Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo



Like dokumenter
Klima, miljø og konkurransens paradokser

Når lykkes vi, og når ikke

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

Bærekraftig utvikling kan vi hente innsikt fra evolusjon?

På stedet løp livets tredemøller

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Vi samarbeid fra celle til samfunn (Mennesket bedre enn sitt rykte)

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

På stedet løp livets tredemøller

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Framtidsscenarier for jordbruket

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Klima og skog de store linjene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hva er bærekraftig utvikling?

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

GU_brosjyre_2015.indd :57

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Sot og klimaendringer i Arktis

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Klimaendringer i polare områder

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klima, miljø og livsstil

Miljø, forbruk og klima

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skog som biomasseressurs

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Bedre klima med driftsbygninger av tre

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

4. møte i økoteam Torød om transport.

Nytt fra klimaforskningen

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Hvor står vi hvor går vi?

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Klimautfordringen globalt og lokalt

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Luft og luftforurensning

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Landbrukets klimautfordringer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

BIOS 2 Biologi

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Transkript:

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb), Romaklubben 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits) Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC Problemer knyttet til habitatødeleggelse og/eller tap av biologisk diversitet: Norman Myers 1979 (Sinking Ark)

Noe blir bedre. Miljøbevisstheten er bedret Renseteknologien en bedret Sterkt reduserte utslipp av en rekke miljøgifter Noen store seire: Forsuring, ozon visse miljøgifter... men noe blir verre: klima, mangfold og andre miljøgifter

Norge i verden fire globale nyheter Klodens CO 2 -konsentrasjon økte mer enn noensinne i fjor (vi er nå på nesten 400 ppm, restkapasiteten for utslipp = 560 gt) Verdens dyrebestander er halvert i løpet av 40 år (vi er avhengig av intakte økosystemer Verdens folketall kan øke mye mer enn antatt (fra < 10 til > 13 mrd) Global footprint: årskapasiteten brukt opp 19.8

Kunnskap siden 1962 men laaangsom prosess. Kunnskapsmangel Ideologisk motstand Vi vil ikke vite Rasjonalisering av egen atferd Shifting baselines Vi er ikke evolvert for langsiktighet

Usikkerhet på flere nivå

Hvor ille kan det bli? Og vil det gå over?

C-syklus domineres av biologi

Selvforsterkende tilbakekoblinger Redusert is og snødekke gir redusert tilbakestråling (redusert albedo) = økt varmeabsorbsjon Redusert albedo pga vegetasjonsendringer Økt opptining av permafrost, mer metan og CO 2 Oppvarming av jord gir økt oksidasjon av organisk C til CO 2. Økt havforsuring pga økt CO 2 gir redusert CO 2 - opptak av kalsifiserte organismer Økt oppvarming av hav gir redusert opptak av CO 2.

Fasiten? Dersom vi skal ha 66 % sjanse til å holde oss under 2 o C økning kan vi maks slippe ut 2900 milliarder tonn (Gt) CO 2. Høres mye ut, men vi har siden 1880 allerede sluppet ut 1900 Gt Restkapasiteten er 1000 Gt. Med dagens utslipp er grensen nådd om 30 år. Det er allerede investert i fossile reserver tilsvarende 2 795 Gt CO 2 ( stranded assets )

Noen moralske spørsmål De og vi: (eller skitt i Norge, leve Toten). Graden av internasjonal solidaritet Hvor mye trengs for å være lykkelig: Hva er det gode liv? Blir vi lykkeligere av mer? Nåtid eller framtid: (etter oss kommer Syndfloden). Dagens behov kontra hensynet til ufødte generasjoner

Produktkarusellen Bedre og billigere produkter, eller først og fremst billigere og dårligere? Eller først og fremst mer av alt, og fornyelse med stadig høyere turtall? MÅ vi bytte ut furumøblene fordi teak er in?

Løsninger: Grønne markedskrefter? Teknologi? Endrete verdier/livsstil ( det rike liv med enkle midler )? Miljø-determinisme? Klimaproblematikk: Fra individuell materialisme/ hedonisme til allmenningens tragedie på internasjonalt nivå

Almenningens tragedie Essensen i nesten alle store miljøproblemer Biologisk påvirket adferd (altså naturen i memnnesket, men også fastlåst av systemet, konsumideologi og liberalistisk politikk Noe av kjernen i demokratiets dilemma og demokratiets begrensninger Almenningens tragedie-fenomenet finnes både på individnivå og internasjonalt nivå (jfr. globalisert frihandel, WTO og Kyoto) Finnes veier ut av a.t.- dilemmaet?

Hva trengs for å være lykkelig? Det rike liv med enkle midler

Individuelt ansvar. Industri og politikk viktig, men utslipp er i stor grad summen av individuell adferd - og dermed også et individuelt ansvar Demokratiet fremmer miljøbevisste politikere primært gjennom bevisste velgere og omvendt (jfr. I am their leader, I must follow them ) Vårt vestlige konsum er ikke bærekraftig, og vi kan ikke akseptere at etter oss kommer syndfloden Dette krever en moralsk bevisstgjøring - og moral og moralisme må ikke forveksles!

Hvem har skylda - eller løsningen? Finans Politikk Klimaets Høybråten er deg! Produsent Marked (=jeg)