Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013



Like dokumenter
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Årsaker til pustebesvær

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Biologi virus, bakterier og sånn

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Vintersår hos Atlantisk laks

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Litt grå i gjellene.

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA-påvisninger i Norge

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

Marine Harvest, Storstrompan

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

AVF OG TEKNAs innspill til høring av Bekjempelsesplan PD

Helse- velferdsplan Dato

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Parasitten Gyrodactylus salaris

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Undervisning på Dialysen 27/2

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Screening, rett for noen hvem har rett?

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

NRRs karantenereglement

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet

Naturfag for ungdomstrinnet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Målsettinga med ILA-overvakinga - i ILA-frie område - i kontrollområda ved ILA-utbrot

Landbaserte matfiskanlegg

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript:

Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi Vaksinering

Årsak Yersiniose er en akutt eller kronisk sykdom hos fisk forårsaket av Yersinia ruckeri Ulike serotyper inndelt etter celleveggs antigenene: O1, O2, O5, O6, O7 I Norge forekommer oftest O1 og O2 Foto: http://www.cvuas.de/pub/beitrag.asp?subid=1&thema_id=8&id=1703

Historikk og utbredelse Nord-Amerika, Europa, Australia og Sør Afrika Første gang isolert i Idaho, USA i 1950 årene, i Skandinavia rundt 1985 Flere navn: - Enteric Redmouth Disease (ERM) - Rødmunnsjuke - Yersiniose Forekommer hos fisk i ferskvann, brakkvann og sjøvann Fiskearter mest utsatt er regnbueørret, ørret, røye, stillehavslaks og atlantisk laks. Viktig tapsbringende sykdom i europeisk damoppdrett av regnbueørret. Påvist i tarm hos måke og oter (vokser ved 37 ºC)

Sykdomsbeskrivelse - Punktformige blødninger i ulike vev - Forstørret milt - Tom mage/tarm pga tapt appetitt - Blek lever og ascites - Gjerne litt utstående øyne Blødninger rundt munnen - Også forekommende ved andre sykdommer Foto: http://web.abo.fi/instut/fisk/swe/bakterier/yersinia.htm

Diagnostikk Klinikk og obduksjonsfunn i fiskegruppe I henhold til sykdomsbeskrivelsen Isolasjon fra nyre med god vekst på blodskål Bakteriekolonier med klassisk utseende og karakteristisk søtlig lukt Ytterligere diagnostikk Nærmere bakteriediagnostikk ved tradisjonell bakteriologi Immunhistokjemisk påvisning i affisert vev ved histologi Realtime PCR

Epidemiologi Hovedreservoar smittet fisk (vill og oppdrett), friske smittebærere Overlevelse påvist ved 2 mnd i bunnsediment/slam og 3 mnd i sjøvann. Overlevelse på zooplankton og virvelløse dyr Hot Spot i enkelt vassdrag og innsjøer Horisontal smitte Ulik virulens mellom serotypene, O1 den mest sykdomsfremkallende. Ulike biotyper viktig ved vaksinering Stress hos fisk kan utløse sykdom Dårlig vannkvalitet Håndtering og transport Høy temperatur Og kan forekomme sekundært til andre infeksjonssykdommer sopp, parasitter, gjellebetennelse etc.

Utbredelse EX5 EX5 - Tradisjonell vaksine med type 01 Hagermann alene vil gi dårligere beskyttelse enn vaksine som inneholder type 01 EX5 - Vaksine med begge disse typer beskytter best

Forebygging og behandling Hindre smitteintroduksjon i settefiskanlegg og vannkilde Hindre oppgang av anadrom fisk. Kontroll med biologisk materiale som tas inn i anlegg Rogndesinfeksjon, inkl is i rognkasser, og rognkasser Generelle hygienetiltak ved introduksjon av personell, driftsutstyr til anlegget. Risikobasert Ved smitte Sanering dersom smitte er introdusert. Fjerne biofilm etc. Behandling av inntaksvann dersom vannkilde er infisert Antibiotikabehandling ved klinisk utbrudd (oksolinsyre, florfenikol, oksytetracyclin) Viktig å teste følsomhet variasjon i MIC (florfenikol) Bakteriofagterapi (under utvikling) Vaksinering

Bakteriofagterapi Bakteriofagterapi er behandling med virus som infiserer Yersiniosebakterien spesifikt (lytiske fag). Ved oppformering ødelegges vertscellen og den dør. De nye viruspartiklene kan infisere nye bakterieceller, som igjen vil gi oppformering av virus, med påfølgende lysis av bakteriecellene. Dette pågår inntil det ikke er flere vertsceller. Det arbeides med å utvikle behandlingsmetoder, som kan innbefatte bad, injeksjon eller vannbehandling.

Vaksinering Vellykket immunprofylakse forutsetter at flere forhold er tilstede: Vaksinering med rett type isolat, relevant for det aktuelle anlegget, da det er observert manglende kryssbeskyttelse mellom serotyper Fisken må helst være smittefri og i god helsestatus for å respondere adekvat på vaksinen Administrasjonsform og type vaksine påvirker varighet på beskyttelse

Smitteforsøk med ulik vaksinestrategi. Smitte 3, 5 og 7 mnd etter vaksinering. Prosent oppgir dødelighet Badvaksinering dårlig beskyttelse Dypp kortvarig god beskyttelse Stikkvaksinering Langvarig og god beskyttelse Boostervaksinering økt og forlenget beskyttelse Kontroll Dypp Dypp + Dypp (booster) Stikk IP Dypp + Stikk IP (booster) Bad Dypp + Bad (booster) 3 mnd 76 % 5 mnd 26 % 7 mnd 44 % 3 mnd 37 % 5 mnd 21 % 7 mnd >44 % 3 mnd 4 % 5 mnd 22 % 7 mnd 32 % 3 mnd 2 % 5 mnd 5% 7 mnd 17 % 3 mnd 0 % 5 mnd 0 % 7 mnd NA 3 mnd 76 % 5 mnd NA 7 mnd NA 3 mnd NA 5 mnd 22 % 7 mnd NA Jiwan Kumar Chettri et al, 2013. Comparative evaluation of administration methods for a vaccine protecting rainbow trout against Yersinia ruckeri O1 biotype 2 infections.

Takk for oppmerksomheten