Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks

Variasjon i (islandsk) fonologi og (færøysk) syntaks Islands Universitet Reykjavík hoski@hi.is

Målet med dette foredraget å berette om et par store oversiktsgranskingar av islandsk fonologi og (islandsk og) færøysk syntaks, vise eksempler av resultat og prøve å forklare hva disse resultatene kan fortelle oss om islandske og færøyske dialekter (eller mangel av disse) og mer alment om språkleg variasjon og språkleg kompentanse 2 2

Organisasjon av foredraget beskrivelse av to oversiktsgranskingar av variasjon i islandsk fonologi, samt noen eksempler på resultat beskrivelse av oversiktsgranskingar av variasjon i (islandsk og) færøysk syntaks, samt noen eksempler på resultat likheter mellom variasjon i islandsk fonologi og færøysk syntaks diskusjon om teoretisk relevanse 3 3

Björn Guðfinnssons undersøkelse Reiste over hele Island intervjuet 6520 informantar (de fleste 12-13 år gamle). De leste tekster og BG gjorde klassifikatoriske antekninger om uttalet mens de leste: 4

Island inndeling i områder 5

Noen resultat fra BGs undersøkelse Kart fra Dahlstedt (1958): kv uttal av hvalur o.s.v. uaspirerte klusiler e. lange vokaler (lang) i>e, u > ö og/eller e>i, ö > u (= flámæli, slack-jawed speech ) 6 6

Eksempler av fonologiske (fonetiske) variabler i islandsk på 1940-tallet (jfr. http://mallyskur.is/) på Nordlandet (f.eks. Eyjafjörður, S-Þingeyjarsýsla): aspirerte klusiler etter lange vokaler: tapa tape, vita vite, baka bake stemte sonoranter (/l,m,n/) foran /p,t,k/: hjálpa hjelpe, slæmt slemt, banki bank på Sør(øst)landet (f.eks. Vestur- og Austur-Skaftafellssýsla): hv-uttale: hvalur hval, hvar hvor lange monoftonger foran /gi/: magi mage, bogi bue 7

En viktig funn i BGs undersøkelse Blandet uttale var ganske vanlig, even i kjerneområdene for noen av variablerne, selvom dette varierte mellom variabler (dialekttrekk): Eyjafjörður: S-Thing: aspirerte klusiler e. lange vok. 3% 10% stemte sonoranter foran /p,t,k/ 23,4% 27,5% V-Skaft.: A-Skaft.: hv-uttale 1% 10% lange monoftonger foran /gi/ 45% 32% 8

RÍN-undersøkelsen på 1980-tallet (jfr. Kristján Árnason og 2003, Höskuldur Þráinsson og Kristján Árnason 1992): Over 2.800 informantar, 5 aldersgrupper (12 70+) fra hele landet. Knapt 400 av disse var blant BGs informanter på 1940-tallet. Intervjuer om bilder av valgte objekter (jfr. nedenfor) Lesning av tekster (for maksimal sammenliknebarhet med BGs undersøkelse). 9

Nordlandske dialektområder I Aspirerte klusiler etter lange vokaler (harðmæli): 10

Nordlandske dialektområder II Stemte sonoranter foran /p,t,k/ (raddaður framburður): 11

Sørlandske dialektområder I hv-uttale (hv-framburður): 12

Sørlandske dialektområder II lange monoftonger foran /gi/ (einhljóðaframburður): 13

Litt om formen av RÍN-data Hvis et bestemt dialektdrag eller variabel (f.eks. aspirerte klusiler etter en lang vokal) aldrig forekommer hos en informant (d.v.s. i språkprøven hans), så får han karakter 100 for dette dialektdraget (= 0 + 100 for å unngå å rekne med 0!). Hvis et bestemt dialektdrag altid forekommer hvor det har mulighet for å forekomme i språkprøven hos en informant, så får informanten 200 som karakter for dette draget. Hvis et bestemt dialektdrag forekommer i 2 ut av 5 mulige tilfelle, så blir karakteren 140. (d.v.s. 2 x 100 = 40% + 100 = 140!) 5 14

Blandet nordlandsk uttale I i RÍN Aspirerte klusiler etter en lang vokal i Suður-Þingeyjarsýsla: 15

Blandet nordlandsk uttale II i RÍN Stemte sonoranter foran /p,t,k/ i Suður-Þingeyjarsýsla: 16

Blandet sørlandsk uttale I i RÍN hv-uttale i Vestur-Skaftafellssýsla: 17

Blandet sørlandsk uttale II i RÍN Lange monoftonger foran /gi/: 18

Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene I Aspirerte klusiler etter lange vokaler: Holder seg bra. 19

Utsikter for de nordlandske dialekttrekkene II Stemte sonoranter foran /p,t,k/: I ferd med å forsvinne? 20

Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene I hv-uttale (tall fra hele landet): I ferd med å forsvinne: 21

Utsikter for de sørlandske dialekttrekkene II lange monoftonger foran /gi/: Holder seg nokså bra: 22

Korrelasjon mellom dialekttrekkene Til trots for forskjellige langtidsutsikter samvarierer de to nordlandske dialekttrekkene og også de to sør(øst)landske, både på hjemmebane og også på landsnivå, selvom korrelasjonen mellom hv-uttale og lange monoftonger foran /gi/ ikke er særlig stærk: 23

Foreløpig konklusjon og ett par spørsmål Blandet uttale eller blandet dialekttrekk ser ut til å være ganske vanlig i islandsk fonologi, selvom dette varierer (og har lenge variert) mellom dialekttrekk (variabler). Er dette (d.v.s. intra-speaker variation ) kanskje mer vanlig enn man skulle tro? Finnes det liknende variasjon i f.eks. syntaks? 24

De syntaktiske oversiktsgranskingane Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i IceDiaSyn : Et pilotprosjekt på Island (2004-2005) Tre store oversiktsgranskingar: omtr. 30 steder og 3x750 informantar, 4 aldersgrupper (15, 20-25, 40-45, 65-70 (+/- 3 å)), omtr. 45 konstruksjoner og over 500 test setninger, skriftlige spørreskjemaer, varierende oppgaver på disse... To mindre oversiktsgranskingar i samarbeide med Námsmatsstofnun (2x7-800 16 år gamle informantar) Intervjuer med noen av dem som deltok i de store oversiktsgranskingane 50+ timer av spontan tale for sammenlikning Studentoppgaver (16 20 år gamle studenter) og blog Vi har planer om fler intervjuer 25 25

De steder som vi besøkte i IceDiaSyn 26 26

De syntaktiske oversiktsgranskingane, 2 Det som vi har gjort/er i ferd med å gjøre i FarDiaSyn : Et pilotprosjekt i 1997 ( omtr. 120 gymnasumelever i Tórshavn, skriftlige spørreskjemaer) Et pilotprosjekt for FarDiaSyn i 2006 (skriftlige spørreskjemaer, 6 steder, 4 aldersgrupper, omtr. 240 informantar) Strukturerte intervjuer i 2008 (NORMS og NLVN: 6 steder, over 30 lingvister (10 fra Island), intervjuer med 30 50 informanter hver...) Vi er i ferd med å gjøre 2 store oversiktsgranskingar (skriftlige spørreskjemaer, forskjellige aldersgrupper, omtr. 20 forskjellige steder, ca. 24 informanter hvert sted...) Flere intervjuer (3 forskjellige steder i oktober 2009) 27 27

De steder vi besøkte i 2006 og 2008 28 28

(Planerte) besøk i 2009-2010 29 29

Litt om metodologi I de store oversiktsgranskingane har vi (jfr. f.eks. Schütze 1996 (ch. 5), Cornips og Poletto 2005): lest de samme instruksjonerne for alle deltakere (de finnes også på s. 1 av spørreskjemaene) søkt å forklare svarmulighetene ved å gi eksempler på spørreskjemaet variert rekkefølgen av setningene på rekkefølgen aet (halvdelen av informantgruppen får setningene i omvendt rekkefølge) inkludert forskjellige konstruksjone på hvert spørreskjema (grammatiske og ugrammatiske fillers også) variert oppgavene på hvert spørreskjema ( absolutt evaluering (bedømmelse), relativ evaluering, fill-ins...) hatt kaffeepause mittveis i sessjonen inkludert sammenhengssetninger for å garantere at alle tenker på samme situasjon 30 30

Mer om metodologi forsøkt å bruke de mest naturlige eksemplene (korte, simple, reelle, semantisk plausible og leksikalt neutrale...) inkldert flere eksempel av hver konstruksjon for å minimalisere uventede og irrelevante effekter (f.eks. leksikalske, semantiske, pragmatiske...) spilt noen setninger fra CD for å kunne kontrollere trykk og intonasjon prøvd å lave (nesten) minimale par ut av de varianterne som skulle sammenliknes inkludert mange slags informanter (alder, sted, utbildning...) ekskludert upålitelige informanter og språkspesialister prøvd å forklare at vi var bare interessert i informantarnes egen intuisjon (jfr. Henry 2005) 31 31

Metodologi, 3 To viktige saker: Det siges ofte at det er bedre å be om relativ enn absolut evaluering (bedømmelse) av setninger (jfr. f.eks. Schütze 1996:77ff.). Vi har konstatert at det kan være bra å bruke både metoder for de ikke altid gir samme slagt opplysninger (jfr. senere). Det anbefales ofte å spørre indirekt og ikke direkt (f.eks. Hvordan (Korleis) blir dette sagt i din dialekt?,... her i byen... ). Dette kune vi ikke gjøre fordi vi var interessert i informantarnes egen intuisjon og vi ville sammenlikne ulike typer informanter (f.eks. aldersgrupper). 32 32

Metodologi, 3 Et eksempel som viser forskjellen mellom absolut og relativ evaluering (seleksjon av alternativer): Konklusjon: Ved å bruke de to forskjellige metoderne har vi konstatert at: en stor del av befolkningen sier at de kan akkseptere dativ subjekt med langa selvom de bruker (velger) akk. subjekt. de som akksepterer dat. objekt med rústa bruker (velger) også dat. objekt med rústa. 33 33

Dativsyke på Island Noen eksempel (dativsubjekt istedet for oprindelig akkusativsubjekt, jfr. f.eks. Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eythórsson 2005, Höskuldur Þráinsson 2007, Jóhanna Barðdal 2001, 2008...): (1) a. Okkur Þorvaldi langar að fara á þorrablót vi Thorvald(D) lengter å dra til þorrablót b. Strákunum langar til að fara með honum guttene(d) lengter til å dra med ham c. Hann spurði hvort mér vantaði ekki lán. han spurte om jeg(d) behøvde ikke lån d. Hún heldur að honum vanti annan síma. hon tror at han(d) behøver annen telefon Korrelasjoner: Alder: Sterk og statistisk signifikant (Pearson corr. 0,511, p <0,01) Utbildning: Svakere men signifikant (p < 0,05 (kontrollert for alder)). Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss. 34 34

Dativsyke og aldersgrupper 35 35

En ny passivform Noen eksempel (jfr. f.ek.s Maling og Sigríður Sigurjónsdóttir 2002, 2007): (2) a. Það var rekið manninn út af staðnum. det ble jaget(n.) mannen(m.a) ut av stedet b. Það var strax dæmt vítaspyrnu det blevstraks dømt(n.) straffespark(f.a) c. Það var beðið mig að vaska upp. det ble bett(n.) meg(a) å vaske opp d. Það var strítt honum á hverjum degi. det blevplaget(n.) ham(d) på hver dag Korrelasjoner: Aldeer: Sterk og meget signifikant (Pearson corr. 0,586, p <0,01) Utbildning: Svakere men signifikant (Pearson corr. 0,308, p< 0,05, kontrollert for alder). Område: Ikke klare geografiske forskjell, men mindre vanlig i noen distrikter ute på landet (Borgarfjörður, Suður-Þingeyjarsýsla) og mere vanlig i f.eks. Keflavík og Selfoss. 36 36

Den nye passiven og aldersgrupper 37 37

Dativsubjekter i færøysk Noen verb kan ta dativsubjekt i færøysk: 38 38

Dativsubjekter i færøysk, 2 Mange verb som tidligere tok dativsubjekt (jfr. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:254ff.) er blitt uvanlige i talespråket. Ganske få verb kan bare ta dativsubjekt (jfr. tabellen ovenfor). Tabellen viser stor leksikalsk variasjon i bruket av dativsubjekt i færøysk. Det er en stor variasjon mellom informantar (inter-speaker variation) og svak men signifikant korrelasjon med alder (eldre mer dativ, Pearson corr. 0,213, p<0,01). Det er nesten ingen korrelasjon mellom alder og godtakelse av nom. subjekt med disse verbene. Det betyr nok at de eldre kan i stort sett akkseptere både dativsubjekt og nominativsubjekt mens de yngre som oftest foretrekker nom. Så edringen dativsubjekt > nominativsubjekt er ikke ny men tiltakende. 39 39

Intermezzo om spørreskjemaer 40

Statistisk behandling av data ja = 1? = 2 nei= 3 gjennomsnittskarakter for hver deltakere for hver variant kan ligge mellem 1 (= godtar alle eksemplene av dette slaget) og 3 (= godtar ingen eksempler av dette slaget) 41

Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for dativsubjektssetninger Mange godtar alle (gjennomsn. 1), nesten ingen avviser alle (gjennomsn. 3) 42

tað-setninger Noen, men ikke alle, akksepterer tað-setninger med transitive verb (jfr. et al. 2004:281ff.): Svak men statistisk signifikant korrelasjon med alder (flere av de eldre akksepterer, Pcorr. 0,183, p<0,01). 43 43

Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for tað-setninger med transitive verb Meget få akksepterer alle, mange avviser alle 44

tað-setninger, 2 Noen informanter akksepterer tað-setninger (med intrans. verb) med subjekted i den højere posisjonen (dette går ikke i norsk eller engelsk, jfr. f.eks. Vangsnes 2002, Höskuldur Þráinsson 2007): Ser ikke ut til å korrelere med alder. 45 45

Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for tað-setninger subjektet i den højere posisjonen Ikke så få som akksepterer alle 46

Plasering af det finitte verbet i leddsetninger Rekkefølgen adv-vfin er den normale i alle typer leddsetninger (cf. Höskuldur Þráinsson et al. 2004:297ff., 438ff.), mens den omvendte er det i islandsk: Ser ikke ut til å korrelere med alder! 47 47

Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for leddsetninger med den islandske rekkefølgen Vf-adv Ganske mange som avviser alle setningene 48

Stylistic Fronting i færøysk Godtagelse varierer mellom eksemplene: 49

Distribusjon av gjennomsnittskarakterer for stylistic fronting Stor variasjon 50

Men den færøyske variasjonen er ikke helt tilfeldig Noen korrelasjoner og parametriske forutsigelser (N over 200 i alle tilfelle): Så hadde disse teoretikerne rett? 51

La oss rekapitulere 1. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon mellom informantar (mellom individuelle språlbrukere, d.v.s. interspeaker variation), ofte aldersbetinget. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? (Språklige parameter skal helst være binære enten har man et parametrisk bestemt drag eller ikke.) Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere? 2. I islandsk fonologi og i færøysk syntaks finner vi stor variasjon hos enkelte informantar (d.v.s. intra-speaker variation), even med samme ord/eksempel under de samme betingelser. Er dette det som man kunne vente seg ifølge den vanlige parametriske teorin? Eller som fonologiske regler (eller constraints) tenkes operere? 3. Kan man tenke på parameter eller regler på en annen måte? 52 52

Probabilistiske parameter og regler Innlæring av parameter (og regler) er ikke altid binær. Den kan også være probabilistisk. Dette skjer særlig når individen er utsatt for kontradiktoriske data (primary linguistic data, PLD), f.eks. når et språk er i ferd med å endres eller i dialektkontaktsituasjon. Jo flere data kompatibel med et bestemt verdi av parametern (reglen), desto sterkere blir dette verdi (jfr. Kroch 2001, Yang 2009). 53

Litteratur Ásgrímur Angantýsson. 2010. The Syntax of Embedded Clauses in Icelandic and Related Languages. Doktoravhandling, Islands universitet, Reykjavík. Bobaljik, Jonathan D., and Dianne Jonas. 1996. Subject positions and the role of TP. Linguistic Inquiry 27:195 236. Bobaljik, Jonathan D., and Höskuldur Thráinsson. 1998. Two Heads Aren t Always Better than One. Syntax 1:37 71. Cornips, Leonie, og Cecilia Poletto. 2005. On Standardizing Syntactic Elicitation Techniques (part 1). Lingua 115:939-957. Croft, William. 2000. Explaining Language Change: An Evolutionary Approach. Longman, London. Dahlstedt, Karl-Hampus. 1958. Isländsk dialektgeografi. Några synpunkter. Scripta Islandica9:5 33. Hale, Mark R. 2006. Theory and Method in Historical Linguistics. Blackwell, Oxford. Henry, Alison. 2005a. Idiolectal Variation and Syntactic Theory. In Leonie Cornips and Karen P. Corrigan (red): Syntax and Variation: Reconciling the Biological and the Social, s. 109 122. John Benjamins, Amsterdam. Henry, Alison. 2005b. Non-standard Dialects and Linguistic Data. Lingua 115:1599 1617. 54 54

Litteratur, forts. Holmberg, Anders, og Christer Platzack. 1995. The Role of Inflection in Scandinavian Syntax. Oxford University Press, Oxford.. 2007. The Syntax of Icelandic. Cambridge University Press, Cambridge.. 2009a. Predictable and unpredictable sources of variable verb and adverb placement in Scandinavian. Lingua (2009), doi.10.1016/j.lingua.2009.04.003.. 2009b. Looking for parametric correlations within Faroese. Nordlyd 36., Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen and Zakaris Svabo Hansen. 2004. Faroese. An Overview and Reference Grammar. Føroya Fróðskaparfelag, Tórshavn. og Kristján Árnason. 1992. Phonological Variation in 20th Century Icelandic. Íslenskt mál 14:89 128. 55

Litteratur, forts. Jonas, Dianne. 1996. Clause structure, expletives, and verb movement. Werner Abraham, Samuel D. Epstein, og C. Jan-Wouter Zwart (red.): Minimal Ideas Syntactic Studies in the Minimalist Framework, pp. 167 188. John Benjamins, Amsterdam. Jóhanna Barðdal. 2001. Case in Icelandic A Synchronic, Diachronic and Comparative Approach. Doktoravhandling, Lunds Universitet, Lund. Jóhanna Barðdal. 2008. Productivity: Evidence from Case and Argument Structure in Icelandic. Benjamins, Amsterdam. Jóhannes Gísli Jónsson og Þórhallur Eyþórsson. 2005. Variation and change in subject case marking in Insular Scandinavian. Nordic Journal of Linguistics 28(2):223-245. Kristján Árnason og. 2003. Fonologiske dialekttræk på Island: Generationer og geografiske områder. I Gunnstein Akselberg, Anne Marit Bødal og Helge Sandøy (red.): Nordisk dialektologi, s. 151 196. Novus, Oslo. Kroch, Anthony S. 2001. Syntactic Change. I Mark Baltin og Chris Collins (red): The Handbook of Contemporary Syntactic Theory, pp. 699 729. Blacwell, Oxford. 56 56

Litteratur, forts. Labov, William. 1996. When Intuitions Fail. Chicago Linguistics Society 32. Papers from the Parasession on Theory and Data in Linguistics, s. 76 106. Lightfoot, David. 2006. How New Languages Emerge. Cambridge University Press, Cambridge. Maling, Joan, og Sigríður Sigurjónsdóttir. 2002. The "New Impersonal" Construction in Icelandic. Journal of Comparative Germanic Linguistics 5:97 142. Schütze, Carson T. 1996. The Empirical Base of Linguistics: Grammatical Judgments and Linguistic Methodology. University of Chicago Press, Chicago. Smith, Neil. 2005. Language, Frogs and Savants. Blackwell, Oxford. Yang, Charles. 2009. Three factors in language variation. Lingua (2009), doi:10.1016/j.lingua.2008.09.015. 57 57