Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose, og er underdiagnostisert. Mange med lett utviklingshemning har ikke diagnose Psykiatriske diagnoser: Atferd foregår ikke i bestemte deler av kroppen hele individet er involvert Å snakke om en psykisk lidelse krever ytre observerbar atferd, eller privat atferd i form av tenkning eller føling (som personen må fortelle om) Diagnoser består av atferdskriterier som er valgt fordi de ofte opptrer sammen, og utgjør det som oppfattes som lidelsen 1
Forts. Årsaker (etiologi) er uklare. Sykdomsprosesser er uklare, og det er knapt aksepterte modeller for hvordan lidelser oppstår Fysiologi undersøkes knapt hos hver enkelt, og må nødvendigvis gjelde for diagnosegrupper, altså generelt Diagnoser stilles ikke ved hjelp av laboratorieprøver. Det finnes ingen biologiske markører for noen psykiske lidelser Diagnosekategorier innebærer nødvendigvis et visst enten/eller-syn på om en har en lidelse eller ikke Spesielt om psykiatriske diagnoser hos personer med utviklingshemning ICD-10 og DSM-5 er laget for intellektuelt normalfungerende Personer med lett og til dels moderat utviklingshemning kan stort sett vise atferd som inngår i diagnosekriteriene Diagnostikk kan kompliseres av syndromer En del syndromer (som Downs syndrom, Prader-Willi syndrom og Williams syndrom) har atferdsfenotyper som kan ligne på psykiske lidelser, for eksempel tvangslidelse og generalisert angst Et syndrom kan også si mer enn en psykiatrisk diagnose om en person 2
Forekomst av psykiske lidelser hos personer med lett utviklingshemning er trolig større enn hos andre 3
Hvorfor kan det være mer psykiske lidelser hos personer med lett utviklingshemning (og nesten utviklingshemning)? 1. Sammenlignet med de som er intellektuelt normaltfungerende: Genetikk: Lav intelligens korrelerer med andre vansker Omsorgssvikt, inkludert dårlig ernæring, ved at mange med lav intelligens oppdras av omsorgspersoner med lav intelligens og andre vansker, altså lav omsorgsevne 2. Sammenlignet med de som har mer utviklingshemning: De faller mellom to stoler, og vet det De har språklige forutsetninger for å utvikle psykiske lidelser (kognitiv fusjon, begrunnelse og opplevelsesmessig unngåelse) Generelt større atferdsrepertoar Supplement til tradisjonelle diagnoser: Funksjonelle analyser 1. «Enten/eller-preget» kan dempes. Atferd og symptomer finnes i en eller annen grad 2. Tar utgangspunkt i konkrete atferder som lidelser består av 3. Vekt på at atferd varierer med miljøforhold 4. Analyserer atferd som inngår i lidelsen (det vil si funksjonelle analyser), for eksempel: Overfølsomhet for forsterkere. Mani, personlighetsforstyrrelser, AD/HD Følsomhet for spesielle forsterkere: Seksuelle avvik, rus, tics 4
forts. Liten interesse for normale forsterkere: Depresjon, schizofreni Overfølsomhet for ubehag: Personlighetsforstyrrelser, aggresjon Følsomhet for spesielle ubehag: Tics, tvangslidelse, fobier Underfølsomhet for normale ubehag. Psykopati, pedofili Verbal fungering; hva personen tenker og sier om sin atferd Dette er atferdsmessige egenskaper som kan: 1. Ha et nevrobiologisk grunnlag, eller 2. Skyldes læring (forsterkning, sensitivisering, manglende eksponering/tilvenning/straff Psykiske lidelser som forklaring på utfordrende atferd Mange har hevdet at psykiske lidelser er årsak til utfordrende atferd, og at behandling av utfordrende går via psykiske lidelse For at psykiske lidelser skal være årsak til utfordrende atferd, må de i det minste opptre sammen Studier viser også at flere med enn uten tegn på psykiske lidelser har utfordrende atferd Men selv om en person med psykisk lidelse har utfordrende atferd, er ikke den utfordrende atferden automatisk forklart: Vi må si noe spesifikt om årsaker hos individet! 5
Så hvordan kan psykiske lidelser forårsake utfordrende atferd? Psykiske lidelser kan være utfordrende atferd i seg selv, som pedofili, blotting og stereotyp atferdsforstyrrelse med selvskading. Tics kan være det. (Men da er ikke lidelsen årsak, for ingenting kan være årsak til seg selv!) «Årsakstype I» Vrangforestillinger og imperativ hallusinose påvirker atferd verbalt Utfordrende atferd kan altså være et direkte resultat av blant annet hallusinose eller vrangforestillinger «ÅRSAKSTYPE II»: Forstyrrelser i motivasjon for å vise utfordrende atferd Mangel på noe vi liker får oss til å vise atferd som gir oss det Å oppleve ubehag får oss til å prøve å kvitte oss med det Psykiske lidelser er altså langt på vei forstyrrelser i: 1. Hva som er forsterkende og ubehagelig 2. Hvor forsterkende eller ubehagelige mer normale hendelser er Personen kan vise utfordrende atferd når personen hindres i å oppnå spesielle forsterkere eller å unngå spesielle ubehag, for eksempel: Depresjon (som kan være overfølsomhet for ubehag) + krav Angst (bl.a. overfølsomhet for ubehag) + spesielle «krav» Tvangslidelse (bl.a. overfølsomhet for ubehag) + hindring i å utføre tvangshandlinger Tics/Tourette (trang til å utføre tics) + hindring i å utføre tics Mani (bl.a. følsomhet for forsterkere) + hindring i å skaffe forsterkere Mani (bl.a. underfølsomhet for ubehag) + krav Psykose (bl.a. vrangforestillinger) + krav, avvisning Og så videre i det uendelige, men det er høyst individuelt 6
Behandling, uansett om det er utfordrende atferd eller ikke, og langt på vei på tvers av diagnoser 1. Redusere følger av følsomhet, for eksempel: Fjerne mangler (la personen få det personen ønsker) Fjerne ubehag (fjerne krav og annet) Tilvenning til å mangle forsterkere Tilvenning til ubehag Opplæring i språk og andre ferdigheter (kan gjøre mangler og ubehag mindre påtrengende) Medikasjon (endrer som regel følsomhet) 2. Endre atferd, for eksempel: Læring/forsterkning av alternativ atferd Forsterkning av annen atferd (eller fravær av den utfordrende atferden) Straff Medikasjon (som kan ha nokså spesifikke effekter) 3. Endre språklige faktorer som fremmer «kreving» og unngåelse, gjennom samtalebehandling (ACT, kognitiv atferdsterapi) 7
F42 Tvangslidelse Hovedtrekket er tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstankene er ideer, forestillinger eller impulser som ofte dukker opp i en stereotyp form. De er nesten alltid foruroligende, og pasienten prøver ofte, uten hell, å motstå dem. Pasienten erkjenner dem som sine egne tanker, selv om de er ufrivillige og ofte frastøtende. Tvangshandlinger eller tvangsritualer er stereotyp atferd som blir gjentatt gang på gang. De er ikke i seg selv behagelige eller nyttige. Hensikten er å hindre en eller annen objektivt sett usannsynlig hendelse som medfører skade på, eller som er forårsaket av, pasienten, og som vedkommende ellers frykter vil komme til å skje. Vanligvis blir denne atferden erkjent av pasienten som meningsløs eller nytteløs, og vedkommende gjør derfor gjentatte forsøk på å motstå den. Angst er nesten alltid til stede. Hvis tvangshandlingene motstås, blir angsten verre. Tvangslidelse kan opptre i form av F42.0 hovedsakelig tvangstanker eller F42.1 hovedsakelig tvangshandlinger. Det kreves ikke at personer med utviklingshemning forstår at tvangstanker og -handlinger er urimelige, eller at personen oppfatter dem som et problem 8
F43.1 Posttraumatisk stresslidelse Forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art som ville framkalt sterkt ubehag hos de fleste Omfatter episoder der traumet gjenoppleves gang på gang i påtrengende minner, drømmer eller mareritt, med vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni (manglende glede) og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene F60.6 Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse Følelse av anspenthet, engstelse, usikkerhet og mindreverd Kontinuerlig lengsel etter å bli likt og akseptert. Personen er overfølsom for kritikk og har reduserte personlige tilknytninger Tendens til å unngå visse aktiviteter ved en tilbøyelighet til å overdrive potensielle farer og risikomomenter i dagligdagse situasjoner F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse Vedvarende passiv tillit til at andre personer tar de store og små avgjørelsene i livet for en, sterk frykt for å bli sviktet, følelse av hjelpeløshet og inkompetanse, passiv ettergivenhet for andres og eldres ønsker, og liten evne til å møte dagliglivets krav Mangelen på livskraft kan vise seg både på intellektuelle og emosjonelle områder, og en tendens til å overlate ansvaret til andre foreligger ofte 9