Kommunalteknikk Byrom i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson Landskapsarkitekt Magnhild Lunde
Byrom i Trondheim Hva får kommunen til selv og hva får kommunen til sammen med andre? Hvorfor ble Ladeparken kåret til Norges beste uterom i 2013? Gode sitteplasser på torvet. Nye møbler utviklet på bakgrunn av nye tanker om torgsolsiologi
Kommunalteknikk og Larks rolle Egenprosjektering (sjelden) Faglig bistand til byromsprosjekt (ofte) Prosjektledelse (ofte) Teknisk godkjenner (oftest)
Alle enheter i byutviklingsområdet er viktige Byplan: Planprosessen grunnlaget Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner. Eierskap: Utbyggingsavtaler Kommunalteknikk Faglig bidrag i andre enheters byromsprosjekt. Teknisk godkjenner på byrom som skal overtas av kommunen. Eksempelvis : SVV har hatt store byromsprosjekt i forbindelse med Nordre Avlastningsveg og E6 Trondheim Stjørdal Kommunalteknikk med i prosjekteringsprosessen stor påvirkningsmulighet (ikke uten kamp ) Grillstadfjære, Brattørkaia, Lilleby
Investeringsplan Tilleggsbevilgninger + 2 mill til belysning Ilaparken, og kanskje 5 + 3 mill til Skateanlegg (avhengig av politisk behandling)
Bispeparsellen Edda parken Agnar Mykles plass Museumsplass Byrom gjennomført i egenregi de siste 10 årene Ladeparken Lekeplass Nedre Bakklandet
Kommunale byrom gjennomført av andre/i samarbeid med TK Iladalen Strandveiparken Skansenparken Finalebanen Brattøra friområde
Museumsplass før 2009
Parken var nyanlagt i 1910
slitt og utdatert lekeplass gamle og til dels farlige trær stort buskas, ofte brukt til overnatting parken var i stor grad overtatt av bostedløse og rusmisbrukere, føltes utrygg av mange
Kvaliteter i den gamle parken: mye brukte ganglinjer store grasplener til opphold blomsterprakt
Styring av ganglinjene gjennom parken
Plan over den rehabiliterte parken
Før: Få sitteplasser Ofte opptatt av rusmisbruker Etter: Sitteplasser til alle
Lek med utradisjonelle lekeapparat Bevegelse Lyd
DKNVS 250 årsjubileum Reflexions
12.03.2013 Markering av kunstverket V/HKM Kong Olav Reåpning av parken v/rita Ottervik
Brattøra friområde
Før oppstart
Designkonkurranse vunnet av SLA og Pir II, Byplan og Stabsenheten deltok i utarbeidelse av konkurransegrunnlag og i jury
Røft anlegg Røff materialbruk Røft sted
St. Olavs pir med Sjøbadet
Sjøbadet og St. Olavs pir før:
Etter:
Før: Etter:
St. Olavs pir
Utfordringer: Drift Oppgradering
Det er en bydelspark som utmerker seg spesielt på grunn av sine grønne kvaliteter og varierte opplevelser som den tilbyr for nærområdet
At kommunen prioriterer så store arealer til grønne områder i et presset byutviklingsområde er forbilledlig. Det vitner om langsiktig tekning, og prioritering av grønne verdier i byutvuiklingen.
Parken preges av et frodig og grønt, modellert landskap, god terrengforming skaper ulike soner og gir variasjon i romlighet og funksjon i de ulike parkdelene. Det er også stor variasjon i natur- og lekeelementer som appellerer til forskjellige aldersgrupper med forskjellige interesser.
Vann er brukt som er utstrakt element og fungerer vellykket både som akustisk filter mot trafikkstøy og som lekeelement for barna. Opplevelsen av vannet endrer seg avhengig av vær og årstid, og selv om vannarrangementene står uten vann deler av året er de utformet slik at de likevel er attraktive for lek; Granittrennen kan balanseres på, elvesteinene i dammen kan hoppes imellom etc.
Parken kjennetegnes av en generell god håndverksmessig utførelse, flotte detaljløsninger og bruk av holdbare materialer.
Varierte dekker bestående av gras, gummi, grus, asfalt, stabilisert grusdekke og naturstein med gjennomgående god utførelse, stimulerer til forskjellig type bruk. Parken har god tilgjengelighet for alle.
Klovn
Parkens grønne kvaliteter skyldes at man har satset på store, slitesterke gressarealer og omfangrike trebeplantninger. Tettere skogsaktige plantinger og mindre tregrupper er med på å strukturere parken og danner en grønn buffer mot de trafikkerte gatene rundt. Ladeparken viser en spennende og variert artssammensetting der busker, stauder og løk er med på å bidra til god årstidsvariasjon, sanselige opplevelser og mangfold
Fri dressur
Sansestimulering Lukt, smak, syn Valg av planter som er allergivennlige
Selv om parken er preget av trafikkerte gater på tre sider, er man til dels skjermet mot trafikk ved hjelp av landskapsforming, voller og beplantning.
Gratispassasjen
Ladeparken har blitt et valfartssted for barnefamilier i hele Trondheim, som kommer for å tilbringe dagen her med familien.
Åpning av parken ved ordføreren 31.08.2011
Arkitektkonkurranse Landskapsarkitekt + kunstner = sant Marit Solum Ørjan Bushman Eivindsen Trude Westby Nordmark
Bilde av de nye møblene på Torvet + evt illustrasjon med møbler
2.5 Utforming av møbelserie Møbelserien som utvikles, skal invitere til opphold og aktivitet på Torvet også på en hverdag. Møblene skal innby til sosial interaksjon, møter mellom få og mange, og samtidig støtte individuelle pauser, hvor det er mulig å sitte alene uten å føle seg eksponert og utsatt. Møblene skal ha god komfort. Det skal være rikelig med offentlige sitteplasser. I Kongens gate mellom Nordre og Prinsen og på Torvet ønskes det etablert til sammen 700-800 offentlige sitteplasser i tilknytning til møblene. I tillegg kommer sitteplasser på scenekanten og platået ved Olav Tryggvason. Når møblene ikke er i bruk skal elementene være skulpturelle, (men ikke prangende) elementer som gir Torvet sjel og identitet også i regnvær og om vinteren. Formgivingen kan gjerne myke opp Torvets aksiale og skarpkantete grunnstruktur.
Plan over Torvet
http://vimeo.com/43895133