Forslag til reguleringsplan for Haugan ROS-analyse 8. juni 2011
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 2 1 FORORD På vegne av Fred A. Gade er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for Haugan i Øyer kommune. Planen består av Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, samt vedlegg i form av prinsipp-plan for infrastruktur, merknader ved varsling og annen korrespondanse, samt denne ROS-analysen. Analysen er utarbeidet av Rambøll AS v/ Tor Christensen for Fred Arne Gade sammen med Hafjell Maskin AS. Analysen er oppdatert ift revidert planforslag av 7. Juni 2011 (ingen endringer i konklusjon eller selve analysen, men oppdatert figurer og mindre tekstlige endringer). Tor Christensen Rambøll Norge AS 8. juni 2011
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 3 INNHOLD 1 FORORD 2 3 KORT OM REGULERINGSPLANEN 5 3.1 BELIGGENHET: 5 3.2 ADKOMST 7 3.3 KABLER OG LEDNINGER, VANN OG AVLØP 7 3.4 SKI- OG GANGTRAFIKK 7 3.5 KULTURMINNER 7 4 ROS-ANALYSE 8 4.1 INNLEDNING 8 4.2 KARTLEGGING AV UØNSKEDE HENDELSER 10 4.2.1 Generelt 10 4.2.2 Naturrisiko 10 4.2.2.1 Flom og erosjon 10 4.2.2.2 Skred 11 4.2.2.3 Radon 11 4.2.3 Virksomhetsbaserte farer 12 4.2.3.1 Skade på kulturminner 12 4.2.3.2 Skade på naturmiljø 12 4.2.3.3 Trafikkulykker 12 4.2.3.4 Støy 12 4.2.3.5 Luftforurensning 13 4.2.3.6 Brann og annen utrykning 13 4.3 ANALYSE AV KONSEKVENS OG SANNSYNLIGHET 14 4.4 EVALUERING AV RISIKO 15
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 4 Dokumentinformasjon Rambøll Norge AS: C B A REV NR. Justert iht reviderte bestemmelser av 2011-06-08: Opplysning om krav om vegrekkverk, kap 3.2 Justert iht revidert plan av 2011-06-07 ROS-analyse. U:\4100125\7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\ ROSanalyse_RPL_Haugan_Rev_C.docx U:\4100125\7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\ ROSanalyse_RPL_Haugan_B.docx U:\4100125\7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\ ROSanalyse_RPL_Haugan.docx REVISJONSSTATUS Bane/Filnavn (RAMBØLL) Utarb. dato Utarb. Av 2011.06.08 TCHLIL 2011.06.08 TCHLIL 2011.06.07 TCHLIL 2011.06.07 TCHLIL 2011.04.26 TCHLIL 2011.04.26 TCHLIL Godkj. dato Godkj. av
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 5 3 KORT OM REGULERINGSPLANEN For mer detaljert informasjon om reguleringsplanen, vegsystem etc vises til planbeskrivelsen. Nedenfor er det gitt en kort orientering om planen. 3.1 Beliggenhet: Planområdet ligger sør for Lisetra i Øyer kommune, mellom utbyggingsområdene Liesetra (godkjent reguleringsplan 2009) og Mosetertoppen (godkjent reguleringsplan 2010). Området er regulert med utgangspunkt i byggeområde H4 i Kommunedelplan Øyer Sør godkjent av kommunestyret 31.05.2007. H4 Utsnitt av kommunedelplan.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 6 Reguleringsplanen. Fritidsbebyggelse med oransje farge. Løyper/skiveger med mørk grønn, landbruk med lys grønn, veger med grå farge. Planområdet ligger om lag mellom 760-830 m.o.h.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 7 3.2 Adkomst Adkomst til området skjer via Lie-Hornsjøvegen og 2 stk interne adkomstveg med avkjørsler fra denne. I planforslaget er disse interne vegene knyttet sammen i søndre del av planområdet, en av begrunnelsene for dette er å bedre sikkerheten for å komme fram med ambulanse, brannbiler mv i en nødsituasjon. Det skal fremføres kjørbar veg fram til all bebyggelse. Bestemmelsene krever at veger sikres med rekkverk iht Statens vegvesens rekkverksnormaler. 3.3 Kabler og ledninger, vann og avløp Alle byggeområder skal knyttes til offentlig vann og avløp, samt el- og telenettet. Det er lagt offentlig vann- og avløpssystem fram til området, samt gjennom hele nedre del av planområdet, forberedt for tilkopling av aktuelle byggeområder i denne plan. Prinsipp-plan for utbygging av veg, vann og avløp følger som vedlegg til planen. 3.4 Ski- og gangtrafikk Det er lagt inn løypetraséer for fremføring av skitrafikk gjennom hele planområdet, inkludert ivaretakelse av slik trafikk mellom Liesetra i nord og Mostertoppen/alpinanlegget i sør. Mulighetene for å kunne ta seg ut i løypenettet på langrennski fra den enkelte fritidsbolig ivaretas fullt ut, noe som er gunstig ift å redusere biltrafikk mest mulig. På grunn av områdets beliggenhet og stignings-/høydeforholdene i området vil det for deler av området kreves noe gange for å kunne ta seg til alpinanlegget. Løypene / skivegene er plassert med vekt på å begrense dette mest mulig, ved valgsituasjoner er tilfredsstillende mulighet for kjøring på ski tilbake til fritidsboligene etter besøk i alpinanlegget prioritert. Det anses at dette er tilfredsstillende i forhold til å begrense bilbruken ved kjøring til og fra alpinanlegget mest mulig. Arealene skal tilrettelegges til bruk for gående og syklende på sommerstid. 3.5 Kulturminner Undersøkelse av kulturminner ble satt i gang høsten 2010. Arbeidene kunne ikke kompletteres fullt ut på grunn av tele i bakken. Forhold til kulturminner blir endelig avklart gjennom uttalelse fra Kulturminnemyndighetene etter at undersøkelsene er ferdigstilt, formodentlig ila juni 2011. Man vil anta at evt endringer i planen som følge av uttalelse fra kulturminnemyndighetene skal innarbeides i planen etter offentlig ettersyn.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 8 4 ROS-ANALYSE 4.1 INNLEDNING Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. ROS-vurderinger har vært en integrert del av planprosessen, dvs at analyser har vært brukt i planprosessen for å avdekke potensielle uønskede hendelser som følge av planlagte utbyggingstiltak, og eventuelt korrigere planens utforming med utgangspunkt i dette. Planens utforming er således et resultat av ROSvurderinger gjort undervegs. Ved en samlet vurdering etter at reguleringsplanen er utarbeidet, er det ikke avdekket forhold som tilsier at det er behov for endringer av reguleringsplanen. Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 /1/. Gradering av konsekvens og risiko følger betegnelsene i denne publikasjonen. Hensikten med ROS-analysen har vært å avdekke om tiltak hjemlet i reguleringsplanen kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser som skyldes eksisterende omgivelser. Basert på vurderinger av hvor sannsynlige hendelsene er og hvor store konsekvensene av dem er, samt årsaksforhold, skal følgende vurderes: Tiltak for å unngå hendelsene. Tiltak for å redusere sannsynligheten for at hendelsene kan skje, eller å redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende. Risiko kan defineres som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. De ulike hendelsene er plottet i en risikomatrise hvor: Sannsynlighet er kategorisert i 4 grupper, avhengig av hvor ofte hendelsen kan opptre Konsekvenser er inndelt i 5 klasser, avhengig av hvor alvorlig hendelsen kan være
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 9 Sannsynlighetene er kategorisert slik: Sannsynlighet Lite sannsynlig (svært sjelden) Mindre sannsynlig (sjelden) Sannsynlig (ofte) Meget sannsynlig (svært ofte) Frekvens Skjer mindre enn en gang i løpet av 50 år Skjer mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Skjer mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av ti år Skjer mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvensvurderingene er delt inn slik: Konsekvens Personer, liv/helse Miljø Ufarlig Ingen personskade Ingen skade En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlig personskade Alvorlig skade/en død En eller flere døde Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Alvorlig skade, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Materielle og økonomiske verdier Ingen skade på materiell Mindre lokale skader på materiell Betydelig materiell skade Alvorlige skader på materiell Fullstendige materiell skader Det skal vurderes om hendelsen kan få konsekvenser for: Liv & helse Miljø Materielle og økonomiske verdier
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 10 4.2 KARTLEGGING AV UØNSKEDE HENDELSER 4.2.1 Generelt Planforslaget tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan. Selve spørsmålet om utbygging av området og konsekvenser av dette antas utredet og godkjent som del av arbeidet med kommunedelplanen og den forutgående konsekvensutredningen som lå til grunn for denne. Det vises også til vurdering av visse konsekvenser i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Utbyggingen kommer ikke i berøring med, eller influerer på drikkevannskilder i området. Nedenfor er vurdert de konsekvenser som anses som relevante i forhold til denne planen: Naturrisiko -flom og erosjon -skred -radon Menneske- og virksomhetsbaserte farer -skade på kulturminner -skade på naturmiljø -trafikkulykker -støy -luftforurensning -brann 4.2.2 Naturrisiko 4.2.2.1 Flom og erosjon Sør for og nedenfor planområdet renner Mosåa, som det eneste større vassdraget i nærheten. Ved behandlingen av tilstøtende reguleringsplan i sør, Mosetertoppen, ble konsekvensene for vassdrag utredet i forhold til den økte avrenningshastigheten som utbyggingen ville medføre. Hovedproblemstillingene i denne utredningen gikk ut på å klarlegge konsekvensene for 4 mindre vassdrag som går gjennom dette planområdet og ned gjennom bebygde områder, før utløp i Mosåa. Det ble gjennom dette konkludert med at selve Mosåa var uproblematisk som resipient / mottaker av flomvann og økt avrenning, og at undersøkelsesbehovet ift flom og erosjon var knyttet til de nevnte sidevassdragene til Mosåa. Utbyggingen av feltet Haugan vil også medføre noe økt og raskere avrenning fra området. Internt i byggeområdene vil den økte avrenningen i hovedsak bestå i drensvann, takvann og økt omfang av overvann fra harde flater (veger, parkering). Inne i byggeområdene vil slikt vann bli ført i veggrøfter og i stikkrenner og deretter enten direkte til Mosåa (område BF5), eller til bekken noe lenger nord i området (BF1 til 4). For Mosåa sin den anses den økte avrenningshastighet ikke å medføre økt fare for erosjon eller flomkonsekvenser. Bekken lenger nord går i et område uten bebyggelse eller andre installasjoner før den munner ut i Mosåa ca 500 m nedstrøms planområdet. Det anses heller ikke her å være økt fare for erosjon eller flom på grunn av utbyggingen. Det er derfor ikke funnet grunn til å legge inn arealer i planen til fordrøyningstiltak eller annet for å redusere avrenningshastighet. I reg.planen er det ellers anbefalt at det legges opp til bruk av permeable flater og løsninger på den enkelte tomt som bidrar til å redusere avrenningen og øke infiltrasjonen på den enkelte tomt. Dette kan være tiltak som bruk av torvtak, føring av takvann ut på
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 11 terreng heller enn i drensgrøfter/-ledninger, grusdekker i stedet for asfalt og belegningsstein, åpne grøfter, opprettholdelse av vegetasjon m.m. Ingen tiltak nødvendig, men temaet følges opp i den videre planlegging/prosjektering. 4.2.2.2 Skred Området heller mot vest, men med slik helning at fare for sørpeskred og øvrige skred sees på som minimalt. Ingen tiltak nødvendig. Fare for uønskede hendelser knyttet til skred anses som liten. 4.2.2.3 Radon Ny byggteknisk forskrift er innført fra 1. juli 2010. Forskrifta gjelder alle nye bygninger med fast oppholdssted for mennesker, også fritidsboliger. Radon er beskrevet i 13-5: 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. 3. Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Statens strålevern (Ssv) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er i fellesskap i gang med en systematisk kartlegging av radonutsatte områder i Norge, men det foreligger hittil bare kart over de tettest befolkede områdene i Østlandsområdet. I henhold til Statens Strålevern sin hjemmeside er det ikke foretatt noe kartlegging av radon i inneluft i boliger i Øyer Kommune pr 26.april 2011. Det er derfor grunn til å tro at det i planområdet Lisetra ikke er behov for andre tiltak enn det som er angitt i overnevnte forskrift, samt vanlig hensiktsmessig ventilasjon. Dette må vurderes nærmere av den enkelte utbygger og det må dokumenteres ved innsending av byggesøknad til kommunen at aktuelle krav er oppfylt. Risiko knyttet til radon skal følges opp av den enkelte utbygger i området.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 12 4.2.3 Virksomhetsbaserte farer 4.2.3.1 Skade på kulturminner Innenfor planområdet til detaljregulering er det registrert kulturminner. Planen kan ikke godkjennes uten at kulturminnelovens bestemmelser mht disse er ivaretatt og godkjent iht Kulturminneloven. Dette er presisert i reguleringsbestemmelsene. Ingen tiltak nødvendig. 4.2.3.2 Skade på naturmiljø Området er avsatt til utbygging i gjeldende kommunedelplan og det er gjennom reguleringsplanarbeidet ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det er spesielt verdifulle naturmiljø i området. Vann- og avløpsledninger og kabelnett i jord skal legges fram for kommunen for godkjenning før anleggsarbeidet startes opp. Fare for skade på naturmiljø som følge av utbygging og bruk av området anses som liten. Prosjektmateriell for veg-, vann-, avløp og kabelnett skal framlegges for kommunen for godkjenning før anleggsarbeidet startes opp. 4.2.3.3 Trafikkulykker Fritidsboliger er normalt benyttet relativt få døgn i året og bruken av de enkelte hyttene vil ofte ikke være sammenfallende, med unntak av spesielle tider som vinterferie og påske. De nye hyttene vil gi en liten trafikkvekst på det lokale vegnettet, bortsett fra i de nevnte perioder. Trafikkøkningen vil utgjøre en mindre del av den totale trafikken til Lisetra / Hornsjø området. Ingen tiltak nødvendig. Risikoen for trafikkulykker er liten. 4.2.3.4 Støy Økning i biltrafikk gir også økt trafikkstøy, men ikke av et slikt omfang at vegtrafikkstøy kan anses som noe problem i denne sammenheng. Beregning av vegtrafikkstøy skal iht veileder T-1442 og Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy gjøres med utgangspunkt i trafikkmengder fordelt over året (Årsdøgntrafikk/ÅDT). Trafikkøkningen vil være konsentrert til få dager i året og således gi liten påvrikning av ÅDT. Annen støy i forbindelse med bruk av området anses som minimal/ingen. Ingen tiltak nødvendig. Støynivå er under gjeldende grenseverdier, både innen byggeområdene og langs tilførselsvegnettet i nærheten.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 13 4.2.3.5 Luftforurensning Økning i biltrafikk gir også økt luftforurensing, men ikke av et slikt omfang at dette kan anses som noe problem i denne sammenheng. Ingen tiltak nødvendig. Opptredende verdier er langt under gjeldende grenseverdier. 4.2.3.6 Brann og annen utrykning Risiko knyttet til brann anses i første rekke å være forbundet med fremkommelighet for brannutrykning til området, samt slukkevannskapasitet. Fremkommelighet gjelder også for andre utrykningskjøretøy. Tilgjengelighet og fremkommelighet er avhengig av vegsystemets generelle standard og vedlikehold. Vegsystemet frem til området er av god nok standard til at utrykningskjøretøyer er sikret fremkommelighet. Det er imidlertid viktig at det gjennomføres en god nok brøyting vinterstid. Vannforsyningen er utbygd forbi/gjennom planområdet og skal planlegges videre inn i feltene i nært samarbeid med Øyer kommune. Det anses sikkert at dette kommer til å ivareta de nødvendige krav til kapasitet for slukkevann. Ingen tiltak nødvendig. Fremkommelighet for utrykningskjøretøyer er ivaretatt. Sammenknytning av adkomstveger i sørlige del av planområdet er av betydning for risikovurderingen. Sett i en større sammenheng ift den samlede utbygging fra Alpinanlegget/ Mosetertoppen, over Haugan og på Lisetra kan det vurderes om en sammenhengende nødveg over Mosåa kunne være tjenlig. Nødvendig vannforsyning blir ivaretatt. Det forutsettes at det blir gjennomført en entydig adressering av eiendommene som er nødvendig for at utrykning til rett sted kan skje effektivt. Dette er kommunens ansvar og en prosess som er under gjennomføring.
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 14 4.3 ANALYSE AV KONSEKVENS OG SANNSYNLIGHET Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Naturrisiko Flom/erosjon Ikke nærkontakt med større bekker eller vassdrag. Skred Sørpeskred Skade på anlegg eller mennesker Liten fare Lite sannsynlig Radon Gitt at teknisk forskrift etterleves, er dette ikke relevant. Virksomhetsrisiko Kulturminner Uoppmerksomhet i anleggsfasen Skade på kulturminner Liten fare Lite sannsynlig Naturmiljø Uoppmerksomhet i anleggsfasen Unødvendige terrenginngrep En viss fare Sannsynlig Trafikkulykker Uoppmerksomhet hos trafikanter Skade på materiell eller mennesker Kritisk Lite sannsynlig Støy Biltrafikk Uønsket støy Ufarlig Lite sannsynlig Luftforurensning Biltrafikk Dårlig luft Ufarlig Lite sannsynlig Brann Brann i bygg Skade på bygg eller mennesker Kritisk Mindre sannsynlig
Reguleringsplan Haugan ROS-analyse side 15 4.4 EVALUERING AV RISIKO Risiko kan defineres som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risikonivået er delt inn i 3 klasser: Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Akseptabel risiko Risiko bør vurderes med hensyn til aktuelle tiltak som kan redusere risiko Uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. De ulike hendelsene som er analysert foran er plottet inn i risikomatrisen nedenfor. De hendelsene som kommer i gul sone er omtalt særskilt nedenfor. Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Svært ofte Sannsynlig Ofte Naturmiljø Mindre sannsynlig Sjelden Brann Lite sannsynlig Svært sjelden Flom/erosjon Støy Luftforurensing Skred Kulturminner Trafikkulykker Naturmiljø: Analysen viser en moderat risiko knyttet til naturmiljø, dvs inngrep i arealer som er forutsatt inngrepsfrie. Erfaring tilsier at det i anleggsfasen vil skje inngrep i områder hvor dette helst ikke skal skje. Dette bør en ha ambisjon om å unngå ved god informasjon til entreprenører og hytteeiere i forkant av utbyggingene. Brann: Analysen viser en moderat risiko knyttet til brann. Statistikk viser at brann i hytter/bebyggelse på eiendommene vil kunne forekomme. Også dette bør en ha ambisjon om å unngå ved aktiv bruk av forebyggende tiltak. Ivaretakelse av fremkommelighet for utrykning, samt slokkevann etc påpekes som særskilt viktig.