ÅRSPLAN 2014 2015 TEORIDEL

ÅRSPLAN 2014 2015 TEORIDEL Barnet Barnet er inga gåte Barnet er enkelt Som ei grankongle Gje det varme Og det opnar Alle sine frø av Arne Ruset TEORIDEL ÅRSPLAN 2014/2015 Innhold 1

1. Innledning s. 3 2. Mål s. 3 3. Barnehagens formål, verdigrunnlag og forutsetninger s. 4 3.1 Forutsetninger s. 5 3.1.1 Barnas forutsetninger s. 5 3.1.2 Personalets forutsetninger s. 5 3.1.3 Foreldrenes forutsetninger s. 6 3.2 Foreldreråd og Samarbeidsutvalg s. 6 3.3 Foreldremøte s. 7 4. Barnehagens innhold s. 7 4.1 Trygghet oppstart nye barn s. 7 4.2 Omsorg s. 8 4.3 Danning s. 9 4.4 Lek og Læring s. 9 4.5 Psykososialt barnehagemiljø - forebygging av mobbing s. 9 4.6 Barns medvirkning s.10 4.7 Satsingsområde: språk s.10 4.8 Satsingsområde: Kropp, bevegelse og helse Kriteriesett for helsefremmende barnehager s.11 5. LP-modellen s.13 6. Vurdering, dokumentasjon og Refleksjon s.13 PRAKTISK DEL 7 Årets hovedtema: Natur og nærmiljø. s.16 8. Fagområdene s.16 9. Arbeidsmåtene s.19 9.1 Arbeidsmåter liten avdeling s.19 9.1.1 Lesestund / samlingsstund s.19 9.1.2 Barns medvirkning s.19 9.2 Arbeidsmåter stor avdeling s.20 9.2.1 Snakkepakken s.20 9.2.2 Språkkista s.20 9.2.3 Barns medvirkning s.21 9.2.4 Ute/turgruppe s.21 9.2.5 Sammenheng barnehage skole s.21 Årshjul s.22 Dagsrytme s.23 TEORIDEL 1. Innledning Velkommen til Herøy barnehage! Dette er barnehagens plan for innhold barnehageåret 2014-2015. 2

Årsplanen bygger på barnehagenes Rammeplan (Kunnskapsdepartementet 2006, revidert 2011). Erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldremøtet på høsten er også viktig elementer i planen for dette året, da vi ønsker å få fokus på brukermedvirkning. Ståstedsanalysen er et vurderingsverktøy vi bruker hvert år. Brukerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse er viktig for at vi kan si noe om vår virksomhet, hva vi kan bli bedre på og målarbeid fremover i tid. Også i år har vi valgt å dele planen i to, en teoridel og en praktisk del. Årsplanens teoridel omhandler de store linjene i jobbinga vår, det som ligger til grunn på lang sikt, og det som skal prege oss i hverdagen. Den praktiske delen tar for seg hvordan hver avdeling jobber ut fra de målene vi har satt. Språk og sosiale ferdigheter vil være områder vi mener alle barn må ha med seg når de forlater barnehagen. Hovedmålet vil derfor endre seg lite fra år til år. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring. Barnehagene er en viktig arena i dette arbeidet. Under punkt 4.3 sier vi mer om kriterier for helsefremmende barnehager. Hovedtemaet vårt dette året er Natur og nærmiljø. Dette arbeidet står beskrevet under den praktiske delen. En av grunnene til valg av tema, er at det stimulerer i stor grad til fysisk aktivitet og turer. Vi ønsker dessuten å oppdra barna til å bli gode naturvernere! 2. Mål: For barn: Barn skal ha språklige og sosiale erfaringer og ferdigheter som gjør den enkelte i stand til å få venner, og å ha lyst til å lære. Barna i Herøy barnehage har medvirkning, og er med på å planlegge aktiviteter i barnehagen. Barna i Herøy barnehage er fysisk aktive, og blir tilbudt et sunt og godt kosthold. For organisasjonen: Med fokus på voksenrollen og organisasjonsutvikling bygger vi en velfungerende barnehage; en god barnehage for barn, personal og for foreldre! Hvordan: Prosjekt: LP-modellen. (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Dokumentasjon av barnehagens innhold. 3

Gode strukturer som tar vare på personalets behov for samarbeid og tilbakemeldinger. HMS system, og system for miljørettet helsevern i aktivt bruk. 3. BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Barnehagen er definert som en del av barnets utdanningsløp. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager er våre viktigste styringsdokument. Formålet for barnehagen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1) 3.1 Forutsetninger Herøy barnehage er en kommunal 4 avdelings barnehage som ligger mellom Herøy brannstasjon og Herøy stadion, i Åsveien 8. Barnehagen har et stort uteområde med rike muligheter til fysiske utfordringer for både store og små, og vi har kort vei til turområder utenom barnehagen. Barnehagens fysiske utforming, nærmiljø og økonomi setter rammer for barnehagens innhold. Når vi skal planlegge barnehagens innhold er det likevel menneskelige hensyn som påvirker oss mest: Barnas forutsetninger, ønsker og behov Foreldrenes forutsetninger, ønsker og behov Personalets forutsetninger, ønsker og behov 4

3.1.1. Barnas forutsetninger Herøy barnehage er en helårsbarnehage med 72 plasser for barn i alderen 1-6 år. Barnehagens avdelinger er i år organisert som følger: Måne: som 2) Jord: Stjerne: Sol: 1-2 års avdeling 18 plasser (Barn under 3år teller 2-3 års avdeling 18 plasser 3-6 års avdeling 18 plasser (førskolegruppe) 3-5 års avdeling 18 plasser. I Herøy barnehage har vi flere barn med en flerspråklig bakgrunn, Dette gjør at vi har et større fokus på språkopplæring. Vi ønsker også å formidle de ulike kulturene inn i barnehage, for å få større forståelse for det enkelte barn. 3.1.2. Personalets forutsetning Personalet består av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Vi tar dessuten i mot folk i språkpraksis. Enhetsleder har hovedansvar for barnehagens totale virksomhet. Vi er en variert og rutinert gjeng som utgjør personalet i Herøy barnehage, og vi har til sammen over 300 års ansiennitet fra jobb med barn Vi er stolte av arbeidsplassen vår, og opplever stor faglig kompetanse, og viktig real- kompetanse i yrket vårt. Realkompetanse: Variert og lang erfaring i arbeid med barn 0-6 år Arbeidspraksis fra ulike typer yrker Oversikt over personalet 2014/2015 MÅNE Aino Holmen Pedagogisk leder 70% Beate Mari Pettersen Pedagogisk leder 20% Ragnhild Bakkelid Fagarbeider 80% Ingrid Johansen Assistent 50% Monica Angel Assistent 50% JORD Renate Dahlen Pedagogisk leder 100% Astrid Nilsen Fagarbeider 100% Hege Slotterøy Fagarbeider 80% Finn-Ståle Benjaminsen Arbeidspraksis 100% STJERNE Bodil Blix Pedagogisk leder 100% Ann-Kristin Albrigtsen Fagarbeider 100% Anita Vatnan Assistent 100% SOL Per Øystein Persen Pedagogisk leder 100% Elin Østensson Assistent 70% Kirsti J.Karlsen Fagarbeider 80% Karin Kvitvær Assistent 80% Spesialpedagog Beate Mari Pettersen 80% Renholder Roberto Kifle 50% 5

Enhetsleder Line Olsen Roan 100% Med forbehold om endringer! 3.1.3. Foreldrenes forutsetninger Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen skal representere et utfyllende miljø. Slik er foreldrene barnehagens viktigste samarbeidspart i alle sammenhenger. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om, og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning (se Rammeplanen). For oss i Herøy barnehage er det viktig å få foreldrene på banen. Vi ønsker innspill til hvordan vi jobber, og hva slags aktiviteter vi tilbyr i barnehagen. Foreldremøtene våre skal åpne opp for dette. 3.2. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Foreldrerådet er barnehagens øverste organ, og består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldreråd velger 1 representant til Samarbeidsutvalg på første møte om høsten. Foreldrerepresentanter: Sol: Øyvind Kvale (SU-representant) Stjerne: Velges høst 14 Måne: Velges høst 14 Jord: Helene Huseby Det er viktig at dere bruker disse representantene hvis dere har noen innspill dere vil skal videre til oss i barnehagen. Vi ser at foreldre i økende grad bruker foreldrekontaktene for å gi tilbakemeldinger til oss. Dette syns vi er bra! Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende utvalg. SU består av 3 representanter, en representant fra eier, en fra personalet og en fra foreldrene. Styrer er sekretær. Vi har det siste året valgt å invitere alle foreldrekontaktene til SU-møtene. Dette for å engasjere flere, samt at flere får informasjonen om ting som skjer i barnehagen osv. Eiers representant i Samarbeidsutvalget: Stian Prestø Ansattes representant: Ann-Kristin Albrigtsen 3.3 Foreldremøte Foreldrene er vår viktigste samarbeidspartner. Det er fokus på brukermedvirkning, og foreldrene skal mer på banen. Vi har de siste 2-3 årene slitt med dårlig oppmøte på foreldremøtene. Vi diskuterte dette på SU-møtet i høst, og skal etter denne diskusjonen prøve følgende: Vi må sette dato for møtet tidligere. 6

Vi skal i år prøve å ha avdelingsvise foreldremøter, slik at det blir et mindre fora. 4. BARNEHAGENS INNHOLD Omsorg, danning, lek og læring er de sentrale begrepene som brukes i Rammeplanen. Vi vil derfor her gå inn og si hva disse begrepene innebærer for oss i Herøy barnehage 4.1 Trygghet oppstart nye barn. For oss er det viktig at barnet ditt føler seg trygg i barnehagen. Dette innebærer blant annet å være bevisst på hvordan man tar imot nye barn og foreldre. Vi har et eget introduksjonsprogram for nye barn, der målet er å få til en trygg og god oppstart for barnet, og å sette barnets behov i fokus. I korte trekk innebærer dette: Velkomstbrev hjem til barnet med startdato, navn på avdeling, navn på den voksne som skal ta seg ekstra av barnet de første dagene. 3 tilvenningsdager, der foreldrene er mer eller mindre tilstede. Dette avtales etter hvert som vi ser hvordan det går. Startsamtale i løpet av de 3 første dagene, der foreldrene forteller oss om sitt barn. Dette for å få en god overgang i forhold til rutiner, behov og lignende. Den voksne som tar i mot nye barn, skal konsentrere seg om denne oppgaven, slik at barnet de første dagene får en person å forholde seg til. 4.2 Omsorg Barn har ulike omsorgsbehov, men likevel finnes det noen felles behov, nemlig behovet for å føle seg: Elsket Respektert Forstått Verdsatt Ønsket av andre 7

I Herøy barnehage har personalet diskutert disse begrepene og definert dem til konkrete handlinger som det enkelte barn skal oppleve hver dag. Det er: Høre navnet sitt brukt Positiv berøring, bli tatt på Et gyllent øyeblikk gode opplevelser Blikkontakt Personalet har sine barn som de hver dag gir slik anerkjennelse. Denne anerkjennelsen er grunnlaget for det enkelte barns trygghet og trivsel. Gjennom å oppleve anerkjennelse vil barnet kunne utvikle positive holdninger til seg selv og til omverden. Å bli sett kan utgjøre stor forskjell for hvert enkelt barn, også på lang sikt! 4.3 Danning Danning er et begrep som de siste årene har erstattet oppdragelse". Fra at de voksne skulle overføre verdier, normer, holdninger, tanker, uttrykksog handlingsmåter til barn, er det nå fokusert på gjensidige samhandlingsprosesser mellom barn og voksne. Barn skal settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. (R.planen s.15) 4.4 Lek og Læring: Hver gang du hjelper meg tar du fra meg muligheten til å lære men jeg trenger noen ganger hjelp til å klare sjøl. Ny forskning omkring lek ser på lek som forutsetning for læring. I leken skaper barn mening i sin verden. For de minste barna handler leken om å 8

oppdage den fysiske verden, for så å gradvis gå over i rollelek. Lek og venner gir barn mulighet til å øve og utvikle det de allerede vet, ta tur, øve selvkontroll, arbeide i gruppe, samarbeide og å kunne være med andre. Vi har fokus på at alle skal ha en venn, og noen å leke med. Her er det viktig å høre på barnet, og hvordan de oppfatter sin posisjon i gruppa, og hvem de liker å leke med. 4.5 Psykososialt barnehagemiljø forebygging av mobbing. Herøy barnehage er i gang med en mobbeplan. Barnehagen har et viktig arbeid i forebygging av mobbing! Arbeidet med relasjoner voksne og barn og barna imellom er sentralt for å utvikle og sikre et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge krenkende atferd. Barn har behov for tilstedeværende voksne som fanger opp hvordan hvert enkelt barn opplever barnehagen. Videre er voksne rollemodeller for barn. Personalet viser i det daglige at de behandler barna med respekt og toleranse. De skal også synliggjøre at hver og en har verdi i seg selv og har rett til å ha egne meninger. I hverdagen har vi en enkel regel: Det er ikke lov å si nei, når et barn som er alene spør om å få være med på leken! Tilgjengelige voksne er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet! 4.6 Barns medvirkning I barnehageloven står det at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Dette betyr at de skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. I den siste brukerundersøkelse ser vi at vi har utviklet oss i forhold til at barna får virke med. Det er allikevel et punkt vi fortsetter å jobbe med, da det er mye fokus på dette blant annet i Rammeplanen. 4.7 Satsingsområde: språk All forskning viser at jo før et barn får hjelp til sine språkvansker jo bedre er nytten. Mange barn i barnehagen har behov for støtte i sin språklige utvikling. Vi fortsetter vår satsing på å styrke språk for alle barna i barnehagen. Det som er viktig å støtte for barn med språkvansker, er bra for språkutvikling til alle barn! Mye av dette skjer gjennom daglig lek og rutinesituasjoner hvor personalet følger opp det enkelte barns utvikling gjennom observasjoner. Systematisk tilrettelagt språkstimulering er følgende: Førskolegruppe: Vi jobber med språklig bevissthet; lytteleker, stavelser (klappe navnet sitt osv), ord, setninger, rim og regler Lesestund stor og liten avdeling. Sanger, rim og regler stor og liten avdeling. 9

Konsentrert oppmerksomhet om språk og lyder i stellesituasjon på liten avdeling. Barnehagen har støttepedagog som kan brukes i forhold til observasjoner, språkgrupper, og oppfølging av enkeltbarn. Konkreter Vi bruker mye konkret materiale for å gjøre ting mer forståelig for alle barn. Det kan være dukker, flanellograf, bilder osv. Fortellinger og eventyr blir mer lettfattelig når man styrker det muntlige språket med konkreter. Vi ser positiv effekt av dette for alle barn i form av for eksempel økt konsentrasjon. Voksne som språkmodeller. Som språkmodeller må vi tilpasse de språklige aktivitetene til barnas ferdigheter, interesser og initiativ. Alle barn skal oppleve at noen lytter til og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for hver dag. For å skape et språkstimulerende miljø er det noen enkle regler vi som voksne språkmodeller kan merke oss: Oppleve ikke prestere Stimulere ikke kreve Leke ikke trene Prate ikke instruere Samtale ikke korrigere Oppmuntre ikke kritisere Høytlesning hjemme Foreldre kan styrke sitt barns språklige utvikling gjennom å sette av en fast tid til lesing hjemme. Effekten av å lese hjemme sammen med foreldre er forskningsmessig vist til gjennom flere prosjekt. I barnehagen kan du låne bøker som barnet liker. Leseprosjekt samarbeid mellom barnehage og skole. Vi startet høsten 2014 opp med et prøveprosjekt mellom 6.klasse på Herøy skole og førskolegruppa i Herøy barnehage. Disse møttes jevnlig til lesestunder i barnehagen. Det innebærer en læringsprosess for begge parter, da skoleelevene får øve leseferdigheter, og førskolebarna får øve opp konsentrasjon. Ettersom dette prosjektet ble en suksess vil vi fortsette med dette også i år. Dette er også en del av prosjektet overgangen barnehage skole, da barna i 6. klasse vil bli faddere til førskoleungene når de begynner på skolen. 4.8 Satsingsområde: Kropp, bevegelse og helse Kriteriesett for helsefremmende barnehager. Et av Rammeplanens fagområder vi til enhver tid har fokus på, er kropp, bevegelse og helse. 10

Det er viktig for barn i småbarnsalder å tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og fysiske egenskaper. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktivitet. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt og sunt kosthold i kombinasjon med fysisk aktivitet, er noe vi i Herøy barnehage prioriterer høyt, og som vi mener er et viktig ansvar for alle som jobber med barn og unge. Vi er mye ute, og vi har et flott nærmiljø som vi benytter til turer. Tilbakemeldinger fra foreldre viser at dette er noe også de syns er viktig å prioritere. Når det gjelder kosthold har vi sunt og godt pålegg til lunsj. Vi har dessuten frukt/grønnsaker hver dag. Bursdagsfeiringene består av fruktfat/fruktsalat, smoothie og lignende, som barnet selv har fått bestemme. Vi har flyttet fokus fra bursdagskake til bursdagsbarnet, og dette er det ingen reaksjoner på i barnegruppa. Vi serverer alltid sunt og hjemmebakt brød/rundstykker. Vi har dessuten en avtale med Marine Harvest at vi får GRATIS laks når vi måtte ønske. Dette setter vi stor pris på! Vann er alltid tilgjengelig for barna, også utenfor måltidene. I Herøy barnehage pusser vi tenner hver dag etter frokost. Dette er noe vi er stolte av, og som vi får positive tilbakemeldinger på fra tannhelsetjenesten. Det er nå et ønske fra sentralt hold at man skal utarbeide et kriteriesett for viktige momenter i helsefremmende barnehager. Nordland fylkeskommune, gjennom rollen som regional koordinator i folkehelsearbeid, har påtatt seg ansvaret å utvikle et felles grunnlag som alle kan forholde seg til. Vi velger i år å ta utgangspunkt i disse «kriteriene for helsefremmende barnehager», som nå er ute på høring. Dette er noe vi allerede har tatt mye tak i men visse punkter kan vi bli mer bevisste på. 1. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø. 2. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. 4. Barnehagen er tobakksfri. 5. Barnehagen har fokus på god hygiene. 6. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende. 7. Barnehagen har et godt samarbeid med foresatte. 8. Barnehagen samarbeider med andre instanser. 9. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen. 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid. Det vil være et ganske omfattende arbeid å få alt dette på plass, og det er heller ikke sikkert at alle punktene blir på den endelige kriterielisten etter 11

høringsrunden. Dette er imidlertid viktige ting å ha fokus på når man jobber med barn. 5. LP-MODELLEN Nå er vi i gang med 2. året med LP-prosjektet. Dette er et stort og omfattende prosjekt der fokuset er barns læringsmiljø i barnehage og skole. Etter å ha vært gjennom første året, sitter vi igjen med mange erfaringer, de aller fleste positive. Vi har i stor grad flyttet fokus fra enkeltbarnet, og til systemet rundt barnet. Hvordan samhandler vi med barn. Hvem er JEG i samspill med et barn som kanskje har adferdsvansker. Hvordan påvirker min måte å snakke på i positiv eller negativ retning. Vi har gjennom dette året blitt kjent med en analysemodell som skal hjelpe oss i å finne mulige årsaker til utfordringer vi har, og prøve ut tiltak i forbindelse med problemstillinger. Anne-Karin Kvitnes fra PPT har vært i barnehagen for å veilede oss. Vi ser allerede nå at dette har bidratt til et større faglig fokus for alle ansatte i barnehagen. 6. VURDERING, DOKUMENTASJON OG REFLEKSJON Refleksjon og ettertanke er vår metode for å utvikle praksis. LP-modellen er en utmerket måte å reflektere over vår praksis på. Vi har LP-møter 2 ganger i måneden. Evaluering av månedsplan på avdelingsmøter, og på månedsplanen. Vurderinger og dokumentasjon skal vise at årsplanen blir gjort om til handlinger. Årsplanen gir bakgrunn for barnehagens mål og innhold. Det er lett å finne ord og flotte målsettinger. Praksis eller barnets daglige opplevelser er den egentlige vurderingen om vi lykkes eller ikke. Dokumentasjonen i barnehagen er litt forskjelling fra avdeling til avdeling. Vi bruker bilder som et viktig verktøy i dokumentasjon, både her i barnehagen, på bilderammer og hjem på mail. Videre sendes det ut et skriftlig vedlegg til månedsplanen over det vi har gjort/ ikke fikk gjort osv. Noen avdelinger skriver i info.bok i garderoben hver dag. Et gyllent øyeblikk betyr mer for det enkelte barn enn mange flotte ord! Barn, foreldre og personalet kan oppleve barnehagen forskjellig. Vi ønsker å dokumentere alle perspektiv i vurderingen. Samtidig er det en utfordring å gjøre alle helt fornøyd alltid! Avklaring av forventninger mellom de ulike er avgjørende i dette arbeidet. Vurderinger skjer hele tiden, i møtene mellom voksne voksne og mellom barn voksne 12

Den systematiske vurderingen i 2014/2015 skal skje slik: Brukerundersøkelse foreldre høst 2014. Barnehagens egenvurdering; månedsevaluering, personalmøter og medarbeidersamtaler, LP-arbeid. Medarbeiderundersøkelse, Ståstedsanalyse, ÅRSPLAN 2014 2015 PRAKTISK DEL 13

PRAKTISK DEL 7. HOVEDTEMA FOR BARNEHAGEÅRET 2014-15: NATUR OG NÆRMILJØ Mål: Barna i Herøy barnehage skal få gode opplevelser og kjennskap til sitt eget nærmiljø, samt få økt bevissthet rundt bruk og vern av naturen.! Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. 14

Barnehagen ønsker å ha en oppdragende funksjon i forhold til en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen, og mellom mennesket og naturen. Omsorg for barn og omsorg for natur er nært knyttet til hverandre. Vi må legge forholdene til rette slik at barn oppdager naturen og opplever den som en ressurs en ressurs vi må ta vare på. Barna er morgendagens naturvernere. Innenfor dette tema vil arbeidsmetodene bli noe ulike ut fra barnets alder. Avdelingene velger å begynne med det som er nærmeste barnet, og vil jobbe seg ut fra dette. Her er noen tema vi vil innom Livet i havet og fjæra. Turområdet Innhøsting / kjøkkenhage Dyr- og fuglelivet Miljøvern Søppelsortering Dere kan følge med på månedsplaner og ukeplaner for å få mer detaljer rundt dette temaet. Det vil være forskjell fra avdeling til avdeling hva man velger å gjøre, blant annet ut fra alder 8. FAGOMRÅDENE Rammeplanen inneholder 7 fagområder som barn skal få erfaring med i løpet av et barnehageår. Barnehagens arbeidsmåter er tverrfaglig, og vi er daglig innom flere fagområder gjennom ulike aktiviteter. Gjennom året legger vi i tillegg spesielt vekt på ulike fagområder. Systematisk observasjon av barns ferdigheter på ulike utviklingsområder sørger for progresjon. Her er eksempler på hva vi gjør i de ulike fagområdene på liten og stor avdeling: Måne / Jord: Kommunikasjon, språk og tekst: Bildebøker Enkle spill Samling Sang og musikk Samtale/aktiv lytting Bevisste voksne i bleieskift(samtale) Benevne begreper som barn er opptatt av. Språkkista Snakkepakken Sol / Stjerne Snakkepakken og andre konkreter Lekeskriving Lære å kjenne igjen ordbilder (f.eks navnet sitt) Mer avanserte spill Høytlesning Rim og regler Sanger Begrepstrening. Stavelser 15

Kropp, bevegelse og helse: Bevisstgjøring av egen kropp, navngi kroppsdeler Gode matvaner, kosthold hygiene Allsidige bevegelser med vekt på grovmotorikk bl.a. på bhgs varierte uteområde Finmotoriske aktiviteter: klipp, lim, lego, perling (Jord) Tannpuss Hygiene: håndvask, vask av leker Hjemmebakt brød Natur, miljø og teknikk Bevisstgjøring av årstidene Rydding og orden rundt oss Kildesortering Gjenbruk;lager ting av det vi finner ute i naturen Ute i barnehagen uansett vær Turer i nærmiljøet Lære barn å være snill mot dyr, mat til fuglene på vinteren osv. Etikk, religion og filosofi Hvordan forholder vi oss til hverandre som ulike individer Empati Rett og galt Undring, late-som, gjentagelse Kunst, kultur og kreativitet Skape egen kunst med ulikt materiell, teksturer og teknikker Motta respons på egne uttrykk. Prosessen er viktig! Nærmiljø og samfunn Bli kjent i det nære miljøet Lytteleker Språkprogram: språklig oppmerksomhet på førskolegruppa God hygiene (håndvask før måltid og etter do-besøk Større motoriske utfordringer, lengre turer i natur og nærmiljø. Gode erfaringer med uteliv i ulike årstider. Kosthold og helse Mer fokus på finmotorisk aktivitet. Bruke hallen Tannpuss Økende grad av selvstendighet i påkledning etter vær Utforske naturen Ta utg.p i barns nysgjerrighet, interesser og forutsetning (medvirkning) Iaktta og lære om dyr,fisk,fugl, insekter og planter. Konfliktløsing. Empati. Rett og galt. Kristne høytider i vår kultur Møte barns tro og undring med alvor og respekt Personalet skal være bevisst den betydningen de har som forbilder for barna. Tilgang på inspirerende materiell til egne uttrykk. Naturmateriell. Prosess - ikke produkt. Gi barna erfaring med forskj. teknikker og uttrykksformer. Musikk/Dans Drama: eventyr (m.konkreter) Rollespill, gjerne tilknyttet tema. Gjøre seg kjent i nærmiljøet Turer til bibliotek, gård, 16

Turdager i nærområdet. brannstasjon og lignende. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Herøy-Norge-verden. Flagg Opplegg for overgang bhg - skole Antall, rom og form Lære matematiske begrep Teller Konstruksjonslek Bli kjent med ulike former og Sammenligne mønster størrelser Kategorisering og sortering Opplevelse av egen kropp i Spill rommet Likheter-ulikheter, Sortere finne par størrelser,antall Fylle opp tømme ut. Jobbe for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Når det gjelder hvordan vi i barnehagen dokumenterer de ulike fagområdene, vil det være litt forskjellig fra de ulike avdelingene hvordan denne dokumentasjonen ser ut; månedsskriv, bilderammer, kommunikasjon med foreldre ved henting, bok med referater/beskjeder på tavlene i garderoben. 9. ARBEIDSMÅTER 9.1 Arbeidsmåter liten avdeling: Arbeidsmetodene på liten avdeling er preget av at vi arbeider med Toddlerne (av engelsk og betyr den som stabber og går). Barn i denne aldersgruppen lærer og sanser gjennom å bruke kroppen. De stabber rundt og undersøker og studerer det meste på sin vei. De er oftest i nærheten av en voksen og er gjerne delaktig i det de voksne gjør. Toddlerkulturen er preget av mye gjentakelser. Derfor består leken på liten avdeling mye av de samme aktivitetene; å synge de samme sangene og å lese de samme bøkene. Leken er kroppslig, og kommunikasjonen speiles gjennom kroppslig utfoldelse både verbalt og nonverbalt. 9.1.1 Lesestund / samlingsstund Vi har også lesestund på liten avdeling. Det er viktig med lesing for de minste barna. Å bli vant med bøker stimulerer språk også før barnet kan snakke. 17

Systematisk språkstimulering er viktig for språk og leseutviklingen (Snakkepakken og språkkista) Barn som blir lest mye for har en fordel i forhold til flere ting: o Konsentrasjon o Stimulerer fantasien o Gir tanker og ideer o Lærer barn å se indre bilder 9.1.2 Barns medvirkning Når Rammeplanen viser til barns medvirkning gjelder dette også de minste barnehagebarna. Hva betyr barns medvirkning i denne aldersgruppen? På liten base handler det om hvordan vi legger opp barnas dag. At vi ser hva barnet er interessert i, og hva det liker å gjøre. Barnet skal oppleve å bli bekreftet på sine valg. Barn som ennå er i gang med å utvikle et verbalt språk, blir hørt og sett i kraft av alle sine andre språklige uttrykk. Å få erfare at min stemme påvirker, bygger positiv selvfølelse og identitet. Barn får mulighet til å bli seg selv i positive møter med omgivelsene. Frilek vil for de minste være en viktig måte å få velge selv hva de vil gjøre. 9.2 Arbeidsmåter stor avdeling: Leken er vår viktigste metode for læring og utvikling. Gode lekesituasjoner er svært utviklende, f.eks for barns språkutvikling. I rolleleken får barna prøve ut språket uten at det er farlig, fordi det bare er på liksom. Barna speiler seg i hverandre, og får erfaring med nye ord og uttrykk. Det er heller ikke så farlig om man ikke uttaler alt helt riktig, i rolleleken snakker man jo litt annerledes uansett. Barn bearbeider også opplevelser og erfaringer gjennom rollelek, og dette hjelper barna å forstå betydningen av spesielle ord/uttrykk på en bedre måte. Slik blir lek vår viktigste metode i all læring. På stor avdeling legger vi i tillegg opp til mer strukturerte situasjoner, men også her er leken sentral: 9.2.1 Snakkepakken Snakkepakken er et lekpreget språkopplegg som inneholder mange ideer til samlinger og generell lek med språk. Det tar for seg mange områder som f.eks: rim og regler, forlyd, lytting, stavelser osv. I denne pakken er det mange ulike hjelpemidler som er konkrete for barn, og det gjør arbeidet med språk mer levende for alle barn. -Få et begrep og du kan begripe- Formålet med å bruke dette opplegget er: 18

å gi barn erfaringer med språket lytte til lyder og rytme i språket, og bli fortrolig med symboler som tall og bokstaver videreutvikle sin begrepsforståelse utvikle ordforrådet få et positivt forhold til tekst og bilde gjenkjenne navnet /bokstaven sin. 9.2.2 Språkkista I forhold til våre flerspråklige barn har vi et annet viktig verktøy i tilegnelse av språk og begreper. Denne kista inneholder memoriespill, kort, cd osv med våre mest vanlige begreper. Dette viser seg også å være et viktig hjelpemiddel i forhold til språksvake barn, som blant annet trenger å få forståelse for ulike begreper. 9.2.3 Barns medvirkning Rammeplanen setter fokus på viktigheten av at barnet skal motiveres til å være med å påvirke sin egen barnehagehverdag (barns medvirkning). Medvirkning innebærer å virke med, altså at barna skal oppleve at det blir sett og hørt. Dette gjelder i det daglige samspillet, i rutinesituasjoner og i mer strukturerte læresituasjoner. Det blir en arbeidsmåte for personalet å lytte til barns innspill, løfte de fram og reflektere over. Noen ganger vil det føre til en konkret aktivitet, andre ganger blir det å tenke sammen. Hos oss har vi valgt å organisere deler av dagen slik at barna selv kan velge aktivitet. De voksne gir noen valgmuligheter og barna velger utifra dette. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med barns medvirkning på stor avdeling: * Barna får velge hva slags lek de vil leke * Barna får være med å dekke bord, bestemme hvem som skal sitte hvor under lunsjen, og hvilken matsang vi skal synge. * Når de har bursdag får de være med å pynte bursdagskronen sin, bestemme hva slags frukt de vil ha, og hvilken bursdagssang vi skal synge for dem. * Barna får være med å bestemme hvor vi skal gå på tur * Barna får være med å bestemme hva vi skal ha til varm mat. 9.2.4 Tur/Utegruppe Barnehageåret 2013/2014 har vi hatt ute/turgruppe blant de største barna. Dette har vært en stor suksess både blant barn, personale og foreldre. Tanken med denne utegruppen har vært å øke fokus på turer/turområder, fysisk aktivitet i større grad ute, samt å øke barns bevissthet på alt man faktisk kan gjøre ute. Vi håper også dette barnehageåret å få til en form for ute/turgruppe. 19