hensyn tilsier at det er nødvendig. Det som er spesielt for Malvik kommune, skal beskrives spesifikt i den lokale forskriften. Øvrige mer generelle bestemmelser reguleres av hundeloven og inntas ikke i forslag til lokal forskrift. Hundeloven gir politiet myndighet til å gripe inn mot problematisk hundehold. Det har vært stort engasjement i saken, noe rådmannen er glad for. Med bakgrunn i tilbakemeldinger gitt i åpent møte og høringer, har rådmannen sett behov for til dels å gjøre vesentlige endringer i forslag til lokal hundeforskrift i forhold til opprinnelig forslag. De ulike paragrafene i høringsutkastet til den lokale forskriften blir i det følgende gjennomgått for å vise hvilke vurderinger som er gjort og hvilke endringer som foreslås som følge av innspill fra høringen. Forslaget som var på høring står under hver paragraf i kursiv. 1 Malvik kommune vil med denne forskriften bidra til å: -Legge til rette for et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til trygghet og alminnelig ro og orden. -Forebygge konflikter mellom hundeeiere og allmennheten. -Forhindre skremmende atferd fra hunder. -Forhindre at hund jager bufe på beite. -Verne om viltet under ekstraordinære forhold. Formålet er å legge til rette for det gode og ansvarlige hundeholdet samtidig som forskriften skal forebygge og forhindre konflikter mellom hunder, dyr og allmennheten. Flere høringsuttalelser peker på at formålet i for stor grad er en opplisting av begrensninger, og i for liten grad fokuserer på å imøtekomme det positive og ansvarlige hundeholdet. Legge til rette for dressur og mosjon av hund Rådmannen er positiv til opprettelse av områder for dressur / hundelufting, men mener at dette bør følges opp i kommuneplanens handlingsdel (mål 5.7.2) og ikke i lokal forskrift om hundehold. Forhindre at hund jager bufe på beite Husdyr brukes som begrep i stedet for bufe. Husdyr er definert i hundeloven. Ordlyden blir forenklet. Ekstraordinær båndtvang Når det gjelder hensynet til viltet under ekstraordinære forhold, har kommunen hjemmel i hundelovens 6 til å innføre ekstraordinær båndtvang for å beskytte viltet i viltets leveområde. Dette er en myndighet som alle kommuner har etter hundeloven. Av hensyn til å forenkle den lokale hundeforskriften, bør punktet tas ut. Men på den andre siden kan det være greit å opplyse om at kommunen har anledning til å innføre ekstraordinær båndtvang. Alle er ikke kjent med detaljene i hundeloven. Økt bevissthet om viltets utfordringer ved spesielle snøforhold, vil

kanskje føre til at kommunen får tilbakemelding når slike krevende forhold oppstår i ulike deler av kommunen. Det kan være stor forskjell på snømengden i Mostadmark i forhold til i Hommelvik. Forenkling: - Verne om husdyr på beite Fjerne et strekpunkt/forenkling: - Verne om viltet under ekstraordinære forhold - Forhindre skremmende adferd fra hund siden dette kommer inn under punktet om å forebygge konflikter mellom hundeeiere og allmennheten. Nytt forslag 1: Malvik kommune vil med denne forskriften bidra til å: -Legge til rette for et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til trygghet og alminnelig ro og orden. -Forebygge og forhindre konflikter mellom hundeeiere og allmennheten. -Verne om husdyr på beite 2 Virkeområder Forskriften omfatter regler for hundeholdet i Malvik kommune. Ny overskrift: Virkeområde og definisjon Teksten utvides slik at det går tydelig fram at forskriften er utfyllende regler til hundloven, og at disse sammen utgjør reglene for hundeholdet i Malvik kommune. Begreper brukt i forskriften som går utover definisjonene i hundeloven blir definert (Innspill fra Malvik lensmannskontor, orienteringsmøte). Nytt forslag 2: Virkeområde og definisjon Forskriften gir sammen med hundeloven regler for hundeholdet i Malvik kommune. I denne forskrift forstås båndtvang ved: å holde hunden fysisk i bånd eller forsvarlig innestengt 3 1. I tiden fra om med 1. april til og med 20. august skal hunder holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt i hele kommunen. 2. I områder der bufe beiter, skal hunder holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet fra og med 1. april til og med 30. september. Unntatt er de tilfeller som er nevnt i hundelovens 9, unntak fra sikringsreglene. 3. I tillegg skal hunder holdes i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året: a) I og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) I parker, på kirkegårder, i anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, og det presiseres at parkmessige områder i tilknytning til boligområder og handleområder vist som grønnstruktur i kommuneplanens arealdel omfattes etter bokstav a og b, c) På offentlig vei og fortau i tilknytning til områder som omfattes etter bokstav a og b,

d) I nedslagsfeltet til Bjørnmyra høydebasseng (jf. kommuneplanens arealdel), nærmere vannkanten enn 50 m og ved ferdsel på vannet når det er islagt, på de kommunale drikkevannskildene: - Stavsjøen - Indre Damtjønna - Vennatjønna e) På følgende områder som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder: - Midtsand friluftsområde - Vikhammerløkka - Malvikodden - Flatholman - Hommelvikfjæra - Stasjonsfjæra ved Vikhammer - Turdraget langs Homla fra sjøen opp til Gryta inklusive rekreasjonsareal og badeplasser - Hammeren ved Hundhammeren - Jervskogen skisenter -Langneset ved Foldsjøen e) På og ved serveringssteder og parkeringsplasser i tilknytning til markaområdene. f) På inngjerdet område på innmark der husdyr oppholder seg. Flere høringsuttalelser peker på at denne paragrafen er for omfattende og at konsekvensen vil være store begrensninger for hundenes muligheter til utfoldelse. For hunder er det viktig for velvære, omgjengelighet, men også ut i fra et sikkerhetsperspektiv å kunne løpe fritt iblant. I Ot.prp. nr. 48 blir hundeloven og behovet for kommunale forskrifter diskutert. Hovedbudskapet er at de kommunale forskriftene mer entydig kan gi spesifikke regler ut i fra lokal erfaring. Punkt 1 om generell båndtvang fjernes siden denne reguleres av hundeloven og gjelder for alle kommuner.(innspill fra Sveberg Dyrehospital, Hundeeiere i Malvik) Punkt 2 presisere at båndtvangen gjelder i områder i kommunen hvor husdyr beiter. Det er da en forutsetning at og husdyrene har rett til å beite, jf. 6 i hundeloven. Når det gjelder hensynet til jakt, jakthundtrening og jaktprøver i perioden fra 21. august og 30.september, framgår det av hundelovens 9 bokstav f, at hunder brukt til dette formålet er unntatt båndtvang fastsatt i medhold av 6 c, d og e i hundeloven. Forutsetningen er at grunneier eller den som har bruksrett har gitt tillatelse, jf. 8 i hundeloven. Båndtvang av hensyn til husdyr er i perioden 21. august til 30. september. Punkt 3 Bokstav a endres ved at i tilknytning til tas ut. Dette for å gjøre formuleringen mer presis. I stedet for handleområde brukes sentrumsområde. Hvilke områder som defineres som bolig- og sentrumsområder går fram av kart i kommuneplanens arealdel (KPA). Bokstav b omfatter parker, gravplasser, på og ved skoler og barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon. I forslag til forskrift nevnes også parkmessige områder vist som grønnstruktur i KPA. Her kan det være greit å definere de ulike kategoriene litt mer presist: Parker: I Malvik har vi ikke definerte parker. Parker fjernes fra teksten i forkriften.

Kirkegårder: Ingen diskusjon eller innspill som er uenig i dette. Anlegg: For at det skal være et anlegg må det være opparbeidet i en viss grad. Anlegg for rekreasjon omfatter ikke større områder i marka. Når det gjelder anlegg for lek, idrett og sport virker dette forståelig og høringsuttalelser fra bl.a. gruppa hundeeiere i Malvik aksepterer dette. Anlegg for rekreasjon er vanskeligere å forholde seg til. Det er lettere å forholde seg til friluftsområder. Friluftsområder: Områdene Vikhammerløkka, Midtsandtangen, Moan-Sandfjæra (Stasjonsfjæra) og Flatholman er kanskje de mest utpregede friluftsområdene i kommunen. Områdene ligger ved sjøen og er mye brukt av lokalbefolkningen og tilreisende. De benyttes til bading og besøkes gjerne av barnehager, skoler og ulike grupper. Ved å ha hund i bånd på disse områdene hele året forebygges konflikter med skremmende adferd forårsaket av hund, med hunden i bånd er det bedre kontroll på hygiene med tanke på hundeekskrementer sett i forhold til bading / lekende barn. På Midtsand friluftsområde har det vært enkelte episoder hvor det generelle aktsomhetskravet ikke har vært tilstrekkelig for å unngå konflikter mellom hunder og øvrige brukere. Antall områder med utvidet båndtvang må i henhold til hundeloven ikke fastsettes i større grad enn nødvendig, og at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund skal ivaretas i tilstrekkelig grad både når det gjelder omfang og geografisk spredning (Hundeeiere i Malvik). Men hensynet gjelder også den andre veien. Folk som er redde for hund må ha steder hvor de kan gå uten å risikere å møte en løs hund. Øvrige områder som er nevnt i forslag til forskrift eller i høringsuttalelse: Malvikodden, Nygården, Hammeren ved Hundhammeren, Langneset ved Foldsjøen, Jervskogen skisenter, Aunvåttan/Solemsvåttan, Stavsjøen, Hommelvikheia. Det er også forslag om å tidsbegrense bruken av friluftsområdene mellom kl 07.00-20.00 slik at hunder ikke kan være løs i dette tidsrommet. En slik avgrensning i tid vil være forebyggende i forhold til uheldige episoder i forhold til barn (Sveberg Dyrehospital). Brukere av friluftsområdene som er redde for løse hunder må derimot tilpasse seg til foreslåtte tidspunkt. Et annet moment er at hundeekskrement i større grad kan bli plukket opp når hunden er i bånd sammenlignet med når hunden er løs. Jervskogen skisenter Hommelvik IL langrenn ønsker forbud mot hund på Jervskogen. Jervskogen er et anlegg for idrett, og kommer inn under områder med utvidet båndtvang. Men det er ikke hjemmel i hundeloven til å begrense adgang til idrettsanlegg jf. 6 fjerde ledd. Det generelle aktsomhetskravet i 3 i hundeloven tilsier derimot at hunder lett vil bli til urimelig ulempe. Graden av tilrettelegging er stor og mange bruker anlegget om vinteren, både organisert og ikke organisert. Mange av brukerne er barn som også leker i snøen. Organisert trening med større grupper og høy hastighet vil lett skape konflikt i forhold til hund i skiløypene på Jervskogen. Turstier / turveier: Det fins mange turstier og turveier i kommunen. Noen av disse er mye brukt og ligger nært boområdene, andre brukes sjeldnere og er ikke like tilgjengelige for folk flest. I forarbeidet til hundeloven siktes det til de mest benyttede stiene hvor lokalkunnskap tilsier at utvidet båndtvang kan være hensiktsmessig. I utkast til ny forskrift er turstien langs Homla opp til Gryta med tilhørende badeplasser og rekreasjonsareal nevnt.

Øvrige turstier/turveier som er mye brukt eller nevnt i høringen er: Sti rundt Stavsjøen med tilhørende leirplass, Gamle Kongevei (gamle veien til Stjørdal over Gjevingåsen), veien opp Høybydalen, tursti rundt Gullringmoen Den framtidige sammenhengende turstien langs sjøen (avsatt hensynssone i KPA) vil kunne være en aktuell tursti å inkludere i forskriften. Skiløyper i Malvikmarka Hommelvik IL langrenn viser til konflikter mellom hund og øvrige skiløpere på strekningene Abrahallen-Vulusjøen, Hønstad-Vulusjøen og Jervskogen-Vulusjøen. Dette er de mest benyttede trasèene. Utvidet båndtvang er ønsket både sommer og vinter. Problemet oppstår først og fremst om vinteren. Dersom angitte skiløyper får utvidet båndtvang om vinteren, vil det fortsatt være mulig å gå på ski med hunden løs i andre deler av løypenettet. Nærområder/friområder: Områder som er felles for et boområde. Disse kan være opparbeidet som nærlekeplass/strøkslekeplass eller ikke opparbeidet (grønnstruktur). Det er mange slike nærområder/friområder i kommunen. Skal det generelle aktsomhetskravet være gjeldende på slike områder utenfor båndtvangstiden eller skal disse områdene omfattes av utvidet båndtvang hele året? Skal kommunen i forskriften generelt innføre utvidet båndtvang for alle nærområder eller skal forskriften presisere bestemte områder dersom konflikter viser at det er nødvendig? Rådmannen velger å la det generelle aktsomhetskravet gjelde, og tar vekk formuleringer om nærområder/friområder fra forskriften. Drikkevannskilder For å unngå unødvendig negativ påvirkning av drikkevannskildene i kommunen er det foreslått utvidet båndtvang nærmere vannkanten enn 50 m og når vannet er islagt. Formålet er å sikre best mulig drikkevannskvalitet. Tilsvarende bestemmelse gjelder for Jonsvatnet i forskriften for Trondheim kommune. Nedslagsfeltet til Bjørnmyra høydebasseng er også inkludert. Stavsjøen er mest utsatt i forhold til risiko for negativ påvirkning fra hundeekskrement. Hundeloven gir hjemmel for å regulere båndtvang på bestemt angitte tur- og rekreasjonsområder for å forbygge konflikter mellom hunder og øvrige brukere. Det generelle aktsomhetskravet tilsier at hundehold ikke skal være til urimelig ulempe for miljø eller andre interesser. Formålet med båndtvangen ved Stavsjøen, Indre Damtjønna og Vennatjønna er først og fremst å verne om drikkevannskilder. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) 4 annet ledd sier at det er det lokale Mattilsynet som kan forby eller sette vilkår for aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevannet, deriblant utøvelse av allemannsretter. Kommunen kan gi uttalelser om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponeringer. En vurdering av lovene i samråd med jurist hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tilsier at den lokale hundeforskriften ikke skal brukes for å verne om drikkevann. Mattilsynet sammen med kommunen regulerer aktiviteten for å sikre ønsket kvalitet på vannet. Punktet om drikkevann tas ut fra forskriften. Inngjerdet område på innmark Bestemmelsene i friluftsloven 3 tilsier at ferdsel på innmark i inngjerdet område med husdyr uansett ikke er tillatt. Dette punktet tas ut av forskriften.

På og ved serveringssteder Punktet er generelt og omfatter alle parkeringsplasser og serveringssteder. Når det gjelder serveringssteder er det i dag Vulusjøhytta og Fjellstuggu som holder åpent for allmennheten. For at forskriften i størst mulig grad skal være konkret, kan nevnte serveringssteder beskrives i forskriften. Det er ikke kjent at løse hunder har vært et problem ved Vulusjøhytta eller Fjellstuggu. Igjen tilsier det generelle aktsomhetskravet at hunder skal holdes i bånd på slike steder, og heller ikke bindes rett ved inngangen eller forlates dersom dette kan medføre fare for barn som oppsøker hunden når den står bundet. Lokal kunnskap tilsier ikke at det er et problem ved serveringsstedene i Malvikmarka, og punktet tas ut fra forskriften. Parkeringsplasser Det er ønskelig at hundeeiere holder hunden i bånd på parkeringsplasser når det er mange folk på plassen. Det generelle aktsomhetskravet i 3 i hundeloven tilsier det. Derimot vil parkeringsplasser uten biler og folk være godt egnet til dressur av hund eller til å slippe hunden løs på når det ikke er generell båndtvang. Av samme grunn som for serveringssteder, tas punktet ut fra forskriften. Nytt forslag 3: 1. I områder i kommunen der husdyr beiter skal hunder holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet fra og med 21. august til og med 30. september. 2. I tillegg skal hunder holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året: a) i bolig- og sentrumsområder, b) på kirkegårder, skoler, barnehager og i anlegg for lek, idrett og sport, c) på offentlig vei og fortau i tilknytning til områder som omfattes etter bokstav a og b, d) på følgende turstier / turveier / merkede skiløyper: - på turstien rundt Stavsjøen, - i preparerte skiløyper mellom Abrahallen Vulusjøen, Jervskogen Vulusjøen og Hønstad Vulusjøen, e) på følgende områder som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder: - Midtsand friluftsområde, - Vikhammerløkka, - Flatholman, - Moan og Sandfjæra (Stasjonsfjæra). 4 Hunder har ikke adgang til skoler og barnehager. Unntatt fra denne paragraf er førerhunder og politihunder og offentlige ettersøkshunder i aktivt bruk. Teksten endres slik at det ikke er adgang i åpningstiden på området til skolen eller barnehagen. Begrenset adgang for hund gjelder ikke hvis avtale er gjort på forhånd med ledelsen. 9 i hundeloven sikrer adgang for hund i aktiv politi-, toll-, militær og redningstjeneste adgang samt ettersøkshund i aktiv bruk (Innspill fra Norske Redningshunder). Unntaket for slike hunder blir nevnt sammen med andre unntak fra forskriften. Nytt forslag 4: Hunder har ikke adgang til skole- eller barnehageområder i åpningstiden hvis det ikke er en del av det pedagogiske opplegget og avtalt med ledelsen.

5 Etablering av hundegård er et søknadspliktig tiltak dersom gjerdet settes nærmere enn 4 meter fra naboeiendom eller offentlig vei, eller at gjerdet har en høyde på 1,2 m eller mer. Flere høringsinnspill påpeker at oppsetting av hundegård (hundehus/gjerde) blir regulert av plan- og bygningsloven, og av den grunn ikke er nødvendig å ta med i en lokal hundeforskrift. Plan- og bygningsloven har bestemmelser både om gjerdehøyde og avstand fra nabogrense, og det er hensiktsmessig at forhold knyttet til oppsetting av mindre bygninger og gjerder blir tatt hånd om av denne loven. Bakgrunnen for 5 var å unngå konflikter mellom naboer ved at hundegården må settes 4 m fra naboeiendom (lukt, skremmende adferd). Hundeholder skal unngå ulemper på omgivelsene. Nabolovens 6 har formuleringer som underbygger dette. Gjerde mot offentlig vei kan også føre til konflikt mellom hund og forbipasserende. Og av hensyn til hund og brukere av vei / fortau ligger ansvaret på hundeholder for å unngå at hunden opptrer skremmende eller begynner å vokte eiendommen. På den andre siden vil en hund i hundegård i god avstand fra vei/naboeiendom være skjermet fra uheldig påvirkning fra omgivelsene. Når det gjelder høyden på gjerde, handler det om å ha en forsvarlig gjerdehøyde ut fra hunden som skal gjerdes inn. Nytt forslag: Paragrafen tas ut av forslaget til lokal hundeforskrift. 6 Av hensyn til sikkerhet, ro og orden, kan en husstand ikke holde mer enn 3 voksne hunder i sin husholdning eller på en eiendom/tomt nær annen bolig med mindre følgende forutsetninger oppfylles: 1. Eiendommen er større enn 2 daa 2. Arealet hundene bruker på eiendommen skal være inngjerdet med minimum 1,5meter høyt gjerde. Gjerdet skal stå minimum 4 meter fra eiendomsgrensa og offentlig vei og som tilleggskrav minimum 50 meter fra barnehage, skole, eldresenter, kontorbygg og butikklokaler. 3. Eiendommen må ha lukket og luktfri beholder for hundeekskrementer, eller annen ordning som hindrer sjenerende ekskrementlukt fra eiendommen. Jo flere hunder en husstand har, desto større er behovet for plass til hundene. Sjansen for problemer knyttet til lukt og støy øker også, og hundene kan dersom de kommer løs, opptre som en flokk og virke skremmende / utgjøre en fare. Men her er det mange forhold som spiller inn, blant annet hunderase og kvaliteten på hundeholdet. De aller fleste som ønsker å ha et hundehold som går utover det som er vanlig, tilpasser seg i forhold til omgivelsene ved å bosette seg utenfor de tettest bebygde områdene, bygger forsvarlige hundegårder, fjerner ekskrement og gir hundene stell og oppfølging som gjør at hundeholdet er uproblematisk for andre. Det er en direkte og naturlig følge av aktsomhetskravet i 3 i hundeloven. Enkelte hundeeiere viser ikke nødvendig hensyn, og hundeholdet deres utgjør et problem for omgivelsene. For å stille krav til hundeholdere som ønsker å ha mange hunder (4 eller flere) på eiendommer i tett befolkede områder, ble det i utkastet til lokal forskrift foreslått å sette vilkår for å sikre trygghet og hensynet til ro og orden i forhold til naboer og

offentlig vei. Eiendomsstørrelse, gjerdehøyde og avstand til nabogrense og ulike institusjoner ble brukt som vilkår. Hundelovens 17 gir politiet myndighet til å gjøre tiltak mot problematisk hundehold, deriblant å gi pålegg om inngjerding og reduksjon av antall hunder. Politiet må i tillegg til myndighet ha tilstrekkelig ressurser for å følge opp slike saker. På orienteringsmøtet 19. april signaliserte Malvik lensmannskontor at det hele tiden var en ressursprioritering, men at problematisk hundehold ville bli håndtert på linje med andre saker som berørte ro og orden. I stedet for å innføre generelle vilkår i en lokal forskrift som rammer alle hundeeiere, velger rådmannen å la politiet ta ansvaret i de problematiske enkeltsakene. Malvik lensmannskontor tok til orde for dette synet i orienterings- og dialogmøtet 19. april. Tilbakemeldinger og innspill fra høringen er også tydelige på dette punktet. 10 Om ro, orden og renhold gir regler i forhold til lukt, støy og forsøpling. Plan- og bygningsloven regulerer innhegninger som er høyere enn 1,5 m og plassering i forhold til nabogrensen for mindre bygninger under 15 m2. Granneloven 6 tilsier at naboer har rett til å bli varslet slik at tiltak som kan skade eller føre til ulempe kan forbys. Dette blir avgjort ved skjønn. Nytt forslag: Paragraf 6 fjernes fra den lokal hundeforskriften. 7 Malvik kommune kan ved særlige vanskelige snøforhold gjøre vedtak om ekstraordinær båndtvang for å beskytte viltet i kommunen. Hundeloven gir i 6 kommunen hjemmel til å innføre ekstraordinær båndtvang for å verne om viltet i viltets leveområde dersom det oppstår vanskelige snøforhold. Strengt tatt er det ikke nødvendig å ta med denne paragrafen i den lokal forskriften (Sveberg Dyrehospital, Hundeeiere i Malvik). Men for å synliggjøre kommunens myndighet kan paragrafen stå. Den kan også være med å øke bevisstheten omkring viltets spesielle behov ved vanskelige forhold. Trondheim kommune har tilsvarende formulering. Det må i så fall presiseres at den ekstraordinære båndtvangen er knyttet til viltets leveområder. Nytt forslag: Punktet om ekstraordinær båndtvang tas ut fra forskriften for at forskriften ikke skal bli unødvendig omfattende. 8 Malvik kommune kan godkjenne utlegging av spesielt dressurområde. Dressurområdet skal ikke komme i konflikt med allmennhetens interesser, beitende bufe og hensyn til viltet. Flere høringsinnspill ønsker mer forpliktende formuleringer. Når den lokale forskriften innskrenker mulighetene for å slippe hunden løs, må kommunen også legge til rette for at hundene skal få springe løse i dressur/lufteområder. Rådmannen er positiv til opprettelse av dressurområde/lufteområde, men dette er tiltak som må følges opp gjennom kommuneplanens handlingsdel og ikke som en paragraf i en lokal hundeforskrift. Nytt forslag: Paragrafen fjernes fra forskriften og følges opp gjennom kommuneplanens handlingsdel.

9 Malvik kommune kan etter søknad gjøre unntak fra båndtvangsbestemmelsene i hundeloven, 4, 6 når dette er nødvendig til: a) Organisert bruk av hunder til takserings- og forskningsarbeid. b) Organisert trening av hunder. Hundeeiere i Malvik påpeker at dette ikke har noe med 4 i hundeloven å gjøre, 4 tas ut. Førerhundklubben Aktiv ønsker unntak for førerhunder og viser til formuleringer i forskriften til Trondheim kommune. Det samme gjør Norges Kennelklubb (NKK), region Trøndelag. Førerhunder og arrangement i regi av NKK og Norges jeger- og fiskerforening blir unntatt fra sikringsreglene, men hundene må være under kontroll. Når det gjelder førerhunder, har disse et spesielt behov for å koble av fra krevende oppgaver. Hundene må derimot ikke slippes løs på en slik måte at det strider med intensjonene i forskriften og hundeloven. Det åpnes for unntak i forbindelse med bruk av hund til taksering/forskning og for organisert trening av hund. Hundeklubber eller grupper som driver aktivt med ulike former for hundetrening, kan søke til kommunen for å få unntak fra båndtvangsbestemmelsene. Det blir en egen paragraf som omhandler muligheten for dispensasjon. Nytt forslag 5: Unntatt fra forskriftens 3: arrangement i regi av registrerte hundeorganisasjoner tilsluttet Norsk Kennelklubb og Norges Jeger- og fiskerforbund når hunder er under kontroll, godkjente førerhunder for synshemmede når de er i tjeneste. Unntatt fra forskriftens 4 er hunder nevnt i 9 bokstav c og d i hundeloven. 10 Dersom hunder står ute i tilknytning til boligområder, plikter hundeeier å unngå at hunden skaper sjenerende støy for omgivelsene. Hunder kan ikke oppholde seg ute i tilknytning til boligområder i tidsrommet 23:00-07:00 med mindre de er helt stille. Eier eller den som har ansvaret for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på veg, fortau, park, bru, brygge, kai, strand, turveg, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Høringsinnspill ønsker bedre og tydeligere formuleringer for å få fram formålet med bestemmelsene. Hvem som har ansvar blir tydeliggjort. Lukt blir tatt med i tillegg til støy for å pålegge hundeholder å skåne naboer også for dette. Uønsket adferd fra hund for å sikre nattero er bemerket spesielt. Formålet er å unngå hunder som står ute og gjør om natten. I tillegg kommer punktet om forsøpling hvor det er alminnelig ferdsel. Boligområde blir tatt ut siden det er tilstrekkelig med to boliger som kan ligge et stykke fra hverandre, og likevel kan støy være et problem.

Nytt forslag 6: 1. Hundeeier eller den som har ansvaret for hund, plikter å unngå at hunden skaper sjenerende støy og lukt for omgivelsene. Hunder kan ikke oppholde seg ute i hundegård, løpestreng og lignende i tidsrommet 23:00-07:00 med mindre de er stille. 2. Eier eller den som har ansvaret for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på veg, fortau, bru, brygge, kai, strand, turveg, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 11 Forskriften trer i kraft fra -/-.2012 og erstatter forskrift om hundehold i Malvik kommune av 26.03.2007. Fra samme tid oppheves de deler av Politivedtekt for Malvik kommune av 26.3.2007 som gjelder hunder, dvs. 23, 24 og 25. Dispensasjon fra bestemmelsene må omsøkes kommunen Malvik lensmannskontor etterlyser paragraf for straff. Almestad påpeker behovet å kunne søke om dispensasjon. Paragrafer om straff og dispensasjon blir tatt inn i den lokale forskriften. Henvisning til politivedtekter tas ut. Forskriften skal kunngjøres i Norsk Lovtidend slik at den blir offentlig tilgjengelig. Nytt forslag: 7 Dispensasjon Rådmannen kan etter skriftlig søknad dispensere fra reglene om båndtvang i denne forskrift og etter hundelovens 9 e. 8 Straff Brudd på denne forskriften kan medføre straff etter lov om hundehold 28. 9 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft etter at den er kunngjort i Norsk Lovtidend og erstatter forskrift om hundehold i Malvik kommune av 26.3. 2007. Rådmannens innstilling Revidert forslag til lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune vedtas. Behandling i Kommunestyret - 04.06.2012 Per Walseth H fremmet følgende endringsforslag: 5. siste setning: Unntatt fra forskriften 4 er hunder nevnt i 9 i bokstav c og d i hundeloven, samt førerhunder i tjeneste.

Bernt-Ole Ravlum AP fremmet følgende tilleggsforslag: 3 e: Malvikodden/ Thynesodden føyes til. Bernt-Ole Ravlum AP fremmet følgende endringsforslag: 3. 1. Unntak jfr. 9 i hundeloven må komme tydelig fram i forskrift. Votering: Endringsforslaget fra Per Walseth ble enstemmig vedtatt. Endringsforslaget fra Bernt-Ole Ravlum ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Bernt-Ole Ravlum ble vedtatt med 19 stemmer mot 12 stemmer. Innstillingen med de vedtatte endringer/tillegg ble vedtatt med 19 stemmer mot 12 stemmer. Vedtak i Kommunestyret - 04.06.2012 Revidert forslag til lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune vedtas, med følgende tillegg og endring: 5. siste setning: Unntatt fra forskriften 4 er hunder nevnt i 9 i bokstav c og d i hundeloven, samt førerhunder i tjeneste. 3 e: Malvikodden/ Thynesodden føyes til. 3. 1. Unntak jfr. 9 i hundeloven må komme tydelig fram i forskrift. Rådmannen orienterte i forkant av behandling av saken om følgende: Olav Vikhammer som er leder i fjellstyret, har kommet med følgende merknad til saken: Han har oppfattet invitasjonen til høring rettet mot seg som gårdbruker/privatperson og ikke som leder av fjellstyret. Saken er ikke behandlet i fjellstyret, og dette må rettes opp/ orienteres om i forhold til oppsummeringen av høringsuttalelsene og saksfremlegg.