Grunnureining i Norge og elles i Europa. Gøsta Hagenlund Miljøringen 24.3.2015

Like dokumenter
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

13. Sendetida på TV aukar

Korleis få betre oversikt over lokale kjelder til miljøgifter?

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

8. Museum og samlingar

Brukarrettleiing E-post lesar

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

Årsmelding Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Samfunnstryggleik og beredskap

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Lotteri- og stiftingstilsynet

Treng vi å betre vassmiljøet?

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Grunnforureining gbnr 97/2 - Luster - Oversending løyve

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

Frå novelle til teikneserie

12. Færre besøk ved norske kinoar

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod Vårkonferanse Mandal 1

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

Til deg som bur i fosterheim år

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

DB

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

Melding om behov for representant

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Fråsegn til regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

14. Radio og TV. Liv Taule

Vestlandet ein stor matprodusent

Den nye seksjon for applikasjonar

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

Bømlo kommune har i vedtak 30. mars 2015 gjeve løyve til arbeidet etter plan- og bygningslova.

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

Sandeid skule SFO Årsplan

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod høyringsuttale

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Utfordringar med knappe budsjett for kontrollutvala. Kva gjer me? Kontrollsjef Hogne Haktorson

Tryggleiksstyringsforskrifta gjeld for jernbaneverksemder på det nasjonale jernbanenettet, jf. tryggleiksstyringsforskrifta 1-1.

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

IKT-kompetanse for øvingsskular

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø,

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

BUDSJETT KONTROLLORGAN

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Tilskot til friluftsliv

Transkript:

Grunnureining i Norge og elles i Europa Gøsta Hagenlund Miljøringen 24.3.2015

Presentasjonen vil vise nokre få hovudtal frå arbeidet i Europa med ureina grunn, vesentlig basert på rapporten "Progress in the Management of Contaminated Sites in Europe" frå 2014 Hovudvekt vert lagt på den nasjonale oversikta, kva vi har av data, kommentarar til datakvalitet, manglar, ulikskapar (og litt om framtida)

Grunnlag EU initiativ om ein Soil Thematic Strategy (COM(2006) 231) og arbeidet med "Jordbeskyttelsesdirektivet" har identifisert ureina grunn som eit viktig tema EØS-relevant og aktuelt å implementere, men: blokkerande mindretal i EU såg framlegget som for omfattande og lite fleksibelt, og framlegget vart trukke i juni 2014

Lovkrav til tilstand Eksisterer da ikkje på EU-nivå, og ingen felles standard for jordkvalitet Norge og nokre andre land har nasjonale standardar Generelt vil det under IED sikrast at nye ureina grunn stader ikkje vil oppstå, og WFD og LD vil indirekte sikre kontroll med tilstand og behov for tiltak (Likevel vet ein at det skjer betydeleg kontaminering nye stader som følgje av ulukker, uhell og ulovleg aktivitet)

Datagrunnlaget, Europa Rapporten: Publisert i 2014, men datagrunnlaget er frå 2011 12 (eller før) 27 EEA land (av 32 førespurde) Kjernetal 4,2 potensielt ureina grunn stader per 1 000 innbyggjar 5,7 ureina grunn stader per 10 000 innbyggjar som kan seie for heile Europa: 2,5 mill. stader, herav kan hende 14 % (ca 340 000 stader) har behov for tiltak Ut frå innmelde rapport, er det rekna med at 342 000 stader er identifisert, og at om lag 15 % av total tal er remediert Totalt areal roka, mengder og kostnadar med gransking, opprydding og overvaking svært usikre

Samanlikna med EEA 27 EEA 27 Tal potensielt ureina lokalitetar per 1 000 innbyggjar: 4,2 Tal registerte lokalitetar per 10 000 innbyggjar: 5,7 Norge Oppgitt: 2 Eller: 0,2 dersom "Xlokalitetar" Men truleg: 4,1 inkl. ureg. 8,9

Nasjonale oversikter

Utbetringstiltak 1/3 av tiltaka går ut på fjerning og off-site disponering 37 % av tiltak for å betre ureina grunnvatn omfattar ex-situ fysiske eller kjemiske teknikkar

Døme på viktige kjelder Produksjonssektor: ca 60 % metallindustri (13 %) elles: tekstil, lær, tre og papir Tenestesektor: ca 32 % herav: bensinstasjonar (15 %) Gruvedrift viktig i t.d. Kypros, Slovakia, Makedonia (FYROM)

Viktigaste årsaker

Kostnadar, stor variasjon 40 % av kostnadar til gransking fell innafor området 5 000 til 50 000 40 % av kostnadar til remediering fell innafor området 50 000 til 500 000

Norsk arbeid Nasjonal registrering 1988 90. Hovuddelen av opplysningane i databasen Grunnforurensning Nasjonal miljødatabase frå 2002 Grunnforurensningsprosjektet (frå 2005): ca 250 stader prioritert, vurdert, tiltak gjort eller arealbruksavgrensingar sette Stort sett gjennomført 4 706 kategorisert i nasjonal database (2011) 01, 02, 03 eller x Arealbruksavgrensingar overført Matrikkelen (kopling frå 2010) Gransking og tiltak i det vesentlege overlate til kommunane kvar gong dei støyter på ureina grunn i utbyggingsareal No: over 5 600 registreringar

Kva vil vi med databasen? Sjølve fasiten? arbeidsverktyet? full oversikt? rapporteringsgrunnlaget nasjonalt og internasjonalt? kan ålmenta stole på data? Arbeid mot målet: "Spreiing av miljøgifter frå forureina grunn skal stansast eller reduserast vesentleg". Indikator er tal kjende lokalitetar med alvorleg grunnureining. Meir konkrete mål for Mdir. og FM: " å både hindre grunnforureining og å rydje opp i forureina grunn. Målet er at spreiinga av miljøgifter blir stansa eller vesentleg redusert. Spreiing inneber her både avrenning til område i nærleiken og eksponering for menneske, dyr og planter som er på dei forureina grunnområda." Mi meining: Vi er "eit stykke unna". Lat oss sjå kor vi er no:

Per juli 2014 Registreringar auka til 5 531. Tek vi vekk dublettar, sediment og skytebanar er talet 5 204 X 03 02 01 995 325 3133 751 Miljødir. Fylkesmann Kommune Forsvaret 1451 2378 950 413

Typar registreringar Ureina grunn Industrideponi Kommunalt deponi Frå krigen Skipsverft 2 289 1 092 1 150 106 126 Miljødir. 496 783 58 7 Fylkesmann 894 283 1 082 119 Kommune 899 26 10 (gjeld berre anlegg som er avklart i Matrikkelen)

Areal (da) per type ureining Ureina grunn Industrideponi Kommunalt deponi Frå krigen Skipsverft 19 794 7 969 17 106 271 1 609 Miljødir. 12 094 6 034 838 96 Fylkesmann 2 682 1 809 15 033 1 513 Kommune 5 018 126 1 235 (gjeld berre anlegg som er avklart i Matrikkelen)

Areal (da) per kategori X 03 02 01 2 405 5 514 36 873 2 382 Miljødir. 614 2 410 15 413 896 Fylkesmann 1 562 2 227 16 835 470 Kommune 229 877 4 624 1 015 (gjeld berre anlegg som er avklart i Matrikkelen)

Mange utan oppgitt areal Miljødir. FM Kommune 300 431 167 Flest utan registrert areal i: Hedmark, Buskerud og Vestfold Mdir. flest registrert utan areal i Bu og He FM flest registrert utan areal i Ho, Ntr og Bu

Djupdukk i S & F, lok. utan arealreg. X 03 02 01 Miljødir. 1 0 1 5 Fylkesmann 10 1 0 2 Ureina grunn Deponi Kommunalt deponi Frå krigen Miljødir. 2 1 1 3 0 Fylkesmann 7 4 0 0 2 Verft Feil: 1 lok. Mdir. og deponi er kommunalt deponi Feil: 6 lok. FM og ureina grunn er anten verft eller både ureina grunn og verft Feil: 2 lok. FM og deponi er kommunalt deponi

Manglande lokalitetar Mine tal utelatar 5-8 % av innlagte data (dels ikkje avklart Matrikkel, dels dublettar, dels sediment, dels Jan Mayen / Svalbard, teke vekk skytebanar) Skytebanar, "er på veg inn", men framleis svært ufullstendig: døme SF: minst 170 stader med "kulenedfall" 74 er registrert i databasen Forurensning i SF 4 er reg. så langt i Grunnforurensning "Hot spots" olje (bensinstasjon, verkstader, entreprenørar, barnehagar mm.) Skipsverft Så og seie ingen ulovlege deponi ca 15000? ca 300? ca 400 ca 1500? ca 3000? Ureina sediment??

Vurdering, generelt Registreringane er ufullstendige Lite innsyn i lokalitetar som ikkje er avklart med grunneigar / overført Matrikkelen Data kan leggjast inn "usikra" (få obligatoriske felt) Areal er svært varierande lagt inn "100", "1000" og "10000" mest brukt Tm avviker med høg del "nøyaktige arealavgrensing" Statlege etatar registrerer antatt lokalitet, kommunen registrerer påvist berørt eigedom Ansvar noe vilkårleg delt Type ureining misvisande "ureina grunn" = skipsverft, eller både grunn og sediment "deponi" = kommunalt deponi

Vurdering, kommunane Registreringane er ufullstendige Svært få kommunar nyttar databasen SF og Ntr: ingen kommunale reg. I 9 fylke er det 10 eller færre kommunale reg. Oslo, Hamar og Trondheim står for over 70 % av alle kommunale registreringar Hamar registrerer ikkje areal, medan Oslo legg inn heile berørt eigedom til næraste m 2 (og har tilsynelatande ingen konsekvens om dei registrerer eller ikkje)

Kostnadar?

Mogelege kostnadar??? Om ein skal tørre å spekulere kr 5 000,- / m 2 for opprydding i 1 m djup kr 50 000,- / lokalitet i gransking + overvaking / etterkontroll Rydde: 80 % av kategori 03, 10 % av 02 og x Granske: alle kategori 03 og en mindre del av x, 10 % av 02 kan verte 80 millionar NOK i gransking og 40 milliardar NOK i oppryddingskostnadar (?)

som kjem i tillegg til andre etterslep

Utfordringar framover Oppdatering og innlegging av nye lokalitetar Kommunane nyttar stort sett ikkje databasen Areal er ufullstendig og dels misvisande Mange manglande lokalitetar Ansvarsplassering Ny database med betre kart Felles standard for jordkvalitet Konkretisere mål for arbeid med grunnureining og mål for tilstand Hindre nyetableringar Overvaking Kva vil vi med "01" - områda

Takk for oppmerksomheita! Gøsta Hagenlund gosta.hagenlund@fylkesmannen.no 57 64 31 21 911 76 660