Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune



Like dokumenter
Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Anskaffelse av trygghetspakker

Trygghetspakke 3. Sigrid Aketun. Morten Thorgersen, Helseetaten. en integrert del av daglig drift

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Implementering av lokaliseringsteknologi (GPS). Morten Thorgersen, Oslo kommune, Helseetaten Tone Øderud, SINTEF Drammen

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Velferdsteknologiens Abc

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Velferdsteknologi tilpasset brukernes behov, som del av et helhetlig økosystem for e-helse

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi

Innføring velferdsteknologi Agder

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Velferdsteknologi i Kongsbergregionen

Erfaringer med velferdsteknologi

Innføring velferdsteknologi Agder

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

Offentlig anskaffelse av innovative løsninger

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Erfaringer med Velferdsteknologi

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Varslings- og lokaliseringsteknologi

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET


Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Innhold I. Innledning II. Velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt - VKP III. Implementeringsmodeller IV. Responstjenester V. Arenaer for innovasjon

Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Rogaland (USHT): Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7482/16 Arkivsaksnr.: 16/1410-1

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Fra brukerbehov til nye løsninger

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Lyngbakken bo og behandlingsenter

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?

Innføring velferdsteknologi Agder 2020

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET PÅ SUNNMØRE. Erfaringskonferanse Tone Kirkhorn

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Responssenterpilot for Mobile Trygghetsalarmer og Lokaliseringsenheter for personer med demens. Samspill avslutningskonferanse

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

På tide å ta i bruk GPS!

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen

RESPONSSENTERTJENESTER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN: BEHOV OG FREMTIDSBILDER RAPPORT FRA M4ALMO-PROSJEKTET

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Trygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig!

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Rullering av Eldreplan. orientering 15. juni 2016

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg

Innføring velferdsteknologi Agder. Samarbeid om velferdsteknologi på Agder

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Velferdsteknologi og informasjonssikkerhet irl (in real life)

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

RFI (request for information)

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon Bjørn Inge Furunes

I4Helse. Kommunelegemøtet 2018 Vegard Vige

Hvordan velge riktig velferdsteknologi?

Transkript:

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler Noen utfordringer - med å ta i bruk velferdsteknologi GPS-lokaliseringsteknologi - prosjektet Oppfølging satt i system?

Byrådets Seniormelding: Hovedprogram - delprogrammer Program for utvikling av helse- omsorgstjenestene mot 2024 Alders- og demensvennlig by Frivillighet og nettverk Nabolagsorganisering Utvikling av seniorsentre Hverdags mestring Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling

Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling «Helseetaten er gitt ansvaret for å koordinere arbeidet innen velferdsteknologi og etablere et 4-årig program for teknologi- og tjenesteutvikling i EST-sektor» (hjemmetjenester, boliger, sykehjem) skal bidra i planlegging, prioritering, utprøving, erfaringsspredning og implementering Hovedmål : Bo lenger hjemme : selvstendige, aktive og trygge eldre Utvikle og effektivisere tjenestene (innovasjon)

Eksempler på: Trygghetspakker (som bruker kan velge mellom): 1. Digital innealarm (Neat) med ulike knapper, fallsensor, røykvarsler(e). 2. Bærbar digital inne- og utealarm Doro inkl telefon, Nemo med inntil 8 sensorer, (f.eks. dør) 3. Bærbar m/ GPS. Forutsetter utprøving i prosjekt for avklaring av rutiner og prosedyrer for oppfølging

Oslo kommune har inngått: Avtale med to alarmsentraler/ responssentre SOS Internasjonal, Trygghetssentralen med ansvar for 10 bydeler. (ca 6.500 alarmer) Telenor Objects / Aleris Omsorg med ansvar for 5 bydeler (vest): (ca 3.500 alarmer) Alarmmottak betjent (24/7-365) Tar i mot henvendelser : ca 100.000 anrop pr år Utrykningstjeneste (m/helsepersonell) ca 15.000 utrykninger pr år Videreformidler ved behov: (AMK, BRE, andre) Utstyr (skifter 2.000 enheter årlig ute hos bruker) Installerer, lærer opp, tester, yter service, avvikler

Veikart for tjenesteinnovasjon Fra veikart for velferdsteknologi til veikart for tjenesteinnovasjon V 1. 0 J U L I 2 0 1 5

Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Noen hovedutfordringer - i GPS prosjektet og generelt 1. Test grundig i smått deretter rull ut i stort! 2. «20/80» regelen tjenesteutvikling i fokus! 3. Overgang fra prosjekt til drift (via en anskaffelses prosess) Implementeringsutfordringen! 4. Hvordan legge til rette for bruk av partnere, jfr hovedprogrammet 5. Etablering av system for oppfølging. Utfordringen med logistikk - stabil og effektiv drift.

Mål i prosjektet GPS lokaliseringsteknologi I Et samarbeidsprosjekt med alle 15 bydeler, begge alarmsentralene, Sintef og Helseetaten. Hovedmål : brukerne skal klare seg lenger hjemme med større trygghet og økt livskvalitet Målgruppe : personer med demens/ kognitiv svikt som mottar hjemmetjenester idag. Bruker forutsettes å ha avtale med støtteperson Få erfaring fra samarbeid mellom pårørende, alarmsentralen, hjemmetjenestene.

Uttestingsprosjekt SAMSPILL GPS lokaliseringsteknologi, II 2014: Uttesting av 40 enheter i 7 bydeler. Produkter: Safemate, Doro 2015: Uttesting i øvrige 8 bydeler, ytterligere 60 enheter. Produkter: Doro, Nemo, og fortsette med Safemate. 2016: Hva skal til for utrulling i stort? Beskrive et standardisert tjenesteforløp med ansvarsavklaringer og prosedyrer. Identifisere effekter. Status okt 2015 : 58 aktive (varierer fra 1 14 pr bydel) Potensiale: 500-700 brukere!?

Hvem gjør hva - trygghetspakke 3: GPS lokaliseringsteknologi, III Kommunen Behov identifiseres, søknadskontor lager vedtak Melding/ søknad sendes alarmsentral Alarmsentral Utplasserer utstyr, gir opplæring av bruker, pårørende mfl Utfører tjeneste lokalisering og henting til avtalt pris Pårørende/ støtteperson Daglig oppfølging av bruker SINTEF Faglig veiledning, forskning, rapportskriving,

Viktige aktiviteter: GPS lokaliseringsteknologi, IV Faste prosjektmøter for veiledning og erfaringsutveksling. Forutsetter en kontaktperson/ koordinator i hver bydel Erfaringsmøter med brukere, pårørende, og leverandørene Arbeidsgruppe mht dokumentasjon i Gerica Kartlegging med SINTEFs brukerprofilskjema Informasjon om prosjektet spres internt i hver bydel v/ individuelle møter, forankring, individuell oppfølging Tjenesteutviklingsworkshop der det er behov Det påløper ingen utgifter for bydel (kun bruk av egen tid)

Erfaringer så langt GPS lokaliseringsteknologi, V Teknologien fortsatt noe ustabil ulike produkter ulike sterke sider Uttesting må skje i etapper : ansatte, pårørende, brukere osv. Utfordring : forståelse for implementeringsutfordringen! (maskiner skal erstatte tjenester : fortrolighet, tillitt, kompetanse) Alarmsentralen er en viktig partner : opplæring, oppfølging, back-up. Pårørende tar ansvar - forutsatt back-up (alarmsentral)

Behov og muligheter fremover: Oppfølging satt i system: Det forventes det at et stort antall av hjemmetjeneste-brukerne etter hvert vil få en smarttelefon, ett nettbrett, en nett-tv el l. Disse vil bli tilkoplet ulike; sensorer, alarmer, målere, varslere, kameraer, spirometre, dispensere, osv. (Iflg H-dir 30-40.000 for Oslo) Mange digitale enheter forutsettes å sende «selvsjekk» ned på minutt nivå for å ivareta nødvendig driftssikkerhet. Hvem skal lære opp alle brukere, ta i mot alle signalene og håndtere og følge opp disse?

Muligheter fremover for: Bruk av partnere, bruk av responssenter (RS): Bruker skal i størst mulig grad klare seg selv, og i størst mulig grad betjene utstyret selv. («få hjelp når en ber om det») Det er ønskelig å skjerme hjemmetjenestene for «brudd» i planlagte oppgaver (bidra til forutsigbar logistikk) Det er ønskelig å legge til rette for at: pårørende, familie, naboer, frivillige - er med på laget og bruker tilgjengelig velferdsteknologi. RS skal ha en beredskap og akuttfunksjon ivareta aktiviteter utenom det planlagte. Inneha en back-up funksjon når frivillige ikke kan. RS skal avlaste hjemmetjenestene for rutinepregede oppgaver - som: kontroll-, tilsyn-, oppfølging-, hjelp, bistand, osv,

Takk for meg!