Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01.2014 Tid 13:00 1
2
Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/14 Forslag til nytt innhold for yrkesopplæringsnemndas tildelelse av statuett 2/14 Akershus fylkeselevråd - status 3/14 Statistikk over inntak og formidling, skoleåret 2013-2014 Orienteringsnotater 1/14 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 1.desember 2013-17. januar 2014 3
Sakertilbehandling 4
Sakertilbehandling 5
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 12.12.2013 2011/23899-3 Saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Forslag til endring av statutter for yrkesopplæringsnemndas utmerkelse Innstilling Yrkesopplæringsnemnda godkjenner/godkjenner ikke innhold og utforming av ny brosjyre. Bakgrunn og saksopplysninger Statuttene til yrkesopplæringsnemndas utmerkelse for fag- svenneprøve som er særskilt dyktig utført, ble godkjent av yrkesopplæringsnemnda 01.02.1990. De er nedfelt i en brosjyre utarbeidet av avdeling for fagopplæring i Akershus. (vedlegg 1) Siden statuttene ble godkjent er det innført to nye skolereformer, sist med kunnskapsløftet i 2006. Statuttene er omarbeidet og tilpasset denne reformen. Ny brosjyre er utformet etter Akershus fylkeskommunes designprogram. Vedlegget inneholder forslag til tekst, ferdig brosjyre blir trykket til møtet. (vedlegg 2) Endringer som er gjort 1. I statuttene er kandidatens helhetlig kompetanse vektlagt og likestillingsperspektivet er tatt inn som nytt punkt 2. Kandidatens helhetlig kompetanse skal også vurderes i innstillingen fra prøvenemnda 3. Tittel på brosjyre er endret til «Årets beste fag- eller svenneprøve» Problemstillinger og alternativer Ved likeverdige prøver er det flere aktuelle kriterier enn de som står i statuttene. Det kan være likestilling eller ønske om å vise lærefag som er lite synlige. Vi foreslår en statutt i forhold til likestilling. Ved likeverdige prøver kan det i lærefag som tradisjonelt domineres av menn, velges en kvinne eller omvendt Fylkesrådmannens anbefalinger På bakgrunn av forslag til endring av statutter anbefaler fylkesrådmannen yrkesopplæringsnemnda å godkjenne innhold og utforming av ny brosjyre. 6
Oslo, 15.01.14 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Gry Hege Skarsjø Vedlegg 1 Yrkesopplæringsnemndas statutter fra 01.02.1990 2 Forslag til tekst på ny brosjyre 7
8
9
Årets beste fag- eller svenneprøve yrkesopplæringsnemndas utmerkelse billedtekst?.siri Kvitvik 10
Lærlinger, elever eller praksiskandidater som avlegger en meget god fag- eller svenneprøve, kan av prøvenemnda bli foreslått til en utmerkelse for beste prøveresultat foregående år. Prøven må ligge på et meget høyt nivå og være i tråd yrkesopplæringsnemndas statutter. Det er yrkesopplæringsnemnda i Akershus som avgjør hvem som blir tildelt utmerkelsen. Utmerkelsen er en bronsefigur av Siri Kvitvik. Overrekkelsen skjer sammen med utdeling av fag- og svennebrev. Statutter for tildeling av yrkesopplæringsnemndas utmerkelse For å bli innstilt må fag- eller svenneprøven være bestått meget godt og kandidaten må vise meget god helhetlig kompetanse Ved likeverdige prøver kan det i fag som tradisjonelt domineres av menn, velges en kvinne og omvendt Utmerkelsen deles ut til en lærling, elev eller praksiskandidat i Akershus Utmerkelsen skal deles ut i et begrenset antall Innstillingen fra prøvenemnda skal være skriftlig og begrunnet slik at yrkesopplæringsnemnda kan ta stilling til den. Innstillingen skal være undertegnet av begge prøvenemndsmedlemmene Begrunnelsen i prøvenemndas innstilling bør inneholde Beskrivelse av prøvearbeidet Vurdering av prøvens fire deler: planlegging, gjennomføring, egenvurdering og dokumentasjon Vurderingen kan inneholde kandidatens faglige innsikt, håndlag, ressursbruk, kommunikasjon og samarbeid, selvstendighet, hensyn til helse, miljø og sikkerhet, effektivitet, tidsforbruk, problemløsningsevne og faglig refleksjon. Alle delene i fag- eller svenneprøven må være bestått meget godt å vise helhetlig kompetanse Resultatet fra tverrfaglig eksamen må være bestått med karakteren 5 eller høyere Statuttene ble vedtatt av yrkesopplæringsnemnda i Akershus 27.01.2014 11
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 20.12.2013 2013/3852-18 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 28.01.2014 2/14 Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Akershus fylkeselevråd - status Innstilling Hovedutvalget for utdanning og kompetanse tar saken til orientering Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte 24.09.2012 vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013-14. Fylkeselevrådet er inne i sitt første operative år. I år består fylkeselevrådet av to lærlingerepresentanter i tillegg til representanter fra de 34 offentlige videregående skolene i Akershus, til sammen 42 representanter. De private videregående skolene ønsket ikke å stille med representanter. Vedtekter ble utarbeidet av et interimstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte 06.05.2013. Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt ett oppstartsseminar og ett ordinært plenumsmøte. Referat er publisert på fylkeselevrådets side på www.akershus.no. I tillegg har styret hatt tre styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Et to-dagers oppstartsseminar ble avholdt 24-25. september 2013, på Olavsgaard hotell. På dette møtet presenterte lederne av de fire hovedutvalgene sine arbeidsområder og kom med forslag til hva fylkeselevrådet kan engasjere seg i. Fylkeselevrådet fikk også innsikt i saksgangen i politiske prosesser, og fylkeskommunen som organisasjon. De ble gjort kjent med vedtektene 12
for fylkeselevrådet. Det ble avholdt valg av leder, nestleder og et styre på fem personer. Det ble også avhold valg av fem personer som skal representere fylkeselevrådet i internasjonale fora, internasjonal gruppe. Fylkeselevrådet diskuterte hvilke områder de ønsker å jobbe med dette skoleåret, og kom frem til tre prioriterte saksområder: - Elever og lærlingers rettigheter og skole/arbeidsmiljø - Kultur (kulturkort) - Kollektivtransport (likhet for elever og lærlinger, rabatt i alle soner i Akershus, «trygt hjem»-tilbud) Første ordinære plenumsmøte ble avholdt 18.november, på Håndverkeren kurs og konferansesenter. Fylkeselevrådet jobbet med høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet, og med en uttalelse til en politisk sak. De jobbet også med å utarbeide retningslinjer for kommunikasjonslinjer mellom fylkeselevrådet og elever og lærlinger i fylket. En kulturgruppe med fem medlemmer ble valgt, hvorav to medlemmer også er styremedlemmer. Disse jobber med få på plass rabattkort for kulturtilbud i Akershus. Kommunal- og regionaldepartementet sendte i september ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Fylkeselevrådet leverte i november en separat høringsuttalelse i kraft av å være Akershus fylkeskommunes ungdomsmedvirkningsorgan. Fylkeselevrådet jobber nå med en uttalelse i forbindelse med politisk sak om styrking av lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, som skal behandles i hovedutvalgene 3. og 4. mars 2014. Fylkeselevrådets uttalelser vil bli fremlagt politikerne ved at de legges ved administrasjonens saksfremlegg. Internasjonalt arbeid Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte 24.09.2012, ivaretar fylkeselevrådet oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung gjennom en gruppe på fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. Internasjonal gruppe har denne høsten deltatt på seminar i ungdomsforumet til Østlandssamarbeidet (ØstSamUng) i Drammen i 8-9. oktober, i tillegg til at en representant deltok i Baltic Sea States Subregional Cooperation BSSSC Youth Event, i Helsinki 15-17. oktober. I første del av 2014 vil internasjonal gruppe sørge for deltakelse på - ungdomsseminar i Kiel i forbindelse med Kielertraktaten i regi av Østlandssamarbeidet, 13-14.januar - BSSSC Youth Event - plenumsmøte i Assembly of European Regions - Youth Regional Network - møte i ungdomsforumet ØstSamUng Koordinator for fylkeselevrådet Som følge av fylkestingets vedtak er det avsatt ressurser tilsvarende 50 % stillingsressurs i avdeling for videregående opplæring som koordinator/sekretariatsfunksjon for fylkeselevrådet. Oppgaven innebærer blant annet innkalling til møter, skrive referat, planlegging og deltakelse i plenums- og styremøter, veiledning og opplæring i fylkeskommunale saker, kontaktperson for 13
fylkesadministrasjonen, og koordinering av det internasjonale engasjementet. Koordinatoren holder løpende kontakt med styret og internasjonal gruppe. I dette første operative året vil administrasjonen jobbe for å implementere fylkeselevrådet i fylkeskommunens organisasjon og gjøre deres funksjon kjent blant saksbehandlerne slik at fylkeselevrådet blir involvert i forkant av saker om angår elever og lærlinger, eller ungdom generelt, i fylket. Fylkeselevrådet vil legge frem en årsrapport for fylkestinget før sommeren om deres arbeid inneværende skoleår. Oslo, 20.12.2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad 14
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 19.08.2013 2011/22167-3 Saksnr Utvalg Møtedato 2/14 Fylkesting 10.02.2014 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 28.01.2014 3/14 Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Statistikk over inntak og formidling, skoleåret 2013-2014 Innstilling Statistikk over inntak og formidling for skoleåret 2013-2014 tas til orientering. Oslo, 10.01.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling, skoleåret 2013-2014 15
STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2013-2014 16
Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 087 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 565 elevplasser skoleåret 2013-2014. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1 kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om særskilt inntak, er omtalt i kapittel 3. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er vist i egen tabell i punkt 3.3. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 4. I kapittel 5 er formidling av lærlinger beskrevet. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2013. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2014 Alf Skaset fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1 17
Innhold 1 Innledning... 3 2 Søkere, tilbud og inntak... 5 Side 2.1 Søkere per 1. mars... 5 2.2 Opplæringstilbudet... 5 2.3 Inntak... 6 3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og elever ved institusjonsskolene i fylket...15 3.1 Inntak på særskilt grunnlag... 15 3.2 Minoritetsspråklige søkere... 17 3.3 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner... 18 4 Voksne søkere... 20 5 Søkning og formidling til læreplass... 23 6 Tabeller... 26 2 18
1 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret 2013-2014. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2013. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan, etter søknad om omvalg, utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett 3 19
I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3, andre ledd, gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4 20
2 Søkere, tilbud og inntak 2.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass 2004-2005 19876 18751 1125 2005-2006 21197 20068 1129 2006-2007 22410 21190 1220 2007-2008 22887 21764 1123 2008-2009 22970 21793 1177 2009-2010 23194 21998 1196 2010-2011 23147 21909 1238 2011-2012 23572 22276 1296 2012-2013 24002 22736 1266 2013-2014 24087 22874 1213 Fra skoleåret 2004-2005 til 2013-2014 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 138 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 2.2 Opplæringstilbudet For skoleåret 2013-2014 er det tatt i bruk 22 565 elevplasser fordelt på 1024,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2007-2008 21449 21207 +930 2008-2009 21862 21398 +191 +0,9 2009-2010 22192 21519 +121 +0,6 2010-2011 22377 21611 +92 +0,4 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 2013-2014 23117 22565 +527 +2,4 5 21
* med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus i følge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel av elevkullet de inntatte til skoleplass utgjør. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Vg1 101,9 109,8 110,3 109,0 107,9 Vg2 94,1 88,8 91,7 91,5 91,0 Vg3 76,0 73,5 71,7 74,9 74,7 Sum 90,8 90,8 91,4 92,0 91,5 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret 2013-2014 enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var elever som gikk ut av 10. klasse i grunnskolen samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at ikke alle utdanningsprogrammene har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke skulle øke. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleår 2013-2014 Trinn Samlet Asker og Bærum Follo Romerike Vg1 107,9 103,1 105,2 112,5 Vg2 91,0 92,5 85,3 93,0 Vg3 74,7 83,6 71,5 70,2 Sum 91,5 93,3 87,3 92,3 Dekningsgraden er høyest i Asker og Bærum og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden over trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 2.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6 22
Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2013 Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U 20913 195 21108 20596 188 20784 V 33 1 34 17 0 17 F 21 1 22 14 0 14 I 476 34 510 314 81 395 Sum 21443 231 21674 20941 269 21210 Antall søkere til skoleplass har økt med 101 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 179. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 2013-2014 93,4 5,0 1,6 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2013-2014, har 93,4 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er et snaut prosentpoeng mer enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per 01.09.2013 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 333 7418 89,0 658 7,9 257 3,1 Vg2 6 857 6539 95,4 260 3,8 58 0,8 Vg3 5 381 5265 97,8 107 2,0 9 0,2 Sum 20 571 19222 93,4 1025 5,0 324 1,6 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2013-2014 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (97,8 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,0 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7 23
Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2013 Utdanningsprogram Inntatte 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID 543 464 85,5 73 13,4 6 1,1 MD 243 230 94,7 9 3,7 4 1,6 ST 3609 3405 94,3 152 4,2 52 1,4 BA 385 315 81,8 46 11,9 24 6,2 DH 277 230 83,0 25 9,0 22 7,9 EL 550 495 90,0 38 6,9 17 3,1 HS 711 595 83,7 85 12,0 31 4,4 MK 624 499 80,0 99 15,9 26 4,2 NA 110 104 94,5 2 1,8 4 3,6 RM 211 185 87,7 17 8,1 9 4,3 SS 497 397 79,9 68 13,7 32 6,4 TP 421 350 83,1 44 10,5 27 6,4 Sum fylket 8181 7269 88,9 658 8,0 254 3,1 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet som færrest av de inntatte hadde som sitt første ønske. Dette skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 2013-2014 86,4 13,6 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er noe lavere i år enn i fjor. 8 24
Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2013 Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker 684 656 95,9 28 4,1 Holmen 63 57 90,5 6 9,5 Bleiker 439 333 75,9 106 24,1 Dønski 444 327 73,6 117 26,4 Eikeli 400 310 77,5 90 22,5 Nadderud 505 475 94,1 30 5,9 Nesbru 793 608 76,7 185 23,3 Rosenvilde 688 582 84,6 106 15,4 Rud 719 614 85,4 105 14,6 Stabekk 418 351 84,0 67 16,0 Valler 489 455 93,0 34 7,0 Sandvika 849 719 84,7 130 15,3 Drømtorp 516 466 90,3 50 9,7 Nesodden 626 573 91,5 53 8,5 Oppegård 525 459 87,4 66 12,6 Ski 601 580 96,5 21 3,5 Vestby 619 532 85,9 87 14,1 Ås 1020 883 86,6 137 13,4 Frogn 674 611 90,7 63 9,3 Bjørkelangen 501 451 90,0 50 10,0 Bjertnes 597 531 88,9 66 11,1 Sørumsand 532 393 73,9 139 26,1 Lillestrøm 807 771 95,5 36 4,5 Lørenskog 774 652 84,2 122 15,8 Skedsmo 917 796 86,8 121 13,2 Strømmen 610 494 81,0 116 19,0 Kjelle 137 128 93,4 9 6,6 Rælingen 562 386 68,7 176 31,3 Hvam 314 284 90,4 30 9,6 Eidsvoll 683 605 88,6 78 11,4 Jessheim 1084 934 86,2 150 13,8 Nes 501 450 89,8 51 10,2 Nannestad 691 610 88,3 81 11,7 Mailand 816 717 87,9 99 12,1 Sum Fylket 20598 17 793 86,4 2805 13,6 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9 25
100 Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per 01.09.2013, prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av 22 565 elevplasser er det registrert 1355 ledige elevplasser per 01.09.2013. Dette gir en oppfylling på 94,0 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent 2001-2002 15610 1076 93,1 2002-2003 16130 1061 93,4 2003-2004 16963 953 94,4 2004-2005 18060 902 95,0 2005-2006 19217 989 94,9 2006-2007 20277 1215 94,0 2007-2008 21207 1632 92,3 2008-2009 21398 1553 92,7 2009-2010 21519 1374 93,6 2010-2011 21611 1267 94,1 2011-2012 21949 1376 93,7 2012-2013 22038 1007 95,4 2013-2014 22565 1355 94,0 Oppfyllingsgraden gikk noe ned sammenlignet med forrige år, men er fortsatt forholdsvis høy. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2013-2014 var oppfyllingen 94,9 prosent. 10 26
Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent 2004-2005 17171 95,6 889 84,6 2005-2006 18287 95,2 930 88,4 2006-2007 19292 94,5 985 84,1 2007-2008 20217 92,6 990 86,0 2008-2009 20384 93,1 1014 86,0 2009-2010 20459 93,8 1060 90,2 2010-2011 20658 94,1 953 94,1 2011-2012 20669 94,3 1280 83,8 2012-2013 20823 95,6 1215 91,8 2013-2014 21342 94,3 1223 89,4 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn 2012-2013 2013-2014 Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg1 7 612 249 96,7 7 884 373 95,3 Vg2 7 358 407 94,5 7 502 504 93,3 Vg3 5 853 251 95,7 5 956 348 94,2 Sum 20823 907 95,6 21342 1225 94,3 Oppfyllingen har gått ned for alle trinn i forhold til foregående skoleår. Men oppfyllingen for Vg1 er fortsatt høy. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2013 Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID 576 19 96,7 MD 225 7 96,9 ST 3 662 143 96,1 BA 339 11 96,8 DH 240 32 86,7 EL 546 18 96,7 HS 649 21 96,8 MK 614 40 93,5 NA 102 18 82,4 RM 144 21 85,4 SS 436 30 93,1 TP 351 13 96,3 Sum 7884 373 95,3 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Naturbruk (NA). 11 27
Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2013 Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID 595 34,8 65,2 561 37,3 62,7 MD 339 64,0 36,0 246 64,6 35,4 ST 3863 52,6 47,4 3 637 53,0 47,0 BA 379 4,5 95,5 402 3,7 96,3 DH 255 81,2 18,8 284 82,4 17,6 EL 613 2,4 97,6 556 2,5 97,5 HS 736 81,5 18,5 746 80,6 19,4 MK 629 49,9 50,1 630 49,7 50,3 NA 122 45,1 54,9 115 47,0 53,0 RM 205 50,7 49,3 219 50,7 49,3 SS 466 37,6 62,4 515 35,5 64,5 TP 407 9,3 90,7 441 9,5 90,5 Sum 8609 46,2 53,8 8352 46,3 53,7 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,5 og 81,2 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 97,6 og 95,5 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Medier og kommunikasjon (MK) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn 100 90 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 Kvinner Menn 0 DH HS MD ST RM MK NA ID SS TP BA EL 12 28
Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2013-2014, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet er ikke på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2013-2014, hadde 377 elever gått samme programområde skoleåret 2012-2013. Mange av disse, 138 elever, går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 120 elever går et programområde på Vg2 om igjen, og 119 går Vg3 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2013-2014, er det 632 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2013-2014 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret 2012-2013 Trinn skoleåret 2013-2014 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 276 73 349 Vg2 48 135 183 Vg3 8 18 80 100 Sum 332 147 153 632 Tabell 2.16 viser at 276 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (52 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Service og samferdsel og Helse- og oppvekstfag (henholdsvis 44 og 43 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 127 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, så har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de har ønsket. Det er 135 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 80 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går studieforberedende programområder om igjen. 13 29
Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2013-2014, er det 471 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var 69 færre som hadde et hvileår skoleåret 2012-2013 enn året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Vg1 236 244 187 154 177 Vg2 227 202 206 228 173 Vg3 175 188 138 158 121 Sum 638 634 531 540 471 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 2387 2069 1689 1575 Har svart nei til tilbud 443 510 401 433 Er ikke elev av andre grunner 329 234 797 394 Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober 141 273 197 203 Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker 335 290 198 236 Elever i private videregående skoler 1592 1485 1133 1543 Elever på utveksling i utlandet 237 247 315 286 Sum 5464 5108 4730 4670 Tabellen viser at ca. 2600 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i 2013-2014. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 14 30
3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og elever ved institusjonsskolene i fylket I dette kapitlet omtales følgende søkergrupper, som er behandlet utenom det ordinære inntaket: 1) Søkere som har rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, og som har rett til spesialundervisning etter 5-1, har rett til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram når de etter sakkyndig vurdering har et særlig behov for det søkte utdanningsprogrammet. 2) Søkere til Vg1som mangler vurdering med karakterer i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, tas inn etter individuell vurdering, på ett av tre søkte utdanningsprogram. 3) Noen grupper minoritetsspråklige søkere tas inn til Vg1etter individuell vurdering (se omtale i punkt 3.2) 4) Søkere til tilrettelagte opplæringstilbud som ikke fyller vilkårene under punkt 1 eller 2, men som har omfattende behov for spesialundervisning, tas inn utenom poengkonkurranse. 5) Søkere til Vg2 og Vg3 som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakterer fra det kompetansegivende trinnet, tas inn etter individuell vurdering til et programområde som bygger på det Vg1 eller Vg2 de har gjennomført. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. I tillegg inneholder dette kapitlet en oversikt over antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner, samt fengsler per 01.10.2013. Disse elevene inngår ikke i tallene for søkere og inntatte ellers i statistikken. 3.1 Inntak på særskilt grunnlag Det kom i alt 1457 søknader om inntak på særskilt grunnlag for skoleåret 2013-2014, mot 1497 søknader for skoleåret 2012-2013. I det totale antallet inngår, som i tidligere inntaksstatistikker, de minoritetsspråklige søkerne som ble behandlet utenom det ordinære inntaket. Når det gjelder Akershus-søkere til andre fylker, omfatter tallene bare søkere til tilbud spesielt tilpasset for hørselshemmede. Sett i forhold til den totale søkermassen utgjorde antall søknader på særskilt grunnlag 6,7 prosent for skoleåret 2013-2014, mot 6,9 prosent for skoleåret 2012-2013. Fordelt på kjønn bestod søkergruppen av 61 prosent menn og 39 prosent kvinner. For skoleåret 2012-2013 bestod søkergruppen av 59 prosent menn og 41 prosent kvinner. 15 31
Tabell 3.1 viser søkere på særskilt grunnlag fordelt på primært valgt utdanningsprogram. Tabell 3.1 Særskiltsøkere per utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID 9 3 6 7 2 5 MD 33 15 18 28 13 15 ST 305 158 147 298 145 153 BA 111 3 108 100 3 97 DH 118 84 34 104 75 29 EL 64 2 62 73 1 72 RM 110 54 56 103 56 47 HS 174 127 47 170 124 46 TP 143 5 138 134 9 125 MK 81 29 52 77 20 57 NA 38 19 19 36 13 23 SS 147 34 113 154 48 106 AO 164 76 88 173 65 108 Sum 1497 609 888 1457 574 883 Det er bare forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever som er registrert som alternativ opplæring (AO). Alle andre tilrettelagte opplæringstilbud er knyttet til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Av de 1457 søknadene ble 47 overført til ordinært inntak. Av restgruppen på 1410 fikk i alt 1355 tilbud om plass på særskilt grunnlag. De resterende 55 utgjorde en sammensatt gruppe som bestod av søkere som trakk søknaden før inntaket, samt søkere som ble avvist fordi de ikke var hjemmehørende i Akershus og/eller hadde manglende inntaksgrunnlag. Av de 1355 inntatte ble 755 tatt inn til ordinære Vg1, 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige eller til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. 95 av disse søkerne ble tatt inn etter retten til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram. 494 søkere ble tatt inn etter individuell vurdering. Dette tallet inkluderer 210 søkere til 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige. I tillegg ble 166 søkere tatt inn til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større eller mindre grupper på bakgrunn av omfattende behov for spesialundervisning. 489 elever ble flyttet opp til 2. år i Vg1 over 2 år eller til neste trinn innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. For 7 ungdommer, som inngår i det totale antallet inntatte på særskilt grunnlag, kjøper fylkeskommunen videregående opplæring i kommunale skoler/institusjoner. 104 søkere ble tatt inn til Vg2/Vg3 etter individuell vurdering. Av disse ble 7 tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede i andre fylker, mens 97 ble tatt inn til 2. og 3. år i det 3-årige studiespesialiserende løpet for minoritetsspråklige. 16 32
88 av dem som fikk tilbud om plass på særskilt grunnlag, tok ikke imot den tildelte skoleplassen, men 13 av dem skaffet seg en annen skoleplass i løpet av inntaksprosessen. 3.2 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Totalt har 3935 søkere i Akershus oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 723 flere enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, fordi ikke alle søkere ønsker å oppgi et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk, somalisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell vurdering med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell vurdering: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets forberedende Vg1 for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 450 slike søknader innen 1. februar 2013 og fram mot juli 2013. Tilsvarende tall for i fjor var 432. 58 søkere gjennomførte en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet er veiledende for hvilket tilbud søkeren kan få. Tilsvarende tall for i fjor var 74. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring. 20 søkere ble innkalt, mens 15 søkere gjennomførte en skriftlig kartleggingsprøve. Søkerne ble kartlagt i matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. 9 av disse søkerne oppfylte ikke vilkårene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som ifølge opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Tilsvarende tall i fjor var at av 41 søkere ble innkalt, hvorav 24 søkere ikke oppfylte vilkårene (strøket eller ikke møtt). Totalt er det tatt inn 390 minoritetsspråklige søkere utenom poengkonkurranse, mot 351 søkere i fjor. 293 av disse søkerne ble tatt inn etter individuell vurdering til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever, eller til ordinære Vg1. Tilsvarende tall i fjor var 265. 17 33
40 av søkerne ble overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av dokumenterte norskkunnskaper og at grunnskolevitnemål kunne poengberegnes. Tilsvarende tall for i fjor var 54. 6 søknader har blitt trukket eller ikke har hatt tilhørighet i Akershus. Tabell 3.2 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell vurdering per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2012-2013 2013-2014 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 144 162 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 54 48 Ordinære Vg1 67 83 Sum Vg1 265 293 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 48 56 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 38 41 Sum 351 390 Morsmål De største morsmålsgruppene blant de 351 inntatte er polsk, tigrinia, thai og dari. De inntatte fordeler seg på 54 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Av søkerne som ble tatt inn etter individuell vurdering, er det 55,1 prosent kvinner og 44,9 prosent menn. Aldersfordeling De minoritetsspråklige som er tatt inn etter individuell vurdering, fordeler seg slik på aldersgrupper: Tabell 3.3 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe 2012-2013 2013-2014 16 år 75 95 17-19 år 188 203 20 år og eldre 88 92 Sum 351 390 3.3 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. 18 34
Tabell 3.4 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per 01.10.2013 Grunnskole Videregående skole Voksenopplæring Bråten skole, på Bråten 12 2 Bråten skole, på Lurud 7 Holmen skole, grunnskole 17 Jessheim vgs avd grunnskole 6 Jessheim vgs avd Furukollen 8 Jessheim vgs, fengselsundervisning 11 3 47 Nesodden vgs, på Sunnaas 2 4 8 Solberg skole, på Solberg 21 12 Solberg skole, på sykehusene A/B og MH Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 7 Vestby vgs, på Sole 2 2 Vestby vgs, på Catosenteret 10 4 Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling 21 Lørenskog vgs, avd AHUS 5 1 Lørenskog vgs, avd UK 3 3 Rud vgs, fengselsundervisning 9 25 Sum 126 38 88 Antall elever er helårselever per 01.10.2013. Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. 19 35
4 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. Fra og med 01.01.2013 tok inntakskontoret over noen av oppgavene knyttet til organiseringen av videregående opplæring for voksne. Det er inntakskontoret som nå er ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søker og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per 01.10.2013. Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 4.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10.2013 Søkere med voksenrett/fullføringsrett 650 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 872 Søkere før 01.01.2013* 67 Sum søkere 1589 Voksne i opplæring per 01.10.2013 751 *Dette er antall søkere i perioden 01.10.2012-31.12.2012. I denne perioden var det veiledningssentrene som var ansvarlige for søknadsbehandlingen, og det har ikke vært mulig å skille mellom om disse har vært rettighetssøkere eller ikke. I perioden 01.10.2012-30.09.2013 var det 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2012, da det var 1383 søkere til videregående opplæring for voksne. Per 01.10.2013 var det 751 søkere som mottok videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2012, da det var 1169 voksne elever i Akershus, og 2011 da det var 1366 elever i videregående opplæring for voksne i Akershus. En viktig grunn til nedgangen er at søkere uten rett til videregående 20 36
opplæring for voksne ikke har fått tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring. Aktuelle søkere ble innkalt til skriftlige kartleggingsprøver i matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. 49 søkere ble innkalt, mens 27 søkere gjennomførte minst en av kartleggingsprøvene. 15 av disse søkerne oppfylte ikke vilkårene for rett til videregående opplæring for voksne og ble henvist til hjemkommunen, som ifølge opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring for voksne. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 4.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10. 2012 2013 Asker og Bærum 92 11 Follo 38 17 Romerike 241 51 Sum 371 79 Per 01.10.2013 var det 79 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en nedgang fra 2012 da 371 søkere ble realkompetansevurdert. Nedgangen kan ses i sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en realkompetansevurdering. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret 2013-2014 ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per 01.04.2013. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per 01.10.2013, fordelt på skole og utdanningsprogram. 21 37
Tabell 4.3 Voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per 01.10.2013 ST* BA EL HS RM SS Asker og Bærum Rud 53 Stabekk 137 Follo Ski 68 Ås 43 39 Romerike Jessheim 76 20 34 Lørenskog 148 Nannestad 23 2 13 Strømmen 15 72 Sum Akershus 472 20 15 221 2 13 *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag. Tabellen viser at 693 av 751 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. Dette utgjør en andel på 92,3 prosent av alle inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere til disse utdanningsprogrammene. 22 38
5 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2013. Innen fristen var det kommet inn 1213 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene, og i år er disse stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i antall søkere. Det reelle antall søkere med tilhørighet i Akershus blir dermed 1213. Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1058 søkere med ungdomsrett og 32 søkere med fullføringsrett så det til sammen ble 1 090 søkere med rett. Av søkerne var det 23 søkere til opplæringskontrakt og 11 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 29 flere søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere med ungdomsrett ble dermed 1148 personer per 1. oktober. I 2013 ble det sendt brev til 628 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i 2013. 73 bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 48 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 121 av de 628 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger. En av fem godkjente bedrifter ønsket ikke nye lærlinger i 2013. Tabell 5.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År 2011 2012 2013 Søkere til læreplass med rett per 01.03 1 108 1 061 1 090 Søkere til læreplass med rett per 01.10 1 176 1 216 1 177 Formidlet til læreplass med rett per 01.10 826 890 857 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger 23 39