Verdien av ha industri i Norge



Like dokumenter
Industriutvikling i Grenland

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

Saksframlegg Vår dato

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Bosetting. Utvikling

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Folke- og boligtelling 2001

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Sykefraværsstatistikk for

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Bosetting. Utvikling

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Verdiskaping i Nord-Norge

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Bosetting. Utvikling

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Bosetting. Utvikling

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Utfordringer for Namdalen

Bosetting. Utvikling

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter


Innlandet sett utenfra

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

Nøkkeltall for Herøy kommune


Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->


Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Krig og produksjonsfall

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Bosetting. Utvikling

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Eksporten viktig for alle


Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 2. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen

Regional analyse for Sogn

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Bosetting. Utvikling

2. kvartal 2012 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

2. kvartal 2011 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2010 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

Bosted Bedrift Besøk

Bosetting. Utvikling

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017


2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Bosetting. Utvikling

Nivå- og endringsmåletall i forhold til foregående kvartaler

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

Bosetting. Utvikling

Transkript:

Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1

Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no 2

Prosessindustrien skaper gode arbeidsplasser Prosessindustrien skaper gode arbeidsplasser, med gode betingelser og arbeidsforhold. Det er et høyt lønnsnivå, og store seriøse selskap som gir gode vilkår og tar arbeidsmiljø på alvor.

Industrien betaler godt for arbeidskraften Spesielt verksted- og prosessindustrien Figuren viser direkte personalkostnader pr årsverk i 2004 (data fra SSB) Olje-, gass og bergverk Annen finansiell tjeneste Databehandlingsvirksomhet Lufttransport Finanstjenester Forskning og utvikling Bank- og forsikring Kjemiske råvarer Kraftforsyning Eiendom Annen forr. tjeneste Forlag og grafisk industri Engroshandel Bygging skip og oljeplattf. Metallindustri Kultur og sport Post og telekom Kjemisk og mineralsk ind. Verkstedindustri Transport og reisebyrå Treforedling Sosiale og personlige tj. Bygg- og anlegg Næringsmiddelind. Privat Helse- og sosialtj Møbelindustri med mer Landtransport Trelast- og trevareindustri Tekstilindustri Hotellvirksomhet Detaljhandel Restaurantvirksomhet Annen pers. tjenesteyting 0 200000 telemarksforsking.no 400000 600000 4 800000 326089 319096 315415 311859 300540 289000 286950 286944 275985 273582 394718 392005 390803 373131 370945 368950 368417 366741 356276 352096 345262 341959 440314 439589 426896 415311 400460 399085 510080 478043 463417 456862 578431

Prosessindustrien skaper store ringvirkninger En arbeidsplass i prosessindustrien skaper flere arbeidsplasser i andre bransjer. Ringvirkningene er større enn i andre bransjer.

Industrien skaper ringvirkninger Spesielt prosessindustrien Figuren viser antall kroner til varekjøp og driftsresultat pr krone til lønnskostnader. (Data fra regnskaper 2007) 23 35 37 36 16 9 17 27 20 8 19 15 18 13 24 38 7 26 11 28 14 41 31 3 10 40 32 2 6 30 12 Kjemisk industri Lufttransport Bergverksdrift Skogbruk Post og tele Kultur og sport Papirindustri Fiske og oppdrett Reisebyråer Annen pers tjeneste Mineralsk industri Landtransport Forlag og aviser Detaljhandel Næringsmiddelindustri Undervisning Salg av biler Plastindustri Elektronikk Metallindustri Verkstedindustri Tekstilindustri Møbelindustri Hotell- og Restaurant Prod. av maskiner Treindustri Prod av metallvarer Forskning Annen forr tjeneste Bygg og anlegg -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 telemarksforsking.no 6 Data Andre Drif tsres

Prosessindustrien har en kraftig produktivitetsvekst Det produseres langt mer pr arbeidsplass i dag enn for bare for fem år siden.

1800 1600 Kjemisk Industrien øker produktiviteten Kjemisk industri har økt verdiskaping pr sysselsatt med 91 % på åtte år. Metallindustri med 81%. Industrien samlet med 67%. (prisstigning i perioden:16%. Bearbeidingsverdi pr sysselsatt 1000 kr 1400 1200 1000 800 600 Metaller Næringsmidler Elektro og optikk Maskiner og utstyr Mineralprodukter Oljeplattformer Papir Gummi- og plast Metallvarer Transportmiddel Møbel m m Trevarer Tekstilind. 400 Figuren viser bearbeidingsverdi pr sysselsatt (Data fra SSB) 200 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 telemarksforsking.no 2007 8

Ta Norge i bruk Industrien skaper arbeidsplasser i hele landet. Mange småsamfunn er avhengige av industrien.

Industrien skaper grunnlag for bosetting utenfor de største byene Regioner med høyest industriandel: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Storfjord Kongsbergregionen Hitra/Frøya Søre Sunnmøre Sunnhordland Dalane Nordfjord Sogn Nordhordland Halden og Aremark telemarksforsking.no 10

Tjenester er konsentrert til de største byene Regioner med høyest andel tjeneste: 7 6 5 4 3 2 1 Oslo Tromsøregionen Trondheimsreg Bergen og Askøy Akershus Vest Lillehammerreg Salten 49,0 35,3 35,2 34,7 34,5 32,5 30,6 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 telemarksforsking.no 11

Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim og Nord-Norge blir vinnere. Distriktene i sør, særlig på Vestlandet blir tapere. telemarksforsking.no 12

Verdien av ha industri i Norge: 1: Industrien betaler godt, industrinedgang gjør oss fattigere 2:Industrien skaper store ringvirkninger 3:Industrien bruker teknologi til produktivitetsøkning gjør oss rikere 4: Industrien skaper grunnlag for bosetting utenfor de største byene telemarksforsking.no 13

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 14