Kalkulator for beregning av klimagassutslipp fra husholdninger Hvem kan bruke kalkulatoren? Kalkulatoren er ment til å brukes av vanlige norske husholdninger. Den skal være et verktøy som gjør det enkelt å sjekke hvor mye klimagassutslipp din husholdning er med på å skape. I arbeidet med å lage kalkulatoren har et mål vært å finne en god balanse mellom detaljnivå og brukervennlighet. Avveiningen mellom disse to hensynene er blitt gjort med utgangspunkt i den tiltenkte målgruppen. Noen vil derfor sannsynligvis mene at kalkulatoren mangler detaljer, mens andre vil oppfatte den som for komplisert. Kalkulatoren beregner utelukkende utslipp av klimagasser, og dekker ikke andre relevante miljøpåvirkninger. Metoden som er blitt brukt er en såkalt hybrid livssyklusanalyse. Livssyklusanalyser brukes for å bestemme den totale miljøpåvirkningen av et produkt fra råvareutvinning, via produksjonsprosess og transport, til sluttbruk. Kalkulatoren er ment å dekke alle områder av forbruket til en typisk husholdning. Hvordan bruker man kalkulatoren? Kalkulatoren beregner dine klimagassutslipp, eller utslippene til den husholdningen du tilhører. Vanligvis oppfører vi oss som forbrukere på vegne av en hel husstand. En familiefar kjøper for eksempel gjerne mat til hele husholdningen og ikke bare til seg selv. På lignende vis kan man si at Norge først og fremst består av 2,1 millioner husholdninger, heller enn fem millioner mennesker. Kalkulatoren ber deg først å taste inn antallet voksne og barn i husholdningen, samt samlet nettoinntekt. På bakgrunn av dette anslår kalkulatoren et gjennomsnittlig utslippsnivå. Det gjennomsnittlige utslippsnivået baserer seg på forbruksdata for norske husholdninger. Du står nå fri til å justere datagrunnlaget slik at det passer din egen husholdning. Dette gjøres på fire sentrale områder: energiforbruk, transport, mat og generelt forbruk (som for eksempel medisiner, klær og møbler). Du kan hele tiden følge med på hvordan tallene endres når du justerer for det faktiske forbruket ditt. Utslipp beregnes alltid etter følgende generelle regel Aktivitet utslippsfaktor = faktiske klimagassutslipp En aktivitet kan for eksempel være det å kjøre 100 kilometer med privatbil. Utslippsfaktoren vil da være det å kjøre én kilometer med privatbil. Gjennom å gange utslippsfaktor med aktivitet, får vi tall på de faktiske klimagassutslippene for aktiviteten.
Oversikt over metoden Det finnes allerede mange klimakalkulatorer tilgjengelig på nett, men de gir ofte motstridende utslippsberegninger. Forskjellene i beregningene kan ofte forklares ut ifra variasjoner i metode, definisjoner og systemgrenser. Variasjoner må forventes, da kalkulatorer gjerne har forskjellige nedslagsfelt. Men det er likevel viktig at utslippsberegningene kan kontrolleres og sammenlignes. Kalkulatoren omfatter også indirekte utslipp fra produksjonen av produkter, og er da basert på livssyklusanalyse som metode. Det finnes ulike metoder for å gjøre livssyklusanalyser. To av disse metodene er tilnærmingene ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp. Nedenfra-og-opp-tilnærminger bruker detaljerte og konkrete aktiviteter som utgangspunkt, og lager så utslippsanslag basert på disse. En ovenfra-og-ned-tilnærming går i motsatt retning: Utslipp fordeles på spesifikke aktiviteter basert på oversiktsmodeller. Hybridmetoder brukes for å dra nytte av begge tilnærmingene. Denne kalkulatoren bruker en slik hybridmetode gjennom å dele kalkulatoren inn i to nivåer. Tonivåmodellen gjør at husholdningene fort kan få oversikt over eget forbruk, samtidig som det er fullt mulig å fokusere på spesifikke områder, for eksempel strøm og oppvarming. Ovenfra og ned Gir en oversikt over klimagassutslipp basert på sosioøkonomiske data, som inntekt og husholdningstype. Disse dataene kobles sammen med forbruksundersøkelser fra Statistisk sentralbyr (SSB), og sammenlignes med globale utslippsmodeller, og deretter beregnes klimagassutslipp per husholdning. Nedenfra og opp Tallfester klimagassutslipp basert på spesifikke aktiviteter som transport, bolig og mat, som så oppsummeres. Utvikling av kalkulatoren Kalkulatoren er utviklet av CICERO Senter for klimaforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), MiSA og Netlife Research. Netlife Research og Oslo kodebyrå (OKB) har designet kalkulatoren, mens OKB også står for programmeringen av den. Kalkulatoren er blitt brukertestet, og er deretter videreutviklet. Målet med brukertestingen var å gjøre kalkulatoren så brukervennlig som mulig, samtidig som den fortsatt er vitenskapelig fundert. De forskjellige modulene Kalkulatoren er delt inn i fire områder: Energiforbruk i hjemmet/bolig, transport, mat og generelt forbruk.
Transport Hovedarbeidet for denne delen av kalkulatoren er gjort av MiSA Miljøsystemanalyse med hjelp fra CICERO og Transportøkonomisk Institutt. Alle tall for transport inkluderer infrastruktur og produksjon av kjøretøy. Sykkel Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av sykler er så ubetydelige at de er utelukket fra denne kalkulatoren. Diesel- og bensinbil OPPDATERT 2012 Ifølge SSB kjører vi i snitt 13.400 kilometer i året (siste fem år). (1) Beregningen av klimagassutslipp fra bilbruk er basert på følgende formel: Reiseavstand Literbruk per kilometer = Den totale literbruken Den totale literbruken Klimagassutslipp per liter = De totale klimagassutslippene Pre-utfylt gjennomsnittlig literbruk per kilometer er satt til 0,07 liter per kilometer basert på statistikk fra SSB. Dette er et grovt estimert snitt for bensin- og dieselbiler. Brukeren bør selv endre til faktisk forbruk på sin(e) bil(er). Utslippsfaktorer for forbrenningsmotor ved ulike typer drivstoff Bensin: 2834,2 gram CO₂-ekvivalenter per liter Diesel: 3099,6 gram CO₂-ekvivalenter per liter Kilde: Ecoinvent. Tallene inkluderer både indirekte og direkte utslipp knyttet til produksjon og forbrenning av drivstoff. Derfor er tallene høyere enn for forbrenning alene. Indirekte klimagassutslipp legges til for å dekke produksjon og vedlikehold av biler og veier. Ecoinvent har satt dette til 31 gram CO₂-ekvivalenter per personkilometer. Elbil NY 2012 Veldig få av oss vet det faktiske forbruket av elektrisitet for sin elbil. Derfor er det gjennomsnittlige forbruket per kilometer bakt inn i tallet for klimagassutslipp per kilometer. Det er derfor også mulig at det forekommer dobbelttelling av klimagassutslipp i tilfeller der elbilen lades hjemme og all elektrisitetsforbruk i hjemmet tastes inn i boligkategorien. Hvis dette er tilfellet, kan du velge enten å nedjustere antallet kjørte kilometer med elbil, eller å sette utslippsfaktoren for elbil til null hvis elbilen alltid blir ladet hjemmefra. Tallene for elbil er basert på elbiler i samme størrelsesorden som en Nissan Leaf.
Utslippsfaktorer for elbil, per kilometer Utslippsfaktor inkludert utslipp fra elektrisitet til lading: 121 gram CO₂-ekvivalenter Utslippsfaktor ekskludert utslipp fra elektrisitet til lading: 81 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: Ecoinvent v2.2, tilpasset den nordiske elektrisitetsmiksen. Plug-in hybridbil NY 2012 Foreløpig finnes det begrenset mengde empiriske data for ytelsen til plug-in hybridbiler, og usikkerheten rundt hvor stor andel av bilbruken som dekkes av batteridrift er stor. Det er imidlertid i prinsippet mulig å anslå dette gjennom å koble sammen data for reisevaner med forventede kjørelengder ved bruk av batteri for plug-in hybridbiler. Om elbil og hybrider Selv om elbiler og hybridbiler har en betydelig klimapåvirkning og ikke er utslippsfrie, har de andre fordeler. De reduserer blant annet støy og lokal forurensning, samtidig som de baserer seg på rene energibærere og konsentrerer klimagassutslippene til mer sentrale kilder. Forskning fra USA Autoblog.com) viser at 63 prosent av alle kjørelengder med en Opel Ampera eller en Chevrolet Volt foregår i ren batterimodus. Når hybridbilen kjøres i batterimodus, er utslippsfaktoren lik den til en elbil, mens det antatte forbruket ved kjøring i bensinmodus er i gjennomsnitt 0,06 liter per kilometer. Vær oppmerksom på at det vil kunne forekomme dobbelttelling av klimagassutslipp i tilfeller der hybridbilen lades hjemme og all elektrisitetsforbruk i hjemmet tastes inn i boligkategorien. Hvis dette er tilfelle, kan du velge enten å nedjustere antallet kjørte kilometer med hybridbil, eller å sette utslippsfaktoren for bilen til null hvis hybridbilen alltid blir ladet hjemmefra. Utslippsfaktorer for hybridbil, per kilometer Utslippsfaktor inkludert utslipp fra elektrisitet til lading: 160 gram CO₂-ekvivalenter Utslippsfaktor ekskludert utslipp fra elektrisitet til lading: 135 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: Ecoinvent med tilpasninger av MiSA som beskrevet i teksten og nordisk elmiks til elektrisk drift. Biodrivstoff KOMMENTAR 2012 Biodrivstoff er ikke inkludert i denne kalkulatoren, og grunnene til det er sammensatte. Det hersker stor usikkerhet rundt den faktiske klimapåvirkningen knyttet til produksjon og bruk av biodrivstoff, samt hvordan dette slår ut mot konkurrerende produksjon av mat. I tillegg har biodrivstoff en begrenset miljøeffekt utover gjenbruk av avfall. Nyere forskning bekrefter dette bildet, og den tidligere antakelsen om at andregenerasjons biodrivstoff er klimanøytralt er nå tilbakevist. (2) 2 Cherubini, F., Peters, G.P., Berntsen, T., Strømman, A.H., Hertwich, E., 2011. CO 2 emissions from biomass combustion for bioenergy: atmospheric decay and contribution to global warming. GCB Bioenergy 3, 413-426.
Jernbane OPPDATERT 2012 Kalkulatoren inneholder oppdatert tallmateriale for vanlig jernbane som ble utarbeidet i forbindelse med den nasjonale Høyhastighetsutredningen. (3) Tallene er modifisert slik at kjørestrømmen kalkuleres til å bruke den nordiske elektrisitetsmiksen. Utslippsfaktor for jernbane, per personkilometer Utslippsfaktor for jernbane: 41 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: Høyhastighetsutredningen. (4) Trikk, T-bane og korte togreiser Tallene for trikk, T-bane og korte togreiser er blitt oppdatert med ny elektrisitetsmiks. Klimagassutslipp for infrastruktur er fra Ecoinvent-databasen, mens energiforbruk per personkilometer er basert på tall fra Oslo for 2008. (5) Det er brukt en snittmiks for trikk og T-bane for Oslo for å lage et vektet snitt for utslipp for korte togreiser (77,5 prosent T-bane og 22,5 prosent trikk). Utslippsfaktor for trikk, T-bane og korte togreiser per personkilometer Utslippsfaktor for trikk, T-bane og korte togreiser: 43 kilogram CO₂-ekvivalenter Buss Standard aktivitetsnivåer for bussreiser er hentet fra Transportøkonomisk Institutt, Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009. (6) Utslippsfaktorer for bussreiser, inkludert direkte og indirekte utslipp Korte distanser (by): 103 gram CO₂-ekvivalenter per personkilometer Langdistanse (ekspress): 52 gram CO₂-ekvivalenter per personkilometer Kilde: Ecoinvent v.2.0 Bilferjer Standard aktivitetsnivåer for bilferjeruter er hentet fra Transportøkonomisk Institutt, Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009.
Utslippsfaktorer for bilferjeruter, per personkilometer Sakte ferjer: 205 gram CO₂-ekvivalenter uten indirekte utslipp Ekspressferjer: 803 gram CO₂-ekvivalenter med indirekte utslipp Flytransport For klimagassutslipp fra fly brukes utslippsfaktorer fra det britiske departementet DEFRA (Department of Environment, Food and Rural Affairs). Utslippsfaktorene er blitt multiplisert med en høydefaktor på 1,8 for å justere for at klimagassutslipp i høyden har flere klimaeffekter enn utslipp på bakkenivå, slik CICERO skriver i en artikkel.( 7) Utslippsfaktorer for flyreiser, per personkilometer Innenlands eller fly innen Skandinavia: 158 gram CO₂-ekvivalenter Fly innen Europa: 130,4 gram CO₂-ekvivalenter Interkontinentale flyreiser: 105,6 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: DEFRA (8) Vær oppmerksom på at indirekte klimagassutslipp ikke multipliseres med høydefaktor, da disse utslippene skjer på bakken. Utslippsfaktorer for flyreiser, indirekte utslipp per personkilometer Innenlands eller fly innen Skandinavia: 56 gram CO₂-ekvivalenter Fly innen Europa: 52 gram CO₂-ekvivalenter Interkontinentale flyreiser: 48 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: Ecoinvent
Bolig Hovedarbeidet for denne delen av kalkulatoren er gjort av CICERO med hjelp fra MiSA Miljøsystemanalyse. Klimagassutslipp for boliger kommer fra energiforbruk som strøm til belysning, matlaging og oppvarming. Denne delen som omhandler utslipp fra boliger er delt inn i to deler: En del som omhandler elektrisitetsmiksen i Norge, og en annen som beskriver anslagene fra direkte energiforbruk i norske husholdninger. Elektrisitet OPPDATERT 2012 Elektrisitetsmiksene i kalkulatoren er oppdatert med nytt datagrunnlag. For den norske og nordiske miksen er det brukt gjennomsnittstall for perioden fra 2007 til 2011. Dette er gjort for å jevne ut variasjoner i nedbør, temperatur og nedetid på kjernekraft. Det er antatt at disse effektene er små for EU27-landene. Tallene for produksjon og handel med elektrisitet er tatt fra Eurostat 2007-2010 (9) og ENTSO-e 2011 (10). Noen anslag er blitt gjort for å modellere elektrisitetsmiksene i livssyklusanalyseprogrammet Simapro11. Disse anslagene er kommentert i tabellene i Vedlegg 1 og er generelt ubetydelige med tanke på usikkerheten som hefter seg til resultatene. Alle bakgrunnsprosesser er basert på Ecoinvent v2.212. For import til de ulike miksene brukes miksene i Ecoinvent fra 2004, det vil si at for eksempel ved import fra Sverige til Norge regnes den svenske miksen for 2004. Videre er det antatt at de ulike teknologiene som benyttes til å produsere elektrisitet er basert på gjennomsnittlige virkningsgrader og teknologi. Utslippsfaktorer ved forskjellige mikser, lavspenning per kilowattime Norsk miks 2007-11: 50 gram CO₂-ekvivalenter Nordisk miks 2007-11: 200 gram CO₂-ekvivalenter EU27 miks 2010: 542 gram CO₂-ekvivalenter Kilde: Eurostat, Entso-e, Ecoinvent, MiSA Energiforbruk i hjemmet OPPDATERT 2012 Det antatte energiforbruket i hjemmet anslås på basis av størrelsen på din bolig. Den totale energibruken i et hjem avhenger av alder på huset, størrelse, isolasjon, temperaturer og termiske egenskaper. Gjennomsnittlig energiforbruk i Norge er beregnet til 229 kilowattimer per kvadratmeter for et lite hus og 218 kilowattimer per kvadratmeter for en leilighet. (11) Denne tabellen viser gjennomsnittlig direkte energiforbruk for forskjellige aktiviteter i din bolig Tilført energi i kilowattimer per kvadratmeter Lite hus Gjennomsnitt Oppvarming 140 126 Varmtvann 37 34 Vifter og 1 1 Leilighet Gjennomsnitt 11 Pettersen, T.D., Myhre, L., Wigenstad, T. & Dokka, T.H. Energimerking av boliger. (Byggforsk og SINTEF Bygg og Miljø, 2005).
pumper Lys 23 23 El-utstyr 29 29 Totalt 229 218 For enkelhets skyld er energiforbruk i kalkulatoren delt inn i oppvarming og all annen bruk av energi, basert på gulvareal Energiforbruk i Lite hus Leilighet kilowattimer per kvadratmeter per år Oppvarming 140 126 Annet 89 92 Det finnes flere teknologier for oppvarming og energitilførsel til norske husholdninger, som strøm, fjernvarme og varmepumper. Utslippene fra ditt hjem vil derfor variere betydelig ut ifra hvordan du får din strøm og hvordan du varmer opp din bolig. I de fleste tilfellene vil strøm være den viktigste kilden til energi, bortsett fra for oppvarming. Fjernvarme OPPDATERT Tallene for fjernvarme er blitt oppdatert med gjennomsnittstall for norsk produksjon av fjernvarme i perioden 2007-2010. Det er blitt benyttet tall for fjernvarmebalansen, nettoproduksjon- og brutto innfyrt energi fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Virkningsgrad for de ulike forbrenningsprosessene og distribusjonsnett er basert på gjennomsnitt i perioden basert på de rapporterte tallene fra SSB. Damp til elektrisitet er trukket ut med en antatt effektivitet på 80 prosent i produksjonen, men avkjøling mot luft er inkludert i den totale virkningsgraden til avfallsforbrenning. Videre er bio-olje og pellets/flis-fyring behandlet som om alt er basert på pellets. Mer disaggregerte data er ikke tilgjengelig fra SSB pga. konfidensialitetshensyn. Tabellene under oppsummerer den gjennomsnittlige miksen i perioden, virkningsgrader, og tap i nett. Snitt 2007-11 Virkningsgrad distribusjon 89 % Virkningsgrad ulike innsatsfaktorer (LHV fuel - FV out) Avfallsforbrenning (korrigert for el-damp) 67 % Oljekjeler 81 % Flisfyring- og biooljeanlegg 64 % Elektrokjeler og varmepumper sammenlagt 130 % Gass 98 % Spillvarme 97 %
Bidrag til netto produksjon Avfallsforbrenning 38 % Oljekjeler 8 % Flisfyring- og biooljeanlegg 16 % Elektrokjeler 16 % Varmepumpeanlegg 9 % Gass 7 % Spillvarme 4 % Utslippsdata fra de ulike varmeproduksjonsteknologiene er tatt fra en tidligere utført MiSA-studie på fjernvarme i Oslo. Utslipp fra forbrenning av biomasse er behandlet som for vedfyring, med unntak for biogent CO2 i avfallsforbrenningen. Denne er antatt å komme fra ressurser med vesentlig lavere rotasjonstid enn skogsprodukter og har blitt tilordnet en GWP-faktor på 0 i et hundreårsperspektiv. Vedfyring OPPDATERT Vedfyring er blitt oppdatert siden forrige versjon av kalkulatoren. Nyere forskning om klimaeffekten av skogsbasert biomasse har kommet til, noe som drastisk påvirker tallene for vedfyring. Det benyttes nå en GWP-faktor på 0,43 kilogram CO2-ekvivaltnter per kilogram CO2_biogenic. Tall for produksjon av selve veden er tatt fra Ecoinvent, mens direkteutslipp er tatt fra Life Cycle Assessment of Wood-based Heating in Norway. Journal of Life cycle assessemnt (Solli, C., Reenaas, M., Strømman, A. H. & Hertwich, E. G.) Det er antatt en virkningsgrad på 70 prosent (LHV til varme levert hus) basert på Solli et.al. Utslippsberegninger for ulike energityper Elektrisitet: Multipliser energibruk i kilowattimer for din energimiks. For eksempel: hvis elektrisitet er brukt til oppvarming av en leilighet blir regnestykket: 126 0,200 = 25,2kilogram CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter for den nordiske miksen (2007-11). Fyringsolje/parafin: Med en gjennomsnittlig norsk energieffektivitet på 65 prosent blir utslippene på 0,309 kilogram CO₂-ekvivalenter per kilowattime regnet slik: 0,309 0,65 = 0,475 kilogram CO₂-ekvivalenter per kilowattime. For eksempel: hvis all oppvarming av en leilighet kommer fra fyringsolje/parafin blir regnestykket: 126 0,475 = 59,9 kilogram CO₂-ekvivalenter per kvadratmeter. Fjernvarme: Utslippsfaktor per kwh fjernvarme levert til forbruker, økonomisk allokering= 245 gram CO₂-
ekvivalenter per kilowattime. Utslippsfaktor per kwh fjernvarme levert til forbruker, alle utslipp fra avfall allokert til varmen= 371 gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime. Tre: Utslipp per kwh varme levert i husholdningen med vedfyring: 261 g CO2-eq./kwh Matforbruk Hovedarbeidet for denne delen av kalkulatoren er gjort av Østfoldforskning med hjelp fra CICERO og MiSA Miljøsystemanalyse. Maten vi spiser består av en rekke forskjellige produkter, og det er derfor ofte vanskelig å anslå hvor mye og hva man til enhver tid spiser noe som gjør det vanskelig å anslå utslipp relatert til mat. Var biffen du spiste i går for eksempel på 100 eller 200 gram? Likeledes viser studier at husholdningene kaster om lag en femtedel av all maten som bringes til hus, hvilket gjør at det burde beregnes et høyere utslipp også for hver enhet som spises. Det er heller ikke bare hos forbrukerne det kan være vanskelig å avgjøre størrelsen på utslippstall; Innenfor matvareproduksjon kan det være ekstra vanskelig å bestemme fordeling av utslipp på ulike matvarer som kommer ut av samme produksjonsprosess som for eksempel melk, fløte, smør, ost og ulike kjøttkvaliteter som kommer ut av storfehold. Utslipp fra jordbruk varierer også mye med hvor o verden mat er produsert knyttet til tilførsel av ekstra energi i produksjonssystemer for å skape bedre vekstbetingelser (som tomater i drivhus i kaldere strøk kontra viltvoksende i varmere strøk) eller for å kompensere for mindre egnet landskap (som kornproduksjon på store slettelandskaper med høyt utbytte kontra kornproduksjon på små arealer i ulendt terreng). På grunn av slike vanskeligheter er det for kalkulatoren tatt utgangspunkt i å finne analyser med mest mulig relevans for norske forhold, både når det gjelder forbruk av mat og når det gjelder produksjonssteder. De fleste av tallene som er benyttet kommer derfor fra nordiske studier på matproduksjon. Det er komplisert nøyaktig å beregne og å gi råd om en mest mulig klimavennlig diett, da resultatene spriker mye mellom studier. Likevel er det to enkle og svært robuste råd som det går an å bite seg merke i: 1) Kast mindre mat: Husholdningene kaster i snitt 20 prosent av all maten som kommer i hus. Det betyr at mye mat produseres uten på komme til nytte. En reduksjon av dette vil føre til en nedgang i utslippene. 2) Spis mindre kjøtt og fisk: Kjøtt og fisk har vesentlig høyere utslipp enn vegetariske matvarer. Kjøtt er dog verre enn fisk. En reduksjon i mengden kjøtt og/eller fisk vil redusere utslippene fra matforbruket.
Bakgrunn tall NY I tabellen nedenfor er det oppgitt klimagassutslippstall for ulike matvarer. Kategoriene er forholdsvis grove og gir ikke mulighet til å skille mellom ulike deler av dyr eller spesifikke grønnsaker. De gir likevel en indikasjon på hvilke matvarer som gir mer eller mindre klimagassutslipp. Det kan i denne sammenheng være viktig å påpeke at en diett kun basert på klimagassutslipp per kilo produkt nok ikke vil være en hensiktsmessig diett, da det er mange faktorer som inngår i et riktig kosthold. Mange forsøk har vært gjort på å lage indikatorer som tar hensyn til forskjellig næringsinnhold i ulike matvarer, men det er vanskelig å finne en felles nevner. Kategori Kjøtt Inneholder Klimagass utslipp [kg CO2- ekv/kg] Kilder (se under) Rødt kjøtt Storfe, lam 16 Wallman et al 2011, Cederberg og Nilsson 2004, Østfoldforskning (lukket rapport) Hvitt kjøtt Svin 4,5 Dalgaard 2007, Cederberg et al 2009 og Østfoldforskning (lukket rapport) Hvitt kjøtt Kylling 2,5 Cederberg et al 2009, Nielsen et al 2011, Østfoldforskning (lukket rapport) Fisk Rød fisk Laks, ørret 5 Snitt av fangst og oppdrett fra Angervall et al 2008 og www.lcafood.dk Hvit fisk Torsk, sei 3 Ziegler 2006, www.lcafood.dk, Svanes 2008 Grønnsaker Roter Poter, gulrot 0,2 Angervall et al 2008, Møller og Svanes 2009, www.lcafood.dk Over jorda Agurk, tomat, salat 2 Angervall et al 2008, Møller og Svanes 2009, www.lcafood.dk Andre matprodukter Brød 1 www.lcafood.dk Melk 1 www.lcafood.dk Fett olje, margarin 3 www.lcafood.dk Sukker 1 www.lcafood.dk Cederberg et al (2009). Greenhouse gas emissions from Swedish consumption of meat, milk and eggs 1990 and 2005, SIK rapport SR 794 Cederberg og Nilsson (2004), Livscykelanalys (LCA) av ekologisk nötköttsproduktion i ranchdrift. SIK rapport SR 792 Dalgaard et al (2007), Environmental assessment of Danish pork, Int J LCA Møller og Vold (2008), Livsløpsvurdering av kjøttproduksjon i Norge, Østfoldforskning OR 11.08. Lukket Møller og Svanes (2009), Statusgjennomgang Mat og miljø, Østfoldforskning OR 23.09. Nielsen et al (2011), Greenhouse Gas Emission from the Danish Broiler Production estimated via LCA Methodology, Knowledge Centre for Agriculture, Poultry, Denmark Svanes (2008), Livssyklusanalyse (LCA) av utvalgte torskeprodukter med basis i autolinefanget torsk, Østfoldforskning OR 15.08 Wallman et al (2011), Life Cycle Assessment of Swedish Lamb Production, SIK report SR 831 Ziegler (2006), Environmental Life Cycle Assessment of seafood products from capture fisheries, Department of Marine Ecology, Göteborg University Kalkulatortall OPPDATERT 2013 For å forenkle beregningen er anslag for matforbruk basert på antall og størrelsen av måltidene vi spiser. Utslippsfaktorer for mat vil derfor inneholde informasjon om både størrelse og vektenhet per måltid.
Disse utslippsfaktorene er en kombinasjon av prosessuelle og økonomiske data. Nedenfra-og-oppdata fra livssyklusanalyser fra Østfoldforskning for rødt og hvitt kjøtt, fisk og grønnsaker er skalert for å fange hele forsyningskjeden med hjelp av data fra en annen studie. Deretter er det brukt fysiske data fra SSBs forbruksundersøkelse for å anslå vekten av de ulike måltidene. Resultatet er følgende utslippsfaktorer: Måltid Utslippsfaktor (kilogram CO 2 -ekvivalenter/kg) Frokost 2,1 Lunsj 2,3 Middag med kjøtt* 21 Middag med fisk* 12 Vegetarisk middag 1,8 Mellommåltid 2,4 *kg/kg fisk eller kjøttinnhold. Utslippsfaktor for middag er normalisert til innholdet av kjøtt eller fisk, det vil si: Forholdet mellom kjøtt/fisk sammen med ris, poteter eller grønnsaker ved et måltid er fast da dette allerede er bakt inn i utslippsfaktoren. Det betyr at kalkulatoren ikke tar hensyn til om du spiser 50 eller 250 gram kjøtt under et måltid. Generelt forbruk OPPDATERT 2012 Arbeidet for denne delen av kalkulatoren er gjort av CICERO. Denne delen av kalkulatoren dekker alle aspekt ved forbruk som ikke dekkes under de andre områdene og kan være alt fra hårklipp til kjøp av klær. Kalkulatoren kombinerer data fra SSBs forbruksundersøkelse med en detaljert modell av utslipp basert på sektor og region. Aktivitetsnivåene for generelt forbruk er basert på SSBs forbruksundersøkelse. De viktigste samfunnsøkonomiske variablene i forbruksundersøkelsen er: Inntekter og utgifter, antall medlemmer av en husholdning, region, type bolig og alder. Kalkulatoren beregner forbruket til en husholdning basert på informasjon om antallet barn og voksne som tilhører husholdningen, samt nettoinntekt per måned. Dette gjør at du fort kan få oversikt over klimagassutslippene dine, samtidig som du fortsatt kan taste inn mer informasjon om husholdningen din for å få et mer tilpasset bilde over dine anslåtte utslipp. Når utgiftene for ulike produkter og tjenester er kjent, kan de kobles til en global utslippsmodell for å beregne utslippene. I en slik ovenfra-og-ned-tilnærming er det mest vanlig å bruke en miljømessig såkalt input-output analyse. For et lite land som Norge, som er avhengig av import av varer, er det viktig at utslippsanslagene for produksjonen av importerte varer er så nøyaktige som mulig. Dette krever bruk av en såkalt multi-regional input-output modell (MRIO). En slik modell gir en langt bedre dekning og større regionale detaljer enn hva som er mulig gjennom bruk av tradisjonelle livssyklusanalyser. Imidlertid mener mange at MRIO-modellen ikke er tilstrekkelig når det gjelder sektorbestemte detaljer. Databasen for MRIO-modellen som er brukt for denne kalkulatoren inneholder detaljer fra 57 sektorer, 112 land og 17 aggregerte regioner. Databasen inneholder
informasjon om alle kjente klimagasser. I praksis betyr beregningene av de indirekte klimagassutslippene at Norges globale klimafotavtrykk omfordeles til alle norske husholdninger. (12) Vi bruker siste versjon av GTAP-databasen (GTAP8) med 2007 som basisår for å estimere husholdningenes påvirkning på miljøet. Vi justerer for marginer og skatter og konverterer prisene i norske kroner fra 2007 til 2012 ved å bruke data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi aggregerer resultatene til åtte sektorer til bruk i kalkulatoren. Aggregering per sektor Kilogram CO 2 - Sektor ekvivalenter /NOK2012 Mat: Kjøtt og melk 0,087 Mat: Andre 0,050 Klær og tekstiler 0,062 Slitesterke produkter, ikke-elektriske 0,038 Slitesterke produkter, elektriske 0,041 Kjemikalier (helse, medisiner, vaskeprodukter) 0,054 Tjenester (helse, utdanning, kommunikasjon, osv.) 0,019 Annet 0,040 Vektet gjennomsnitt for gjennomsnittshusholdning 0,040 12 Peters, G.P., Andrew, R., Lennox, J., 2011. Constructing a multi-regional input-output table using the GTAP database. Economic Systems Research 23, 131-152.
Vedlegg 1: Elektrisitetsmiks for Norge, Norden og EU27-landene Norsk miks 2007-2011, lavspenning. Utslippsfaktor per kilowattime: 50 gram CO₂-ekvivalenter Produksjon Andel Kommentar Vannkraft 90,71 % Pumpekraft 0,46 % Vind 0,70 % Kull 0,03 % Olje 0,03 % All væske Naturgass 2,09 % All gass Avfall 0,12 % Alt avfall Tre 0,20 % Antatt Cogen Import Danmark 1,35 % Nederland 0,76 % Finland 0,08 % Sverige 3,34 % Russland 0,14 % Nordisk miks 2007-2011, lavspenning. Utslippsfaktor per kilowattime: 200 gram CO₂-ekvivalenter Produksjon Andel Kommentar Vannkraft 51,10 % Pumpekraft 0,18 % Vind 2,91 % Kull 7,24 % Olje 0,53 % Inkluderer all væske Naturgass 5,51 % Inkluderer små mengder blast furnace gas, landfill gas, other gas Avfall 1,03 % Alt avfall Tre 5,11 % Antatt Cogen Sol PV 0,003 % Kjernekraft 20,27 % Torv 1,50 % Import Tyskland 1,04 % Estland 0,47 % Approximated by Poland Russland 2,75 % Polen 0,07 % Nederland 0,26 % EU27 miks 2010, lavspenning. Utslippsfaktor per kilowattime: 542 gram CO₂-ekvivalenter Produksjon Andel Kommentar
Vannkraft 11,57 % Pumpekraft 0,92 % Vind 4,34 % Kull, lignite 9,45 % Kull, anthracite 0,70 % Inkluderer cooking coal Kull, andre kull 13,60 % Olje 2,16 % Inkluderer all væske Naturgass 24,11 % Inkluderer all gass Avfall 1,06 % Inkluderer alt avfall Tre 2,03 % Antatt Cogen Sol PV 0,69 % Kjernekraft 26,67 % Torv 0,35 % Geotermisk 0,16 % Tilnærmet med vannkraft som proxy Tidevann, bølge 0,02 % Tilnærmet med vannkraft som proxy Import UK 0,14 % Norge 0,17 % Sveits 0,93 % Kroatia 0,19 % Tilnærmet med Bosnia-Hercegovina Former Yugoslav Republic of Macedonia 0,11 % Serbia 0,02 % Tilnærmet med Bosnia-Hercegovina Tyrkia 0,02 % Tilnærmet med Bosnia-Hercegovina Albania 0,01 % Tilnærmet med Bosnia-Hercegovina Hviterussland 0,13 % Tilnærmet med Russland Moldova 0,01 % Tilnærmet med Russland Russland 0,39 % Ukraina 0,07 % Tilnærmet med Russland Dokument er oppdatert av CICERO Senter for klimaforskning, MiSA og Østfoldforskning i desember 2012. Ved spørsmål, kontakt CICERO på e-post admin@cicero.oslo.no