Vedlegg 1 - merknader til forslag til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune

Transkript

1 Vår ref: 2019/ /2019 U.off.: Dato: Vedlegg 1 - merknader til forslag til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Viken fylkeskommune Innhold...1 Disposisjon...2 Kapittel 1. Formål og virkeområde...2 Kapittel 2. Felles bestemmelser Bruk av retten til videregående opplæring i skole....2 Kapittel 3 Søknad til videregående skoler Deltidselever Endring av søknaden...3 Kapittel 4. Inntak til videregående skoler Inntaksordning Forrang til egen skole for søkere fra studieforberedende utdanningsprogram Overgang til Vg2 studiespesialisering fra andre studieforberedende utdanningsprogram på Vg Søkere til Vg2 og Vg3 med stryk/manglende vurdering Endring fra fulltidselev til deltidselev Inntak til påbyggingsår etter fullført yrkeskompetanse Utsettelse av tildelt skoleplass Avslutning av inntaket...9 Kapittel 6 Formidling av lærlinger og lærekandidater Vg3 fagopplæring i skole Kapittel 7. Ikrafttredelse og endringer av forskriften Innhold I dette vedlegget finner dere merknader til forslaget til forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Viken fylkeskommune. Vi har valgt å kommentere de bestemmelsene som har betydning for søkernes rettigheter, og ikke de som kun veileder søkerne om hvordan de skal søke. Forslag til inntaksordning for Viken fylkeskommune er det mest omfattende punktet.

2 2 Disposisjon Bestemmelsene som er kommentert i vedlegget er sortert under samme kapittelnummer og navn som i forslaget til forskrift og etter det paragrafnummer bestemmelsen har i forskriften. Kapittel 1. Formål og virkeområde Formålet med den lokale forskriften er å regulere spesielle forhold rundt inntak til videregående opplæring i Viken fylkeskommune. Den lokale forskriften utfyller kapittel 6 og kapittel 6A i forskrift til opplæringsloven og fastsetter hvordan Viken fylkeskommune skal gjennomføre inntak og formidling. Det er derfor viktig å lese forslag til lokal forskrift i lys av disse bestemmelsene. Et av formkravene til en lokal forskrift er at den ikke skal inneholde en gjentagelse av bestemmelser fra det sentrale lovverket. Forskriften gjelder ikke inntak av søkere til voksenopplæring. Kapittel 2. Felles bestemmelser 2-3 Søkere fra andre fylker prioriterte gjesteelever. Søkere fra andre fylker skal i henhold til forskrift til opplæringsloven 6-4 tredje ledd som hovedregel prioriteres bak fylkets egne søkere. Det betyr at de skal rangeres bak alle søkere med hjemhørighet i fylket, uansett rett. Dersom en søker har særlige pedagogiske eller sosiale grunner for å gå på skole i et annet fylke, kan de søke om å bli behandlet som prioritert gjesteelev, jf. 6-4 fjerde ledd. Søknaden skal behandles av den fylkeskommunen som har tilbudet og eventuelle klager skal også rettes dit. Bestemmelsen sier at det er vertsfylket som bestemmer hvordan prioriterte gjesteelever skal rangeres i inntaket. Noen fylker rangerer disse på linje med sine egne søkere med ungdomsrett, mens andre fylker vil rangere egne søkere først, deretter prioriterte gjesteelever og til slutt ordinære gjesteelever fra andre fylker. Akershus, Buskerud og Østfold har erfart at søkere som blir behandlet som prioritert gjesteelev, jf. 6-4 fjerde ledd har grundig sakkyndig dokumentasjon på forhold som gjør det svært viktig for søker å få skoleplass i et spesielt fylke. Dette kan være ungdom som plasseres i fosterhjem eller institusjon med hjemmel i barnevernloven, eller ungdom med andre tungtveiende sosiale/pedagogiske grunner for å ønske skoleplass i et annet fylke. Dersom disse søkerne skulle rangeres bak fylkets egne elever i inntaket, ville de i realiteten ha svært små sjanser for å få skoleplass i Viken fylkeskommune. Det foreslås derfor en bestemmelse i den lokale inntaksforskriften 2-3, som gir prioriterte gjesteelever samme prioritet i inntaket som fylkets egne søkere. Dette vil være i tråd med praksis i de fleste av landets fylkeskommuner. 2-4 Bruk av retten til videregående opplæring i skole. Søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 som slutter etter 1. november, har brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde. Dersom man slutter før 1. november bruker man ikke av opplæringsretten. Utdanningsdirektoratet har oppfordret alle fylkene til å ha en felles frist 1. november for å sikre lik behandling på tvers av fylkesgrensene og forutsigbarhet for elever som flytter. Fristen har vært 1. november i alle de tre fylkeskommunene. Det foreslås videreført i Viken fylkeskommune. Noen elever må avbryte videregående opplæring etter 1. november på grunn av sykdom. Etter gjeldende regler ville disse ha brukt opp et år av retten. Det er derfor foreslått en bestemmelse for å ivareta disse elevene i 2-4 tredje ledd:

3 3 For søkere som må avbryte skoleåret etter 1. november på grunn av sykdom eller andre tvingende årsaker, kan fylkeskommunen vurdere om vedkommende har brukt opp ett år av retten til videregående opplæring. Dokumentasjon av årsaken til avbruddet må være vedlagt søknaden, og fristen for å søke tilbudet på nytt er 1. februar. I 2-5 foreslås det en bestemmelse som sier at lærlinger og lærekandidater ikke bruker av opplæringsretten dersom de slutter innen 4 måneder etter at de startet i bedriften. Kapittel 3 Søknad til videregående skoler 3.5 Deltidselever Deltidselever blir tatt inn etter fulltidselever jf og 6-39 i forskrift til opplæringsloven. Inntak av deltidselever er overført til skolene i forslaget. Det er skolene som har oversikt over ledig kapasitet i enkeltfag etter at alle heltidselever har fått tilbud om plass. Skolens rektor vedtar om en elev kan endre status fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som fulltidselev. Søknaden kan bare innvilges når det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner eller når eleven har fullført fag tidligere og foretatt omvalg. 3-6 Endring av søknaden I forskriften er det foreslått at søkere til videregående opplæring kan endre søknaden en gang etter søknadsfristens utløp. Dette er i tråd med tidligere praksis i alle fylkene. Fristen har vært 1. mai i Akershus og Buskerud, mens Østfold har hatt endringsfrist 1. juni. Inntaksseksjonen i Viken vil det første året for inntaket motta rundt søknader til videregående opplæring. En endring av søknadene skaper en endring i søkerbildet som ikke alltid passer med den politisk vedtatte dimensjoneringen av opplæringstilbudet. For at skolene skal kunne imøtekomme behov for justeringer av opplæringstilbudet på beste måte, særlig med hensyn til personalet og muligheten for god pedagogisk planlegging ved de berørte skolene, foreslås denne fristen ordinært lagt til 1. mai. For endringer av søknader til Vg1 musikk, dans og drama eller Vg 1 toppidrett foreslås endringsfrist 1. april. Dette er fordi inntaket til disse utdanningsprogrammene krever involvering av de videregående skolene for vurdering av dokumentasjon og opptaksprøve og er mer omfattende. Kapittel 4. Inntak til videregående skoler 4-1 Inntaksordning På møte i fellesnemnda i sak 19/20 «Status og framdrift for arbeidet med ny forskrift for inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass» ble det lagt fram forslag til tre alternative inntaksmodeller (alternativ 1-3). Disse ble vedtatt lagt fram i høringen. I tillegg foreslo fellesnemnda et fjerde alternativ (alternativ 4). De ulike alternativene ligger i tabellen under. Arbeidsgruppen har listet opp de fordeler og ulemper vi mener vil ha størst betydning. Etter tabellen blir alternativene drøftet. Dagens inntaksordninger i de tre fylkeskommunene I dag har Akershus, Buskerud og Østfold ulike inntaksordninger. I Akershus er det fritt skolevalg i hele fylkeskommunen. Akershus er delt inn i tre inntaksregioner: Asker og Bærum, Romerike og Follo. Dersom et tilbud finnes i alle regioner, prioriteres søkere som har folkeregistret adresse i den regionen der skolen ligger før søkere fra andre regioner. I Buskerud tas elevene inn etter et nærskoleprinsipp, hvor søkerne blir henvist til å søke nærmeste skole som har det tilbudet de ønsker. I Østfold blir søkerne normalt tildelt plass ved den skolen som ligger nærmest folkeregistrert bostedsadresse i henhold til

4 4 postnummer. Her fører ikke søkerne opp skoler når de søker, de blir plassert på en skole i inntaket. Inntaksordningene er resultater av politiske vedtak. Inntaksordning og bestemmelser i det sentrale lovverket Hovedregelen er at søkerne skal konkurrere om plassene på grunnlag av karakterpoengsum fra kompetansegivende kurs i henhold til forskrift til opplæringsloven 6-20 og Noen søkere bør av ulike grunner ikke konkurrere på denne måten. Dette gjelder blant elever med behov for et helhetlig spesialundervisningstilbud eller som har andre omfattende tilretteleggingsbehov. Disse er ivaretatt av bestemmelser i forskrift til opplæringslovens kapittel 6 og kan tas inn før andre søkere. Søkere med slike utfordringer vil derfor ikke i samme grad bli berørt av fylkets vedtatte inntaksordning. Inntaksordningen vil ha størst betydning for ordinære søkere som skal konkurrere seg inn på grunnlag av karakterer. Dette er det viktig å merke seg før vurderingen av de skisserte alternativene. Forslag til inntaksordninger Alternativ 1: Fritt skolevalg i hele Viken. Alle søker og blir tatt inn på grunnlag av karakterer uansett hvor de bor i fylkeskommunen Fordeler: Søkerne har frihet til å søke hvor de vil i hele Viken fylkeskommune Søkere som trenger miljøskifte vil lettere kunne få skoleplass et annet sted Lettere for fylkesadministrasjonen å foreta inntaket Kan motivere søkerne til å yte ekstra for å få bedre karakterer Ulemper: Enkelte elever vil få lang skolevei Kan føre til unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen. Det vil bli et større press på sentrumsnære skoler Distriktskolene kan miste søkergrunnlag Utgifter til skoleskyss vil øke Noen skoler vil miste søkergrunnlaget Svake elever i kan bli plassert på skoler langt unna hjemstedet Større sjanse for at det blir noen skoler som har unormalt høy karaktergrense for inntak og skaper A skoler og B skoler Flere elever må flytte hjemmefra I områder hvor det er svakt søkergrunnlag kan det bli vanskelig å opprettholde tilbudsstrukturen dersom man tillater at elevene flytter vekk. Fare for at færre fullfører og består videregående opplæring Denne inntaksordningen, såkalt fritt skolevalg, innebærer at alle søkere kan søke hvor de vil i hele Viken fylkeskommune. Ordinært konkurrerer søkerne seg inn til et tilbud på grunnlag av karakterer. I politisk behandling på møtet i fellesnemnda 21.mars ga mange politikere uttrykk for at de mente denne inntaksordningen ikke ville være realistisk i en så stor fylkeskommune som Viken. Arbeidsgruppen støtter dette og mener en slik inntaksordning med stor sannsynlighet vil medføre en økning av frafallet i videregående opplæring. Viken

5 5 fylkeskommune er så stort i utstrekning at en slik inntaksordning ville føre til at flere søkere ville bli tvunget til å flytte hjemmefra før de selv ønsker det. Alternativ 2. Fritt skolevalg, men fylkeskommunen deles opp i geografiske inntaksområder, hvor søkere folkeregistrerte i området prioriteres før søkere fra andre inntaksområder. Dersom et tilbud ikke finnes i et inntaksområde kan søkere fra dette området søke fritt til tilbudet i hele Viken. Fordeler: Søkerne får større valgfrihet til å søke flere alternative skoler til hvert utdanningsprogram/programområde Søkerne får større valgfrihet til å søke skoler som har spesielle fagtilbud innenfor fremmedspråk og valgfrie programfag Lettere å beregne dimensjoneringen av opplæringstilbudet Ivaretar skolene i distriktene Ivaretar bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven ved at søkerne konkurrerer seg inn på grunnlag av karakterer til et større antall plasser Lettere for søkere som ønsker miljøskifte å søke seg bort fra nærmiljøet Mange valgmuligheter (tilbud/skoler) innenfor en overkommelig radius Blanding av kjente og ukjente medelever kan være med på å bidra til et godt skolemiljø Ulemper: Noen skoler får mye høyere søkning enn andre skoler i tettbygde områder. Dette kan skape store forskjeller i inntaksgrunnlaget til samme utdanningsprogram innen samme inntaksområde Noen elever kan få lengre reisevei enn ved geografisk inntak til nærskole Større utgifter til skoleskyss enn ved en inntaksordning hvor søkerne primært tas inn på nærskolen. Dimensjoneringen av opplæringstilbudet blir mindre forutsigbart for enkelte skoler med svak søkning Viken fylkeskommune deles inn i 9 inntaksområder (se tabell under) og søkerne prioriteres til skoler innenfor sitt inntaksområde. De kan søke inntak på tilbud utenfor eget inntaksområde, men rangeres da etter søkere som er folkeregistrert i området. Dersom et tilbud ikke finnes i et inntaksområde, kan søkerne fra dette inntaksområdet konkurrere om dette på lik linje med alle andre søkere i Viken. Det foreslås at et lite antall plasser på Vg1 blir reservert, slik at disse plassene kan fylles opp manuelt av søkere som ikke har klart å konkurrere seg inn til det de ønsker. På den måten ønsker man å påvirke inntaket slik at ikke enkelte søkere får urimelig lang reisevei. Det vil også medvirke til å redusere skyssutgifter og antall søkere som må bo borte fra hjemmet ufrivillig. Akershus har gode erfaringer med denne ordningen. Det er høy oppfylling av plassene på de videregående skolene og 93 prosent av søkerne får første søkte utdanningsprogram. Samtidig er det et stort antall elever som fullfører og består videregående opplæring. Denne ordningen gjør at søkerne får en stor valgfrihet, samtidig som det tas hensyn til søkere med lavere poengsum. Forslag til inndeling i inntaksområder til alternativ 2 Inntaksområde Skolenavn Kommentar Hallingdal Ål Behov for avtaler i grenseområder

6 6 Forslag til inndeling i inntaksområder til alternativ 2 Inntaksområde Skolenavn Kommentar Gol Numedal Numedal Kongsberg Drammensområdet (Hokksund-Lier) Ringerike Asker og Bærum Romerike Follo og Mosseregionen Nedre Glomma og Halden Eiker Åssiden Drammen St. Hallvard Lier Hønefoss Ringerike Buskerud Røyken Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Bjørkelangen Bjertnes Eidsvoll Hvam Jessheim Kjelle Lillestrøm Lørenskog Nannestad Nes Rælingen Skedsmo Strømmen Sørumsand Mailand Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Malakoff Kirkeparken Halden Fredrik II Søkere fra Øvre Eiker kan søke seg til Buskerud Søkere fra Jevnaker og Lunner kan søke til Hønefoss, Ringerike og Bjertnes på Romerike Søkere fra Rømaskog kan søke Bjørkelangen og Kjelle. Søkere fra Lunner kan søke Bjertnes

7 7 Forslag til inndeling i inntaksområder til alternativ 2 Inntaksområde Skolenavn Kommentar Glemmen Greåker Borg Kalnes St. Olav Indre Østfold Askim Mysen Alternativ 3: Inntak etter geografi, hvor søkerne må søke og tas inn til skolen som ligger nærmest der de bor Fordeler: Forutsigbart. Søkerne vet i større grad hvilken skole de kommer inn på Elever med svake karakterer slipper lengre reisevei Sparer skoleskyss Ivaretar distriktskolene Mer stabilitet i søkertall for skolene, mindre uro, overtallige ansatte osv. Ulemper: Ikke i tråd med forskrift til opplæringsloven 6-21 og 6-33 som sier at inntak normalt skal foretas etter karakterer Søkerne får ulike muligheter til å søke varianter av utdanningsprogram Søkere til studieforberedende utdanningsprogram vil ha ulik mulighet til å få ønsket fremmedspråk eller programfag da tilbudet varierer mellom skolene lokalt Ikke mulig å få miljøskifte Søkernes valgfrihet begrenses Bosted skaper ulikheter i større grad Søkerne må søke til en skole de sogner til geografisk i forhold til hvor de bor. Søkere kan oppleve denne ordningen som urettferdig fordi ikke alle skoler klarer å tilby samme type programfag i studieforberedende utdanningsprogram. Det samme gjelder fremmedspråk. Nærskole innenfor et geografisk område gjør at det blir vanskelig for søkerne å få et miljøskifte. For mange kan det være en fordel å bytte miljø mellom ungdomsskole og videregående skole om det er frivillig eller ufrivillig. Det trygge og vante bør ikke nødvendigvis være det beste alternativet. Søkere til yrkesfag må i større grad bytte skole etter Vg1 fordi ikke alle programområder på Vg2 tilbys på alle skoler. Inntaket blir mer forutsigbart for skolene når søkerne får færre alternativer innen et begrenset område. Fordeler: Som alternative 3, med unntak av at søkerne vil ha mulighet til å søke ledige plasser I hele fylkeskommunen. Det gir søkerne større valgfrihet. Elevtallsprognosene viser at det vil være stort press på de videregående skolene i årene som kommer. Det vil derfor i liten grad være ledige plasser når alle søkerne er tatt inn etter geografi først. Ulemper:

8 8 Flest vil få inntak innen et mindre geografisk område enn alternativ 2 Ulike muligheter til å søke programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram, da tilbudet varierer Mindre frihet til å søke seg vekk fra nærmiljøet hvis det er ønskelig enn alternativ 2, men bedre enn alternativ 3 Søkerne må søke til en skole de sokner til geografisk i forhold til hvor de bor. I tillegg kan de søke alle andre tilbud i Viken. En slik ordning vil fungere som fritt skolevalg under alternativ 1 dersom søkerne fra det geografiske området ikke prioriteres inn til skoler i eget nærområde. Vi antar da at det fra fellesnemndas side menes at søkerne også skal ha mulighet til å søke skoler utenfor det området de geografisk sogner til. For at dette skal kunne praktiseres, må søkerne som geografisk har tilknytning til skolen prioriteres først. Arbeidsgruppens vurderinger Prognosetallene viser at det vil bli i overkant av søkere til videregående skoler i Viken fylkeskommune for skoleåret Søkerne har rettigheter i tråd med opplæringsloven med forskrifter, og målet er at flest mulig får et skoletilbud som gjør at de fullfører og består videregående opplæring, slik at de kan bli aktive deltagere i arbeidslivet i framtiden. Søkerne har ulike forutsetninger og kommer fra ulike lokalmiljøer. Avstanden fra hjemmet til nærmeste videregående skole varierer veldig fra sted til sted. Valgt inntaksordningen bør være den som best ivaretar alle søkere uansett bosted. Søkermønsteret i Akershus, Buskerud og Østfold de siste årene viser at de fleste søkerne søker en skole og et opplæringstilbud i nærheten av hjemmet. Majoriteten av søkere til tilbud i lengre avstand fra hjemmet er søkere til toppidrettstilbud og søkere som trenger å skifte miljø. Det er færre elever som søker seg over lengre avstander for å få spesielle språktilbud eller spesielle programfag på studieforberedende utdanningsprogram. En inntaksordning med inntak etter inntaksområder vil sikre at søkerne kan søke seg til skoler i nærmiljøet, samtidig som det åpner for at søkerne også kan velge å søke skoler litt lengre unna hjemmet, men fortsatt innenfor eget inntaksområde. I henhold til dette alternativet kan søkerne søke utenfor eget inntaksområde dersom tilbudet ikke finnes i eget område. Det vil sikre større valgmuligheter for alle. Samtidig ivaretar man søkingen til distriktskolene. Sikring av rekruttering til lokalt næringsliv er et viktig argument for å beholde søkerne på mindre tettsteder. Det er ikke bare inntaksordningen som avgjør hvor elevene får skoleplass Dimensjoneringen av opplæringstilbudet er også med på påvirke dette. I dimensjoneringen tas det blant annet også hensyn til arbeidsmarkedets behov, fremtidens kompetansebehov, lokale rammebetingelser og geografiske ulikheter når antall plasser og klasser innen de ulike utdanningsprogrammene skal bestemmes. Det er med på å bestemme søkernes mulighet for inntak. 4-2 Forrang til egen skole for søkere fra studieforberedende utdanningsprogram Det foreslås en videreføring av bestemmelser fra alle de tre fylkeskommunenes forskrifter som gir søkere fra studieforberedende utdanningsprogram forrang til neste nivå på egen skole. Det har vist seg vanskelig for en elev å bytte skole underveis i opplæringsløpet og samtidig oppnå full kompetanse, fordi tilbudet om fremmedspråk og programfag på skolene kan variere. På den måten ønsker man å sikre at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud. Det foreslås at dette også gjelder søkere som kommer tilbake fra godkjent utvekslingsopphold i utlandet.

9 9 4-3 Overgang til Vg2 studiespesialisering fra andre studieforberedende utdanningsprogram på Vg1 I alle fylkene har søkere etter fullført Vg1 idrettsfag, Vg1 kunst, design og arkitektur, Vg1 medier og kommunikasjon og Vg1 musikk, dans og drama hatt mulighet til å søke overgang til Vg2 studiespesialisering. Dette ønskes videreført i Viken fylkeskommune. I tillegg foreslås det at det stilles krav til at søker melder seg opp som privatist og tar eksamen i fagene geografi og samfunnsfag før de kan søke en slik overgang. Fagene inngår i fag - /timefordelingen på Vg 1 studiespesialisering. Erfaringer viser at det er mange elever som utsetter å ta eksamen i disse fagene på Vg2 og Vg3 og dermed ikke klarer å fullføre opplæringen innen ordinær tid. 4-9 Søkere til Vg2 og Vg3 med stryk/manglende vurdering I henhold til forskrift til opplæringsloven 6-37 kan søkere som ikke har bestått alle fag tas inn på neste nivå dersom fylkeskommunen etter en helhetsvurdering mener eleven har kompetanse til å følge opplæringen. I forslaget til ny forskrift er dette delegert til skolene, da det er de som kjenner elevene og har grunnlag for å foreta en god individuell vurdering. Fylkeskommunen vil følge opp skolene for å sikre lik praksis Endring fra fulltidselev til deltidselev En søker som er tatt inn som heltidselev kan kun endre status til deltidselev dersom det foreligger tungtveiende grunner jf. 6-5 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven. Søknaden kan bare innvilges når det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner eller når eleven har fullført fag tidligere og foretatt omvalg. Vurderingen av om det foreligger tungtveiende grunner legges til skolens rektor i den lokale forskriften. De tungtveiende grunnene må dokumenteres Inntak til påbyggingsår etter fullført yrkeskompetanse Kravet til inntak til påbyggingsår etter fullført yrkeskompetanse er at fagprøve er bestått. Ikke alle får anledning til å avlegge fagprøven før skolestart selv om læretiden er fullført. Det foreslås derfor i forskriften at fagprøve må være bestått innen 1. oktober det året man søker skoleplass. Det forutsettes at alle fag på alle nivåer er bestått. 5-3 Utsettelse av tildelt skoleplass Det kan oppstå grunner til at en søker ikke kan benytte seg av tildelt skoleplass. Det er derfor foreslått en bestemmelse som sikrer at disse kan få utsettelse av opplæring til et senere skoleår. Betingelsen er at søker fikk tilsagn om skoleplass før skolestart eller har vært elev ved en videregående skole i minst to uker før opplæringen måtte avbrytes. Utsettelsen gjelder samme utdanningsprogram/programområde og skole som søkeren ble tatt inn på. Søknaden innvilges dersom ett av følgende forhold kan dokumenteres: Utenlandsopphold i følge med foresatte Skolegang i land med avvikende skoleår Graviditet Sykdom eller særlig vanskelige psykososiale forhold 5-4 Avslutning av inntaket Det sentrale inntaket avsluttes 1. september. Med denne bestemmelsen ønsker vi å sikre at alle søkere som har søkt innen søknadsfristen og som har ungdomsrett etter opplæringsloven 3-1 har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter innen 1. september. Fylkeskommunen har plikt til å gi alle søkere med ungdomsrett som har søkt innen søknadsfristen et tilbud innen denne fristen. Etter at det sentrale

10 10 inntaket er avsluttet, kan rektor ved den enkelte skole ta inn elever til ledige plasser i samsvar med gjeldende lov og forskrift. Kapittel 6 Formidling av lærlinger og lærekandidater 6-3 Vg3 fagopplæring i skole Søkerne må fylle vilkår for inntak til Vg3 etter forskrift til opplæringsloven 6-28 eller 6-37, jf. 6A-1 tredje ledd for å kunne få tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Søker må også ha søkt om formidling til læreplass innen søknadsfristen for å ha rett til et slikt tilbud. Søker som ikke har bestått fag fra underliggende programområde på Vg1 og Vg2 kan få tilbud om Vg3 fagopplæring i skole som lærekandidat. Målet er at alle skal få læreplass i en bedrift. Kapittel 7. Ikrafttredelse og endringer av forskriften Endelig forskrift må vedtas av fylkestinget i Viken. Forskriften kan ikke legges i Lovdata før 1. januar 2020.