NR. 1 JANUAR 2005 20. ÅRGANG. Mot høyere pensjonsalder. for våre barnebarn? side 3

NR. 1 JANUAR 2005 20. ÅRGANG Mot høyere pensjonsalder for våre barnebarn? side 3

s a k e r Pensjon 3 Tinfos-saken trukket 14 Polsk utleie 16 Dumpinganklage i havbruket 18 KOLS-pasient og Svarte-Per 20 Dødsulykken på Kampen 24 Seksuell trakassering 26 Med Sluttpakke 28 Historisk ungdomsvalg 31 Omkamp SAS-Braathens 35 Allsidig avkrok 36 Stuerne: Endelig fagbrev 40 Fornøyd med akkordlønnssystemet 42 Ferie i forbundets hytter 46 Sosial dumping i Harstad 48 fast Landet rundt 10 Skråblikk 15 Novellen 32 Leserbrev 50 Arvid 52 Kryssord 53 Barnekryss 55 Aldri før er et så kjedelig ord blitt diskutert så heftig: delingstallet! LO sier ja til det, Fellesforbundet sier nei. For delingstallet betyr enten flere år med arbeid - eller lavere pensjon. Forutsatt at vi lever lengre slik ekspertene spår. Det er nok ikke bare jeg som ble overrasket da Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg la fram programkomiteens forslag til pensjonsreform og han fortalte at også LO-leder Gerd-Liv Valla hadde sagt ja til dette delingstallet. Jeg husker fortsatt LO-sjeføkonom Stein Reegårds kraftfulle argumentasjon mot pensjonsreformen. Han stilte klare spørsmål ved om det i det hele tatt var nødvendig med en reform. Og jeg husker LOs høringsuttalelse fra 14. juni i fjor. Riktignok rundt og ullent formulert, men dog en sammenhengende argumentasjon mot nettopp delingstallet. Det er bare noen måneder siden. Men så kom forhandlingene i Aps programkomité, og LO snudde. Eller for å si det litt penere: endret syn. Også lederen i landets største arbeidstakerorganisasjon åpner med dette for høyere pensjonsalder i fremtiden. gjenytelse fikk hun Arbeiderpartiets løfter om fortsatt AFP, lovfestet tjenestepensjon fra 2006 og fortsatt pensjon på 66 prosent av sluttlønna for de ansatte i offentlig sektor. Men disse løfter må i høyeste grad sees i sammenheng med nettopp delingstallet. Også Fagforbundets medlemmer vil måtte jobbe lengre for å få den samme pensjonen som nå hvis levealderen skulle øke. Derfor: er delingstallet virkelig i arbeidstakernes interesse? leder Delingstallet deler LO «Det er vel ikke urimelig at du jobber noe lenger før pensjonering dersom du er ved god helse», sier Gerd-Liv Valla i et intervju med LO-Aktuelt. Godt mulig. Kan hende at for eksempel platearbeiderne på Brattvaag har holdt seg friske etter over 40 års arbeid i industrien og at de gleder seg til å stå på noen år til. Eller at kvinnene på Alfa Skofabrikk fortsatt gleder seg til jobben etter nærmest 50 år med sying av skistøvler. Kan hende, det. Men jeg tviler sterkt. Mye vil være avhengig av hvordan den fremtidige avtalefestede pensjonen (AFP) vil se ut. Regjeringspartiene vil helst fjerne den helt. Arbeiderpartiet har gitt et løfte om at det vil bygge videre på dagens ordning. Men hvordan, sier AP ingenting om ennå. Det ser ikke ut som om noen vil høre på Fellesforbundet og dets motstand mot dette delingstallet. Kjell Bjørndalen vil få en nærmest umulig jobb når Arbeiderpartiets sentralstyre skal anbefale programkomiteens innstilling om fremtidig pensjon. Det blir ekstra spennende å følge med partiets landsmøte i april. LO-lederen sier at hun kan forsvare delingstallet. Og at hun ikke vil ha store problemer med å akseptere det hvis LO-kongressen i mai skulle vedta noe annet. «En programkomitéinnstilling er jo nettopp en invitasjon til debatt», skriver Gerd-Liv Valla i en pressemelding. En debatt med svært klare føringer, spør du meg! HERMANN MÖHRNG Organ for Fellesforbundet 26. mai skal Stortinget etter planen diskutere pensjonsreformen. Mest omstridt er det såkalte delingstallet som kan bety et lengre arbeidsliv eller lavere pensjon i fremtiden, forutsatt av levealderen øker. Må barnebarna våre belage seg på høyere pensjonsalder? Foto: Bjørn Erik Larsen Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Telefax: 23 06 33 94 Adresseendringer/abonnement, tlf.: 23 06 31 00 Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO-Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 24. januar 2005 Ansvarlig redaktør Hermann Möhring Tlf.23 06 33 91 e-post: hermann@lo-media.no Journalist Randi Bergan Tlf. 23 06 33 93 e-post: randi@lo-media.no Journalist Odd Harald Røst Tlf. 23 06 33 92 e-post: odd@lo-media.no Annonser: Media Team as v/arnt Erik saksen, Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo Telefon 22 09 69 10/Fax 22-09-69-39 Opplag: 141 805 Neste utgave: 28. februar 2005 Journalist Berit Morland Tlf. 23 06 33 53 e-post: berit@lo-media.no Typograf Katrine Nordbø Tlf. 23 06 33 69 e-post: katrine@lo-media.no 2 MA GASNET for fagorganiserte 1/05

Tema: Pensjon Dragkamp om fremtidens pensjon Fellesforbundet vil ikke være med på Arbeiderpartiets og LOlederens forslag om å innføre delingstall i fremtidens pensjoner. kke på forslaget om pensjonsjustering heller. Foreløpig står forbundet temmelig alene i LO-familien, men har ikke tenkt å gi seg. TEKST: HERMANN MÖHRNG FOTO: SSSEL M. RASMUSSEN Det såkalte delingstallet (levealderjustering) og de årlige justeringene av pensjon (indeksering) er de to hovedgrepene som skal begrense veksten i pensjonsutgiftene framover. Både regjeringen, Arbeiderpartiet og LO-leder Gerd-Liv Valla som satt i partiets programkomité, går inn for dette. Fellesforbundet sier nei. Delingstall betyr at dersom levealderen øker, slik at man får flere år som pensjonist, blir det flere år å fordele den opptjente pensjon på. Dermed blir den årlige utbetalingen lavere. Det er det viktigste og største grepet. For å unngå delingstallet, må arbeidstakerne, ifølge prognosene fra Pensjonskommisjonen, jobbe åtte måneder lengre for hvert år han eller hun lever lengre. Det andre grepet er de årlige pensjonsjusteringene (indeksering). Reguleringen skal ikke skje med bakgrunn i lønnsveksten for de yrkesaktive, men som et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette er to grep Fellesforbundet ikke kan støtte. 27. april i fjor vedtok forbundsstyret høringsuttalelsen til Pensjonskommisjonens innstilling til en «modernisert folketrygd». uttalelsen som ble oversendt til LO, går det klart frem at Fellesforbundet er imot innføring av delingstall og den foreslåtte reguleringen av fremtidig pensjon. Det er dette vedtaket, forbundet holder fast ved. MAGASNET for fagorganiserte 1/05 3

Dagens utbetalingsnivå fra Folketrygden ligger for tiden rundt 54 prosent. Gitt at levealderen øker, slik beregningene bygger på, vil delingstall og forslag om indeksering til sammen kunne føre til at pensjonsnivået i Folketrygden blir redusert til rundt 40 prosent. Det vil gjelde for det store flertallet av arbeidstakerne med et langt yrkesliv bak seg, mener Fellesforbundet. denne sammenheng bør det nevnes at det selvfølgelig er knyttet en viss usikkerhet til den virkelige utviklingen av fremtidig levealder. «Selv om dette (virkningen av delingstallet) kan kompenseres ved å stå lenger i arbeid, er det etter Fellesforbundets syn for det første et altfor lavt nivå for at Folketrygden også i fremtiden skal være bærebjelken i pensjonssystemet. For det andre mener vi at når pensjonsforpliktelsene øker, skal alle i befolkningen være med på å bære dem. kke bare pensjonistene», skrev Fellesforbundet i sin høringsuttalelse i april i fjor. Delingstall men på hvilket nivå? 16. desember la Jens Stoltenberg frem Arbeiderpartiets forslag til fremtidig pensjon. Vedtaket i programkomiteen var enstemmig, altså med LO-leder Gerd-Liv Vallas støtte. sitt forslag går Arbeiderpartiet nettopp inn for både delingstall og pensjonsjustering etter gjennomsnitt av prisog lønnsutvikling slik også regjeringen gjør. kke bare pensjonene fra Folketrygden bør justeres etter dette gjennomsnittet, men også de offentlige og private tjenestepensjonene, mener AP. Her må det imidlertid understrekes at Arbeiderpartiet ikke har tenkt ferdig. Den konkrete utformingen av delingstallet vil partiet komme tilbake til når pensjonsreformen diskuteres på landsmøtet i april. Det er altså ikke avgjort om AP legger seg på det samme delingsnivået som Bondevik-regjeringen har foreslått i sin stortingsmelding. Fagforbundet, LO og AP? LO-leder Gerd-Liv Valla fi kk i Aps programkomité gjennomslag for flere viktige ting som også støttes av Fellesforbundet: innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 tilsagn om en god tidligpensjonsordning som bygger videre på dagens ordning om avtalefestet pensjon (AFP) et løfte om en bredere tjenestepensjonsordning «der siktemålet er at også ansatte i privat sektor skal få om lag to tredjedeler av inntekt i pensjon (folketrygd pluss privat tjenestepensjonsordning)» videreføring av tjenestepensjonen for de offentlige ansatte som garanterer dem to tredjedeler av sluttlønna når de går av med pensjon. Problemet er imidlertid at delingstallet og fremtidig pensjonsregulering også vil påvirke tjenestepensjon, tidligpensjon og de offentlige ansattes bruttopensjon hvis det ikke jobbes lengre. Delingstall og den foreslåtte pensjonsreguleringen avvises altså av Fellesforbundet, men støttes av LO-lederen. 8. desember, åtte dager før Arbeiderpartiet presenterte sine pensjonsforslag, sendte Fagforbundet ut en pressemelding med henvisning til sin egen høringsuttalelse fra 26. mai i fjor. uttalelsen fra mai heter det blant annet: «Fagforbundet kan se behovet for en justering av pensjonsutgiftene for økt levealder dersom den skulle utvikle seg som lagt til grunn av Pensjonskommisjonen. Etter vår oppfatning behøver det nødvendigvis ikke være en avkorting som fullt ut tar høyde for hele den utgiftsveksten økt levealder vil medføre... Generelt bør størrelsen på avkortningen ses i sammenheng med den generelle økonomiske situasjonen i landet.» nvitt til løsning Og i pressemeldingen 8. desember understrekes følgende: «Det interessante må da være å fi nne fram til ordninger som kan medvirke til å dempe utgiftsveksten fra de to største bidragsyterne, som antas å være økt levealder og den gjeldende reguleringen av grunnbeløpet i Folketrygden (pensjonsjustering, red. anm.).» Og det er nettopp dét Arbeiderpartiets programkomité med Gerd-Liv Valla har foreslått: «ordninger som kan medvirke til å dempe utgiftsveksten i pensjonene som skriver seg fra en eventuell økt levealder og dagens pensjonsjustering.» Ordningene er forslagene om delingstall og fremtidig pensjonsjustering basert på et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Pressemeldingen kan altså ikke forstås som noe annet enn en åpning for delingstall og gjennomsnittsjustering av pensjonene. Samtidig har Fagforbundet fremmet et forslag til LO-kongressen i mai om at «LO skal arbeide for at pensjonistene skal ha samme kjøpekraftsutvikling som lønnstakerne», slik Dagens Næringsliv påpeker 20. januar. Det betyr at Fagforbundet bør være imot en justering av pensjonene slik Arbeiderpartiet har foreslått med støtte fra LO-lederen. Hva Fagforbundets endelige svar blir, vil pensjonsdebatten på LO-kongressen vise. Delingstallet et spøkelse? Pensjonskommisjonens prognoser angående forventet økning i levealder er som nevnt omgitt av en viss usikkerhet. På bakgrunn av dét forsvarte Gerd-Liv Valla sitt ja til delingstall i et intervju med Dagens Næringsliv: «Dette er et tiltak som først får virkning langt frem i tid, hvis det i det hele tatt får virkning. Det er ikke sikkert levealderen øker så mye som det myndighetene tror. Og vi vil ha god tid til å reversere det. Hvis vi ser vi har flust med oljepenger og god råd, trenger vi jo ikke iverksette delingstallet», sa Valla før hun understreket viktigheten av delingstallet slik: «Hvis levealderen øker med ett år, må folk jobbe åtte måneder lengre for å beholde samme pensjon. Det er ikke skummelt hvis vi har et arbeidsliv som gjør at folk kan stå lengre i arbeid, og tidligpensjonsordninger for dem som ikke klarer det For meg har det vært viktigst å få på plass det som gjelder våre medlemmer her og nå, og ikke det som kan komme som et spøkelse i fremtiden,» var LO-lederens forklaring. Pensjonsforslagene til Arbeiderpartiet, sammen med resten av programmet, skal nå presenteres på landsstyremøtet 3. og 4. februar etter anbefaling fra sentralstyret hvor blant annet Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen sitter. Og hva han mener om forslaget om delingstall og pensjonsjustering, bør være kjent. Deretter sendes programforslaget videre til diskusjon i partiorganisasjonen før Arbeiderpartiets landsmøte fra 7. til 10. april tar endelig stilling til komiteens forslag. Så skal Arbeiderpartiets stortingsgruppe gå gjennom alle detaljer i pensjons meldingen. Den behandles etter planen i Stortinget 26. mai. LO-kongressen fra 7. til 12. mai skal blant annet også ha pensjon som tema, én måned etter at Arbeiderpartiets landsmøte har sagt sitt og knappe 14 dager før den planlagte debatten i Stortinget. Det går altså mot en travel og interessant pensjonsvår. hermann@lo-media.no 4 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

Tema: Pensjon Foto: Scanpix Først må kaken beskjæres Bondevik-regjeringens pensjonsstrategi er klar: Først skal Stortinget vedta en reduksjon av pensjonene på rundt 20 prosent i forhold til dagens regler. Så skal det skapes et bredt forlik om hvordan regningen for den reduserte pensjonen skal fordeles. TEKST: TERJE ERKSTAD, DAGENS NÆRNGSLV Ved første øyekast kan det virke som om det nesten bare er løse tråder i regjeringens pensjonsmelding. ngen konkrete satser foreslås. Dessuten skal en rekke viktige spørsmål utredes nærmere. Det kan altså se ut som om det er tynne greier Stortinget har fått til behandling. Men man skal ikke la seg lure av det første, noe uferdige og tilfeldige inntrykket. Det er nemlig slik at Stortinget inviteres til å vedta de to virkelig store innstramningstiltakene i pensjonsreformen. Den aller største innstramningen er innføring av det såkalte delingstallet. Delingstallet er i bunn og grunn en mekanisme for å håndtere den økonomiske risikoen knyttet til at folk lever lengre. dag er det offentlige som sitter med denne risikoen. Lever pensjonistene lengre, så blir pensjonsregningen for det offentlige desto større. Alderspensjonen må da utbetales i flere og flere år for hver generasjon. den moderniserte folketrygden veltes denne risikoen over på pensjonistene. Øker levealderen, skal pensjonsformuen til den enkelte fordeles over flere år, slik at den årlige pensjonen blir mindre. Dette forslaget vil alene redusere de årlige pensjonskostnadene med hele 15 prosent i 2050, ifølge pensjonsmeldingen. Regjeringen gjør noen viktige avklaringer av hvordan dette viktige delingstallet skal beregnes. Det skal bygge på historisk statistikk over levealder, og ikke på usikre prognoser om fremtidig utvikling. Tallet vil gjelde for kvinner og menn samlet, noe som vil være gunstig for kvinner ettersom ANALYSE de lever lengre enn menn. tillegg skal tallet bestemmes endelig når folk er 62 år, slik at man vet delingstallet før man bestemmer seg for eventuell tidligpensjon. Den andre store innstramningen Stortinget skal ta stilling til, er reguleringen av pensjoner fra år til år. Her er forslaget at løpende pensjoner ikke skal holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, men underreguleres. Vanligvis øker lønningene mer enn prisene, slik at det er en reallønnsutvikling over tid. den nye folketrygden skal pensjoner justeres med gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen. Det betyr at pensjonskostnadene i 2050 blir åtte prosent lavere enn de ville blitt med dagens regler. Den samlede effekten av disse to innstramningstiltakene blir noe lavere på grunn av samspillet mellom de to regelsettene. pensjonsmeldingen anslås det at de årlige pensjonskostnadene vil bli rundt 21 prosent lavere i 2050 enn med dagens regler. De samlede kostnadene øker likevel betydelig, men blir uansett cirka 40 milliarder kroner mindre enn de ellers ville blitt. Begge disse to store reformene handler om å redusere pensjonen som folk tjener seg opp etter et langt yrkesliv. Slik sett er pensjonsmeldingen meget klar og tydelig i forhold til målet om å få pensjonskostnadene under kontroll. Når det gjelder hvordan denne innstramningen skal fordeles, er det derimot ingen klare svar. Regjeringen vil riktignok ha Stortinget med på å legge om opptjeningen av pensjoner til å være basert på hele yrkeslivet, og ikke de 20 beste årene, som nå. Men hvor mye pensjon den enkelte kan oppnå, sies det ingenting om. Alle de andre viktige reglene som bestemmer hvor stor pensjonen kan bli, skal utredes og eltes i et samspill mellom Stortinget og partene i arbeidslivet. Målet er et bredt forlik, som skal skape et stabilt system. Først skal bare en femtedel av den fremtidige pensjonskaken skjæres bort. Artikkelen er tidligere blitt publisert i Dagens Næringsliv MAGASNET for fagorganiserte 1/05 5

Forvent litt mindre - eller jobb lengre, kunne være mottoet til den foreslåtte pensjonsreformen. Foto: Ola Sæther Delingstallets mulige virkning For å illustrere hva delingstallet kan innebære, er det lurt å se på Pensjonskommisjonens og regjeringens talleksempel. Deretter vil en gjennomsnittlig livslengde øke med ett år per tiår. Da pensjonsalderen ble satt til 67 år i 1973, var gjennomsnittlig levealder 81 år. dag, litt over 30 år senere, kan en 67-åring forvente å leve til han er 84, altså tre år lengre enn i 1973. 2050 vil deretter en 67-åring statistisk sett kunne regne med en levealder av 89. Regneeksemplene kan selvfølgelig ikke fortsette i det uendelige fordi vi neppe blir gjennomsnittlig 100 år i år 2160, eller 105 i 2210. Pensjonskalenderen Viktige datoer i pensjonsdebatten: 3./4. februar: Landsstyremøte i Arbeiderpartiet 9. mars: Åpen høring i Finanskomiteen 15. mars: Frist for endringsforslag til Aps programutkast 7. 10. april: Arbeiderpartiets landsmøte 7. 12. mai: LO-kongressen 19. mai: Finanskomiteen avgir sin innstilling ling 26. mai: Debatt t i Stortinget med eventuelle e vedtak Offentlige pensjoner utsatt Finansminister Per-Kristian Foss sa også ingen ting om de offentlige ansattes bruttopensjoner, annet enn at spørsmålet skal utredes av et partssammensatt utvalg. Stats- og kommuneansatte har i dag så- kalte bruttoordninger som sikrer dem 66 prosent av sluttlønna tlønna i pensjon, uavhengig av utviklingen i folketrygden. Regjeringen har tidligere uttalt at den ønsker å redu- sere ytelsen. Pensjonskommisjonen forutsatte at ordningen med delingstall ville bety gjennomsnittlig 18 prosent reduksjon i pensjonene. Etter fylte 67 år deles pensjonen du får på forventet antall gjenstående leveår (delingstall). Tallet er likt for alle i samme aldersgruppe og likt for kvinner og menn. Hvis en nå går ut fra en pensjonsytelse på 66 prosent av lønna reduseres med 18 prosent, vil den fremtidige pensjonsytelsen falle til 54 prosent av lønna. 18 prosent av 66 er cirka 12, og 66 minus 12 blir 54. Delingstallet sørger altså for at det er pensjonisten som må bære reduksjonen i pensjon hvis levealderen øker istedenfor det offentlige pensjonssystemet slik som i dag. Alternativet er å jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag. Dagens pensjoner reduseres ytterligere hvis de reguleres hvert år som et gjennomsnitt av pris- og lønnsutvikling og ikke, som i dag, følger lønnsutviklingen. Fellesforbundet er ikke fornøyd med forslaget om den såkalte indekseringen fordi pensjonistene da ikke vil ta del i velstandsutviklingen til samfunnet for øvrig. denne sammenheng bør det nevnes at Stortinget i flere år har latt være å regulere pensjonene i tråd med lønnsutviklingen. Det er først de to siste år at pensjonene fulgte ug denne utviklingen. HM Halvgjort stortingsmelding stortingsmeldingen som regjeringen la fram 10. desember, følger den stort sett forslagene fra Pensjonskommisjonen. Men den utsetter en rekke viktige ting. For eksempel er det ikke avklart hvem som får adgang eller vil ha råd til å benytte seg av førtidspensjon fra 62 år. Et overordnet prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det fremtidige pensjonssystemet skal i større grad enn i dag gjenspeile hvor mye den enkelte har tjent gjennom arbeidslivet, og hvor lenge man har jobbet. Men det forutsetter at du er frisk og kan jobbe lenger. Hva med de svakeste? Dette prinsippet tar imidlertid ikke hensyn til dem som tjener lite eller sliter med helsa etter et langt arbeidsliv. Det gjør ikke regjeringen heller ved å utsette en rekke viktige spørsmål som gjelder dem som har det dårligst. stortingsmeldingen er det blant annet ikke avklart hvem som får adgang til å benytte seg av førtidspensjon fra 62 år. Regjeringen sier dessuten ingen ting om hvordan uførepensjonen skal se ut i fremtiden. Det skal utredes senere. Men tidligpensjon og uførepensjon er to viktige spørsmål som må sees i sammenheng. Der er stor sannsynlighet for at uførepensjonen vil bli dårligere enn i dag for å unngå at de som ikke ha råd til å gå av med førtidspensjon, benytter seg av uførepensjon. Uførepensjon uavklart sin høringsuttalelse til pensjonsreformen gjorde Fellesforbundet det klart at retten til uførepensjon må basere seg på dagens hovedprinsipper: Blir du erklært ufør, skal du ha pensjonsopptjening som om du hadde vært i arbeid. Det må være et viktig prinsipp at en ikke skal tape pensjonsmessig, dersom helsa svikter. 6 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

Tema: Pensjon Hvordan blir pensjonsutbetalingene for disse tre om 50 år? Lover sosial pensjon motsetning til regjeringen, gir Arbeiderpartiet svar på hvordan pensjonssystemet skal se ut for dem med lave inntekter og sviktende helse. Partiet går blant annet inn for en «god tidligpensjonsordning som bygger videre på dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP)». Regjeringen vil helst kutte ut statens bidrag til AFP-ordningen. TEKST: HERMANN MÖHRNG FOTO: SSSEL M. RASMUSSEN Alle år eller bare de beste? Arbeiderpartiet har ikke bestemt seg om det vil gå inn for den såkalte besteårsre- gelen (de 20 beste år som teller ved bereg- ning av pensjonen) eller om alle år skal telle i fremtiden (allårsregel). Besteårsreeårsre- gelen slår ofte vilkårlig og urettferdig ut, mener Ap. Særlig for dem med mange år i arbeidslivet og jevn inntekt gjennom årene. De får lavere e utbetalinger fra Fol- «Sosialt rettferdig pensjon» var nøkkelordene da Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg la fram programkomiteens enstemmige forslag om pensjonsreformen: En langt bedre tidligpensjonsordning nsord dning enn den regjeringen ringen har foreslått. Den skal bygge videre på dagens AFP-ordning. Eventuelle endringer skal først skje etter forhandlinger med partene i arbeidslivet ved hovedtariffoppgjøret i 2006. 06. Ja til en lovfestet minimumsløsning msløsnin ng for tjenestepensjon til de ansatte i privat sektor, uavhengig av pensjonsreformen. Den skal innføres fra 2006. Deretter må det utredes en bredere tjenestepensjonsordning «der siktemålet er at også ansatte i privat sektor skal få om lag to tredjedeler av inntekt i pensjon, det vil si om lag samme nivå som i de offentlige tjenestepensjonsordningene». Det nye tjenestepensjonssystemet skal garantere full overføring av opptjente pensjonsrettigheter ved jobbskifte, det skal bygge på kjønns- og aldersnøytrale premier, og det skal gi pensjonsopptjening også for midlertidig ansatte og dem som jobber deltid. Videreføring av dagens tjenestepensjon for de offentlige ansatte, tilsvarende to tredjedeler av sluttlønna. Stoltenberg gjorde det klart på pressekonferansen at Arbeiderpartiet krever å få gjennomslag for særlig disse punktene. Ellers blir det ikke noe av et bredt forlik om pensjonssystemet. Og om tidspunktet dpu for vedtak sa han: Det er avhengig av hvor mye Bondevik-regjeringen ringen kommer oss i møte. Er vi fornøyd med det, er det greit. Er vi ikke det, blir det ingen avklaring før etter stortingsvalget. Arbeiderpartiet erpartiet er opptatt av at Folketrygden må ha en god sosial profi l og at den bidrar til å utjevne inntektsforskjeller. Derfor foreslår partiet også at pensjonsreformen må ha en bedre kvinneprofi l enn i dag. De med lave inntekter skal, i større grad enn foreslått av regjeringen, kunne opptjene tilleggspensjon. Arbeiderpartiet vil derfor utvide systemet med pensjonspoeng for omsorgsarbeid som den daværende AP-regjeringen selv innførte i 1992. Det skal gis flere pensjonspoeng enn nå. Ordningen med omsorgspoeng i forbindelse med fødsel skal gis tilbakevirkende kraft. «Flere pensjonspoeng for omsorgsarbeid vil være et viktig likestillingspolitisk tiltak som erstatning for besteårsregel dersom allårsregel innføres», mener Aps programkomité. MAGASNET for fagorganiserte 1/05 7

ketrygden enn de som har et kortere arbeidsliv (på grunn av lengre utdanning) med en høyere inntekt selv om den totale inntekten gjennom hele arbeidslivet er den samme. For andre arbeidstakergrupper gir imidlertid den nåværende besteårsregelen best pensjonsuttelling. Arbeiderpartiet skal tenke litt videre, det samme skal LO. Allerede om kort tid skal det være en samling for alle LO-forbund hvor de får presentert virkningene som begge reglene har for deres medlemsgrupper. Først deretter vil LO ta stilling til eventuell levealderjustering av pensjonene. Stoltenberg presiserte at delingstallet skal basere seg på historiske data, altså på en faktisk endring av levealderen. Skulle den endre seg, vil en ny generasjon pensjonister varsles «i god tid før de pensjoneres». Ap foreslår dessuten at pensjonene i både folketrygden og tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (som foreslått av både regjeringen og Pensjonskommisjonen). Minstepensjonen vil Arbeiderpartiet derimot justere med På linje med regjeringen Arbeiderpartiet vil altså, akkurat som regjeringspartiene, innføre ordningen med levealderjustering (delingstall) og pensjonsregulering med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Det er særlig disse to prinsippene som oppfattes som best egnet verktøy for å begrense utgiftsveksten i fremtidens pensjoner. Alternativet et til delingstallet er at arbeids- takerne jobber lengre for å få den samme pensjon. Hvis det skulle bli et vedtak for innføring av delingstall (slik det ser ut som), er det derfor r svært viktig at det fin- nes gode løsninger for dem som ikke greier å stå lengre i arbeid. Bakgrunnen for hele pensjonsreformen, og spesielt for de to nevnte grepene, er sammensatt: stigende levealder, flere pensjonister, lavere fødselstall, økende tidligpensjonering, flere år i utdanning og trolig færre yrkesaktive per pensjonist enn i dag som må finansiere fremtidige pensjonsutbetalinger. 1967 sikret 3,9 yrkesaktive én pensjonist, i dag er det 2,6. For 2050 spår Pensjonskommisjonen at tallet vil være nede i 1,6. 66 prosent til private hvordan? Magasinet har stilt Arbeiderpartiet en rekke spørsmål som det vil komme tilbake til om noen uker. Ett av dem er hvordan AP har tenkt å sikre også de ansatte i industrien en pensjon på 66 prosent av lønna. Særlig hvis prinsippet om levealderjustering (delingstall) og gjennomsnitts justering av pensjon tas i bruk. Da vil ytelsene fra Folketrygden kunne synke til 40 prosent av lønna. Hvis det blir tilfellet, vil det kreve private tjenestepensjonsordninger av svært stort omfang for å sikre 66 prosent av lønna i pensjon slik Arbeiderpartiet lover. Da vil både arbeidstakerne og bedriftene måtte innbetale langt mer enn i dag. Hva med AFP, den avtalefestede tidligpensjon, som fagbevegelsen kjempet fram for sliterne i arbeidslivet? Vil den overleve pensjonsreformen? Og hvis ja, i hvilken form? hvilken regel LO vil gå inn for. Fellesforbundet har allerede i sin høringsuttalelse fra april i fjor sagt at allårsregelen vil være det beste for deres medlemmer i industrien som ofte jobber 43 år og mer før de pensjonerer seg. Ja til delingstall Arbeiderpartiet går videre inn for en ordning som justerer fremtidige pensjoner etter levealder (det såkalte delingstallet). Det betyr at pensjonsalderen din i både Folketrygd, offentlige og gp private tjeneste- pensjoner justeres etter forventet levealder for ditt årskull. Hvordan dette delingstal- let skal se ut, vil AP komme tilbake til. Dagens pensjonister nister og de som pensjo- neres om noen ord, vil ikke bli berørt av en lønnsveksten. Fellesforbundet krever som kjent en generell pensjonsjustering basert på lønnsvekst. Uføretrygd og skatt Arbeiderpartiet går inn for at en ny uføretrygdordning utredes. Uansett utfallet, skal uførepensjonen justeres i takt med lønnsveksten til de yrkesaktive, understreker Ap. Videre pensjonsforslag: Petroleumsfondet og Folketrygdfondet gjøres om til et pensjonsfond. Forslag om privatisering av hele eller deler av Folketrygden avvises. Det opprettes pensjonskonto til hver enkelt. Den skal inneholde informasjon om opparbeidede rettigheter og verdien av pensjonen, og skal være enklere og bedre å forstå. Årlige kontoutdrag sendes til hver enkelt. Under pressekonferansen den 16. desember gjorde Jens Stoltenberg det klart hva han syns er den største trusselen mot pensjonssystemet: nemlig Bondevik-regjeringens iver etter å gi skattelettelse. Fortsatt skattereduksjon vil gå utover våre evner til å betale pensjon, eldreomsorg og helsevesen. Det er uttrykk for noe positivt hvis folk lever lenger og kan ha mange gode år som pensjonister. Men det må betales. Trygg alderdom er derfor vik- tigere enn lavere skatt. hermann@lo-media.no 8 MAGASNET for fagorganiserte 1/05

Tema: Pensjon Tidligpensjon på dagens AFP-nivå Tidligpensjon minst på det nivået AFP-pensjonister har i dag. Det er Fellesforbundets krav til regjeringen og partiene på Stortinget. Hvis ikke det garanteres, vil arbeidstakere med et langt yrkesaktivt liv bak seg av økonomiske grunner bli tvunget til å fortsette, selv om de ellers kunne ønsket å gå av med pensjon. For strenge krav Fellesforbundet er fornøyd med at regjeringen legger opp til tidligpensjon for alle fra 62 år, men tar sterkt avstand fra kravene som stilles for å kunne benytte seg av denne muligheten. Regjeringen foreslår at man i snitt må ha tjent 282.100 kroner årlig i 40 år, for å kunne gå av med 62 år (noe lavere krav enn det Pensjonskommisjonen la opp til). nntektskravet synker for hvert år arbeidstakeren fortsetter i jobben sin. En 66-åring, for eksempel, må ha tjent 141.000 kroner årlig i 40 år for å kunne ta ut pensjon. tillegg foreslår regjeringen at adgangen til tidligpensjon skal kunne gjøres avhengig av den samlede ytelsen fra både folketrygden og tjenestepensjonsordninger. De som går av tidligere, vil få lavere pensjon, men kan jobbe ved siden av uten at de blir trukket i pensjon. Fellesforbundet synes at tenkningen bak forslaget om tidligpensjon er feil. Utslagsgivende skal ikke være hvor høy årsinntekt arbeidstakeren har hatt i gjennomsnitt i 40 år, men hvor mange år den enkelte har jobbet. «Systemet må utformes slik at alle med et langt yrkesliv bak seg, skal ha rett til tidligpensjon», heter det i høringsuttalel- sen fra 27. april 2004. For lav pensjon Fellesforbundet l mener at regjeringens eringen for- slag vil føre til at mange «slitere» ikke ke vil Evnen til å stå lengre i jobb etter et langt arbeidsliv, er i høyeste grad avhengig av hvilket yrke du har. Foto: Ola Sæther få rett til tidligpensjon hvis de strenge inntektskravene opprettholdes. Men ikke nok med det. Det vil også medføre at de som får rett til tidligpensjon, vil gå betraktelig ned i pensjonsinntekt i forhold til den dagens avtalefestet pensjon (AFP) gir. «Helt uakseptabelt», mener forbundet. Fellesforbundet er enig i at det skal være en viss avkortning når du velger å ta ut pensjon tidligere enn med 67 år. «Det å velge å gå av tidlig, er et velferds- gode i forhold til det å fortsette i arbeid. Men avkortningen n må ikke være større enn at arbeidstakere med et langt yrkesliv bak seg, skal ha en årlig pensjon minst på det nivået AFPpensjonister har i dag», er forbundets konklusjon. Forbundet er innstilt på å kjempe hardt for at fremtidens tidligpensjon minst blir på dagens AFP-nivå. Hvis ikke, vil Fellesforbundet ved senere tariffoppgjør kreve at dagens AFP-ordning opprettholdes. «Med full tyngde», heter det i uttalelsen. Fellesforbundet ser klare fordeler ved at det offentlige pensjonssystemet tar opp i seg den samme mulighet til fleksibel avgang som AFP gir: «sliterne» vil kunne gå av tidligere, og det vil bli enklere for eldre arbeidstakere å få seg ny jobb. Urettferdig Kombinasjonen av pensjon og fortsatt arbeid i dagens pensjonssystem oppleves av mange som urettferdig. AFP-ordningen blir i prinsippet hver pensjonskrone avkortet mot arbeidsinntekt, mens andre grupper slipper dette. Fellesforbundet er derfor glad for at regjeringen legger opp til at alle kan jobbe ved siden av tidligpensjon, uten at det fører til direkte avkortning av pensjonen. Men også her er det en viktig forskjell mellom regjeringens og Fellesforbundet syn. De som går av tidlig, skal kunne jobbe ved siden av så mye de vil, uten å bli trukket i pensjon, mener regjeringen. Forbundet derimot vil ha en avkortning av pensjonen hvis summen av pensjon og arbeidsinntekt ved siden av, overstiger tidligere arbeidsinntekt. «Det vil være uheldig at inntektene e øker som følge av at en pensjonerer seg», sier forbundet. HERMANN MÖHRNG MAGASNET for fagorganiserte 1/05 9