1. STYRETS ÅRSBERETNING 2011

ÅRSRAPPORT 2011

Innhold 1. STYRETS ÅRSBERETNING 2011... 3 1.1 Haltdalen sparebank... 3 1.1.1 Rammebetingelser... 3 1.2 Bankens drift i 2011... 6 1.3 Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring... 14 2. RESULTAT OG BALANSE... 23 3. NOTER HALTDALEN SPAREBANK... 28 3.1 Generelle regnskapsprinsipper... 28 3.2 Note 1 finansiell risiko... 32 3.2.1 Kredittrisiko... 33 3.2.2 Konsentrasjonsrisiko... 34 3.2.3 Markedsrisiko... 34 3.2.4 Likviditetsrisiko... 35 3.2.5 Operasjonell risiko... 35 3.2.6 Strategisk risiko... 35 3.2.7 Forretningsrisiko... 35 3.2.8 Omdømmerisiko... 35 3.3 Note 2 avgift til bankenes sikringsfond og andre rentekostnader... 35 3.4 Note 3 spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester... 36 3.5 Note 4 spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester... 36 3.6 Note 5 spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler... 36 3.7 Note 6 pensjoner... 36 3.8 Note 7 spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader... 39 3.9 Note 8 ytelser og lån til ledende personer m.v.... 39 3.10 Note 9 varige driftsmidler og immaterielle eiendeler... 40 3.11 Note 10 spesifikasjon av andre driftskostnader... 41 3.12 Note 11 skattekostnad... 42 3.13 Note 12 tap på utlån, garantier m.v.... 42 3.14 Note 13 fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder... 46 3.15 Note 14 garantiansvar... 46 3.16 Note 15 kontanter og fordringer på sentralbanker... 47 3.17 Note 16 sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer... 48 3.18 Note 17 aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning... 49 3.19 Note 18 gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder... 50 3.20 Note 19 fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske område... 51 3.21 Note 20 sertifikat- og obligasjonslån og ansvarlig lånekapital... 52 3.22 Note 21 spesifikasjon av annen gjeld... 52 3.23 Note 22 ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner... 53 3.24 Note 23 egenkapital... 53 3.25 Note 24 ansvarlig kapital og kapitaldekning... 54 3.26 Note 25 likviditetsrisiko... 54 3.27 Note 26 renterisiko... 55 4. KONTANTSTRØMANALYSE... 56 5. REVISJONSBERETNING... 57 6. KONTROLLKOMITEENS BERETNING... 59 7. SPAREBANKENS TILLITSVALGTE 2011... 60 8. GAVEUTDELING FOR REGNSKAPSÅRET 2011... 61 Side 2

1. STYRETS ÅRSBERETNING 2011 1.1 Haltdalen sparebank Haltdalen Sparebank ble stiftet i 1898 og er en selvstendig sparebank. Banken har hovedkontor i Haltdalen og avdelingskontor som er åpent 1 dag pr uke i Ålen og i Singsås. Vi ønsker å være den foretrukne samarbeidspartner for levering av finansielle tjenester i vårt nærområde, som er Singsås, Haltdalen og Ålen, til personkunder, landbruk og små og mellomstore bedrifter. Vi skal også være et konkurransedyktig alternativ for levering av finansielle tjenester utenfor vårt nærområde. Dette skal vi oppnå ved å være fleksibel, tilgjengelig og yte god service med høy kompetanse. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og en aktiv medspiller i lokalsamfunnet gjennom deltagelse og støtte til lokale lag/foreninger og lokalt næringsliv. Haltdalen Sparebank tar personkunder fra hele landet, mens våre næringskunder i hovedsak kommer fra vårt nærområde. Banken hadde 5108 kunder ved utgangen av 2011 mot 5016 kunder ved utgangen av 2010. Veksten har i hovedsak vært i vårt nærområde. Vi har satt oss som mål å ha en markedsdekning på minimum 60 % i hvert av våre nærområder innen 2012. Vi er i mål i Ålen og Haltdalen og på god vei i Singsås. 1.1.1 Rammebetingelser MAKROØKONOMISK UTVIKLING I 2011 Fjoråret var usedvanlig begivenhetsrikt med mange små og store hendelser som overrasket. Ute, i den store verden, fikk vi i årets første uker starten på den arabiske vår, hvor etablerte regimer ble styrtet, ett etter ett. Senere fikk vi det tragiske jordskjelvet i Japan som resulterte i tsunami og atomulykke. Våren var også preget av fornyet uro knyttet til europeiske lands kredittverdighet, en uro som toppet seg i ukene før jul og som fortsetter den dag i dag. Side 3

Av forhold som ligger utenfor vår kontroll kan det også nevnes lyspunkter. Den økonomiske veksten i fattige fremvoksende land, med Kina i spissen, var uventet sterk. Krigen i Irak er over, og det var ingen europeiske land eller større europeiske banker som gikk over ende. Norge gjorde et nytt kjempefunn i Nordsjøen. Oljeprisene steg ganske uventet gjennom året. 2011 var et normalår for norsk økonomi. Veksten i kjøpekraften til folk flest var god fordi vi nok en gang bevilget oss selv normal lønnsvekst samtidig som prisveksten ble uventet svak. Litt overraskende var veksten i privat konsum moderat gjennom hele fjoråret fordi folk satte til side en vesentlig større andel av sin inntekt til sparing enn de gjorde året før. Snusfornuft kom tilsynelatende på mote. Spareraten økte til tross for at nordmenn ble klart rikere gjennom fjoråret. Husholdningene som eide sin egen bolig ved inngangen til året, kunne også glede seg over en uventet sterk prisvekst på det som tross alt er deres viktigste formuesobjekt. Byggemarkedene startet året friskt, men skal en tro de siste igangsettingstallene var det en klar utflating mot slutten av fjoråret. Oljeinvesteringene steg imidlertid til nye rekorder godt hjulpet av stigende oljepriser. Ved årets utgang var oljenæringene preget av uvanlig stor optimisme, ikke minst takket være våre nye funn. Arbeidsmarkedet viste en gradvis bedring gjennom året. Sysselsettingen i offentlig sektor fortsatte etter et sterkt 2009, men gledelig nok steg også den private sysselsettingen. Tilgangen på arbeidskraft var imidlertid også god, og ledigheten holdt seg noenlunde stabil. Norges Bank var på tå hev det meste av fjoråret og lovet nordmenn en serie rentehevinger etter at de satte opp sin signalrente på forsommeren. Uroen ute og overnevnte edruelighet fra nordmenn flest holdt imidlertid videre renteøkninger stangen, før Norges Bank ble tvunget til å kutte rentene med så mye som et halvt prosentpoeng ved årets siste rentemøte. Kredittveksten var moderat gjennom året. For Oslo Børs ble dessverre fjoråret en nedtur. Dette til tross for både lavere renter og stigende oljepris. Med fjorårets skuffelse friskt i minne, kan vi bare slå fast at børsen sjelden har vært så attraktivt priset som den var ved utgangen av 2011. 2011 vil gå inn i historien som det året terroren kom til Norge. De dramatiske hendelsene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya vil for alltid stå som et dystert minnesmerke.. NÆROMRÅDET Haltdalen Sparebank regner Haltdalen, Ålen og Singsås som sitt nærområde. To svært forskjellige hendelser satte sitt preg på Holtålen i 2011. Flommen natt til 16. august og kommunevalget noen uker senere på høsten. Valgresultatet i september viste at for første gang på 104 år fikk kommunen en ordfører som ikke kommer fra Arbeiderpartiet. Senterpartiets Heidi Greni ble valgt til ordfører og fungerte noen minutter før hun overlot vervet til Jan Håvard Refsethås. Hun satte kursen for Stortinget der hun nå sitter som vararepresentant for Senterpartiet i Sør-Trøndelag mens Ola Borten Moe er Olje- og energiminister. Dermed fikk også kommunen en Side 4

etterlengtet stortingsrepresentant med de fordeler det i ettertid har vist seg å være for Holtålen kommune. Flommen som herjet gjennom kommunen natt til 16. august, skapte et tidsskille i kommunen før og etter flommen. På få timer steg vannmengden i Gaula over Eggafossen fra normale 15 kubikkmeter i sekundet til utrolige 850 kubikkmeter i sekundet. Klokka 22:00 om kvelden 15. august var vannstanden normal. 12 timer seinere var vannmengden godt på veg tilbake mot normale tilstander. I mellomtiden var en rekke bruer smadret av vannmassene. Ålen sentrum ble totalt ødelagt, flere bygdesamfunn isolert og kilometervis med veier ødelagt over hele kommunen. Begge kraftverkene til Gauldal Energi var ødelagt for mange måneder fremover av flommen. De totale kostnadene for private, veger, bruer, næringslivet og kommunen er i ettertid beregnet til om lag 250 millioner kroner. Coop Ålen der Haltdalen Sparebank har avdelingskontor ble totalt rasert av flommen og først gjenåpnet 1. desember 2011. Ålen Senter, 1.etg, ble også rasert av vannmassene og vil neppe bli klart for innflytting før sommeren 2012. Tusenårsflommen i august satte sitt preg på kommunen i flere måneder etter flomnatta, og i januar 2012 er det fortsatt flere bruer i kommunen som ikke er kjørbare. Noen er reparert midlertidig, og noen venter fortsatt på å bli reparert. I nedre del av Haltdalen benyttes deler av skogsbilvegen mellom Singsås og Haltdalen som ferdselsveg mot Haltdalen for beboerne på Bergan og Bollingmo. Kunstgressbanen i Ålen ble raset av flommen allerede før den var offisielt åpnet. Haltdalen Sparebank hadde sin logo i midtsirkelen på kunstgressbanen. Det sier seg selv at kommunens aktiviteter har vært sterkt preget av flommen, men av andre saker kan nevnes: Byggingen av Haltdalen oppvekstsenter går etter planen. I mellomtiden fungerer Haltdalen Kurs- og Øvingssenter (HKØ) som skole. Også i Ålen er det stor byggeaktivitet der arbeidet med ny Flerbrukshall er kommet godt i gang. Begge prosjektene er investeringer for fremtiden selv om de økonomisk sett er en belastning. Kommunen har også andre store utfordringer foran seg. St. Olavs hospital foreslår å legge ned Haltdalen DPS. Dette vil være et alvorlig slag mot lokalsamfunnet og 18 kvinnearbeidsplasser. Kombinert med en stadig trussel mot Røros sykehus, kan dette innebære en betydelig svekkelse av helsetilbudet i regionen. Mye av driften ved Røros Sykehus er lagt om til en intermediæravdeling for Holtålen og Røros. Innbyggertallet går fortsatt nedover i Holtålen som i det meste av regionen. Innbyggertallet er i dag 2017 personer. Sammen med prosjektet Lys i alle grender markedsfører kommunen seg som en attraktiv bostedskommune. Skal trenden snus må det blant annet tilbys attraktive gjennomgangsboliger og rimelige, byggeklare og sentrumsnære boligtomter både i Ålen og Haltdalen. Side 5

Kommunens største langsiktige prosjekt Hessjøfeltet har ligget delvis i bero en periode etter flommen, men er nå på nytt i søkelyset. Høsten 2011 ble selskapet Hessjøgruva AS stiftet for å jobbe videre med mulighetene for en fremtidig gruvedrift. En fremtidig oppstart av gruva i Hessdalen vil trolig gi nesten 50 arbeidsplasser bare i anlegget i om lag 50 år. I tillegg kommer ringvirkninger hvor svenske rapporter viser at hver arbeidsplass i gruva akkumulerer tre til fem ekstra arbeidsplasser. Første skritt mot gruvedrift er å finansiere en gruvesjakt på 1200 meter inn i fjellet for å fortsette boring etter malm. Målet er få dette på plass innen 2013. AF gruppen har sagt seg villige til å gå inn med 25 millioner kroner under forutsetning at Staten stiller samme beløp til disposisjon. Men Statens svar lar vente på seg, og slik står saken i slutten av januar 2012. Det jobbes aktivt med å etablere et motorsportssenter i tilknytning til Haltdalen Kurs- og øvingssenter (HKØ). Gjennom vinteren 2011-2012 er det satt i gang store ombygginger av Fylkesveg 30 nord for Ålen sentrum. En rekke svinger i området ved Hessdalskrysset skal rettes ut og veien utvides og oppgraderes. Lokale ildsjeler startet i 2010 en næringspark i lokalene etter Møbeltrend på Singsås. I næringsparken er det samlet flere firmaer, og i 2011 ble det også etablert et treningssenter i lokalene. I løpet av 2011 kom det flere etableringer i næringsparken, og man håper at denne utviklingen vil fortsette inn i 2012. I 2010 ble gamle Singsås skole totalrenovert og framstår nå som ny og flott. Dette er viktig for hele bygda og ikke minst for barnefamiliene. Folketallet i Singsås har også blitt redusert de siste åra, men vi ser at det er stor interesse når boliger legges ut for salg så det er å håpe at denne trenden kan snues. 1.2 Bankens drift i 2011 1.2.1 Resultat Haltdalen Sparebank har lagt sitt 113. driftsår bak seg. Vi fikk merke finanskrisen ved at vi fikk en del tap på næringsengasjement, og ved at rentenettoen ble kraftig redusert som en følge av at vi måtte ta en del dyre innlån fra markedet. Vi fikk snudd denne negative utviklingen i 2010, og vi har videre bedret bankdriften i 2011. Rentemarginen har økt betraktelig. Vi har også økt våre provisjonsinntekter mens kostnadene er holdt på samme nivå som i 2010. Uroen i finansmarkedene har ikke stoppet etter finanskrisen, og det gjør at vi har en del nedskrivinger på våre verdipapirer. Finanstilsynet er bekymret for utviklingen i boligmarkedet, og vi har derfor fått pålegg om å øke våre tapsavsetninger. Resultat av ordinær drift før tap og skatt er bedre enn i 2010, mens årsresultatet er noe dårligere pga bokførte tap og økte tapsavsetninger. Side 6

Resultat av drift før skatt og tap var på 11,5 mill kr pr. 31.12.2011 eller på 1,13 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFVK), mot et resultat på 10,9 mill kr eller 1,05 % av GFVK i 2010. Resultatet etter tap før skatt ble på 9,4 mill kr noe som er 0,9 mill kr lavere enn i 2010. 1.2.1.1.1 Rentenetto Dette er forskjellen mellom renteinntekter og rentekostnader og utgjør i tillegg til rentemarginen (margin mellom utlån og innskudd) også renter på innlån (funding) og plasseringer av bankens overskuddslikviditet i markedet. Rentenettoen er i 2011 på 22,1 mill kr som utgjør 2,17 % av GFVK, mot 18,3 mill kr eller 1,76 % i 2010. Dette er en økning i rentenettoen på 41 punkter. Banken har også en portefølje av pengemarkedsfond, men avkastningen av dette klassifiseres som avkastning av aksjer og andeler i stedet for renteinntekter. Rentenetto inkl pengemarkedsfond er på 2,22 % i 2011. Bankens rentenetto har økt mye i 2011. Dette skyldes at vi har fått en bedre sammensetning av balansen, og at vi har blitt mer bevisst på riktig prising av kredittengasjement. Vi forventer ikke den samme utviklingen i 2012. Konkurransen i markedet og ikke minst krav i forbindelse med nytt regelverk i Basel III gjør at rentenettoen vil bli presset. Side 7

1.2.1.2 Netto provisjonsinntekter Dette består i hovedsak av inntekter fra salg av forsikringer, salg av plasseringsprodukter, provisjoner fra Terra Boligkreditt (TBK) og gebyrinntekter fra betalingsformidlingen. Netto provisjonsinntekter ble på 3,2 mill kr i 2011 mot 2,6 mill kr i 2010. Banken har i flere år arbeidet med å bli en salgsorganisasjon. Vi lykkes stadig mer med dette, og det medfører økte provisjonsinntekter. 2011 har vært et godt år i forhold til salg av forsikringer, og vi ble resultatmessig på 14. plass av i alt 78 Terrabanker. Haltdalen Sparebank har nå en portefølje i skadeforsikring på 9,8 mill kr. Dette er en økning på 1,8 mill kr fra 2010. Det er potensiale for økt salg, ikke minst fordi stadig flere av våre ansatte har den nødvendige kompetanse på området. De største inntektene har vi likevel fra betalingsformidlingen, og de er omtrent på samme nivå som i 2010. Vi forventer økte provisjonsinntekter framover fordi vi klarer å øke salget på alle produkter i banken. Side 8

1.2.1.3 Andre inntekter Andre inntekter består i hovedsak av avkastning på verdipapirer. Andre inntekter var i 2011 på 0,6 mill kr mot 3,0 mill kr i 2010. Den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa og i verden ellers har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene med nedgang på børsene. Det har ført til nedskrivinger på verdipapirer og en del urealiserte tap på aksjer. Situasjonen bedret seg på slutten av året, men det er ennå betydelig usikkerhet i markedene. 1.2.1.4 Kostnader Sum driftskostnader utgjør til sammen 14,4 mill kr pr 31.12.2011 eller 1,41 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFVK), mot 13,3 mill kr eller 1,28 % av GFVK pr 31.12.2010. Økte kostnader skyldes i hovedsak økte lønns- og pensjonskostnader i forhold til 2010. Stortinget vedtok 19. februar 2010 en ny finansiering av avtalefestet pensjon (AFP) som medførte tilbakeføring av pensjoner knyttet til ordningen på 0,6 mill kr i 2010. Økte lønnskostnader skyldes både økte lønninger og at vi har blitt flere ansatte. Bankens kostnader i forhold til inntekter (K/I) eks verdipapirer er ved utgangen av 2011 på 57 % mot 63 % ved utgangen av 2010. Denne bedringen skyldes i hovedsak økte inntekter mens kostnadene har vært omtrent som i 2010. Kostnadsandelen i banken er tilfredsstillende. Finanskrisen og fortsatt uro i finansmarkedene medfører endrede rammebetingelser for bankene. Kostnadene ved denne endringen øker forholdsvis mer hos mindre banker enn hos større, og det medfører at Haltdalen Sparebank, som en liten bank, må forvente høyere kostnader framover. Side 9

1.2.1.5 Tap og tapsavsetninger Banken har bokført et tap på 2,1 mill kr i 2011 mot 0,6 mill kr i 2010. Det bokførte tapet består av 1 mill kr i økte gruppevise avsetninger. I tillegg har vi tapsført 1,1 mill kr på 4 personkundeengasjement. Gruppevise tapsavsetninger er på 2,9 mill kr pr 31.12.2011 mot 1,9 mill kr på samme tidspunkt i 2010. Tapsavsetningen utgjør nå 0,34 % av brutto utlån. Dette er en økning fra 0,23 % ved utgangen av 2010. Banken har en lav andel av næringslivsengasjement i porteføljen. Denne var ved utgangen av 2011 på 12,3 %. I tillegg er 96,4 % av våre personkundeengasjement klassifisert med lav risiko. Vi har derfor ikke et objektivt grunnlag for å øke gruppevise tapsavsetninger. På grunn av uroen i finansmarkedene, har Finanstilsynet i brevs form kommet med en oppfordring til alle finansinstitusjoner om å øke sine tapsavsetninger til et nivå som ligger over nåværende gjennomsnitt for alle banker. Dette snittet var ved utgangen av 3. kvartal 2011 på 0,26 %. Vi har derfor fulgt oppfordringen og økt gruppevise avsetninger så det ligger over dette snittet. Misligholdte engasjement er på 1,1 mill kr pr. 31.12.2011 mot 6,3 mill kr pr. 31.12.2010. Misligholdte lån pr. 31.12.2011 utgjør 0,12 % av brutto utlån. Banken har gode rutiner for oppfølging av mislighold og restanselister. Side 10

1.2.1.6 BALANSE I forbindelse med finanskrisen fikk vi også en ubalanse i bankens balanse ved at interessen for trygge innskudd i bank tok seg kraftig opp. I etterkant av at vi hadde tatt opp langsiktig innlån fra markedet, økte innskuddene og vi ble overlikvid. I løpet av 2010 innfridde vi lån på 91 mill kr fra egne midler. I 2011 har vi innfridd 51 mill kr. På høsten 2011 tok vi opp ett sertifikat på 20 mill kr slik at vi netto har innfridd 31 mill kr med egne midler dette året. Det gjør at balansen nå har en bedre sammensetning enn tidligere noe som igjen har påvirket rentenettoen positivt. Vi har fremdeles god innskuddsdekning i banken, men i budsjettet har vi likevel lagt inn en ekstern finansiering på 50 mill kr i 2012. Vekst og krav i Basel III i forhold til likviditetsbuffere gjør at dette anses som nødvendig. Haltdalen Sparebank har hatt negativ vekst i forvaltningskapitalen i 2011. Forvaltningskapitalen er ved utgangen av 2011 på 987 mill. kr mot 1 035 mill kr i 2010. I tillegg har banken en portefølje i Terra Boligkreditt (TBK) på 117 mill kr ved utgangen av 2011. Forvaltningskapitalen inkl TBK er på 1 104 mill kr. Manglende vekst i Side 11

forvaltningskapitalen skyldes forhold som nevnt innledningsvis. Målet for banken er at vi skal ha en forvaltningskapital som er over 1 milliard kroner siden dette er et viktig nøkkeltall for markedets vurdering av banken eksternt. 1.2.1.7 Verdipapirer Bankens samlede verdipapirbeholdning er på 97,3 mill kr hvor aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning utgjør 16,1 mill kr. Vi har en obligasjonsbeholdning på 81,1 mill kr. Forvaltning av obligasjonsporteføljen er satt ut til Terra Forvaltning AS. Av aksjebeholdningen er 5,3 mill kr plassert i pengemarkedsfond. Anleggsaksjer utgjør en bokført verdi på 6,0 mill kr hvor aksjer i Terra Gruppen AS utgjør 3,8 mill kr. Resten av beholdningen er aksjer som er kjøpt av strategiske årsaker. 1.2.1.8 Utlån Bankens utlån i egen balanse var på 875 mill kr pr. 31.12.2011 mot 846 mill kr pr 31.12.2010. Utlånsveksten i egen balanse er på 28,3 mill kr noe som tilsvarer 3,3 %. I tillegg har banken en portefølje i Terra Boligkreditt (TBK) på 116,8 mill kr, en økning fra 2010 på 38 mill kr. Utlånsvekst inkl TBK er på 7,2 %. Utlånsporteføljen har økt jevnt gjennom 2011. Veksten skjer hovedsakelig i utlån til privatkunder, men andelen av bedriftskunder har også økt gjennom året. BM andelen utgjør nå 12,3 % av brutto utlån. Side 12

1.2.1.9 Innskudd Den usikre økonomiske situasjonen i verden etter finanskrisa har medført høye kostnader på innlån fra markedet, spesielt for de mindre bankene. Det er derfor strategisk viktig for Haltdalen Sparebank å ha en høy innskuddsdekning. Banken har erfart at innskudd er en langsiktig fundingkilde. Vi fikk mye innskudd i forbindelse med finanskrisen, og disse innskuddene er stort sett fremdeles i banken. Innskudd fra kunder var på 798,2 mill kr pr 31.12.2011 mot 821,7 mill kr pr 31.12.2010. Dette er en reduksjon på 23 mill kr og skyldes i hovedsak at vi mistet et enkeltinnskudd fra en kommune på 30 mill kr. Innskuddsdekninga er ved utgangen av 2011 på 91,3 % mot 97,1 % i 2010. Innskuddsdekninga er over bankens mål på 85 %. Banken arbeider aktivt med å få flere innskudd. 1.2.1.10 Egenkapital og kapitaldekning Egenkapitalen er pr. 31.12.2011 på 82,8 mill kr. Egenkapital i forhold til totalkapitalen utgjør 8,4 % mot 7,4 % pr. 31.12.2010. Egenkapitalforrentningen er på 7,8 % i 2011. Bankens kapitaldekning pr 31.12.2011 er på 17,30 % mot 17,95 % pr. 31.12. 2010. Myndighetenes krav er på 8 %. Den ansvarlige kapitalen utgjør 90,4 mill kr og inkluderer en fondsobligasjon på 15 mill kr. Bankens kjernekapital er på 90,4 mill kr og kjernekapitaldekninga er på 17,30 %. Overskudd på ansvarlig kapital er på 48,6 mil kr. Banken har tilfredsstillende soliditet og kjernekapitaldekning. Side 13

1.3 Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring 1.3.1 Styring av virksomheten (corporate governance) Haltdalen Sparebank har fokus på å etterleve etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene, er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. De fungerer også som revisjonsutvalg. Styret vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. De ansatte i banken er også med på dette møte. Styret får månedlig rapporter over bankens resultat, markeds- og kapitalmessige utvikling. Kvartalsvis gjennomgås bankens risikorapporter og tapsvurderinger. I tillegg får styret informasjon fra banksjefen med referater fra møter som banksjefen har deltatt i og en oppdatering av nye regelverk og saker som bransjen er opptatt av. De månedlige rapportene til styret blir hele tiden evaluert for å kunne gi et mest mulig helhetlig inntrykk av bankens drift. I tillegg rapporteres det spesielt på de fokusområder og de målsettinger vi har satt oss på det årlige strategi-/budsjettmøtet. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Ekstern revisor har et eget møte med styret uten at banksjef er tilstede. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken og arbeidet med risikostyring (ICAAP). 1.3.2 Risikostyring Banken har risikostyring iht. BASEL II jf Finansieringsvirksomhetsloven med forskrift. Det følger av dette regelverket at banken skal ha en egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne prosessen kalles ICAAP (International Capital Side 14

Adequacy Assessment Process). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og det innebærer at kapitalbehovet vurderes i forhold til bankens nåværende og framtidige risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene: Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko 1.3.3 Kredittrisiko Med Kredittrisiko forstås risiko for tap knyttet til at bankens lånekunder ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Aktiviteten på kredittområdet styres av bankens kredittpolicy. Denne gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Kredittpolicyen vedtas av styret og revideres årlig. Det er utarbeidet en kreditthåndbok som gir retningslinjer for saksbehandlingen slik at bankens utlånsaktivitet holdes innenfor de rammer som styret har gitt. Styret har delegert utlånsfullmakt til banksjef som igjen har delegert dette videre i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike produkter. Alle rådgivere sammen med banksjef danner et kredittutvalg. De har faste møter annenhver uke for å diskutere spørsmål på kredittområdet. Hendelser av uvanlig art som medfører spesiell oppmerksomhet, blir øyeblikkelig tatt opp i utvalget. Årlig er det en nøye gjennomgang og analyse av alle næringslån. Næringslån blir løpende fulgt opp av ansvarlig for dette låneområdet. Vesentlige hendelser i engasjementene blir løpende rapportert til styret. For å styre kvaliteten og risikoutviklingen i utlånsporteføljen, bruker banken et klassifiseringssystem hvor alle engasjement blir rangert på en skala fra A (lav risiko) til E (høy risiko). Personkunder vurderes ut fra husholdningens økonomi, betalingsevne og sikkerhet. Vi har et godt analyseverktøy i vårt datasystem som dokumenterer dette. Bedriftskundene vurderes ut fra bedriftens økonomiske stilling, kontantstrøm/betjeningsevne, sikkerhet og andre kvalitative faktorer. Utlån og garantier til næringslivet innebærer vanligvis større kredittrisiko for banken enn for personmarkedet. Det har ikke vært endring i bankens risikoprofil i 2011. Av utlån i bankens egen balanse er 87,7 % i personmarkedet og 12,3 % i bedriftsmarkedet inkludert landbruk. Av bankens totale utlån, er 82 % i Sør- Trøndelag og resten fordelt over hele landet. Store engasjement kan i seg selv utgjøre en stor risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale porteføljen og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har derfor i sine retningslinjer begrensning på hvor mange store engasjement vi kan ha. Ved utgangen av 2011 har Side 15

banken 2 kunder som er definert under store engasjement. Vi har ingen utpreget konsentrasjonsrisiko innenfor enkeltbransjer. Styringsrammene er basert på at banken skal ha en moderat kredittrisiko. Ved årsskiftet var 96,4 % av kundene klassifisert i gruppe A eller B. Systemet med risikoklassifisering er med på å sikre oppfølging av tapsutsatte engasjement. Det er tett oppfølging av restanselister i banken hvor innarbeidede rutiner blir fulgt opp på flere nivå i organisasjonen. Vi mener at kredittrisikoen i banken er akseptabel. 1.3.4 Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for reduserte verdier av bankens eiendeler som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere rammer for bankens aktivitet på dette området. Måltall rapporteres kvartalsvis og policyen blir gjennomgått og revidert årlig. 1.3.5 Rente- og verdipapirrisiko Renterisiko er risikoen for tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Dette vil få utslag dersom banken ikke klarer å tilpasse seg endringer i markedsrenta hurtig nok. Markedsrenta påvirker utlånsrenter, innskuddsrenter, innlånsrenter fra kapitalmarkedet og avkastning på rentebærende papirer, som f.eks obligasjoner. Bankens obligasjonsportefølje er klassifisert som omløpsmidler. Aksjeporteføljen på 16,1 mill kr er i hovedsak anleggsaksjer knyttet til strategisk eierskap, og risikoen her anses for lav. Banken har ingen avtaler om fastrente på utlån i egen balanse. I de tilfeller at dette er aktuelt, vil lånet bli overført til fastrentelån i Terra Boligkreditt. 59 % av innskuddene i Haltdalen Sparebank er fastrenteinnskudd. Resten har løpende rente. Av fastrenteinnskuddene er 56 % innskudd på kvartalskonto (3 mnds binding). Resten fordeler seg med bindingstid på 6 mnd og 1 år. Samlet innlån fra markedet er pr. 31.12.2011 på 100 mill kr. Alle lån har ny rentefastsettelse hver 3. mnd. Haltdalen Sparebank har en obligasjonsportefølje på 81 mill kr. Ved kjøp av obligasjoner blir det lagt vekt på å holde et lavt risikonivå. Porteføljen består hovedsakelig av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), bankobligasjoner og obligasjoner utstedt av kommuner og fylkeskommuner. Banken har avtale med Terra Forvaltning AS om forvaltning av porteføljen. Vi mottar månedlig rapporter fra dem. Banksjefen har en ramme på 6 mill kr til handel i aksjemarkedet. Det brukes profesjonell megler til å overvåke porteføljen. Porteføljen rapporteres til styret kvartalsvis. Styret anser bankens rente- og verdipapirrisiko som moderat. Side 16

1.3.6 Likviditetsrisiko Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert og i hovedsak være finansiert med innskudd. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Banken har pr. 31.12.2011 innlån fra markedet på 100 mill kr. Det er god forfallsstruktur på fundingen. Ved årsskiftet var innskuddsdekninga i banken på 91,3 %. Totale innskudd utgjør 798,2 mill kr. Av dette utgjør innskudd over 5 mill kr 55,8 mill kr. Disse innskuddskundene som består av 5 personer/organisasjoner, har vi god oppfølging av. Resten av innskuddsmassen er godt fordelt. Styret er godt fornøyd med den høye innskuddsdekninga noe som gjør banken mindre avhengig av å skaffe penger i markedet. Netto likviditetsbuffer var på 4,5 % av innskudd og avgitte trekkrettigheter pr. 31.12.2011 og utgjør 37,6 mill kr. Netto likviditetsbuffer er summen av ubenyttet låneadgang i Norges Bank pluss innskudd i andre banker minus innfrielse av avdrag og renter de neste 3 mnd. I tillegg har banken en ubenyttet trekkrettighet i DNB på 50 mill kr. Likviditetsindikator 1 som er finansiering med gjenstående løpetid over ett år, var på 103,9 (ramme 100) og indikator 2 som er finansiering med gjenstående løpetid over en måned, var på 106,8 (ramme 105). Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som lav. 1.3.7 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko som må vurderes særskilt. For å avdekke den operasjonelle risikoen, har banken rutiner for internkontroll. Årlig rapporteres det i forhold til følgende virksomhetsområder i banken: 1. Personal 2. Salg/Marked 3. Kreditt 4. Sparing/plassering 5. Forsikring 6. Betalingsformidling 7. Regnskap/Økonomi Side 17

8. Likviditet/Funding 9. IT/Sikkerhet Analysen er forankret ved at banksjef har jevnlige interne møter på alle områder. Møtene dokumenteres ved at det blir ført protokoll. I tillegg utarbeides det egen rapport fra kreditt, spare/plasseringsområdet, betalingsformidling og IT som brukes i den årlige internkontrollrapporten. Vi er en liten, åpen organisasjon hvor mye av internkontrollen foregår i det daglige. Det er også utarbeidet mange interne rutiner på forskjellige områdene. Disse rutinene er samlet i en perm på banksjefens kontor. Innholdet oppdateres ved endringer. Den største operasjonelle risikoen for banken er en eventuell svikt i IT-løsninger. Det er Terra Gruppen AS som har forhandlet fram og følger opp kvaliteten på bankens IT-løsning som leveres av SDC i Danmark. Dette har tidvis vært utfordrende, men kvaliteten er nå tilfredsstillende. Banken har implementert ny IKT forskrift, og vi har fokus på området ved at endringer i IKT forskriften blir oppdatert kontinuerlig. Det å beholde og få tilgang til kompetanse er en stor utfordring for en bank på vår størrelse og med vår geografiske plassering. Vi bruker mye ressurser på å øke kompetansen blant medarbeiderne i banken. Vi er også opptatt av å være en attraktiv arbeidsplass slik at vi kan få tilgang til nye medarbeidere. Som et ledd i dette er vi medlem av Fjelltrainee som arbeider med å tilby høyt utdannede ungdommer praksisplasser i fjellregionen. Som et ledd i å redusere den operasjonelle risikoen, har banken den policy at vi outsourcer de virksomheter vi har mulighet for. Banken har også fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter. Både Sparebankforeningen, Terra Gruppen AS og ikke minst Vis Midt-Norge bidrar med kompetanse på dette området. Styret vurderer den operasjonelle risikoen som akseptabel. 1.4 Strategisk samarbeid Styrets målsetting er å beholde banken som en selvstendig lokal sparebank. Haltdalen Sparebank er en liten bank med begrenset tilgang til den kompetanse og de produkter vi har behov for. Det er derfor en klar strategi fra bankens side at vi skal sette ut de tjenester som ikke er direkte relatert til kundebehandling så fremt vi har tilbud om det (outsourcing). En viktig forutsetning for dette, er tilbud vi har fra våre viktigste samarbeidspartnere. 1.4.1 Terra-Gruppen et ledende finanskonsern og bankallianse Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Haltdalen Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen med en eierandel i Terra-Gruppen på 0,19 %. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Side 18

Stor og solid kundemasse Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet - blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Konkurransedyktige produkter til bankene Terra-Gruppens produktselskap har siden selskapet ble etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester, og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgs- og markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. Stordriftsfordeler i Terra Alliansen Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at Haltdalen Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får Haltdalen sparebank levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Terra- Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer, og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra- Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter 1.4.2 Midt-Norsk Sparebankgruppe AS I tillegg til samarbeidet i Terra Gruppen, er det utviklet et nært samarbeid mellom Terra-bankene i Trøndelag, Møre- og Romsdal og Nord-Norge. Denne grupperingen skal arbeide for at enkeltansatte og enkeltbankers kompetanse, og samarbeidsgruppens totale kompetanse aktivt kan anvendes for å løse felles utfordringer og problemstillinger. Side 19

1.4.3 Vis Midt-Norge AS Selskapet har sitt utspring i Midt-Norsk Sparebankgruppe. Det ble stiftet 15.03.2007 og har som formål å utvikle, implementere og følge opp eierbankenes systemer for virksomhetsstyring, herunder foreta tilpasninger som følge av endringer i lov og regelverk. Selskapet ble stiftet som en følge av de store utfordringer som bankene etter hvert fikk i forhold til nytt regelverk. For Haltdalen Sparebank er det av vesentlig betydning å kunne trekke på den kompetansen som er i selskapet i forhold til å kunne implementer og følge de regler og forskrifter som er fastsatt for vår bransje. 1.5 Samfunnsansvar Det er en økende bevissthet i næringslivet om at bedrifter har ansvar i samfunnet utover å skape bedriftsøkonomisk overskudd. Både internasjonalt og i Norge er det en trend at virksomhetene utvikler egne strategier for samfunnsansvar, kalt CSR (corporate social responsibility). Sparebankene har sitt fundament i det lokalsamfunnet de er en del av og har derfor et spesielt ansvar i forhold til dette. Haltdalen Sparebank ønsker å bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens nærområde gjennom: å være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad å være en støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. For å kunne være en slik samarbeidspartner har vi lagt vekt på å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift. Bankens oppgave er å drive god og kontrollert bankvirksomhet med vekt på inntjening og soliditet slik at vi fortsatt kan være en trygg og god lokalbank. Banken har i løpet av året brukt ca kr 600 000,- på sponsing og gaveutdeling. Pengene går til kulturarrangement, idrettslag og andre lag og organisasjoner i vårt nærområde. 1.6 Ansatte og arbeidsmiljøet Haltdalen Sparebank har i 2011 hatt i gjennomsnitt 12,5 årsverk. Pr. 01.01.2012 har banken 14 ansatte pluss en renholder i ca. 15 % stilling. Av bankens ansatte er det 11 kvinner og 3 menn hvorav 4 ansatte arbeider deltid. Bankens ledergruppe består av 3 personer; 2 kvinner og 1 mann. Bankens styre har 5 medlemmer; 4 menn og 1 kvinne. I tillegg deltar 1. vara fast på styrets møter, og det er en mann. Styret mener at vi har en akseptabel kjønnsmessig balanse i virksomheten. Styret og administrasjonen tilstreber likestilling mellom kjønnene, og at ingen skal diskrimineres på grunnlag av rase, kjønn, religion eller lignende. Etter gjeldende pensjonsordning har ansatte rett til avtalte framtidige pensjonsytelser. Ordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Netto pensjonskostnader blir medtatt i personalkostnadene i regnskapet. Gjennom tariffavtalen er banken med i ordningen om avtalefestet førtidspensjon (AFP). Banken har pr. 31.12.2011 ingen medarbeider som benytter AFP-ordningen. Det er store endringer i regelverket rundt pensjoner. Banken har derfor startet arbeidet med og Side 20

vurdere dagens ordning opp mot de endringer som nå er vedtatt av det offentlige. Målet er at en revidert pensjonsordning skal være på plass i løpet av 2012. Arbeidsmiljøet anses som godt, og det avholdes regelmessig møter mellom ansatte og ledelsen hvor tema omfatter alle forhold som kan videreutvikle banken som en god og attraktiv arbeidsplass. I regi av Terra Gruppen gjennomføres det årlige medarbeiderundersøkelser. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes ved behov og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Sykefraværet var totalt på 6,75 % i 2011. Det høye sykefraværet skyldes langtidssykmeldinger pga. alvorlig sykdom hos 2 ansatte. Korttidsfraværet (mindre enn 16 dager) var på 1,4 %. Det er ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2011. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at det forurenser det ytre miljø. 1.7 Framtidsutsikter Banken har behov for en viss vekst for å holde tritt med økte kostnader. Men det er fremdeles bankens strategi at god inntjening er viktigere enn høy vekst framover. Resultatet i 2011 er derfor meget positivt. Vi har fortsatt den positive utviklingen fra 2010 og er ikke minst godt fornøyd med at rentenettoen har forbedret seg betydelig i 2011. Resultatet er også preget av nedskrivinger på aksjer og verdipapirer i tillegg til en økt tapsavsetning. Utlånsveksten er tilfredsstillende og kostnadsveksten er på et akseptabelt nivå. Kostnadsvekst og økte kompetansekrav gjennom endrede rammebetingelser er bankens største utfordring framover. Stordriftsfordelene som ingen kunne påvise tidligere, er nå blitt mer framtredene og dette vil nok fortsette. Derfor vil utviklingen og relasjonene i våre allianser ha stadig større betydning for banken. Det har gjennom årene ofte blitt stilt spørsmål ved om de mindre bankene kan klare å bestå som selvstendige enheter. Ingen tør å si at vi ikke kan bestå for historien har vist at vi har vært endringsdyktig og klart å tilpasse oss nye krav. Styret har tro på at banken kan klare seg også i framtida takket være våre medarbeideres gode evne til å skape relasjoner til våre kunder, avdekke behov og gi god og etisk forsvarlig rådgivning. Styret ønsker å takke de ansatte for deres endringsvilje og evne til å stå på for banken. Vi ønsker også å takke alle bankens kunder og forbindelser for et godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2011. Side 21

1.8 Styrets forslag til disponering av årets overskudd. Styret foreslår at årets overskudd etter skatt på kr 6 194 000 fordeles slik: Gaver til allmennyttige formål kr 100 000 Overføres til bankens fond kr 6 093 403 Sum disponert kr 6 193 403 Etter styrets oppfatning er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Styret mener at det framlagte regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens stilling pr. 31.12.2011 og driften for 2011. Side 22

2. RESULTAT OG BALANSE 2.1 Hovedtall fra regnskapet (i tusen kr) 2011 2010 2009 2008 2007 Resultat Netto renteinntekter 22.107 18.326 15.416 19.272 16.937 Øvrige driftsinntekter 43 81 371 178 117 Netto gevinst/tap verdipapirer -439 1.613 4.203-2.336-1.843 Sum kostnader 14.368 13.309 14.611 13.762 13.165 Konstaterte tap 1.100 3.720 2.222 151 1.500 Res av ord drift før skatt 9.395 10.267 6.954 4.587 4.804 Balanse Brutto utlån egen balanse 874.575 846.298 788.932 778.593 754.969 Utlån til Terra Boligkreditt 116.753 78.627 69.700 41.200 8.200 Utlån inkl TBK 991.328 924.925 858.632 819.793 769.169 Innskudd fra kunder 798.232 821.684 722.477 645.316 579.333 Egenkapital 82.804 76.755 69.559 64.077 61.352 Forvaltningskapital egen balanse 986.811 1.035.082 1.025.774 984.715 870.129 Forvaltningskapital inkl TBK 1.103.564 1.113.709 1.095.474 1.025.915 878.329 Nøkkeltall Resultat før skatt i % av GFK 0,92 % 0,99 % 0,68 % 0,49 % 0,61 % Rentenetto i % av GFK 2,17 % 1,76 % 1,51 % 2,07 % 2,14 % Kostn/Innt (eks VP) 57 63 79 62 66 Kapitaldekning 17,37 % 17,95 % 17,38 % 16,71 % 15,04 % EK avkastning etter skatt 8,26 % 9,94 % 8,30 % 5,87 % 10,79 % Tapsavsetn. i % av brutto utlån 0,34 % 0,23 % 0,64 % 0,75 % 0,04 % Innskudd i % av utlån 91 % 97 % 92 % 83 % 77 % Vekst Utlånsvekst i bankens balanse 3,3 % 7,3 % 1,3 % 3,1 % 13,1 % Utlånsvekst inkl TBK 7,2 % 7,7 % 4,7 % 6,6 % 14,4 % Innskuddsvekst 0,0 % 13,7 % 12,0 % 11,4 % 13,5 % Forvaltningsvekst egen balanse 0,0 % 0,9 % 4,2 % 13,2 % 14,4 % Forvaltningsvekst inkl TBK 0,0 % 1,6 % 6,8 % 16,8 % 15,5 % Bemanning Antall årsverk 12,5 11,4 11,9 11,6 10,4 Side 23

2.2 Resultatregnskap RESULTATREGNSKAP (i tusen kroner) Noter 2011 2010 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 250 446 Renter og lign. innt.av utlån til og fordr. på kunder 43 813 39 498 Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner 3 775 5 049 Andre renteinntekter og lignende inntekter - 251 Sum renteinntekter og lignende inntekter 47 838 45 244 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 1 489 4 314 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 21 667 18 851 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 1 944 2 609 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 22 619 571 Andre rentekostnader og lignende kostnader 2 14 575 Sum rentekostnader og lignende kostnader 25 733 26 919 Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 22 105 18 326 Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning 995 1 324 Sum utbytte og andre innt. av verdip. med var. Avkastning 995 1 324 Garantiprovisjoner 170 121 Andre gebyr og provisjonsinntekter 4 407 3 906 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 3 4 577 4 027 Garantiprovisjon - - Andre gebyr og provisjonskostnader 1 403 1 425 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 4 1 403 1 425 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner 676 944 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andeler -1 226 536 Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater 111 133 Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 5-439 1 613 Driftsinntekter faste eiendommer 43 81 Sum andre driftsinntekter 43 81 Lønn 5 411 4 840 Pensjoner 6 640-95 Sosiale kostnader 403 348 Administrasjonskostnader 4 152 4 473 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, 8 10 606 9 566 Side 24

RESULTATREGNSKAP, forts. (i tusen kroner) Noter 2011 2010 Ordinære avskrivninger 462 413 Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9 462 413 Driftskostnader faste eiendommer 325 338 Andre driftskostnader 2 974 2 992 Sum andre driftskostnader 10 3 299 3 330 Tap på utlån 2 117 625 Sum tap på utlån, garantier m.v. 12 2 117 625 Gevinst/tap - 255 Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler - 255 Resultat av ordinær drift før skatt 9 394 10 267 Skatt på ordinært resultat 11 3 201 3 000 Resultat for regnskapsåret 6 193 7 267 Overført til/fra sparebankens fond 6 093 7 207 Avsetning til gaver 100 60 Overført til gavefond Sum overføringer og disponeringer 23 6 193 7 267 Side 25

EIENDELER (i tusen kroner) Noter 2011 2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker 15 3 337 7 610 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 6 956 19 532 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 330 960 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 7 286 20 492 Kasse-/drifts- og brukskreditter 78 999 46 747 Byggelån 10 652 7 700 Nedbetalingslån 784 924 791 851 Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, 13 874 575 846 298 Individuelle nedskrivninger på utlån 12-40 - Nedskrivninger på grupper av utlån 12-2 900-1 923 Sum netto utlån og fordringer på kunder 871 635 844 375 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 4 876 4 876 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 76 246 123 162 Sum sertifikater og obligasjoner 16 81 122 128 038 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 16 140 26 852 Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 17 16 140 26 852 Utsatt skattefordel 11 265 442 Sum immaterielle eiendeler 265 442 Maskiner, inventar og transportmidler 961 1 160 Bygninger og andre faste eiendommer 3 154 3 300 Sum varige driftsmidler 9 4 116 4 461 Andre eiendeler 30 14 Sum andre eiendeler 30 14 Opptjente ikke mottatte inntekter 1 944 2 120 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 6 654 326 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 282 352 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 2 880 2 798 SUM EIENDELER 986 811 1 035 082 Side 26

Gjeld og Egenkapital (i tusen kroner) Noter 2011 2010 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 641 615 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 30 000 41 000 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 18 30 641 41 615 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 325 426 300 058 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 472 807 521 626 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 18, 19 798 233 821 684 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 20 000 - Obligasjonsgjeld 35 000 75 000 - Egne ikke-amortiserte obligasjoner -2 000-2 000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 20 53 000 73 000 Annen gjeld 5 294 4 955 Sum annen gjeld 21 5 294 4 955 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 1 805 1 982 Pensjonsforpliktelser 6-91 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser - 91 Evigvarende ansvarlig lånekapital/fondsobligasjonslån 15 000 15 000 Sum ansvarlig lånekapital 20, 22 15 000 15 000 SUM GJELD 903 973 958 327 Sparebankens fond 82 803 76 710 Gavefond 35 45 Sum opptjent egenkapital 23 82 838 76 755 SUM EGENKAPITAL 82 838 76 755 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 986 811 1 035 082 Poster utenom balansen Garantiansvar 14 7 465 6 006 Garantiansvar overfor Bankenes Sikringsfond 14-397 Garantiansvar Terra Boligkreditt AS 14 19 837 16 528 Pantstillelse Norges Bank 52 742 97 276 Side 27