strategier for bedre seksuell helse

Rapport IS-1813 Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse 1 4 Lett tilgjengelighet til tjenester

Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Heftet kan bestilles hos: Design: Illustrasjon: Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse Mars/2010 IS-1813 Helsedirektoratet Avdeling for miljø og helse Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1813 www.lucas.no Line Jerner

Forord Helsedirektoratet legger med dette frem handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort strategier for bedre seksuell helse for perioden 2010-2015. Planen er en videreføring av regjeringens fire handlingsplaner for forebygging av uønsket svangerskap og abort som har vært gjennomført fra 1992 til 2009. Forebygging av uønsket svangerskap og abort er et prioritert område for regjeringen, og i 2010 er det bevilget 28,5 millioner kroner over statsbudsjettet til dette arbeidet. Handlingsplanens hovedmål er en reduksjon av aborttallene og å styrke ungdom og unge voksne i å kunne ta vare på sin seksuelle helse. God reproduktiv og seksuell helse er et viktig mål for folkehelsearbeidet, som skal bidra til å fremme velferd og motvirke sosial ulikhet. Planen fremhever viktige utfordringer i årene fremover og fokuserer på målgrupper, hovedtiltak og resultatmål. Målene skal nås gjennom fem strategiske virkemidler som bidrar til å fremme seksuell helse. Hovedmålgruppene er ungdom og unge voksne generelt, etniske minoritetsgrupper og grupper med særlig sårbarhet for uønsket graviditet og seksuell uhelse. For å kunne ta bevisste valg i seksuelle situasjoner må ungdom og unge voksne ha god kunnskap og handlingskompetanse. Planen legger vekt på tiltak på betydningsfulle arenaer som kan bidra til å styrke kunnskap og kompetanse. Kvinner i aldersgruppen 20-24 år har den høyeste forekomst av svangerskapsavbrudd, og unge voksne i denne aldersgruppen både kvinner og menn har høy forekomst av klamydia. Unge voksne kvinner og menn er derfor sentrale målgrupper for planen. Innsats som skal bidra til økt bruk av prevensjon og til å forebygge klamydiainfeksjon er særlig vektlagt. Planen prioriterer også innsats som skal bidra til at etniske minoritetsgrupper og grupper med særlig seksuell sårbarhet kan bli i stand til å ivareta sin seksuelle helse og sine seksuelle rettigheter. Planen viderefører strategier som bygger på erfaringer fra arbeidet i tidligere planperioder og på internasjonale kunnskapsoppsummeringer. De strategiske virkemidlene handler om å øke målgruppenes tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse, tilgjengelighet til tjenester og til prevensjon. Økt satsing på integrering av strategier for seksuell helse i det lokale folkehelsearbeidet er et viktig virkemiddel for å styrke kommunenes arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Et annet virkemiddel er satsing på forskning og kunnskapsutvikling i Norge og i Norden. Planen inneholder en rekke tiltak og strategiske grep for å nå målene. Å realisere disse krever stor grad av koordinering og samhandling mellom aktører på mange nivå og mellom ulike sektorer. Her er det spennende og utfordrende oppgaver for oss alle og Helsedirektoratet håper at den nye planen vil bli et nyttig verktøy i arbeidet. Mars 2010 Bjørn Inge Larsen direktør

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Nye utfordringer 7 1.3 Resultater og erfaringer 9 1.4 Rammer for planen gjennomføring og oppfølging 10 1.5 Begreper og forkortelser 11 2 Mål og målgrupper 13 2.1 Overordnede mål og strategiske delmål 13 2.2 Målgrupper livsløp og mangfold 14 2.3 Målgrupper aktører og samarbeidspartnere 15 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse 16 3.1 Bakgrunn 16 3.2 Aktuell kunnskap og innsatsområder 17 3.3 Strategiske grep og tiltak 21 4 Lett tilgjengelighet til tjenester 23 4.1 Bakgrunn 23 4.2 Aktuell kunnskap og innsatsområder 24 4.3 Strategiske grep og tiltak 30 5 Lett tilgjengelighet til prevensjon test og behandling av SOI 32 5.1 Bakgrunn 32 5.2 Prevensjon aktuell kunnskap og innsatsområder 33 5.3 Klamydia aktuell kunnskap og innsatsområder 38 5.4 Strategiske grep og tiltak 40

6 Integrering av strategier for å fremme seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid 42 6.1 Bakgrunn 42 6.2 Aktuell kunnskap og innsatsområder 43 6.3 Strategiske grep og tiltak 44 7 Utvikling av kunnskap og virkemidler styrket nordisk samarbeid 46 7.1 Bakgrunn 46 7.2 Forskning, evaluering og kunnskapsutvikling innsatsområder 47 7.3 Tiltak og virkemidler innsatsområder 48 7.4 Nordisk samarbeid innsatsområder 50 7.5 Strategiske grep og tiltak 50 8 Faktadel indikatorer på seksuell helse 52 8.1 Samleiedebut 52 8.2 Fødsel og abort 53 8.3 Seksuelt overførbare infeksjoner klamydia 56 8.4 Prevensjon og prevensjonsbruk 57 8.5 Bruk av helsetilbud 59 Samlet oversikt over tiltak 2010-2015 61 Litteratur 66

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Samfunnet har en overordnet forpliktelse til å forebygge uønsket svangerskap. Denne forpliktelsen, som er nedfelt i lov om svangerskapsavbrudd, innebærer at samfunnet skal sørge for at befolkningen får muligheter til å forvalte sin seksualitet og fertilitet, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om prevensjon kort sagt muligheter til å ta vare på sin seksuelle helse. Forebygging av uønsket svangerskap og abort er et viktig ledd i folkehelsearbeidet, og planens hovedmål er å redusere aborttallene og å bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv. Å fremme helse, forebygge seksuell uhelse, kan også bidra til å redusere sosial ulikhet i helse på andre felt. 1 Fire handlingsplaner har vært gjennomført med det primære mål å forebygge uønsket svangerskap og abort. Siden 2002 har innsatsen vært tett koordinert med innsatsen for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Den foreliggende planen er en videreføring av arbeidet men har et bredere helsefremmende perspektiv. Internasjonal forskning viser at god handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp og seksualitet er avgjørende for seksuell glede og for å utvikle en trygg seksuell identitet og sikrere seksuelle handlingsmønstre. Nøkkelbegreper er autonomi, mestring og råderett over kropp 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og seksualitet. I europeisk sammenheng har WHO lagt stor vekt på dette gjennom en holistisk og målrettet tilnærming som legger vekt på å forebygge uønsket svangerskap og abort gjennom tydelige strategier for å styrke seksuell helse. 9, 10 De viktigste strategiske virkemidlene handler om lett tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse, lett tilgjengelighet til tjenester og lett tilgjengelighet til prevensjon. 6 1 Innledning

Planen harmonerer med de europeiske trendene og bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaringer fra foregående planperioder. Arbeidet med å forebygge uønsket svangerskap og abort er forankret i internasjonale avtaler, der Norge har forpliktet seg til å arbeide for å sikre befolkningens seksuelle og reproduktive rettigheter. 11 Planen bygger derfor også på disse grunnprinsippene. Hovedfokus er rettet mot innsats som kan bidra til å styrke folks positive handlingsmuligheter og strategier for å ta kontroll over sin fertilitet og seksuelle helse, fremfor å fokusere ensidig på unngåelse av abort og sykdom. 1.2 Nye utfordringer Norsk og internasjonal forskning viser at det har skjedd flere endringer i seksuelle handlingsmønstre i deler av den yngre befolkningen siden årtusenskiftet. Det skaper nye utfordringer som det i planen er tatt høyde for: 1. Ungdoms seksuelle liv har forandret seg ganske radikalt på få år. Ungdom er mer fornøyd med sin seksualitet, de har tidligere sex, mer sex, mer eksperimenterende sex og sex med flere partnere. Dette er en generell trend i Norge såvel som i resten av Europa. 11, 12, 13, 14, 15 Til tross for lavere samleiedebutalder og mer seksuell aktivitet har forekomsten av tenåringssvangerskap og abort holdt seg relativt stabil, og bruken av prevensjon har økt blant ungdom. 2. Endrede seksuelle handlingsmønstre skaper imidlertid nye risikoområder som krever god handlingskompetanse. Ungdom møter seksualitetens uttrykksformer i nye handlingsrom spesielt gjennom internett og mobiltjenester. Dette kan ha positive sider, men kan også føre til negative seksuelle opplevelser med fare for utnytting, trakassering og overgrep. 13, 16, 17 En annen risiko ved de nye seksuelle handlingsmønstrene er smitte med seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), særlig klamydia, ved ubeskyttet sex. Forekomsten av klamydia blant ungdom og unge voksne er økende i alle europeiske land. Nordisk og europeisk forskning viser at kondombruken fortsatt ikke er bra nok. Gutter og unge menn, men også jenter og unge kvinner, må styrkes i å oppleve kondom som et attraktivt element i sitt seksuelle liv. 18 3. Fra 2007 har det vært en økning i aborttallene i alle aldersgrupper. Økningen faller til dels sammen med endringer i tilbudet om hormonell prevensjon til kvinner og fokus på alvorlige bivirkninger ved bruk av p-piller. Det er viktig å følge utviklingen i aborttallene nøye fremover, og planen skal adressere utfordringer knyttet til dette for å snu trenden med stigende aborttall. 4. Unge voksne i aldersgruppen 20-24 år har gjennom de siste 20 årene hatt den høyeste abortraten. Dette henger sammen med flere forhold. Blant annet velger kvinner å få barn på et langt senere tidspunkt i livet nå enn for bare 10 år siden. Dette fertilitetsmønsteret, som er en gjennomgående trend i hele Europa, ligger utenfor planens virkeområde. 7 1 Innledning

Kunnskapsoppsummeringer og evalueringer peker imidlertid på at Norge har et tydelig forebyggingspotensial i forhold til prevensjonsbruk og abort blant unge voksne kvinner. Å redusere aborttallene blant unge voksne i aldersgruppen 20-24 år vil derfor være et prioritert innsatsområde i planperioden. 5. Det er vel dokumentert at det er betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge. Det gjelder også forekomsten av uønsket svangerskap og abort. I flere OECD land er for eksempel tenåringsgraviditet og tenåringsmødre vanlig og utgjør et sosialt fattigdomsfenomen, mens abort er mer utbredt blant unge kvinner under høyere utdanning. 19, 20 21 Trendene i Norge er annerledes og mer komplekse. Ny norsk forskning kan tyde i retning av at kvinner med lavere utdanning velger abort, mens kvinner med høyere utdanning velger nødprevensjon. Den kan også tyde på at særlig sårbare kvinnegrupper i høyere grad enn andre velger abort og at svangerskapsavbruddet kan bidra til å øke deres sårbarhet. Levekårsstudier blant ungdom i landets større byer viser en opphopning av livsproblemer også på seksualitetens områder, som er knyttet til manglende sosial og kulturell kapital. Foreløpig har vi imidlertid for liten anvendbar kunnskap om denne typen sosiale forskjeller i seksuell helse i Norge. 6. Minoritetsgrupper har ofte mindre handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og muligheter for å hevde sin autonomi, og det er betydelig større skjevfordelinger i seksuell helse i minoritets- enn i majoritetsbefolkningen. Det dreier seg om særlig utsatte etniske og seksuelle minoritetsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, overgrepsofre og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og høyt forbruk av rusmidler. Strategier og tiltak som skal forebygge uønsket svangerskap og abort må tydelig målrettes til særlig sårbare grupper for å oppnå ønsket resultat. 7. Seksualitet og forebygging av uønsket svangerskap og abort må settes høyt på dagsordenen i det lokale folkehelsearbeid. Det er viktig, både for å styrke regional og kommunal innsats og eierskap til temaområdet, og for at arbeidet bedre kan målrettes i forhold til ulike utfordringer. Fra 2008 har fylkesmennene fått delegert ansvar og midler til å stimulere kommunenes arbeid med forebygging av uønsket svangerskap og abort. 8. De nordiske landene har en rekke felles innfallsvinkler til målgrupper og satsinger på helsefremmende arbeid i forhold til seksualitet. Derfor er det stor gevinst ved et tettere nordisk samarbeid. Det vil være gevinst ved å utvikle felles strategier og tiltak både for å få bedre synergieffekt og bedre ressursutnyttelse. Og det vil være gevinst ved å samordne et felles nordisk kunnskapsgrunnlag for å få gode styringsverktøy for innsats fremover. 8 1 Innledning

1.3 Resultater og erfaringer Norske evalueringer og kunnskapsoppsummeringer som ligger til grunn for planen peker på flere utfordringer: De to siste handlingsplanene for forebygging av uønsket svangerskap og abort er evaluert i 2000 og i 2008 (Asplan Analyse 2000 og Econ 2009). En hovedkonklusjon i begge evalueringene er at det må satses videre på hovedstrategiene men at de må spisses tydeligere både med tanke på innsatsområder og oppfølgingsansvar. Den siste evalueringen konkluderer blant annet med at selv om satsingene er i overensstemmelse med strategier og tiltak i planen, er hovedmålet om en redusert generell abortrate ikke nådd. Det relateres særlig til at det er mange påvirkningsfaktorer på seksuelle handlinger som ligger utenfor handlingsplanens område. Endrede fertilitetsmønstre blant unge voksne nevnes som en forklarende faktor for økende aborttall blant kvinner i aldersgruppen 20-30 år. Samtidig fremhever evalueringen at strategier og tiltak som bygger på lett tilgjengelig prevensjon og veiledning har bidratt til at de yngste aldersgruppene er blitt flinkere prevensjonsbrukere, og at innsatsen har medvirket til lavere abort- og fødselsrater, til tross for at tenåringer har et mer aktivt seksuelt liv. Evalueringen i 2008 reiser særlig spørsmål om i hvilken grad satsingen har nådd frem til etniske minoritetsgrupper og særlig utsatte målgrupper. Den konkluderer blant annet med at abortforekomsten blant enkelte etniske minoritetskvinner over 25 år er betraktelig høyere enn blant kvinner med etnisk norsk bakgrunn, spesielt blant kvinner med flyktningbakgrunn. Evalueringen fremhever også problemer med å vurdere i hvilken grad iverksatte tiltak samlet sett fanger opp særlig sårbare målgrupper. Evalueringen tar ikke opp i hvilken grad handlingsplanen har lykkes med et tydelig kjønnsperspektiv, men fremhever at det må satses mer på tiltak til gutter og unge menn fremover. 24 Helsedirektoratet har oppsummert de viktigste erfaringer og resultater av arbeidet på utvalgte satsingsområder i handlingsplanen i perioden 1999-2005. 25 Oppsummeringen peker på tilsvarende utfordringer som evalueringene spesielt når det gjelder innsatsen i forhold til etniske minoritetsgrupper og utsatte grupper. Oppsummeringen fokuserer imidlertid spesielt på dilemmaer og utfordringer knyttet til kjønn, tilgjengelighet til brukerorienterte tjenester, og tilgjengelighet til og bruk av prevensjon. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har foretatt to internasjonale kunnskapsoppsummeringer for å belyse effekt av lett tilgjengelighet til hormonell prevensjon for unge kvinner, og hva som må til for å øke kondombruk blant gutter og unge menn. Hovedkonklusjonen i begge kunnskapsoppsummeringene er at kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt til å si noe entydig om effekt av enkelttiltak. Det finnes for eksempel ingen større følgeevalueringer eller oppfølgingsstudier av de ordningene med lett tilgjengelig prevensjon til unge kvinner som er satt i gang i flere europeiske land. Når det gjelder tiltak for å øke kondombruk er forskningen spredt og bare enkelte mindre studier 26, 27 kan vise til effekt. 9 1 Innledning

Kunnskapssenterets viktigste anbefaling stemmer overens med anbefalingene i evalueringene at satsinger og iverksetting av tiltak må innrettes slik at det er mulig å måle konkrete resultater. I planperioden vil det derfor bli foretatt en løpende evaluering av innsats og måloppnåelse knyttet til sentrale innsatsområder. Supplerende evalueringer er gjennomført av Sex og Samfunn senter for ung seksualitet,(tidligere Klinikk for seksuell opplysning) og Helsedirektoratets ordning med gratis kondomer. Resultater av disse evalueringene anvendes i kapittel 4, Lett tilgjengelighet til tjenester, og kapittel 5, Lett tilgjengelighet til prevensjon test og behandling av SOI. Resultater fra forsøksprosjektet i regi av SINTEF Teknologi og samfunn Endres prevensjonsvaner og abbortrate hos kvinner 20-24 år ved tilbud om gratis prevensjon benyttes også i disse kapitlene. 28 Forsøket ble initiert av Helse- og omsorgsdepartementet og iverksatt av Helsedirektoratet. Den årlige abortstatistikken fra Folkehelseinstituttet viser at det i 2008 ble utført 16 073 svangerskapsavbrudd. Dette er 908 flere enn i 2007. Aborttallene viser en stigende tendens i alle aldersgrupper fra 2006. Det er skjedd en økning i tenåringsaborter fra 2007 til 2008 fra 17 til 18 pr. 1000 kvinner. I perioden 2000-2005 var det en stor nedgang i abortraten i aldersgruppen 15-19 år. I 2005 var abortraten i denne aldersgruppen 15,4 pr. 1000 den laveste noensinne. I 2008 var abortraten blant tenåringer imidlertid på samme nivå som på midten av 1990 tallet. Aldersgruppen 20-24 år har hatt den høyeste aborthyppigheten sett over en 20-årsperiode. I 2008 ble det utført 30,6 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i denne aldersgruppen, dvs. tre av 100 kvinner i alderen 20-24 år fikk utført en abort. Også for denne aldersgruppen var det en fallende tendens i abortraten frem til 2006. 29 Det er vanskelig å identifisere hva som ligger bak disse endringene. Noen faktorer som faller sammen i tid er blant annet at hormonell prevensjon ikke lenger var gratis for unge kvinner i alderen 16-19 år fra 2006, men ble subsidiert. Videre ble en av de mest brukte p-pillene blant kvinner i alle aldersgrupper avregistrert i 2007 og det var et stort mediefokus på alvorlige bivirkninger av p-piller i 2008. Resultater fra Sintefs forsøksprosjekt nevnt over kan tyde på at disse faktorene kan ha hatt betydning. Utviklingen i aborttallene er nærmere belyst i Kap. 8. 1.4 Rammer for planen gjennomføring og oppfølging Handlingsplanen skal gjennomføres i femårsperioden 2010-2015 innenfor tilskuddsordningen til dette formålet over Helse- og omsorgsdepartementets statsbudsjett. I 2010 er den økonomiske rammen 28,5 millioner kroner. For å møte utfordringene har planen fem strategiske virkemidler på sentrale innsatsområder i forhold til målgruppene. Målgrupper og virkemidler er nærmere beskrevet i Kap 2. Helsedirektoratet har ansvar for gjennomføringen av planen og tiltak som settes i verk. Planen krever aktiv oppfølging og fleksibilitet både på nasjonalt og 10 1 Innledning

lokalt nivå for å kunne innrettes etter ny kunnskap og utfordringer som kommer til i løpet av planperioden. Tiltakene er derfor beskrevet på et mer overordnet nivå. En overordnet tiltaksbeskrivelse vil også bidra til at ansvarlige myndigheter, enkeltaktører og organisasjoner oppnår en bedre forståelse av de sammensatte utfordringene som er knyttet til arbeidet med forebygging av uønsket svangerskap og abort. En samlet oversikt over hovedtiltakene er gitt i Kap. 9. Planen skal følges opp gjennom årlige aktivitetsplaner som tar hensyn til utviklingen i aborttallene og ny kunnskap på området seksuell og reproduktiv helse. De årlige aktivitetsplanene vil gi konkrete beskrivelser av tiltak som settes i verk. Arbeidet skal koordineres tett med innsats og planer på sentrale tilgrensende folkehelseområder, blant annet Strategi Aksept og mestring, Nasjonal hivstrategi (2009-2014), Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009-2012), Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011), Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011), Oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009), Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) og oppfølging av Strategi mot fysiske og seksuelle overgrep mot barn (2005-2009). Den løpende evalueringen av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort og internasjonale erfaringer skal danne grunnlag for videre innsats på området. Helsedirektoratet vil sette i gang en løpende følgeevaluering av innsats og måloppnåelse gjennom planperioden. Områder for evaluering vil spesielt knyttes til resultatmålene som er beskrevet i Kap. 2. Innsatsområder for evaluering og monitorering er nærmere beskrevet i Kap 7.2 1.5 Begreper og forkortelser Listen under gir en oversikt over sentrale begreper, begrepsdefinisjoner og forkortelser som er benyttet i planen. Best practice Compliance ECDC Empowerment HOD HSU Mest effektive metode å oppnå de beste resultater på. Metoder basert på prosedyrer som har vist seg effektive og positive over tid i store befolkningsutvalg Mulighet til å etterleve kravene til korrekt bruk av ulike typer (medisin) prevensjon, for at de kan ha optimal virkning European Centre for Prevention and Disease Control. Myndiggjøring å ha makt og mulighet til å ta kontroll over eget liv Helse- og omsorgsdepartementet Helsestasjon for ungdom 11 1 Innledning

IMDI Indekspasient Intravaginale prevensjonsmetoder LARC LHBT Mainstreaming NGO Sex og Politikk OECD-land RFSU Seksuell autonomi Seksuell mobilitet Seksuelt sårbare grupper SOI Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Første pasient i et befolkningsutvalg i en epidemiologisk undersøkelse Kopperspiral, hormonspiral og p-ring Langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder- kopperspiral, hormonspiral, p-stav Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Å gjøre noe til en hovedretning eller hovedstrøm. I planen brukt om tiltak for minoritetsgrupper som er integrert og/eller obligatorisk i tilbud til majoritetsbefolkningen Non-Governmental Organisations. Engelsk betegnelse på ikke-statlige organisasjoner Norsk forening for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Internasjonal organisasjon av 30 industrialiserte land i Europa, USA, Australia og Asia Riksforbundet for sexuell upplysning Selvråderett og mestring over forhold som angår egen kropp og seksualitet Hyppig bytte av seksualpartner Minoritetsgrupper med større ulikhet i seksuell helse enn majoritetsbefolkningen. Minoritetsgrupper med dårligere mulighet for å hevde seksuell selvråderett Seksuelt overførbare infeksjoner 12 1 Innledning

2 Mål og målgrupper 2.1 Overordnede mål og strategiske delmål Planen har to overordnede mål: å redusere aborttallene og å bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv Planens hovedstrategiske grep handler om å fremme seksualitetens positive sider for å forebygge de negative. Nøkkelordet er seksuell autonomi som betyr at alle har rett til å kunne utøve eierskap over egen kropp og ha mulighet for å glede seg over og ha kontroll over sin seksualitet, fertilitet og seksuelle helse. Dette er i tråd med ny internasjonal forskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer på området. Sentrale resultatmål er blant annet: en jevn nedgang i abortratene, dvs. svangerskapsavbrudd pr. 1000 kvinner, spesielt i aldersgruppene 15-19 år og 20-24 år. Endringer i abortratene monitoreres årlig gjennom registerdata og analyser fra Folkehelseinstituttet ved abortregisteret at målgruppene for planen er mer fornøyd med sin seksualitet og sitt seksuelle liv. Nye undersøkelser viser at tilfredshet med seksualitet og seksualliv er viktige faktorer for bruk av prevensjon. Endringer og utviklingstrender skal belyses gjennom regelmessige utvalgsundersøkelser blant målgruppene at målgruppene skal ha bedre kompetanse i å håndtere seksuelle situasjoner og relasjoner. Endringer skal belyses gjennom regelmessige utvalgsundersøkelser blant målgruppene økt bruk av sikre prevensjonsmetoder. Endringer skal blant annet monitoreres årlig gjennom registerdata og analyser fra Folkehelseinstituttet ved Reseptregisteret 13 4 Lett tilgjengelighet til tjenester

å snu trenden med økende forekomst av klamydia. Endringer monitoreres årlig gjennom registerdata og analyser fra Folkehelseinstituttet, MSIS at målgruppene har kunnskap om og kan hevde sine seksuelle rettigheter. Endringer skal belyses gjennom regelmessige utvalgsundersøkelser blant målgruppene Målene skal oppnås gjennom fem strategiske virkemidler: 1. Lett tilgjengelighet til god kunnskap om seksualitet og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner 2. Lett tilgjengelighet til tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning og spesielt til tjenester med tilbud om konsultasjon for prevensjon, abort og SOI 3. Lett tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon og økt tilgjengelighet til test og behandling for SOI/klamydia 4. Integrering av strategier for bedre seksuell helse i det lokale folkehelsearbeid 5. Utvikling av kunnskap og virkemidler styrket nordisk samarbeid Områder for evalueringen i planperioden vil knyttes til de overordnede resultatmålene og belyses spesielt gjennom regelmessige analyser av registerdata og utvalgsundersøkelser. Tiltak og innsatsområder for evaluering og monitorering er nærmere beskrevet i Kap 7.2 2.2 Målgrupper livsløp og mangfold En bred og brukerorientert strategi som skal forebygge uønsket svangerskap og abort og fremme seksuell helse må ha to tydelige perspektiver som spiller sammen livsløp og mangfold. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer viser at den helsefremmende innsatsen på seksualitetens områder må starte i barnealder og fortsette til de er unge voksne. Planens hovedmålgrupper er: Barn fra seks år til ungdomsskolealder Ungdom Unge voksne opp til 25 år Foreldre Hovedmålgruppene for arbeidet er ulike og heterogene. Tilnærmingen må derfor ta tydelig utgangspunkt i kjønnsforskjeller, ulik sosial, kulturell og etnisk tilhørighet, og forskjellig seksuell orientering og identitet. 30, 31 Noen grupper er særlig seksuelt sårbare fordi de er marginaliserte og/eller har spesielle behov. Det gjelder: 14 2 Mål og målgrupper

Grupper med fysisk funksjonsnedsettelse og/eller utviklingshemming Etniske minoritetsgrupper spesielt unge enslige flyktninger og asylsøkere, jenter med fare for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse Ungdom og unge voksne med psykiske problemer og/eller rusmisbruk Seksuelle minoritetsgrupper lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) «Doble» minoritetsgrupper som for eksempel LHBT-personer med etnisk minoritetsbakgrunn Barn og ungdom som utsettes for seksuell tvang eller mishandling Barn og ungdom som lever med hiv Ungdom som selger eller bytter sex Planen skal ta høyde for dette mangfoldet, noe som innebærer en kompleks orkestrering av innsats og tiltak. For samtlige innsatsområder er det en forutsetning at mangfoldsperspektiver integreres i arbeidet med å forebygge uønsket svangerskap og abort. For de seksuelt sårbare gruppene kreves fleksible og kreative tilnærminger som tar disse gruppenes spesielle forhold og erfaringer på alvor både for å nå dem, for å relevantgjøre eksisterende tilbud og for å kunne bidra aktivt til at de kan styrke sin seksuelle selvråderett og mestring. 2.3 Målgrupper aktuelle aktører og samarbeidspartnere Helsedirektoratet har hovedansvar for å gjennomføre og følge opp planen på nasjonalt nivå, mens fylkesmennene vil ha hovedansvar for å stimulere kommuner, fylkeskommuner og det sivile samfunn i arbeidet med å omsette de nasjonale strategiene i det lokale folkehelsearbeidet. Planens mål og tiltak berører flere samfunnssektorer og involverer mange ulike aktører. Sentrale aktører er. Aktuelle direktorater spesielt Utdanningsdirektoratet og Inkluderingsog mangfoldsdirektoratet Nøkkelpersonell med ansvar for arbeid med seksualitet og forebygging av uønsket svangerskap og abort Utdanningsinstitusjoner for nøkkelpersonell Aktuelle fagmiljøer og fagorganisasjoner Frivillige organisasjoner det sivile samfunn Samarbeidspartnere, aktører og deres roller i gjennomføring av planen er satt opp under tiltak i hvert av kapitlene. 15 2 Mål og målgrupper

3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og handlingskompetanse 3.1 Bakgrunn Grunnlaget for seksuell glede og en trygg seksuell identitet legges i barnealder og bygges videre gjennom livet. Det krever en sammenhengende kjede av arenaer for dialog om seksualitet fra barn til voksen. Vi vet for eksempel at: foreldre opplever at det er vanskelig å snakke med sine barn om seksualitet seksualitet er et tema det sjelden snakkes om hjemme ungdom og unge voksne mener de har fått for lite seksualundervisning i skolen og at de mangler handlingskompetanse på sentrale områder knyttet til seksualitet. De ønsker mer konkret kompetanse i å forebygge og handle i seksuelle risikosituasjoner ungdom ønsker særlig mer kunnskap om forhold det er vanskeligst å snakke om seksuelle følelser, tekniske forhold ved samleie, ulike former for seksualitet og seksuelle identiteter unge ønsker seg mange og gode kommunikasjonsarenaer og samtalepartnere om seksualitet. Kommunikasjonskilder og arenaer må være involverende og tilpasset deres alder, kjønn, kultur og minoritetstilhørighet Nordiske undersøkelser og kunnskapsoppsummeringer viser at kunnskap, kommunikasjons- og ferdighetstrening er lite helhetlig og målrettet på de forhold ved seksualiteten som er best og de som er vanskeligst å takle. Og at det bare er målrettede helhetlige programmer som kan vise til effekt. Undersøkelsene fremhever spesielt at skoleundervisningen er lite ferdighetsorientert og at opplæring om viktige tema skjer for sent når barn og ungdom allerede har passert det stadiet de trengte kunnskapen på. Undersøkelsene viser også at undervisningen fortsatt ikke er tilstrekkelig innrettet på å inkludere kjønnsog minoritetsperspektiver, slik at den kan nå frem til de gruppene der innsats 32, 33, 34, 35 vil kunne gi størst uttelling i å utjevne seksuelle helseforskjeller. 16 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

3.2 Aktuell kunnskap og innsatsområder Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom kunnskap og handling. Nordiske undersøkelser viser at majoriteten av ungdom og unge voksne har et høyt kunnskapsnivå om tema knyttet til seksualitet for eksempel om prevensjon og hva som skal til for å praktisere sikker sex men at kunnskapen ikke blir fulgt opp i handling. Konkrete ferdigheter i tillegg til kunnskap er avgjørende for å kunne ha handlingskompetanse i seksuelle sitasjoner og relasjoner. I WHOs arbeid med å utvikle europeiske standarder for undervisning om seksualitet er det utviklet kompetansemål for hvilke ferdigheter som bør beherskes på ulike alders- og utviklingstrinn. Ferdigheter som betydningsfulle voksne må være trygge på å kunne gi opplæring i er: språk- og kommunikasjonsferdigheter om kropp, seksualitet og seksualiteter ferdigheter for å håndtere følelser knyttet til seksualitet ferdigheter som styrker selvfølelse, identitet og eierskap til kropp og seksualitet ferdigheter som styrker handlingskompetanse både i nære relasjoner og i forhold til arenaer der barn og unge møter seksualitet konkrete forhandlings- og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner, spesielt ønsker, grenser, bruk av prevensjon og fare for overgrep ferdigheter i bruk av aktuelle tjenester Innsatsområder som er knyttet til opplæring i disse ferdighetene for de ulike målgruppene er: Barn kunnskap og handlingskompetanser som kan styrke autonomi og mestring Viktige kompetansemål for seksåringer er at de skal kunne sette navn på kroppsdeler og ha en enkel forståelse av begrepene seksualitet og reproduksjon. De må ha ferdigheter i å gi signaler om egne grenser og i å respektere andres. Kunnskapsoppsummeringer og internasjonale undervisningsprogrammer er samstemte om at voksne må kunne gi konkrete positive budskap til barn, men samtidig kunne lære dem å gi tydelige signaler hvis de er i fare for å bli utsatt for overgrep og utnyttelse. 36 Innsats fra tidligere planperiode skal videreføres og nye tiltak skal særlig legge vekt på å styrke foreldre/omsorgspersoner og nøkkelpersonell på dialog med barn om kropp og seksualitet, og på ferdigheter i å styrke deres kjønnsidentitet og seksuelle identitet, selvfølelse og respekt for andre. For barn i aldersgruppen 6-11 år er skole, fritidsordninger og kommunikasjonsarenaer på nett og mobil viktige nye arenaer. Betydningsfulle samtalepartnere er foreldre, kamerater, lærere, fritidspedagoger og helsesøster på 17 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

skolen. Dialogen med barn i aldersgruppen 6-11 år skal ta utgangspunkt i gutter og jenters ulike spørsmål og behov for kunnskap og ferdigheter sett i forhold til alder. Sentrale tema er kropp, identitet, vennskap, nærhet og forelskelse. Tiltak med undervisning og ferdighetstrening skal legge vekt på å involvere barna, gjøre dem godt forberedt på kroppslige og emosjonelle endringer i puberteten og sørge for verktøy som kan gjøre dem trygge og stolte av sin kropp og identitet uansett kjønn, kulturtilhørighet eller seksuell orientering. Verktøy som kan brukes av formidlere og av barn i denne aldersgruppen er foreløpig sparsomme og lite utprøvd i Norge. Ungdom kunnskap og handlingskompetanser som står til ungdoms utvikling og seksuelle rom Tenårene omfatter et stort aldersspenn med flere psykoseksuelle utviklingstrinn hvert med sine spesifikke behov for kunnskap og ferdigheter knyttet til seksualitet. Opplæring må ta særskilt høyde for at flere unge i dag starter et aktivt seksualliv tidligere enn før og møter seksualiteten på flere samfunnsarenaer. Det krever at de unge har kunnskap og handlingskompetanse som både kan gjøre dem i stand til å oppleve gledene ved seksuallivet og å håndtere de risikosituasjoner de nødvendigvis vil komme opp i. Gutter og jenter i 12 13 års alder må ha verktøy som kan hjelpe dem med å takle kroppslige og emosjonelle pubertetsforandringer. De må ha ferdigheter i å håndtere og kommunisere om forelskelse og seksuelle følelser hvordan det er for gutter og hvordan det er for jenter. De skal ha grunnleggende kunnskap om prevensjon, om hvordan man blir gravid og hvordan man unngår graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Praktisk trening i kondombruk er viktig for gutter fra 13 års alder altså i god tid før forventet seksuell debut. 12 13 åringer bør ha grunnleggende opplæring i hvordan man opptrer på internett og chatterom og forholder seg til de ulike og motstridende kroppsog seksuelle bilder de møter på ulike samfunnsarenaer. De må også ha felles verktøy for å stoppe kjønnsmobbing og seksuell trakassering. Tiltak som fremmer kunnskap og ferdigheter på disse områdene skal videreføres fra forrige planperiode og suppleres med nye tiltak basert på anbefalinger i internasjonale, kunnskapsbaserte programmer for seksualundervisning. Når gutter og jenter er 15 år har minst en tredjedel av dem hatt sitt første samleie med en kjærlighets- og/eller seksualpartner. Det betyr at de må ha: kompetanse til å kunne bli gode partnere og ha glede av sin seksualitet kompetanse til å ta selvstendige valg i seksuelle situasjoner og relasjoner anvendbar kunnskap om sin seksuelle selvråderett anvendbar kunnskap om seksuelle risikosituasjoner SOI, rus og tvang grunnleggende trening i forhandlingsteknikker om seksualitet og prevensjon ferdigheter i å kunne bruke tjenester for seksuell helse 18 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

guttene må være utlærte og stolte kondombrukere jentene må ha god kunnskap og kunne ta valg om prevensjon For mange av 17-19 åringene er sex med en eller flere partnere blitt en personlig erfaring. Flere internasjonale kunnskapsoppsummeringer er derfor tydelige på at kunnskap og ferdighetstrening i ungdomsskolealder må gjentas og tilpasses konkret til de nye sosiale og seksuelle kontekster ungdommene vokser inn i. Skolen er en av de viktigste undervisningsarenaer for større barn og ungdom på seksualitetens områder. God seksualundervisning er involverende, innholdsrik, omsorgsfull, provoserende og ferdighetsorientert. Det krever undervisere med trygghet og god kompetanse i å kommunisere med ungdom om seksualitet. Det krever også kontinuitet og tydelige kompetansemål for slik undervisning, og at den skjer i samarbeid med flere sektorer. De største utfordringene handler om at undervisning om sentrale tema må skje i tide og gi barn og ungdom konkrete verktøy til å takle de seksuelle situasjonene de står overfor. Det er utviklet materiell som kan brukes i skolens seksualundervisning. Vi har imidlertid liten oversikt over i hvilken utstrekning skolene bruker det som ledd i helhetlige undervisningsprogrammer og deres behov for nye opplæringsverktøy for å styrke barn og ungdoms konkrete handlingsferdigheter. Dette skal undersøkes i planperioden. Finland har tatt konsekvensen av de nye utviklingstrendene blant ungdom blant annet ved å gjøre seksualundervisning til en obligatorisk del av lærerutdanningen, og ved å flytte majoriteten av seksualundervisningen i ungdomsskolen fra tiende til syvende og åttende klassetrinn med utvidet timetall. Det er også utviklet helhetlige undervisningsprogrammer med materiell som brukes allerede fra første klasse. Resultatene har vært positive. En finsk undersøkelse viser at både lærere og unge i 17 19 års alder er fornøyde med skoleundervisningens omfang, innhold og dens anvendbarhet i praksis. 37 Disse erfaringene skal trekkes inn i arbeidet med planen og i tiltak som skal gjennomføres i forhold til ungdom og unge voksne. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer legger vekt på at skolen må suppleres med andre dialogpartnere som barn og ungdom har tillit til. For ungdom er venner, kjærester og voksne med utdanning i informasjon og veiledning viktige samtalepartnere for dialog om seksualitet. Det samme gjelder trenede ung til ung formidlere. Mange skoler trekker andre aktører inn i seksualundervisningen på skolen, blant annet ungdomshelsestasjonen, skolehelsetjenesten, ungdomsorganisasjoner, Medisinernes seksualopplysning og andre organisasjoner. Russen tar selv initiativ til prevensjonsopplæring og sørger for utdeling av kondomer i russetiden, både gjennom sentrale russeorganisasjoner og lokalt gjennom elevrådene ved de videregående skolene flere steder i landet. Undervisningsbesøk på ungdomshelsestasjonen er et viktig supplement til skoleundervisningen og en innfallsport til senere bruk av tjenesten for veiledning om seksuell helse. Slike besøk gjennomføres i mange kommuner for 10. klasser eller lavere klassetrinn. Planen skal bidra til å videreføre tiltak som styrker disse trendene. 19 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

Unge voksne kvinner og menn kunnskap og handlingskompetanse som gir kontroll over fertilitet og seksuell helse En viktig forutsetning for et godt seksualliv som ung voksen er at man har handlingskompetanse og verktøy for kontroll over sin fertilitet og seksuelle helse. Unge voksne flest har et seksuelt liv med mye og ofte sex både i lengre parforhold, i korte forhold og med skiftende partnere. 12, 13, 14 Det innebærer at unge kvinner og menn må ha god og anvendbar kunnskap om økte sjanser for graviditet, og kompetanse i å sikre kontinuitet i prevensjonsbruk så lenge de ikke ønsker graviditet ha god og anvendbar kunnskap om kondombruk og SOI kunne forhandle om kondombruk i smitterisikosituasjoner spesielt unge kvinner som bruker hormonell prevensjon og menn som har sex med menn ha kunnskap og ferdigheter i bruk av helsetjenester for seksuell helse som er aktuelle for unge voksne Innsatsområder som er knyttet til opplæring i disse ferdighetene for unge voksne er: Unge kvinner og menn er blant de mest mobile befolkningsgrupper i Norge, både geografisk og seksuelt. Det gjør at de særlig trenger kunnskap og ferdigheter for å praktisere sikker sex, og god kunnskap om hvor man lett kan få tak i prevensjon der man befinner seg i øyeblikket. Tiltak som er satt i gang i planperioden 2004-2008 og som skal videreføres er: Gjennomføring av besøk på ungdomshelsestasjonene for avgangsklassene i videregående skole. Tema: Sikker prevensjon, risiko for graviditet kontinuitet i bruk av hormonell prevensjon, kondombruk og SOI, forberedelse på at man må bruke fastlege og studenthelsetjeneste som ung voksen Målrettet informasjonsvirksomhet til unge voksne kvinner om sikker prevensjon/nødprevensjon og til unge menn for å øke kondombruk. Målrettet informasjon om sikrere sex til unge menn som har sex med menn på deres egne kommunikasjons- og handlingsarenaer Informasjonsvirksomhet som kan styrke unge kvinner og menn på å bruke fastlege og/eller helsetjeneste for studenter ved behov for veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon Ungdom og unge voksne bruker mange ulike arenaer og informasjonskilder som kan brukes til kommunikasjon om seksualitet. Nye undersøkelser viser at særlig de nye elektroniske kombinasjonsarenaene på nett og mobil egner seg godt for dialog om helse og helsespørsmål. Det er sentralt å iverksette nye gode kommunikasjonstiltak om seksualitet og seksuell helse på arenaer som de unge målgruppene selv er med på å forme. 20 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

3.3 Strategiske grep og tiltak Helsedirektoratet skal ta høyde for utfordringene ved å bidra til å spisse og styrke innsatsen på fire områder: videreutvikle en sammenhengende kjede av arenaer for dialog om seksualitet fra barn til voksen bidra til seksualundervisning som bygger på beredskapsprinsippet, dvs. undervisning som gir barn og unge konkrete ferdigheter til å takle sitt seksuelle liv i en ny livsfase før de vokser inn i den bidra til at betydningsfulle samtalepartnere og kommunikasjonsarenaer som målgruppene har tillit til er tilgjengelige og i stand til å møte deres behov sikre at dialog og opplæringstiltak har tydelige kjønns- og minoritetsperspektiver. Tiltak og strategiske grep må tilpasses barn og ungdom med funksjonsnedsettelser, etniske og seksuelle minoritetsgrupper og andre grupper med særlig seksuell sårbarhet 21 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

Tiltak Tiltak som kan bidra til god kompetanse hos nøkkelpersonell med veiledningsfunksjoner i forhold til foreldre og bidra til kommunikasjonsarenaer der foreldre og nøkkelperson kan møtes Videreutvikle alders- og kjønnsspesifikke metoder og tiltak for styrking av seksuell autonomi og for trening i handlingskompetanse i seksuelle situasjoner Aktuelle samarbeidspartnere Fylkesmennene, kommuner, aktuelle direktorater, aktører i frivillig sektor Utdanningsdirektoratet og IMDI, aktuelle fagmiljøer og organisasjoner Iverksette nye og kunnskapsbaserte metoder for å nå målgruppene med kunnskap og bevisstgjøring om seksualitet og sikker sex gjennom aktuelle kommunikasjonskanaler Tiltak som kan bidra til å videreutvikle kompetansemålene for undervisningen om seksualitet og seksuell helse Bidra til å implementere helhetlige kunnskapsbaserte programmer som kan benyttes i opplæring om seksualitet og seksuell helse Stimulere frivillige organisasjoner og andre sentrale aktører i arbeidet med seksualitet på målgruppenes kommunikasjonsarenaer spesielt aktører på arenaer for seksuelt sårbare minoritetsgrupper Utdanningsdirektoratet, aktuelle fagmiljøer Utdanningsdirektoratet, skolehelsetjenesten, aktuelle fagmiljøer Utdanningsdirektotaret og IMDI, aktuelle fagmiljøer og organisasjoner IMDI, aktuelle organisasjoner og fagaktører, mottak for unge enslige asylsøkere 22 3 Lett tilgjengelighet til kunnskap og kompetanse

4 Lett tilgjengelighet til tjenester 4.1 Bakgrunn Internasjonal forskning og kunnskapsoppsummeringer er tydelige på at et variert tilbud om brukerorienterte tjenester med høy kompetanse på seksuell helse er en forutsetning for å lykkes i dette helsefremmende arbeidet. Norge ligger langt fremme i europeisk målestokk ved å ha en kjede av slike tjenester men vi har fortsatt klare forbedringspotensialer. Vi vet for eksempel at: Foreldre ønsker en profesjonell arena med veiledning som kan gjøre dem trygge på å kunne kommunisere med sine barn om seksualitet og seksuell helse Skolehelsetjenesten, som er den nærmeste profesjonelle arena for hjelp til seksuell helse for barn og unge, er ennå ikke tilstrekkelig utbygd for å ivareta sine helsefremmende og forebyggende funksjoner Helsestasjon for ungdom er en stadig viktigere lokal helsearena for ungdom, men mange steder i landet har tilbudet begrenset tilgjengelighet Unge voksne trenger helsetilbud som står til deres geografiske og seksuelle mobilitet. For mange oppleves ikke fastlegen som et lett tilgjengelig lavterskeltilbud Gutter og unge menn bruker i liten grad lokale tjenester for konsultasjon om seksuell helse. Skal vi møte dagens utfordringer på en hensiktsmessig måte, må en særlig innsats til her Dagens tjenester er ennå ikke tilstrekkelig innrettet på å møte behov for helsehjelp hos spesielt sårbare grupper, etniske og seksuelle minoriteter, 38, 39 som er de som oftest trenger god profesjonell helsehjelp 23 4 Lett tilgjengelighet til tjenester

4.2 Aktuell kunnskap og innsatsområder Gode tjenester på seksualitetens områder skal være der brukerne er og kunne gi dem verktøy til å styrke og ha kontroll med sin seksuelle helse. Det betyr at tjenestene: er åpne og tilgjengelige når brukerne trenger dem, og at tjenestene bør være aktivt oppsøkende i miljøer der målgruppen befinner seg er sensitive for brukergruppenes ulike seksuelle livssituasjoner og har kompetanse på alle sider ved seksualitet og seksuell helsehjelp er gratis eller så rimelige at økonomi ikke er et hinder for bruk gir brukerne tid og rom for å ta opp det som er vanskeligst gir gode grep for å takle seksuelle helseproblemer og har helhetlige tilbud om veiledning, prevensjons- og SOI-konsultasjon respekterer brukernes integritet og valg må delta i aktivt samarbeid med andre aktører og på andre arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid på seksualitetens områder I planperioden vil det bli lagt vekt på følgende innsatsområder i forhold til tjenester til de ulike målgruppene: Helsestasjon og skolehelsetjeneste foreldre, barn og ungdom Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lokale lavterskeltilbud til 1,2 millioner barn, ungdom og deres foreldre det vil si noe over 1/4 del av Norges befolkning. Tjenestene er gratis, nær sine brukere og har i sitt regelverk oppgaver som dekker flere områder innen seksuell helse. Det gjelder sex og samlivsveiledning, prevensjons- og SOI konsultasjon og forpliktelser til å avdekke og beskytte barn og unge i fare for seksuelle overgrep. 40, 41 Personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har høy kompetanse på helsefremmende virksomhet, helserådgivning og dialog, og undersøkelser viser at tjenestene har stor tillit hos brukerne. For eksempel er helsesøster en av de helsehjelpere jenter og gutter helst ønsker å benytte seg av på seksualitetens områder. 42, 43, 44, 45, 46 Tjenestene har potensial for å nå frem til en sentral majoritet av planens målgrupper som ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i dag. Styrking 47, 48 av tjenestene er fremhevet i flere nasjonale planer og Stortingsmeldinger. Viktige utfordringer og innsatsområder for de ulike deler av helsestasjons- og skoletjenesten er: Helsestasjonen er i en unik posisjon ved at den kan møte alle småbarnsforeldre med gruppe- og individuell veiledningsvirksomhet uavhengig av deres sosiale posisjon. Helsestasjonen kan derfor bli en viktig bidragsyter når det gjelder veiledning til foreldre om barn, seksualitet og seksuell helse. 24 4 Lett tilgjengelighet til tjenester

I Opptrappingsplan for psykisk helse (1998-2008) var det et mål å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 årsverk. Kapasiteten i tjenesten har i planperioden økt med 745 årsverk (KOSTRA 2009). Alle kommuner har tilbud om skolehelsetjeneste til elever i grunnskolen og bare noen få er uten skolehelsetjeneste til elever i videregående skole (VGS). Undersøkelsene viser imidlertid at det brukes mest tid og ressurser på helseundersøkelser i barneskolen. Det er derfor usikkert om skolehelsetjenesten har kapasitet til å møte etterspørselen fra elever om individuell konsultasjon og gruppevirksomhet som kan sette dem i stand til forvalte sin seksualitet. I majoriteten av landets kommuner (92 %) deltar skolehelsetjenesten i skolens prevensjons- og samlivsundervisning på ungdomstrinnet, men omfanget av undervisningen er ikke kjent. 49 Satsingen på et utvidet tilbud om undervisning, veiledning og konsultasjon om seksualitet og seksuell helse på landets ungdomshelsestasjoner har ført til et økende antall henvendelser. Det finnes helsestasjoner for ungdom i 350 av landets kommuner og som når ut til 91 prosent av landets ungdom. Åpningstiden ved helsestasjon for ungdom varierer imidlertid sterkt, fra daglig til flere ettermiddager i uka i større byer og kommuner til et par timer annen hver uke i små. Dette medfører stor ulikhet i tilgjengelighet til tilbudet på landsbasis. Helsestasjon for ungdom er en arena som vesentlig brukes av jenter en trend som også er observert i andre nordiske land. 50, 51 Trenden er forsterket etter at helsesøster og jordmor som er ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fikk rekvireringsrett for hormonell prevensjon til jenter i alderen 16 til og med 19 år. Det er viktig at unge gutter også har helsetilbud som oppleves relevante for dem. Ulike tiltak er derfor satt i verk for å øke gutters bruk av helsestasjon for ungdom for eksempel ved å etablere egne guttetilbud og bidra til at guttene kan komme til mannlig helsepersonell. Erfaringer og undersøkelser tyder imidlertid på at slike tiltak har liten effekt. Kvalitative undersøkelser og rapporter fra helsestasjon for ungdom kan derimot tyde på at kort ventetid og lett kontakt gjennom SMS er avgjørende for å nå frem til gutter. 52 Tiltak som skal bidra til å styrke kunnskap om tjenestene, deres kompetanse og tilgjengelig for barn, ungdom og foreldre vil være et prioritert innsatsområde i planperioden. Nasjonale lavterskeltilbud på telefon og nett ungdom og unge voksne Undersøkelser viser at unge i alder 15-25 år har særlig god nytte av helseinformasjon og rådgivning på telefon og internett. Det gjelder ikke minst gutter og unge menn. 53, 54 Det er bakgrunnen for etablering av SUSS-telefonene, de nasjonale telefon- sms- og nettjenestene for ungdom og unge voksne om seksualitet og seksuell helse, og klara-klok.no og unghelse.no, helsestasjon for ungdom på nettet og helseportal for ungdom. Slike tilbud er viktige for unge brukere når disse er gratis og lett tilgjengelige. Brukeren kan være anonym, slik at det er lettere å ta opp vanskelige og tabubelagte helseproble- 25 4 Lett tilgjengelighet til tjenester