FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting og privatisering. Vi skal raskt innom hvorfor Fagforbundet er mot privatisering og litt om hva som skjer med jobbene til folk når arbeidsplassen blir privatisert.
Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og utskilling av offentlige tjenester bygger ned velferdsstaten og er ikke løsningen på framtidas utfordringer. Fagforbundet har medlemmer som jobber i både privat og offentlig sektor. Alle gjør en like viktig og verdifull jobb, og det er ikke sånn at noen medlemmer er mindre viktige fordi de jobber i en privat virksomhet. Fagforbundets verdigrunnlag og forbundets kampsaker blir fastsatt av landsmøtene gjennom forbundet prinsipp- og handlingsprogram. Fagforbundet mener at privatisering av offentlige tjenester ikke bidrar til å løse utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Hvis vi åpner for private skoler, slik de borgerlige partiene ønsker, får vi sannsynligvis en utvikling mot økte forskjeller i samfunnet. Det ønsker vi ikke. På samme måte med sykehus. En massiv utbygging av et kommersielt helsevesen ved siden av det offentlige, finansiert gjennom skattesystemet vil gi oss et dyrt og uhensiktsmessig helsevesen der det er lommeboka som bestemmer hvem som først skal få hjelp.
Privatisering eller konkurranseutsetting? Mange forsøker å framstille dette som to vidt forskjellige saker. Det er tull. I praksis betyr ordene mye av det samme. Kommunen legger ut en tjeneste på anbud og den som legger inn det laveste budet, vinner. Ofte er det en vekting på pris og kvalitet. Ved privatisering blir ikke den kommunale etaten tatt med i anbudsrunden, ved konkurranseutsetting får kommunen også legge inn bud på å drive egen tjeneste videre. På grunn av ulike lønns- og pensjonsforhold er det offentlige nesten alltid dømt til å tape slike konkurranser. NHO service, som er interesseorganisasjonen til de private kommersielle tilbyderne av tjenester som vil konkurrere med kommunene framstiller det ofte som at konkurranseutsetting og privatisering er to ulike saker. Det er ingen grunn for oss å la oss lure av slikt ordkløveri. I praksis betyr dette det samme, både for de som jobber i en slik virksomhet og for de som skal motta tjenestene. Det er ikke sånn at kommunale tjenester er dyrere og mindre effektive i drift. Det kommer vi tilbake til. Takket være Fagforbundets kamp og det faglig-politiske samarbeidet vant forbundet fram i kampen for å bevare den offentlige tjenestepensjonsordningen. Den er bedre enn private pensjonsordninger og derfor er den dyrere. Mens en privat pensjonsordning kan koste helt ned til to prosent av de ansattes lønn årlig, koster premien til offentlig pensjon helt opp til de tidobbelte. (20% av lønna). Det sier seg selv at det er umulig å vinne en anbudskonkurranse med så ulike vilkår.
Hvem vil privatisere? Norge har en sterk offentlig sektor. I løpet av et år løper det over 400 milliarder kroner bare gjennom kommunene. I tillegg bruker sykehusene over 100 milliarder årlig. Sterke internasjonale selskap vil svært gjerne ha en bit av denne kaka. Bak selskap som Attendo, Norlandia Care, Aleris, (omsorgstjenester) og Espira (barnehage) skjuler det seg internasjonale foretak. De ser store inntektsmuligheter i offentlig sektor i Norge. Helse og omsorgstjenester i Norge har alltid hatt et ganske sterkt innslag av private. I alle år har ulike ideelle organisasjoner som for eksempel Sanitetsforeninger, Frelsesarmé, Røde kors, Kirkens Bymisjon og andre drevet tilbud til en lang rekke brukere, både eldre, folk fra belastede miljøer, barn og funksjonshemmede har nytt godt av dette. Det nye er at internasjonale selskap, som har profitt som viktigste formål kommer inn på disse markedene. Det er en utvikling fagforbundet liker dårlig. Det er viktig å være oppmerksom på at et er sterke krefter som kjemper for at private kommersielle bedrifter skal få fotfeste i omsorgs- bransjen i Norge. Det er mye å tjene! Ett fett? K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 Dag Ekelberg NHO-Service - Medlemmene våre er jo verksemder. Ingen er interesserte i å drive om regjeringa stenger alle høve til fortjeneste.
Hva skjer med lønn og pensjon? Lønns- og arbeidsforhold: Ny tariffavtale. I og med at virksomheten ikke lenger er kommunal, vil tariffavtalen for kommunesektoren bare gjelde til neste tariffoppgjør. Lavere lønn lavere tillegg Fagforbundet kjemper for at alle medlemmer skal få lik lønn for likeverdig arbeid. Likevel ser vi at medlemmer som blir overført til private virksomheter, ofte går ned i lønn. Pensjon: Pensjonsordningene i privat sektor varierer. Likevel er det solid grunnlag for å si at medlemmer som får jobbene sine privatisert, får mindre i pensjon. De eldste rammes hardest. Når en virksomhet legges ut på anbud, får ofte de ansatte beskjed om at det ikke vil gå ut over lønn og pensjon, eller alternativt at det vil bli minimale forskjeller. Det er arbeidsmiljøloven og avtaleverket som regulerer dette. Når en virksomhet (en etat eller kommunalt foretak) overdras til ny eier gjelder den allerede inngåtte tariffavtalen fram til den utløper. MEN BARE FRAM TIL DA OG BARE FOR LØNN PENSJONSAVTALEN GJØRES OM. Når tariffavtalen utløper må det inngås ny tariffavtale med en ny arbeidsgiverorganisasjon. Det betyr nye lønns og arbeidsforhold samt ny pensjonsordning slik ordningen er for private bedrifter.
Mer for pengene = mindre til de ansatte Det hevdes ofte at man privatiserer for å bruke det offentliges midler mest mulig effektivt. Det er lite som tyder på at det stemmer. En stor svensk undersøkelse viste at 20 år med private velferdstjenester verken hadde gitt billigere eller bedre løsninger. Forskningsstiftelsen NOVA har dokumentert at det eneste man kan spare penger på i sykehjem er lønn, pensjon og antall ansatte. Den Svenske forskeren Laura Hartman ledet et stort svensk forskningsprosjekt der hun og kollegene så på en 20 år med utstrakt bruk av private løsninger i Sverige hadde gitt bedre og billigere tjenester. Svaret var nei. Forskerne kunne ikke påvise verken at tjenestene hadde blitt bedre, eller at det svenske samfunnet hadde fått billigere og mer effektive tjenester. Hartmans rapport var så oppsiktsvekkende at hun måtte forlate jobben sin. Det var ingen feil, annet enn at arbeidsgiveren ikke likte resultatene! Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, la fram en rapport mai 2013 der forsker Anders Kvale Havig hadde gått gjennom regnskapene til 22 sykehjem. Analysene viste at det er lønn og pensjon man kan spare penger på. I praksis betyr det lavere grunnbemanning færre sykepleiere og mer bruk av kortvakter dersom man skal tjene penger på sykehjemsdrift. En stor svensk undersøkelse om velferdstjenester (SOM-undersökningen) viser at velgerne sier nei til overskudd fra skattefinansierte velferdstjenester, hele 60% sier ei og 40% er kraftig overbevist om svaret. Problemet er bare at de svenske politikerne ikke er i takt med eget folk.
Blir kvaliteten bedre? Nei, det er ingen ting som tyder på at virksomheter som blir privatisert får bedre kvalitet. Det jukses med tall for å få fram undersøkelser som viser at kvaliteten blir bedre, men som regel vil en nærmere undersøkelse vise at det er en tilsløring av virkeligheten. De ansatte i kommunale og private virksomheter har samme utfordringer og stort sett samme kompetanse, men privatiserte virksomheter har som regel færre ansatte både blant faglærte og ufaglærte. Det gir dårligere kvalitet for brukerne. Konkurranse gir høyere kvalitet Vi har hørt det så ofte at nesten tror på det. Stadig kommer det rapporter også som viser noe av det samme. Det er all mulig grunn til å møte slike rapporter med litt is i magen og en stor porsjon sunn skepsis. Man velger ut bestemte år, legger vekt på bestemte opplysninger, bruker tall og undersøkelser som bygger opp om det bildet man gjerne vil gi. Ofte vrenges sannheten for å framstille noe på en bestemt måte. Det sies for eksempel at foreldre i private barnehager er mer fornøyd enn foreldre i kommunale barnehager. Det stemmer, det er en liten forskjell her, men det virkelige bildet er at barnehage er en av de tjenestene folk er aller mest fornøyd med, uansett hvem som driver. Det er viktig å huske det siste punktet på denne plansjen. De ansatte har omtrent samme kompetanse og omtrent samme utfordringer. Derfor er det ikke rom for de helt store forskjellene.
Blir kvaliteten bedre? Det er ofte lett å måle kvalitet på et produkt. For eksempel om en bil har få feil og holder lenge, men vanskelig å måle kvalitet på omsorg og mellommenneskelige forhold. Resultatene kan lett bli slik oppdragsgiver ønsker, siden det sjelden finnes entydige svar. Det betyr at man må ta slike undersøkelser en klype salt. Et eksempel: NHO Service presenterte en undersøkelse som sa at private sykehjem i Oslo var best. Omtrent samtidig viste Helseetaten i Oslo tall for de samme sykehjemmene som viste det motsatte. En ting er sikkert: Vi vet at nok personale med riktig og god kompetanse gir god kvalitet. Når man kutter i personalet for å spare penger, går kvaliteten ned. Mange har advart mot overdreven bruk av kvalitetsmål innen mange deler av offentlig sektor. Hvordan skal man for eksempel få en troverdig brukerundersøkelse blant beboerne i et sykehjem. Felles for dem er at de er svært syke, mange er demente og personalet plukker ut de som de tror kan svare. Hvor gode svar får man da? Er de sammenliknbare? NHO Service har for eksempel fått laget en rapport som viste at de private kommersielle sykehjemmene i Oslo var best på kvalitet. Rapporten brukte tall fra 2010 som grunnlag. Når man tok de samme tallene fra 2011 stemte ikke bildet lenger i det hele tatt. Oslo kommunes egne tall fra sykehjemmene viste da at det ikke var noen kommersielle sykehjem blant de 20 beste i Oslo. De ideelle og de kommunale kom klart best ut, selv om det selvfølgelig er forskjeller dem i mellom også. Dette viser at det er all mulig grunn til å tenke to ganger når en eller annen påstår at det ene eller det andre er bevist. Det er for eksempel sånn at mens norske borgerlige politikere mener at såkalt offentlig privat samarbeid ( OPS) er både lurt og billig, svarte den svenske borgerlige finansministeren at OPS, nei det kunne ikke svenskene bruke fordi det var Mÿcket, mÿcket dyrt.