- Barrierer i norsk vindkraft Nils Dårflot Statkraft Gotland 07/08.07
Tema Litt om vindkraft i Statkraft Barrierer mot vindkraft Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til.. side 2 DETTE ER EN
side 3 DETTE ER EN Vindkraft i Statkraft
Norske myndigheters målsetting: 3 TWh vindkraft innen 2010 Regjeringen: Økt satsing men hvor mye? Statkrafts målsettinger: Norge Utland/UK Vindkraft innen 2010 2TWh 1TWh side 4 DETTE ER EN Vindkraft innen 2015 3TWh 2,5 TWh
Smøla vindpark 68 vindmøller á 2 og 2,3 MW Installert effekt 150 MW Satt i drift i 2002 og 2005 side 5 DETTE ER EN
Hitra vindpark 24 vindmøller á 2,3 MW Installert effekt 55 MW Satt i drift i 2004 side 6 DETTE ER EN
Kjøllefjord vindpark 17 vindmøller á 2,3 MW Installert effekt 39 MW Settes i drift høsten 2006 side 7 DETTE ER EN
OPPSUMMERT Smøla I (40MW) ca NOK 320 mill Smøla 2 (110MW) ca NOK 870 mill Hitra (55MW) ca NOK 470 mill Kjøllefjord (39MW) ca NOK 380 mill Samlet ca NOK 2 040 mill Investeringsstøtte fra Enova ca NOK 250 mill (ca 12%) Samlet produksjon i et middel år: ca 700 GWh side 8 DETTE ER EN Portefølje under utvikling med et teknisk potensial på 3200MW
Statkraft i UK Gjennomføre enkeltprosjekter innen vindkraft med partnere Ved utvidelse av porteføljen, gjennom utvikling eller oppkjøp, bli blant de største utenlandske aktører innen vindkraft i UK Gode rammebetingelser muliggjør satsingen 2,5 TWh innen 2015 side 9 DETTE ER EN
side 10 DETTE ER EN Barrierer mot vindkraft i Norge
Den folkelige motstand Miljøbevegelsen, generelt positiv De gamle klassikerne oftest negative Klimabevegelsen positiv Lokale grupperinger står ofte veldig sterkt Representert ved sterke ressurspersoner/grupper med stor innflytelse i lokalmiljøene Lokalpolitikere/kommunestyre Negativ bølge langs kysten De som er positive er svært positive, bare hyggelige tilbakemeldinger der hvor vi er etablert Mer og mer oppmerksomhet mot at mer må ligge igjen i lokalsamfunnet hvis ikke vil vi politikere gå imot utbygging.og det gjør de! side 11 DETTE ER EN
side 12 DETTE ER EN Hvilke hindringer setter så motstanderne opp?
Bevisst desinformasjon fra motstandere Fotomontasje utført av motstandsgruppe Haugshornet vindpark i Møre og Romsdal side 13 DETTE ER EN Faglig utført visualisering (fra Hydros konsesjonssøknad)
side 14 DETTE ER EN Ensidig reportasje fra folkemøte - Romsdal Budstikke 26.08.2006
Vanligste utfordringer: - landskap - kulturminner - kulturmiljøer Langevåg vindpark side 15 DETTE ER EN Fræna vindpark
Klassiske utfordringer: - naturmiljø - fugleliv side 16 DETTE ER EN Smøla vindpark
side 17 DETTE ER EN Smøla vindpark: Ny kabel til land - opprydding i gamle luftstrekk
side 18 DETTE ER EN
Nye utfordringer: - turisme - nasjonale turistveier side 19 DETTE ER EN Atlanterhavsveien
Magerøya vindpark Nordkapp kommune Utsikt fra Nordkapplatået side 20 DETTE ER EN
Utfordringer i nord: - Rein vs. vindkraft side 21 DETTE ER EN
Forsvarsutfordringer: - radar - e-tjenesten Holmfjell radar side 22 DETTE ER EN Planlagt vindpark Skallhalsen
Regional- og sentralnettet Regional- og sentralnettet er generelt svakt langs kysten, og hindrer utnyttelse av potensialet både for vann- og vindkraft. Sentralnettet mot nord må oppgraderes, for virkelig å utløse det store vindkraftpotensialet i de nordlige fylker side 23 DETTE ER EN
Nord sør sentralnett Styrking av nettet representerer en opsjon for myndighetene som gir fleksibilitet til å realisere samfunnsmessige verdier ved flere mulige utviklingsbaner Det samfunnsøkonomiske regnestykket kan være komplisert, men må ikke koke ned til en bedriftsøkonomisk analyse for netteier Tidligere utredninger har ikke vurdert økt kraftbehov i petroleumssektoren, kombinert med økt produksjon i regionen Samspill mellom politiske myndigheter og energiselskaper for å sikre realisering av de samfunnsmessige gevinstene ved et slikt tiltak side 24 DETTE ER EN
NVE: Vindkraften har store tekniske problemer og produserer lite side 25 DETTE ER EN Våre anlegg, som utgjør ca 2/3 av norsk vindkraft, har tilgjengelighet på 98%
side 26 DETTE ER EN Og så et hjertesukk til slutt.
Norge har de beste vindressursene i Europa Iceland Sweden 4 Finland Atlantic Ocean Ireland Netherlands Denmark UK Germany Belgium Lux. France Austria Belarus Ukraine Italy Spain Andorra side 27 DETTE ER EN
Å bygge vindkraft en politisk målsetting fra 4 regjeringer St.meld. 29 (1998-1999): Det er et mål å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. Innst.S.nr.122 (1999-2000): Flertallet viser til at en forutsetning for å oppfylle målsettingen om 3 TWh Vindkraftproduksjon de neste 10 årene, er at denne industrien sikres stabile og langsiktige rammevilkår. side 28 DETTE ER EN 2000 1600 1200 800 400 0 Utbygd vindkraft 2000-2005 (MW) T y s k land Spania Italia D anm ark U K Portugal N ederland Ø s terrik e F rank rik e Irland H ellas Sv erige N orge Land Utbygd vindkraft 2000-2005 (MW) 1 Tyskland 14,015 2 Spania 8,180 3 Italia 1,415 4 Danmark 1,361 5 UK 1,092 6 Portugal 964 7 Nederland 865 13 Norge 254
Hva har disse 4 regjeringer fått til vedrørende stabile rammevilkår for bransjen? NVE introduserer investeringsstøtte for vindkraft, inntil 25% av kostnadene Produksjonsstøtte for vindkraft tilsvarende ½ elavgift innføres Støttesystem i NL gjør det mulig å eksportere grønne sertifikat Investeringsstøtt e fra Enova reduseres til maksimalt 10% Produksjonsstøtt e for vindkraft tilsvarende ½ elavgift opphører Enova lanserer overgangsordning for vindkraft inntil 25% investeringsstøtte 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 St.meld. 29 (1998/1999) Om Energipolitikken etablerer mål om 3 TWh vindkraft i 2010 OED starter utredninger om etablering av et grønt sertifikatmarked Stortinget gir prinsipiell støtte til et norsk-svensk sertifikatmarked Norsk-svensk sertifikatmarked utsatt til 1.1.2007 side 29 DETTE ER EN Stortinget slutter seg til mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 ENOVA etableres og overtar ansvaret for vindkraftstøtte Medvind EU vedtar RESdirektivet. Mål om 22,1% fornybar kraft i EU innen 2010 Utkast til lov om elsertifikater på offentlig høring Motvind Norsk-svensk sertifikatmarke d skrinlegges
Hva er det blitt ut av 9 år med diskusjon rundt støtteordninger? 8 øre /KWh i støtte i feed-in tariff Bransjen vurderer ikke dette som tilstrekkelig for å utløse vindkraftpotensialet i Norge side 30 DETTE ER EN
Spiller offentlig forvaltning og Stortinget på samme lag? Gjennom tidene manglende avklaring av økonomiske rammebetingelser Manglende utbygging av nettkapasitet Mangel på kapasitet i konsesjonsbehandlingen Lang saksbehandling, 3-5 år Introduksjon av tematiske konfliktvurderinger Etablering av nye retningslinjer for lokalisering og planlegging av vindkraftverk Utarbeidelse av fylkesvise planer for vindkraft DN og fylkenes miljøavdelinger Riksantikvaren Innsigelser fra Forsvaret side 31 DETTE ER EN Reindriftsforvaltningen
Hva har bransjen behov for? 1. Myndighetenes uttrykte støtte til å satse på vindkraft 2. Konkrete ambisiøse utbyggingsmål 3. Erkjennelse av at ingen form for kraftproduksjon er uten konsekvenser 4. Robuste økonomiske incentiver
Men for å få dette til...politikere, sentralt og lokalt, sammen med forvaltningen må stå sammen med utbyggerne i et felles ønske om å utnytte denne miljøvennlige ressursen! Utbyggerne vil ikke klare dette løftet alene! side 33 DETTE ER EN
side 34 DETTE ER EN Vi vil og vil, men får det ikke til...
Vel blåst! side 35 DETTE ER EN
side 36 DETTE ER EN