Forord. Dette prosjektet blir utført av gruppe H08B01, som består av Trond Sletner, Tor Andreas Fossum, Thomas Nordenhaug og Jan Inge Nordenhaug.

BYGGLOGISTIKK H0801 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. Prosjektet strekker seg over 1 semester våren 2008. Veileder for prosjektet er Tor Jørgensen. Oppgaven er gitt til oss av Byggmakker Proff, der vår kontaktperson er Kjell Arne Græsdal. Dette prosjektet blir utført av gruppe H08B01, som består av Trond Sletner, Tor Andreas Fossum, Thomas Nordenhaug og Jan Inge Nordenhaug. Problemstillingen i oppgaven dreier seg mye rundt logistikk, noe vi synes er veldig interessant da dette er noe vi mest sannsynlig vil ha nytte av når vi kommer ut i arbeidslivet. Derfor er dette en oppgave som vi håper kan være produktiv for begge parter, vi håper selvfølgelig på å utarbeide et prosjekt som kan være nyttig for oppdragsgiver, men vi håper også at vi som studenter kan bli bedre ingeniører av å gjennomføre prosjektet. Trond Sletner Thomas Nordenhaug Tor Andreas Fossum Jan Inge Nordenhaug 1

H08B01 BYGGLOGISTIKK Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn/dokumentasjon 3. Avfall 3.1 Introduksjon 3.2 Problemstilling 3.3 Referanseprosjekter 3.3.1 Nygaard brygge, Veidekke 3.3.2 Borg vgs. AF Bygg Glomsrød 3.3.3 Onsøy vest, Solid 3.4 Hva har vi funnet ut? 3.4.1 Borttransportering av avfallscontainere 3.4.2 Emballasje 3.4.3 Avfallshåndtering på Nygaard brygge 3.4.4 Avfallshåndtering Borg vgs. 3.4.5 Avfallshåndtering Onsøy vest 3.5 Drøfting 3.5.1 Transport av emballasje 3.5.2 Avfallshåndtering 3.6 Konklusjon 3.6.1 Transport av emballasje 3.6.2 Avfallshåndtering 4. Logistikk 4.1 Introduksjon 4.2 Problemstilling 4.3 Akkordtariffen for tømrerfaget 4.4 Referanseprosjekter 4.4.1 Nygaard Brygge 4.4.2 Kulturhuset i Halden 4.4.1 Stortorget Fredrikstad 4.5 Generelt om svenske metoder 4.6 Problemer på norske byggeplasser 4.7 HMS 4.8 Drøfting 4.9 Konklusjon 5. Gipsplater 5.1 Introduksjon 5.2 Problemstilling 5.3 Referanseprosjekter 2

BYGGLOGISTIKK H0801 5.4 Materialkostnadsberegninger 5.4.1 Materialkostnadsberegning innervegg 5.4.2 Materialkostnadsberegning yttervegg 5.5 Drøfting 5.6 Konklusjon 6. Konklusjoner og anbefalinger 6.1 Kortsiktige konklusjoner og anbefalinger 6.2 Langsiktige konklusjoner og anbefalinger 7. Kilder og referanser 3

H08B01 BYGGLOGISTIKK Innledning Som sagt i forordet er dette en oppgave som blir utført for Byggmakker Proff (heretter BM). Hovedproblemstillingen i oppgaven dreier seg om logistikk på byggeplass. BM er leverandør av byggevarer til byggeplasser. De mener det er store økonomiske tap på grunn av manglende fokus på logistikk på byggeplasser. Kjell Arne Græsdal informerte oss om hvordan det blir gjort i dag og om problemer med dagens logistikk på byggeplass. Et problem er at leveranser til byggeplass som regel skjer på dagtid, dette innebærer mye venting. På dagtid er det mye folk på en byggeplass og stor aktivitet, noe som medfører at disse personene og deres aktiviteter er i veien for leveransen, og også at leveransen er i veien for og medfører problemer for de andre aktivitetene på byggeplassen. På en byggeplass der det er behov for en kran for å laste på plass, er denne ofte i bruk til flere aktiviteter på dagtid. Da er det ofte de som kommer med leveransen som må vente. Andre ganger må entreprenøren vente, noe som medfører tap i andre ledd av byggingen. Er det mulig å finne løsninger som kan være med på å øke effektiviteten i forbindelse med levering og innlasting? Et annet problem med dagens ordning er at man som regel heiser leveransen inn før bygget blir lukket. Dette medfører at man må levere ganske tidlig i byggeprosessen. Denne tidlige leveringen betyr at de forskjellige varene vil stå lenge på byggeplass før bruk, noe som betyr at varene ofte vil være i veien for aktiviteten på byggeplassen, og da kanskje må flyttes opptil flere ganger underveis i byggeprosessen. Lang lagring på byggeplass medfører også kapitalbinding. Kjell Arne Græsdal hevder at denne kapitalbindingen representerer 7-12%, og i tillegg bidrar til mer svinn. Når det gjelder flytting av materiell underveis i prosjektet så er bredden på gipsplater noe som er interessant å se mer på. I Norge benyttes plater som er 1200mm brede, noe som fører til at de blir både tunge og uhåndterbare. I dagens byggebransje er gipsplater noe som blir brukt mye. Kan det være lønnsomt å gå over til en annen løsning når det gjelder gipsplater? Græsdal hevder at svenske undersøkelser har vist oppsiktsvekkende resultater når det kommer til produktivitet. Det blir hevdet at en fagarbeider på Volvo har en produktivitet på 93%, mens en bygningsarbeider ligger på 28-30%. Dette er selvfølgelig ikke bra for entreprenørene. Det er vanlig på et byggeprosjekt at arbeidskostnadene utgjør cirka 40% av byggekostnaden, noe som viser klart at en liten økning i produktiviteten til en arbeider kan gjøre store utslag på byggekostnaden. Det er store sjanser for skader på skjøre byggelementer, som for eksempel gips og interiørprodukter, både under inntransportering, lagring og ved eventuell flytting underveis. Både det å bruke tid på flytting og eventuelle skader, er jo å regne som rent tap og er selvfølgelig noe man helst vil begrense så mye som mulig. Når det gjelder skader på materiell er det ikke bare materialkostnaden som blir en ekstra utgift. Transportkostnader, uttransportering av skadet materiell og avfallsavgifter er kostnader som påløper. Derfor er det særdeles viktig å finne løsninger slik at skader minimaliseres. 4

BYGGLOGISTIKK H0801 Vårt mål med dette prosjektet er å prøve å finne løsninger som kan øke produktiviteten og lønnsomheten på byggeplassen. Vi håper at de byggelederne vi intervjuer underveis i prosessen vil påpeke problemområder rundt logistikk på byggeplass. Disse områdene vil vi se nærmere på og eventuelt komme med forslag til utbedringer. Vi tror også at vi etter å ha jobbet med denne problemstillingen vil bli mer bevisst på disse problemområdene, og at det vil være positivt for fremtidige arbeidsgivere nå som vi snart skal ut i det virkelige arbeidslivet. 5

H08B01 BYGGLOGISTIKK Byggmakker Byggmakker er Norges største og eneste landsdekkene byggevarekjede. De har ca. 120 utsalgssteder, og 3000 ansatte. De selger til både forbrukermarkedet og proffmarkedet. Vi er engasjert av Byggmakker Ole Slorers proffavdeling ved Kjell Arne Græsdal. Proffavdelingen har spesialisert seg på salg til de store kundene, og ser nå på muligheten for å opprette en egen avdeling som spesialiserer seg på logistikk. De vil jobbe opp mot sine proffkunder, og tilby gode logistikk-løsninger slik at bedriftene kan kutte sine kostnader maksimalt. 6

BYGGLOGISTIKK H0801 3. Avfall 3.1 Introduksjon Fra 1.1.2008 kom det nye forskrifter for behandling av avfall på byggeplasser i Norge. De går hovedsakelig ut på kildesortering på byggeplass. Forskriftene sier at minimum 60 vektprosent av avfallet skal sorteres på byggeplass, men at kommunen i særlige tilfeller kan tillate at sorteringen skjer på sentralt sorteringsanlegg. Farlig avfall skal i følge forskriftene sorteres for seg, og også her skal minimum 60% sorteres. Næringens mål er at 80 vektprosent skal sorteres innen 2012, og gå til gjenvinning. 3.2 Problemstilling Vi vil i dette studiet se på mulighetene for at BM kan tilby tjenester til sine kunder, som kan gjøre at de nye forskriftene blir lettere overholdt. Det må selvfølgelig ligge en mulighet for fortjeneste også på BMs side, i form av økonomisk gevinst. Hovedproblemstillingen for oss vil være å se på om det er mulig å finne gode og praktiske løsninger, slik at BM på en enkel måte kan bidra til dette arbeidet. En mulighet her vil være at BM tar med seg avfallscontainere når de leverer varer til byggeplass. Mer spesifikt vil vi at BMs biler tar med seg containere tilbake når de har levert varer til byggeplass, og kjører disse til avfallsmottakene. Utfordringen vil være å organisere dette i forhold til andre aktiviteter og leveringer. Vi vil også se litt generelt på hvilke tiltak som gjøres for å overholde de nye forskriftene, og hvilke utfordringer som finnes på ulike prosjekter. 3.3 Referanseprosjekter Vi vil i denne delen av prosjektet bruke 3 referanseprosjekter for å sammenligne håndtering av avfall. Vi har lagt vekt på at de tre prosjektene skal ha forskjellige utfordringer, og forskjellige entreprenører. 3.3.1 Nygaard Brygge, Veidekke 7

H08B01 BYGGLOGISTIKK På Nygaard brygge i Fredrikstad bygges det to boligblokker. Bygget blir bygd midt i sentrum av Fredrikstad, og det finnes derfor ikke stor plass til de containere som skal lagres der i byggetiden. Bygget ligger ved brygga i Fredrikstad, og det er strenge restriksjoner på hvor mye vekt som kan hvile på bryggen på grunn av rasfare. 3.3.2 Borg vgs., AF Bygg Glomsrød Borg videregående skole på Borgenhaugen i Sarpsborg, skal påbygges med et 1000m 2 stort tilbygg, med 2400m 2 i bruttoareal. Glomsrød har stort fokus på de nye forskriftene, og er spesielt nøye med det som handler om rent bygg. 3.3.3. Onsøy Vest, Solid Tekst kommer 3.4 Hva har vi funnet ut? 3.4.1. Borttransportering av avfallscontainere I møte med Kjell Arne Græsdal, vår kontaktperson i BM, har vi fått en del indikasjoner på at løsningen med borttransportering av avfall er vanskelig å gjennomføre. Disse momentene er de viktigste: BM leverer som oftest til flere byggeplasser samtidig, og det er derfor ikke plass til avfallscontainerne på lasteplanet. Viktigere å overholde tidsfrister med tanke på senere leveringer Vanskelig å utkonkurrere eksisterende avtaler Vi tok deretter kontakt med anleggsleder Tommy Hansen ved Veidekkes anlegg på Nygaard Brygge. Han var også usikker på om dette forslaget er gjennomførbart. De viktigste momentene er: Noen typer avfall er gratis å bli kvitt, f. eks plast Metaller får man faktisk penger når man leverer Tror ikke BM kan utkonkurrere de andre avtalene de har. Hansen mener BM bør konsentrere seg om punktlig og riktig levering Fokus bør ligge på å minske mengden emballasje BM leverer til byggeplass. 3.4.2 Emballasje 8

BYGGLOGISTIKK H0801 Vi synes momentet med minsking av emballasje var interessant og ville undersøke dette nærmere. Et nytt møte med Græsdal avdekket i midlertidig at mindre emballasje direkte ville føre til større skadeomfang på materialene. Vi har også sett med egne øyne hvor lite emballasje det finnes på for eksempel en gipspall, og hvordan lastestroppene ofte skader de 2-3 nederste platene under løft. En 1200*2400 gipsplate koster ca. 130kroner, mens det koster 1473kroner(se tabell under) for å bli kvitt et helt tonn med blandet avfall. Hvis man i tillegg kildesorterer emballasjen er det faktisk gratis å bli kvitt plast og papir, og et tonn med gips koster ca. 650kroner å bli kvitt(transport kommer i tillegg). Det er kanskje muligheter for redusering av emballasje på andre varegrupper, men dette ser vi på som relativt langt utenfor våre avgrensninger, og har derfor ikke gjort videre undersøkelser. 3.4.3 Avfallshåndtering på Nygaard brygge Veidekke, entreprenør, har alltid ligget langt fremme når det gjelder avfallshåndtering på byggeplass, og som regel foran forskriftene. De har egne ansatte som jobber med miljø, og har jobbet tett sammen med myndighetene for å utforme de nye forskriftene. De har rutine med avfallsplan på hvert eneste prosjekt(noe som for øvrig er påbudt mange steder for å få utstedt byggetillatelse). Avfallsplanen inneholder kartlegging av avfallshåndtering ut fra estimerte mengder(kg/m 2 bygg). Det blir også utarbeidet grundige dokumenter på miljøskadelig avfall. De har på Nygaard brygge delt opp sorteringen i 7 fraksjoner, Tre, Gips, Plast, Metaller, Restavfall, E-E avfall og Fyllmasser. Veidekke tenker for øvrig på å øke antall fraksjoner i nærmeste fremtid, blant annet så ønsker de en egen fraksjon med papp/papir pga emballasje. Veidekke får inn rapporter på kildesorteringsgrad fra Humlekjær, deres leverandør av avfallshåndtering, hver måned. Da vi avholdt møte med Veidekke, 28. Mars 2008, var kildesorteringsgraden på Nygaard brygge 76%, noe som er veldig bra med tanke på at kravet er 60%. Det er levert 82920kg avfall, fordelt som vist i tabellen under. Gjennomsnittlig pris på avfallet har beløpt seg til ca. 1000kr/tonn. Type Avfall Antall tonn levert % av total mengde Kostnader per tonn Restavfall 20,02t 24,14% 1473kr Treverk 39,84t 48,05% 465kr Metaller 8,75t 10,55% Gratis E-E avfall 0t 0% 967kr Gips 4,65t 5,61% 650kr Plast 0,70t 0,84% Gratis Fyllmasser 8,96t 10,81% 60kr Sum 82,92t 100% Tabell x: Oversikt over mengder og kostnader for avfall ved Nygaard brygge, prisene er hentet fra Kai Arne Humlekjær AS. Sorteringen av avfallet begynner allerede inne i bygget, der det blir sortert i søppelvogner. Disse blir senere heiset ned, og tømt i sine respektive containere. Underleverandører som kaster avfall i feil container må betale hele containeren som restavfall. Det settes i tillegg krav til noen leverandører om at varene skal ankomme byggeplass uten noen form for emballasje. 9

H08B01 BYGGLOGISTIKK Figur x: Søppelvogn fra Starke Arvid Figur x: Kildesorteringscontainere ved Nygaard brygge Det er satt stort fokus på å ha en ryddig arbeidsplass, og arbeiderne har med rydding i akkorden på de forskjellige jobbene de utfører. Ryddigheten blir målt ved vernerundene hver uke, og det blir gitt karakter på en skala fra 1-7 der 1 er best. Dersom karakteren er 4 eller høyere iverksettes tiltak umiddelbart. 3.4.4 Avfallshåndtering Borg Vgs. AF Bygg Glomsrød, entreprenør, har laget en avfallsplan i henhold til forskriftene. For å kunne regne ut ca. hvor mye avfall som blir produsert i løpet av byggeperioden, har de basert seg på erfaringstall fra Statens Forurensningstilsyn. Disse tallene må overleveres fylkeskommunen, samt en plan på hvordan de skal bli kvitt avfallet. De har på dette prosjektet delt opp kildesorteringen i 7 fraksjoner. Restavfall, treverk, fyllmasser, metaller, spesialavfall, plast og gips. De vurderer også i likhet med Veidekke å opprette en egen fraksjon for papp/papir. De har avtale med Humlekjær angående avfallshåndtering, og prisene er derfor som beskrevet i forrige avsnitt. Når det kommer til å ha et rent og ryddig bygg prøver Glomsrød å innføre en generell holdning blant arbeiderne, som handler om det å rydde etter seg selv. Deres filosofi går ut på at arbeiderne alltid skal ta med seg det søppelet de selv har produsert i løpet av arbeidsdagen, og helst også rydde flere ganger om dagen, f. eks. når de går til lunsj. På dette prosjektet har anleggsleder allikevel innført fredagen som ryddedag, hvor det blir foretatt en skikkelig ryddesjau. Underleverandører som ikke bidrar til denne ryddingen blir fakturert for rydding. 3.5 Drøfting 3.5.1 Transport og emballasje 10

BYGGLOGISTIKK H0801 Vi så tidlig i prosessen at vårt forslag om at BM skal ta med avfall fra byggeplasser ikke var noen god løsning. Det største problemet er at bilene ikke er tomme når de leverer varene på grunn av at de skal videre til andre byggeplasser. Et annet aspekt er at bilene også måtte ha hatt med seg tomme containere til byggeplassene. Det går selvfølgelig ikke på grunn av at bilene er fullastede med varer. For at dette skulle fungert måtte BM hatt egne biler til dette formålet som kun konsentrerte seg om denne oppgaven. Dette er langt utenfor BMs egentlige felt, og er nok ikke noe de er interessert i å begynne med. Det blir for vanskelig å konkurrere med de eksisterende bedriftene som har dette som sitt ekspertisefelt. Når det gjelder redusering av emballasje fra BMs side ser vi at kostnadene for entreprenøren øker ved reduksjon på for eksempel gips. Gipsplatene blir selvsagt ikke helt ubrukbare selv om de blir litt skadet under transport og løft, de kan skjæres til og brukes på egnede steder. Her påløper i midlertidig også kostnader i form av ekstra tidskostnad for montering. Man må også tenke på de ikke-prissatte utgiftene som miljøkostnader, men det er også det eneste positive vi kan se ved en emballasjeredusering. 3.5.2 Avfallshåndtering Hvis vi studerer tabell x, ser vi tydelig viktigheten av god kildesortering. Det er masse penger å spare på sorteringen, og det vil være et helt klart mål å redusere blandet avfall til et absolutt minimum. På Nygaard brygge har det hittil kostet ca 1000kr per tonn, eller 1kr per kilo. Dette er som nevnt tidligere etter en sorteringsgrad på 76%, noe som er veldig bra. Sammenligner vi prisen på blandet avfall(1473kr/tonn), og den gjennomsnittlige prisen på Nygaard brygge(1000kr/tonn), ser vi at de har spart i overkant av 32%. Når kostnadene begynner å nærme seg 100000kr ser vi at det er store summer å spare. 3.6 Konklusjon 3.6.1 Transport og emballasje Vår ide med borttransportering av avfall var ingen god ide. Vi valgte tidlig å legge denne planen bort, pga dårlig respons fra både BM og Veidekke. Det oppstod mange problemer som vi ikke fant noen god løsning på, og det var derfor ikke noe grunnlag for å fortsette videre undersøkelser. Tommy Hansens ide med redusering av emballasje på materialer levert fra BM, var heller ikke noe vi fant nødvendig å jobbe videre med. Det er allerede veldig lite emballasje på de store varegruppene som for eksempel gips, og det vil gå utenfor våre avgrensinger å se nærmere på de små varegruppene. Vår konklusjon vil i midlertidig være at ytterligere redusering av emballasjen direkte vil medføre skader på materialene og derfor økte kostnader. 11

H08B01 BYGGLOGISTIKK 3.6.2 Avfallshåndtering konkludere med hvilke løsninger som fungerer best og hvilke forskjeller som finnes på forskjellige typer byggeplass 12

BYGGLOGISTIKK H0801 4.1 Introduksjon 4. Bygglogistikk Definisjon: Logistikk er kunnskapen om ledelse av utforming og effektiv styring med varer, informasjon, energi og systemer fra opprinnelsespunkt til sluttpunkt.wikipedia Hva er logistikk?: Logistikkbegrepet har etter hvert fått et nytt innhold fra tidligere å ha vært oppfattet som transport, lager og innkjøp. I dag oppfattes logistikk som en strategisk konkurransefaktor som omfatter hele verdikjeden fra råvarer til endelig forbruker. Logistikk har blitt et viktig ledelsesområde på grunn av store økonomiske potensialer, som også gir mulighet for å styrke bedriftens konkurransekraft. Dette gjelder like mye innen helse- og tjenestelogistikk som for produksjons- og handelsbedrifter. Logistikk, ledelse og marked 2.utg av Kjell Banken og Rolf Aarland (2003) Figur x: Varekjede med mange ledd www.nordnorsk.com 4.2 Problemstilling Byggebransjen har i den senere tid blitt mer og mer konkurranseutsatt, derfor har det blitt satt større fokus på å senke byggekostnadene. Det blir hentet inn priser fra mange leverandører og underentreprenører, for hele tiden å kunne velge den beste tilbyderen. Om man studerer prisutviklingen for materialkostnader ser man at den har økt kraftig den siste tiden. Det kan være mange grunner til denne økningen, men en av de viktigste grunnene er at det stadig stilles større krav til de forskjellige byggematerialene. Høyere krav og mer avanserte byggematerialer medfører også at utførelsen av montasjearbeidet blir mer avansert og kostnadskrevende. Byggebransjen har dermed en stor utfordring foran seg i forhold til å få ned den totale byggekostnaden. 13

H08B01 BYGGLOGISTIKK Det legges generelt mye tid og penger i transport av varer, men det blir også brukt mye tid på å flytte varer internt på byggeplass. Dette koster penger og binder opp ressurser. BM har engasjert oss for å se på hvilke metoder som blir benyttet på byggeplasser, og ut fra dette finne smarte og kostnadseffektive løsninger de kan benytte på fremtidige prosjekter. I dagens marked er anleggsledere, prosjektledere og innkjøpere presset både økonomisk og tidsmessig. Det er da blitt mer naturlig å velge de leverandørene som leverer raskest og billigst, uavhengig av materialhåndteringen. Dette er noe som kan være med på å øke de totale byggekostnadene. Et annet problem er svinn på byggeplass, dette er store unødvendige kostnader som kunne vært avverget med bedre planlegging. Ubrukte byggematerialer som blir liggende lenge er ofte i veien og har en tendens til å forsvinne eller bli ødelagte. Effektiviseringen av materialhåndtering og vareflyt kan også her være med på å redusere den totale byggekostnaden betraktelig. Hvor og hvor mye kan man spare? 4.3 Akkordtariffen for tømrerfaget Lønningssystemet for tømrere, er i mange bedrifter basert på akkordtillegg. Disse tilleggene er utregnet fra et oppmålingssystem. Det er skrevet en bok, Akkordtariffen for tømrerfaget, som inneholder alle de forskjellige tariffene, og som gjerne brukes oppslagsverk. Denne boken er svært vanskelig å forstå, og vi vil derfor i dette avsnittet tydeliggjøre noen av de viktigste punktene i tariffen. 4.3.1 Transportbestemmelser Dette kapittelet skiller mellom horisontal- og vertikal håndtransport. Håndtransport vil si transport av materialer og utstyr uten bruk av maskiner. Horisontal håndtransport går ut på å frakte byggematerialer for hånd i den etasjen arbeidet foregår. Dette kan gjøres både utvendig og innvendig. Utvendig håndtransport går ut på å frakte materialer fra lagringssted til innlastingssted i bygget. For utvendig håndtransport får man tillegg for transportavstander på over 12,5 meter. Dette tillegget utgjør 6,5% for hver påbegynte 10 meter. Det vil si at for transport på 14,5 meter gis det 1 tillegg(6,5%), mens for transport på 24 meter gis det 2 tillegg(13%). Se figur x og x. For utvendig arbeider på bestående bygninger blir den horisontale transporten utregnet som i figur x. 14

BYGGLOGISTIKK H0801 Figur x: Utvendig transportavstand 14,5m, 1 tillegg Figur x: Utvendig transportavstand 24m, 2 tillegg Innvendig håndtransport går ut på å frakte materialene fra inntaksstedet til stedet der materialene skal brukes. Her regnes derimot kun den gjennomsnittlige transportavstanden som den avstanden man regner tilleggene ut fra. Den gjennomsnittlige transportlengden er den halve avstanden fra materialenes inntakssted på bygget, til den lengste transportavstanden. Man får et transporttillegg ved frakt utover 12,5m i gjennomsnittlig transportlengde. For hver påbegynte 10m utover dette, får man også her et ekstra transporttillegg på 6,5%. Se figur x-x for eksempler. Figur x: Innvendig transport 12,75m, 1 tillegg Figur x: Innvendig transport 12,75m, 1 tillegg Figur x: Innvendig transport 6,75m, 0 tillegg Figur x: Innvendig transport 12,5m, 0 tillegg 15

H08B01 BYGGLOGISTIKK Figur x: Innvendig transport 23,75m, 2 tillegg Figur x: innvendig transport 15m, 1 tillegg Figur x: Utvendig arbeid, gjennomsnittlig horisontal transport 25m=2 tillegg. Vertikal håndtransport gjelder transport i vertikalplanet. En transportetappe er på 2,6m (1 etasje). For hver påbegynte transportetappe påløper 1 tillegg på 6,5% av den oppmålte summen. Dette gjelder fra den etasjen transporten begynner, og til det planet materialene benyttes. Transport ved bruk av kran eller andre heisinnretninger, der laget foretar på- og avlessing av materialer, får man et transporttillegg på 6,5% av den oppmålte summen. Dette tillegget er uavhengig av høyde og lengde, og gjelder både horisontal og vertikal transport, og man får derfor kun ett tillegg. Ved bruk av heisstillas der materialene lastes på i annet nivå enn de skal benyttes, beregnes et tillegg på 1% pr. meter av gjennomsnittlig heisehøyde. 4.3.2 Tidstariff for tømrere I boken akkordtariff for tømrerfaget er det utarbeidet tider for alle typer tømrerarbeider. Det gjelder alt fra montering av gips til oppsetting av stillaser. Disse tidene brukes til utregning av akkordlønn for tømrere. Tømrere som jobber på akkord får kun betalt for det som blir produsert. Rydding og lignende arbeid er innlagt i grunntidene for tømrerarbeidet. For å kunne regne ut tidskostnaden for de respektive arbeider tar man utgangspunkt i de tider som er utarbeidet i akkordtariffen for tømrerfaget. Ser man for eksempel på gipsmontasje vil 16

BYGGLOGISTIKK H0801 man finne en tid som representerer antall timeverk per kvadratmeter montert gips. For gips er denne tiden 0,065. Med dette tallet forstår man at det tar 0,065 timeverk og montere en kvadratmeter gips. Det vil si at for en gipsplate på størrelse 1,2mx2,4m= 2,88m 2, blir antall timeverk 2,88x0,065=0,1872 timeverk per plate. Noe som igjen tilsvarer i overkant av 11 minutter per gipsplate. Med en kronefaktor på 149,86, vil tidskostnaden for en gipsplate bli 0,1872x149,86=28,05 kroner per plate. Dette er en kostnad som er fast og som det ikke er mulig å spare noe på, prisen per kvadratmeter er fast uansett hvor hurtig tømrerne jobber. Tømrerne kan derimot øke sin timelønn ved å montere flere gipsplater per time, enn anslått i akkordtariffen. Av det vi har erfart, koster en gipsplate av denne størrelse ca. 70 kroner, og vi ser at tidskostnaden utgjør ca. 16 % av materialkostnaden. I tillegg til kostnaden, nevnt over, påløper såkalte påslag. Dette er tillegg som legges til grunntiden for å oppnå en mer rettferdig målesum. Disse tilleggene er for eksempel tillegg for kortvarige akkorder, tillegg for manglende spesialisering, flatetillegg og transport tillegg som vi har nevnt tidligere. 4.4 Referanseprosjekter Vi vil i denne delen av prosjektet bruke?????? referanseprosjekter for å sammenligne forskjellige problemer og løsninger knyttet til logistikk på byggeplass. 4.4.1 Nygaard Brygge Nygaard Brygge består av to leilighetskomplekser med totalt 61 leiligheter fordelt på 5 etasjer, der 1.etasje vil bli brukt til parkeringshus. Kontrakt summen er kostnadsberegnet til 80,4 millioner kr, og Veidekke Entreprenør står for byggingen. Det brukes en kran på Nygaard Brygge, som hovedsakelig benyttes til inn- og utlossing av materialer. Provisoriske ramper er blitt laget for å forenkle innlossingen. Veidekke prøver så bra som mulig å planlegge hvor mye av de forskjellige materialene som skal brukes og plasseringen av disse, slik at de kan plasseres så nærme bruksstedet som mulig. Et eksempel på dette er gipslevering fra BM. BM har før leveringen vært på byggeplass og merket opp de eksakte stedene de skal plassere paller med gips, slik at de står der de skal brukes og minst mulig i veien for de som arbeider på byggeplassen. Det er dårlig plass til lagring av materialer på utsiden av bygget på Nygaard Brygge. Bygget er plassert helt nede ved elvekanten, det er fare for at grunnen kan skli ut i elva og området er derfor uegnet som lagringsplass. Det er derfor ønskelig at materialene fortest mulig blir transportert inn i bygget. Det er derfor veldig viktig med planlegging av leveranser og hvor de skal plasseres for å minimalisere problemene som oppstår ved lagring. BM har på dette prosjektet prøvd med innlasting på kveldstid. Dette fører selvfølgelig til mindre forstyrrelser og venting på byggeplass, men det er også ulemper med dette. Vi vil drøfte dette senere. 17

H08B01 BYGGLOGISTIKK Det brukes på dette bygget 900mm gipsplater istedenfor 1200mm. Vi vil komme tilbake til hva dette betyr logistikkmessig. 4.4.2 Kulturhuset i Halden Kulturhuset i Halden er et bygg på 5000m 2. I tillegg til en kultursal er det 30 leiligheter og 32 forretningslokaler. Det er AF Bygg Glomsrød som er hovedentreprenør og bygget er kostnadsberegnet til ca 100 mill. På byggeplassen er det to kraner som brukes til inn- og utlossing av materialer. Det finnes også utstyr inne i bygget for interntransport. Det er bygd opp ramper i forbindelse med stillasene, hvor man tar i mot materialene for videre frakt inn i bygget. Det vil si at man laster inn så mye som mulig av det som skal brukes i de respektive etasjene før man lukker veggen. Man prøver å plassere byggematerialene der de skal brukes, eller i hvert fall så nært som mulig, for å få ned transporttillegg på akkorden. Her kan de bli lagret opptil flere måneder og blir derfor bestilt med ekstra emballasje, noe som koster litt ekstra, men minsker svinnet. Når det gjelder den administrative delen av logistikken er mye planlagt på forhånd. Det er laget en innkjøpsplan som inneholder hva man skal ha og når man skal ha det. Ellers bestiller anleggslederne etter behov. De har en avtale med den lokale byggevareforhandleren, som her er Stangeskovene. Denne avtalen går ut på at man bestiller en hel trailer med gips, men at Stangeskovene oppbevarer for eksempel halvparten av bestillingen for supplement til byggeplassen eller salg til andre kunder. På den måten får Glomsrød alltid bestilt over 30tonn gips og transportkostnadene forsvinner. 4.4.3 Stortorget Fredrikstad Det bygges et kontorbygg på Stortorget i Fredrikstad. Byggestart var juli 2007 og bygget skal etter planen stå ferdig 1.november 2008. Betongbygg er utførende entreprenør. Det er en del logistikkmessige problemer på stortorget i Fredrikstad. På grunn av sin plassering midt i Fredrikstad sentrum er plassen rundt selve bygget et problem. For det første har de bestemt seg for at det bare er forsvarlig med en byggekran. Dette kan medføre at leveringer og annen bruk av kranen som ikke er ordentlig koordinert, bidrar til at arbeidere og materialer blir stående å vente pågrunn av at de ikke får brukt kranen. Et annet problem som liten plass skaper er utførelsen av selve leveringen. Det er så liten plass at det kun er mulig å komme til med lastebil uten tilhenger. Dette fører ved store leveranser til at lastebilen må leverer flere ganger enn hvis det hadde vært mulig å ha med en tilhenger i tillegg. Dette fører videre til oftere trafikk på byggeplassen, og viktigheten av at de forskjellige leveransene ikke kommer samtidig slik at det blir kaos og venting på byggeplassen øker. Lagring blir også et problem med liten plass rundt bygget. Varer som kommer til byggeplassen må stort sett settes rett inn i bygget. Dette betyr at man ved større leveranser må ha planlagt ordentlig slik at varene blir lagret på egnet sted i bygget. Egnet sted for lagring er 18

BYGGLOGISTIKK H0801 selvfølgelig viktig med tanke på materialer som må lagres slik at de ikke er utsatt for vann eller andre ugunstige forhold. Det er også viktig at varene ikke er til hinder for arbeidene på byggeplassen, eller at de blir lagret slik at de blir mye intern flytting før de skal brukes. 4.5 Problemer på norske byggeplasser I alle bransjer som omhandler produksjon vil det være utfordringer med tanke på logistikk. Byggebransjen vil kanskje være spesielt utsatt for dette fordi her er det ofte mange forskjellige aktører, som skal ha med utstyr og materialer, og dette foregår ofte på små arealer. I motsetning til Sverige er det i Norge ikke tatt spesielt hensyn til logistikk på byggeplass. Resultatet av at det ikke er tenkt noe særlig på forbedringspotensialet i forhold til bygglogistikk har ført til en rekke utfordringer. Over tid har dette medført inngrodde vaner, som i visse tilfeller også kan være dårlige vaner. Et annet problem er at utstyret som blir brukt på byggeplassen enten er for dårlig eller at det ikke er tilpasset det formål som det skal brukes til. Skal man for eksempel heise en pall 900mm gips med kran fra en åpen lastebil, bruker man ofte en slags pallegaffel som blir montert på kranen. Denne gaffelen er ofte tilpasset 1200mm, siden det er dette som foreløpig er mest brukt i Norge, og den blir derfor for stor. Dette medfører igjen at kranen først må skyve pallen lenger ut på bilen for så å ta et nytt tak. Noe som igjen tar tid og kan være skadelig både for personell og materialer. Figur x: Lossing av 900mm gips med 1200mm pallegaffel 19

H08B01 BYGGLOGISTIKK Internhåndtering av materialer er for øvrig et område hvor det er mye og hente. Dårlig internhåndtering er med på å bidra til økt sløseri på byggeplass og dermed høyere totale byggekostnader. Sløseri på byggeplass kan være i form av venting, materielle skader, stillestående maskiner, personskader, forsikringer, kapitalbinding samt kostnader for rehabilitering. For å få bygglogistikken til å fungere på byggeplass kreves god planlegging i forhold til leveranser og materialforbruk. Et godt planlagt prosjekt fører blant annet til effektiv lossing og lagring slik at maskiner og personell ikke blir stående og vente. Her har norske byggeplasser mye å hente. 20

BYGGLOGISTIKK H0801 5. Gipsplater 5.1 Introduksjon Figur x: Den kjemiske formelen for gips Gips, eller kalsiumsulfat er en naturforekomst som finnes i store mengder over hele kloden. Det anslås at det finnes mer enn 2.500 milliarder tonn i tillegg til den gips som finnes oppløst som en naturlig bestanddel i havvann, ca. 1,6 kg pr. m3.kilde norgips.no Vi kjenner til bruk av gips allerede i år 6000 f.kr.f, den ble da blant Figur x: Gipskrsytaller annet benyttet i pyramidene i Egypt. Senere spredte denne kunnskapen seg til det antikke Hellas der de gav den navnet den kokte steinen. Først på 1400-tallet fikk gipsen sitt gjennombrudd i Europa, den ble da benyttet til utsmykning av kirker og var et materiale som var forbeholdt overklassen. Gipsen ble først tatt i bruk i Norge på midten av 1800-tallet, som takkrosetter og lister. kilde gipsmakeriet.no For å bruke gips til avstøpning og for å forme det slik vi kjenner og bruker det i dag, må mineralet brennes til et hvitt pulver som løses ut i vann. Deretter former man det og lar tørke slik at den krystalliserer til en størknet masse. Kilde wikipedia.no Gips er blitt et av de vanligste byggematerialene. Det brukes i alle typer bygg, og har mange gode egenskaper. Det benyttes i vegger, tak og gulv. Gips kan fungere som vindsperre, brannmotstand, lydisolasjon og avstivning av bygg. Dette gjør gips til et av de mest allsidige byggematerialer som finnes. 5.2 Problemstilling I byggebransjen benyttes det i dag som regel 1200mm brede gipsplater. BM tror at en overgang til 900mm brede plater kan være positivt av flere grunner. Gode argumenter for mindre plater er belastningen på montørene, og fremkommelighet på byggeplass. Som oftest er det kun en person som behandler hver plate og da kan kanskje belastningen på denne personen bli stor. Veidekke hevder at de på et stort prosjekt vil spare 2-3 langtidssykemeldte ved å gå fra 1200mm gips til 900mm. Gipsplatene som oftest blir brukt er 13mm tykke og 2400mm lange. En slik gipsplate med bredde 1200mm veier 26kg, mens samme platen med bredde på 900mm veier 19,5kg. En forskjell på 6,5kg er selvfølgelig merkbart og da spesielt merkbart når en montør jobber med slike plater en hel arbeidsdag og ofte flere dager etter hverandre. Det er ikke bare vekta som er viktig når vi ser på belastningen 21

H08B01 BYGGLOGISTIKK på de som jobber med gipsplatene. Når man behandler en plate alene løftes denne med en hånd på hver langside. Det vil si at man på en 1200mm bred plate da vil ha 1200mm mellom hendene, mens man på en 900mm bred plate vil ha 900mm. Ut fra ergonomiske hensyn så er 900mm mellom hendene mye bedre. Et annet problem i dagens situasjon er framkommeligheten på byggeplass. Det er i dag vanlig å ha 1m åpninger der det senere skal settes inn dører. Dette betyr at en pakke med 1200mm gips ikke kan trilles gjennom åpningen og rett til stedet den skal brukes, men må tas fra pakken og settes på en gipstralle eller i verste fall bæres manuelt. Dette betyr mer løfting for montørene. Med 900mm brede plater finnes det utstyr slik at man kan trille hele pakker rett igjennom en åpning på 1m, noe som betyr at man lettere kan transportere platene til stedet de skal monteres. Det viktigste motargumentet mot en overgang til 900mm gips vil nok være materialkostnadene. I dagens marked blir prisene presset nedover, og entreprenørene vil selvfølgelig ikke bruke materialer som gir en høyere kostnad og dermed fører til dyrere bygg. 900mm gips koster mer per m 2, og overgangen vil i tillegg føre til en senteravstand mellom stenderne på 450mm. Dette vil føre til flere stendere og dermed høyere materialkostnad. Kan de økte kostnadene tjenes inn på andre felt, slik som lavere sykefravær og høyere effektivitet? Vi vil i dette studiet vurdere de to alternativene opp mot hverandre. Det vil i første rekke handle om å se på totalkostnadene. Vi vil til slutt sette opp en konklusjon hvor vi også tar hensyn til ikke-prissatte konsekvenser. 5.4 Materialkostnadsberegninger Når man skal se på forskjellen i kostnadene på henholdsvis 1200mm gipsplater og 900mm, er den viktigste utgiften materialkostnaden. Men man må også ta med tidskostnad, svinn.. Vi har tatt for oss en 100meter lang og 2,4meter høy innervegg og en like stor yttervegg. Vi har i begge våre eksempler regnet på veggen uten å ta med dører, vinduer og andre elementer på veggen som medfører kapp i platene. Dette har vi gjort fordi vi etter nøye vurdering mener det vil være like mye kapp med de to forskjellige breddene på platene. Den eventuelle kostnadsforskjellen blir antall m 2 kapp multiplisert med kostnadsforskjellen per m 2. Med de prisene vi har fått fra BM, vil dette medføre en merkostnad på 1,42kroner per m 2 kapp hvis det blir benyttet 900mm gipsplater. Dette kan selvfølgelig utgjøre litt forskjell hvis det blir mye kapp, men vi klarer ikke å finne noen tilfeller der det er sannsynlig at dette blir aktuelt. Hvis man for eksempel setter opp en vegg med mye vinduer/dører, mener vi at ved fornuftig bruk vil man bruke opp mye av kappen fra et vindu i forbindelse med et senere vindu på veggen. 5.4.1 Materialkostnadsberegning innervegg I vårt regneeksempel på innervegg har vi bygd opp en vegg som er vanlig i bygg, priser er innhentet fra Byggmakker: 22

BYGGLOGISTIKK H0801 Stålstendere 35*70*2385: 12.32kr per meter Isolasjon 70*575*1200: 23kr per m 2 12,5mm gips på begge sider: o 1200mm: 24,47kr per m 2 o 900mm: 26,39kr per m 2 Kostnad Kostnad Kostnad Vegglengde Vegghøyde Senteravstand stendere isolasjon gips 100m 2,4m 0,60m 4880kr 5200kr 11746kr Tabell x: Materialkostnadsberegning innervegg med senteravstand 0,60meter Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,60meter en total materialkostnad på 21826kroner. Prisen per m 2 på innerveggen blir da 91kroner (90,941666666) Kostnad Kostnad Kostnad Vegglengde Vegghøyde Senteravstand stendere isolasjon gips 100m 2,4m 0,45m 6527kr 5091kr 12667kr Tabell x: Materialkostnadsberegning innervegg med senteravstand 0,45meter Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,45meter en total materialkostnad på 24285kroner. Prisen per m 2 på vår innervegg blir 101kroner (101,1875) 5.4.2 Materialkostnadsberegning yttervegg I vårt eksempel på yttervegg så har vi tatt for oss en type vegg som mange bruker og som tilfredsstiller dagens krav. Veggen består av: trestendere på 36*148mm: 15,19kr per meter lekt på 48*48mm: 7,51kr per meter Isolasjon 148*575*1200: 42,23kr per m 2 isolasjon 50*565*1200: 17,47kr per m 2 12,5mm gips på begge sider: o 1200mm: 24,47kr per m 2 o 900mm: 26,39kr per m 2 Kostnad Kostnad Kostnad Vegglengde Vegghøyde Senteravstand stendere isolasjon gips 100m 2,4m 0,60m 8987kr 13496kr 11746kr Tabell x: Materialkostnadsberegning yttervegg med senteravstand 0,60meter Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,60meter en total materialkostnad på 34229kroner. Prisen per m 2 på innerveggen blir da 143kroner (142,62) 23

H08B01 BYGGLOGISTIKK Kostnad Kostnad Kostnad Vegglengde Vegghøyde Senteravstand stendere isolasjon gips 100m 2,4m 0,45m 12019kr 13215kr 12667kr Tabell x: Materialkostnadsberegning yttervegg med senteravstand 0,45meter Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,45meter en total materialkostnad på 37901kroner. Prisen per m 2 på innerveggen blir da 158 (157,93) 24