Kan kommunen/regionen bli ein offensiv samfunnsutviklar? Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2006 ja@hivolda.no http://tilsett.hivolda.no/ja/ 1 Jørgen Amdam Professor i samfunnsplanlegging kommunal og regional planlegging og utvikling Forsking og utviklingsarbeid forsøk evaluering - opplæring Undervisning: Masterutdanning i samfunnsplanlegging og leiing Lærebøker www.hivolda.no 2 1
Relevante valfrie emne 30 p ved HVO Master i samfunnsplanlegging og leiing Samansetting av emne til 120 p Leiing i helse- og sosialsektoren, 30p Skuleleiing, 30p??? Kriminalitetsførebyggande arbeid, 30p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 og 2, 30p Lokal og regional historie, del 1 og del 2, 30 p Valfrie emne til saman 45 p Regional planlegging og utvikling, 15p Obligatoriske emne 75 poeng Offentleg organisering og leiing, 15p Forskingsmetode, 15p MA-oppgåve 30p Leiing og personalutvikling, 15p Andre emne Relevante valfrie emne 15 p ved HVO Samfunnsarbeid og prosessleiing, 15 p Livsløp, velferd og planlegging, 15 p Lokal og regional historie, del 1, 15 p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 eller 2, 15 p 3 4 2
5 ØRSTA - 10448 Folketalsendring 1999-2003. Krinsnivå Vekst (>3 %) Stabil (+/- 3 %) Minke (< 3 %) 6 3
Arbeidsregionar med meir enn 10.000 arbeidsplassar i 2001 Førde Molde Ålesund Kristiansund TRE OMRÅDE: Storbyområdet i sør Småbyområdet i nord Småsamfunna i midten og fjorden Bergen Stord Haugesund Stavanger Arbeidsregion 1960 2001 TRE STRATEGIAR: Vekst utanfrå Eigenutvikling dynamikk Spreiing av vekst - regionforstørring 7 Samla sysselsetting 1998 Bergen Stavanger/Sandnes Haugesund Ålesund Molde Nordre Sunnhordland Jæren Kristiansund Nordfjord Førde Sogndal/Årdal Ulsteinvik Egersund Ørsta/Volda Voss Florø Odda Høyanger Sunndalsøra Surnadal 8 Søndre Sunnhordland 4
Sysselsettingsutvikling på Vestlandet 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 Personlig tjenesteyting Offentlig og privat jenesteyting Offentlig adminstrasjon og forsvar Annen samferdsel Sjøtransport Finansinstitusjoner og eiendomsdrift Varehandel Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Oljeutvinning og bergverksdrift Fiske og fangst Skogbruk og jakt Jordbruk 50000 0 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2001 9 KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING 10 5
KVA KAN SKJE PÅ MELLOMNIVÅET REGIONALISERING? Kunnskap, næringsklynger.. Sjukehusforetak, veg.. Trygd, likning Skule. 11 Regioner i utakt (3): Statlig regionkaos Aftenposten 25. mars 2004 12 6
Juvkam 2002 13 KVA ER EIN KOMMUNE/STAT? FORVALTNING STATEN/ KOMMUNEN SOM (FLEIRE) SAMFUNN PRODUKSJON STATEN/ KOMMUNEN SOM ORGANISASJON SAMFUNNSUTVIKLING 14 7
UTVIKLING - FORBETRING Ovanfrå allokering government forvaltningsregime funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå sjølvhjelp - mobilisering governance utviklingsregime identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap. 15 TO UTFORDRINGSNIVÅ KOMMUNEN SOM SAMFUNN: Er kommunen ei aktuell samfunnsutviklingseining? ABS-REGIONEN / REGIONRÅD Er regionrådavgrensing i samsvar med ABSregionen i notid og framtid? 16 8
Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar Offentleg verksemd Regional evne Privat næringsliv Strategiar Tiltak Utfordring: -Interne -Eksterne Det sivile samfunnet PLANLEGGING AV SAMFUNN 17 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt - fragmentering SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT 18 9
19 Planlegging - utviklingsarbeid Kvar står vi? Sterke og svake sider - behov Kvar bør vi gå? (Visjon) Kva er det behov for å gjere for å nå visjonen (Strategi) substans, prosess? 20 10
Tilnærming Skrive først og snakke etterpå (kalkyle): Reaksjon Sams motvilje - Motmobilisering Snakke først og skrive etterpå (samtale): Aksjon Sams vilje - Mobilisering 21 Instrumentell og kommunikativ rasjonalitet (Urealistiske ideal?) Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velge det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre at alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente at alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument at alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel) 22 11
Politiske vedtak Lover og reglar Føresegner Ressursar Politiske vedtak Lover og reglar Føresegner Ressursar Tenestemann Bakkebyråkrat Borgaren (Den hjelpetrengande) Behovsdekning Instrumentell Borgaren (Den hjelpetrengande) Behovsdekning Kommunikativ Tenestemann Bakkebyråkrat Teneste 23 REAKTIV Arbeidsmåtar PROAKTIV Avhengig posisjon "Ovanfrå og ned" Ytre interesser dominerar Fokus på rolle, domene Oppteken vesentleg av gjennomføring - forvaltning Sein reaksjon, statisk Liten fleksibilitet Individuelle, separate program og handlingar Leiande posisjon "Nedanfrå og opp" Framheving av lokale interesser Fokus på handling, nødvendige tiltak Oppteken av å leie utviklinga Rask respons, endringsorientert Fleksibel Integrert, problemorientert 24 12
ALLOKERING NYSKAPING TRENG BEGGE I SAMFUNN 25 Government Styring frå toppen Kommando og kontroll Byråkratisk rutine Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability (rapportering) Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Fleksibel beslutningsfatting å få konsensus mellom mange partar Eit mangfald av praksis finne vegen Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability (rapportering) 26 13
PLANLEGGINGSPROSESSAR OG PARTNERSKAP Mobilisering for samarbeid og handling Regional planstrategi Fylkesplan Partnerskapsprogram PROSESS FOR ALLIANSEBYGGING ALLE INTERESSER Sams visjonar og mål, Sams strategiar Uforpliktande intensjonar. Tillitsskaping ORGANISERING AV SAMS HANDLING INTERESSERTE Avtalar om organisering, finansiering.. Handlingsprogram (avtale) PROGRAM OG PROSJEKT STYRT AV AVTALEPARTAR Gjennomføring av avtalte program og prosjekt ansvarleggjorte partnarar Konkrete program- og prosjektavtalar 27 OPPFØLGING OG LÆRING? Kompleksitet (Uhlin) System Levande, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært Læring lære å lære, læringsevne, erfaringslæring Tillit aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring klassemotsetning/egalitær Styring frå toppen er umogleg kan påverke styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål mobilisering Samfunn er ikkje like i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring Organisasjonar er ikkje like Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp 28 14
Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m. 29 Sosial kapital Sosial kapital relaterer seg til sambandet samspelet mellom individ sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit det at ein kan stole på nokon er eit resultat av slike samband SOSIAL LIM Positiv sosial kapital samfunnsbygging - inkludering.. Sosialt entreprenørskap Negativ sosial kapital samfunnsoppbryting konflikt ekskludering Ku-Klux klan IDENTITET gruppe, område, familie, organisasjon 30 15
Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur 31 KVIFOR SLIKE VARISJONAR? NORD SØR KVA BETYR DETTE? 32 16
33 K KUNNSKAPSRESSURSAR M MOBILISERINGSEVNE R RELASJONSRESSURSAR DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 34 17
K KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur R KUNNSKAPSRESSURSAR RELASJONSRESSURSAR M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 35 Healey 1997 36 18
Innelukking Aktiv motstand Fragmentert Lokal tilpassing/ Omdanning av Eksternt Press 37 Korleis få til god fellesstyring samarbeid kommunikasjon - dialog? Aktørar roller Arenaer møteplassar Prosessar Relasjonar Reglar MAKT 38 19
Kommunen/regionen som utviklingsaktør og partnar Politisk oppslutning legitimitet spesielt regionalt sams talerør Kunnskap om regional situasjon, utfordringar og løysingar Kapasitet og relasjonar til prosessinitiering og leiing: utgreiingar, deltaking Mobiliseringsevne skape oppslutning om handling Kapital til medfinansiering og risikodeling Tillit og sjølvtillit frå samarbeidspartar og til eigne initiativ, må tru på eigne planar, strategiar og handlingar Debatt og samarbeid må vere ein likeverdig partnar som deltek i meiningsdanning og som er ein samarbeidspartnar å stole på - kontinuitet 39 Spissformulert skal du som politiker ikke lenger være: Driftsansvarlig funksjonær (for statlig definert knapphet. Les: sykehusdrift) Gissel (i spenningen mellom staten og folk flest som servicemottakere) Overkommune (tråkke i kommunenes ansvars- og myndighetsbed) 40 20
I stedet skal du være: Partner (den som står fram som attraktiv samarbeidspartner i kraft av kunnskap, interesse og som arenabygger) Skaper (den som initierer prosesser og tiltak) Samordner (den som ser begrensninger i administrativ spesialisering som ingen andre ser eller vil se) Lobbyist (den som regisserer felles regionale behov og interesser overfor staten) Ombudsmann/-kvinne (den som representerer velger-grupper og deres regionale interesser/brukerinteresser overfor staten) Nettverksbygger (den som bygger broer og allianser mellom for eksempel atskilte kompetanse- og innovasjonsmiljøer i regionen) Omstreifer og fortolker (den som fanger opp impulser i regionen som ingen andre setter på begrep og omformer til politiske temaer) Regissør av den nye offentlighet (den som initierer debatter som ikke lar seg begrense til kommunal politikk, og som samtidig ikke er nasjonal i sin karakter) Planleggeren (den som gjør fylkesplanen til et politiske verksted og den sentrale arena for regional fellesinnsats - og ikke minst for interessant debatt) Merkevarebygger (den som definerer regionenes komparative fortrinn) 41 Regionalpolitikerrolla besitter den mest verdifulle kunnskapen om regionale prosesser et spesielt øye til innovasjonspolitikk besitter ofte svært verdifulle nettverk besitter en særegen forhandlingssituasjon besitter en særegen forhandlingssituasjon regissere og lede regionale prosesser regissere og lede regionale prosesser erfaring med utviklingspolitikk utvikle samarbeidsrelasjoner utenfor de rent lokale arenaer. 42 21
Forventninger til deg som regionalpolitiker Fra sandpåstrøer til utviklingsaktør Kunnskap og kompetanse Kapasitet Kapital Tillit og selvtillit Samtale og samarbeid Alliansebygging og maktstyrking Kommunikasjonsevne og dialog 43 22