Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU



Like dokumenter
Luft og luftforurensning

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Løsningsforslag kapittel 2

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Vær, klima og klimaendringer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klima, is og forskerfeil

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Er klimakrisen avlyst??

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Hva gjør klimaendringene med kloden?

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

2052 En global prognose for neste førti år

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Framtidsscenarier for jordbruket

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

IPCC, From emissions to climate change

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimaproblemer etter min tid?

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Hvordan blir klimaet framover?

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

DEFA helse og utslipp

Kapittel 1 Jordas atmosfære

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Nytt fra klimaforskningen

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Hva er deponigass? Gassemisjon

Karbondioksid. Klasseromressurs for skoleelever

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Hvor står vi hvor går vi?

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hvorfor studere kjemi?

Framtidige klimaendringer

Innlegg i Sikkerhetsforum , Halvor Erikstein

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: Tid (fra-til): Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Å modellere fremtidens klima

Vender Golfstrømmen?

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Klimaendringer i polare områder

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

Klimaendringer og nye påvirkninger

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Myter og fakta om biodrivstoff

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Sot og klimaendringer i Arktis

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Globale utslipp av klimagasser

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Transkript:

Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU Jordens klimakrise krever at den globale oppvarming må begrenses til 2 grader C. Hvis ikke vil havnivået stige betraktelig og kloden vil oppleve lange tørkeperioder, med de katastrofale konsekvenser dette vil få. Den store synderen er CO 2, og med dagens utslippsnivå vil vi ha problemer med å begrense oppvarmingen. Fortsetter vi uten endringer, vil vi nå togradersmålet allerede mellom 2025 og 2050. Hvordan kan vi redusere utslipp av CO 2 og dermed også drivhuseffekten, slik at planeten vår kan bli sunnere?

Scientific and political essence of IPCC Chairman s speech to UN General Assembly September 2007 (http://www.ipcc.ch/pachauri_240907.pdf) To start with let me say that we, the human race, have substantially altered the Earth's atmosphere. In 2005 the concentration of carbon dioxide exceeded the natural range that has existed over 650.000 years. There are some systems that are also vulnerable: coral reefs, tundra, boreal forest and we have assessed in the IPCC that 20 to 30 percent of plant and animal species are in danger of extinction if temperature exceeds 1.5 to 2.5 degrees centigrade. Lifestyle and behavioral changes are important and in very simple terms that means the use of walking, cycling, all of which will make human beings healthier and so also the planet

Påskelilje-indeks, Lade 1978-2009 Roberts, D. (pers. komm. 2009)

Temaer i foredraget: 1) Biogeokjemiske kretsløp 2) Gaia 3) Folk, Energi, Peak Oil 4) Klima, CO 2, global Temperatur 5) Alvorlige scenarier: Handling!

1. Biogeokjemiske kretsløp Vann (H 2 O) Nitrogen(N i N 2,N 2 O,NO 2, salmiakk) Fosfor (P i fosfater, apatitt) Karbon (C i kalk(stein), bakepulver, CO 2 ) Svovel (S i svovelkis, sur nedbør)

http://www.ec.gc.ca/water/images/nature/grdwtr/a5f7e.htm

Fra karbohydrat til protein (Nebel & Wright 1996)

og vi griper inn i kretsløp for N (Nebel & Wright 1996)

N-kretsløp rundt tettsted

P-kretsløp

C-kretsløp generelt

Atmosfærens sammensetning ( i volum %) ppmv: parts per million volumbasert Gass Volum Nitrogen (N 2 ) 780 840 ppmv (78.084%) Oksygen (O 2 ) 209 460 ppmv (20.946%) Argon (Ar) 9 340 ppmv (0.9340%) Karbondioksid (CO 2 ) 383 ppmv (0.0383%) Neon (Ne) 18.18 ppmv (0.001818%) Helium (He) 5.24 ppmv (0.000524%) Metan (CH 4 ) 1.745 ppmv (0.0001745%) Krypton (Kr) 1.14 ppmv (0.000114%) Hydrogen (H 2 ) 0.55 ppmv (0.000055%) Nitrogenoksid (N 2 O) 0.3 ppmv (0.00003%) Xenon (Xe) 0.09 ppmv (9x10-6 %) Ozon (O 3 ) 0.0 to 0.07 ppmv (0%-7x10-6 %) Nitrogendioksid (NO 2 ) 0.02 ppmv (2x10-6 %)

C-kretsløp: Atmosfære/Hav/Sedimenter

Havskorpe presses under jordskorpe, C-kretsløp (Japan)

Plantene puster Fotosyntesen om dagen (sollys) gir cellulose: CO 2 + H 2 O + ENERGI CH 2 O + O 2 Planteceller som puster ut om natta (mørkt) gir CO 2 : CH 2 O + O 2 CO 2 + H 2 O + ENERGI

C-kretsløp i skogområde Jørgensen, 2007

Fullstendig Forbrenning Ved+Oksygen Karbondioksid + Vann + LYS&VARME Karbohydrater: CH 2 O + O 2 CO 2 + H 2 O + ENERGI Hydrokarboner, f. eks - Gass (Metan): CH 4 + 2 O 2 CO 2 + 2 H 2 O + ENERGI - Bensin (Oktan) (1liter drivstoff gir c.2,5 kgco 2 ): C 8 H 18 + 12.5 O 2 8 CO 2 + 9 H 2 O + ENERGI

Bi-produkter v/forbrenning SYRE Svovel + Oksygen Svovel-di-oksid S + O 2 SO 2 Svoveldioksid + Oksygen + Vann Svovelsyre 2 SO 2 + O 2 + 2 H 2 O 2 H 2 SO 4 Nitrogen + Oksygen N 2 + O 2 2 NO Nitrogen-mono-oksid Nitrogenmonoksid + Oksygen + Vann Salpetersyre 4 NO + 3 O 2 + 2 H 2 O 4 HNO 3

Surhetsgraden (ph) av nedbør over USA c. 1980

Moder jord (gr. Gaia ) NOAA, 2007

2. Gaia-teorien Vi har vokst i antall til et nivå slik at vårt nærvær hemmer planeten fra å fungere, den er syk. På samme måte som for et menneske som er rammet av sykdom, er det fire mulige utfall: 1) Fjerne organismene pasienten er befengt med 2) Leve med kronisk infeksjon 3) Pasienten dør 4) Opprette en symbiose VINN-VINN (Lovelock,1972)

Hvordan kan vi kollektivt forholde oss til Gaias sykdom? 1) Innse at Moder Jord er syk. 2) Forstå hvordan sykdommen arter seg og trekke de rette konklusjoner. 3) Å gjøre noe med symptomene.

3. Folk, Energi, Peak oil Befolkningsøkning 1880-2000 Human Økologi Ehrlich 68 Limits to Growth Club of Rome 70 Hubbert s Peak USA 56 Rio de Janeiro 87 Global Peak oil, Deffeyes 01 Stern-rapport 06

( Club of Rome,1972)

Samsvar mellom Energi & BNP i USA (1870-1990) Kraushaar & Ristinen, 1986

Hubberts Peak (USA) inntraff 1971, forutsagt i 1956 Hubbert 1956

Peak Oil (Globalt) nås 2005-2008 Deffeyes 2001

Kunstnerisk utgave Deffeyes 2001

4. Klima, CO 2, Global T - Tyndall 1869 - Høgbom/Arrhenius 1894/ 96 - Callender 1933 - Goldschmidt 1936 - Libby 1947 - Suess 1955 - Revelle/Keeling 1957/ 58 - Garrells/MacKenzie/Lovelock 1965/ 72 - Club of Rome 1972 - Rio de Janeiro 1987 - Kyoto 1997 - IPCC 1990/1995/2001/2007/2014 - Stern 2006/Lavslippsutvalget 2007

Goldschmidt 1936

Club of Rome 1972

CO 2 i atmosfæren 1957-2007 Rahmpart et al. 2007

Global Temp-forandring fra år 200-2000: Mann s hockey-kølle

Global gjennomsnittstemperatur observert-modellert (1850-2000)

Global gjennomsnittstemperatur observert-modellert (1970-2007) Rahmpart et al. 2007

Isbreers posisjon i forhold til 1950-posisjon (som referanse)

Variasjon i Solas innstråling siden 1978 Foukal et al., 2006

Bidrag til Jordas gjennomsnittstemperatur (Samlet strålingspådriv)

5. Alvorlige scenarier som krever Handling! Bali 2007 Poznan 2008 København 2009

Utslippsgap (giga-tonn C pr. år)

MÅL: Få dagens 390 ppm CO 2 ned til (Hanssen, J., okt. 2008)

350 ppmv (Hanssen, J., okt. 2008)

Hva med den globale gjennomsnittstemperaturen? + 6 C + 2 C Forskje ller skyldes ulike utslipp sscenar ier og delvis naturlig variabili tet og ulikhete r mellom modelle r

Stabiliseringstiltak Stabilization level (ppm CO 2 -eq) Global mean temp. increase at equilibrium (ºC) Year CO 2 needs to peak Year CO 2 emissions back at 2000 level Reduction in 2050 CO 2 emissions compared to 2000 445 490 2.0 2.4 2000-2015 2000-2030 -85 to -50 490 535 2.4 2.8 2000-2020 2000-2040 -60 to -30 535 590 2.8 3.2 2010-2030 2020-2060 -30 to +5 590 710 3.2 4.0 2020-2060 2050-2100 +10 to +60 710 855 4.0 4.9 2050-2080 +25 to +85 855 1130 4.9 6.1 2060-2090 +90 to +140 (Stern, 2006)

I praksis: Reduser globale utslipp av dhg Bidra til at ikke-fornybar energi varer lenger Få atmosfærisk CO 2 ut av sirkulasjon! Redusere direkte og indirekte forbruk, av drivstoff: Obs! Poenget er ikke å forbrenne hydrokarboner, men karbohydrater!

Takk for oppmerksomheten!