Avtale inngått mellom NVF og Avfall Norge Se side 4

NR 4 - OKTOBER 2009 33. årgang VEL POSTEN MEDLEMSAVIS FOR NORGES VELFORBUND Avtale inngått mellom NVF og Avfall Norge Se side 4 Operasjon duppeditt Mange kaster duppeditter som mobiltelefoner, lyspærer o.l i restavfallet. Duppedittposen er et hjelpemiddel for å sortere riktig. Her legger man sine kasserte duppeditter og når posen rommer flere duppeditter, er det på tide å levere innholdet til kommunalt mottak for ee-avfall eller til butikker som selger tilsvarende produkter. De plikter å ta imot duppedittene gratis. Les mer på side 4-5 NVF er en interesse- og serviceorganisasjon for beboerforeninger i Norge. Formålet er å støtte opp om initiativ og innsats fra beboere i by og bygd. Velforeninger, bygdelag, grendelag, borettslag og andre typer beboerforeninger kan bli medlem. Stadig finner nye foreninger fordeler med å blir medlem. Les mer om vår organisasjon på www.velnett.no

NVF, FOR DEG - DER DU BOR En sommer er over og noen vil vel hevde at det har vært den dårligste på manns minne. Og som vi alle har erfart i en travel velhverdag, så kan det jo være bare en sommer i manns minne. Uansett så er høsten ankommet og med den nye og viktige velmøter over alt. Dugnader av ulike slag er det også en mengde av før vinteren ankommer moderlandet. Alt dette gjør vi for at vi alle skal få en bedre og triveligere plass å være, i tillegg får vi alt det positive som fellesskapet gir oss. Ja vi er bra heldige som bor i et av verdens rikeste land, ikke bare på den økonomiske siden, men på nesten alle andre områder også. Bare det at vi har 4 årstider gjør at vi har et utrolig og variert opplevelsesunivers her langt mot nord. Med forskjellige årstider så er det også ulike hensyn og aktiviteter vi som velmennesker må ta hensyn til. Nå skal mange ting pakkes vekk for sesongen, og noen skal vel ta opp brygga så ikke isen tar den osv. Jeg stolt over å være forbundsleder for en så stor gruppe med aktive og flinke beboere og medlemmer, som tar vare på det som fellesskapet har fått til. All den dugnadsaktiviteten som blir utført av alle velmedlemmer over det ganske land har en meget høy verdi for samfunnet. Å synliggjøre dette ovenfor det øvrige samfunn blir for oss svært viktig fremover. Med en oppegående organisasjon med så mange medlemmer og tillitsvalgte rundt om i det ganske land, så skal vi klare den jobben. Nasjonal opprydning Miljøkomiteen i NVF er en aktiv komité som er et godt eksempel på godt velarbeid satt ut i praksis. I forbindelse med den nasjonale opprydningen av miljøgifter fra sjøen, så er komiteen i full beredskap. Miljøkomiteen kommer garantert til å gjøre en god jobb her, og vil helt sikkert bli en viktig aktør i denne store nasjonale ryddejobben. Dette er svært viktig for oss i NVF i forhold til dette med å synliggjøre hva vi jobber med og hva vi står for. I den senere tid har NVF kanskje vært litt for lite synlige i forhold til miljø og forurensningssaker. Styret skal i nær fremtid ha et eget møte med alle komitelederne våre om arbeidsform og hvilke satsingsområder vi skal prioritere i denne perioden. Vil til slutt bare ønske miljøkomitèen lykke til med sitt arbeid i dette store opprydningsprosjektet. Ny samarbeidspartner NVF har inngått en samarbeidsavtale med Avfall Norge om innsamling av elektronisk avfall. Dette er en viktig avtale for begge parter, og skal bli spennende å følge. Her tar vi ansvar og og gjør en stor og viktig jobb for at miljøet ikke skal bli belastet med alle mulige små elektroniske duppeditter. Det blir nå i høst en landsomfattende kampanje som heter Operasjon Duppeditt, og som da skal samle inn alt av slikt avfall. Kampanjen starter 1. november 2009. Ha en fint høst og lykke til med velarbeidet i ditt vel! Med vennlig hilsen Joar Bredesen Fungerende forbundsleder Velposten er medlemsbladet for Norges Velforbunds i overkant av 9 000 medlemsforeninger. Medlemsbladet informerer leserne om aktuelle forbundsanliggender og nærmiljøspørsmål generelt, saker som område- og velforeninger normalt er opptatt av. Likeledes formidles aktuell offentlig informasjon. Man ønsker å nå frem til alle husstander som er medlem av en område- eller velforening, spesielt til lesere som ikke nødvendigvis er fageksperter, men som har lokal innflytelse og ansvar. Velposten formidler dessuten til statlige og kommunale myndigheter hva som opptar medlemmene. Velbevegelsens samfunnsnyttige arbeid vil komme til syne gjennom lokale reportasjer og eksempler som kan gi nye ideer og videreføres av andre. Velposten distribueres ut fra behov til alle landets område- og velforeninger, dessuten: Stortingsrepresentanter, departementer og fylkeskommuner. www.velnett.no Alle landets område- og velforeninger har fri adgang til å etablere egne lokale hjemmesider innenfor portalen www.velnett.no - som er velbevegelsens eget nettsted. Alle velforeninger er gjennom dette nettverket knyttet sammen med muligheter til toveis kommunikasjon mellom Norges Velforbund og den enkelte forening. Velposten legges ut på Norges Velforbunds egne internettsider i full skala i PDF format www.velnett.no - og er derved tilgjengelig også for de lokale medlemmene i de enkelte område- og velforeningene. Dette forsterker mulighetene for at Velposten blir lest. Også kommunal (offentlig lokal) informasjon kan legges ut på dette nettstedet på den lokale velforenings hjemmeside. Potensialet og målet er å nå i overkant av en million mennesker med relevant informasjon. 1-A og 1-C medlemmer kan etterbestille inntil 3 eksemplarer av bladet kostnadsfritt. Antall utover dette avtales. Velposten 4/2009 oktober 2009 33. årgang ISSN 0332-7388 Ansvarlig utgiver: Norges Velforbund, Nedre Vollgate 5-7, 0158 Oslo Tlf. 22 82 84 80 - Faks: 22 82 84 81 E-post: post.nvf@velforbundet.no Internett: www.velnett.no Redaktør: Arild Andreassen tlf. 22 82 84 90 E-post: velposten@velforbundet.no Opplag: 10 000 2

SFT Forurensningsfri framtid! Velposten har vært hos Statens Forurensningstilsyn, og hatt en prat med tilsynets leder Ellen Hambro. Det har vært sagt og skrevet mye den senere tiden om SFTs rolle og habilitet, blant annet når det gjelder Malmøykalven deponiet i Oslofjorden. Av: Arild Andreassen Vi blir tatt i mot av en smilende Ellen Hambro, og hun viser meg raskt den store plakaten i den andre enden av kontoret. Her er vår ambisiøse visjon sier hun med glød. På banneret står det: Forurensningsfri Framtid! Ja det var litt av en visjon kommenterte undertegnede, og enda mer entusiastisk (om mulig) ble SFTs leder. Vi synes det er svært inspirerende å jobbe under en såpass tøff målsetting, selv om målet naturligvis henger veldig høyt. Hambro legger også til at hun mener det er en bra forutsetning å jobbe etter den norske forurensningsloven, som sier at utgangspunktet er at man ikke har lov til å forurense. Man må søke om utslippstillatelse, og dette er på mange måter motsatt av lovgivningen som finnes i de fleste andre land. Vi har verdens beste forurensningslov. Utfordringene er store både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan jobber SFT i det daglige? Vi har en utrolig høy aktivitet hos oss, og fatter mange vedtak hver eneste dag, sier Hambro. Vi er en produksjonsmaskin i miljøvernets tjeneste. SFT samarbeider tett med fylkeskommunene, og mange av sakene blir tatt hånd om av fylkesmannen, og fordelingen skjer helt naturlig etter samarbeid om saker gjennom mange år. Ikke bare mediasaker Ellen Hambro er opptatt av å få fram nettopp disse litt mindre sakene, som ikke alltid tar så stor plass i media. Veldig mange saker som for eksempel dreier seg om støy, lukt og lokal luftforurensning blir løst lokalt, etter at blant annet velforeninger har engasjert seg, og løftet saken gjennom høringsuttalelser. SFT iverksetter de kravene som blir pålagt lokalt, og kan true med dagsbøter hvis de ikke blir fulgt opp, men er ikke lovgivende makt. Engasjert leder Jeg er heldig sier Ellen Hambro. Hver dag jobber jeg sammen med og har ansvar for 300 dyktige medarbeidere, som jobber med det som må være noe av det viktigste, nemlig det miljøet både vi og våre barn skal være en del av i framtiden. Hun synes det er viktig å ha en jobb hun bryr seg om, og innrømmer nok at jobben til tider kan bli altoppslukende. Jeg klarer ikke helt å legge den fra meg når vi er midt oppe i noe som engasjerer hele landet, og ikke minst at media heller ikke alltid får med seg alle nyanser. Innimellom er det litt vanskelig å nå fram med alt det positive vi driver igjennom, men det ligger vel til denne jobben at man blir kritisert uansett hva man gjør. Miljøbevegelsen synes vi er for slappe, og næringslivet synes vi er for strenge. FAKTA SFT SFT opprettet i 1974 SFT, er et direktorat under Miljøverndepartementet SFTs visjon: Arbeide for en forurensningsfri framtid SFTs viktigste arbeidsområder er: Klima, miljøgifter, vann og hav, avfall, luft og støy SFT har 300 ansatte og holder til på Helsfyr i Oslo SFT arbeider for å: - redusere klimagassutslippene - redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer - oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning - øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall - redusere skadevirkningene av uftforurensning og støy Navn: Ellen Hambro Yrke: SFT direktør siden 2007 Tok juridisk embetseksamen ved UiO 1991 Ekspedisjonssjef i Landbruksog matdepartementet, 2004-2006 Avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet, 1996-2004 Rådgiver i Miljøverndepartementet, 1991-1996 Hvordan jobbe framover? Det vi må jobbe enda mer med i årene som kommer er å få ut vårt budskap, og hva vi jobber med på en grei måte. Vi må kommunisere fagstoff via pressemeldinger osv på en lettfattelig måte, og ta vare på den miljøinteressen som finnes i Norge akkurat nå. Vi må klare å få fram hvorfor vi gjør som gjør, holde stø kurs og leve etter vår visjon. Vi ønsker å samarbeide med både miljøorganisasjonene, kommunene, og ikke minst næringslivet om å oppfylle de kravene som er satt, avslutter SFTs leder Ellen Hambro. 3

Avtale NVF og Avfall Norge Avfall Norge og Norges Velforbund har inngått et samarbeid om den landsomfattende kampanjen Operasjon duppeditt. Kampanjen starter første uken i november. Velposten tok en kort prat med lederne i Avfall Norge, direktør Håkon Jentoft og daglig leder i NVF Einar Bjorbæk vedr. det nylig inngåtte ekteskapet. Samarbeidet har kommet i stand via miljøkomiteen hos NVF og Avfall Norges konsulent Jan Kristian Mardal. HVORFOR SAMARBEIDE MED NVF? Håkon Jentoft mener at Avfall Norge og NVF passer utmerket sammen og utfyller hverandre i forhold til miljøkampanjer. NVF med sine nære og lokale organisasjoner, og ikke minst lokale handlekraft i store deler av Norge. Avfall Norge er sterke med sitt kommunale nettverk og fagmiljø på avfallshåndtering. Operasjon duppeditt Det er i første omgang inngått et samarbeid med duppeditt kampanjen, men man har allerede sakket uformelt om et samarbeid når det gjelder innsamling av bunnstoffrester fra båter. Selve kampanjen starter første uken i november, og som et ledd i kampanjen har alle landets velforeninger fått med et innsamlingsnett for å samle inn småelektronikk, og NVFs leder Einar Bjorbæk anmoder foreningene til å følge opp dette lokalt, og sette i gang innsamling i lokalmiljøet. Alle landets kommuner er informert om kampanjen, og kan svare på spørsmål i forbindelse med innlevering. Hele elektro-bransjen er også engasjert, og innsamlede produkter kan selvsagt også leveres inn hos alle butikker som selger slike varer. Håkon Jentoft i Avfall Norge påpeker at forhandlerne har plikt til å ta i mot slikt avfall, og at 65 % av alt som samles inn i dag blir levert på denne måten. Hvordan skal kampanjen gjennomføres for NVFs foreninger? Dupedittposen Mange husstander kaster duppeditter som ipods, mobiltelefoner, lyspærer o.l i restavfallet. - Enten av ren sløvhet, - eller fordi de ikke vet at duppedittene inneholder miljøgifter som siver ut i naturen når de kastes i restavfallet. Dette prøver vi å gjøre noe med: Duppedittposen er et hjelpemiddel for å sortere riktig. Posen kan settes under vasken, i kjelleren eller på vaskerommet. Her legger man sine kasserte duppeditter og når posen rommer flere duppeditter, er det på tide å levere innholdet til kommunalt mottak for ee-avfall eller til butikker som selger tilsvarende produkter. De plikter å ta imot duppedittene gratis. - Selvfølgelig går det an å gjøre dette også med en vanlig pose du har for hånden. Posen sendes nå med Velposten og i tillegg har visse lokallag i Velforbundet fått til sammen 50.000 poser til utdeling i nærmiljøet. Disse lokallagene er lokalisert i Asker, Bærum og Frogn. Disse lokale velforeningene vil gå fra hus til hus og levere ut posen. Operasjon duppeditt går av stabelen 1.-8 november, og det er ønskelig at dør til dør aksjonen med levering av poser skjer ca rundt dette tidspunktet, avslutter Anne Marie Øygarden hos Avfall Norge. 4

FAKTA AVFALL NORGE Stiftet 1986 etter modell fra Sverige. Dekker 95 % av kommunale avfallsselskap i Norge. 6 ansatt pluss prosjektmedarbeidere. Bransjeog interesseorganisasjon. 100 kommunale medlemmer, og 60-70 andre. FAKTA OPERASJON DUPPEDITT Målet er å samle inn to hele Eiffeltårn med småelektronikk (EE-avfall). Operasjon Duppeditt er en nasjonal og lokal kampanje for innsamling av EE-avfall. Målet for kampanjen er å bygge kunnskap om EE-avfall, samt sette innsamlingsrekord for småelektronikk. EE-avfall er kasserte elektriske og elektroniske produkter som går på strøm og batterier. Det kan være alt fra husholdningsmaskiner, mobiltelefoner, hårfønere og elektrisk verktøy til lyspærer, leker og andre duppeditter. De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som bly, kvikksølv, kadmium, krom, bromerte flammehemmere, PCB og radioaktive stoffer. Ut av mørke kroker Bli med på Operasjon duppeditt t Lever er inn kassert småelektronikk til nærmeste forhandler som selger tilsvarende produkt eller til kommunale mottak for avfall! HELT GRATIS! HER KOMMER TEKSTOMRÅDE SOM DERE KAN BRUKE TIL FRI DISPOSISJON www.operasjonduppeditt.no SMÅELEKTRONIKKAMPANJEN E K K M N E N 2009 0 5

Hva jobber miljøkomitéen med? Innsamling av elektronisk avfall Dagens forbrukssamfunn produserer store mengder elektronisk avfall. Selv om det finnes returordninger viser undersøkelser at store mengder elektronikk finner veien til søppelbøtta. Vi er nærmiljøbevegelsen og må ta vår del av ansvaret i miljødugnaden. NVF og Avfall Norge har derfor inngått en samarbeidsavtale om innsamling av elektronisk avfall. Kampanjen heter Operasjon duppeditt, er landsomfattende og starter 1. november 2009. Vi kan gjennom holdninger til sortering hindre at store mengder miljøskadelige stoffer fra elektronikk havner blant vanlig søppel og kommer ut i naturen. Med vår store medlemsmasse kan vi sammen utrette store ting basert på at alle gjør litt. Dette skaper også gode verdier og holdninger til våre etterkommere. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å støtte opp om kampanjen i årene fremover under slagordet; NVF, For deg, der du bor! Nasjonal opprydning av forurensede sedimenter Statens forurensningstilsyn (SFT) deler i disse dager ut forprosjektmidler til norske kommuner og havner som ønsker å rydde opp i gamle miljøsynder langs kysten. Dette betyr at kartleggingen av morgendagens opprydningsprosjekter er i gang. Stortingsmeldinger ligger bak Nasjonal opprydning av miljøgifter fra sjø er forankret i to stortingsmeldinger og intensjonene er klare. Gjennomføringen skal skje fylkesvis og er spleiselag mellom mange aktører. Miljøkomiteen vil derfor følge prosjektene tett og være på banen når det gjelder å sette krav til opprydningsmetoder og realistiske økonomiske rammer i prosjektene. Om de økonomiske rammene viser seg å bli for små, tilsier all erfaring at det vil være en bedre løsning for miljøet å vente. Forholdet mellom forarbeid, økonomi og metoder for opptak og lagring av miljøgiftene avgjør sluttresultatet. Norge har verdens lengste kyst og vi bor langs den kysten. Derfor må vi være opptatt av at SFT og Fylkesmenn setter krav ikke bare til sluttresultat, men også til metodene som velges. Gjennomføringen av Prosjekt Ren Oslofjord har vist at gode intensjoner og billigste løsninger ikke gagner miljøet og befolkningen. Norge har ingen Nasjonal standard (NS) for opprydningsmetoder og noe som gir sterk grunn til bekymring. Vi vil jobbe for at NS innføres i sedimentopprydning, lagring og videnskapelig etterprøvbar miljøovervåkning slik at vi kan være sikre på at opprydningen gjennomføres i tråd med Stortingets intensjoner. Fangst av miljøgifter I de senere årene har det vært gjennomført en rekke enkeltprosjekter hvor miljøgifter blir bakt inn i sement bak kaifronter og med denne metoden har en lykkes med å gjøre problemavfall om til nyttig infrastruktur. Vi må ikke glemme at utbedring av farledsdybder i norske havner er en del av Nasjonal transportplan og at det må følge midler med til dette slik at at kommunene kan gjennomføre opprydninger forsvarlig. Hindre avrenning fra land til vann Sentralt i miljøtenkning er å stoppe avrenning fra land til sjø. Miljøkomiteen har innledet et forprosjekt om innsamling av bunnstoff fra fritidsbåter sammen med Avfall Norge. Her er et stort potensiale for å hindre miljøgifter i å forurense våre nærområder. Nærmiljøbevegelsen, vårt felles ansvar Velbevegelsen går spennende tider i møte. Vi deltar mer i lokaldemokratiet og vi er mer bevist vår rolle som mange godt organiserte små foreninger. Vi skal være stolte over at fokus på nærmiljø og miljøsaken gir resultater. Når mange gjør litt, slipper noen å gjøre alt. For at samfunnet skal bevege seg i mer miljøvennlig retning må vi alle ta vår del av ansvaret lokalt. Vi er glade for å jobbe med å videreføre landsmøtets miljøsatsning og håper at den vil falle både medlemmene og lokalmiljøet til gode. NVFs Thomas Hartung overrekker blomster til fylkesmiljøvernsjef Ottar Krohn hos Fylkesmannen i Østfold. 6

ÅPENT BREV + Folkefest med bismak Av: Hj. Kjell Kristiansen, leder i Kjøkøy Vel Festligheter Vi fikk storfint besøk. Dagen var 09.09.09. Både den svenske kongen og den norske kronprinsregenten var til stede på Koster og i Skjærhalden på Hvaler. Anledningen var at Kosterhavets nationalpark på svensk side og Ytre Hvaler nasjonalpark i Norge offisielt skulle åpnes. Ytre Hvaler nasjonalpark er den første nasjonalparken i Norge hvor havområder og sjøbunn er inkludert. Det vi finner av variasjon i landskap og mangfold av naturtyper på land, har sitt motstykke under vann. Spennet fra de grunne pollene til de store havdyp i Hvalerrenna skaper et stort artsmangfold. Med bløtbunn, rike tareskoger og koraller, verner nasjonalparken et komplett økosystem under vann. Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter 354 km2 hvorav bare 14 km2 er landareal. Største havdyp overstiger 470 m, og største høyde er 64 m. Rødlisteartene omfatter i alt 231 arter hvorav 48 sommerfugler, 32 planter og 11 biller. Festen varte i flere dager, og alle gledet vi oss! Endelig skulle vi få et varig vern av dette fantastiske skjærgårdsog rekreasjonsområdet. Nasjonalparkens far Nasjonalparkens far er fylkesmiljøvernsjef Ottar Krohn hos Fylkesmannen i Østfold. Han har ivret for denne saken i hele 23 år og kort og godt gjort en kjempeinnsats. 14. september 2009 hadde miljøkomiteen i Norges Velforbund et hyggelig møte med Ottar Krohn og overrakte blomster fra forbundet. Skår i gleden Men det måtte jo føles litt bittert for alle de prominente gjestene, for midt i feiringen var de fullstendig klar over at bare i kort avstand fra nasjonalparken planlegger Kystverket en utvidelse av farleden til Borg havn for at havna skal kunne ta imot større skip. Det planlegges utrolig nok tidenes største sjødeponi. 1,5 millioner kbm forurenset mudder med livsfarlige miljøgifter skal dumpes ved Belgen i Glomma like ved badestrendene våre på Kjøkøy. Strømmen i elva vil etter hvert føre de forurensede massene ut i det nye nasjonalparkområdet. I flere år har Kjøkøy Vel i et samarbeid med Norges Velforbund og miljøvernorganisasjonene advart mot et sjødeponi i Glomma, men uten særlig gehør fra myndighetene. I artikler i lokalpressen ba vi festdeltakerne ha denne store miljøtrusselen i tankene når nasjonalparken skulle innvies. Men vi talte for døve ører. Nå var det fest! Miljøbyen Fredrikstad Til tross for en voksende folkeaksjon mot dumpingsplanene forholder Fredrikstad kommune seg helt passiv. Ordføreren uttaler sin glede over at Borg havn skal utvikles videre, men vi hører ikke et eneste ord fra henne om de giftige muddermassene som skal dumpes hos oss på Kjøkøy. Kan det være profitthensyn som forårsaker denne tausheten? Borg havn, som eies av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, tjener penger, og det er selvsagt ønskelig at havna etter utvidelsen vil gi enda større inntekter. Da er det kanskje ikke så nøye med nærmiljøet? Likevel øynet vi et lyspunkt. Etter at jeg hadde provosert ordfører Borge i Hvaler kommune og anklaget han for passivitet i saken, kom han på banenr 8. mai 2009. Da kunne han fortelle Fredriksstad Blad at han mandag 16. mars 2009 hadde sendt et brev om saken til ordføreren i Fredrikstad. Volumet Hva snakker vi om? Kan vi forestille oss hvor mye forurenset mudder dette er? Vel, volumet tilsvarer 10 Plazahoteller i Oslo eller 150 000 lastebillass. Lastebilene vil utgjøre en sammenhengende kortesje fra Hvaler til Brønnøysund (1500 km). Vi gir oss aldri! Selvsagt har vi ikke noe imot at Borg havn utvikles, men vi kan ikke godta at søpla bare skal kastes over til naboen. Den tid er forbi da en kvittet seg med farlig avfall i det maritime miljø. Vi krever at massene transporteres til et landdeponi slik at nasjonalparken bevares og vi fortsatt kan nyte livet på badestrendene våre på Kjøkøy. 7

Nærmiljøfondet har fordelt å Av: Håkon S. Ruud NÆRMILJØFONDET - FORDELING AV MIDLENE 2009 (Alfabetisk) Til behandling og avgjørelse var det kommet inn 164 søknader om midler fra fondet. Til utdeling var et netto utbetalingsbeløp på kr. 334 000. Samlet utgjorde summen av omsøkte midler ca. kr. 6 019356. Altså er dekningsgraden så lav som 6 %. Dette misforholdet vil nå bli nøye vurdert av Fondsstyret for Nærmiljøfondet. Man er neppe tjent med til stadighet å få en søknadsmengde som til de grader overstiger det beløp som er til fordeling. I verste fall fører dette til at Nærmiljøfondet kommer i miskreditt, noe ingen ønsker. Dagens søknadsmengde viser at Nærmiljøfondet er populært. Men svært mange får avslag på sine gode søknader, noe som i seg selv oppleves negativt. Søknadsmassen viser også det store behovet for å utløse aktivitet som finnes for område- og velforeninger, når offentlige tilskuddsordninger er fraværende. For det er nettopp det som skjer, et bevilget beløp forplikter foreningen til å sette i gang. Ofte utløser derfor, selv et beskjedent beløp, mye lokal aktivitet og glede. Fondsstyret vil allikevel måtte se nærmere på premissene for å søke fondet i fremtiden, innenfor dagens fastsatte rammer, retningslinjer og intensjoner. Man har som sagt lagt til grunn de premisser som ble antydet i utlysningen av midlene med utgangspunkt i de vedtatte statutter for Nærmiljøfondet. Fondsstyret har måttet ta konsekvensen av det store misforholdet mellom omsøkt beløp og den sum som foreligger til fordeling, hvilket har medført en svært stram prioritering av søknadene. Dette har dessverre ført til at selv gode søknader har måttet vike. Man oppfatter at det selv for velforeninger finnes en nedre grense for hva som er kan aksepteres som minimumsbeløp. Dessverre kan heller ikke Fondsstyret fordele penger som ikke finnes. Velforbundet håper likevel de bevilgede pengene kommer godt med, selv om det bare er en del av det omsøkte beløp. Fordeling: 8 Søker Akland Vel Apaløkka og omegn Vel Asdal og Surtebogen velforening Bakarøy Velforening Bergåsen Velforening Bogerlia Vel Engelsrud Vel Fjeld grendelag Fjordvangen Vel Fløtten Vel Granhaugåsen Grendelag Gretteåsen velforening Grimsmomarka og Storsvingen vel Hagatunveien Vel Haugenes Vel Heggedal Vel Hjuksebø Vel Hollup og Aune velforening Jarberg og omegn Velforening Karlstad Vel Kolbotn Nordre Vel Korsbakken Bygdelag Kyllobakkan Bevare oss vel Leines Grendelag Lofthus Hageby Vel Lunde Vel Lundermoen og omegn Vel Mogrenda velforening Nermarka Vel Nordbyhagen Velforening Nybø grendalag Opsund Velforening Ovenstadlis Vel - felt 1 Reinen Velforening Revetjønn velforening Risøy Vel Rognbudalen Grendelag Røsok Bygdelag Seterdalen Velforening Skeibakken velforening Skjerpe Vel Skogmo velforening, øst Smertu Velforening Snekkerstua Vel Solsida Grendalag Stenshol Huseierlag Sveeberget Vel Swingbo Vel Sørhagen Vellag Takelvdal Grendelag Thomesheia Velforening Tiendeholmen velforening Timoteiveien Vel Tovengen velforening Tyttebærløkka Vel Utsikten og omegn veilys- og velf. Valestrand bygdelag Valevåg Vel Valle og Omegn Velforening Valleåsen Velforening Varden Vel Veelsmyra Vel Vestbøstad Vel Vingnes vel Vrådal Vel Vågshagen Velforening Øvre Håbakneiken Vel Åsbygda Vel Tiltak Oppgradere 4 prosjekt: plasser for ball,bade,leke,bål) 90-års jubileumsskrift Gapahuk m/fast ildsted for sommer- og vinterbruk Utskifting av lekeapparater på Hasseløys lekeplass Oppgradering av lekeplass Skilt m/"barn leker". Huske,sklie + info-tavle Etablering av lekeplass Tilbygg(toaletter/garderobe) til grendehuset Inventar og utstyr til nyetablert velhus Innkjøp av velbenker + bord Innkjøp av 20 klappstoler-2 klappbord - året rundt Asfalt under basketkurven + platting for grilling Innkjøp av lekeapparater Etablering av lekeplass Innkjøp og montering av nye basketballstativ Etablering av Nærmiljøsentral Benker og bord av "rasteplasstypen" Oppgradere turstier for alle- med og uten handicap Utbedring / utvidelse av bålplass + overbygg Grusing av nytt fellesareal foran gapahuk,nye lekeapp. Oppgradere gammel samlingsplass m/benker/bord Innkjøp av nye utebenker/bord Videreutvikle samlingsplass m/lekeapp.+idrettsapp. Etablering av helsesti/-aktivitetssti Oppsett av "redehuske" i lekeparken (birdnest) Fallunderlag til 2 av velets 4 lekeplasser Utbedring av akebakke på kommual grunn Oppgradering av lekeplass/samlingsplass Etablering av aktivitetsplass Stort boligområde -utvikle 7 lekeplasser + velbenker Oppsett av lekeapparater + rasteplassbord Oppgradering av hus (barnepark)+lekeapparater Innkjøp av 2 lekestativ, reperarasjon, av 1, sikring Anskaffe 2-seters vippe, sandkran og karusell Nærmiljødag (sammen m/tverrsektoriell grp.) Oppgradering av 2 lekeparker, samt aktivitetshus Opprustning av 3 lekeplasser Strømskap m/styring av 2 lys i "flerbruksbingen" 3 prosjekter ifm. rehabilitering av lekeplass Innkjøp av 2 nye velbenker Montering av lys lekeplassen/ akebakken Fornyelse/ etablering av 2 mål stor lekeplass Innkjøp 4 stk. benkebord (type Picnic) Sittebenker m/bord langs Mjøsa Oppsett av stor gapahuk Ny rutsjebane + oppgrusing med subbus av ballbane Innkjøp huskestativ, rutsjebane og klatreredskap Kjøpe og montere ny sklie til lekeplassen Kjøp av lekehytte + maling Renovere gammel lysløype Rutsjebane (sklie) Gjenskape forfalt friområde til "parkanlegg" Innkjøp av lekeapparater Etablering av lekeplass Kjøp og oppføring av lekeapp. med rutsje/sklie Oppsett av gapahuk av tre (25m2) Lage samlingspunkt ved nærbitikken -bord/benker Lekeapparat - klatrehus Etablering av lekeplass + stupetårn+ barneklubb Ny sklie på lekeplassen Fornyelse av lekeapparater på 1 av 3 lekeplasser Etablering av aktivitetplass BMX bane Oppgradering av lekeplass + innkjøp av velbenker Opprusting av badestrand og brygge ved sentrum Opprusting av lekeplass + 3 tilførselsveier Oppgradering/utskifting av lekeapparater Vippehuske på badeplassen + sand SUM

rets midler Tildelt Post 2 009 nr. Sted Kommune 3 500 4994 Akland Risør 3 500 o902 Oslo Oslo 3 500 3960 Stathelle Bamble 5 500 5523 Haugesund Haugesund 3 500 4016 Stavanger Stavanger 3 500 2212 Kongsvinger Kongsvinger 5 500 1385 Asker Asker 3 500 2230 Skotterud Eidskog 5 500 1450 Nesoddtangen Nesodden 3 500 2054 Mogreina Ullensaker 3 500 2071 Eidsvoll Eidsvoll 3 500 3178 Våle Re 3 500 6650 Surnadal Surnadal 3 500 2616 Lismarka Ringsaker 3 500 4870 Fevik Grimstad 40 000 1380 Heggedal Asker 3 500 3683 Notodden Sauherad 3 500 7982 Bindalseidet Bindal 5 500 3175 Ramnes Re 3 500 7550 Hommelvik Malivik 5 500 1410 Kolbotn Oppegård 3 500 6320 Isfjorden Rauma 3 500 7520 Hegra Stjørdal 21 000 8285 Leines Steigen 5 500 o588 Oslo Oslo 3 500 4322 Sandnes Sandnes 3 500 2016 Frogner Sørum 3 500 7650 Verdal Verdal 3 500 2320 Furnes Ringsaker 3 500 2050 Jessheim Ullensaker 3 500 6863 Leikanger Leikanger 3 500 1726 Sarpsborg Sarpsborg 3 500 3420 Lierskogen Lier 5 500 9020 Tromsdalen Tromsø 3 500 4674 Kristiansand Kristiansand 3 500 5527 Haugesund Haugesund 5 500 7092 Tiller Trondheim 5 500 6487 Harøy Harøy 3 500 7800 Namsos Namsos 3 500 4306 Sandnes Sandnes 5 500 4376 Helleland Eigersund 5 500 7863 Overhalla Overhalla 3 500 1672 Fredrikstad Fredrikstad 3 500 2316 Hamar Hamar 5 500 7540 Hegra Stjørdal 5 500 2092 Minnesund Eidsvoll 5 500 4330 Ålgård Gjesdal 5 500 6450 Hjelset Molde 3 500 4365 Nærbø Hå 3 500 9321 Moen Målselv 3 500 3770 Kragerø Kragerø 3 500 7800 Namsos Namsos 3 500 4326 Sandnes Sandnes 5 500 1382 Askim Askim 5 500 3116 Tønsberg Tønsberg 3 500 6530 Averøy Averøy 3 500 5554 Valevåg Sveio 3 500 5554 Valevåg Sveio 5 500 3960 Stathelle Bamble 3 500 3174 Revetal Revetal 5 500 4888 Homborsund Grimstad 5 500 1634 Gml. Fr.stad Fredrikstad 3 500 5419 Fitjar Fitjar 3 500 2608 Lillehammer Lillehammer 5 500 3853 Vrådal Kviteseid 3 500 5582 Ølensvåg Vindafjord 3 500 4325 Sandnes Sandnes 3 500 2332 Åsvang Stange 334 000 Smertulia Vel Smertulia Vel holder til på Kråkerøy i Fredrikstad kommune, og er en relativt ny velforening, stiftet i 2003. Velforeningen fikk i år tildelt kr. 3500,- fra NVFs Nærmiljøfond, som skal gå til innkjøp av benker i lokalmiljøet. Velposten avtalte å møte to av foreningens tillitsvalgte til en liten prat rundt tildelingen av midler, samt litt om hva man ellers er opptatt av i sin forening. Nå spilte ikke værgudene helt på vårt lag denne fredags ettermiddagen, men vi fant en lun og tørr plass på terrassen til foreningens sekretær Birgitte Skauen Kopperud, som sammen med Vibeke Stensvik Jensen, tok smilende i mot oss. Kommunen er snart ferdige med å bygge nytt fergested for byferga i Fredrikstad, og det er her man har søkt om å få plassere de nye benkene. Fergestedet ligger rett nedenfor det som er velforeningens område, men man regner jo med at benkene vil bli godt mottatt av både medlemmer og andre, når man sitter og venter med flott utsikt både mot Gamlebyen og Fredrikstad sentrum. Foreningens møteplass er en stor gressplass, som er samlingsplassen for alle som går i tog på Kråkerøy 17. mai. Det er også en yndet fotballplass for både organisert og uorganisert fotballsparking, og målene som står plassert på banen er velforeningens verk. I forbindelse med 17. mai feiringen hvert år samles man til dugnad for å sette området i stand for hele Kråkerøys befolkning. Man klager ikke, men det skinner vel litt igjennom at man kunne ønsket seg litt bistand til denne jobben fra kommunen Før vi avslutter vårt hyggelige møte med de to engasjerte veldamene, passer vi på å markedsføre våre nye nettsider som lanseres i oktober, og er enige om at det helt klart er på tide at Smertulia Vel tar i bruk sin egen hjemmeside når den tid kommer. Vi i NVF vil selvsagt hjelpe til med oppstart for de som ønsker dette. Vi ønsker Birgitte og Vibeke lykke til med videre innsats for sitt nærmiljø. 90 års jubileum Apalløkken og Omegns Vel i Groruddalen feirer i år 90- års jubileum. I den forbindelse søkte man om midler fra Norges Velforbunds Nærmiljøfond for å lage et eget jubileumshefte. Midler ble bevilget og heftet har ankommet Velpostens redaksjon. Her presenterer man bilder og tekst fra foreningens mange gjøremål opp gjennom tidene, og dette heftet vil ganske sikkert finne sin plass hos beboerne i velet og andre interesserte som måtte komme over det. Styrmedlem Kari Bjørklund i velforeningen takker så mye for støtten på vegne av Apalløkkens og Omegns Vel. Vi på vår side gratulerer med jubileet og ikke minst jubileumsheftet. 9

Nærmiljøfondet støtter etablering Av: Håkon S. Ruud Kultur og frivillighet: Levende lokalsamfunn er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. Dette skapes ikke av kommunene alene, men i samhandling med kulturlivet og frivillig sektor. Kommunen må bidra til å opprettholde mangfoldige, inkluderende og aktive lokalsamfunn, både gjennom økonomisk støtte og god tilrettelegging. Frivillig sektor gjør et viktig arbeid for utvikling av gode lokalsamfunn, både som tjenesteprodusenter, demokratiske aktører og som samfunnsutviklere. Aktivitet og deltakelse i frivillige organisasjoner skaper arenaer hvor folk møtes og aktiviseres, og hvor tillit mellom mennesker skapes og utvikles. Det er viktig å støtte frivillige organisasjoners eksistens på et selvstendig grunnlag, for å opprettholde aktivitet og deltakelse. Frivillig sektor er også en viktig bidragsyter og et supplement til de tjenester som kommunen yter. Det må jobbes for et godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, som bygger på prinsippet om likeverdighet og forståelse for frivillig sektors selvstendighet i samfunnslivet. Ovenstående sitat fra Kommunenes Sentralforbunds langtidsstrategier 2008-2011 om frivillighet kan man si er en relativt god beskrivelse av det strategiske nedslagsfeltet som område- og velforeningene har operert på i forholdet til kommunene de siste hundre år i landet vårt. De siste tiårene har område- og velforeningene klart også vært en pådriver for en bærekraftig utvikling i lokalmiljøene. Dette engasjementet har ikke det offentlige (les: kommunene) i særlig grad klart å nyttiggjøre seg. Dette gjelder også for Heggedal, et lokalsamfunn med historiske tradisjoner og ca. 6000 innbyggere (plassert i den sørlige del av Asker kommune i Akershus). Og så leser vi følgende fra Frivillighetsmeldingen - St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle som fastslår: Regjeringen vil stimulere og støtte opp under det særegne og viktige bidraget fra frivillighetsområdet. Myndighetene trenger krefter som kan utfylle, utfordre, korrigere og påvirke. Det er lange tradisjoner for et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Regjeringen vil stimulere til økt frivillig innsats gjennom å: sikre et enklere frivillig-norge. Den vil se på mulige løsninger for å redusere ordninger som medfører unødig byråkrati, og bidra til at organisasjonene får arbeide mer med organisasjonens formål. La oss håpe dette ikke bare blir fine ord! Nyvalgt regjering har 4 nye år til å sette Frivillighetsmeldingens intensjoner ut i livet! Heggedal Vel har tatt hansken og prøver å gjøre noe med det.. Driftige personer fra styret i Heggedal Vel (HV) har erkjent de faktiske forhold om manglende stedsutvikling. Sammen med andre sentrale personer for frivilligheten i Heggedal, har velet gått sammen om å opprette en Nærmiljøsentral i Heggedal (Heggedal NMS). Bak Heggedal NMS står foreløpig mange av de frivillige organisasjonene i Heggedal sammen med biblioteket og ungdomsskolen, og dette er organisert i et interimsstyre med representanter for disse. Heggedal Vel er dessuten sterkt inne i Brukerforum for utbygging av Heggedal sentrum, Heggedalsdagene, Heggedalsposten i tillegg til sin egen velforening. Blant de andre sentrale personene for frivilligheten i Heggedal er Dag Henning Sæther, som en sentral drivkraft i tillegg til styret i HV - og en person HVstyret har et nært samarbeid med. Dag Henning Sæther leder av Interimstyret for Heggedal Nærmiljøsentral. Mangfold og eierskap Heggedal NMS skal eies av de fleste, frivillige organisasjoner i Heggedal, hvor det skal lages et samarbeid mellom alle interesserte, frivillige organisasjoner, (område-vel- /beboerforeninger, kultur/musikk/kor, seniorarbeid, idrett/friluft, kirke/menighet/ og livssynsorganisasjoner mm), kommunale enheter (skoler, barnehager, bibliotek, eldresenter mm) og private/- næringsliv (bedrifter og enkeltpersoner). Målet er å bygge videre på alle de gode kreftene som finnes i Heggedal, slik at man år for år bygger Heggedal opp til et sterkt lokalsamfunn. Finansiering bl.a.gjennom Nærmiljøfondet Det ble søkt om kr 40.000 fra Nærmiljøfondet som lokalsamfunnets egenandel i kostnadene til oppstart. Dette beløp ble innvilget av Fondsstyret. Asker kommune har i tillegg bevilget kr 63.000 og søknaden til Kulturog Kirkedepartementet ble innvilget med kr 140.000 alle beløp gjelder oppstarten i 2009. Heggedals-posten, som tidligere er innvilget støtte fra Nærmiljøfondet, blir organet til Heggedal NMS. Nærmiljøfondets betydning et fyrtårn som eksempel? Bidraget på kr. 40.000 fra NVF s Nærmiljøfond vil for det første bety større handlingsrom for de frivillige aktørne, slik at de kan bruke sine ekstra krefter til å bygge opp Heggedal NMS. Det andre er at hvis prosjektet lykkes, kan Heggedal NMS brukes som NVF s eget utstillingsvindu som et eksempel på en ny måte å virkeliggjøre NVF s visjon om bærekraftige lokalsamfunn. Miljøet i Heggedal har allerede vist gjennomføringskraft, bl.a. gjennom etablering av et eget lokalavis på tverrsektorielt grunnlag (Heggedalsposten er inne i sitt 3. år). Heggdalsposten er mer populær enn noensinne, og har en stigende formkurve. Velposten håper at dette prosjektet vil lykkes og ønsker initiativtagere lykke til i sitt ambisiøse arbeid - slik dette er beskrevet i de utmerkede søknadspapirene til Nærmiljøfondet. Vi vil trolig høre mer om dette prosjektet! 10

av Nærmiljøsentral i Heggedal fulgte Regjeringen opp dette arbeidet. Og i statsbudsjettet for 1990/91 ble det opprettet et nytt kapittel «frivillige organisasjoner» hvor 30 mill. kroner ble avsatt til opprettelse av frivillighetssentraler i 1991. Frivillighetssentralene er etablert i erkjennelse av at mennesker trenger omsorg, nærhet og identitet - og at mennesker trenger noe og leve for. Sosialdepartementet konkretiserte følgende hovedmål ved opprettelse av 95 frivillighetssentraler: Det driftige interimstyret i Heggedal Nærmiljøsentral anno 2009: Fra venstre: Tom Sletner fra Heggedal Lions, Kåre Sæther fraheggedal Eldresenter- Heggedal Helselag- Heggedal Pensjonistforening, Dag Henning Sæther, Irene Johansen og Stein D. Berge fra Heggedal Vel. (Frid Feyling, Heggedal Bibliotek og Mona Pünthel, Heggedal U-skole var ikke tilstede på møtet.) Pressemelding, 24.08.2009 Nr.: 152/09 26 nye frivilligsentraler i 2009 Kultur- og kirkedepartementet gir tilskudd til 26 nye frivilligsentraler i 2009. For første gang opprettes en frivilligsentral utenfor Norges grenser, i Spania. Departementet mottok i år 36 søknader om etablering av nye sentraler. - Frivilligsentralene er et viktig satsningsområde for regjeringen. Sentralene gir mange tusen mennesker mulighet til å målrette sitt engasjement og samordner den frivillige innsatsen som skaper livskraftige lokal-miljøer, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske. I denne regjeringsperioden er det blitt opprettet 81 nye sentraler og det er nå 340 frivilligsentraler på landsbasis. Formålet med bevilgningen til frivilligsentralene er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner den lokale frivilligheten. Frivilligsentralene er først og fremst en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats, og er ikke tilbydere av faste tjenester slik det offentlige kan være. Sentralenes aktiviteter bygger på de frivilliges interesser og engasjement. Det offentlige kan være tilretteleggere slik at dette engasjementet kan utfoldes til beste for enkeltindivid og samfunnet. Følgende sentraler får støtte til å starte opp i 2009: - Storfjord Frivilligsentral, Troms - Ballangen Frivilligsentral, Nordland - Lødingen Frivilligsentral, Nordland - Sandnessjøen Frivilligsentral, Nordland - Frivillighetssentralen Grane, Nordland - Skage Frivillig Sentral, Nord Trøndelag - Mosvik Frivilligsentral, Nord Trøndelag - Lierne Frivillighetssentral, Nord Trøndelag - Rissa Frivillighetssentral, Sør Trøndelag - Klæbu Frivillighetssentral, Sør Trøndelag - Gnistfabrikken Frivillighetssentral, Sør Trøndelag - Selbu Frivilligsentral, Sør Trøndelag - Sjetne Frivillighetssentral, Sør Trøndelag - Frivilligheten Hitra, Sør Trøndelag - Øystre Slidre Frivilligsentral, Oppland - Frivilligsentralen i Sør Aurdal, Oppland - Heggedal Nærmiljøsentral, Akershus - Hvaler Frivillighetssentral, Østfold - Frivillighetssentralen i Sande, Vestfold - Nissedal Frivillighetssentral, Telemark - Gulset Nærmiljøsenter, Skien, Telemark - Frivillig Skien Ytre Gjerpen Frivillighetssenter, Telemark - Tvedestrand Frivilligsentral, Aust Agder - Bygland Frivillighetssentral, Aust- Agder - Vennesla Frivilligsentral, Vest Agder - Frivillighetssentralen Costa Blanca Nord, Spania Hvordan begynte det? Det var en gang... i februar 1990 tok sosialministeren initiativ til en idédugnad hvor de større sosiale og humanitære organisasjoner ble invitert til en diskusjon om løsninger av fremtidens omsorgsoppgaver. Etter regjeringsskiftet høsten 1990 Finne gode metoder for koordinering av frivillig innsats i nærmiljøet. Finne gode samarbeidsformer mellom organisasjoner, kommuner og andre. Rekruttere flere frivillige, og arbeide for økt frivillig innsats i nærmiljøet. Få til gode lokale frivillighetssentraler. Generelt kan man si at en Frivillighetssentral skal arbeide med å skape kontakt mellom beboere og formidle frivillig praktisk hjelp til beboere i området. Dette skal gjøres gjennom: - iverksette aktiviteter som styrker kontakten mellom beboere i kommunen - formidle tjenester mellom beboere på frivillig grunnlag - etablere kontakt på tvers av generasjoner og kulturer - være et bindeledd mellom beboere og kommunen Frivillighetssentralen skal være et supplement til det eksisterende frivillige organiserte arbeidet - og til det profesjonelle omsorgsapparatet i kommunen. Frivillighetssentralen skal drive i samsvar med de retningslinjer som Kultur og Kirke Dep. forutsetter for drift av frivillighetssentraler og overordnede mål for kommunen som kommunestyret vedtar hvert år. Frivillighetssentralens tjenester skal: - Være et supplement til de offentlige og private omsorgstjenestene. - Drives på basis av frivillig ubetalte medarbeidere, med unntak av daglig leder og nødvendig ekstrahjelp for å nå målsettingen. - Ytes kostnadsfritt av frivillig hjelper - I prinsippet være kostnadsfritt forbruker - med unntak av hjelpers direkte utgifter. - Ytes med konfidensiell behandling 11

Jubel for gang- og sykkelvei på Nøtterøy Det var rene 17. mai stemningen da den nye gang- og sykkelveien mellom Kjøpmannsskær og Vrengen nylig ble åpnet. - Dette har folk ventet på i 47 år sa velforeningens leder Reidun Kvalsvik i sin tale i forbindelse med åpningen. Egentlig startet dette prosjektet så langt tilbake som i 1962 kunne Kvalsvik fortelle. Som man vet er det ikke akkurat billig å anlegge veier i Norge, og den 950 meter lange strekningen mellom Kjøpmannsskær og Vrengen har kostet 39.000 kroner pr. meter. Prosjektleder Arvid Veseth i Statens Vegvesen forklarer den høye prisen med svært vanskelige arbeidsforhold på strekningen. Innbyggerne i området jubler for veien, og understreker at det viktigste er at barna nå har fått en sikker skolevei. Etter åpningsseremonien var det duket for folkefest i regi av velforeningen. Kilde: Tønsberg Blad REDAKTØRENS SPALTE Nye nettsider for NVF Norges Velforbunds nettsted Velnett.no inneholder utrolig mye informasjon, både for alle våre medlemsforeninger, og andre som ønsker å holde seg orientert om små og store saker i lokalmiljøet. Det ble gjort en stor satsning fra NVF med dette nettstedet, som også inneholder muligheten til en egen hjemmeside for alle lokale velforeninger som er registrert i Norges Velforbund. Som så mange andre nettsteder som ikke blir oppgradert og vedlikeholdt til en hver tid, har vi også hos oss sett at vi må være med i den utviklingen som har skjedd de siste årene. Styret i NVF bestemte i våres at man måtte handle, og sammen med vår leverandør Xeed har vi de siste månedene jobbet hardt med å oppgradere og fornye sidene våre. Det første vi måtte få på plass var helt nye og tiltalende sider for våre medlemmer. Det er mange foreninger som er flinke til å bruke de nåværende sidene, men vi føler oss sikre på at de nye sidene vil aktivisere enda flere av foreningene. Utgangspunktet for omleggingen av velsidene har vært brukervennlighet, og at det skal være lett å komme i gang. Utseendet på sidene er selvsagt også viktig, og vi føler oss ganske sikre på at de nye sidene vil begeistre og engasjere til hyppig bruk og oppdatering av mange nye lokale hjemmesider. Vi har hatt en entusiastisk gruppe med velmennesker som sammen med undertegnede og en like entusiastisk gjeng fra Xeed som har fungert som en arbeids- og referansegruppe for de nye sidene. Vi har når dette leses vært gjennom to tester av de nye sidene, i tillegg til møter og mange mailer oss i mellom. Jeg mener vi er i ferd med å få på plass et verktøy som hele velbevegelsen i Norge fortjener, og vil ta i bruk. En foreløpig stor takk til dere, men jobben er ikke helt ferdig ennå. Det vil bli laget en enkel brukermanual for det nye systemet, som vil bli distribuert sammen med neste utgave av Velposten, i slutten av november. Det vil også bli lagt ut informasjon på Velnett.no om når de nye sidene er klare til å ta i bruk. Oppfordringen til dere alle er å gå inn på våre sider og følge utviklingen i ukene som kommer, og de nye siden vil være oppe å gå før neste utgave kommer i postkassene deres. For de som lurer på noe eller ivrer ette å komme i gang, vil jeg prøve å hjelpe til så godt jeg kan. Vi ønsker at dette skal bli et system som vil hjelpe dere alle i deres respektive foreninger. Send meg en e-post eller ring hvis dere står fast. JEG GLEDER MEG! Arild Andreassen arild.andreassen@velforbundet.no 12

Informasjon fra NVF Ny MVA ordning Hvorfor nye nettsider? Av: Arild Andreassen Vi har tatt en prat med NVFs daglige leder Einar Bjorbæk, som har viktig informasjon å komme med til alle medlemsforeningene. I forrige utgave av Velposten hadde vi en artikkel om at frivilligheten endelig kunne juble for momsrefusjon både for varer og tjenester, og i den forbindelse er det noen momenter som er viktige å få med seg for alle landets velforeninger. Bjorbæk kan fortelle at Frivillighet Norge sitter i det hurtigarbeidende utvalget som Kulturdepartementet har satt sammen. NVF er med i gruppen som gir innspill til Frivillighet Norge. Allerede i statsbudsjettet for 2010 vil det bli avsatt midler til denne refusjonsordningen, og i perioden 2010-2014 skal summen være 1,2 milliarder kroner. Det er hvordan disse midlene skal fordeles man jobber med i den allerede omtalte referansegruppen gjennom Frivillighet Norge. I løpet av høsten 2009 regner man med å ha et forslag klart fra dette utvalget, og ordningen bør være operativ tidlig i 2010 sier Einar Bjorbæk. Frivillighetsregisteret Alle foreninger som vil dra nytte av denne refusjonsordningen må være registrert i Frivillighetsregisteret. Foreningene må selv melde seg inn, og opplysninger om hvordan gjør dette finnes på altinn.no og i Brønnøysundregistrene, brreg.no. Man kan få tilsendt eget sett med pinkoder fra Altinn, hvis man ikke ønsker å bruke sine egne. NVF har tidligere hevdet overfor myndighetene at man som forbund bør ha muligheten til å melde inn sine medlemmer en block, eller samlet. Statsråden har tidligere sagt at denne muligheten skal komme høsten 2009, men det er foreløpig ingen ting som tyder på at dette vil skje. Bjorbæk påpeker at man igjen vil ta dette opp med rette departement for å få fortgang på saken, noe som ble gjort kjent på et møte med Kulturdepartementet (KD)16. sept. i år. KD kunne meddele at i samarbeid med Frivillighetsregisteret arbeides det nå med å få til en slik ordning. Registrering/innmelding for første gang må skje ved bruk av elektronisk signatur. Dette er en konsekvens av vårt lovverk. Følgelig må foreningene selv melde seg inn i Frivillighetsregisteret ved å bruke pinkode. Ved senere oppdateringer av sine opplysninger kan dette skje gjennom ajourholdte data som foreningen legger inn i forbundets medlemsregister. NVF oppfordrer derfor alle foreninger til snarest å melde seg inn i Frivillighetsregisteret. Innmeldingen for 2009 er gebyrfri. Registrering i registeret er altså et krav for å kunne søke momsrefusjon, offentlige midler m.v. - Viktige data som hver forening må ha på plass ved registrering er foreningens vedtekter, protokoll fra stiftelsen av foreningen, evt. fra siste årsmøte, og økonomisk driftsresultat i foreningen. Dette er helt vesentlig i forhold til den nye MVA ordningen. NVF trenger også disse dataene, og oppfordrer medlemsforeningene til å legge inn disse i det nye medlemsregisteret som blir introdusert i oktober/november sammen med de nye oppgraderte nettsidene til Velforbundet. Hvis man har problemer med tilgang til nett/pc, vil vi selvsagt være behjelpelige med registreringen sier Bjorbæk. NVF oppgraderer sine nettsider for å være i takt med tiden, og ikke minst sikre sin kommunikasjon ut til alle medlemsforeningene sier daglig leder Einar Bjorbæk. Vi har hatt en del tilbakemeldinger fra medlemmene våre som går på at brukervennligheten på våre nåværende sider burde være bedre. Dette gjelder både for de foreningene som ønsker å bruke sine egne hjemmesider i sitt lokalmiljø, og ikke minst alle som bruker forbundets sider til artikkelsøk av diverse art. Det er også et spørsmål om de har vært gode nok til å profilere Norges Velforbund, og ikke minst med tanke på NVF som partner og annonsemedium. Disse hensynene mener vi vil være ivaretatt i den nye løsningen som vil bli lansert i løpet av november 09. Vår førsteprioritet i dette arbeidet har vært å gjøre det enkelt for alle velforeningene å ta i bruk sine egne hjemmesider, og vedlikeholde disse. Derfor har vi også hatt en referansegruppe med personer fra flere velforeninger på lag i denne utviklingen sier Bjorbæk. Han berømmer denne gruppen for sin frivillige innsats til å få sidene så bra som mulig med sitt engasjement og gode innspill underveis. Einar Bjorbæk ser fram til enda bedre nytte av Velnett.no, og bedre medlemskontakt via nettet. Det er imidlertid veldig viktig med flere tilbakemeldinger etter lanseringen, slik at vi hele tiden utvikler oss avslutter Bjorbæk. 13

Gir mest nytelse og flest krangler (NW): Nordmenn er raske til å kaste seg over nye baderomstrender. Men oppussingen skjer sjelden i henhold til bransjens egen våtromsnorm. NY PLAN- OG BYGNINGSLOV Bare én av seks bedrifter som jobber med oppussing av bad er godkjente våtromsbedrifter. Det er en langt lavere andel enn vi skulle ønske, sier daglig leder Lars Gulbrandsen i Fagrådet for våtrom. For å bli sertifisert må bedriften dokumentere at den har kompetanse til å ta på seg våtromsarbeid, forplikte seg til å følge bransjenormen og tilby kunden en avtale som kontraktsfester at normen er fulgt. En slik avtale gir kunden trygghet for god kvalitet i alle trinn når badet bygges eller rehabiliteres. Det finnes nå rundt 730 våtromsbedrifter som har anledning til å inngå slike avtaler med kunden, sier Gulbrandsen. Stridstema Svært mange forbrukere har spørsmål om våtromskvalitet. En god del har dessverre også egne erfaringer med skader på bad. Våtromsskader er en gjenganger når det oppstår strid mellom kjøper og selger av en bolig. Krangler om bad er helt klart på topp blant sakene som ender med en tvist basert på eierskifteforsikringen, sier fagsjef Rolf Erling Eidsvold i Norges Takseringsforbund. Skader på bad er også det som oftest bemerkes når takstmenn besiktiger en bolig, sier han. Ofte skyldes skaden feil utførelse i overgangen mellom sluk og gulv, for dårlig fall og vannavrenning eller mangelfull påsmøring av membran på veggen, sier Eidsvold. Kvalitetsbevisste Nordmenn er generelt veldig interessert i nye trender og tilbud på dette området. Vi snakker ikke lenger om baderommet, men velværerommet, sier Kari Winnæss, produktansvarlig i Korsbakken Trading AS. Større baderom med plass til dobbeldusj og badekar er populært. Gjerne også med flatskjerm integrert i flisene, ifølge Winnæss. Også speil med innebygd LED-lys blir mer og mer vanlig. Mange bruker badet som et rom for nytelse og avkobling. Da legger de vekt på detaljene, som for eksempel at kraner og dusjarmatur matcher med helheten i innredningen. Men det er også trendy å tenke miljø, så armaturer med innebygd sparefunksjon er nesten blitt standard, sier Kari Winnæss. Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Denne loven er en av de mest sentrale lover i Norge. Den berører alle som skal regulere eller bebygge en eiendom, eller som blir berørt som nabo av en reguleringssak eller en byggesak. Som navnet sier består loven av to deler, én plandel og én bygningsdel. Det spesielle med plan- og bygningsloven er at de to deler hører under hvert sitt departement. Som følge av det er heller ikke loven vedtatt samlet. Plandelen av loven ble vedtatt 27. juni 2008, og trådte i kraft 1. juli 2009. Den som skal utarbeide en reguleringsplan må derfor følge den nye loven. Byggesaksdelen av loven ble vedtatt 8. mai 2009, og ventes å tre i kraft 1. januar 2010. På grunn av den spesielle situasjon som denne oppdeling av loven medfører er det 15. juni 2009 gitt en egen forskrift om samvirke av de to deler. Hele loven vil bli supplert med en omfattende byggesaksforskrift som gir mer detaljerte regler enn de som følger av loven. Denne byggesaksforskrift er nå ute på høring og vil bli vedtatt i løpet av høsten 2009. For den som skal sette seg inn i loven er det derfor nødvendig å kjenne lovteksten til de to deler og byggesaksforskriften, i tillegg til enkelte andre forskrifter. Plandelen av loven, som altså er vedtatt, inneholder formålsbestemmelse for hele loven, og fremhever nå at loven skal fremme en bærekraftig utvikling til beste både for den enkelte og samfunnet. Lovens kapittel 1 omhandler dessuten lovens virkeområde og tiltak som er unntatt fra loven, samt virkninger av planer. I strandsonen er forbud mot bygging mv i 100 metersbeltet opprettholdt. Bestemmelsene er dessuten utvidet, slik at de delvis gjelder vassdrag. Dele-og byggeforbud kan nedlegges som før, men toårsfristen forlenges til 4 år. Det som før var tyngende blir nå et meget stort problem dersom denne mulighet benyttes fullt ut. Reglene om kommuneplan er noe endret, og det er innført et nytt begrep, hensynssoner, som skal ivareta behovet for sikring, beskyttelse mot støy og fare, friluftsliv, grønn struktur mv. De nye regler om kommuneplanen innebærer generelt noe sterkere føringer for etterfølgende regulering, og for byggesaker. Loven har to typer reguleringsplan, områdeplan og detaljplan. Reglene om innløsning og erstatning er tatt inn i plandelen av loven, men er stort sett som tidligere. Byggesaksdelen av loven inneholder i tillegg til alt som går på tillatelse til å bygge, også regler om ekspropriasjon og om utbyggingsavtaler. Denne delen av loven inneholder nye regler om ansvar, kontroll og tilsyn. Kontrollen skal nå som hovedregel være uavhengig. Kontrollen skal både være av prosjekteringen og utførelsen. Alle tiltak skal ha ferdigattest, midlertidig brukstillatelse blir unntaket. Det foreslås nye og enklere regler for refusjon. Svært mange velforeninger og deres medlemmer vil få befatning med planog bygningsloven. Vi tar sikte på å følge opp enkeltemner i senere artikler. Per Sandvik, Advokat 14

POPULÆR MEDLEMS FORDEL MED NYE PRISER OG I NY DRAKT FRA 1. SEPTEMBER 2009 DE JURIDISKE TJENES- TENE ET SPLEISELAG MELLOM MEDLEMS- FORENINGENE OG NORGES VELFORBUND. Av: Håkon S. Ruud Norges Velforbund er i den heldige situasjon at de i lengre tid har hatt en avtale om levering av juridiske tjenester med et av landets mest ansette advokatfirmaer relatert til velproblematikk Kluge advokatfirma DA. Både Velforbundet og dets medlemsforeninger har i årevis benyttet seg av deres spisskompetanse. Antall saker som er oversendt fra NVF og behandlet gjennom årene er tresifret. Firmaet ansees å besitte de skarpeste advokatene i relasjon til problemstillinger som berøres av Plan- og bygningsloven (PBL), som er deres spesialfelt. Og som kjent, slike saker er ofte de saker som krever ekstra tung kompetanse, da motparten som oftest er en offentlig myndighet som alltid stiller med juridisk kompetanse. Kluge Advokatfirma DA administrerer, foruten hovedkontoret i Oslo, avdelingskontorer i Stavanger og Bergen og har p.t. over 100 ansatte. Bakgrunn for ny ordning Det som har aktualisert en gjennomgang av ordningen med NVFs juridiske tjenester, er at svært mange av sakene som nå oversendes Kluge Advokatbyrå DA er blitt meget omfattende. Som følge av dette har det oppstått et misforhold mellom de premisser som lå til grunn for dagens gjeldende avtale fra 1999, og den utvikling som er registrert den senere tid. Enkelte saker kan legge beslag på et helt dagsverk til saksbehandlende advokat. Dette misforholdet fører til at dagens ordning med en fastsatt egenandel uansett sakens kompleksitet og omfang, ikke lenger dekker de faktiske utgifter ut fra det lønnsnivå som praktiseres i bransjen. Dagens satser har ikke vært regulert de siste 5 år. Dette er bakgrunnen til at man har gjort endringer. Ingen kan over lengre tid operere under et slikt misforhold. Dette dreier seg om en særs nyttig og verdsatt tjeneste for foreninger og forbund, en tjeneste NVF er meget interessert i å videreføre. Foreningene har ofte behov for den autoritet en konkret juridisk uttalelse gir, som kan gi foreningen store innsparinger og bortfall av ergrelser. Den nye ordningen egenandelene Etter et møte som ble avholdt den 18. August 2009, er Kluge Advokatfirma DA (KLUGE) og Norges Velforbund (NVF) enige om å legge følgende retningslinjer til grunn for sitt samarbeid: 1. Partene vil heretter i utgangspunktet fortsatt legge til grunn dagens rutiner hva gjelder håndteringen av saker som ønskes belyst juridisk. 2. Hva gjelder fastsettelse av egenandel, som skal faktureres ut fra NVF, vil partene legge seg på en ny praksis. Det er enighet om å differensiere denne på 3 nivåer. Derfor må man foreta en vurdering av omfang og kompleksitet før saken iverksettes. 3. I den grad administrasjonen sitter på tidligere belyste problemstillinger som er relevante og som kan overføres som et tilstrekkelig svar på henvendelsen, gjøres dette uten fakturering til foreningen. Dersom dette ikke kan fremskaffes, eller oppdragsgiver er avhengig av/ ønsker å få en uttalelse undertegnet av jurist, sendes saken automatisk over til KLUGE. 4. KLUGE avgjør hvilket nivå saken skal sortere under (dvs. nivå på oppdragsgivers egenandel) og avklarer dette med foreningen før svar utarbeides og sendes. NVF mottar kopi av dette svar som fakturagrunnlag for egenandelen. Fakturert moms vil være refusjonsberettiget iht. dagens ordning med refusjon av tjenestemomsen. Egenandelene er: De tre ulike nivåene for juridisk veiledning: I. Laveste nivå dvs. de enkleste sakene. Egenandel for foreningene kr. 2.000 + mva. II. Mellomste nivå dvs. relativt omfattende saker. Egenandel for foreningene kr. 5.500+ mva. III. Etter avtale dvs. de mest kompliserte sakene. Disse sakene tas opp spesielt hva gjelder fakturering, fremdrift og ansvar. Enkelte av disse sakene kan være av prinsipiell karakter hvor NVF har særskilt interesse for å få avklaring. Overskytende kostnader under pkt.1 og 2 dekkes av Norges Velforbund. 15

Samarbeid KLP og Trygg Trafikk Trygg Trafikk har i samarbeid med KLP utarbeidet en veileder som skal være en hjelp i arbeidet med å vurdere hva som er en særlig farlig skolevei og hvordan man skal gripe en slik sak an. Hva er egentlig særlig farlig vei? Det er det ingen som kan svare på. Men hvis barna skal få skoleskyss, må veien være nettopp det. Problemet er bare at det ikke finnes målbare kriterier for hva disse begrepene skal innebære. Det er opp til de kommuneansattes skjønn å avgjøre. Nå lager altså Trygg Trafikk en veileder som skal være til hjelp for både foreldre og saksbehandlere. Den utgis med støtte fra KLP og skal være tilgjengelig på nett og papir i løpet av første kvartal neste år. I veilederen stilles det spørsmål om eksempelvis trafikkmengde, veibredde, krysningspunkt, svinger, belysning, fartsgrense og sikthindringer. Alt dette kan dokumenteres av både kommunen og ikke minst foreldre i velforeninger og lignende. Hvis det mistenkes at fartsnivået ligger godt over fartsgrensen, må en be om hjelp fra det lokale politiet for å kartlegge dette. Velposten følger opp denne saken, og kommer tilbake når veilederen er ferdig produsert. Bedre nettsider KLP er i ferd med å forenkle nettsiden med oversikt over de skadeforsikringer som medlemmer av Norges Velforbund har. Dette er basert på flotte innspill fra dere. Sidsel Pedersen tok utfordringen fra KLP om å gå inn på nettsidene, og tilbakemelde hvordan hun som kunde ønsker at det bør se ut. Tilbakemeldingen var klar: Gjør det enkelt og forståelig. KLP har nå satt ned en gruppe som skal ta med seg innspillene, og på den måten gjøre nettsiden mere brukervennlig. Målet er å få velforeningene til å bruke denne som en informasjonsside og oppslagsverk. Det skal også opprettes en spørsmålog svar base på de vanligste henvendelsene vi får på forsikring. KLP og Norges Velforbund håper at dette gir dere en bedre oversikt. Lykke til! 16

Vinnerne av barne- og ungdomskampanjen Ta oss på alvor Kampanjen Ta oss på alvor som barne- og ungdomskomiteen hos NVF arrangerte over hele landet er over, og her presenterer vi kort de premierte bidragene. Tyttebærløkka Vel i Tønsberg stakk av med den gjeveste prisen, en sjekk pålydende kr. 5000,- Velforeningen har hatt flere arrangement i forbindelse med kampanjen. Det ble gjennomført eget barnehagetog i samarbeid med Tønsberg Kommune og Tønsberg Musikkorps, og et stort arrangement på Tyttebærløkka 17. mai med masse aktiviteter for barn og unge, med et formidabelt oppmøte. Primus motor for arrangementet Ulf Dahl er jublende glad for at det var akkurat dem som stakk av gårde med hovedpremien. Følgende lag og foreninger fikk nærmiljøpakker som premie for sine aktiviteter: Kletten Grendelag valgte ulike aktiviteter for barn og unge under den årlige samlingen/basaren. Barn skulle i løpet av en gitt tid komme med forslag på hvilke aktiviteter de synes det var viktige å gjennomføre i sitt nærmiljø. Hoen Velforening arrangerte familie dag på Vågøy, der det skulle oppmonteres en lavvo. Denne skal være et viktig element i barnas sosiale arena, der samhold og vennskap skal styrkes. Dagen skulle også inneholde andre ulike aktiviteter. I Høgda Velforening ville barna sette fokus på søppel i nærmiljøet. Alle skulle bli delt i grupper og tildeles en vei i sitt boligfelt til opprydning. Det vanket overraskelser på slutten av dagen. Orderudtoppen Vel. Her har boligfeltet vært forbundet med mye sykkelsport, til fare for både barn og billister. Barna ønsket seg et sted å drive med dette som var sikkert og tilrettelagt. Derfor var kampanjen med på å tilrettelegge en aktivitetsdag hvor målet var å bli trafikksikker. Arbeidet med å lage/utvide lekeplassen til sykkelaktiviteter er også påbegynt. Tanum Vel arrangerte Barnas dag med vandring i Tanum skogen med ulike aktiviteter som natursti, med fokus på planter, dyr og miljøvern med mer. Mat og drikke og sosialt samvær for alle avsluttet dagen. 17

Øyenkilen Vel Øyenkilen Vel i Fredrikstad får 200.000 kroner av Sparebankstiftelsen DnB Nor til grillsted, lekeapparater, badestiger og beplantning. Velforeningen eier et velhus som for tiden er under oppussing renovering. Utenfor trengs det også oppgradering, og Sparebankstiftelsen DnB NOR bidrar med gave som øremerkes grillsted, lekeapparater, badestiger, rampe for funksjonshemmede og beplantning. Velforeningen jobber aktivt med å stimulere barnas oppvekstmiljø, blant annet ved å legge forholdene til rette for meningsfylte aktiviteter sier leder i Øyenkilen Vel Per G. Schei til Fredrikstad Blad. Banksjef Jens Ek i DnB Nor sier at en meget god søknad gjorde susen i forbindelse med tildelingen. Sparebankstiftelsen gir penger til alt fra det lille og lokale til det store og nasjonale står det å lese på Sparebankstiftelsens hjemmesider. NORGE RUNDT... Sterk dugnadsånd Torsdag 3. september var det dugnadsdag i regi av Bjørnli Vel. Det var flere prosjekter som hadde fokus, slik det har vært hver torsdag siden ferien. Styret er "pålagt" obligatorisk oppmøte på de faste dugnadstorsdagene. Mange tok turen til hoppbakken for å innta velfortjent kaffe og nydelig hjemmelagde kaffebrød. I tillegg å være til nytte for beboerne i Bjørnli er disse torsdagene også sosiale og veldig trivelige. Store og små i har deltatt, og vil forhåpentligvis delta, slik at gapahuken i hoppbakken og trikketrasèen samt Bergmannstien vil kunne realiseres som nærmiljøanlegg og turområder. Derfor er Bjørnli Vel veldig glad for hjelpen fra de som har deltatt hittil, og både håper og tror at beboerne i Bjørnli fortsatt kan ta i et tak på dugnad torsdager for å sikre enda flere og bedr uteområder. Andre prosjekter som også er på trappene når det gjelder nærmiljøanlegg, er for eksempel ballbinge og sandvollyballbane, "men d e itjnå såm kjæm tå sæ sjøl" som Hans Rotmo så fint sier det i en av sine mange treffende viser. Varsler endringer av Grasrotandelen Grasrotandelen ble innført for at lag og foreninger skulle få muligheten til å skaffe seg nye inntekter etter at inntektene fra spilleautomater forsvant. Spillere som spiller på et av Norsk Tippings spill kan velge seg en forening som får 5 % av beløpet man spiller for. Det har etter noen måneders drift viser det seg at ordningen har noen hull. Adresseavisen i Trondheim avslørte i mai at nyordningen ble utnyttet. En forening med kun fem medlemmer og en storspiller som leder. Foreningens givere har spilt for totalt 3,2 millioner kroner, og foreningen har hittil innkassert 162.000 kroner i grasrotmidler. Kulturminister Trond Giske sier at det er vanskelig å lage et helt vanntett system, og er svært provosert over at nevnte forening forsyner seg med en slik andel av grasrotmidlene. Giske sier videre at man vurderer en endring i reglene, som kan tre i kraft allerede fra nyttår. Hentet fra hjemmesiden til Bjørnli Velforening 18

...NORGE...NORGE RUNDT Auksjon hos Rud Velforening Tåsen Vel Naboer og turgåere langs Tåsenveien jubler over nytt portforbud og enda mindre gjennomgangstrafikk. Veisperringen fra Uelandsgate til Bredo Stabels ble flyttet rundt ti meter, og nå har bilistene mistet muligheten til snikkjøring sier Bente Krogh, som er leder i Tåsen Vel til Nordre Aker Budstikke. Veisperringen har en prøveperiode på to år, og Krogh uttaler at velforeningen vil utarbeide forslag for å gjøre området til et grøntområde i motsetning til parkeringsplass, som det er i dag. Krogh ønsker også at Turvei Grønn Rute som ligger i samme området, får et løft. Det var ikke en stol ledig da Rud velforening i Våler ønsket velkommen til stor auksjon og loppemarked. Auksjon er stadig like populært. Det fikk medlemmene i Rud velforening i Våler merke lørdag. I god tid før auksjonarius Per Arnesen banket i gang dagens auksjon var det bra med folk i grendehuset, og flere ble det utover ettermiddagen. Årets auksjon var nok en av de bedre på mange år. For her var det mye bra som skulle gå under hammeren. Et stort dødsbo og flere små var årsaken til det gode utvalget. Tomt for vaffelrøre I tillegg til at folk ropte og bøy på det meste som ble hentet fram, var det nesten like hektisk på kjøkkenet. For det gikk ikke lang tid før det var tomt for både vaffelrøre og lapskaus. Hehe, ja du kan tro at vaffeljernet har gått varmt i dag. Nå er det tomt for røre, og klokka har bare passert halv to. Det er heller ikke igjen mange skjeer med lapskaus sier leder av Rud Vel, Rune Lerudsmoen til Velposten. Veldig moro at det kommer så mye folk. Vi har 110 stoler og i tillegg har vi hentet inn noen ekstra. Fortsatt er det mange som må stå. Det viser bare at auksjon er noe folk liker. Nå får vi bare håpe at mesteparten av gjenstandene blir borte i dag, sier Jane Osrønningen primus motor for auksjonen til Østlendingen før det hele braker løs. Ellers vil jeg få takke alle medhjelperne. Jeg hadde ikke klart dette alene, derfor setter jeg stor pris på all den hjelpen som grendefolket gir, sier Osrønningen. Det koster 60.000 å drifte grendehuset årlig. Da forstår alle at dette er kjærkomne penger for oss og en dag vi setter stor pris på, avslutter Jane Osrønningen. Ønsker fotgjengerfelt Turgåerne Trond Larsen, Lene Hoem og deres tre firbente venner er noen av dem som må passere den sterkt trafikkerte veien. Larsen og Hoem er glad for alle tiltak som sikrer en tryggere vei når de legger ut på langtur fra St. Hanshaugen til Voldsløkka, Tåsenveien inkludert. Det hadde vært fint å slippe å dra så mye i båndet til hundene på grunn av alle bilene sier Larsen. Ut av mørke kroker Bli med på Operasjon duppeditt t Lever er inn kassert småelektronikk til nærmeste forhandler som selger tilsvarende produkt eller til kommunale mottak for avfall! HELT GRATIS! HER KOMMER TEKSTOMRÅDE SOM DERE KAN BRUKE TIL FRI DISPOSISJON www.operasjonduppeditt.no SMÅELEKTRONIKKAMPANJEN E K K M N E N 2009 0 19

Returadresse: Norges Velforbund Nedre Vollgate 5-7 0158 Oslo Nye Velnett.no Trykk: KronaTrykk AS, Moss Din forenings egen hjemmeside lanseres november 09. Følg med!