Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær /vegetarkost, kostråd og hygiene. Lærerplanmål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene. Legge vekt på fordelene ved et vegetarisk kosthold både av hensyn til egen helse, men også på det kristne forvalteransvaret i forhold den globale ressurssituasjonen. Plukke bær og bruke det i teknikker i å håndtere friske bær. Variere bruk av bær. Få kjennskap til økologiske varer. Teori:Få kjennskap til skolens profil, vegetarkost og sunn livsstil. Teori:Innhente informasjon fra nettstedene til helsestyresmaktene. Elevene skal lære seg god personlig og kjøkken hygiene. Elevene plukker bær selv. i det praktiske arbeidet. Foredrag fra lærer. Individuell arbeid med teorien. - Du kan si litt om vegetarmat og næringsinnholdet i maten. hygiene på kjøkkenet, og før/under/etter - Du vet hva vegetarkost er, og næringsinnholdet i maten. - Du kan lage variert mat ut fra en oppskrift, og ha en viss selvstendighet i arbeidet. dem.
39-43 (- 38, -42) Grønnsaksretter med gjærbakst/ Næringsstoffene i maten. Planleggje og lage trygg ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld. Fokusere på bibelske mat- og helseprinsipper og skape forståelse for den historiske bakgrunnen og det filosofiske grunnlaget for adventistsamfunnets helseprinsipper og vise til hvordan dette underbygges av resultater fra vitenskapelige undersøkelser. teknikker i å håndtere grønnsaker. Variere bruk av grønnsaker. teknikker å håndtere gjærbakst. Teori:Få kjennskap til hva maten inneholder, og hva som er sunt og usunt for kroppen. Foredrag fra lærer. Kooprative strategier. Individuell arbeid med teorien. Skriftlig prøve - Du kan gjengi næringsstoffene i maten. - Du kan ved hjelp av lærer de ulike kutteteknikkene, men må ha hjelp til å vite hva slags kniv som passer. - Du vet hva næringsstoffene i maten er. - Du vet om de ulike kutteteknikkene for grønnsaker og frukt, og vet selv hvilke kniver som passer best til formålet. - Du vet hvordan du etterbehandler ferdig oppkuttede grønnsaker for å bevare vitamininnholdet. - Du kan bruke matvarer etter sesong, og kan sette sammen et måltid. matlagingen, og kan forklare hvorfor hygiene er viktig. dem. - Du kan sette sammen et næringsrikt måltid og kan stå til rede for måltidets næringsinnhold.
44-45 Gjærbakst/ Næringsstoffberegninger/Kilde sortering. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnholdet i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lager mat. teknikker å håndtere gjærbakst. Lære om kildesortering. Teori:Få kjennskap til hva maten inneholder, og hva som er sunt og usunt for kroppen. Foredrag fra lærer. Kooprative strategier. Individuell arbeid med teorien. - Du kan gjengi næringsstoffene i maten. - Du kan de grunnleggende teknikkene å behandle gjærbakst ved hjelp av lærer eller medelever. - Du kan ved hjelp av lærer kildesortere søppel.. - Du vet hva næringsstoffene i maten er. - Du kan de grunnleggende teknikker for å behandle gjærbakst. - Du vet hvordan du bruker litermål og vekt. - Du kan doble og halvere oppskrifter. - Du kan kildesortere søppel og vet hva som kan resirkuleres og brukes på nytt. - Du har egne meninger om teorien, og vet hva sunn og god mat er. - Du kan sette sammen et næringsrikt måltid og kunne stå til rede for måltidets næringsinnhold. - Du vet om de miljømessige fordelene ved å kildesortere.
46-51 (- 48) Juleforberedelser / Tradisjoner i Norge/Rundvask. Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle. teknikker i tradisjonell bakst, lunch og middagsretter. Ulike vasketeknikker. Teori: Få kjennskap til mat og drikke for høytider og forberedelse til fest. Pynte bord. Foredrag fra lærer. Kooprative strategier. Individuell arbeid med teorien. Bordoppdekning. Praktisk og teoretisk tentamen. - Du kan si litt om tradisjoner i Norge. - Du kan ved hjelp av lærer de ulike vaskemetodene. - Du kan etter oppfordring fra lærer vise grunnleggende bordskikke: sitte stille, vente på tur, sende tallerken, opptre høflig osv. - Du kan ved hjelp av lærer dekke et pent bord. - Du vet hva tradisjonene i Norge er. - Du kan de ulike vaskemetodene. - Du skal vise grunnleggende bordskikk. - Du kan dekke et pent bord, og forstår etikken rundt presentasjonen av maten. dine argumenter. - Du kan forklare hvorfor bordskikk er viktig.
2 Wok/Fett. Planleggje og lage trygg ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld. Teori: Lære om de forskjellige fett typene, og hva som er sunt for kroppen. Foredrag fra lærer. Individuell arbeid med teorien. - Du kan gjengi de forskjellige typene fett og hvor man finner disse i matvarene. - Du kan forklare de ulike fett typene og vet hvilke fett type som er sunt. - Du kan grunnleggende hygiene før/under/etter måltidet. dine argumenter - Du vet hvilke matvarer som er rike på fett. Du vet hvilke fett typer som er best for kroppen og hvilke arbeidsoppgaver de har. Du vet hvor mye av energitilførselen som bør komme fra fett.
3 Omsorgsprosjekt Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle. Vise omsorg til medmennesker. Erfare å lage mat til mange personer. Erfare å gjøre stor innkjøp. Erfare å planlegge matretter til mange personer. - Du kan i samarbeid med lærer lage en handleliste ut i fra hva du skal lage. - Du kan i samarbeid med lærer være med på å planlegge prosjektet. hygiene på kjøkkenet, og før/under/etter måltidet - Du skal i samtale med lærer kunne fortelle hvilke næringsstoffer som finnes i måltidet som skal tilbredes. - Du kan selv/sammen med gruppa sette sammen et næringsrikt måltid, og sette opp handleliste ut i fra det du skal lage. - Du kan forklare hvilke næringsstoffer som finnes i måltidet som tilbredes. - Du kan forklare de ulike næringsstoffene betydning for kroppen.
4-11 (- 10) Internasjonale - retter/mattradisjoner fra forskjellige religioner. samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet. nye retter ur frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. Vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp. Legge vekt på at en helsevennlig livsstil ut fra Bibelens dobbelte kjærlighetsbud vil ha fokus på et lyst og takknemlig sinn og et forhold til medmennesker preget av vennlighet, respekt og kjærlighet, uansett andres valg av livssyn og livsstil. teknikker i noen utvalgte internasjonale matretter. Teori: Lære om mattradisjoner fra forskjellige land og religioner. Prosjekt, rundreise i verden. Muntlig fremføring. Muntlig fremføring. - Du kan gjengi de ulike lands mattradisjoner. - Du kan lage utenlandske retter ved hjelp av en lærer. - Du kan om de ulike mattradisjonene, og vet at dem kan være knyttet til religion. - Du kan lage utenlandske retter. - Du kan grunnleggende teknikker i hygiene før/under /etter måltidet. dine argumenter.
12-14 Påskeforberedels er/reklame. Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle. Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Drøfte korleis ulike marknadsføringsmet odar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer. Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt. teknikker å håndtere egg i ulike varianter. teknikk å lage brunsaus. Teori: Lære å se sammenhenger mellom matforbruk og reklame. Få kjennskap til hvor stor påvirkningskraft reklame har på mattrender. Individuell oppgave. Muntlig fremføring. oppgave. - Du kjenner til påske tradisjonene i Norge. - Du kan noe om reklamens påvirkningskraft og mattrender. på gruppen. - Du kan etter oppfordring fra lærer vise grunnleggende bordskikke: sitte stille, vente på tur, sende tallerken, opptre høflig osv. - Du kan ved hjelp av lærer dekke et pent bord. - Du kan om påske tradisjonene i Norge. - Du vet om reklamens påvirkningskraft - Du skal vise grunnleggende bordskikk. - Du kan dekke et pent bord, og forstår etikken rundt presentasjonen av maten. dine argumenter. - Du kan forklare hvorfor bordskikk er viktig.
16-20 (- 18) Fiskeretter/Helse og livsstil. Planleggje og lage trygg og god ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld. Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. Informere andre om korleis matvaner kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald. teknikker å håndtere fisk. Teori: Lære om hvilke næringstoffer som er i fisk. Lære om hvordan en forbedrer sin fysiske form med riktig kosthold og trening. Prosjekt. Lage veggavis. Livredningskurs - Du kan gjengi næringsstoffene i maten. - Du bidrar en del i prosjektet. - Du kan ved hjelp av lærer gi livredning. - Du vet hva næringsstoffene i maten er. - Du kan anvende de ulike kutteteknikkene for grønnsaker og frukt, og vet selv hvilke kniver som passer best til formålet. - Du vet hvordan du etterbehandler ferdig oppkuttede grønnsaker for å bevare vitamininnholdet. - Du kan bruke matvarer etter sesong og kan sette sammen et måltid. matlagingen, og kan forklare hvorfor hygiene er viktig. som du jobber selvstendig med dine oppgaver i prosjektet. - Du mestrer livredning godt. dine argumenter. - Du kan sette sammen et næringsrikt måltid og kan stå til rede for måltidets næringsinnhold. oppgaver på kjøkkenet og under prosessen av prosjektet. - Du mestrer livredning meget godt.
21-22 Eksamen i praktisk matlaging og teori. Praktisk prøve: Eleven planlegger, gjør innkjøp og lager et måltid til en invitert person. Teoretisk prøve: Skriftlige oppgaver som besvares individuelt. Praktisk prøve: Elevene blir vurdert etter lav, middels og høy måloppnåelse. Teoretisk prøve: elevene blir vurdert etter lav, middels og høy måloppnåelse. - Du kan lage en handleliste ut i fra hva du skal lage. - Du kan planlegge måltidet. - Du klarer å følge enkle mat oppskrifter. - Du kan grunnleggende hygiene på kjøkkenet, og før/under/etter måltidet - Du kan fortelle hvilke næringsstoffer som finnes i måltidet som skal tilbredes. - Du kan vise grunnleggende bordskikke: sitte stille, vente på tur, sende tallerken, opptre høflig osv. - Du kan dekke et pent bord. - Du kan selv sette sammen et næringsrikt måltid, og sette opp handleliste ut i fra det du skal lage. - Du kan fortelle hvilke næringsstoffer som finnes i måltidet som tilbredes, og vet at i et sunt kosthold inkluderer alle matvaregrupper i fra kostsirkelen. Du vet også at fett, raske karbohydrater og salt må begrenses. - Du kan lage variert mat ut fra en oppskrift, og har en viss grad av selvstendighet i arbeidet. - Du kan vise grunnleggende bordskikk på en meget god. - Du kan dekke et pent bord, og forstår etikken rundt presentasjonen av maten. Høy måloppnåelse: - Du kan forklare de ulike næringsstoffene betydning for kroppen. - Du setter sammen et næringsrikt måltid og kan stå til rede for måltidets næringsinnhold, samt ta økonomiske hensyn ved innkjøp av varer. - Du kan lage mat også uten oppskrift, og kan komponere måltid selv ut fra ingredienser. Du er kreativ og velger retter som passer sammen - Du tar initiativ og kommer med forslag under planleggingen. Argumenterer og begrunner forslagene som blir gitt. Tar ansvar under gjennomføringen og rettleder andre på en positiv - - Du kan forklare hvorfor bordskikk er viktig.
23-24 Salat/Rundvask av skolekjøkken. nye retter ut frå ulike påvarer og matlagingsmetoda r.. Lære om hvordan en kan variere salater. Lære ulike salat dressinger. Vaske rundt på skolekjøkkenet. Deltagelse. Innsats. Standpunkt karakteren er satt. 25 Middag for avgangsklassen. Planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Vise omsorg til medmennesker. Erfare å lage mat til mange personer. Erfare å gjøre stor innkjøp. Erfare å planlegge matretter til mange personer. Deltagelse. Innsats. Standpunkt karakteren er satt. Vurdering/Veiledning: Veiledning/Vurdering: - Undervisningen er lagt opp etter tema, så eleven får en samlet muntlig vurdering etter endt tema. - Ved behov går lærer inn å veilede undervis i temaarbeidet. - Foreldrene får skriftlig tilbakemelding hver 2. måned. - To ganger i året (oktober og mars) gjennomføres konferansetimer på skolen der eleven og dens foreldre får tilbakemelding fra faglærer om elevens faglige nivå og progresjon. - Til jul og sommer får elevene karakterbok.