RAPPORT TITTEL Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKom sin hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste i Norge Postadresse: Besøksadresse: Telefon Faks Web E-post Møllendalsbakken 9 5009 Bergen Møllendalsbakken 9 55 97 72 60 55 97 72 61 www.kokom.no firmapost@kokom.no FORFATTERE: (alfabetisk) Bovim, Egil Dreyer, Kristine Falkevik, Jan Helland, Tor Jensen, Åge Layout/red.: KoKom Foto: Svein Ove Kirkhorn OPPDRAGSGIVER: Sosial- og helsedirektoratet ISBN: 978-82-8210-003-08 Copyright Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) OPPDRAGSGIVER SIN REF. PROSJEKTNR. 2500074 DATO: 2008-03-31 PROSJEKTLEDER: (NAVN, SIGN) Åge Jensen GRADERING Åpen SIDETALL 32 VEDLEGG 2 SAMMENDRAG: Rapporten kartlegger elektroniske samhandling i den akutt medisinske kjede. Rapporten vurderer også potensialet for samhandling mellom Nødnett og Norsk Helsenett. Rapporten viser at det er elektronisk samhandling mellom -sentralen og ambulansene. Imidlertid er det ikke noe utstrakt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåene.
Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 2 Om oppdraget...2 3 Scenarioer...2 3.1 Oversikt over aktører...3 3.2 Scenario 1. Samspill, ambulanse og akuttmottak...4 3.3 Scenario 2. Samspill, ambulanse og akuttmottak II...5 3.4 Scenario 3. Samspill, lege på sykebesøk...7 3.5 Scenario 4. Samspill, hjemmesykepleie...8 3.6 Scenario 5. Samspill overfører oppdrag til annen...9 3.7 Scenario 6. Samspill, overfører oppdrag til...10 3.8 Scenario 7. Samspill overfører oppdrag til...12 3.9 Scenario 8. DPS sender ut psykiatrisk team...13 3.10 Scenario 9. År 2010...14 3.11 Scenario 10. År 2015...15 4 Forholdet mellom nødnett, norsk helsenett og tjenestene...16 4.1 Ambulante tjenester og bruk av nødnett, organisering og ansvar...16 4.1.1 Organisering...16 4.1.2 Bruk av nødnett...16 4.2 Samspill og funksjonsdeling mellom Nødnett og Norsk Helsenett...17 4.2.1 Oppsummering samspill og funksjonsdeling nødnett helsenett...18 4.2.2 Bruk av mobildata kommunikasjon i helsetjenesten...18 4.2.3 Kapasitet i mobile datanett...19 4.2.4 Helsenett...19 4.2.5 Nødnett...21 4.2.6 Operative mobildata tjenester...22 5 Elektronisk samhandling i den akuttmedisinske kjede...23 6 Interessenter og systemer...24 6.1 Tabell over interessenter...25 6.2 Tabell over systemer...29 7 Konklusjon...30 7.1 Prosjektets anbefalinger...30 8 Begreper og forkortelser...31 9 Litteraturhenvisning...32 10 Vedlegg...33 10.1 Vedlegg 1 Oversikt over systemer og symboler benyttet i scenarioene...33 10.2 Vedlegg 2 Scenarioer...33 Side 1 av 33
1 Innledning Sosial og Helsedirektoratet har gitt KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) i oppdrag om å kartlegge den elektroniske samhandlingen i den akutt medisinske kjede. Den akuttmedisinske kjede er definert i NOU 1998:9, Når det haster : Den akuttmedisinske kjeden omfatter de tiltak og tjenester som er etablert for å yte nødvendig medisinsk hjelp ved akutt, behandlingstrengende sykdom. Kjeden strekker seg over tre forvaltningsnivåer. Den akuttmedisinske kjeden kan deles inn i følgende ledd: Medisinsk nødmeldetjeneste (legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral som skal motta nødmeldinger og ivareta kommunikasjon og koordinering av ressursene ved akuttmedisinske hendelser). Primærlegevakt (kommunenes legevakttjeneste). tjeneste (bil-, båt-, luftambulanse). Spesialisthelsetjenesten i sykehus som omfatter akuttmottak og de enkelte sykehusavdelingene innen medisin, kirurgi, fødetilbud og andre medisinske spesialiteter. I tillegg er det spesifisert at kartleggingen skal inkludere ambulante tjenester ( og Distriktspsykiatriske sentre (DPS)). I rapporten er det benyttet scenarioer for å visualisere status på den elektroniske samhandlingen. I tillegg er det utarbeidet et Scenario 2010 og 2015 som forslag til utvidet elektronisk samhandling i den akuttmedisinske kjede. Elektronisk samhandling av pasientdata er regulert av flere lover og forskrifter. I den akuttmedisinske kjede er dette en problemstilling da personell fra ulike forvaltningsnivå og organisasjoner samarbeider om samme hendelse. 2 Om oppdraget Prosjektet er gjennomført i tråd med oppdraget gitt fra SHdir. Det definerer prosjektets målsetning som følger: - danne grunnlag for at alle aktuelle parter skal kunne delta i drøfting av hvilke løsninger helsetjenesten bør ha - identifisere aktuelle bruksområder for det som nå bygges av infrastruktur i Nødnett og Norsk Helsenett i samspill, med forslag til arbeidsdeling mellom nettene, spesielt i forhold til den akuttmedisinske kjeden og andre ambulante tjenester - vurdere hva som kreves av tiltak for å få til effektive og helhetlige kommunikasjonskjeder innenfor akuttmedisin (ende-til-ende kommunikasjon), basert på kartlegging og analyse av aktuelle scenario. 3 Scenarioer Vi har utarbeidet i alt 10 scenarioer. Scenarioene beskriver hvordan samhandlingen mellom aktørene i den akuttmedisinske kjeden foregår i dag og visualiserer/beskriver manuelle rutiner, telefoni/radio- og datarutiner. Side 2 av 33
Til hvert av scenarioene er det beskrevet et pasientforløp relatert til en tenkt hendelse. Det er tatt utgangspunkt i aktuelle problemstillinger i den akuttmedisinske kjede. Vedlegg 1 inneholder redegjørelse for terminologi og illustrasjoner som er benyttet i scenariebeskrivelsene. I vedlegg 2 ligger scenarioene som PDF. 3.1 Oversikt over aktører Aktør Ansvar/ Rolle Forvaltningsnivå Mottak av 113 henvendelser. Helseforetak Varsle og koordinere utrykkende ressurser. Bil, båt og luft Transport av pasienter som trenger Helseforetak ambulansetjeneste medisinsk behandling Akuttmottak Avdeling på sykehus for mottak av Helseforetak pasienter EKG mottak Spesialavdeling i sykehus, kan også være Helseforetak EKG tolkes alltid av lege DPS Distriktspsykiatrisk senter, døgn, dag og Helseforetak ambulant virksomhet innen psykiatri Legevaktssentral (LVS) Mottak av legevaktshenvendelser telefon Kommunalt samt Varsle og koordinere kommunale ressurser Legevakt Organisert vaktordning med lege i vakt, for Kommunalt dekning av nødvendig helsehjelp etter lov om helsetjeneste i kommunen Lege i vakt Lege i kommunal, organisert vaktordning. Kommunalt Håndterer akutte hendelser, enten alene eller sammen med andre aktører Hjemmebaserte pleie og omsorgstjenester Kommunalt Side 3 av 33
3.2 Scenario 1. Samspill, ambulanse og akuttmottak Scenario 1 Pasient med brystsmerter henvendelse til, ambulanse sender EKG til for vurdering, pasient leveres akuttmottak. Akuttmottak på samme sykehus som -sentralen. LV sentral og lege i i vakt varsles ikke KoKom 2008 Pasient AMB AMB Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer 113, har vondt i brystet. Opprinnelsesmarkering sendes automatisk til. registrer henvendelsen i OHS ( OHS har oppslag i sykehus EPJ for folkeregister opplysninger). sender alarm over helseradio. Data om pasient og oppdrag sendes via GBV. gir åstedsrapport til (radio). starter føring av Amb. journal. sender statusmelding (Amb. GBV/ helseradio). mottar EKG fra ambulanse (overføres via mobildata). EKG blir forelagt vakthavende kardiolog for vurdering. gir medisinsk tilbakemelding om pasient til via helseradio. sender statusmelding over (Amb. GBV/ helseradio). registrerer data i OHS. melder disse data til akutt mottak via telefon. Akuttmottak mottar pasient, registrerer opplysninger i. Kommunikasjonsvei GBV GBV Transmobil EKG Sykehus -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet -operatørene registrerer og dokumenterer henvendelser i oppdragshåndteringssystemet ( OHS). Opprinnelsesmarkering mottas automatisk og benyttes for å få kvalitetssikre adresse og telefonnummer. Likeledes rettes en elektronisk henvendelse til sykehusets EPJ for bl.a. å kvalitetssikre personalia via folkeregisteret. -operatør kan også se om pasienten har tidligere opphold på sykehuset. -operatør varsler ambulanse via Helseradionettet. Opplysninger om hendelsen, som -operatør skriver inn i oppdragshåndteringssystemet blir automatisk sendt elektronisk til ambulansen via flåtestyringssystemet. I dette scenarioet illustrerer vi at -sentralen mottar EKG fra ambulansen. Det synes å være varierende praksis i forhold til hvor EKG som blir sendt prehospitalt til sykehuset, blir lagret og om det er mulig å hente de frem for senere bruk. Da dette ikke er innenfor prosjektets mandat har vi ikke gått inn i denne problemstillingen. Tilbakemelding om pasientstatus etc. som ambulansen gir over helseradionettet til er muntlig. -operatør skriver meldingen i oppdragshåndteringssystemet. -operatør melder pasienten til akuttmottak via interntelefon. Pasientopplysningen gis muntlig til akuttmottak. Ved noen akuttmottak har man i tatt i bruk en egen database med blant annet logistikk oversikt for pasienter inneliggende i akuttmottaket og oversikt over pasienter som er meldt til akutt mottak ( akutt database ). Side 4 av 33
journalen er papirbasert. Kopi av denne blir levert i akuttmottak når pasienten overeleveres sykehuset. Status elektronisk samhandling Det er elektronisk samhandling mellom -sentral og ambulanse gjennom systemene oppdragshåndteringssystemet, flåtestyringssystemet og ambulansens geografiske beslutningsverktøy (AMB GBV) EKG blir overført via mobildata fra ambulansen til -sentralen. Anbefalte tiltak: Det etableres meldingsutveksling mellom oppdragshåndteringssystemet i -sentralen med EPJ system i sykehus, eventuelt mot pasientens kjernejournal. EKG som blir oversendt elektronisk fra ambulansetjenesten overføres til EPJ system i sykehus Registreringer gjort i oppdragshånderingssystemet i -sentralen overføres elektronisk til akuttdatabasen. Akuttdatabasen integreres i sykehusets EPJ system 3.3 Scenario 2. Samspill, ambulanse og akuttmottak II I motsetning til scenario 1 er noen forutsetninger endret. Akuttmottak er ikke på samme sykehus som -sentralen, men tilhører samme Helseforetak. EKG sendes til EKG avdeling (for eksempel hjertavdeling) istedenfor til og at primærhelsetjenesten er inkludert i hendelsen Scenario 2 Pasient med brystsmerter henvendelse til, ambulanse sender EKG til sykehus for vurdering, pasient leveres akuttmottak. Akuttmottaket er IKKE på samme sykehus som -sentralen. rykker også ut til til pasienten KoKom 2008 Pasient AMB/Lege EKG avdeling AMB Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer 113, har vondt i brystet. Opprinnelsesmarkering sendes automatisk til. registrer henvendelsen i OHS ( OHS har oppslag i sykehus EPJ for folkeregister opplysninger). sender alarm over helseradio. Data om pasient og oppdrag sendes til ambulanse via GBV. og varsles over helseradio. /lege gir åsteds rapport over helseradio. starter føring av Amb. journal. sender statusmelding (Amb GBV/ helseradio). EKG avdeling mottar EKG fra ambulanse (overføres via mobildata). EKG blir forelagt vakthavende kardiolog for vurdering. Kardiolog oppdaterer EKG opplysninger manuelt i. gir medisinsk tilbakemelding om pasient til og akuttmottak via radio. sender statusmelding over (Amb GBV/ helseradio). Lege ferdigstiller dokumentasjon ved ankomst legekontor. registrerer data i OHS. Akuttmottak sjekker data i OHS Web. Mottar pasient, registrerer opplysninger i. Kommunikasjonsvei GBV GBV EKGavdeling Sykehus LV EPJ Lege EPJ -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Side 5 av 33
Om scenarioet -operatørene registrerer og dokumenterer henvendelser i s oppdragshåndteringssystem. Opprinnelsesmarkering mottas automatisk og benyttes for å få kvalitetssikre adresse og telefonnummer. Likeledes rettes en elektronisk henvendelse til sykehusets EPJ for bl.a. å kvalitetssikre personalia via folkeregisteret. -operatør varsler ambulanse, lege og via Helseradionettet. Opplysninger om hendelsen, som -operatør skriver inn i oppdragshåndteringssystemet blir automatisk sendt elektronisk til ambulansen via flåtestyringssystemet. Det er ingen elektronisk utveksling av informasjon mellom -sentralen og legevaktslege/ legevaktsentral. Legevaktslege må notere navn, adresse og telefonnummer til pasienten samt nærmere informasjon om hendelsen. I praksis kan det bety at vakthavende lege må kontakt -sentralen på telefon pga at det er mulig for uvedkommende å avlytte samtaler på helseradionettet (jf Rundskriv IS-10/2005, Sosial og Helsedirektoratet 2005). I dette scenarioet illustrerer vi at -sentralen mottar EKG fra ambulansen Det synes å være varierende praksis i forhold til hvor EKG som blir sendt prehospitalt til sykehuset blir lagret og om det er mulig å hente de frem for senere bruk. Da dette ikke er innenfor prosjektets mandat har vi ikke gått inn i denne problemstillingen. Tilbakemelding om pasientstatus og lignende som ambulansen gir over helseradionettet til er muntlig. -operatør skriver meldingen i oppdragshåndteringssystemet. Legevaktslegen oppdaterer sin journal ved ankomst legekontor. I dette scenarioet var akuttmottak lokalisert ved et annet sykehus, men tilhører samme helseforetak og område. Akuttmottak får opplysningen om pasienten elektronisk via akuttmottak modul, (i praksis AMIS Web ). Det er ikke noen informasjonsutveksling mellom oppdragshåndteringssystemet og sykehusets EPJ system. journalen er papirbasert. Kopi av denne blir levert i akuttmottak når pasienten overeleveres sykehuset. Status elektronisk samhandling Det er elektronisk samhandling mellom -sentralen og ambulanse gjennom s oppdragshåndteringsverktøy og GBV systemene. EKG blir overført via mobildata fra ambulansen til EKG avdeling på sykehus. og akuttmottak har elektronisk samhandling (intranett). Disse opplysningene blir ikke overført automatisk til sykehusets EPJ. Anbefalte tiltak: Det etableres meldingsutveksling mellom s oppdragshåndteringsverktøy med EPJ system i sykehus, eventuelt mot pasientens kjernejournal. EKG som blir oversendt elektronisk fra ambulansetjenesten inkluderes i EPJ system i sykehus Akuttdatabasen integreres i sykehusets EPJ system Det etableres meldingsutveksling mellom s oppdragshåndteringsverktøy og LVsentralens/ legevaktslegens datasystemer. Side 6 av 33
3.4 Scenario 3. Samspill, lege på sykebesøk Scenario 3 Henvendelse til, lege i vakt drar på sykebesøk, oppgjørsform Pasient har vært i i utlandet, har feber KoKom 2008 Pasient Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer LV, har diaré over 3 døgn. Anropet er uten opprinnelsesmarkering. registrer henvendelsen på papir (skjema for mottak av henvendelser til en) varsler lege i vakt over helseradio. Lege i vakt ringer tilbake over mobiltelefon. Lege avtaler hjemmebesøk ringer pasient for å informere om hjemmebesøk til ham fra lege i vakt. Lege i vakt reiser ut til pasient, sender statusmelding over radio. Lege undersøker/ behandler pasienten. Utfylling av: Sykemelding Resept Egenandel Lege i vakt returner, sender status melding ledig over helseradio. Lege i vakt fullfører dokumentasjon: Journal Oppgjørsskjema Diskett NAV Kommunikasjonsvei EKG Sykehus Lege EPJ -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet I dette scenarioet registrerer og dokumenterer Legevaktsentralen henvendelser i LV EPJ systemet. nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) viser i rapporten Legevaktorganisering i Norge at 32 % av legevaktsentralene dokumenterer henvendelse til legevaktsentralen på papir. Rapporten sier også at 68 % av sentralene dokumenterer henvendelsen i et legejournalsystem og 19 % bruker AMIS. Informasjonsflyten mellom -sentralen og legevaktslege er muntlig, bortsett fra når legen sender statusmelding over helseradionettet. Scenarioet illustrerer også at legevaktsentralen ikke har tilgang til de opplysningene som opprinnelsesmarkeringen gir. Legen drar i dette tilfellet ut i hjemmebesøk og undersøker pasienten. Alle tiltak, ordinasjoner og eventuell sykemelding er papirbasert (ikke elektronisk). Utviklingen har gått sterkt i retning av at pasienter som trenger hjelp fra legevaktslege henvises til å oppsøke legevakt heller enn å motta sykebesøk. Dette blir bekreftet i rapporten til Nasjonalt senter for legevaktmedisin. Status elektronisk samhandling Scenarioet illustrerer at det ikke er elektronisk samhandling. Legevaktslege skriver journalnotat i legevaktens EPJ når han kommer tilbake til legevaktkontoret. Side 7 av 33
Oppgjørsformen til NAV er ved bruk av diskett. Anbefalte tiltak: Legevaktsentralen får tilgang til opprinnelsesmarkering. Legevaktsentralene får elektronisk registreringsverktøy som er tilpasset de krav til dokumentasjon som gjelder for deres virksomhet. Elektronisk registreringsverktøy integreres som en del av legevaktens EPJ-system. Legevaktslege som går i hjemmebesøk gis mulighet til å gjøre oppslag i legevaktens EPJsystem. Når nødnettet er etablert erstatter dette legevaktslegens bruk av mobiltelefon. 3.5 Scenario 4. Samspill, hjemmesykepleie Scenario 4 Henvendelse til, som varsler hjemmesykepleie r kommuniserer med via mobiltelefon. Hendelsen finner sted kl kl 18:00 KoKom 2008 Pasient Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer, finner ikke dosetten. registrer henvendelsen Konkluderer at det er et hjemmesykepleie oppdrag. varsles via mobiltelefon/eller helseradio. har sluttført sin dokumentasjon når hjemmespl. er varslet. ringer til LVsentral for å få informasjon om oppdraget. reiser til kontoret for å foreta et oppslag i databasen. kontakter pasienten og avklarer hjemmebesøk. Finner nøkkel til pasienten. dokumenterer hjemmebesøket, medisiner og lignende. sluttfører dokumentasjonen på kontoret ved vaktens avslutning. Kommunikasjonsvei Sykehus LV EPJ Hj spl EPJ Hj spl EPJ -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet Legevaktsentralene har vanligvis ikke tilgang til hjemmesykepleiens elektroniske journalsystem. Det innebærer at registrering av hendelsen som oftest foregår på papir (registreringsskjema). Når legevaktsentralen har varslet hjemmesykepleien er deres befatning med hendelsen i dette tilfellet avsluttet. Varslingen foregår telefonisk. Dette scenarioet illustrerer at hjemmesykepleien gjør oppslag i databasen før pasienten blir kontaktet. Her er det ulike rutiner. I flere kommuner kan hjemmesykepleien gjøre oppslag i journalsystemet online og behøver derfor ikke å reise på kontoret. Scenarioet illustrerer også at legevaktsentralen ikke har tilgang til de opplysningene som opprinnelsesmarkeringen gir. Status elektronisk samhandling Det er ikke elektronisk samarbeid mellom hjemmesykepleien og legevaktsentralen. Side 8 av 33
Anbefalte tiltak: Det etableres meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenestens EPJ system slik at legevaktsentralen får mulighet til å gjøre oppslag i hjemmesykepleiens journal for bl.a. kvalitetssikre hvilke medisiner pasienten bruker. n blir brukere i Helseradionettet/Nødnett. Dette har også en sikkerhetsmessig side da hjemmesykepleien kan utløse sikkerhetsalarm dersom de er i truede situasjoner. Legevaktsentralen får tilgang til opprinnelsesmarkering. 3.6 Scenario 5. Samspill overfører oppdrag til annen Scenario 5 Overføring av oppdrag Begge har OHS, men kan ikke overføre data elektronisk KoKom 2008 Avdeling 2 Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Sykehusavdeling retter en elektronisk henvendelse til ( OHS web) om transport av pasient. mottar henvendelsen. registrer henvendelsen i OHS. Pasienten er hjemmehørende i et annet distrikt. Skal overføres eget sykehus for videre behandling. 2 registrere opplysninger manuelt i OHS. 2 varsler ambulanse over helseradio. Data sendes via GBV. gir åsteds rapport (radio). person ell starter føring av ambulanse journal. Sender statusmelding (Amb. GBV/ helseradio). melder til og/eller akuttmottak status om pasient via helseradio. n sender status via (Amb. GBV/ helseradio). registrerer tilbakemelding i OHS. melder disse data til akutt -mottak over telefon. Akuttmottak sjekker data i OHS Web. Mottar pasient, registrerer opplysninger i. ringer opp 2 (nabo- ). Kommunikasjonsvei GBV GBV Sykehus 2 GBV GBV Sykehus 2 -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet Dette scenarioet illustrerer flere utfordringer ved den elektroniske samhandlingen. Transporten blir bestilt av en avdeling via sykehusets intranett (AMIS- web) (intranett). -sentralen kan ikke overføre denne hendelsen elektronisk til nabo -, men må kontakte denne via telefon. Hendelsen må der registreres på nytt før man gir oppdraget til den aktuelle ambulansen. Fortsettelsen av scenarioet er lik scenario 2. Status elektronisk samhandling Avdelinger på sykehuset benytter web for bestilling av ambulanseoppdrag uten hastegrad. Der er ingen elektronisk samhandling mellom -sentralene Side 9 av 33
Anbefalt tiltak: 3.7 Scenario 6. Samspill, overfører oppdrag til Scenario 6 Overføring av oppdrag fra til en har ikke elektronisk meldingsformidling til til. Pasient har åpen Tibiafractur KoKom 2008 Pasient Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer, åpent beinbrudd. registrer henvendelsen i ens EPJ system. fastsetter hastegrad. en kontakter sentralen via telefoni. registrerer henvendelsen i OHS. sender alarm over helseradio. Data sendes via GBV. gir åsteds rapport over helseradio. person ell starter føring av Amb. journal. Sender statusmelding (Amb. GBV/ helseradio). melder til og/eller akuttmottak status om pasient over helseradio eller telefoni. Sender statusmelding (Amb. GBV/ helseradio). registrerer data i OHS melder disse data til akutt mottak over telefon. Akuttmottak sjekker data i OHS Web. Mottar pasient, registrerer opplysninger i. Overfører hendelsen muntlig. Kommunikasjonsvei Sykehus Det etableres meldingsutveksling mellom oppdragshåndteringssystemene i sentralene. -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet Sykepleier på legevaktsentralen registrerer henvendelsen på legevaktens EPJ-system. Hastegrad haster fastsettes og -sentralen kontaktes via telefon. -operatørene registrerer og dokumenterer henvendelser i OHS. Det rettes en elektronisk henvendelse til sykehusets EPJ for bl.a. å kvalitetssikre personalia via folkeregisteret. -operatør kan også se om pasienten har tidligere opphold på sykehuset. -operatør varsler ambulanse, via Helseradionettet. Opplysninger om hendelsen, som -operatør skriver inn i OHS blir automatisk sendt elektronisk til ambulansen via flåtestyringssystemet. Tilbakemelding om pasientstatus og lignende som ambulansen gir over helseradionettet til er muntlig. -operatør skriver meldingen i oppdragshåndteringssystemet. Scenarioet illustrerer at akuttmottak får opplysningen om pasienten elektronisk via intranett (i praksis AMIS Web ) Scenarioet illustrerer også at det ikke er noen informasjonsutveksling mellom oppdragshåndteringssystemet og sykehusets EPJ system. Side 10 av 33
journalen er papirbasert. Kopi av denne blir levert i akuttmottak når pasienten overeleveres sykehuset. Status elektronisk samhandling Det er ikke elektronisk samhandling mellom -sentral og Det er elektronisk samhandling mellom -sentralen og ambulanse gjennom oppdragshåndteringssystemet, flåtestyringssystemet og ambulanse-gbv og akuttmottak har elektronisk samhandling. Disse opplysningene blir ikke overført automatisk til sykehusets EPJ. Anbefalte tiltak: Det etableres meldingsutveksling mellom -oppdragshåndteringssystem og LVsentralens/ legevaktslegens datasystemer Legevaktsentralene får elektronisk registreringsverktøy som er tilpasset de krav til dokumentasjon som gjelder for deres virksomhet, og som integreres i legevaktens EPJsystem. Det etableres meldingsutveksling mellom -oppdragshåndteringssystem med EPJ system i sykehus, eventuelt mot pasientens kjernejournal. Registreringer gjort i -oppdragshåndteringssystem overføres elektronisk til akuttdatabasen. Akuttdatabasen integreres i sykehusets EPJ system. Side 11 av 33
3.8 Scenario 7. Samspill overfører oppdrag til Scenario 7 Overføring av oppdrag fra til har ikke elektronisk meldingsformidling til til en KoKom 2008 Pasient Lege Lege Lege Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer 113, har magesmerter. registrer henvendelsen i OHS ( OHS har oppslag i sykehus EPJ for folkeregister opplysninger). Dette er en henvendelse som skal håndteres av legevakt. ringer til LVsentral. Overfører hendelsen muntlig. LV-operatør registrere henvendelsen i LV EPJ system. Operatør på legevaktsentralen kontakter innringer. Lege reiser ut til pasient, sender statusmelding over helseradio. Lege undersøker pasienten. Utfylling av: Sykemelding Resept Egenandel Lege returner, sender status melding ledig over helseradio. Lege fullfører dokumentasjon: Journal Oppgjørsskjema Diskett NAV Kommunikasjonsvei GBV Sykehus LV EPJ Lege EPJ -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet -operatørene registrerer og dokumenterer henvendelser i oppdragshåndteringssystemet, det rettes en elektronisk henvendelse til sykehusets EPJ for bl.a. å kvalitetssikre personalia via folkeregisteret. -operatør kan også få informasjon om pasienten har tidligere opphold på sykehuset. -operatør overfører hendelsen til en. Dette skjer ved at -operatør ringer legevaktsentralen slik at det er en muntlig overføring av oppdraget. Status elektronisk samhandling Det er ikke elektronisk samhandling mellom -sentral og Anbefalte tiltak: Det etableres meldingsutveksling mellom -oppdragshåndteringssystem og LVsentralens/legevaktslegens datasystemer Legevaktsentralene får elektronisk registreringsverktøy som er tilpasset de krav til dokumentasjon som gjelder for legevaktsentraler. Dette integreres som en del av legevaktens EPJ-system. Side 12 av 33
3.9 Scenario 8. DPS sender ut psykiatrisk team Scenario 8 DPS sender ut psykiatrisk team Pasient er kjent hos DPS KoKom 2008 Pasient Fastlege DPS DPS DPS Fastlege Mobildata: LAN: Telefoni: Pasient henvender seg til fastlege. Fastlege registrerer henvendelsen i Fastlege EPJ. Sender skriftlig henvendelse om hjemmebesøk til DPS. DPS vurderer henvendelsen og gjør oppslag i DPS EPJ system. DPS avtaler hjemmebesøk med pasienten. Sender påminnelse til pasient via SMS 30 min før ankomst. DPS sluttfører dokumentasjon på kontoret etter hjemmebesøk. Det sendes epikrise til fastlege. Fastlege mottar skriftlig epikrise i posten. Manuell oppdatering av pasientens journal. Helseradio: Mobiltelefon: Kommunikasjonsvei Fastlege DPS Pasient -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Om scenarioet I dette scenarioet kommer henvendelsen om tilsyn fra DPS fra pasientens fastlege i brevs form. Det gjøres oppslag i DPS sitt EPJ system. Vi ser her at kommunikasjonen med pasienten skjer via mobiltelefon og sms. Status elektronisk samhandling Det er ikke elektronisk samhandling mellom fastlegen og DPS Anbefalte tiltak: Personell knyttet til DPS blir brukere av helseradionettet/ nødnettet Side 13 av 33
3.10 Scenario 9. År 2010 Scenario 9 Scenario år 2010, pasient har kjernejournal med avtale om deling av opplysninger Alle systemer kan importere data fra kjernejournal. Lege journal kan importere data fra OHS via GBV KoKom 2008 Pasient AMB/Lege EKG avdeling AMB Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer 113, har vondt i brystet. Opprinnelsesmarkering sendes automatisk til. registrer henvendelsen i OHS ( OHS har oppslag i sykehus EPJ for folkeregister opplysninger). Varsler alle ressurser (, legevakt lege mv) over Helseradio/ GVB. Amb og lege mottar opplysninger om oppdraget over Amb og lege GBV. registrerer fortløpende i elektronisk ambulansejournal Lege dokumenterer i Lege EPJ. EKG avdeling mottar EKG fra ambulanse (overføres via mobildata). EKG blir forelagt vakthavende kardiolog for vurdering. EKG opplysninger oppdateres automatisk i. gir medisinsk tilbakemelding om pasient til og akuttmottak via over helseradio. Lege oppdaterer dokumentasjon i Lege EPJ som oppdaterer automatisk kjernejournal basert på pasientens tidligere avklarte samtykke. registrerer data i OHS. melder disse data til akutt mottak over telefon. Kjernejournal oppdateres med og ambulanse data. Mottar pasient, alle relevante opplysninger er overført fra OHS til sykehusets EPJ. Relevante opplysninger oppdateres i kjernejournal etter pasienten er ferdigbehandlet. Kommunikasjonsvei Sykehus -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Vi har utarbeidet et ønske scenario år 2010. Dette scenarioet er et eksempel på hvordan KoKom ønsker at den elektroniske samhandlingen kan være i den akutt medisinske kjede. Om scenarioet -operatør registrerer og dokumenterer henvendelsen i -sentralens registrerings- og beslutningsstøtte system. Opprinnelsesmarkeringen mottas automatisk og benyttes for å få kvalitetssikre adresse og telefonnummer. Likeledes rettes en elektronisk henvendelse i sykehusets EPJ for bl.a. å kvalitetssikre personalia via folkeregisteret og pasienthistorikk. -operatør varsler lege, ambulanse og legevaktsentral via nødnett. -operatør kan også gjøre oppslag i pasientens kjernejournal for å innhente ytterligere pasienthistorikk. Oppdragsinformasjon blir oversendt elektronisk til de utrykkende enhetene. Scenarioet illustrerer at ambulansepersonell oversender biodynamiske data til sykehuset. I dette tilfellet dreier det seg om EKG. Men andre data som for eksempel oksygenmonitorering kan også oversendes. Data fra monitoreringene blir lagret i sykehusets EPJ system og aktuelle opplysninger blir automatisk overført til kjernejournal basert på pasientens tidligere avklarte samtykke. journal er elektronisk og registrerte data oppdateres automatisk i sykehusets EPJ system. -sentralens registrerings- og beslutningsstøttesystem oppdaterer automatisk aktuelle opplysninger i sykehusets EPJ system og kjernejournal. Side 14 av 33
Scenarioet illustrerer at akuttmottak får opplysningen om pasienten i sykehusets EPJ system. Akuttmottak kan også gjøre oppslag i pasientens kjernejournal for å innhente ytterligere pasienthistorikk og fortsetter behandling. Status elektronisk samhandling Her ser vi at det er en utstrakt elektronisk samhandling mellom de ulike aktørene og mellom de ulike forvaltningsnivåene i den akutt medisinske kjede basert på kjernejournal. 3.11 Scenario 10. År 2015 Scenario 10 Scenario år 2015, Nasjonalt EPJ system Alle systemer har toveis kommunikasjon med Nasjonal EPJ system. KoKom 2008 Pasient AMB/Lege EKG avdeling AMB Akuttmottak Mobildata: LAN: Telefoni: Helseradio: Mobiltelefon: Pasienten ringer 113, har vondt i brystet. Opprinnelsesmarkering sendes automatisk til. registrer henvendelsen i OHS ( OHS gjør oppslag i Nasjonal EPJ for aktuelle pasientopplysning er. Varsler alle ressurser (, legevakt lege mv) over nødnett/ GVB. Amb og lege mottar opplysninger om oppdraget over Amb og lege GBV. registrerer fortløpende i elektronisk ambulansejournal Lege dokumenterer i Lege EPJ som oppdaterer Nasjonal EPJ EKG avdeling mottar EKG fra ambulanse (overføres via mobildata). EKG blir forelagt vakthavende kardiolog for vurdering. EKG opplysninger oppdateres automatisk i og Nasjonal EPJ gir medisinsk tilbakemelding om pasient til og akuttmottak via over nødnett. Lege oppdaterer dokumentasjon i Lege EPJ som automatisk oppdaterer Nasjonal EPJ. registrerer data i OHS. melder disse data til akutt mottak over telefon. Nasjonal EPJ oppdateres automatisk med og ambulanse data. Mottar pasient, alle relevante opplysninger er automatisk overført fra Nasjonal EPJ til sykehusets EPJ. Relevante opplysninger oppdateres automatisk i Nasjonal EPJ etter pasienten er ferdigbehandlet. Kommunikasjonsvei Sykehus -KoKom- Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Vi har utarbeidet et ønske scenario år 2015. Dette scenarioet er et eksempel på hvordan KoKom ønsker at den elektroniske samhandlingen kan være i den akutt medisinske kjede basert på Nasjonal EPJ. Om scenarioet -operatør registrerer og dokumenterer henvendelsen i -sentralens registrerings- og beslutningsstøtte system. Opprinnelsesmarkeringen mottas automatisk og benyttes for å få kvalitetssikre adresse og telefonnummer. registrer henvendelsen i OHS ( OHS gjør oppslag i Nasjonal EPJ for aktuelle pasientopplysninger). -operatør varsler lege, ambulanse og legevaktsentral via nødnett. -operatør kan også gjøre oppslag i pasientens nasjonale EPJ for å innhente ytterligere pasienthistorikk. Oppdragsinformasjon blir oversendt elektronisk til de utrykkende enhetene. Side 15 av 33
Scenarioet illustrerer at ambulansepersonell oversender biodynamiske data til sykehuset. I dette tilfellet dreier det seg om EKG. Men andre data som for eksempel oksygenmonitorering kan også oversendes. Data fra monitoreringene blir lagret i sykehusets EPJ system og aktuelle opplysninger blir automatisk overført til Nasjonal EPJ basert på pasientens tidligere avklarte samtykke. journal er elektronisk og registrerte data oppdateres automatisk i sykehusets EPJ system. -sentralens registrerings- og beslutningsstøttesystem oppdaterer automatisk aktuelle opplysninger i sykehusets EPJ system og Nasjonal EPJ. Lege dokumenterer i Lege EPJ som oppdaterer Nasjonal EPJ Scenarioet illustrerer at akuttmottak får opplysningen om pasienten i sykehusets EPJ system. Akuttmottak kan også gjøre oppslag i pasientens Nasjonale EPJ for å innhente ytterligere pasienthistorikk og fortsetter behandling. Status elektronisk samhandling Her ser vi at det er en utstrakt elektronisk samhandling mellom de ulike aktørene og mellom de ulike forvaltningsnivåene i den akutt medisinske kjede basert på Nasjonal EPJ. 4 Forholdet mellom nødnett, norsk helsenett og tjenestene. Basert på kartleggingen i scenarioene og det øvrige arbeidet i prosjektet har vi følgende forslag til tiltak i henhold til prosjektdirektivet. 4.1 Ambulante tjenester og bruk av nødnett, organisering og ansvar Vi har i denne rapporten identifisert følgende enheter som relevante ambulante tjenester i forhold til nødnettet. 1. Psykiatrisk tjenester (DPS) 2., pleie og omsorgtjeneste (PLO) 3. tjenester 4. Legevakttjenester 5. Tjenester for psykisk utviklingshemmede 6. Frivillige organisasjoner 7. Andre brukergrupper innen helse 4.1.1 Organisering Erfaring fra etablering av dagens helseradionett tilsier at en primært må ha fokus på organiseringen av de relevante tjenestene. Først når denne er kartlagt er det tid for å vurdere verktøy som skal benyttes til å utføre tjenesten. En bør revurdere dagens organisering for å ivareta en betryggende og ensartet kvalitet av tjenesten som kan danne grunnlag for optimal bruk av helseressurser når det nye nødnettet tas i bruk. 4.1.2 Bruk av nødnett Hensikten med et felles enhetlig kommunikasjonssystem for helsetjenesten som dagens helseradionett og framtidens nødnett er å ha løpende kontakt med mobile enheter, formidle informasjon, trygge kontakten med befolkningen og ivareta sikkerhet for uttrykkende enheter (jf Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus). Side 16 av 33
Tilgjengelighet er et kjernebegrep for alle som inkluderes i nettet. Samhandling og muligheter for sikker kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er av vesentlig betydning for en rask og effektiv nødmeldetjeneste. Et velfungerende kommunikasjonssystem med gode rutiner der kommunikasjon går strukturert og systematisk mellom ulike ledd i primærhelsetjenesten/ ambulante tjenester vil kunne redusere feilkommunikasjon og effektivisere tjenestene. Samhandling kan bli mer fleksibel. Det bør legges til rette for at alle som yter ambulante helsetjenester har tilgang til systemet. Kommunikasjon. I et fremtidig kommunikasjonssystem vil tale fortsatt være det viktigste kommunikasjonsmåten. Formidling av informasjon og varsling av ressurser samt iverksetting av tiltak vil kunne utøves raskere og enklere. Dette vil kunne effektivisere samhandlingen i akutte situasjoner og bedre utnyttelse av ressurser. Nødnettet bør benyttes som basis kommunikasjonsverktøy av helsepersonell i ambulante tjenester, internt i egen etat og med samarbeidspartnere. Konfidensialitet. Konfidensialitet har i helseradionettet blitt styrt på ulike måter, det fremtidige digitale nødnettet vil bli mer avlyttingssikkert, noe som vil gjøre det lettere å overholde taushetsplikten. Dette vil øke bruksverdien av nettet også i ikke tidskritiske situasjoner. Opplæring. Tradisjonell lokal opplæring har vært gjennomført i de ulike regioner vedrørende helseradionettet. Dette vil også kunne gjøres med nytt nødnett, gitt en mal og felles forståelse for prosedyreverk og begreper. Opplæringspakker bør distribueres tilrettelagt for ulike brukergrupper. Terminologi. Det må sikres en ens forståelse og bruk både av de eksisterende begreper som brukes i dag, og de nye som innføres med nytt nødnett. Ansvarsforhold. Ansvarsforhold for de ambulante tjenester er delt mellom de regionale foretak og kommunene. (Se punkt 4.1) 4.2 Samspill og funksjonsdeling mellom Nødnett og Norsk Helsenett Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) initierte i 2003 en vurdering av TETRA teknologi i forhold til Nasjonalt helsenett. (ISBN: 82-7846-181-3) I vurderingen konkluderes det med at nødnett (TETRA) kan utgjøre en komplementær teknologi til helsenett. I andre sammenhenger har det blitt hevdet at nødnett kan bli den mobile forlengelsen av helsenett, dette diskuteres nærmere i underpunktene. Nødnett er betegnelsen på et dedikert mobilnett for nød og beredskapsrelaterte virksomheter. Første utbyggingsområde forventes å være klar til bruk 2008-2009. Utbyggingen forvaltes av Justisdepartementet ved Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK). DNK vil være eier av infrastrukturen. Driften er satt ut til leverandør av nettet, og vil bli administrert gjennom driftsavtaler. Bruksområde for nødnett er gruppekommunikasjon, en-tilen kommunikasjon og mobildata for nød og beredskaps relaterte virksomheter, primært for brann, politi og helse. I helsetjenesten blir det i første omgang legevaktsentraler (168) og personell med en rolle i den akuttmedisinske kjeden (3500) og -sentralene (21) som vil få utstyr til å kommunisere med. Andre aktører med beredskapsrelaterte oppgaver vil også få tilbud om å bli abonnenter. Side 17 av 33
Norsk Helsenett (NHN) skal ivareta behovet for et sikret og enhetlig nettverk for elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i helse- og sosialsektoren i Norge. Virksomheten ble stiftet høsten 2004, og eies av de fire regionale helseforetakene. I dag er rundt 70 prosent av Norges fastlegekontorer knyttet til helsenettet. 100 av Norges 434 kommuner er tilkoblet. Helsenett er relatert til faste lokasjoner som sykehus, legekontor etc. Det meste av det fysiske nettet er leid transmisjon fra kommersielle aktører. NHN har også noe tjeneste produksjon utover å tilby nett tilgang. 4.2.1 Oppsummering samspill og funksjonsdeling nødnett helsenett Behov for samspill nødnett Norsk helsenett Slik nødnettet blir etablert, bør det være anledning til å etablere tilgang for å sende meldinger til brukere i helsenett for mobile brukere. Det bør også være mulig å gjøre søk i databaser i helsenettet. Samspillet vil bli begrenset av tilgjengelige terminaltyper for TETRA nett og sikkerhetsmekanismer i begge nett. En løsning som skal rette seg mot de meldingstjenestene som NHN i dag tilbyr vil etter vår vurdering ha liten betydning for personell i den akuttmedisinske kjeden. De mobile data løsningene som er i bruk i helsetjenesten utenfor sykehus er i all hovedsak selvstendige systemer som i liten eller ingen grad er integrert mot tjenester i helsenettet, behovet for samspill anses derfor å være begrenset på nåværende tidspunkt. Muligheter for funksjonsdeling mellom disse to infrastrukturene Begge nett støtter IP-basert kommunikasjon. Helsenettet er optimalisert med tanke på asynkron data trafikk uten garantert tjenestekvalitet (QoS), men tilbyr dette til spesielle tjenester som videokonferanse. Nødnettet er optimalisert med tanke på tale og gruppe kommunikasjon, men støtter også IP-data trafikk med lav datahastighet. På bakgrunn av at kommunikasjonssentralene i helse i noen grad vil bli knyttet sammen med bruk av LAN/WAN vil det kunne være aktuelt å la denne IP-kommunikasjonen gå over helsenettet. En vurdering av dette anbefales etter stabilitetsperioden for kontrollrommene når eierskapet til kontrollromsløsningene overføres fra DNK til det enkelte HF/kommune. Det foreslås i rapporten fra KITH om TETRA i forhold til NHN, at man kan benytte TETRAnettet som reserveløsning for kritiske tjenester i helsenettet. Det er vår vurdering at disse systemene har svært ulike målgrupper og tjenestenivå. KoKom ser ikke behov for at man utreder dette videre. Det er vår vurdering at det kan ligge gevinster knyttet til en samordning av driftsorganisasjonene for NHN og HDO, men at dette må utredes nærmere. 4.2.2 Bruk av mobildata kommunikasjon i helsetjenesten Helsetjenesten benytter i dag en rekke mobile datatjenester innenfor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus. Det har vært gjort forsøk med bruk av WLAN til noen av disse tjenestene, men i de systemene vi har funnet operative i full skala drift benyttes utelukkende GSM med GPRS, EDGE eller 3G. I kommunehelsetjenesten er det i hovedsak innenfor pleie og omsorg mobile dataløsninger har vært utprøvd. Det er svært varierende i hvilken grad kommunene har innført mobile datatjenester som en del av verktøyet for styring og informasjonsdeling. Det er KoKoms oppfatning at utbredelsen av mobildataløsninger er lav, og at det for de kommunene som går for slike løsninger ligger et motiv knyttet til effektivisering. Kvalitet er også en driver for valg av mobile dataløsninger. Det blir hevdet at dagens arbeidsprosesser uten mobildata medfører at informasjon går tapt, og at samme informasjon blir notert mange ganger før den blir en del av pleiejournalen. Trenden blant de kommunene som har etablert systemer er at de for en stor del benytter intranettløsninger uten lagring på mobil enheten. Dette er en fordel relatert til sikkerhet og konfidensialitet, men krever at betjeningsutstyret er innenfor mobil dekning. Side 18 av 33
I ambulansetjenesten har mobildatakommunikasjon vært i bruk siden det ble tilgjengelig som SMS over GSM på -90 tallet. I dag har de aller fleste ambulanser og samtlige -sentraler enhetlige systemer for meldingsbasert kommunikasjon og posisjonering/ flåtestyring. Medisinske systemer som f.eks. EKG er ikke standardisert på samme måte, der er det også organisatoriske forskjeller på hvor informasjonen sendes. Løsningen som benyttes baserer seg på kommunikasjon fra mobilenheten over en proprietær VPN løsning til en server i -sentralen som håndterer både posisjonering og meldinger. Denne er integrert med oppdragshåndteringssystemet for -sentraler (Produktet AMIS er i dag eneste aktør på dette markedet i Norge). Løsningen for integrasjon mellom disse applikasjonene er i endring, og vil med innføring av nødnett endres fra en punkt til punkt integrasjon til en meldingsbasert integrasjon med bruk av en enterprice service bus (ESB). AMIS leveres av firma Nirvaco. Systemet er av KITH definert som et EPJ system men er ikke på listen over godkjente systemer. Vi er ikke kjent med årsaken til det. Mobile dataløsninger internt i sykehus vil ikke omtales i denne rapporten, da disse faller utenfor prosjektets mandat. 4.2.3 Kapasitet i mobile datanett I forbindelse med kravspesifisering for nytt nødnett ble en del behov for datatjenester spesifisert. Den gang leverte GSM 9.6 kb/s og TETRA 7.2 kb/s. Markedet for mobildata kommunikasjon i offentlige nett har som kjent utviklet seg kraftig, det tilbys i dag såkalt «turbo 3G» nærmere bestemt HSDPA. HSDPA støtter nedlasting i opptil 14,4 Mb/s, og opplasting i opptil 2,0 Mb/. Det er også åpnet rene mobildatatjenester. Der tilbys nå en teoretisk hastighet på 3,1 Mbit/s nedstrøms og 1,8 Mbit/s oppstrøms. Felles for alle mobile dataløsninger er at de krever at mobilnettene har dekning. Kapasiteten som tilbys er alltid med forbehold om avstand til basestasjon og antall brukere samtidig. Det forventes en kraftig vekst i antall brukere av mobile datatjenester. På den ene siden vil dette kunne føre til at det blir større usikkerhet rundt tilgang til kapasitet, på den andre siden vil det føre til at leverandørene på sikt vil heve kapasiteten og bedre dekningen der de finner det lønnsomt. Flaskehalsen i dette er tilgang på radiofrekvenser. I Norge har vi relativt få innbyggere på til dels store arealer. Det betyr at vi ikke har like store utfordringer med tilgang til frekvenser som sentral Europa og deler av USA, men det fører også til at mobilselskapene ikke har like god inntjening og at man derfor ikke kan forvente en homogen tjeneste i hele landet. Dekningen er i dag for en stor del knyttet til større byer og hovedveier. TETRA har også utviklet seg med hensyn til datakapasitet, og Norge vil bli det første landet som tilbyr nødetatene tjenester på TETRA Enhanced Data Service (TEDS). Denne tjenesten vil kun bli levert i deler av nettet og kan forventes i tettbygde strøk og by områder. Kapasiteten vil være noe lavere enn ved kommersielle systemer. Fordelen med TEDS i et TETRA nett er at brukertallet vil være vesentlig lavere enn i kommersielle mobilnett, det blir derfor færre som skal dele båndbredden. Sikkerheten for data kan også være bedre. 4.2.4 Helsenett En kan grovt sett dele inn helsenettet i tre element: Nett infrastruktur Denne har som intensjon å være kjernenett mellom helseforetak med ADSL og SDSL forbindelse til sluttbruker evt. via kommunale nettverk. For meldingene som er definert, er det vår vurdering at dette er tilstrekkelig. Tilgang til Internett er også tilgjengelig, bruken av krevende WEB tjenester kan føre til at dette bidrar til å skape flaskehalser. Vi er ikke kjent med at det leveres mobile løsninger i helsenettet. Tjenesteproduksjon Side 19 av 33
Tjeneste Adresseregisteret-HER Betalingsterminal Elektronisk dokumentutveksling - EDI E-post og web Helsenett Basis Meldingsutveksling Hjemmekontor Sikkerhetsoppdateringer Videokonferanse Pasienttransport NISSY RESH (organisasjonskartet for spesialisthelsetjenesten) Beskrivelse Det autoritative adresseregisteret i helsenettet. Registeret er rollebasert. Hver rolle skilles fra de andre i registeret via sin egen unike identifikator. Denne kalles HER-id. Levering og drift av betalingsterminaler Veien som pasientinformasjonen tar fra de interne medisinske fagsystemene, via programvare for elektronisk dokumentutveksling og kryptering, før de transporteres via Helsenettet til mottaker. Tjenesten NHN-Flex er laget og tilrettelagt for å gi kunder en mulighet til, under definerte betingelser, å få tilgang til normal funksjonalitet i sin daglige bruk av internett og e- post i helsenett. Ivaretar behovet for en sikret og enhetlig arena for elektronisk samhandling og informasjonsutveksling i helse- og sosialsektoren Helseforetak, sykehus, private laboratorier og røntgeninstitutt kan Levere/motta disse meldingene: Henvisning Røntgenbilder Røntgenrekvisisjoner Applikasjonskvittering Blodbank Elektroniske brev Epikrise Farmakologiske svar Fysioterapi poliklinisk notat Fødselsmelding til Medisinsk Fødselsregister Immunologiske prøvesvar Klinisk kjemisk svar Mikrobiologisk svar Patologisvar (cytologi) Patologisvar (histologi) Poliklinisk notat Oppgjør til NAV fra sykehusenes poliklinikker (POLK) Psykofarmakologisk svar Radiologisvar Hjemmekontorløsningen gir helsepersonell tilgang til arbeidsplassens ressurser hjemmefra på en sikret måte. Sikkerhetsoppdateringer til lokale programmer fra utvalgte leverandører via Helsenettet. Tilbyr IP-basert kommunikasjon mellom aktører i helsenettet og kommunikasjon med aktører utenfor helsenettet via ISDN og Internet. Tjenesten vil kunne tas i bruk av alle aktører som har fullmakt til å rekvirere transport til pasientene Benyttes til innrapportering og kvalitetssikring av aktivitets- og kvalitetsdata til statsforvaltningen. RHF og HF skal benytte data til blant annet styring innenfor kvalitet, organisering, aktivitet og økonomi Side 20 av 33
Drift Det er opprettet et driftssenter i Tromsø for drift av infrastruktur, tjenester og brukerstøtte. Tjenesten er åpen for brukere på dag tid, men har også vakttelefon utenfor kontortid. 4.2.5 Nødnett Stortinget vedtok i 2004 å bygge radiosamband for nød og beredskapsetatene. Det er Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) som har ansvar for å håndtere selve nødnettutbyggingen. Intensjonen er å bygge et nasjonalt mobilnett for nød- og beredskapsbrukere. Nødnettet vil i første omgang gi dekning i 54 kommuner i det sentrale østlandsområde, men det er inngått en kontrakt som kan omfatte hele landet, under forutsetning av at Stortinget godkjenner en nasjonal utbygging etter at første utbyggingen er evaluert. Det nye nødnettet gir mulighet for mobildatakommunikasjon som er kryptert på luftgrensesnittet. Teoretisk datakapasitet er lavere enn offentlige mobilnett, men vurderes som tilstrekkelig for de tjenestene som kjøres i dag. Nettet er beregnet for 50.000 brukere, det skal dermed være kapasitet også til brukere som ikke er direkte definert som nødetater f.eks. kommunehelsetjenestens pleie og omsorgs grupper (PLO). Opprusting av kommunikasjonssentraler Gjennom 80 årene ble det i Norge etablert et system for kommunikasjon og beredskap i helsetjenesten som skulle sikre befolkningen tilgang til tjenester som var enhetlige og samvirkende i sin natur. Det ble etablert kommunale legevaktsentraler () som håndterer pasienter og kommunikasjon. Disse samvirker med akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (-sentraler) i sykehus, som har som målsetning å kunne tilby høyere grad av spesialisering og tilgang til spesialisthelsetjenesten. Det er i dag 168 legevaktsentraler (interkommunale og kommunale) samt 21 -sentraler. I forbindelse med etablering av nødnettet vil alle disse sentralene, samt alle akuttmottak (somatiske og psykiatriske) få nye løsninger for betjening av radio og telefoni. Disse løsningene er knyttet sammen med LAN og WAN. Base Station Backbone nxe1 Protected FW OSS Crypto Management E1 Protected Crypto Optional IP LAN Protected CORE Site FW Crypto Optional IP LAN 1xVPN or 3xVPN IP LAN Crypto Optional Terminal FW Small Control Room IP LAN Voice nxe1 Protected Crypto Optional DATA nxe1 Protected Large Control Room FW Under forhandlingene om nytt nødnett ble det undersøkt om NHN kunne være leverandør av transmisjon mellom sentraler og om det var mulig å ha felles driftssenter for NHN og nødnett driftssenter for helsetjenesten(hdo). Det ble gjort flere henvendelser til NHN, men man konkluderte på bakgrunn av ønske om et enklere ende-til-ende ansvar og forståelsen av at NHN hadde utfordringer med å levere tjenester ut over basis oppgavene med at NHN på Side 21 av 33