4 Elever med nedsatt hørsel i videregående opplæring Om rettigheter, valgmuligheter og mulige tilretteleggingstiltak Forfatter: Sissel Berg Sandåker, Nedre Gausen kompetansesenter, 2008 INNHOLD 4.1 Innledning...3 4.2 Rett til videregående opplæring...4 Kommentarer til 3-1:...5 4.3 Opplæringsordningen...6 Kommentarer til 3-3...6 4.4 Skoletilbud for elever med nedsatt hørsel...8 4.4.1 Norsk som førstespråk...8 4.4.1.1Ordinær videregående skole uten tilrettelegging...8 4.4.1.2 Ordinær videregående skole med tilrettelegging...8 4.4.1.3 Briskeby skole- og kompetansesenter...11 4.4.2 Tegnspråk som førstespråk...11 Kommentarer til 3-9...12 4.4.2.1 Ordinær videregående skole med tolk...13 4.4.2.2 Knutepunktskole...13 4.4.2.3 Egne læreplaner for opplæring i tegnspråkmiljø...13 4.5 Organisering av elevene i grupper...15 Kommentarer til 8-2...15 4.6 Elevenes skolemiljø...16 1
Kommentarer til 9a:...17 4.7 Tilpasset opplæring...18 Kommentarer til 1-2, femte ledd...18 4.8 Spesialundervisning...19 Kommentarer til kapittel 5...20 4.9 Oppfølgingstjenesten...22 4.10 Lærlinger og lærekandidater...23 4.11 Læringsplakaten...24 Skolen og lærebedriften skal:...24 4.12 Avslutning...25 Kildeliste...26 2
4.1 Innledning Den norske skolen har gjennomgått hyppige og store endringer de siste tiårene. Den siste store endringen var innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 som berører hele grunnopplæringen med grunnskole og videregående opplæring. Enkelte endringer berører også voksnes rettigheter i opplæringen. Flere nye kapitler ble lagt til i opplæringsloven, og eksisterende kapitler ble revidert. Det har de senere årene vært en politisk dreining hvor retten til tilpasset opplæring er styrket. En forventning om at behovet for spesialundervisning etter kapittel 5 ville bli redusert, har ligget i bunnen for denne dreiningen. Retten til spesialundervisning gjelder imidlertid fortsatt når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Spesialundervisning gis etter sakkyndig vurdering. når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Denne retten legger dermed et press på det ordinære tilbudet om å gi utbytte av undervisningen for alle. Valg av videregående opplæring griper inn i et menneskes nåtid og framtid og kan by på store utfordringer for alle elever. Mange momenter spiller inn i valg av opplæringssted. For elever med nedsatt hørsel vil mulighet for tilrettelegging på opplæringsstedet ha betydning, i tillegg til allmenne momenter som interesser, hva vennene velger og hvilke evner de opplever at de har. Når en skal gjøre et valg, er det viktig å kjenne til alternativene som finnes. Denne artikkelen gir en oversikt over rettigheter og valgmuligheter i den videregående skolen for elever med nedsatt hørsel. Teksten vil i hovedsak ta utgangspunkt i opplæringsloven og trekke fram de kapitler som vil være av særlig interesse for elevene og for de skolene som har elever med nedsatt hørsel i en klasse. Hensikten er å få oversikt over rettigheter og spesielle tilbud. Teksten vil være relevant for skoler idet skolens plikter etter opplæringsloven blir berørt. Instansene som kan bistå skolen i arbeidet med å oppfylle opplæringsloven for elever med nedsatt hørsel, vil bli nevnt. 3
4.2 Rett til videregående opplæring Ungdom som avslutter grunnskolen, har rett til videregående opplæring i tre år. Etter sakkyndig vurdering kan retten utvides til fem år. For lærekandidater kan den utvides til seks år. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å tilby denne opplæringen. Det er 3-1 i Opplæringsloven som hjemler retten til videregående opplæring: 3-1: Rett til vidaregåande opplæring: Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller velvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter 3-10. Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innafor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak på dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. Departementet gir forskrift om inntak. Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det 4
nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). Kommentarer til 3-1: Bestemmelsen inneholder vilkår for retten til videregående opplæring, regler om inntak og enkelte rettigheter for søkere med særlige opplæringsbehov: Vilkår for retten til videregående opplæring: Gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år hvis noe eller hele opplæringen blir gitt i lærebedrift Retten må tas ut innen utgangen av det året eleven fyller 24 år Fylkeskommunen kan tillate utsettelse eller avbrudd etter søknad fra eleven Eleven kan søke om omvalg og få utvidet retten til videregående opplæring med inntil ett opplæringsår Regler om inntak til de ulike tilbudene: Elever med rett til spesialundervisning etter kapittel 5, og som etter sakkyndig vurdering har særlige behov for et særskilt utdanningsprogram på vg1, har rett til dette utdanningsprogrammet. Fylkeskommunen skal tilby annen opplæring hvis en elev, lærling eller lærekandidat har problemer med å følge den valgte opplæringen. Enkelte rettigheter for søkere med særlige opplæringsbehov: Etter sakkyndig vurdering kan elev med rett til spesialundervisning etter kapittel 5 få utvidet retten til videregående opplæring med inntil to år Elever med rett til undervisning i og på tegnspråk ( 3-9, se eget kapittel nedenfor) kan få utvidet retten til videregående opplæring med inntil to år 5
4.3 Opplæringsordningen Videregående opplæring har, som tidligere, to hovedløp. Et løp fører fram mot studiekompetanse, og et løp fører direkte over i arbeidslivet. I tillegg finnes ulike kombinasjoner med opplæring i skole og bedrift som kan tilpasses der det er behov for det. Oppbygningen av videregående opplæring er gitt i 3-3. 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift i medhald av 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæringsordninga for dei ulike faga. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordninga. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta. Endra med lover 17 sep 1999 nr. 74 (i kraft 17 sep 1999, etter res. 17 sep 1999 nr. 1011), 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17. juni 2005 nr. 660), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). Kommentarer til 3-3 Det første året (vg1) kan elevene velge mellom 12 ulike utdanningsprogrammer hvorav tre er studieforberedende og ni er yrkesfaglige. Søkeren har rett til inntak til ett av tre valgte alternativ. Videre har eleven rett til to års videre opplæring innenfor det valgte utdanningsprogrammet (vg2 og vg3). Videregående opplæring skal gi elevene enten studiekompetanse (dvs. muligheter for videre studier/høyere utdanning) yrkeskompetanse (fagbrev) kompetanse på lavere nivå (kompetansebevis) 6
Studiekompetanse Studiekompetanse får man ved å gå tre år på skole i et av de tre studieforberedende programmene. Man får også studiekompetanse ved å gå vg1 og vg2 i ett av de ni yrkesfaglige programmene og deretter et år med påbygging til generell studiekompetanse. Yrkesfaglig kompetanse Flere alternative løp fører fram til yrkesfaglig kompetanse: a. Tre år på skole i et yrkesfaglig utdanningsprogram b. To år på skole og to års opplæring i bedrift (lærling) c. Ett år på skole og tre års opplæring i bedrift (lærekandidat) Kompetanse på lavere nivå Kompetanse på lavere nivå er en ordning en kan benytte seg av både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Noen elever har ikke forutsetninger eller ønske om å følge ordinære fagplaner og få studie- eller yrkeskompetanse. De kan da ta sikte på en kompetanseprøve som er mindre omfattende enn fag- og svenneprøven. Eleven kan inngå lærekontrakt med en lærebedrift og bli lærekandidat. Som dokumentasjon for den kompetansen som er oppnådd gjennom opplæringen, får de utstedt et kompetansebevis. 7
4.4 Skoletilbud for elever med nedsatt hørsel Det er mange momenter som spiller inn ved valg av videregående opplæring. Skal eleven legge vekt på interesser eller utsikter til høy lønn? Har det betydning hva venner velger? Skal eleven fortsatt bo hjemme, eller er det aktuelt å velge et alternativ som innebærer flytting? Har eleven noen bestemte evner eller talenter som vedkommende ønsker å utvikle? Er det utsikter til en prestisjefylt eller en trygg jobb som betyr noe? Har muligheter til personlig vekst innflytelse på valget? En elev med nedsatt hørsel har akkurat de samme overveiningene som normalthørende når søknaden til videregående opplæring skal fylles ut. I tillegg er det to aspekter som vil ha betydning for vedkommende: Valg av førstespråk er det norsk eller tegnspråk? Utsikter til tilretteleggingsmuligheter ved aktuelle skoler 4.4.1 Norsk som førstespråk. Norsk er det mest nærliggende førstespråket for de fleste elever med lette og moderate hørselsnedsettelser. De har da tre valgmuligheter: Ordinær videregående skole uten tilrettelegging Ordinær videregående skole med tilrettelegging Briskeby skole- og kompetansesenter 4.4.1.1 Ordinær videregående skole uten tilrettelegging Mange elever ønsker minst mulig fokus på hørselsnedsettelsen. De har ofte en skolehverdag som er belastende på to måter. For det første kan de bruke energi på å dekke over det faktum at de har nedsatt hørsel. Det er helt normalt å nikke og smile og late som om de får med seg alt, mens realiteten er at de mister mye informasjon. For det andre kan de faglige utfordringene bli svært store når de sitter i en undervisningssituasjon som ikke er tilrettelagt. Mange sitter timevis med skolearbeid på kveldstid for å kompensere for undervisning de ikke har hørt og dermed ikke oppfattet på skolen. Frafallet i videregående skole er større blant elever med nedsatt hørsel enn blant normalthørende elever. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det er slik. Det er all grunn til å ta dette på alvor for lærere og skoler som har ansvaret for opplæringen av den enkelte elev. 4.4.1.2 Ordinær videregående skole med tilrettelegging Etter opplæringslovens 1-2, femte ledd har eleven rett til tilrettelegging. Tilretteleggingstiltak bør skje i samarbeid med den eleven det gjelder, eventuelt med foreldrene når eleven er under 18 år. I denne sammenhengen vil følgende tilretteleggingstiltak være aktuelle: 8
Redusert gruppestørrelse Tilrettelegging for synssansen Kompetanseheving av lærere Forbedret akustikk/lytteforhold Forberedelses- og oppsummeringstimer Videregående opplæring fordelt på flere år Tilrettelegging av prøver og eksamener Tekniske hjelpemidler Redusert gruppestørrelse Et tiltak som mange elever drar nytte av, er redusert gruppestørrelse. Dette kan være et effektivt virkemiddel til å redusere bakgrunnsstøy. Begrenset antall elever i en gruppe gjør det også mulig å bruke tekniske hjelpemidler på en funksjonell måte. Når en gruppe blir for stor, er replikkene godt i gang eller slutt når eleven med nedsatt hørsel finner ut hvem hun skal se på. Redusert gruppestørrelse gjør det mulig å lokalisere den som snakker. Det er altså flere gunstige effekter ev dette tiltaket. Tilrettelegging for synssansen Når hørselssansen ikke fungerer optimalt, vil utnyttelsen av andre sanser være vesentlig. Synet vil for de fleste være den sansen som kompenserer best til å fange opp informasjon. Da er det viktig å ha oversikt over det som skjer i rommer. For best mulig utnyttelse av synssansen, må noen forutsetninger være til stede: Gode lysforhold Unngå motlys - lyset i ryggen for eleven Mulighet til å se ansiktet til alle elevene gjør munnavlesning mulig Materiale utlevert i tekstversjon Kompetanseheving av lærere Det er kontaktlæreren og andre faglærere som er nærmest eleven og spiller en nøkkelrolle for elevens utbytte av undervisningen. Det er av avgjørende betydning at lærere får kompetanse innenfor hørsel. Det gir dem forutsetninger til å tilrettelegge for eleven. Elever forteller om fundamentalt ulikt læringsutbytte, gitt de samme klasseromsbetingelser, men med lærere med ulik kompetanse innenfor hørsel. Dette framgår i elevsamtaler og understøttes i en masteroppgave av Hanne R. Merkesvik (2006). Kompetansesentrene og audiopedagogtjenesten i det enkelte fylke arrangerer ulike kurs for lærere og tilbyr rådgivning til den enkelte skole. De kommer på skolebesøk og gir informasjon og veiledning til lærere og eventuelt elevgrupper på forespørsel. 9
Forbedret akustikk/lytteforhold Kvaliteten på lytteforhold i klasserommet er viktig for lydbildet. Dette har betydning for alle elever, men for elever med nedsatt hørsel kan det være avgjørende for muligheten til å oppfatte hva som blir sagt. Læringsutbyttet kan være tett knyttet til akustikken. Kravene til akustikk i undervisningsrom er angitt i forskrifter til Plan- og bygningsloven av 1997. Kravene til kort etterklangstid i undervisningsrom der elever med nedsatt hørsel får sin opplæring, er strengere enn normalkravene til undervisningsrom Så fort en skole får vite at de skal få en elev med nedsatt hørsel, bør den kontakte den instansen som foretar etterklangsmålinger. Vanligvis er det NAV Hjelpemiddelsentral som foretar etterklangsmålinger i aktuelle rom og eventuelt kommer med forslag til tiltak. Det er viktig at målinger og eventuelle utbedringer kommer i gang slik at rommene kan være klare når skoleåret begynner på høsten. Tekniske hjelpemidler Det finnes et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler som kan være nyttige i skolesituasjonen. Hvilket utstyr som er mest nyttig vil variere avhengig av elevens hørselsnedsettelse, undervisningsrommene og elevens holdning til eget hørselstap. Audiopedagogtjenesten i fylket, kompetansesenteret og NAV Hjelpemiddelsentral kan bidra i vurderingen av hvilket utstyr som er aktuelt for den enkelte. Vanligvis er det et samarbeid mellom instansene og eleven. Det er eleven, eventuelt foresatte når eleven er under 18 år, som søker om hørselsteknisk utstyr fra Hjelpemiddelsentralen. Det er vanligvis audiopedagogtjenesten i fylket eller rådgiver fra kompetansesenteret som begrunner søknaden. Forberedelses- og oppsummeringstimer Mange elever drar nytte av to ekstra timer i løpet av hver skoleuke én time til forberedelse av ukas fagstoff styrker elevens mulighet til å oppfatte det som skjer og være aktiv i elevgruppen. Videre kan det være nyttig med en time til oppsummering av hva eleven har fått med seg. Timene gis etter enkeltvedtak, jfr. Forvaltningsloven. Videregående opplæring fordelt på flere år Det er anledning til å fordele fagene slik at man tar noen fag som hører til vg1 det første året og venter med noen fag til det andre året. En annen mulighet er å trekke ut alle fagene over to år. Slike justeringer kan planlegges på alle trinnene og må planlegges for hver enkelt elev. Her vil det være variasjon i hva som er mulig ut fra hensyn til timeplaner og lærerressurser. Tilrettelegging av prøver og eksamener Idet en elev skal ha tilrettelegging til eksamen, er det vesentlig at den samme tilretteleggingen praktiseres også ved mindre omfattende prøver. Eleven må få anledning til å venne seg til måten å jobbe på gjennom skoleåret slik at et tilretteleggingstiltak ikke oppleves som uvant og fremmed midt i en eksamenssituasjon. Aktuelle tiltak vil være opplest eller tegnspråktolket oppgavetekst, utvidet tid og utlevering av skriftlig materiale som støtte til muntlige oppgaver. Fylkeskommunen kan få veiledning fra det regionale kompetansesenteret om tilrettelegging omkring den enkelte elev. I tillegg til 1-2 om tilpasset opplæring og kapittel 5 om spesialundervisning er det særlig 8 og 9 som er aktuelle som begrunnelse for tilrettelegging, se nedenfor. 10
4.4.1.3 Briskeby skole- og kompetansesenter Briskeby videregående skole ligger i Lier, like utenfor Drammen. Skolen gir tilbud om videregående opplæring til elever med nedsatt hørsel og er basert på talespråklig metode. Elever fra hele landet kan velge å få sin videregående opplæring på Briskeby, som er den eneste skolen i Norge med opplæring spesielt rettet mot tunghørte elever. Skolen eies av Hørselhemmedes Landsforbund, men drives som en del av det Statlige Spesialpedagogiske Støttesystemet. Skolen presenterer seg slik på nettsidene: Briskeby videregående skole har som formål å tilby videregående opplæring innenfor et bredt spekter av utdanningsprogram. Elevene får undervisning etter talespråklig metode. Målet er at eleven skal trene opp hørselsresten sin og utvikle ferdigheter for å fungere optimalt i samfunnet. Undervisningen er tilrettelagt for hørselshemmede og organiseres i små klasser hvor hver enkelt får mulighet til å optimalisere sine kommunikasjonsferdigheter. Skolen har eksamensrett og følger godkjente læreplaner. Elever som etter eget ønske og sakkyndig vurdering har behov for å bruke lenger tid, kan få anledning til det. Elevene kommer fra alle kanter av landet og mange bor på hybler i nærområdet. Briskeby har ikke internat. Hybelboerne blir fulgt opp av en miljøarbeider på fritiden. Skolen arrangerer også fritidsaktiviteter etter behov. Skolen har også sosialkonsulent som følger opp elevene. Elever som vurderer om dette kan være aktuelt for dem, har anledning til å hospitere på skolen for å danne seg et inntrykk av tilbudet. Det anbefales at elever, foreldre eller skoleansatte som bistår elever i søkning til videregående skole, tar kontakt for å avtale hospitering i god tid før søknad til videregående opplæring skal sendes. Hospitering kan være aktuelt både i 9. og 10. trinn i ungdomsskolen. Frist for søknad til Briskeby skole er 1. februar, og det kreves sakkyndig vurdering. Den lokale Pedagogisk-psykologiske tjeneste har ansvar for sakkyndig vurdering. Audiopedagogtjenesten i fylket eller rådgiver fra kompetansesenteret bistår i prosessen på forespørsel. 4.4.2 Tegnspråk som førstespråk Elever med nedsatt hørsel kan selv velge tegnspråk som førstespråk. De er ikke avhengige av en sakkyndig vurdering i dette valget idet det er elevens egen oppfatning av språklig identitet som er avgjørende. Andre elever kan også få rett til opplæring med tegnspråk som førstespråk, men trenger da en sakkyndig vurdering som støtter valget. Det er 3-9 i opplæringsloven som hjemler rettighetene til opplæring i og på tegnspråk for elever i videregående opplæring. 3-9: Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen. Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i et teiknspråklig miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det 11
same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar. Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Deler av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrifter etter 3-2 og 3-4 i denne lova. Departementet kan gi nærmare forskrifter, mellom annet om inntak. Føyd til med lov 17 sep 1999 nr. 74 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 639), endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). Kommentarer til 3-9 Frist for søknad om inntak etter opplæringsloven 3-9 er 1. februar. Søknaden skal sendes til fylkeskommunen der søkeren bor. Det er fylkeskommunen der eleven er bosatt i ved innsøkning til videregående opplæring, som har ansvar for at eleven får videregående opplæring. Fylkeskommunen der søkeren bor, sender søknaden til knutepunktskolene (les om knutepunktskoler nedenfor). Frist for fylkeskommunen er 15. mars Eleven må skrive i søknaden om han ønsker videregående opplæring i tegnspråklig miljø eller om han ønsker opplæring ved å bruke tolk i en ordinær videregående skole. Søkere som ønsker opplæring i et tegnspråklig miljø, må velge blant de utdanningsprogrammene som knutepunktskolene gir. Knutepunktskolene kan samarbeide med andre videregående skoler for å gi et bredest mulig tilbud. Det er knutepunktskolene som regnes å kunne tilby et tegnspråklig miljø. Fylkeskommunene som har knutepunktskoler, skal samordne inntak. Retten til opplæring etter 3-9 gjelder kun elever ikke lærlinger og lærekandidater 12
Elever som velger tegnspråk som førstespråk, har følgende valg: ordinær videregående skole med tolk knutepunktskole (les om knutepunktskolene nedenfor). 4.4.2.1 Ordinær videregående skole med tolk. Dersom eleven velger videregående opplæring i en ordinær fylkeskommunal skole, må tilbudet tilrettelegges. Se punkter ovenfor. Det er viktig at det i god tid blir jobbet med å skaffe tegnspråktolk. 4.4.2.2 Knutepunktskole. En knutepunktskole er en ordinær fylkeskommunal videregående skole som er tilrettelagt for tegnspråklige elever, og som kan ta i mot elever fra hele landet. Skolen skal tilby et tegnspråklig miljø og opplæring i læreplanene som er utarbeidet for tegnspråklige elever (se nedenfor). Undervisningen foregår dels i egne tegnspråklige grupper og dels i ordinære klasser med tolk. Skolene skal ha et stort utvalg av utdanningsprogrammer for å sikre tegnspråklige elever de samme valgmulighetene som normalthørende. Det er fem knutepunktskoler i Norge: Sandaker videregående skole i Oslo Sandefjord videregående skole i Sandefjord Slåtthaug videregående skole i Bergen Hetland videregående skole i Stavanger Heimdal videregående skole i Trondheim Knutepunktskolene samarbeider med andre videregående skoler for å tilby tegnspråklige elever bredest mulig valg av utdanningsprogram samtidig som elevene har basis i et tegnspråklig miljø ved knutepunktskolen. Andebu kompetanse- og skolesenter (AKS) i Vestfold gir tilbud til elever med sammensatte behov. Skolen tilbyr et tegnspråklig miljø. 4.4.2.3 Egne læreplaner for opplæring i tegnspråkmiljø Det er utarbeidet tre særskilte læreplaner for elever som velger opplæring i tegnspråkmiljø. Felles for disse er at elevene etter opplæringen skal kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Elever som får opplæring etter 3-9, har rett til fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål. Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Faget skal bidra til å utvikle den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse. Hovedområdene i faget er tekster av muntlig, skriftlig og sammensatt art samt språk og kultur. 13
Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Faget skal både gi et redskap til kommunikasjon og innsikt i hvordan mennesker lever og tenker i den engelskspråklige verden. Hovedområdene i faget er språklæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur. Læreplan i norsk tegnspråk Faget skal bidra til å utruste elevene til aktiv deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Hovedområdene i faget er muntlig samhandling, tegnspråktekster og språk og kultur. 14
4.5 Organisering av elevene i grupper Regelen om organisering av elevene i grupper, gitt i opplæringslovens 8-2 første ledd, erstatter tidligere regler om klasseinndeling og klassestørrelse. Andre ledd holder imidlertid fast ved trekk ved klasseorganiseringen idet elevene hører til en basisgruppe med en egen kontaktlærer. 8-2. Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Endra med lov 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774). Kommentarer til 8-2 Regelen åpner for variert bruk av undervisningsformer Regelen åpner for mer effektiv bruk av ressurser Regelen skal ikke brukes til sparetiltak Prinsippet om tilpasset opplæring er hjemlet i 1-2 og legger begrensninger på skolens adgang til å benytte store grupper. 1-2, femte ledd: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten Etter sakkyndig vurdering som anbefaler undervisning i liten gruppe, kan elever forvente at skolen tar hensyn til dette behovet. Dersom skolen likevel velger å stå fast ved undervisning i stor gruppe, skal skolen begrunne dette. Elever og foresatte har anledning til å klage, jfr. kommentarer til 9a. Hensynet til elevenes behov for sosial tilhørighet skal ivaretas i organiseringen. Dette vil i de fleste tilfeller være et argument for redusert gruppestørrelse. Denne rettigheten blir dermed vesentlig for elever med nedsatt hørsel. 15
4.6 Elevenes skolemiljø Etter lovendring i 2003 har skolen fått tydeligere plikter i forhold til det psykososiale miljøet. Elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø er hjemlet i opplæringsloven 9a: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 16
Kommentarer til 9a: Elever og foreldres brukermedvirkning og klageadgang er styrket i 9a Elever og foreldre kan be skolen rette opp mulige brudd på loven hvis de mener elevenes rett til et godt skolemiljø ikke er ivaretatt. Skolen skal behandle henvendelsen som et enkeltvedtak (Jfr. Forvaltningsloven) Dersom eleven eller foreldrene ikke er fornøyd med enkeltvedtaket, er det anledning til å klage til fylkesmannen. Skolen har plikt til å informere om klageadgangen. Skoleeiers økonomi er ikke relevant for hvorvidt retten skal oppfylles eller ei. Det avgjørende kvalitetsmålet er miljøets virkning på elevene. Plikten til å undersøke og å gripe inn, gitt i 9a-3, andre ledd, gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. 17
4.7 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en av grunntankene i Kunnskapsløftet, og rettigheten gjelder både i grunnskole og i videregående opplæring. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Tilpasset opplæring er sentralt i kompetanseutvikling i skolen etter innføring av Kunnskapsløftet og er hjemlet i opplæringslovens 1-2, femte ledd: 1-2, femte ledd: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kommentarer til 1-2, femte ledd Grunntanken i inkludering er at skolesystemet og undervisningen skal endres slik at alle elever får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det innebærer at alle sider ved læringsmiljøet må ta hensyn til variasjoner hos elevene. Tilpasset opplæring blir i NOU 2003:16 fremholdt som det viktigste virkemiddelet for å lykkes bedre med inkludering. Her blir det uttrykt et ønske om å styrke kvaliteten på alle elevers læringsutbytte i en inkluderende skole. I en oppsummering av samme NOU på Kunnskapsdepartementets internettsider heter det: Utvalget mener at det fremste virkemiddelet for å få tilpasset opplæring for alle, er å redusere den gjennomsnittlige gruppestørrelsen samtidig som de ordinære klassene forsvinner. Utvalget foreslår derfor at alle elevene skal tilhøre en basisgruppe som til vanlig ikke skal være større enn 12 elever. 18
4.8 Spesialundervisning Retten til tilpasset opplæring gjelder alle, mens retten til spesialundervisning forutsetter enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Hensikten med opplæringslovens kapittel om spesialundervisning er å sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Retten er hjemlet i kapittel 5. Endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og 5-7. 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. 19
Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Endra med lov 27. juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774). 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Kommentarer til kapittel 5 Skolens kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste), PP-tjenestens arbeid med sakkyndig vurdering og skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner blir nærmere beskrevet i en veiledning fra Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Hovedtrekkene i veiledningen er som følger: Før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering Avslag om spesialundervisning skal begrunnes Foreldre, eleven eller lærekandidaten har krav på en sakkyndig vurdering dersom de søker om det. Hvis de er uenige i vurderingen fra PP-tjenesten, kan de innhente en alternativ 20
sakkyndig vurdering. Den må de imidlertid betale selv med mindre enkeltvedtaket etterpå blir endret til søkerens gunst som følge av den nye vurderingen Alle som skal ha spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan Om en elev skal ha tilpasset opplæring i form av spesialundervisning, avhenger av om den enkelte skolen har evne til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innenfor rammen av ordinær tilpasset undervisning eller ei Begrensede økonomiske midler kan ikke brukes som argument for ikke å gi nødvendig spesialundervisning De ordinære læreplanene gjelder også for spesialundervisning De ordinære læreplanene kan avvikes i spesialundervisning Undervisningen kan gis sammen med elevgruppa, men noe av tiden kan tilbringes i mindre gruppe eller med enetimer Elever som får spesialundervisning, skal ha det samme totale antall undervisningstimer som andre elever. Ut fra den enkelte elevs særskilte behov, kan det gjøres unntak fra denne regelen. Undersøkelser viser imidlertid at forståelsen og praktiseringen av skillet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning varierer mye mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er også avdekket forskjeller innenfor den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommunen. På bakgrunn av denne innsikten sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv i februar 2007 med presisering av hovedprinsippene i opplæringslovens bestemmelser om spesialundervisning. Der blir det presisert at enkeltvedtaket skal være tydelig på hvilket opplæringstilbud eleven skal få. En beskrivelse av undervisningens omfag er ikke nok. Vedtaket skal fastsette: prinsippene for innholdet i opplæringen den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen Direktoratet opplyser videre at det er fylkesmannen som skal kontrollere om skoleeier oppfyller kravene til tilpasset opplæring og spesialundervisning. 21
4.9 Oppfølgingstjenesten Opplæringsloven gir eleven en rett, ikke en plikt, til videregående opplæring. Fylkeskommunen er forpliktet til å opprette en oppfølgingstjeneste som skal følge opp elever som ikke ønsker å følge videregående opplæring. 3-6: Oppfølgingstenesta. Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6. Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta. Oppfølgingstjenesten skal ha jevnlig kontakt med elever som velger å ikke ta ut retten til videregående opplæring. 22
4.10 Lærlinger og lærekandidater På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene består en del av opplæringen av at eleven er i lære ved en bedrift. Læretiden er en kombinert opplæring av ferdigheter innen et konkret yrke/håndverk og verdiskapning (holdninger). Lærlingen eller lærekandidaten er i et arbeidsforhold, med de retter og plikter dette medfører. Opplæringsloven skiller mellom lærling og lærekandidat: 4-1: Kven som er lærling. Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- og sveineprøve. Lærling og lærebedrift skal skrive lærekontrakt som skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda. En lærebedrift må kunne gi opplæring etter gjeldende forskrifter, og opplæringen skal følge fastsatte læreplaner. Lærekandidater er elever som ikke har forutsetninger for å nå kravene som stilles for å oppnå fagbrev. Målet blir da å oppnå en kompetanse på et lavere nivå enn fagbrev. De tegner en opplæringskontrakt som avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve. I motsetning til lærlinger har lærekandidater etter sakkyndig vurdering rett til spesialundervisning. Bedrifter som har ansvar for elever med funksjonsnedsettelser, kan få tilbud om god oppfølging fra faginstanser som den pedagogisk-psykologiske tjenesten og kompetansesenteret med tanke på tilrettelegging av læresituasjonen. 23
4.11 Læringsplakaten Læringsplakaten er en del av den nye læreplanen i Kunnskapsløftet og inneholder elleve grunnleggende plikter som skolen har. Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 24
4.12 Avslutning Opplæringsloven og tilhørende styringsdokumenter er klare i beskrivelsene av elevers rettigheter. Dette er et godt utgangspunkt for den som arbeider for å gi elever med nedsatt hørsel et godt tilbud i videregående skole. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Foreldre, eleven eller lærekandidaten har krav på en sakkyndig vurdering dersom de søker om det. Det er den sakkyndige vurderingen som ligger til grunn når opplæringsinstansen skal fatte enkeltvedtak, og avslag skal begrunnes. Det er viktig at den enkelte videregående skolen og fylkeskommunen er kjent med elevenes rettigheter slik at elever med nedsatt hørsel får god tilrettelegging, akustisk tilrettelagte undervisningsrom med kort etterklang, god kompetanse hos lærere og god forståelse for problematikken på skolen generelt Mange lærere gjør en beundringsverdig innsats for å ivareta elevenes utviklingsmuligheter, både faglig og sosialt. Det er viktig å støtte opp under deres arbeid i hverdagen og legge til rette for at alle elevene får et gunstig utviklingsmiljø. 25
Kildeliste Forskrift til opplæringslova Helgeland, G. (2006): Opplæringslova. Kommentarutgave, 2. utgave, Oslo, Universitetsforlaget Hillesøy, S. (2004): Elever med hørselstap i videregående opplæring, Vestlandet kompetansesenter, Statped kunnskapsbase hørsel Markussen, E. m. fl. (2007): Inkluderende spesialundervisning. Om utfordringer innenfor spesialundersvisningen i 2007, NIFU STEP Merkesvik, H. R.(2006): Skolens organisering ivaretar den de behov tunghørte elever har?, Universitetet i Oslo Udir-1-2007 Hovedprinsippene ved spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp presisering av enkelte bestemmelser i opplæringsloven, Utdanningsdirektoratet Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring, Veiledning. Regelverk, prosedyrer og prosesser. Revidert utgave 2004 Informasjons- og veiledningshefte, Utdanningsdirektoratet Likeverdig opplæring et bidrag til å forstå sentrale begreper, Informasjons- og veiledningshefte Utdanningsdirektoratet 2007 Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven, Informasjons- og veiledningshefte Utdanningsdirektoratet 2007 NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, Kunnskapsdepartementet www.vilbli.no www.udir.no www.lovdata.no www.skolenettet.no Briskeby skole og kompetansesenter: http://www.statped.no/briskeby Møller kompetansesenter: http://www.statped.no/moller Nedre Gausen kompetansesenter: http://www.statped.no/nedregausen Skådalen kompetansesenter: http://www.statped.no/skadalen Statped Vest http://www.statped.no/vest 26