UvINHERRED SAMKO ML INE FYLKESMANNEN I NORD -TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen 2 APF. 200 Saksbehandler: Tore Wist Deres ref: Vår dato: 20.04.2009 Vår ref: 2008/3141 Arkivnr: 350 Levanger kommune Rådmannen Postboks 130 7601 Levanger Kvalitetssikring av og tilsyn med kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap - Oversendelse av foreløpig rapport etter gjennomført tilsyn 5. februar 2009 Vi viser til gjennomført tilsyn med kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap torsdag 5. februar 2009. Vedlagt følger foreløpig rapport etter tilsynet. Kommunen bes innen 4 uker fra mottak av denne forsendelse om å komme med eventuelle merknader/kommentarer til den foreløpige rapporten. Etter den tid vil endelig rapport bli utarbeidet. Avslutningsvis beklager vi at det har tatt så vidt lang tid å få utarbeidet den foreløpige rapporten. Med hilsen Amt R. Haugan (e.f.) fylkesberedskapssjef Vedlegg: Foreløpig rapport. Saksbehandlers telefon : 74 16 80 47 Tore Wist Postadresse: Besøksadresse: Telefon : 74168000 e-postmottak: postmottak@finnt.no Statens hus Telefax: 74168053 7734 Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: 974 772 108 Hjemmeside: Ø.fylkesmannen.no/nt
#4, RAPPORT ETTER TILSYN MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I LEVANGER KOMMUNE. Fylkesmannens tilsynsrapport nr. 4/2008 Tidsrommet for tilsynet: 5. februar 2009 Tilsynsgruppens sammensetning: Rådgiver Tore Wist Rådgiver Per Ame Stavnås Rådgiver Camilla Støre Deltakelse fra kommunen: Ordfører Robert Svarva Rådmann Ola Stene Kommunalsjef Alf Birger Haugnes Leder plan/byggesak/oppmåling Øivind Holand Planlegger plan/byggesak/oppmåling Åge Isaksen Rådgiver Finn Christiansen Formål: Formålet med tilsynet var å få et bilde av kommunens helhetlige samfunnssikkerhetsarbeid, herunder: 1. Bruk av ROS-metodikk i planarbeid (kriseplaner, arealplaner). 2. Målsettinger for arbeidet med samfunnssikkerhet. 3. Organisering, rutiner og ansvarsfordeling. 4. Plan for kriseledelse (inkl. informasjon) og øvelser. 5. Sammenheng mellom beredskaps-/kriseplanene. 6. Samfinssikkerhetshensyn i arealplanleggingen. Med ovennevnte som grunnlag, var formålet videre å skape felles forståelse for fremtidige utfordringer på samfunnssikkerhetsområdet generelt og for kommunens utfordringer spesielt, herunder bli enige om ambisjonsnivå. Konklusjon: Levanger kommune har gitt et solid inntrykk når det gjelder arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder både i forhold til forebyggende samfimnssikkerhetsarbeid og krisehåndteringsvilje/-evne. Derfor bes kommunen følge sin egen fremdriftsplan når det gjelder det pågående arbeidet med disse punktene. Herunder tenker vi på forhold som for eksempel: å sørge for at alle som har en rolle i kriseplanene gjøres godt kjent med disse. gjennomføre en grovanalyse i forbindelse med revidering av arealplan. sikre god rapportering fra enhetslederne når det gjelder samfixnnssikkerhetsområdet. I
v 1. Innledning og gjennomføring. Tilsynet var varslet i brev fra Fylkesmannen datert 19. juni 2008, og i brevet var det bl.a. redegjort for tema for tilsynet, forslag på aktuelle datoer for gjennomføring, grunnlagsdokumentasjon og Fylkesmannens behov for en kontaktperson i forbindelse med forberedelser. Kommunen pekte ut kontaktperson, og det ble gjort avtale om passende dato samt drøftet hvem som skulle intervjues / hvem det skulle gjennomføres samtaler med. Likeledes ble det diskutert hva som kunne være aktuelt som grunnlagsdokumentasjon. Det meste av grunnlagsdokumentasjonen befant seg på kommunens hjemmesider og i Fylkesmannens arkiv. Med bakgrunn i gjennomgått grunnlagsdokumentasjon, se pkt. 2, Grunnlagsdokumentasjon, ble det utarbeidet en sjekkliste med spørsmål knyttet til: Organisering, rutiner og ansvarsfordeling. Målsettinger, forankringer. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i forbindelse med disponering av arealer, inkl. ROS-analyser og GIS-verktøy. Samordning av krise-/beredskapsplaner. Oppfølging av rapport etter siste øvelse og tilsyn. Selve tilsynsdagen startet med en kort åpning fra Fylkesmannen hvor følgende ble presentert: Formålet med tilsynet. Forankring av tilsynet. Tilsynsmetodikk og begrepsbruk. Vektlagt grunnlagsdokumentasjon. Deretter ble det, med utgangspunkt i sjekklisten, gjennomført to intervjuer/samtaler slik: Kommunalsjef samfunnsutvikling, leder plan/byggesak/oppmåling og planlegger plan/ byggesak/oppmåling ble intervjuet samtidig. Rådmannen og rådgiver ble intervjuet samtidig. Etter intervjuene/samtalene benyttet tilsynsgruppen litt tid til forberedelse av sluttmøtet som bestod av orientering om rapportskriving og presentasjon av konklusjon. 2. Grunnlagsdokumentasjon. Som sagt under pkt. 1, Innledning og gjennomføring, er grunnlagsdokumentasjonen i hovedsak hentet ut fra kommunens hjemmesider og Fylkesmannens arkiv. Følgende dokumentasjon er lagt til grunn: Kommuneplanens samfunnsdel, Innherred samkommune, 2008-2020. Økonomiplan, Innherred samkommune, 2008-2011. Kommuneplanens arealdel, 1998-2010. Økonomiplan, 2009-2012. Kommuneplanens arealdel, Innherred samkommune 2008-2020, planprogram 2007. 2
1' Kommunedelplan Levanger sentrum, 2000. Kommunedelplan Skogn, 2002. Reguleringsplan Levanger sentrum, 2007. Plan for kommunal krisehåndtering, oppdatert februar 2009. Plan informasjonsberedskap, oppdatert februar 2009. Plan for evakuering og forpleining, 2002. Rapport etter siste øvelse 26. og 27. oktober 2005 (Øvelse Nord-Trøndelag 2005). Rapport etter siste tilsyn 6. mai 2003. 3. Avdekkede forhold (funn). 3.1. Vedrørende organisasjon, rutiner og ansvarsfordeling: Politisk er kommunen organisert med kommunestyre, formannskap, ordfører, plan- og utviklingskomite, driftskomite og kontrollutvalg. Kommunens politikere er jevnt over interessert i samfiinnssikkerhetsarbeid, og interessen skjerpes ytterligere ved hendelser. Både ordfører og varaordfører er med i det kommunale beredskapsrådet som samles minst en gang pr. år. I kommunen er det også etablert et politiråd med ordfører, rådmann og lensmann som medlemmer. Administrativt er kommunen organisert etter to-nivå modellen med rådmannen, tre kommunalsjefer (oppvekst, helse og samfunnsutvikling) og rådmannens stab som øverste nivå. Nivået under består av i alt 22 resultatenheter med ledere som rapporterer direkte til rådmannen. Kommunalsjefene har rådmannsfunksjon innenfor sine ansvarsområder. De forskjellige enhetslederne kjenner sitt ansvar for samfunnssikkerhet innenfor sitt fagområde. Rapportering fra enhetslederne til rådmannen (her tenkes kun i forhold til samfunnssikkerhet) fungerer ikke helt som forutsatt, men det er tatt grep for å bedre på dette. I tillegg til rådmannsnivået og resultatenhetene finnes også en del kommunale aksjeselskap samt foretak. Rådmannen har en rådgiver som bistår i forbindelse med samordning av samfunnssikkerhetsarbeidet. For dette arbeidet er rådgiveren tillagt rådmannsansvar og møter forståelse for dette i resultatenhetene. Levanger kommune har sammen med Verdal kommune etablert Innherred samkommune som politisk består av et samkommunestyre, ordfører og kontrollutvalg. Administrativt ledes samkommunen av en administrasjonssjef og følgende fagområder/enheter er tillagt samkommunen: dokumentsenter, IKT, kemner, landbruk/ naturforvaltning, organisasjon (lønn/personal), plan/byggesak/oppmåling, servicekontor og økonomi (samkommunens økonomi). Ordførervervet går på omgang mellom morkommunenes ordførere og tilsvarende for administrasjonssjefen. 3.2. Vedrørende målsettinger/forankringer: Kommuneplanens samfunnsdel (for Innherred samkommune) inneholder godt formulerte målsettinger for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ytterligere formuleringer finnes i økonomiplanen. Sammen med enhetsledernes kunnskap om sitt ansvar for samfunnssikkerhetsarbeid, anses dette for å være tilfredsstillende. 3.3. Vedrørende sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i forbindelse med disponering av arealer, inkl. ROS-analyser og GIS-verktøy: Gjeldende arealdel inneholder ingen formuleringer om samfunnssikkerhet utover bestemmelser knyttet til nedslagsfelt til drikkevannskilder. I forbindelse med oppstart av rullering av arealdelen, ble det i 2007 utarbeidet et planprogram som sikrer 3
ti samfunnssikkerhet og beredskap en rettmessig plass. Omtrent samtidig ble leder for plan/byggesak/oppmåling rammet av sykdom, og sammen med andre uheldige omstendigheter på personellsiden i avdelingen, bidro dette til at arbeidet med rullering er blitt kraftig forsinket. Dette medfører sannsynligvis at et planutkast ikke vil bli sendt ut på høring før etter at ny plan- og bygningslov er blitt iverksatt. Kommunen har to virksomheter som kan tenkes å utgjøre en fare for sine omgivelser, hhv. Norske Skog på Skogn og et vannrenseanlegg med lager av klor. I forhold til Norske Skog skal det gjennomføres en kombinert kommune-/bedriftsøvelse i løpet av året. Øvelsen skjer i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På spørsmål om hva som anses å være det alvorligste som kan ramme kommunen, nevnes scenarier i tilknytning til trafikkårene E-6 og jernbanen og akutt forurensing av vannkilde. 3.4. Samordning av krise-/beredskapsplaner samt oppfølging av siste øvelse og tilsyn: Kommunens beredskapsplaner, inkl. plan for kommunal krisehåndtering, anses å være tilfredsstillende oppdatert. Dette gjelder ikke fullt ut hva angår opplæring av personell som har en rolle i disse planene. Det er imidlertid tatt grep for å rette på dette. Forbedringspunkter etter siste øvelse og tilsyn synes å være tilfredsstillende gjennomført. 4. Utsjekking av forhold tilknyttet radon og elektromagnetiske felt i boligområder, barnehager og skoler Kommunen ga under tilsynet uttrykk for at de ønsket mer informasjon angående status og ansvarsforhold knyttet til helserisiko i forbindelse med radon og bebyggelse nær høyspentledninger. Når det gjelder radon er dette en gass som utgjør en større eller mindre helserisiko over hele landet. En del kommuner i Nord Trøndelag ble kartlagt som en del av et større prosjekt i 2003, men Levanger (eller Verdal) er ikke blant dem. Det kan imidlertid være enkeltområder som er undersøkt i kommunen, disse dataene kan kommunen få ved å kontakte Statens Strålevern. Når det gjelder ansvarsforhold må hver enkelt huseier selv initiere og påkoste radonmålinger dersom det er bekymring eller mistanke om at det kan være høye radonnivå i boligen, men kommunen har et ansvar når det gjelder å sikre at nye bygg settes opp på sikker grunn med hensyn til stråling, og at boligen er konstruert slik at eventuell radongass ikke utgjør en helserisiko i boligen. Dette er bl.a. hjemlet i forskrift om miljørettet helsevern (Kap II, 4) (http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20030425-0486.html#map002) og i byggeforskriften (Kap VIII, 8-23, fjerde ledd). (http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd- 19970122-0033.html#map014) Statens Strålevern har gitt ut en veileder som tar for seg bebyggelse nær høyspentanlegg og kommunen sin rolle i forhold til dette, denne anbefales å benytte i kommunen sitt planarbeid. (http://www.nrpa.no/archive/internett/publikasjoner/øetbebyggelse hoyspentanl.pdf). Her står det blant annet at "Kommunene skal i planarbeidet, ved behandling av byggesøknader og ved byggeprosjekter i egen regi være oppmerksom på magnetfeltproblematikken. Kommunen bør ha kjennskap til forskningsstatus og sentralt anbefalte tiltak. I konkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger og gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kommunene fastsetter egne grenseverdier for magnetfelt." Det er videre gitt en beskrivelse om krav til utredninger og gitt eksempler på fremgangsmåte ved ulike typer tiltak. For eksisterende anlegg pålegges derimot ingen tiltak. 4
For faglige spørsmål og ytterligere spørsmål rundt regelverk knyttet til stråling og elektromagnetiske felt henvises det til Statens Strålevern (www.nrpa.no). Her kan kommunen også finne en liste over godkjente konsulentfirmaer som foretar radonmålinger. 5. Avslutning. Tilsynsbesøket avdekket ingen forhold av en slik art at dette nødvendiggjør egne forbedringspunkter. Konklusjonen som fremgår av rapportens første side, blir derfor det eneste som "hefter" ed kommunen i så henseende. teinkjer 20. april 2009 Xwe Tore Wist rådgiver/tilsynsleder 5