Hovedfunn fra rapporten

Barnevern i Norge 1990-2010 Hovedfunn fra rapporten Kirsti Valset NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Seminar Bufetat Sør 18.11.14

Innholdet i presentasjonen I. Kort om datagrunnlaget. II. Gode overganger til voksenlivet. III. Skoleprestasjoner hos ungdom utsatt for omsorgssvikt. IV. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet. V. Barn og unge i fosterhjem og institusjon.

I. Datagrunnlaget Databasen inneholder alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet mellom 1990 og 2010, og Utgjør totalt ca170 000 personer mellom 0 og 43 år SSB har trukket et landsrepresentativt sammenlikningsutvalg, totalt ca 180 000 personer med lik kjønn og alderssammensetning

II. Datagrunnlaget I tillegg har vi brukt data fra FD-trygd Inntektsregisteret, Utdanningsregisteret De ulike analysene bygger på skreddersydde uttrekk fra databasen

Store fordeler med registerdata Tilgang til hele populasjonen o Unngår frafall og seleksjonsproblemer survey og intervju data er beheftet med o Lavprevalente tilfeller er vanskelig å fange opp gjennom survey o Statistisk kraft Longitudinelt design følge over mange år o Betydning av reformer og systemendringer o Skille kohorte fra livsfaseeffekter o Følge personene gjennom oppvekst og inn i voksenlivet

II. Gode overganger til voksenlivet

Tidligere forskning viser at ungdom som har vært under offentlig omsorg: Lavere utdanningsnivå enn den generelle ungdomsbefolkningen Mindre integrert i arbeidsmarkedet Er mer sårbare for midlertidig bosituasjon Dårligere helsetilstand

Ungdom som har vært under offentlig omsorg: Er oftere i risikosonen for rusmisbruk og kriminell atferd Flytter generelt tidligere for seg selv sammenliknet med annen ungdom Har ofte et begrenset støttenettverk sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet

Gode overganger til voksenliv? Bygger på rapport fra 2008

Barnevernsklienter i Norge 1990-2005 (Clausen & Kristofersen, 2008) Sammenlikner barnevernspopulasjonen født 1971-78 og majoritetsbefolkning født i samme tidsrom Fire levekårsindikatorer for å konstruere en indeks for positiv eller god voksenkarriere: Utdanning (minst fullført videregående utdanning i 2005). Brutto inntekt (mer enn gjennomsnittet i befolkningen i 2004). Arbeidsledighet (ikke vært registrert i perioden 2000-2005). Sosialhjelp (ikke mottatt hjelp i perioden 2000-2005).

Hovedfunn i 2008 Jevnt over skåret barnevernutvalget lavere enn sammenlikningsutvalget. Samlet sett oppnådde mange færre i barnevernutvalget en positiv eller god voksenkarriere i henhold til de utvalgte sammenlikningskriteriene.

Hva har skjedd fire år senere? Har flere oppnådd god overgang? Er det store forskjeller innad i barnevernsutvalget?

Barnevern i Norge 1990-2010 (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) Barnevernutvalget består av 10.088 av totalt 10.892 unge voksne som inngikk i analysene til Clausen & Kristofersen. Frafallet på 7 prosent skyldes dødsfall, samt mangelfulle registeropplysninger på forhold i perioden 2005-2009.

Barnevern i Norge 1990-2010 (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) 20 år og eldre etter 1999 26 år og eldre i 2005 30 år og eldre i 2009

Forsinket etablering? En viktig hypotese er at potensielt marginaliserte unge voksne kanskje trenger mer tid til å etablere seg (Furlong et al., 2003) Vi undersøker hvordan situasjoner er fire år senere for de samme individene Ihht hypotesen forvente en høyere relativ økning i barnevernutvalget som har oppnådd gode overganger til voksenlivet sammenliknet med øvrig befolkning

Hva finner vi?

Barnevernutvalget skårer jevnt over lavere sammenliknet med jevngamle

Begge gruppene skårer langt høyere i 2009 sammenliknet med 2005. Utvalgte indikatorer på god overgang til voksenlivet for barnevernsutvalget (N=10.088) og sammenlikningsutvalget (N=14.422 i 2005, N=16.868 i 2009). Prosentandel. 18,5 prosentpoeng 25,1 prosentpoeng

Men andelen som skårer høyere fra 2005 til 2009 er større innad i barnevernsutvalget + 78% + 43%

Hva skyldes økningen? I barnevernutvalget o o mange flere som har fullført videregående langt færre som har mottatt sosialhjelp I sammenlikningsutvalget er det langt flere som har oppnådd inntekt over gjennomsnittet I begge utvalgene er det arbeidsledighet som avtar mest

Hvorfor øker barnevernutvalget sin relative andel mer enn jevnaldrende? Sårbar gruppe som trenger mer tid Sammenlikningsutvalget skårer høyt på gode overganger til voksenlivet allerede i 2005 nivået kan ikke forbedres like mye som hos barnevernutvalget

Oppnådd videregående utdanning kan forklare bedre skåre Sammenheng mellom oppnådd utdanning og betydning for å skåre bedre på de andre kriteriene over tid. (+) Utdanning Arbeidsledighet (+) Sosial hjelp (+) Arbeid (-) (+) (-) (-) (-) Inntekt

Betydning av ha fullført videregående utdanning for å få god overgang Ikke oppnådd videregående utdanning i 2005: Omtrent en av fem klarer å forbedre sin skåre i 2009. Fullført videregående utdanning etter 2005: Syv av ti klarer å forbedre sin skåre. Fullført videregående utdanning allerede før 2005: Nesten fire av fem klarer å forbedre sin skåre.

Betydning av alder innad i barnevernsutvalget: De eldste skårer høyest i både 2005 og 2009, men de yngste har hatt størst endring i perioden Alder i barnevernsutvalget (N=10.088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt 10.088 23.7 42.2 18.5 Merk at variasjonen i alder går fra 26-38 i 2005, og således 30-42 i 2009.

Forskjeller ut fra viktigste saksgrunnlag: Barn og unge som er registrert med saksgrunnlagene døde foreldre psykiske lidelse hos foreldre eller rusmisbruk hos foreldrene skårer høyest: 50 60 prosent har god overgang Gruppen med saksgrunnlagene «barnets atferdsavvik» eller «barnets rusmisbruk» har lavest andel: 1 av 3 har god overgang.

Tiltaksgrupper* 1. Kun bistandstiltak (økonomisk hjelp, støttekontakt, barnehage, besøkshjem, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, utdanning/arbeid). 2. Kun veiledningstiltak (hjemkonsulent, råd og veiledning, MST, PMTO, poliklinisk psykiatrisk behandling, ansvarsgruppe, medisinsk behandling, egen bolig/hybel, tilsyn i hjemmet, behandling av barn med særlige behov, andre hjemmebaserte tiltak). 3. Kun fosterhjemstiltak (beredskapshjem, fosterhjem (utenom familien), fosterhjem (familieplassering), forsterket fosterhjem (utenom familien), forsterket fosterhjem (familieplassering)). 4. Kun institusjonstiltak (senter for foreldre og barn, bolig med oppfølging, barneverninstitusjon, plassering i institusjon etter annen lov). 5. Kun tiltak kategorisert innunder «annet». 6. De med ulike kombinasjoner (1-5). *I delvis overenstemmelse med tiltaksprofilene til Clifford og Øyen (2014).

Forskjeller ut fra tiltaksgruppe: Barn og unge som kun fikk fosterhjemstiltak har høyeste andel med minst 3 av 4 kriterier i hele perioden. Denne gruppen har flere med god overgang enn hjemmeboende Totalt 10.088 100.0 23.7 42.2 18.5

Forskjeller ut fra ettervern/oppfølging: Omtrent 30 prosent av utvalget fikk ettervern, og disse skåret jevnt over høyere. Men forskjellene mellom gruppene er noe mindre i 2009.

God overgang: Ettervern og tiltaksgruppe Spesielt for de som har bodd på institusjon eller fosterhjem/institusjon er det stor forskjell mellom de som mottar ettervern eller ei: nesten 10 prosentpoeng endring fra 2005 til 2009

God overgang etter innvandringsgruppe Barn og unge med innvandrerbakgrunn skårer høyere enn norskfødte med norskfødte foreldre 2. generasjon har 7 prosentpoeng høyere andel

Små forskjeller ut fra kjønn andel totalt: Utvalget er likt i forhold til hele barnevernpopulasjonen, med en liten overvekt av gutter/menn. Fra 2005 til 2009 har mennene hatt en noe større forbedring i sine skårer, men kvinnene skårer fremdeles høyere.

Forskjeller ut fra kjønn: Utdanning: kvinnene gjør det bedre i utdanningssystemet alt i alt, og de utgjør en større andel av dem som har høyest utdanning i barnevernutvalget. Brutto inntekt: mennene tjener mer. Arbeidsledighet: mennene i overkant høyere arbeidsledighet. Sosialhjelp: mennene lå noe høyere andelsmessig i forhold til sosialhjelp. Dette er forskjeller vi også finner for sammenlikningsutvalget.

Oppsummerende kommentarer: Tidligere barnevernsklienter har i mye mindre grad god overgang til voksenlivet sammenliknet med jevnaldrende i øvrig befolkning Begge gruppene har hatt en sterk økning, men forskjellen mellom gruppene er større i 2009 enn i 2005 Samtidig: Relativ sett har barnevernspopulasjonen hatt en sterkere forbedring

Oppsummerende kommentarer Det er til dels store forskjeller etter tiltaksgrupper: Tidligere fosterhjemsbarn har i mye større grad gode overganger Ettervern har sterk sammenheng med god overgang for plasserte unge og spesielt for dem med «kombinasjonsplasseringer» Barnevernspopulasjonen trenger mer tid på å etablere et voksenliv

III. Skoleprestasjoner hos ungdom utsatt for omsorgssvikt

Bakteppe: Hvorfor studere skolekarakterer? Tidligere forskning indikerer at 1) skolekarakterer på ungdomsskolen har stor betydning for videre livssjanser 2) barn og unge med barnevernserfaring har lavere skoleprestasjoner enn jevnaldrende Mangler studier av representativ utvalg som kan ta høyde for mangfold

Spørsmålene vi stiller: Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? Hvilken sammenheng er det mellom skolekarakterer og - ulike typer omsorgssvikt - ulike typer tiltak Finner vi de samme mønstrene for jenter og gutter?

Hva menes med omsorgssvikt? Avgrenset til følgende saksgrunnlag: foreldres manglende omsorgsevne foreldres rusmisbruk psykisk lidelse hos foreldre vanskjøtsel fysisk mishandling psykisk mishandling seksuelt overgrep.

Hvem er ungdommene? Født i perioden 1986 til 1995 Totalt 25 000 (like mange gutter og jenter) Utgjør om lag 41 prosent av alle som har mottatt tiltak fra barnevernet og ca 5 prosent av befolkningen i samme kohorter

Omfang av ulike typer omsorgssvikt Manglende omsorgsevne Foreldre psykiske lidelse Foreldres rusmisbruk Vanskjøtsel Fysisk mishandling Seksuelle overgrep Psykisk mishandling 0 10 20 30 40 50 60 Jenter Gutter

Hvilke tiltak mottar de? Kun hjelpetiltak (ingen plassering) Bare fosterhjem Fosterhjem og institusjon Bare institusjon 0 10 20 30 40 50 60 70 Jenter Gutter

Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? Prestasjon = gjennomsnittlig standpunktkarakter ved avgang fra 10. klasse

Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? 3,46 3,16 4,28 3,91 Jenter Gutter Jenter Gutter Barnevern Sammenligningsutvalg

Hvilken sammenheng finner vi mellom ulike typer av omsorgssvikt og skolekarakterer?

Hvilken sammenheng finner vi mellom ulike typer av omsorgssvikt og skolekarakterer? Foreldre psykiske lidelse Seksuelle overgrep Foreldrer rusmisbruk Psykisk mishandling Fysisk mishandling Manglende omsorgsevne Vanskjøtsel 2,8 2,9 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Gutter BVU Jenter BVU

Hvilken sammenheng er det mellom tiltak og skolekarakterer?

Hvilken sammenheng er det mellom tiltak og skolekarakterer? Bare fosterhjem Kun hjelpetiltak i hjemmet Fosterhjem og institusjon Bare institusjon 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 Gutter BVU Jenter BVU

Hittil: Sammenlignet uten å ta hensyn til at gruppene er ulikt belastet NÅ: Hva skjer når vi sammenligner grupper som er like med hensyn til 1) foreldres sosioøkonomisk status 2) saksgrunnlag 3) tiltaksgruppe

Sosioøkonomiske forskjeller Foreldres sosioøkonomiske ressurser har like stor betydning for skolekarakterene også til ungdom med tiltak fra barnevernet Før sammenligning av like grupper: 0,8 Etter sammenligning: 0,6 Foreldres utdannelse kan forklare om lag en firedel av karakterforskjellen til ungdom med og uten tiltak fra barnevernet

Til dels store forskjeller mellom tiltaksgruppene Fosterhjemsgruppen presterer en del bedre enn de andre tiltaksgruppene Karakterforskjellen mellom fosterhjemgruppen og de andre tiltaksgruppene blir større når vi sammenligner grupper som er like med hensyn til saksgrunnlag og foreldres utdanningsnivå

Avgangskarakter etter tiltak og kjønn Estimert lavere avgangskarakter for gruppen registrert ned manglende omsorgsevne, kontrollert for foreldres utdannelsesnivå og alle saksgrunnlag

Analysene indikerer: Ungdom som blir boende hjemme en mer sårbar gruppe enn tiltakene skulle tilsi? Stabile fosterhjemsplasseringer gir gode skoleprestasjoner - fosterfamiliene lykkes i å kompensere for negative effekt av omsorgssvikt Gruppen bosatt både i fosterhjem og institusjon = belastet gruppe

Videre forskning Hvordan kan forskjeller mellom tiltaksgruppene forklares? Artikkel under arbeid: Comparing educational outcomes from out-ofhome care: The role of uneven distribution of risk-factors between youth in foster and institutional care. Tidskrift: Nordic Social Work reasearch

I hvilken grad kan ulik opphopning av risikofaktorer (=alder ved debut i barnevernet, alder ved plassering utenfor hjemmet, atferdsproblematikk, lavere sosioøkonomiske ressurser hos opphavsfamilie) mellom ungdom bosatt i fosterhjem og ungdom på institusjon eller komb inst/foster forklare hvorfor sistnevnte gruppe presterer dårligere på skolen og dermed har større sjanse for sosial eksklusjon i voksen alder?

Avgangskarakter ungdomsskolen i tre tiltaksgrupper og majoritetsbefolkningen, før og etter kontroll sosioøkonomiske og demografiske egenskaper hos foreldre. 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 Majority population In home intervention Foster care Institution Not adjusted Adjusted

Differanse og mellom avgangskarakterer til ungdom kun bosatt i fosterhjem eller kun bosatt på institusjon, etter kontroll for ulik fordeling av risikofaktorer. % reduksjon angir hvor mye modellene kan forklare av karakterforskjell i modell 1. 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Modell 1 Kontrollert for foreldres sosøk og landbakgrunn Ulike typer omsorgssvikt (11 % reduksjon) Atferdsproblemer (39 % reduksjon) Alder ved førstegangspassering (53 % reduksjon)

Videre forskning II Kan opphopning av angst, depresjon og lav resiliens hos ungdom med barnevernserfaring forklare forskjeller i skoleprestasjoner siste året på videregående skole? Hovedfunn: Over dobbelt så høy andel oppgir symptomer på angst og depresjon blant ungdom som har barnevernserfaring enn hos jevnaldrende

Andel som oppgir å være plaget av symptomer på angst og depresjon (HSCL) Kontakt med barnevernet Jenter (n = 298) Gutter (n=163) Ikke kontakt med barnevernet Jenter (n=3477) Gutter (n=2604) Angstanfall 13 9 5 2 Redd/engstelig 17 8 5 2 Svimmel/matthet 24 13 15 5 Nervøsitet/indre uro 29 29 14 7 Grått mye 35 6 20 2 Klandre seg selv 35 15 19 6 Følt at alt er et slit 48 32 34 18 Søvnproblemer 38 26 17 11 Ulykkelig eller deprimert 37 22 20 9 Håpløshet for fremtiden 40 22 22 13 Stiv/anspent 40 28 25 10 Bekymret for mye 51 37 35 18 Selvmordstanker 7 6 2 2

Men denne opphopningen av angst og depresjon hos ungdom med barnevernserfaring kan statistisk sett ikke forklare forskjellene i skoleprestasjoner I tillegg: Hos jevnaldrende: Sterk sammenheng mellom skoleprestasjoner, angst og depresjon. Hos barnevernsungdom: Ingen sammenheng

Videre forskning III Betydning av tidlig intervensjon for skoleprestasjoner Utvalg: Registrert av barnevernet før fylte 3 år og plassert utenfor hjemmet innen de har fylt 15 år. Hovedfunn: Dess tidligere barnet plasseres utenfor hjemmet, dess bedre skolekarakterer

IV. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet

Barn og unge med innvandrerbakgrunn Hvor stor andel utgjør denne gruppen? Hvorfor kommer de i kontakt med barnevernet? Hvor gamle er de når dette skjer? Hva slags tiltak mottar de?

Barn og unge med innvandrerbakgrunn Per 2013 var i det ifølge SSB i overkant 700 000 innvandrere og norskfødte med to innvandrede foreldre registrert bosatt i Norge. Dette tilsvarer 14 prosent av befolkningen.

Hva mener vi med «barn og ungdom med innvandrerbakgrunn»? A) Barn som selv er innvandrere 1. generasjon B) Barn som er født i Norge av innvandrerforeldre 2. generasjon C) Barn som har en norskfødt og en innvandrerforelder transnasjonale familier med en norskfødt forelder

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn A) Barn som selv er innvandrere («1. generasjon») Den største gruppen av innvandrerbarn og ungdom. Færre førskolebarn og relativt mange tenåringer sammenlignet med andre med tiltak fra barnevernet. De fleste kommer fra krigsherjede land i regionene Asia, Afrika og Øst-Europa. Ifølge SSB er over halvparten av barn med innvandrerbakgrunn i 2009 på flukt, mens 2 av 5 kommer som følge av familiegjenforening En større andel kommer fra Afrika og færre fra Øst-Europa mot slutten av perioden 1993 2010.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn B) Barn som er født i Norge av innvandrerforeldre («2. generasjon») Mange førskolebarn og færre tenåringer, noe som gjør dem relativt likere gruppen med barn født i Norge av to norskfødte foreldre. De fleste kommer fra land som ikke er krigsherjede, og har således i større grad foreldre som kom til Norge på grunnlag av arbeidsinnvandring og familierelatert innvandring. De kommer fra de samme regionene som barn som selv er innvandrere (Asia, Afrika og Øst-Europa). Prosentfordelingen mellom regionene har vært nokså stabil i hele perioden 1993 2010.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn C) Barn som har en norskfødt og en innvandrerforelder Nær 9 av 10 barn og unge i denne kategorien er født i Norge. De foreldrene som ikke er født i Norge er i hovedsak fra andre nordiske land eller fra land i Nord- og Vest-Europa.

Hvor stor andel utgjør de ulike innvandrergruppene i barnevernet i forhold til tilsvarende grupper i befolkningen generelt? I fremstillingen er det andel per 1000 innbygger som presenteres:

Andel per 1 000 i gruppen 100 80 60 40 20 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Andel per 1 000 i gruppen 100 80 60 40 20 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Andel per 1 000 i gruppen 100 80 60 40 20 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Andel per 1 000 i gruppen 100 80 60 40 20 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Andel per 1 000 i gruppen 100 80 60 40 20 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Figuren avspeiler to viktige aspekter: 1) Barn og unge med innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet for å motta tiltak fra barnevernet spesielt gruppen karakterisert som 1. generasjon Denne overrepresentasjonen gjelder for hele perioden 1993 til 2010, 2) Innvandrergruppene øker relativt sett mer enn norskfødte barn med norskfødte foreldre.

Innvandrergruppenes andel 1993-2010 100% 90% 80% 70% 60% 9% 5% 10% 12% 15% 7% 11% 11% 12% 50% 40% 30% 76% 71% 63% 20% 10% 0% 1993-1998 1999-2004 2005-2010 Norskfødte barn med norskfødte foreldre Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder Barn som selv er innvandrere

Antall ved debut i barnevernet og endring 1993-2010 1993-1998 1999-2004 2005-2010 1. generasjon 3 455 4 742 7 902 (129 %) 2. generasjon 2 019 2 653 5 796 (187 %) Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder 3 997 4 397 6 544 (64 %)

Saksgrunnlag Forhold i hjemmet, særlige behov Barnets atferd Foreldrenes rusmisbruk Foreldrenes psykiske sykdom Fysisk mishandling 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Barn født i Norge av norskfødte foreldre Barn født i Norge av innvandrerforeldre Barn som selv er innvandrere Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder

Gjennomsnittlig alder for iverksetting av tiltak En norskfødt forelder og en En norsk og en innvandrerforelder innvandrerforelder 7,5 7,5 7,4 2. generasjon Norskfødte med innvandrerforeldre 6 5,7 5,1 1. generasjon Selv innvandrere 11,8 11,9 11,2 Norskfødte med norskfødte Norskfødte foreldre 8,7 8,3 8,2 0 2 4 6 8 10 12 2005-2010 1999-2004 1993-1998

Gjennomsnittlig antall år med tiltak for de yngste En norskfødt forelder og en En norsk og en innvandrerforelder innvandrerforelder 4,5 5,1 Norskfødte 2. generasjon med innvandrerforeldre 3,6 4,2 1. generasjon Selv innvandrere 3,8 3,5 Norskfødte med norskfødte 4,9 Norskfødte foreldre 5,8 0 1 2 3 4 5 6 3-5 år 0-2 år

Små variasjoner? (Gjennomsnitt i 2009 og 2010) Råd og veiledning Økonomisk hjelp Besøkshjem Støttekontakt 0% 10% 20% 30% 40% Barn født i Norge av norskfødte foreldre Barn som selv er innvandrere Barn født i Norge av innvandrerforeldre Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder

V. Barn og unge i fosterhjem og institusjon

Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid En formidabel økning i antallet fosterbarn; fra 3200 i 1987 til 9600 i 2012 Dette har skjedd parallelt med en tilsiktet reduksjon i bruken av institusjon som plasseringsalternativ etter forvaltningsrevisjonen av 2004 Bruken av forsterket fosterhjem har endret seg fra å gjelde 25 prosent av plasseringene i 2000 til 44 prosent i 2012.

Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid En ny bestemmelse i retningslinjene i 2004 medførte at man alltid skal undersøke mulighetene for plassering i slekt og nettverk først I løpet av det siste tiåret har man også sett en utvikling i retning av at private, kommersielle aktører rekrutterer og følger opp fosterhjem. Dette kan tolkes i retning av en mer profesjonalisering av fosterforeldre som et omsorgsyrke.

Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid Barnevernloven av 1992 åpnet opp for at man kan plassere barn og unge i fosterhjem som hjelpetiltak, i samarbeid med foreldrene ( 4-4, 5. ledd). Fra første årgang etter loven kom har man sett en endring fra 3 prosent (1993) til 30 prosent (2010) i bruken av fosterhjemsplassering som hjelpetiltak.

Barn og unge i fosterhjem og institusjon ut fra kohortene født 1990-1992 Følger plasserte barn og unge fra de er født til de er 18 år. Totalt 6759 (31 prosent) fra kohortene 1990-1992 hadde vært plassert utenfor hjemmet. Vi har undersøkt hvordan plasseringstiltakene fordeler seg over en 18 års periode: Hvor mange opplever ustabilitet i plasseringene? Definisjon ustabilitet = mer enn en type plasseringstiltak

Ulike plasseringskombinasjoner 1617 barn og unge hadde kun bodd i fosterhjem, Av disse hadde 33 prosent vært i kombinasjoner av flere typer fosterhjem. 2950 hadde kun vært institusjon (inkl. beredskapshjem), Av disse hadde 19 prosent vært i en kombinasjon av flere typer institusjoner og beredskapshjem.

Mange opplever ustabilitet 2192 hadde vært i både institusjon og fosterhjem, hvorav 18 prosent i flere kombinasjoner av begge plasseringstyper. Samlet betyr dette at 22 prosent av de i alt 6759 barna har hatt en mer eller mindre ustabil karriere.

Hva slags forskning trenger vi framover? Et enda mer langvarig, longitudinelt design: Bedre muligheter for å avklare tydelige hovedmønstre. Enda bedre svar på hvordan det går som voksne når de samme personene kan følges over lenger tid. Flere studier av interessante undergrupper: Innvandrere i barnevernet. De som mottar hjelpetiltak. Risikogrupper blant barn og unge under omsorg. Ettervernet. Flere studier som kombinerer analyser av registerdata med andre metoder.