Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: 26.03.2008 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0011/08 07/00440 RULLERING "KÅFJORD KOMMUNE SOM TOSPRÅKLIG KOMMUNE 2007-2011" Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, 14.03.08 For Karin Karlsen leder Emma Vik, e.f.
Gáivuona suohkan Sak 0011/08 Kåfjord kommune RULLERING "KÅFJORD KOMMUNE SOM TOSPRÅKLIG KOMMUNE 2007-2011" Saksbehandler: Inger Marie Åsli Arkiv: 140 &13 Arkivsaksnr.: 07/00440 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0011/08 Samepolitisk utvalg 26.03.2008 Henvisning til lovverk: Bilag: - Kåfjord kommune som tospråklig kommune m. forklaringer 2008-2012 - Høringsuttalelser (6 stk.) Saksutredning: Bakgrunn for saka: Høringsforslaget ble vedtatt i Samepolitisk utvalg i møte 03.05.2007, sak 17/07, og i formannskapet i møtet 25.05.2007, sak 45/07. Forslaget ble sendt ut 02.07.2007 med høringsfrist 03.09.2007. Høringen ble sendt ut til aktuelle instanser, i tillegg til at det ble annonsert i aviser og høringsforslaget ble lagt ut på kommunens nettsider. Siden det har tatt lang tid fra høringsfristen gikk ut og til saka blir behandlet er det gjort korrigeringer i forhold til gjeldende planperioden. Det kom inn uttalelser fra følgende instanser: Kåfjord menighetskontor, KFO Kåfjord, Fossen barnehage, Ája samisk senter, Gáivuona Sámesearvi/Kåfjord Sameforening og Kåfjord FRP. I tidligere plandokument var lovgrunnlaget og finansiering en del av selve planen. Nå er denne delen et vedlegg til planen. Vi synes at denne oversikten bør være med fordi det viser at det er flere lover enn Sameloven som gir rettigheter til samisktalende og verner om samisk språk, samt synliggjør Sametingets ulike tilskuddsordninger i forhold til samisk språk og kultur. Vurderingene og høringsinnspillene er forsøkt lagt opp til at høringsinnspillene vurderes parallelt med punktene i planforslaget. Innledende merknader: Kåfjord FRP sier i sin høringsuttalelse at de i utgangspunktet ønsker en folkeavstemming om dette. Vi forstår det slik at de da ønsker en folkeavstemming om Kåfjord kommune skal være en del av Samelovens språkområde eller ikke. Dette er en sak som må initieres fra kommunens politiske myndigheter, og omfattes ikke av dette dokumentet. Fossen barnehage etterlyser engasjement i forhold til kvensk språk og kultur. Denne planen er laget med hjemmel i Samelovens språkregler og kan derfor ikke sidestille samisk med kvensk/finsk, men det kan lages egen plan for å synliggjøre og styrke kvensk/finsk i kommunen. Side 2 av 8
Side 3 av 8 Sak 0011/08 Vurdering: Planens del I: Denne delen tar utgangspunkt i gjeldende praksis utfra kommunale vedtak og som direkte følge av lov og forordninger, samt hvilke verktøy kommunen har for å sette kommunen i stand til å oppfylle bestemmelsene i Sameloven. Kåfjord FRP sier i sin uttalelse at hvis det ikke blir noe av en folkeavstemming, ønsker de at norsk språk skal komme først på eks. skilt, logo, telefonkatalog osv. Det er ikke ønskelig å ha den samiske navneformen først. Når det gjelder dette forholder vi oss til gjeldende regelverk og forordninger, jfr. Kgl.res.av 04.02.1994 som sier at navnet på kommunen er Gáivuotna Kåfjord. I Kgl.res. av 10.12.2004 likestilles den samiske og den norske navneformen i kommunenavnet. Det betyr at i offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der det norske språket brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting til kommunen som administrativ enhet, i evt. ny logo og på kommunens brevpapir forutsettes det at begge navneformer brukes. Det samme gjelder for tabulariske formularer, register og kart. Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og den norske navneformen henvises det til Lov om stadsnamn som i 7 slår fast at i forvaltningsområdet for samisk språk, og der det blir brukt mer enn ett navn, skal rekkefølgen på skilt og kart og lignende være samisk, norsk, kvensk. Kommunekassa og Kåfjord KFO mener at kommunen må vektlegge det faktiske behovet for samiskspråklig kompetanse i de ulike avdelinger utfra de erfaringer som er gjort i forhold til kontakt mot befolkningen i kommunen. Dette skal også gjelde oversetting av skjemaer, retningslinjer og informasjonsfoldere til samisk. Ved behov utformes lokalt utformede skjemaer, retningslinjer og informasjonsfoldere også til samisk. Når det gjelder oversetting av lokalt utformede skjemaer, informasjonsfoldere m.m. vises det til Samelovens språkregler 1-5 som slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, i 3-2 slår sameloven fast at lover, forskrifter og kunngjøringer skal forefinnes både på samisk og norsk, det samme gjelder skjemaer til bruk ovenfor et lokalt organer i forvaltingsområdet. Når det gjelder skriftlig informasjon fra kommunen kan en ikke si at likeverdigheten mellom samisk og norsk ivaretas om kommunal informasjon bare er på ett språk, norsk. Kåfjord KFO stiller spørsmål med om det er riktig å gi Riddu Riđđu festivalen et tilskudd på kr. 100.000,-. Tilskuddet bør ikke økes. Festivalen har allerede over fleire år mottatt kr. 100.000.- i støtte til samiskspråklig markedsføring av festivalen. Tilskuddet har blitt vedtatt gjennom årlige budsjettvedtak. Økningen som er foreslått i planforslaget er et resultat av at festivalen har økt i størrelse og omfang. Fossen barnehage spør om kommunen i forbindelse med pkt. 1.2.4 skilting kunne hatt som mål å synliggjøre kommunens tospråklige tilhørighet ved å gi tilskudd til private næringer for å skilte sine bedrifter på to språk. Et slikt tilskudd samisk skilting av private bedrifter er det i dag mulighet å søke midler til. Kommunen etablerte i 1996 en tilskuddordning hvor lag og foreninger kunne søke støtte til (I) merutgifter i forbindelse med at et lokalt tiltak/arrangement også skal være på samisk, (II) tiltak som er med på å fremme forståelsen for og bruk av samisk i kommunen. Det er imidlertid etablert en støttepraksis som
Side 4 av 8 Sak 0011/08 også inkluderer kategorien andre. Innenfor denne ordningen er det mulig å søke tilskudd til denne type språktiltak. Ordningen annonseres i aviser og på kommunens hjemmesider i januar hver år. Kåfjord menighetsråd ønsker noen tilføyelser/endringer i forhold til foreslått tekst. Punktet om kirken er forandret i tråd med denne uttalelsen. Når det gjelder ønsket om å få inn et punkt om et fast tilskudd av tospråklighetsmidlene på kr. 25.000.- pr. år til arbeidet med å styrke og bevare samisk språk i deres virksomhet, ser Rådmannen ikke det som problematisk å også innarbeide det i planforslaget. Dette uten at det rokker på det faktum at det er staten som har det økonomiske ansvaret for at kirken oppfyller retten til å gi individuelle kirkelige tjenester på samisk, og at kommunen kan yte støtte til gjennomføring av tiltak som styrker og bevarer samisk språk i deres virksomhet. Avsnittet om kirketjenester kan sees på som en påminnelse om at Samelovens språkregler også gjelder for Den norsk kirke. Her presiseres det at det er staten som har det økonomiske ansvaret for Den norske kirkes menighet i Kåfjord oppfyller retten til individuelle kirkelige tjenester på samisk. Kåfjord kommune kan imidlertid yte tilskudd til gjennomføring av tiltak i regi av Kåfjord menighetsråd. Dette har også Kåfjord kommune bidratt til over flere år. Fossen barnehage sier i forbindelse med pkt. 1.2.11 samarbeid med andre kommuner i Nord-Troms, at vårt samiske språksenter også tilbyr utdanning på universitetsnivå. Dette innarbeides i avsnittet. Andre kommentarer til planens del I: Punktet om statlige og fylkeskommunale kontorer/institusjoner tatt bort pga at det er utenfor den kommunale virksomhet. Vedr. pkt. om stipend: I tillegg til de to allerede nevnte stipend er det nå igangsatt en forsøksordning for en tredje stipendordning - Kåfjord kommunes kursstøtte i samisk språk til foreldre/foresatte med barn som har samisk i barnehage og i grunnskole. Punktet har fått et tillegg i tråd med dette vedtaket. Avsnittet om Samepolitisk utvalg er endret i forhold til vedtak i K.sak 76/07 Politisk organisering. Det samme gjelder avsnittet om Samisk språksenter. Planens del 2 Overordna målsettinger Fossen barnehage mener at punktet bør forsterkes til å være et satsingsområde for kommunen i en viss periode fremover. De sier videre at det å levendegjøre språket, skape arenaer krever noen konkrete forslag/satsinger fra kommunens side for å bli gjennomført. Som eksempel nevnes Elgå-prosjektet, til å gi tilskudd til samisk foreldrenettverk/ og eller andre konkrete handlinger. Punktet Overordna målsettinger er ment å omfavne hele kommuneforvaltningen, og er ikke ment å være rettet mot spesielt satsingsområder eller målgrupper, slik vi forstår innspillet fra Fossen barnehage å være. De nevner bl.a noen eksempler på tiltak, og vi vil komme tilbake til dette under pkt. 2.4. Vi vil, før vi går videre, imidlertid kommentere endring av ordlyd som er gjort i forhold til siste setning i pkt. om overordna målsettinger i forslag til ny plan. Her sies det at For at samisk språk skal være likeverdig med norsk språk, må samisk brukes og være en synlig del
Side 5 av 8 Sak 0011/08 av den kommunale forvaltningen. Omformulering er gjort fordi norsk har en særegen status, og brukes og er synlig i enhver sammenheng i den kommunale forvaltning. Selv om samisk språk skal være likeverdig med norsk språk, er det fortsatt slik at det ikke er like godt tilrettelagt for bruk av samisk i møte med den kommunale forvaltning som i forhold til norsk. For at samisk skal kunne utvikles og være levedyktig, må språket brukes og være synlig. Det betyr, som i gjeldende plan, at samisk språk må behandles som likeverdig med norsk, og at den kommunale forvaltning må legge forholdene til rette for bruk av samisk i møte mellom bruker og forvaltning. Presentasjon av kommunen Kommunens offisielle navn med samisk og norsk navneform brukes på stempel, brevark og skilt. I sentralbordet brukes stort sett bare den norske navneformen. Spørsmålet om kommunens praksis når det gjelder dette, er diskutert ved flere anledninger. En problemstilling som har vært oppe er at dersom en ved sentralbordet svarer på begge språk, vil den som ringer tro at vedkommende behersker mer av språket. Inntil 01.01.2005 hadde kommunen ett tospråklig navn Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Fra nevnte dato ble bindestreken opphevet, og den samiske og den norsk navneformen i kommunenavnet ble likestilt (jfr. Kgl.res 10.12.2004). Fylkesmannen i Troms har på forespørsel fra to sameforeninger i Kåfjord (i forhold til tidligere planperiode) sagt at språkreglene inneholder ikke bestemmelser som direkte regulerer praksis ved kommunens sentralbord. Vi vil likevel tro at en praksis med presentasjon av begge navneformene i sentralbordet vil kunne ha en signalverdi og informasjonseffekt, og bidra til å synliggjøre bruk av samisk språk i den kommunale forvaltning. Kompetanseheving utlysninger informasjon Som tidligere nevnt understreker både KFO og Kommunekassa at man må se på det faktiske behovet for samiskspråklig kompetanse ved hver avdeling utfra erfaringer som er gjort avdelingene, og ikke fastsette som en norm som gjelder alle avdelinger. Samiskspråklig kompetanse skal ikke være påtvunget, men frivillig og utfra konkrete behov. Kommunekassa mener at for noen avdelinger /etater vil kanskje kunne tilsi at et slikt behov ikke er tilstede. Kommunekassa mener at pkt. 2.2.3, tredje ledd endre til: - Hver avdeling skal vurdere behovet for samiskspråklig kompetanse utfra erfaringer gjort ifht kundekontakt. Dersom behovet er tilstede, skal det lages en plan for samisk språkopplæring av ansatte. Vikarutgiftene dekkes av.. KFO mener at siste avsnitt under pkt. 2.2.3 Det er et mål at ansatte etter endt kursrekke/studium fjernes. Av samme oppfatning er kommunekassa. I forhold til pkt. 2.2.5 foreslår kommunekassa følgende endring: - Kommunen må informere befolkningen om retten til å bruke samisk språk i kontakt med kommunale organer, og ved synliggjort behov skal det tilrettelegges for bruk av samisk språk i møte med den kommunale forvaltning. For å kunne svare henvendelser på samisk, må det finnes kompetanse i samisk. Mange i administrasjonen vil kunne bekrefte at man sjelden eller aldri får henvendelser, muntlig eller skriftlig, på samisk. Da er det lett å trekke den konklusjonen at det ikke er behov for samiskspråklig kompetanse fordi det aldri etterspørres. Men, man kan også stille spørsmålet om hvorfor samisk ikke etterspørres i den kommunale forvaltningen. Vi vet at en del av våre brukere som kan henvende seg på samisk, velger norsk i sitt møte med den kommunale
Sak 0011/08 forvaltning. Kan det være slik at det ikke er godt nok tilrettelagt for et slikt møte mellom forvaltningen våre brukere? Er det slik at det er lettere å kontakte kommuneforvaltningen på norsk pga av manglende språkkunnskaper hos kommunens ansatte. Eller er det slik at forvaltningen tradisjonelt har vært et norskspråklig domene, noe som krever bevisstgjøring om bruk av samisk også hos våre brukere. Eller er det en kombinasjon av disse faktorene? Kåfjord kommune er i en særstilling og er forpliktet til å legge forholdene til rette for kommunikasjon slik at også samiskspråklige brukere skal få innfridd sine rettigheter jfr. samelovens språkregler. Terskelen for å kunne benytte seg av samisk språk bør være så lav som mulig. Det bør ikke være slik at de som ønsker eks. å bruke et skjema på samisk aktivt må undersøke om et slikt skjema er tilgjengelig. Skjemaet på norsk og samisk må være like tilgjengelig, jfr. Samelovens 1-5 som slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Samisk er ikke likeverdig med norsk hvis den som ønsker å bruke samisk først må vente på samisk oversetting av skjema, informasjon m.m. Det etterspørres samiskkompetanse ved utlysning av stillinger, men det mangler klare retningslinjer for dette. Det bør defineres for hvilke stillinger samiskkompetanse ikke er nødvendig, for hvilke stillinger det bør telle under ellers like forhold og for hvilke stillinger det bør telle som en viktig kvalifikasjon. Det bør prioriteres å få slike retningslinjer vedtatt. Oppvekst Ája samisk senter og Gáivuona Sámesearvi/Kåfjord Sameforening foreslår at barn og unge er en prioritert gruppe i planen, og at tiltak settes inn i barnehage og i grunnskole. Som et konkret tiltak foreslår de at Kåfjord kommune søker om videreføring av Sametingets språkmotiveringsprosjekt, som er gjennomført med gode resultater i Elgå (Hedmark fylke). Slik vi forstår Fossen barnehages innspill vedr. Målsettinger er det noe slikt de også ønsker I 2000 utlyste Sametinget midler til et prosjekt som ble kaldt Sametingets språkmotiveringsprosjekt. Prosjektet var et 5-årig prøveprosjekt i tilknytning til en kommunal barnehage. Prosjekt gikk ut på å gi småbarn i et norskspråklig miljø muligheten til å lære samisk, og målet var å følge opp det samiskspråklige språktilbudet for en gruppe barn fra barnehage til småskolen og skolefritidsordningen. Foreldre og Elgå oppvekstsenter søkte og fikk finansiering fra Sametinget til gjennomføring av sitt språkmotiveringsprosjekt. Formålet med prosjektet var at barna skulle bli aktive brukere av sørsamisk. Foreldre ønsket hjelp fra barnehagen og skolen slik at barna kunne bli balansert tospråklig når de avslutta den 10-årige grunnskolen. Elgå-prosjektet fikk i perioden 2001-2006 kr. 5 mill. i prosjektmidler til gjennomføring av dette prosjektet. Høsten 2007 igangsatte Manndalen skole et opplæringsprosjekt for elever med samisk 1 i 1.- 3.klasse. Utfordringen til Manndalen skoles samisk 1 elever er at de fleste av dem ikke har morsmål samisk, men har hatt noe samisk fra barnehagen. Prosjektet er i samarbeid med Prestvannet skole, Tromsø. Elevene deltar i noe undervisning med samisk 1 elevene ved Prestvannet og i ulike aktiviteter utenfor skolen. All undervisning og samtaler forsøkes holdt på samisk. Hovedmålet med prosjektet er å etablere samiskspråklige arenaer. Høsten 2007 ble det søkt midler hos Sametinget, men behandlinga ble utsatt til våren 2008. Løsninga for prosjektet var at Samepolitisk utvalg bevilget kr. 150.000,- til gjennomføring i 2007. Side 6 av 8
Sak 0011/08 Når det gjelder veien videre arbeides det med å etablere et 4-årig samisk opplæringsprosjekt. Meningen er å involvere alle skoler og barnehager i Kåfjord, samt andre skoler i Nord Troms som har samiskelever. Det er også nedsatt et utvalg bestående av 7 medlemmer for å utarbeide en Kåfjordpakke i samisk språkopplæring i barnehage og skole. I arbeidet med vitalisering av samisk språk er barnehagene og skolene viktige arenaer. Det er derfor viktig at begge arenaene prioriteres, også når det gjelder bruk av tospråklighetsmidlene. For å muliggjøre en videre satsing er det også nødvendig å styrke den faste stabens samiskspråklige kompetanse, samt å stille krav om slik kompetanse ved utlysninger. Forslaget om barn og unge som en prioritert gruppe innarbeides i planen. Forslaget om å søke prosjektmidler fra Sametinget til et konkret språkprosjekt tas ikke med i planen da det allerede er tatt et initiativ i forhold til etablering av et 4-årig opplæringsprosjekt. Et slikt satsing kan heller synliggjøres i forhold til Handlingsplanen for bruk av tospråklighetsmidlene. Samisktilbud i barnehagen Målsettingen for området er lik målsettingen i Kåfjord kommunes vedtekter for barnehagene, jfr. HOO 22/02. Fossen barnehage foreslår et tillegg i forhold til 1.avsnitt, 2.setning, slik at formuleringen blir: Alle barnehagene i Kåfjord gir i dag et samisk språktilbud til barna, foreldre som ønsker en bredere stimulering av samisk språk til sine barn, skal få et særskilt tilbud om dette. Ordlyden forandres i tråd med deres forslag. Kåfjord KFO vil ta bort siste avsnitt i pkt. 2.4.2. Dette på grunn av at de ikke er enige i at noen skal tvinges til samiskopplæring. De er av den mening at det fortsatt skal være frivillig for alle ansatte i kommunen. I forhold til pkt. 2.4.2 er det ikke tenkt slik at en allerede faste ansatte skal være nødt til å delta på samiskopplæring, men heller at ved nyansettelser stilles det som krav at grunnopplæring på minimum Joatkkanivå påkreves. I dag er det en samiskspråklig barnehageavdeling, Riebangárdi, tilknyttet Fossen barnehage. I Birtavarre- og Olderdalen barnehager kan foreldre få et utvidet samiskspråklig tilbud til sine barn. Med utvidet tilbud menes et tilbud som tilbyr barna språklig oppfølging utover det som gis til samtlige barnehagebarn. I en lengre periode har en samisktalende assistent vært ansatt i tilknytning til Olderdalen og Birtavarre barnehager. Det utvidete samisktilbudet i barnehagene er likevel skjørt. Det er behov for at flere av de faste ansatte kan være med å bidra til å støtte opp om dette tilbudet. Det vil også bidra til å synliggjøre ansvaret ovenfor alle ansatte i barnehagen, og kan dermed hindre at det blir et ansvar kun noen i barnehagen har. Side 7 av 8
Grunnskolen Dette punktet inneholder omtrent det samme som tidligere plan. Teksten er tilpasset Opplæringsloven og Kunnskapsløftet samisk. I kåfjordskolen er det i skoleåret 2007/08 følgende fordeling på samiskalternativene: Samisk 1 : 7 elever. Samisk 2 : 27 elever. Samisk 3 : 47 elever. Sak 0011/08 Elever med samisk i fagkretsen er totalt 81. Det totale antall elever i kåfjordskolen er 273. Fossen barnehage foreslår et tillegg til strekpunkt 3 undervisningen i skolen skal tilpasses barnas språkferdigheter og sikre progresjon for hvert enkelt barn, ihht Opplæringsloven. Tillegget tas med i tråd med deres forslag. Høgskole/universitet Samisk språksenter har over flere år samarbeid med Samisk høyskole og Universitetet i Tromsø om desentralisert studietilbud i samisk. Tilbudene har vært godt mottatte, og våre studenter har gjort det svært godt på disse studiene. Samisk språksenter er i kontakt med UiTø om også et desentralisert tilbud i grunnfagsemner, samisk. Fossen barnehage mener at samisk og nord-norsk historie og kulturkunnskap er viktig kompetanse som bør nevnes under dette punktet. Samisk og nord-norsk kulturhistorie hører sammen med språk. Vi vil argumentere mot å inkludere kulturhistorie under dette punktet, og heller beholde punktets hovedfokus på samisk språk. Pr. i dag har Samisk språksenter ikke kapasitet å administrere et slikt tilbud i tillegg til det språkfaglige tilbudet som er i dag. Innspillet fra Fossen barnehage kan inngå i pkt. 2.2.3, 1.avsnitt, kompetanseheving av kommunalt ansatte. Bibliotektilbud på samisk Rådmannen vil foreslå å endre betegnelsen bokbuss til bibliotek- og kulturbuss jfr. søknad til Sametinget om midler til innkjøp av bibliotek- og kulturbuss, Kåfjord kommune. Rådmannens innstilling: Samepolitisk utvalg vedtar forelagt planforslag, Kåfjord kommune som tospråklig kommune 2008-2012, som forelagt. Forklaringer og tekst med overstrykninger er kun ment å synliggjøre endringer i forhold til tidligere tospråklighetsplan 1998-2001, og strykes i gjeldende plan 2008-2012. Side 8 av 8