Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi

Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008

Innhold 1 Innledning... 3 2 Hvorfor være god på bioenergi?... 3 3 Biomasseressurser og potensial i Lunner kommune... 4 3.1 Metode og forutsetninger... 4 3.2 Skogressurser... 4 3.2.1 Teoretisk potensial... 4 3.2.2 Dagens bruk og realistisk potensial... 5 3.3 Halm... 6 3.3.1 Teoretisk potensial... 6 3.3.2 Dagens bruk og realistisk potensial... 6 3.4 Ved... 7 3.4.1 Teoretisk potensial... 7 3.4.2 Dagens bruk og realistisk potensial... 7 3.5 Pellets... 8 3.5.1 Teoretisk potensial... 8 3.5.2 Dagens bruk og realistisk potensial... 8 3.6 Biodrivstoff...9 3.6.1 Teoretisk potensial... 9 3.6.2 Dagens bruk og realistisk potensial... 9 3.7 Biogass... 9 3.7.1 Teoretisk og realistisk potensial... 9 3.8 Skogens betydning for CO 2 binding i Lunner kommune... 10 3.9 Økt bruk av bioenergi betydning for Lunner kommune... 10 4 Oppsummering biomasseressurser i Lunner kommune... 11 2

1 Innledning I følge Regjeringens strategi for bioenergi skal alle kommuner innen 2010 ha utviklet egen klima- og energiplan. Kommunene på Hadeland (Gran, Lunner og Jevnaker) er i gang med dette arbeidet og i den forbindelse har Energigården blitt engasjert til å utarbeide en status for bruk av bioenergi i hver enkelt kommune, samt peke på potensialet for økt bruk av bioenergi. Dette dokumentet vil inngå som en del av hver enkelt kommunes plan- og strategiarbeid for en økt bruk av fornybar energi i kommunen. 2 Hvorfor være god på bioenergi? Elektrisitet har vært, og er, en betydelig energibærer for både industri og hustander i dette landet. Forbruket av elektrisitet har siden 1991 økt med litt over 1 % i året mens utbygging av produksjonskapasitet har stått tilnærmet stille. Siden over 70 % av Norges varmebehov er basert på elektrisitet som oppvarmingskilde har dette medført at Norge blir mer og mer avhengige av stabile nedbørsmengder for å dekke behovet for elektrisitet. I tillegg er man i perioder avhengig av å importere elektrisitet fra utlandet for å dekke etterspørselen. Vannkraftbasert elektrisitetsproduksjon er en fornybar energikilde. Slikt sett er det meste av Norges strømforbruk basert på fornybar energi med unntak av strøm fra gasskraftverk eller importert strøm. En betydelig del av strømproduksjonen i Europa er basert på kullkraftverk, noe som bidrar til betydelig utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Samtidig finnes det mange nye fornybare energikilder med stort potensial som fremtidige energibærer. Av disse er bioenergi den energibæreren som har størst potensial på kort sikt i form av at teknologien er velkjent og velprøvd. På lengre sikt finnes mange andre teknologier som hydrogen, alger, etc men disse er i dag kun på forskningsstadiet og det vil ta lang tid før disse er kommersialiserbare. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser og nasjonen Norge, som har betydelige ressurser i form av vannkraftproduksjon, bør her være seg sitt ansvar bevisst og bidra med så mye fornybar energi som mulig. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har gitt Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Av den grunn ønsker kommunene å ha spesielt fokus på bioenergi i sine klima- og energiplaner da man har erfart at bioenergi utelukkende har positive innvirkninger på lokalsamfunnet. Gjennom å få en oversikt over forbruket, og ressurspotensialet for økt bruk av bioenergi, innenfor forsvarlige rammer, ønsker Hadelandskommunene å gi sitt bidrag til et mer fornybart samfunn. 3

3 Biomasseressurser og potensial i Lunner kommune 3.1 Metode og forutsetninger Energigården har hentet inn lister over biobrenselanlegg fra Innovasjon Norge, Enova og Bioreg Hadeland. I tilegg har listene nøye blitt kvalitetssikret av personer med stor detaljkunnskap om etablerte anlegg på Hadeland. Utfordringene med slike lister er at det kan forkomme anlegg som man ikke har oppdaget, og/eller som ikke ligger i noen systemer, men dette mener man er av et fåtall. For mange av anleggene har årlig varmeproduksjon vært oppgitt. Der dette ikke har vært registrert har man innhentet info fra eierne om forbruket eller beregnet ut fra kjelstørrelse, brenselforbruk eller arealet de varmer opp. Virkningsgrader er satt i forhold til hva man anser som snitt for de forskjellige teknologier. Det vil bli nærmere redegjort for hvordan man har kommet fram til forbruket og potensialet i de forsjellige del kapitlene. 3.2 Skogressurser 3.2.1 Teoretisk potensial Vi har hentet avvirkingsstatistikk fra skogbrukssjefen i kommunen. Den viser at det i Lunner hogges ca 37 000 fm 3 uten bark (gjennomsnittsavvirkning på de siste 10 år). Årlig anbefalt hogstvolum i kommunen ligger på ca 38 000 fm 3 årlig. Med dagens krav i Levende skog standarden går ca 15 % av volumet bort til kantsoner, evighetstrær og andre tiltak i levende skog standarden. Dette innebærer at man i Lunner avvirker ca årlig anbefalt hogstkvantum, hvis man trekker fra levende skog standarden. Når man skal nyttegjøre volumet til bioenergi så må man legge til barken som ikke er med i avvirkningstallene. Bark er ca 10 % i forhold til stammevolum. Dette betyr at det i Lunner hogges ca 41 000 inkl bark. Fordelingen mellom sagtømmer og massevirke på gran og furu virke er 62 % og 38 %. Dette er tall fra 2006 som gjenspeiler virkeligheten i Lunner. Man forutsetter at 50 % av massevirke og ca 50 % av biproduktene fra sagtømmer kan brukes til bioenergi. 50 % av biproduktene fra sagtømmer tilsvarer 25 % av sagtømmer volum. Dette tilsvarer 35 % av totalt volum inkl bark, dvs ca 14 000 fm 3 er tilgjengelig for bioenergibruk. I tillegg til tømmer (stamme) så består treet av både grot (greiner og topper) og stubber. Svenske rapporter viser at stammen er 59 % av biomassen i treet, mens groten er 27 % og stubbene er 14 %. Stammevolum med bark (mb) er derfor bare 59 % av den virkelige biomasse som kan høstes. Potensialet i kommunen for grot og stubber er beregnet ut fra total avvirkningsvolum. Dette betyr at skogen i Lunner kan levere ved dagens avvirkning ca 14 000 fm 3 inkl bark fra tømmer, 19 000 fm 3 grot og 10 000 fm 3 stubber til bioenergibruk. Skogressursene kan dermed deles inn i tre deler: stamme, grot og stubber. For å finne potensialet i GWh bruker vi basisdensitet for gran på 405 kg/fm 3 og furu 440 kg/ fm 3. Fuktigheten settes til 30 % for begge treslagene. Dette betyr at stammetreflis kan bidra med 26 GWh hvis alt brennes opp til bioenergi. Når man tar hensyn til en virkningsgrad på 80 % vil ressursen tilsvare 21 GWh. Videre er det skogressurser som står langs åkerkanter og lignende. Dette volumet er det svært vanskelig å anslå mengden av men det er en betydelig ressurs som ligger i jordekanter og lignende. Disse arealene er ikke beskrevet i skogbruksplanen og dermed ikke volumberegnet 4

eller arealberegnet. Det er mulig å ta utgangspunkt i antall dekar jord osv, men disse anslagene blir av så stor usikkerhet at man velger å ikke gjøre det men kun påpeke at dette er en betydelig ressurs som kan utnyttes. 3.2.2 Dagens bruk og realistisk potensial Tabell 3-1 Oversikt teoretisk potensial og dagens utnyttelse av skogressurser Årlig forbruk (GWh) Teoretisk potensial (GWh) Realistisk potensial (GWh) Dagens utnyttelse Stammetreflis 1 21 21 5 % Grot 0 30 20 0 % Stubber 0 17 2 0 % Sum 1 68 43 1,5 % Det er i dag 4 flisfyringsanlegg i drift i Lunner kommune. Disse fordeler seg i effektområdet 80 kw 400 kw og har en samlet årlig energiproduksjon på 1 GWh. Tabellen ovenfor viser status for dagens bruk, teoretisk og realistisk potensial ved bruk av skogressursene. 21 GWh er det teoretiske potensialet til stammetreflis ved bruk til biobrenselformål. Av dette utnyttes i dag bare 5 % til bioenergi. I dagens markedssituasjon (2008) er stammetreflisa mest konkurransedyktig opp mot det som leveres som massevirke og biproduktene fra sagtømmeret. Av den grunn er potensialet til bioenergibruk beregnet til halvparten av massevirke volum og halvparten av biproduktvolumet til sagtømmeret. Sagtømmer er for tiden såpass godt betalt at det ikke er interessant å bruke det til stammetreflis, derimot er deler av biproduktene som blir av sagtømmeret interessant. Det er imidlertid realistisk å utnytte 100 % av stammetreflis potensialet til bioenergi, dette forutsetter at markedet kommer på plass samt at flisen eksporteres utenfor kommunen. I Norge er det begrenset hvor mye grot og stubber man forbruker. Både grot og stubber krever egne logistikkjeder og produksjonsutstyr og investeringer her utløses ikke uten at markedet er tilstede. De siste årene har større biobrensel anlegg (anlegg fra 1,5 MW og oppover) tatt i bruk mer og mer grot. Grot har foreløpig liten annen anvendelse enn til bruk som biobrensel. Utfordringene til bruk av grot ligger både i logistikkjeden i forhold til fra skog og til varmeverk samt det økologiske. Logistikkjeden er krevende for uttak av grot. Den vanligste måten for grot uttak i dag er at man hogger og legger all kvist i hauger. Deretter kjøres eller buntes dette før det kjøres fram til veien med en lassbærer. Videre tørkes dette i hauger som man legger papp over. Deretter blir groten fliset på stedet eller groten blir fraktet til biobrenselanlegget og fliset der. Det er en stor diskusjon internasjonalt om hva som skjer i skogen ved uttak av grot. Det forskes mye på dette i både Svergie og Finland, men det er foreløpig ingen entydige svar. Groten egner seg best til de større anleggene som kan mota fuktig brensel. I tilegg kan grot ofte være finpartiklet, noe som ofte kan gi forbrenningsproblemer for mindre anlegg (under 1 MW) slik som gardsvarme anlegg osv. Potensialet for grot i Lunner kommune er av betydelig mengde, og siden ressursen i dag er uutnyttet er dette en ressurs som er velegnet for fjernvarmeanlegg i Lunner kommune. Realistisk potensial for Grot ligger i området 50-70 %, dette avhenger igjen av den markedsmessige utviklingen samt at det også eksporteres. 5

Stubber er også en viktig bioenergisressurs. Dette utnyttes som brensel i både Sverige og Finland. Ved uttak av alle stubbene ved hogst vil dette kunne bidra med 17 GWh. Ved utnyttelse av stubber til biobrensel er det vanlig å fjerne stubbene med spesialmontert utstyr på gravemaskiner. Når stubben er oppe legges den i haug for at regnet skal kunne vaske bort mye av jorda. Etter en tid kjører man stubbene til bilvei der man laster det opp på lastebiler. Det blir deretter kjørt på en terminal der grus og jord fjernes før det knuses. Av stubbene får man brensel som er best egnet for store anlegg (10 MW og oppover) med utstyr som klarer å takle grov flis med innslag av grus og jord (i praksis klarer man ikke å fjerne alt på terminalen). Svenskene og Finnene påpeker at man skal tenke seg om hvor man tar ut stubber slik at stabilitet i jorda ikke blir borte i hellinger. Siden bruk av stubber begrenser seg til anlegg over 10 MW er det markedsmessig lite realistisk at dette vil bli brukt i Lunner kommune. På sikt kan eksport av stubber bli aktuelt når anlegg av denne størrelsen er etablert innen rimelig transportavstand. 3.3 Halm 3.3.1 Teoretisk potensial Det teoretiske potensialet for halm er beregnet ut fra jordbruksarealet det var korn på i Lunner kommune i 2006. Antall kg halm per dekar kan variere til dels betydelig, dvs fra 200 350 kg, avhengig av type jordsmonn, kornslag, stråforkorting, forholdet sol vs nedbør i vekstsesongen, osv. Vi har valgt å sette antall kg halm pr dekar til 300 kg. Energiinnholdet i halm er 4 000 kwh/tonn v/ 17 % fuktighet (uavhengig av kornslag). Det er tatt hensyn til en virkningsgrad på 80 % og teoretisk potensial blir da 14 GWh. 3.3.2 Dagens bruk og realistisk potensial Tabell 3-2 Status for bruk og potensial for halm. Årlig forbruk (GWh) Teoretisk potensial (GWh) Realistisk potensial Dagens utnyttelse Halm 0,68 14 25-50 % 5 % Sum 0,68 14 7 5 % Det er i dag 2 halmfyringsanlegg i Lunner kommune og de har en samlet energiproduksjon på 0,68 GWh, noe som tilsvarer 5 % av det teoretiske potensialet. En del halm samles også inn og brukes til strø eller for til dyr, men det finnes ikke registreringer på dette omfanget. Halm har en svært lav råstoffpris (10-13 øre/kwh) og er sånn sett et interessant biobrensel. Dette henger sammen med at det i dag ikke er noe marked (dvs etterspørselen er høyere enn tilbudet) for halm. Mange gårdbrukere prøver å bli kvitt halmen og halm kan dermed fås mot at man dekker presse- og transportkostnad, noe som er det samme som selvkost hvis bonden bruker halm fra egne jorder. Det realistiske potensialet for bruk av halm til bioenergi er det vanskelig å beregne i antall GWh, en rekke faktorer påvirker denne kalkylen. For det første så kommer det an på hvor ofte det er forsvarlig å fjerne halmen fra det samme skiftet uten at det går ut over næringsinnholdet i jorda, her spiller jordtype, jordbearbeiding, med mer inn. Tradisjonelt har det vært hevdet at halmen kan fjernes hvert fjerde år men noen praktiserer også å fjerne halmen hvert andre år. 6

For det andre så kommer det an på hvor mye som årlig fjernes for å brukes til strø eller for til dyr. Begge disse temaene forskes det på av Bioforsk Øst Apelsvoll for tiden, i et prosjekt som ledes av Energigården AS, og resultater som kan gi en nærmere pekepinn på disse problemstillingene forventes å være klare i 2011. For det tredje så vil det avhenge av om man fyrer med manuelle eller automatiske halmfyringsanlegg. Manuelle anlegg kan fyre med alle slags halmsorter, bare det er tørt nok. Alle anleggene som er i drift i Lunner kommune i dag er manuelle. Automatiske halmfyringsanlegg har større krav til halmkvalitet, dvs at foruten å være tørt nok så er hveteeller rughalm best egnet, dette henger sammen med at akset er sprøere enn for bygg og havre og fungerer dermed bedre i innmatingssystemet på anlegget. Tilgjengelig mengde halm vil derfor også avhenge av type fyringsteknologi, i tillegg de andre momentene. 3.4 Ved 3.4.1 Teoretisk potensial Det er registrert salg av lauvtretømmer i avvirkningsstatistikken. Likevel er tallet for ved usikkert på grunn av mange som hogger sin egen ved uten at det alltid registreres. I tillegg selges det ved som eksporteres ut fra kommunen. Dette innebærer at man bruker statistikk fra SSB for forbruk av ved pr innbyger i Oppland. I tilegg til dette har skogbrusksjefen i kommunen estimert tall i forhold til antall piper. Disse to tallene stemmer godt over ens. Statistikken fra SSB viser at hver innbygger bruker 453 kg ved. Ved årsskiftet var det 8 522 innbyggere i Lunner. Gitt et fuktighetsinnhold på 20 % (som er normalt for ved) blir brennverdien 4,11 kwh pr kg. Nye vedovner med rentbrennende teknologi har en virkningsgrad på 70-75 % mens eldre vedovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 %, virkningsgraden settes derfor til 60 %. Dette tilsvarer ca 9 GWh vedforbruk i Lunner kommune. Vi antar at det bare er brukt 75 % av potensialet til veden i kommunen, dette betyr at det teoretiske potensialet for vedfyring er 13 GWh. 3.4.2 Dagens bruk og realistisk potensial Ved er et tradisjonelt biobrensel. I Lunner kommune er vedforbruket beregnet til ca 10 GWh. Av dette fyres mesteparten i vedovner, men det er også 3 vedkjeler i bruk som produserer ca 130 000 kwh. Denne veden blir hogd både i skogen, ved jordekanter og lignende. Ressurspotensialet for bruk av ved antas å fortsatt være stor. Det er svært vanskelig å komme opp med noen presise tall på dette siden jordekanter, vegkanter og lignende ikke er med i skogbruksplan tallene for kommunen. Samtidig ser man at kulturlandskapet gror mer og mer igjen og det er derfor grunn til å anta at man bare utnytter 75 % av vedpotensialet i kommunen. Det realistiske potensialet for ved begrenses derfor først og fremst av antall piper, i tillegg vil forhold som ny/gammel vedovn, isolasjonsstandard på huset og bruksmønster spille inn på forbruket av ved for de som har mulighet til å fyre med dette. 7

3.5 Pellets 3.5.1 Teoretisk potensial Pellets er et tørt biobrensel (ca 10 % fukt) og har av den grunn en høy brennverdi på 4,7-4,8 kwh/kg. Pellets produseres gjerne av tørre biprodukter som høvelflis eller sagflis fra sagbruk, men kan også produseres av tømmer som tørkes, kuttes til flis for videre tørking før det males opp og er klar for pelletspressen. Sånn sett er pellets inkludert som en del av ressursgrunnlaget til stammetreflis. Pellets produseres industrielt og i Norge produseres det i dag rundt 50 000 tonn pellets, av dette eksporteres mesteparten til Sverige. Flere har forsøkt å starte opp pelletsproduksjon men gått konkurs etter kort tid som følge av manglende marked. I Sverige produseres det 1,2 mill tonn pellets og det forbrukes nærmere 1,6 mill tonn. Det finnes i dag ingen produsenter av pellets i Lunner kommune. På samme måte som for ved begrenser det teoretiske potensialet for bruk av pellets seg til antall piper (13 GWh), men man kan også bygge pelletsbaserte fyringssentraler som leverer varme til flere bygg. Potensialet her vil avhenge av vannbåren bygningsmasse. 3.5.2 Dagens bruk og realistisk potensial Det finnes i dag ingen registrerte pelletskjeler eller pelletskaminer i Lunner kommune. Dette gjør at man ikke kan si noe om forbruket av pellets i pelletskaminer eller antall kaminer. Prinsipielt kan alle som i dag fyrer med vedovn bytte ut denne og installere pelletskamin. I hvilken grad dette er realistisk vil avhenge av økonomi og personlige preferanser. Økonomisk er terskelen for dette trolig høy da det ofte koster 2-3 ganger mer for en pelletskamin enn vedovn. Man kan imidlertid også få kjøpt pelletskaminer som også kan produsere vannbåren varme, i tillegg til å produsere punktvarme, men disse koster igjen 4-5 ganger mer enn en vedovn. Den personlige preferansen vil først og fremst av henge av komfort og hvor mye arbeid man ønsker å ha med brenslet. Pellets fås kjøpt i småsekker, storsekker eller som leveranse til silo. Så lenge det er pellets i tanken på kaminen eller siloen til kjelen så kan man stille inn varmeproduksjonen etter eget ønske og regulere denne etter døgnet. Pellets medfører derfor at man får større biovarmedekning enn ved bruk av vedovn da denne må fysisk legges i for hver gang man ønsker varme og når det blir kjølig så kobles panelovner inn. Det er også mer håndtering og jobb med ved i forhold til pellets. 8

3.6 Biodrivstoff 3.6.1 Teoretisk potensial Biodrivstoff kan både være bioetanol, biodiesel og biogass. Det finnes en rekke produkter som kan være kilder til disse drivstoffene, her skilles det gjerne mellom 1.generasjon som er tilgjengelig i dag og 2.generasjon hvor teknologien enda ikke er kommersiell men det forskes mye på den. For produksjon av etanol i dag er gjerne stivelse fra enten hvete, mais eller sukker det viktigste, i tillegg foregår det også noe produksjon fra tømmer som et biprodukt. Produksjon av biodiesel baserer seg enten på planteoljer eller fett, mens biogass er forråtning av organisk materiale. På lang sikt vil all transport måtte konvertere fra bensin eller diesel til fornybare drivstoffer. Når den tid kommer er det grunn til å tro at mye har skjedd på teknologifronten, dvs elbiler, hydrogen, brenselceller, osv, i tillegg til 2. generasjon av den grunn er det vanskelig å anslå det teoretiske potensialet for biodrivstoff. 3.6.2 Dagens bruk og realistisk potensial I Lunner kommune finnes det ingen bensinstasjoner som selger biodrivstoff. Av den grunn er det vanskelig å si noe om biodrivstoffbruken i Lunner Kommune utover at det finnes en del kjøretøy som bruker biodrivstoff daglig, da i hovedsak biodiesel men trolig også noen på bioetanol. Realistisk kan alle dieselbiler i dag kjøre med 5 % innblanding av biodiesel. Muligheten for økt innblanding av biodiesel varierer fra bilmerke til bilmerke og årsmodell. For å kjøre med bioetanol eller biogass kreves det egne motorer. 3.7 Biogass 3.7.1 Teoretisk og realistisk potensial Det finnes i dag ingen biogassanlegg i Lunner kommune. For å beregne det teoretiske potensialet er det hentet inn tall for antall husdyr fra landbrukskontoret. Ut fra disse tallene har man beregnet at i Lunner kommune er det rundt 21 000 m 3 husdyrgjødsel tilgjengelig til produksjon av biogass. Dette gjødslet gir en metanproduksjon på 14 m 3 pr m 3 gjødsel. Dermed produseres 300 000 m 3 metan (CH 4 ). Metan har en brennverdi på 13,9 kwh/m 3 og samlet potensial for biogass fra husdyrgjødsel blir da 4,1 GWh, eks virkningsgrad. Biogass kan både brukes som drivstoff eller i en gassmotor som produserer elektrisitet og vannbåren varme. Ved bruk i gassmotor har elektrisitetsproduksjon en virkningsgrad på rundt 35 % mens vannbåren varme ligger på rundt 55 %, dvs man kan produsere inntil 1,4 GWh elektrisitet og 2,3 GWh varme fra total mengde husdyrgjødsel i Lunner kommune. Økonomisk sett er det i dag lite realistisk at bruk av biogass fra husdyr blir aktuelt i Lunner kommune. Gjødslet er spredd over hele kommunen og i praksis vil det da være store kostnader forbundet med logistikk i forhold til å samle dette i et anlegg som er av tilfredsstillende størrelse for biogassproduksjon. Ved etablering av store fellesanlegg og gunstigere energipriser kan dette imidlertid forandre seg. Til nå har energiprisene i Norge vært altfor lave til at det har vært lønnsomt å investere i biogassanlegg på norske gårdsbruk. Lunner kommune leverer imidlertid betydelige mengder våtorganisk avfall til HRA på Jevnaker hvor det videreforedles til varme og elektrisitet og sparer samtidig miljøet for betydelige klimagassutslipp. 9

3.8 Skogens betydning for CO 2 binding i Lunner kommune Skogbruksplanen viser at det står ca 1,6 mill m 3 i hogstklasse 3 5 i Lunner kommune. Skogbildet på Hadeland domineres av homogen skog hvor fordelingen er rundt 75 % gran, 20 % furu og 5 % lauvskog. Omtrent halvparten av tørrstoffet i et tre er karbon, i tillegg binder 1 kg karbon 3,67 kg CO 2. Tar man da utgangspunkt i basisdensiteten for de nevnte treslag samt antar at den prosentvise fordelingen er lik for Hadelandskommunene får man at den registrerte skogen i Lunner kommune har en akkumulert bundet mengde av CO 2 på 1,2 mill tonn, i tillegg kommer da karbon bundet i kantvegetasjon og jordsmonn. 3.9 Økt bruk av bioenergi betydning for Lunner kommune Økt bruk av bioenergi gir behov for flere arbeidsplasser, både til de som skal drifte anleggene men også for de som har sitt arbeid i verdikjeden fra stubben og til flisa er tippet i siloen. I tillegg gir det verdifull kompetanse for rørlegger, elektriker og anleggsarbeidere som får erfaring med å etablere bioenergianlegg. I driftsfasen vil økt bruk trolig medføre høyere besøk til Lunner kommune av personer/bedrifter/organisasjoner osv som ønsker å se anlegg i drift. Dette merkes allerede i dag ved at anlegget på Lunner Barneskole er bra besøkt fra både fjern og nær. I tillegg vil etablere bioenergivirksomheter også trekke på lokale tjenester som catering, etc. Så lenge verdiskapingen i bioenergiproduksjonen skjer lokalt vil dette også medføre økte skatteinntekter for kommunen. Økt bruk av bioenergi vil også helt klart gi en positiv markedsføring, og bekreftelse av, Lunner kommune som en grønn energikommune. 10

4 Oppsummering biomasseressurser i Lunner kommune Tabell 4-1 Sammenfatning av status for potensial og forbruk av bioenergi i Lunner kommune. Teoretisk Realistisk I bruk Utnyttelsesgrad potensial potensial Stammetreflis 21 GWh 21 GWh 1 GWh 5 % Grot 30 GWh 20 GWh 0 GWh 0 % Stubber 17 GWh 2 GWh 0 GWh 0 % Halm 14 GWh 7 GWh 0,68 GWh 5 % Ved 13 GWh 13 GWh 10 GWh 75 % Husdyrgjødsel 4 GWh 1 GWh 0 GWh 0 % SUM 99 GWh 64 GWh 12 GWh 10 % Utnyttelsesgrad er beregnet i forhold til teoretisk potensial. I tillegg har man valgt å ikke inkludere virkningsgrader i potensial for biogass fra husdyrgjødsel da disse vil variere betydelig i forhold til om gassen brukes som drivstoff eller til produksjon av vannbåren varme og elektrisitet. Produksjon og bruk av pellets regnes som en del av stammetreflispotensialet. Bruk og potensial for bioenergi (GWh) i Lunner kommune 2008 40 30 GWh 20 10 0 Stammetre flis Grot Stubber Halm Ved Husdyrgjø dsel Bruk 1 0 0 1 10 0 Teo. Pot. 21 30 17 14 13 4 Rea. Pot 21 20 2 7 13 1 Figur 4-1 Grafisk fremstilling av status for potensial og dagens bruk av bioenergi i Lunner kommune. Som man ser ovenfor er det stor forskjell på potensialet for bioenergi og bruk av bioenergi. Spesielt har skogressursene et betydelig realistisk potensial i stammetreflis og grot, men også halm kan utnyttes i langt større grad. Oppsummert utgjør det realistiske biologiske potensialet 5 x den aktuelle bruken av bioenergi, dette forutsetter imidlertid at markeder etableres og at brensler også kan eksporteres utover kommunegrensene. For å øke utnyttelsen av bioenergi i Lunner kommune er bygg med vannbårne anlegg en viktig faktor. Mangel på vannbåren oppvarming (marked) er en av flere hovedårsaker til at 11

biovarmeprosjekter ikke realiseres. Oversikten viser at Lunner kommune har betydelige biobrenselressurser som ikke utnyttes i dag, mangel på ressurser er derfor ikke en begrensende faktor. Grot er f eks et svært aktuelt brensel ved realisering av fjernvarmeprosjekter med installert biokjeleffekt på over 1,5 MW. Skal utnyttelse av bioenergi til oppvarming økes er det en forutsetning at det etableres nærvarme eller fjernvarme i områder der dette er markedsmessig mulig. Slike etableringer er også helt nødvendig for aktører som ønsker å drive eller starte opp næringsvirksomhet basert på bioenergi, enten det er som brenselprodusent eller varmeentreprenør. En tommelfingerregel her er at man trenger en årlig energiproduksjon på minst 6 GWh for å dekke inn en 100 % stilling samt investeringer i produksjonsutstyr. Virksomhetsområdet blir da ofte større enn den enkeltes kommunegrense, det er derfor viktig at hver enkelt kommune ikke bare gir signaler men også igangsetter arbeid med å konvertere vannbåren bygningsmasse fra el/olje-basert oppvarming til fornybare energikilder. 12