Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Bachelor s Programme in Paramedic Science 180 studiepoeng Heltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: semester år Fakultet for helsefag Programplanen gjelder for kull XXXX-XXXX
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygning... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 7. Praksisstudier... 7 8. Internasjonalisering... 8 9. Arbeidskrav... 9 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger... 10 11. Skikkethet... 13 12. Emneplaner... 14 PARA1000 Paramedic etikk, kultur og samfunnsforståelse... 14 PARA1100 Anatomi... 17 PARA1200 Fysiologi... 19 PARA 1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære... 21 PARA1400 Farmakologi... 23 PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A... 26 PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering... 29 PARA2200 Traumatologi... 31 PARAPRA1 Kunnskapsbasert praksis, trinn 1... 34 PARA3000 Ambulanseoperativt arbeid... 37 PARAPRA2 Kunnskapsbasert praksis, trinn 2... 40 PARA3100 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon B... 43 PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis, trinn 3... 46 PARA3900 Bacheloroppgave... 49 Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 2
1. Innledning Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i prehospitalt arbeid paramedic (Bachelor in Paramedic Science). Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Ambulansetjenesten er en viktig del av redningstjenesten. Ansvars- og funksjonsområdene omfatter blant annet å sikre god prehospital akuttmedisinsk beredskap, organisere og lede helsetjenestens innsats ved større ulykker eller katastrofer og delta aktivt i beredskapsplanlegging. En paramedic samarbeider nært med annet helse- og redningspersonell under utførelse av ambulanseoppdrag. Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til å yte etisk og faglig forsvarlig prehospital helsehjelp til pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade. Ved å utdanne paramedics med høy faglig kunnskap og godt innlærte akuttmedisinske ferdigheter kan man oppnå store helsemessige og økonomiske gevinster for både pasienten og for samfunnet. Utdanningen skal også sikre omsorgsfulle og reflekterte helsearbeidere i møtet med mennesker i sykdom og krise. Paramedic-yrket innebærer prehospital diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter med kronisk- og akutt sykdom eller skade, organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning, formidling, fagutvikling og deltakelse i forskning. Yrket stiller krav til psykisk egnethet og kreativitet i forbindelse med store utfordringer knyttet til en del spesielle ambulanseoppdrag. Arbeidet medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng, slik at fysisk egnethet og styrke er nødvendig. Paramedicutdanning kvalifiserer til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid i passasjerfergetrafikk til og fra landet og som HEMS Paramedic (redningsmann) i luftambulansetjeneste nasjonalt og internasjonalt. Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen paramedic har, gjør at paramedic kan arbeide med undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedic-yrket utøves også i de andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere. En bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Spesielt relevante masterstudier kan være master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og MSC Paramedics ved University of Hertfordshire. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon om emnene gis i egne dokumenter, undervisningsplanene. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 3
2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i prehospitalt arbeid for yrkesutøvelse som paramedic, eller som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Videre kreves: Førerkort klasse B Bestått fysisk opptaksprøve 1 Dokumentasjon på tilfredsstillende helsekrav til førerkort klasse D 4. Læringsutbytte Ved fullført studieprogram skal kandidaten være i stand til å sikre faglig forsvarlig prehospital behandling til kronisk og akutt syke pasienter, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Læringsutbytte forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha ved avsluttet program eller emne. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanninger er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009. [Sett inn link]. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har bred kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi har kunnskap om generell sykdomslære har bred kunnskap om tidlige symptomer og tegn på alvorlig psykisk og somatisk sykdom har bred kunnskap om korrekt prehospital diagnostikk og behandling har bred kunnskap om prinsipper for organisering av og arbeid på ulike typer skadested kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling innenfor akuttmedisin Ferdigheter Kandidaten kan observere, vurdere, identifisere og intervenere i forhold til symptomer og tegn på sykdom og svikt i pasientens vitale funksjoner kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte behersker aktuelt medisinsk-teknisk utstyr for diagnostikk og medisinsk behandling 1 Se egen beskrivelse Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 4
behersker dokumentasjonssystemer i pasientbehandling behersker konflikthåndtering kan lede og/eller utføre skadestedsarbeid kan delta aktivt i beredskapsplanlegging har grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre kan føre et utrykningskjøretøy Generell kompetanse Kandidaten kan utøve kunnskapsbasert praksis innen prehospitalt arbeid - paramedic kan identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid kan reflektere over egen faglig utøvelse kan utføre etisk og faglig forsvarlig prehospital diagnostisering og behandling av akutt og kronisk syke pasienter i henhold til helsefaglig lovgivning kan samhandle med andre yrkesutøvere i spesialist- og kommunehelsetjenesten har en helhetlig tilnærming til den akutt og kronisk syke pasient og pårørende for å kunne ivareta pasientens fysiske, psykososiale og åndelige behov kan gi veiledning i og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emner har en avsluttende vurdering. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. En del av undervisningen er felles med andre studier ved Fakultet for helsefag. I første studieår står menneskets anatomi og fysiologi i fokus. Kunnskap i generell legemiddellære, håndtering og legemiddelregning er også sentralt. Samtidig tilegner studentene seg grunnleggende informasjon om samfunnet og kulturell kunnskap som paramedic må kjenne til i sin virksomhet. Grunnleggende psykiatrisk og somatisk sykdomslære ligger også i dette studieåret. Andre studieår omhandler første del av de akuttmedisinske tilstandene og behandling av disse. Konflikthåndtering og særskilte etiske utfordringer som ligger til yrket er sentrale læringsutbytter på lik linje med traumatologien (læren om ulykker og håndtering av disse). I dette studieåret behandles også det ambulanseoperative fagområdet. I tredje studieår kommer andre del av de akuttmedisinske tilstandene, undersøkelser og behandling. Praksis i paramedic integrerer ambulanseoperativ og medisinsk kunnskap. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 5
Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester 1. Studieår PARA1000 Paramedic - etikk, kultur og samfunnsforståelse 10 sp PARA1100 Anatomi, 10 sp PARA1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære, 15 sp PARA1400 Farmakologi, 10 sp PARA1200 Fysiologi, 15 sp 2. Studieår 3. Studieår PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A, 20 sp PARA3000 Ambulanseoperativt arbeid, 10 sp PARAPRA2 Kunnskapsbasert praksis trinn 2 10 sp PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering 10 sp PARA3100 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon B, 10 sp PARA2200 Traumatologi, 10 sp PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis, trinn 3, 15 sp PARAPRA1 Kunnskapsbasert praksis trinn 1 20 sp PARA3900 Bacheloroppgave, 15 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige studieoppgaver, observasjonspraksis, ferdighetstrening og kunnskapsbasert praksis er arbeidsog undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminar Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 6
kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. I tillegg inngår kunnskapsbasert praksis, observasjonspraksis og ferdighetstrening som sentrale arbeids- og undervisningsformer. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Praksisstudier Det skilles mellom kunnskapsbasert praksis, observasjonspraksis og ferdighetstrening. Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er veiledet og gjennomføres i samarbeid med pasienter og pårørende. Det er nødvendig at studentene har ervervet grunnleggende kompetanse innen akuttmedisinske fag før de går ut i kunnskapsbasert praksis i 3. år, da studenten i tredje år skal tjenestegjøre i funksjon som nr. 2 på en akuttambulanse. Kunnskapsbasert praksis utgjør til sammen 45 studiepoeng og gjennomføres i 4, 5 og 6 semester. Praksisemnene er organisert i perioder på hhv 10-12 uker (PARAPRA1), 6 uker (PARAPRA2) og 9 uker (PARAPRA3). Praksisstudier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Praksisfeltet er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse. For å utvikle handlingskompetanse og beredskap i paramedic vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i praksisfeltet. Kunnskapsbasert praksis gjennomføres ved Oslo universitetssykehus, Ambulanseavdelingen. Kunnskapsbasert praksis er veiledet, og studentene skal sikres veiledere med relevant kompetanse. Veileder fra høgskolen, praksisveileder og studentansvarlig ved praksisstedet samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. For hver praksisperiode skal studenten i samråd med veileder fra høgskolen, praksisveileder eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egne målsettinger og ukeplaner. Målsettingene må være i tråd med utdanningens læringsutbytte og læresituasjoner i den enkelte praksisperiode. Studenten utarbeider konkrete ukelogger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Studenten må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor praksis gjennomføres. Tilstedeværelse i kunnskapsbasert praksis utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studenten vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der det er aktuelt. Observasjonspraksis Studenten skal ved endt utdanning ha gjennomført inntil 32 dager observasjonspraksis. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive sine erfaringer i logg. Den praktiske tilretteleggingen gjennomføres i samarbeid med OUS/Ambulanseavdelingen. Observasjonspraksis gjennomføres i henhold til følgende tabell: Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 7
Figur 2. Fordeling av observasjonspraksis Praksissted: Ca. antall dager: Gjennomføres i emne: Ambulanse 2 PARA1000 (2 d) Sykehjem/geriatri 3 PARA1000 (3 d) Kommunal legevakt 5 PARA2000 (5 d) Psykiatrisk avdeling 5 PARA2100 (5 d) Akuttmottak 5 PARA2200 (5 d) Patologisk avdeling/rettsmedisin 1 PARA2200 (1 d) Akuttmedisinsk 3 PARA3000 (3 d) kommunikasjonssentral Barneavdeling 5 PARA3100 (5 d) Anestesiavdeling 3 PARA3100 (3 d) Ferdighetstrening Ferdighetstrening utgjør til sammen 15 studiepoeng i arbeidsbelastning, fordelt over alle de teoretiske emnene med unntak av PARA1100, PARA1300 og PARA3900. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i høgskolens simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten. Figur 3. Organisering av praksisstudier Semester Emne Ferdighetstrening Observasjonspraksis Kunnskapsbasert praksis Sem 1 PARA1000 X X PARA1100 PARA1200 X Sem 2 PARA1300 PARA1400 X Sem 3 PARA2000 X X PARA2100 X X Sem 4 PARA2200 X X PARAPRA1 X Sem 5 PARA3000 X X PARAPRA2 X PARA3100 X X Sem 6 PARAPRA3 X PARA3900 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. Hele eller deler av 4. semester er spesielt egnet for inn/utveksling. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 8
Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedic, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, på seminardager, ved ferdighetstreninger, i observasjonspraksis og i kunnskapsbasert praksis. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves: - 90 % obligatorisk tilstedeværelse ved all ferdighetstrening, observasjonspraksis og kunnskapsbasert praksis - 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ved gruppearbeid Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. For at praksisperiodene i kunnskapsbasert praksis skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med praksisperioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Praktiske tester Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som paramedic prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 9
for ytteligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser går fram av undervisningsplanen for det enkelte emne. 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som paramedic. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og kunnskapsbasert praksis gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsutrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kunnskapsbasert praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 10
Figur 4. Studiets vurderingsformer Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderingsuttrykk 1 PARA1000 Paramedic - etikk, kultur 10 Individuell skriftlig eksamen A-F og samfunnsforståelse under tilsyn, 4 t 1 PARA1100 Anatomi 10 Individuell skriftlig eksamen A-F under tilsyn, 4 t 2 PARA1200 Fysiologi 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 t A-F 2 PARA1300 Patologi, psykiatri og 15 Individuell skriftlig eksamen A-F sykdomslære under tilsyn, 5 t 2 PARA1400 Farmakologi 10 Individuell skriftlig eksamen A-F under tilsyn, 4 t 2 PARAMED Medikamentregning 0 Individuell skriftlig prøve, 2 t Bestått-ikke bestått 3 PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A 20 Kombinert eksamen 1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 t imer og 2) Individuell stasjonseksamen (OSCE-test), inntil 3 timer 10 Hjemmeeksamen over to dager, case i gruppe på inntil 3 personer 3 PARA2100 Akuttmedisinsk etikk og konflikthåndtering A-F 4 PARA2200 Traumatologi 10 Muntlig praktisk eksamen, inntil Bestått-ikke bestått 30 minutter 4 PARAPRA1 Kunnskapsbasert 20 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått praksis trinn 1 5 PARA3000 Ambulanseoperativt 10 Individuell skriftlig eksamen A-F arbeid under tilsyn, 4 t 5 PARAPRA2 Kunnskapsbasert 10 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått praksis trinn 2 5 PARA3100 Akuttmedisinske 10 Individuell stasjonseksamen A-F tilstander diagnostikk og (OSCE-test), inntil 3 timer intervensjon B 6 PARAPRA3 Kunnskapsbasert praksis trinn 3 6 PARA3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe på 2 studenter A-F 15 Vurdert kunnskapsbasert praksis Bestått-ikke bestått Prøve i medikamentregning I emnet PARA1400 Farmakologi testes studentens ferdigheter i medikamentregning i egen prøve. Bestått prøve må være feilfri. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Progresjonskrav Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv 2. og 3. studieår. Unntak fra dette gjelder PARAMED Medikamentregning som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A. For de tre emnene med kunnskapsbasert praksis gjelder følgende: Emnet PARAPRA1 må være bestått før studenten kan starte på PARAPRA2, PARAPRA 2 må være bestått før studenten kan starte på PARAPRA 3. Vurdering i kunnskapsbasert praksis I de praktiske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av de første ukene i praksisperioden utarbeider studenten personlig målsetting, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for perioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og veileder fra høgskolen. A-F Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 11
Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte(eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, behandlingsplaner, respons fra medstudenter og veiledere m.m) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i vurderingsskjemaet. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet. Midtveisevurdering Hensikten med midtveisvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i kunnskapsbasert praksis så langt. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden. Det skal åpnes for at studenten selv deltar aktivt i samtalen rundt hva han eller hun ønsker og trenger i forhold til å kunne oppnå læringsutbyttene innen praksisperiodens slutt. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet er utgangspunktet for denne samtalen. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og bestå praksisperioden, skal studenten få skriftlig midtveisvurdering. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for Høgskolen deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisperiode kan oppfylles. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av praksisperioden. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, veileder og kontaktlærer har blitt enige om. Veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til Studieadministrasjonen. Avsluttende vurdering For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele praksisperioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen ikke bestått på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12, 8-1, pkt.c) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått. Ved ikke bestått praksisperiode, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 12
11. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som paramedic, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.05.2010 Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 13
12. Emneplaner PARA1000 Paramedic etikk, kultur og samfunnsforståelse Engelsk navn Paramedic Ethics, Culture and Society Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i hjerte- lungeredning en del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i prehospitalt arbeid og er velegnet for utvikling av både relasjonell og manuell kompetanse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon kan gjøre rede for intervju og observasjon som kvalitativ forskningsmetodikk kan gjøre rede for hygiene og smittevern kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn kan beskrive ulike syn på helse og sykdom kan beskrive etiske teorier, begreper og lover som er relevant for helsefaglig praksis kan beskrive ulike perspektiver på prehospitalt arbeid kan hovedtrekkene i yrkesetiske retningslinjer kjenner til akuttmedisinens historie og fagtradisjon Ferdigheter Studenten kan reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon vise ferdigheter i hjerte - lungeredning vise ferdigheter i forflytningsteknikk anvende ergonomiske prinsipper i utførelse av hjerte - lungeredning søke etter litteratur i databaser og anvende retningslinjer for kildehenvisning Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 14
foreta intervju i form av anamneseopptak skrive en observasjonsrapport Generell kompetanse Studenten kan vise empati, anerkjennelse og evne til å samarbeide med medstudent Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, observasjonspraksis og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet. Praksis Studentene har ca 3 dager observasjonspraksis ved sykehjem/geriatrisk avdeling og 2 dager i ambulanse. I tillegg har studentene ferdighetstrening i hjerte- og lungeredning og forflytningsteknikk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminarer og gruppearbeid - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening og observasjonspraksis. - en skriftlig observasjonsrapport, inntil 1000 ord - praktisk test i hjerte- og lungeredning - praktisk test i forflytningsteknikk Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 7-8, 10 og 16 (185 sider). Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, 6-8, 26-27 (111 sider). Lereim, I (2012) Læring for bedre beredskap: helseinnsats etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Oslo: Helsedirektoratet (145 sider) Malterud, K. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - en innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 15
Sand, T. (2008) (red). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Stordalen, J. og Soldal, T. (2009). Den usynlige fare: smittevern og hygiene. (4.utg.). Fagbokforlaget. (204 sider) I tillegg består pensum av aktuelt lovverk og retningslinjer som presenteres i undervisningsplanen. Anbefalt tilleggslitteratur: Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, kap. 2 (s.92-103), kap. 3 (s.141-157) (82 sider). Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 16
PARA1100 Anatomi Engelsknavn Anatomy Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet beskrives og forklares hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke struktur, funksjon og skader i ulike vev. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten kan beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev gjøre rede for respirasjonsystemest oppbygning og funksjon gjøre rede for sirkulasjonsystemets oppbygning og funksjon Ferdigheter Studenten kan identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater Generell kompetanse Studenten forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 17
Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet. De delene av undervisningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (39 sider). Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program. Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (13 sider). Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 4-6, 9, 11-14, 17, og 20-21 (421 sider). Budowick, M., Bjålie, J.G., Rolstad, B. m.fl. (1992). Anatomisk atlas. Oslo: Universitetsforlaget Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium 4006. UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (22 sider). Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten (40 sider). Sand, Sjaastad, Haug.m.fl..(2006) Menneskekroppen : fysiologi og anatomi Ressurs: Anatomy TV http:// www.anatomy.tv/new_home.aspx Som støttelitteratur anbefales også: Helsebiblioteket: Anatomisk atlas. http://atlas.helsebiblioteket.no/. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 18
PARA1200 Fysiologi Engelsk navn Physiology Studieprogram Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser kan beskrive og gjøre rede for o mekanismer og funksjoner i celler og vev o mekanismer og funksjoner i nervesystemet o mekanismer og funksjoner i sansesystemet o mekanismer og funksjoner i muskelsystemet o mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet o mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet o mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi o mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer o mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering o mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon o mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet o forplantning og seksualfunksjon o fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger o sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for prehospitalt arbeid o betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer o sentrale temaer innen klinisk fysiologi Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 19
Ferdigheter Studenten kan demonstrere måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi og bedømming av perifer sirkulasjon kjenne begrensninger og feilkilder ved bruk av monitoreringsutstyr Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. Praksis Studentene har ferdighetstrening innen bruk av arbeidsverktøy, herunder blodtrykksapparat, stetoskop og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap. 1-6. (131 sider). Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 40 sider. Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. (30 sider). Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk (566 sider). Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 20
PARA 1300 Patologi, psykiatri og sykdomslære Engelsk emnenavn Medical Conditions, Pathophysiology and Psychiatry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Patologi handler om hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, dermed forandres også funksjonene til vevet, organene og kroppen. Emnets fokus er sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har betydning for bevegelse og funksjon, samt kunnskap om aktuelle medisinske og kirurgiske behandlingsformer. I emnet fokuseres det også på psykologiske aspekter / prosesser ved sykdom og skade. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om forekomst og årsaker til sykdom og sykdomsprosesser har inngående kunnskap om patologi, symptomer, behandlingsform og kliniske tegn innenfor områdene: o traumatologi o blødningstilstander o sykdommer i bevegelsesapparatet o inflammatoriske reumatiske sykdommer o spesielle infeksjonssykdommer o nevrologiske sykdommer o hjerte/kar sykdommer o lungesykdommer o endokrine sykdommer o sykdom i nyrer og lever o onkologi og livsstilsykdommer o rus, avhengighet og psykiske lidelser Ferdigheter: Studenten kan anvende kunnskap om patologiske prosesser, prognose og behandlingsformer som grunnlag for forståelse av det syke mennesket kan utføre systematiske observasjoner og delta i medisinsk behandling kan anvende relevante resultater fra forskning knyttet til målgruppen, og treffe begrunnede handlingsvalg Generell kompetanse: Studenten har innsikt i hva som forårsaker sykdom Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 21
har forståelse av hvordan sykdom kommer til uttrykk hos menneske gjennom vitale tegn og symptomer Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger og selvstudier. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Bertelsen, B. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Ilner, S.O. (2012) Akuttpsykiatri. Oslo: Gyldendal akademisk Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008). Psykiatri: kunnskap, forståelse, utfordringer (3. utg.). Oslo: Akribe. Ørn, S., Mjell, J. & Bach-Gansmo, E. (Red.). (2011). Sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap 1: 5 s, Kap 2: 14 s, Kap 3: 6 s, Kap 4: 20 s, Kap 5: 16 s hele kapitlet, Kap 7: 20 s hele kapitlet, Kap 9: 30 s hele kapitlet unntatt skader og aneurisme, Kap 10: 8 s, Kap 11: 30 s. S 211-238, Kap 12: 24 s s 245-262, 264-266, 274-279, 282-284, Kap 14 21 s s. 314-320, 325-331,332-333, 334-335, Kap 15 10 s, Kap 16: 8 s, Kap 17: 13 s hele kapitlet, Kap 18: 10 s hele kapitlet, Kap 19: 15 s hele kapitlet, Kap 22: 8 s, Kap 23: 0,5 s, Kap 24: 15 s hele kapitlet, Kap 25: 8 s, Kap 27: 6 s, Kap 28: 8 s, Kap 32: 5 s] Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 22
PARA1400 Farmakologi Engelsk emnenavn Pharmacology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Farmakologi er læren om legemidler og deres virkemåte og anvendelse. Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i farmakologi, som er en forutsetning for å kunne gi sikker og riktig pasientbehandling. I emnet inngår også evne til å regne riktig styrke, dose og mengde, og administrasjon av legemidler. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om håndtering, oppbevaring og administrering av legemidler i ambulansetjenesten har inngående kunnskap om lover og forskrifter knyttet til farmakologi/legemiddelhåndtering har kunnskap om hva legemiddelet gjør med kroppen (farmakodynamikk) har kunnskap om hva kroppen gjør med legemiddelet (farmakokinetikk) har kunnskap om hvilke uønskede effekter legemidler har (bivirkninger) har kunnskap om hvordan legemidler kan påvirke hverandre på en ugunstig måte har kunnskap om legemidler benyttet ved akutte hjerte- og karsykdommer har kunnskap om legemidler benyttet ved akutte lungesykdommer har kunnskap om legemidler benyttet ved akutt sykdom hos barn, eldre og gravide har kunnskap om legemidler benyttet ved akutt oppstått psykiatrisk sykdom har kunnskap om legemidler benyttet ved forgiftninger og rusmidler har kunnskap om legemidler ved anestesi har kunnskap om de vanligst benyttede legemidler i norsk allmennpraksis (antihypertensiva, diabetsbehandling, risikomodifiserende behandling og psykiatriske legemidler). har kunnskap om de vanligste legemiddelinteraksjoner og bivirkninger av hyppig benyttede legemidler har kunnskap om de vanligste grupper av rusmidler og hvordan disse leder til karakteristiske symptomer og sykdomsutvikling har inngående kunnskap og ferdigheter om sikker medikamentadministrasjon og håndtering av kontaminert (smitteførende) materiale. har kunnskap og refleksjonsevne om effekten av den farmakologiske behandling som gis. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 23
Ferdigheter Studenten behersker legemiddelregning behersker administrasjon av legemidler behersker sikkerhetskontroll av legemidler kan bruke Felleskatalogens forskjellige kapitler Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, regneverksted, ferdighetstrening og selvstudier. Praksis Studentene har ferdighetstrening innen legemiddelregning og administrasjon av legemidler, herunder: Sikker arbeidsmetode for etablering av venøs og intraossøs tilgang, samt bruk av subcutan, intramuskulær, nasal og sublingual administrasjonsmåte Sikker håndtering av risikomateriell (sprøytespisser) Sikker arbeidsmetode for klargjøring og administrasjon av medikamenter Evne til å evaluere effekten av terapeutisk behandling Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse i ferdighetstrening Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Prøve PARAMED Medikamentregning Vurderingsinnhold: Læingsutbyttebeskrivelsene for medikamentregning Vurderingsform: Individuell skriftlig prøve, 2 timer Sensorordning: For prøve PARAMED Medikamentregning vurderes alle besvarelsene av to interne sensorer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 24
Pensum Foreløpig pensum - med forbehold om endringer Nordeng, H & Spigset, O. (Red.) (2007). Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendahl Akademisk. Kap. 1,2,3,4,6,9,13,16,17,20,28,32. Deler av kap. 8,16,21,27,30 (ca.150 sider) Reinertsen, H. & Notevarp, J O (2010). Legemiddelregning. Bergen: Fagbokforlaget.(ca. 158 sider) Øiseth, O.V., Kjeldsen, T., Sundvoll, A. (2009) Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler.(3. utg.) Vett og viten Felleskatalogen Lovdata (sette inn link) Lovverket Norsk legemiddelhåndbok Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 25
PARA2000 Akuttmedisinske tilstander diagnostikk og intervensjon A Engelsk emnenavn Medical Emergency Conditions Diagnostics and Intervention A Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler medisinske tilstander i ett eller flere organsystemer og undersøkelsesmetodikk, anamnese og dokumentasjon. Emnet gir også innføring i diagnostikk og akuttmedisinsk intervensjon. Forkunnskapskrav Bestått første studieår. En forutsetning for å gå opp til eksamen i emnet er bestått PARAMED Legemiddelregning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om undersøkelsesmetodikk, journaldokumentasjon, diagnostikk og intervensjon knyttet til akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer har kunnskap om hvordan pasientens akutte sykdomsforløp influerer på en paramedic ansvars- og arbeidsoppgaver har kunnskap om hvordan ulike arbeidsmetoder, intervensjonsstrategier og medisinskteknologisk utstyr skal brukes i ulike akuttmedisinske situasjoner har kunnskap om grunnleggende rettsmedisinske prinsipper Ferdigheter Studenten kan vurdere sammenhengen mellom symptomer og akuttmedisinske tilstander i ett eller flere organsystemer kan gjennomføre en klinisk undersøkelse og deretter velge intervensjonsstrategier og - metoder kan vurdere fare for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak, selvstendig eller i samarbeid med annet helsepersonell kan anvende relevant medisinsk-teknisk utstyr og andre faglige verktøy ved undersøkelse, diagnostikk og/eller intervensjon Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic kull xxxx Side 26