ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN

Oppdragsgiver Johan Engen Rapporttype Rapport 2010-3-1 ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 3 (26) ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Oppdragsnr.: 2090468 Oppdragsnavn: ROS-analyse av reguleringsplan for Katrineåsen Dokument nr.: 1 Revisjon 00 Dato 2010-3-1 Utarbeidet av Linn Gulbrandsen Kontrollert av Grete K. Mørk Godkjent av Tore Askeland Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

4 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN INNHOLD SAMMENDRAG... 5 1. INNLEDNING... 6 1.1 Bakgrunn og mål... 6 1.2 Organisering av arbeidet... 6 1.3 Beskrivelse av analyseobjektet... 6 1.4 Forutsetninger og antagelser... 8 1.5 Fremgangsmåte og metode... 8 1.6 Risikomatriser... 8 1.7 Vurdering av sannsynlighet... 9 1.8 Vurdering av... 9 1.9 Forkortelser... 9 2. IDENTIFIKASJON AV UØNSKEDE HENDELSER... 10 2.1 Begrunnelse for valg av uønskede hendelser... 10 2.2 Hendelser som er vurdert, men ikke analysert videre... 11 3. ANALYSE AV DE UØNSKEDE HENDELSENE... 12 4. RISIKOREDUSERENDE TILTAK... 13 5. REFERANSER... 14 VEDLEGG 1 Detaljerte risikomatriser VEDLEGG 2 Risikoregister VEDLEGG 3 Oversiktskart fra nasjonal vegdatabank

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 5 (26) SAMMENDRAG Johan Engen har gitt Norge AS i oppdrag å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i forbindelse med reguleringsplan for Katrineåsen, boligområde 29 i Røyken kommune. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal identifisere og analysere risiko tilknyttet foreslåtte endringer i reguleringsområdet. Målet med gjennomføringen av en slik analyse er å oppnå en systematisk og proaktiv håndtering av risiko. På denne måten vil man redusere antall og omfang på fremtidige uønskede hendelser. Denne rapporten presenterer resultatet fra risiko- og sårbarhetsanalysen av planområdet i Røyken. Uønskede hendelser er vurdert i forhold til to risikostyringsmål: Liv og helse risiko for mennesker; fysiske og/ eller psykiske skader som direkte av en uønsket hendelse. Ytre miljø risiko for miljøet; skade på ytre miljø, eksempelvis utslipp til vann eller grunn, samt skade på kulturminner og kulturmiljøer som resultat av en uønsket hendelse. I analysearbeidet er det ikke identifisert uønskede hendelser i kategoriene høy eller middels risiko. Det er dermed identifisert sju uønskede hendelser i kategorien lav risiko. Det er ikke pålagt å gjennomføre noen tiltak for hendelser med lavt risikonivå. Derimot anbefaler vi likevel at tiltakene nedenfor vurderes gjennomført som en del av reguleringsplanen og, ved behov, i anleggsfasen. Forebygge trafikkulykker og påkjørsler av fotgjengere/ syklister: Sikre oversiktelige adkomstveier i området. Vurdere tiltak for å hindre konfliktsituasjoner med mye biler for levering og henting ved start/ slutt i barnehagen og på skolen. Forebygge mot forhøyet radonkonsentrasjon inne i nye bygg: Implementere nødvendige tiltak ved bygging for å forhindre radon i nye bygg (membran, ventilering, etc.). Tiltakene må prosjekteres særskilt for det enkelte bygg. Forebygge støyplager i anleggsperioden: Vurdere tidsrestriksjoner for byggearbeidene på kveldene pga. nærheten til annen bebyggelse.

6-(26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og mål Johan Engen har gitt Norge AS i oppdrag å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i forbindelse med reguleringsplan for Katrineåsen, boligområde 29 i Røyken kommune. Ved utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette for å legge til rette for en systematisk og proaktiv håndtering av risiko, og derigjennom redusere antall og omfang på fremtidige uønskede hendelser. Denne rapporten presenterer resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal identifisere og analysere risiko tilknyttet foreslåtte endringer i reguleringsområdet. Uønskede hendelser er vurdert i forhold til 2 risikostyringsmål: Liv og helse risiko for mennesker; fysiske og/ eller psykiske skader som direkte av en uønsket hendelse. Ytre miljø risiko for miljøet; skade på ytre miljø, eksempelvis utslipp til vann, samt skade på kulturminner og kulturmiljøer som resultat av en uønsket hendelse. 1.2 Organisering av arbeidet Arbeidet er gjennomført av Norge AS, Risk Management med innspill fra ulike kilder 1. Analyse og rapport er utarbeidet av Linn Gulbrandsen som er oppdragsleder for i dette deloppdraget. 1.3 Beskrivelse av analyseobjektet Området kalles B29 og befinner seg i randsonen som en del av Katrineåsen i Røyken kommune. Planområdet er avgrenset av Katrineåsen boligområde i øst, Nils Slottos vei i nord, Røyken ungdomsskole, Midtbygda barnehage i vest, resterende del av Liverud gård i vest og skogkledd friluftsområde i syd mot forlengelsen mot Liverudveien. Planområdets størrelse er på ca. 44,8 daa, og det skal bygges til sammen 34 eneboliger og tomannsboliger. Planområdet er lokalisert i et område som består av varierende enebolig- og småhusbebyggelse. Det er også ungdomsskole, videregående skole og barnehage i nærheten. Planområdet Liverud gård består i dag av eksisterende gårdsanlegg med omkringliggende jorder. Resterende del av eiendommen, som ligger utenfor planområdet B29, er i dag LNF-område. Området består av relativt flate jorder med svakt fallende terreng mot sør. På grunn av tidligere jordbruk er området preget av dette. Det Det vil bli opparbeidet et lokalt veinett på området. All kjøreadkomst til og fra vil skje via Katrineåsveien siden Nils Slottos vei stenges for gjennomkjøring ved barnehagen. 1 Se kapittel 5 Referanser.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 7 (26) Figur 1 - Oversiktkart over området i Røyken med Rv 23. Reguleringsområdet er markert med en rød ring (kartgrunnlag: Statens kartverk). Figur 2 - Skisse fra reguleringsplanen for området.

8-(26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 1.4 Forutsetninger og antagelser ROS-analysen er begrenset til å omfatte etablerte planer for arealbruk av området slik det er beskrevet i reguleringsplanen per februar 2010. Det er ikke gjennomført en detaljert analyse av anleggsfasen, men der dette har vært hensiktsmessig har vi foreslått risikoreduserende tiltak som også gjelder for den fasen. Ut over dette er ikke anleggsfasen nærmere analysert. Arbeidet forutsetter at de opplysningene som kommer frem fra oppdragsgiver, Røyken kommune og arkitekter er korrekte. Det samme gjelder de fagrapporter som er utarbeidet av andre konsulenter. Oppdragets ramme innebærer at det ikke er mulighet til å verifisere denne informasjonen. 1.5 Fremgangsmåte og metode s metodikk for risiko- og sårbarhetsanalyser er i samsvar med NS 5814 og DSB retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Arbeidsmetoden foregår i 4 trinn: Initiering med fastsettelse av risikostyringsmål Identifikasjon og analyse av risikoer Kartlegging av eksisterende og identifikasjon av nye risikoreduserende tiltak Rapportering I analysen er det innhentet nødvendig informasjon fra ulike kilder som eksempelvis tiltakshaver, NGU, Røyken kommune, Buskerud fylkeskommune og fagrapporter utarbeidet tidligere i prosjektet. 1.6 Risikomatriser Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og. Alle identifiserte hendelser gis en sannsynlighet, samt en i forhold til hvert risikostyringsmål. For å presentere risikoene benyttes en risikomatrise for hvert risikostyringsmål. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og, plasseres hendelsene i risikomatrisene, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. For ROS-analysen av Katrineåsen er det valgt en 4x4 matrise, dvs. en inndeling i 4 for både sannsynlighet og. Risikomatrisene er delt inn 3 risikoområder: Rød hendelser som havner i det røde området har høyest risiko og har førsteprioritet. Risikoreduserende tiltak bør prioriteres. Gul hendelser som havner i det gule området har middels risiko. Disse hendelsene tas tak i når de røde er behandlet. Tiltak bør også her vurderes. Det kan gjøres kost/nyttevurdering av tiltak for å se om iverksettelse er hensiktsmessig. Alternativt kan risikoer som havner i dette området overvåkes. Grønn hendelser som havner i det grønne området har lav risiko. Dette er risikoer som vil ha lavest prioritet i forhold til å iverksette risikoreduserende tiltak. De foreslåtte tiltak som har lav kostnad i forhold til nytteverdi kan gjennomføres.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 9 (26) Risikostyrings -mål Meget sannsynlig Liten Moderat Alvorlig Kritisk Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Figur 3 - Tom risikomatrise til bruk i det videre arbeidet. 1.7 Vurdering av sannsynlighet Følgende sannsynlighetsinndeling (frekvens) ligger til grunn for analysen: Tabell 1 - Skala for sannsynlighet/ frekvens til bruk i ROS-analysen Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Sjeldnere enn hvert 100. år Mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 100. år Mellom én gang hvert år og én gang hvert 10. år Mer enn én gang hvert år 1.8 Vurdering av Tabellen under viser inndeling av skala for hvert risikostyringsmål. De må leses hver for seg da ene ikke er sammenlignbare. Eksempelvis mener vi at uopprettelig skade på ytre miljø ikke er likestilt med dødsfall. Tabell 2 - Skala for er for begge risikostyringsmålene til bruk i ROS-analysen Risikomål Liten Moderat Alvorlig Kritisk Liv & helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Ytre miljø Mindre skader på miljøet Alvorlig skade på miljøet Svært alvorlige skader på miljøet Uopprettelig skade på miljøet 1.9 Forkortelser DSB NGU NS ROS Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Norges geologiske undersøkelse Norsk Standard Risiko- og sårbarhetsanalyse

10-(26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 2. IDENTIFIKASJON AV UØNSKEDE HENDELSER For reguleringsområdet Katrineåsen, boligområde 29 i Røyken er det identifisert 7 hendelser som de mest relevante risikoene. Disse er listet i tabellen nedenfor i en ikke prioritert rekkefølge. Hendelsene og bakgrunnen for valg av disse, er mer detaljert beskrevet i etterfølgende avsnitt. Tabell 3 - Identifiserte uønskede hendelser Nr Uønsket hendelse 1. Trafikkulykke (kjøretøy - kjøretøy) 2. Påkjørsel av fotgjengere/ syklister 3. Langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner 4. Frigivelse av forurensede masser 5. Forhøyet støynivå 6. Utglidninger/ bevegelser i grunnen 7. Forringelse av biologisk mangfold i området 2.1 Begrunnelse for valg av uønskede hendelser Trafikkulykke (kjøretøy - kjøretøy) Bygging av nytt område med flere boligmuligheter i området vil bidra til økt trafikk til og fra planområdet. Nils Slottos vei skal stenges for gjennomkjøring ved barnehagen, mens Katrineåsveien skal brukes som hovedvei til og fra området. En utbedring av Katrineåsveien kan føre til at flere som skal levere unger i barnehagen og på skolen velger å stoppe midlertidig i området ved barnehagen. Dette gjør at denne hendelsen vurderes som aktuell i denne analysen. Påkjørsler av fotgjengere/ syklister Ved å bebygge planområdet, vil trafikken øke i området. Nærheten til barnehagen og skolen med medfølgende arealer trekker også litt ekstra aktivitet av små barn. Syklende og gående vil møte mer trafikk i dette området som allerede har et begrenset areal til dagens aktiviteter. Langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner Fare for mennesker oppstår hvis radioaktiv gass hoper seg opp innendørs. Mellom 250 og 300 nordmenn pådrar seg lungekreft hvert år som følge av langvarig eksponering av for høy radonkonsentrasjon i inneluft. Det er gjennomført radonmålinger i Røyken, og man vet at det er mye granitt i grunnen. Denne bergarten inneholder mye uran som spaltes bl.a. i det radioaktive stoffet radongass. Med dette som utgangspunkt er dette en aktuell hendelse i denne analysen. Frigivelse av forurensede masser Planområdet er benyttet til jordbruk. Det er ingen kjente forurensninger i grunnen. Siden det skal bygges mange boenheter er det valgt å ta med hendelsen i analysen. Forhøyet støynivå Det skal bygges totalt 34 boenheter på planområdet. Nærheten til riksvei 23 vurderes som et moment som gjør denne hendelsen aktuell i analysen. I tillegg vil utbyggingen gi naturlig økt lydnivå i området for de som allerede bor her. Hendelsen bør også vurderes i løpet av bygge- og anleggsperioden da den trolig vil være enda mer aktuell i den fasen. Utglidninger/ bevegelser i grunnen Planområdet har fallende terreng mot sørøst. Siden det skal bygges så mange boenheter, er det valgt å inkludere hendelsen i analysen.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 11 (26) Forringelse av biologisk mangfold Siden det skal bygges mange boenheter, er det valgt å ta med hendelsen i analysen. 2.2 Hendelser som er vurdert, men ikke analysert videre Forringelse av LNF-område De resterende delene av eiendommen Liverud gård som ikke er en del av planområdet er definert som LNF-område. Derimot vil ikke endringene i planområdet berøre dette området. Følgelig vurderes denne hendelsen som ikke aktuell i ROS-analysen. Det er derimot viktig å vurdere hendelsen i bygge- og anleggsfasen. Oversvømmelse Dette er ikke relevant siden området ikke ligger i tilknytning til verken vassdrag, elver eller innsjøer. Forringelse/ tap av eventuelle kulturminner som blir funnet på tomten Eksisterende gårdsanlegg består av tre bygninger, eldre låvebygning, hovedhus og kårbolig. Disse byggene anses ikke å ha antikvarisk verdi. Det er kun bedrevet jordbruk på aktuelt planområde, så det vurderes som lite trolig at man vil finne kulturminner i området. Hendelsen er ikke analysert videre.

12-(26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 3. ANALYSE AV DE UØNSKEDE HENDELSENE De identifiserte risikoene er i analysearbeidet gitt en sannsynlighet, samt en for det enkelte risikostyringsmål. Merk at sannsynligheten for en uønsket hendelse er den samme uansett risikostyringsmål, mens en kan være forskjellig. Resultatet fra analysen er presentert i risikomatrisen nedenfor. Dette er den totale risikomatrisen som viser en sammenstilling og rangering av alle risikoene uansett risikostyringsmål. Dersom en uønsket hendelse har forskjellig risiko for de ulike risikomål, er kun den høyeste risikoen listet opp i denne matrisen. Tallene i matrisen tilsvarer nummeret på hver hendelse. TOTAL Liten Moderat Alvorlig Kritisk Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1, 5 4, 6, 7 2, 3 Figur 4 - Total risikomatrise for reguleringsområdet Katrineåsen, boligområde 29 i Røyken. Tabell 4 - Risikonivå for identifiserte uønskede hendelser Nr Risiko Risikonivå / - styringsmål 2. Påkjørsel av fotgjengere/ syklister Liv & helse 3. Langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner Liv & helse 4. Frigivelse av forurensede masser Ytre miljø 6. Utglidninger/ bevegelser i grunnen Ytre miljø 7. Forringelse av biologisk mangfold i området Ytre miljø 1. Trafikkulykke (kjøretøy - kjøretøy) Liv & helse 5. Forhøyet støynivå Liv & helse Detaljerte risikomatriser for hvert risikostyringsmål, dvs. liv & helse og ytre miljø, er presentert i vedlegg 1. Detaljert informasjon fra analysen av hver enkelt hendelse, er gitt i vedlegg 2. Dette inkluderer; Beskrivelse av årsaker til hendelsen. Valgt sannsynlighet og valgt i henhold til fastsatt skala, samt bakgrunn for valgene. Planlagte/ eksisterende risikoreduserende tiltak. Forslag til nye risikoreduserende tiltak.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 13 (26) 4. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Under listes de tiltak som er identifisert i analysen. Rekkefølgen på disse tiltakene gjenspeiler vår anbefalte prioritering. Prioriteringen er gjort i forhold til risikonivå på hendelsen som kan forebygges. Fargen i høyre kolonne tilsier risikonivået på den tilknyttede risiko. Listen over risikoreduserende tiltak er ikke uttømmende. Det kan derfor være ytterligere tiltak enn de nevnt under som også bør vurderes. Tabell 5 - Identifiserte risikoreduserende tiltak Tiltak nr Hva Beskrivelse Tilknyttet risiko T-1 Forebygge trafikkulykker på området, både mellom to kjøretøy og påkjørsel av myke trafikanter. Sikre oversiktelige adkomstveier i området. Vurdere tiltak for å hindre konfliktsituasjoner med mye biler for levering og henting ved start/ slutt i barnehagen og på skolen. 1, 2 T-2. Forhindre forhøyede radonkonsentrasjoner i nybygg. Implementere nødvendige tiltak ved bygging for å forhindre radon i nye bygg (membran, ventilering, etc.). Tiltakene må prosjekteres særskilt for det enkelte bygg. 3 T-3. Forebygge støyplager i anleggsperioden. Vurdere tidsrestriksjoner for byggearbeidene på kveldene pga. nærheten til annen bebyggelse (gjelder for anleggsperioden). 5

14-(26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 5. REFERANSER /1/ Forslag til reguleringsplan for boligområde 29/ Katrineåsen, Liverudveien 2 del av Liverud Gård, gnr/ bnr. 66/4 med flere, 12.1.10, utarbeidet av Arkitektkompaniet AS. /2/ Reguleringsplanskisse, revisjon 22.2.10. /3/ Innspill til forslag til reguleringsplan for boligområde 29 Del av Liverud gård, gnr/ bnr. 66/4 mfl, brev fra Røyken kommune datert 9.2.2010 til Arkitektkompaniet AS. /4/ Notat Vurdering av vegløsninger, datert 8.1.2010, utarbeidet av Knut Iver Skøyen i. /5/ Notat Radon, datert 10.11.2009, utarbeidet av Hans J. Haugerud i. /6/ Notat Støyvurdering, datert 10.12.2009, utarbeidet av Knut Iver Skøyen i. /7/ Notat Reguleringsplan Katrineåsen. Grunnforhold. Områdestabilitet., datert 30.10.2009, utarbeidet av Harald Ragnar Jensen i. /8/ Rapport 1 Biologisk mangfold/ Naturtypekartlegging, utarbeidet av Erle Frantzen, mastergrad i naturforvaltning, Universitet for miljø- og biovitenskap Ås, 14.9.2009. /9/ NGU, ulike kartgrunnlag, http://www.ngu.no/kart/ /10/ Kart over Røyken og planområdet, Statens kartverk, http://www.statkart.no. /11/ Møte med Røyken kommune, tiltakshaver og arkitekt, 23.2.2010. /12/ Diverse fotografier fra tidligere befaringer og tegninger over området. /13/ Egne inntrykk fra befaring 23.2.2010.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 15 (26) VEDLEGG 1 DETALJERTE RISIKOMATRISER

16 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Liv & helse LIV & HELSE Liten Moderat Alvorlig Kritisk Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1, 5 2, 3 Figur 5 - Risikomatrise for risikostyringsmål liv & helse for reguleringsområdet Katrineåsen i Røyken. Nr Risiko Risikonivå 1. Trafikkulykke (kjøretøy - kjøretøy) Lav 2. Påkjørsel av fotgjengere/ syklister Lav 3. Langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner Lav 5. Forhøyet støynivå Lav Ytre miljø YTRE MILJØ Liten Moderat Alvorlig Kritisk Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 4, 6, 7 Figur 6 - Risikomatrise for risikostyringsmål ytre miljø for reguleringsområdet Katrineåsen i Røyken. Nr Risiko Risikonivå 4. Frigivelse av forurensede masser Lav 6. Utglidninger/ bevegelser i grunnen Lav 7. Forringelse av biologisk mangfold i området Lav

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 17 (26) VEDLEGG 2 RISIKOREGISTER

18 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Risiko: 1. Trafikkulykke (kjøretøy - kjøretøy) Beskrivelse Årsak : Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Kommentar - frekvens/ : Utbyggingen fører til økt trafikk til/ fra reguleringsområdet. Uoversiktelige arealer langs veiene på området. Mye aktivitet på lite område (ref. skole og barnehage vs. levering/ henting med bil). For høy hastighet sammen med den umiddelbare nærheten til barnehage- og skoleområdet, uforsiktighet. Uhell. Nils Slottos vei skal stenges for gjennomkjøring ved barnehagen. Det anlegges veier på området for å sikre adkomsten til alle boenhetene. Veiene skal bli brede og oversiktelige. Det er planlagt 34 nye boenheter på planområdet med en fordeling på eneboliger og tomannsboliger. Hvilke aldersgrupper som flytter inn her vil avgjøre antall biler som vil tilhøre området. Det er grunn til å anta at området, med kort vei til både barnehage og skoler, vil være aktuelt for småbarnsfamilier. Antallet kjøretøyer på området vil øke i forhold til i dag. Derimot vil veisystemet bygges ut og oppgraderes. I tillegg er det tiltenkt å stenge Nils Slottos vei for gjennomkjøring. I følge Nasjonal vegdatabank har det hittil ikke forekommet noen trafikkulykker i dette området. Tillatt hastighet på Nils Slottos vei er 50 km/t, mens Katrineåsveien ligger i 30-sone med fartsdumper. Veiene på feltet vil få 30-sone. Hendelsen vurderes som lite sannsynlig. De lave hastighetene på området vil stort sett kun føre til mindre materielle skader og. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Lav Forslag til tiltak: Sikre oversiktelige adkomstveier i området. Vurdere tiltak for å hindre konfliktsituasjoner med mye biler for levering og henting ved start/ slutt i barnehagen og på skolen.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 19 (26) Risiko: 2. Påkjørsel av fotgjengere/ syklister Beskrivelse Årsak : Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Kommentar - frekvens/ : Utbyggingen fører til økt trafikk til/ fra reguleringsområdet. Uoversiktelige arealer langs veiene på området, vanskelig å se fotgjengere. Mye aktivitet på lite område (ref. skole og barnehage vs. levering/ henting med bil). For høy hastighet sammen med den umiddelbare nærheten til barnehage- og skoleområdet, uforsiktighet. Uhell. Nils Slottos vei skal stenges for gjennomkjøring ved barnehagen. Det anlegges veier på området for å sikre adkomsten til alle boenhetene. Veiene skal bli brede og oversiktelige. Det er planlagt 34 nye boenheter på planområdet med en fordeling på eneboliger og tomannsboliger. Hvilke aldersgrupper som flytter inn her vil avgjøre antall biler som vil tilhøre området. Det er grunn til å anta at området, med kort vei til både barnehage og skoler, vil være aktuelt for småbarnsfamilier. Antallet kjøretøyer på området vil øke i forhold til i dag. Derimot vil veisystemet bygges ut og oppgraderes. I tillegg er det tiltenkt å stenge Nils Slottos vei for gjennomkjøring. I følge Nasjonal vegdatabank har det hittil ikke forekommet noen trafikkulykker i dette området. Tillatt hastighet på Nils Slottos vei er 50 km/t, mens Katrineåsveien ligger i 30-sone med fartsdumper. Veiene på feltet vil få 30-sone. Hendelsen vurderes som lite sannsynlig. Dersom et barn blir påkjørt av bil, vil vedkommende kunne få varige mén. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Lav Forslag til tiltak: Sikre oversiktelige adkomstveier i området.

20 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Risiko: 3. Langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner Beskrivelse Årsak : Forhøyet radonkonsentrasjon i nye bygg. Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Kommentar - frekvens/ : Det er utarbeidet et notat som redegjør for radon i grunnen på planområdet. NGU sine aktsomhetskart for radon for østlandsområdet indikerer at planområdet ligger i et område med granitt og granodioritt. Man må følgelig utøve høy aktsomhet i forhold til radon. Kvartærgeologiske kart og prøvegravinger på stedet viser at det er liten overdekning med løsmasser i området. Dette vil følgelig si at det er ingen tetting mot radon i løsmassene. Årsaken til at granitt er uønsket er fordi den inneholder mye uran som spaltes bl.a. i det radioaktive stoffet radongass. Radongass gir en risiko for lungekreft. Av ca. 1800 lungekrefttilfeller i Norge pr. år, mener man at radon er en medvirkende årsak til ca. 250 av tilfellene. Radonnivået i det enkelte hus er veldig avhengig av lokale forhold, sprekker i fjell og vegetasjon. Likevel vurderes sannsynligheten som liten for at radon på dette begrensede området i Røyken vil føre til er for beboere. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Lav Forslag til tiltak: Implementere nødvendige tiltak ved bygging for å forhindre radon i nye bygg (membran, ventilering, etc.). Tiltakene må prosjekteres særskilt for det enkelte bygg.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 21 (26) Risiko: 4. Frigivelse av forurensede masser Beskrivelse Årsak : Under byggingsarbeidene graves det opp masser som er forurenset. Det har forekommet forurensende virksomhet på området tidligere som ikke er kartlagt før igangsetting av graving. Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Kommentar - frekvens/ : Planområdet har tidligere blitt benyttet til jordbruk. Det er ingen kjente forurensninger i grunnen. Hendelsen vurderes som lite sannsynlig. Hvis det derimot avdekkes forurensede masser, må disse skiftes ut før man kan bygge boliger på området. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Lav Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Forslag til tiltak:

22 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Risiko: 5. Forhøyet støynivå Beskrivelse Årsak : Støy fra ny bebyggelse på området. Støy fra nærliggende veger, både Katrineåsvegen og Rv 23 Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Kommentar - frekvens/ : Det er gjennomført en støyvurdering for boligfelt 29 på Katrineåsen. Rv 23 anses som den viktigste støykilden i området. Denne vegen vil ha noe trafikkvekst i fremtiden, men både avstanden og terrengskjermingen fra selve Katrineåsen gjør at støyen fra riksvegen dempes effektivt. Støyberegninger viser at hele planområdet ligger utenfor støysonene, som i samsvar med Miljøverndepartementets T-1442 omfatter områder med støynivå høyere enn L(den) 55 db. Katrineåsvegen vil også få en trafikkøkning på 15-20 % fra en årsdøgntrafikk på ca. 1000 kjøretøyer per døgn. Dette gir kun ubetydelige støyvirkninger i områdene langs adkomstvegen. Økningen i antall boenheter på området vil naturlig gi noe økt lydnivå for de som allerede bor på området som følge av økt aktivitet på det, idag, ubebygde området. Det er lite sannsynlig at dette lydnivået vil oppfattes som plagsomt støy. Hvis dette er tilfellet, vil hendelsen i verste fall gi mindre psykiske plager for de allerede bosatte på området. Det er mer trolig at byggeperioden vil skape støyproblemer. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Lav Forslag til tiltak: Vurdere tidsrestriksjoner for byggearbeidene på kveldene pga. nærheten til annen bebyggelse.

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 23 (26) Risiko: 6. Utglidninger/ bevegelser i grunnen Beskrivelse Årsak : Lokal overbelastning av grunnen. Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Det er gjennomført geotekniske undersøkelser. Kommentar - frekvens/ : Planområdet er i hovedsak omkranset av bart fjell. Det er ikke påvist bløt leire eller kvikkleire på området. Det er heller ingen indikasjoner på denne materialtypen innenfor planområdet. Utglidning av slike materialer vil ikke påvirke stabiliteten av området eller oversvømme området med skredmasser. Planområdet har fallende terreng mot sørøst. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Lav Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Forslag til tiltak:

24 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Risiko: 7. Forringelse av biologisk mangfold i området Beskrivelse Årsak : Utbygging av boligfelt bidrar til hogging av skog og ødeleggelse av arealer som i dag er uberørte. Eksisterende tiltak/ foreslått løsning eller plan: Det er utført en biologisk undersøkelse om området. Det forutsettes at håndtering av overflatevann, forurensning og drenering ut av området utføres etter dagen krav. Kommentar - frekvens/ : Rundt planområdet er det LNF-område og friluftsområde med skog. Dette utbyggingsprosjektet vil ikke medføre store innhogg i dagens skog. LNF-området vil heller ikke bli berørt. Naturmessig består planområdet av dyrket mark og hogstflater av varierende alder. Rødlistearter forventes ikke å ha viktige leveområder i planområdet. Spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokalitet og viltområder) er heller ikke identifisert i området hvor Liverud gård planlegger utbygging. Tiltaket er en utvidelse av eksisterende boligområde og medfører derfor ikke betydelige landskapsøkologiske effekter i form av fragmentering av leveområder. Med utgangspunkt i dette vurderes sannsynligheten for at dette skal inntreffe som liten. Risikovurdering Frekvens: Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig < 100 år 10-100 år 1-10 år >1 år Konsekvens: Liten Moderat Alvorlig Kritisk Risiko Ytre miljø Mindre miljøskade Alvorlige miljøskader Svært alvorlige miljøskader Uopprettelig skade på miljøet Ytre miljø Lav Liv og helse Mindre fysiske/ psykiske Alvorlige fysiske/ psykiske Varig mén Dødsfall Liv og helse Forslag til tiltak:

REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN 25 (26) VEDLEGG 3 OVERSIKTSKART FRA NASJONAL VEGDATABANK

26 (26) REGULERINGSPLAN KATRINEÅSEN Figur 7 - Oversikt over vegnett inkl. ÅDT og fartsgrenser. Reguleringsområdet er markert med rødt (kartgrunnlag: Nasjonal vegdatabank).