Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015
1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Hensikten med pedagogisk praksis... 2 1.2 Hva er pedagogisk praksis i PPU-Y utdanningen?... 2 2 OMFANG OG ORGANISERING AV PEDAGOGISK PRAKSIS... 3 2.1 Tidspunkt for praksisperiodene... 3 3 INNHOLD OG GJENNOMFØRING AV PRAKSIS... 4 Planlegging og gjennomføring av praksisperiodene... 5 Veiledning av studentens undervisning... 6 4 VURDERING... 7 Vurderingskriterier... 8 Denne utgaven gjelder fra studieåret 2014-15 1
1. INNLEDNING Veiledet pedagogisk praksis er en viktig del av praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-Y) ved institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Denne guiden gir informasjon til studenter, praksislærere og ansatte ved høgskolen om hvordan pedagogisk praksis organiseres, planlegges, gjennomføres og vurderes i PPU. Retningslinjene for pedagogisk praksis er utarbeidet på grunnlag av: Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger trinn 8-13 Rammeplan godkjent 18.mars2013. Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 Programplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, godkjent juni 2014 Hensikten med pedagogisk praksis Å fremme studentenes personlige danning. Å utvikle studentenes profesjonskompetanse gjennom å erfare, bearbeide, reflektere og analysere egen faglig-, didaktisk-, sosial- og yrkes og endringskompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene i Programplanen for PPU-Y. 1.2 Hva er pedagogisk praksis i PPU-Y utdanningen? Pedagogisk praksis gjennomføres med: Observasjon av praksislærer og andres lærerarbeid med elever i ulike læringssituasjoner Praktisering av ulike læreroppgaver og situasjoner i opplæringen, med førveiledning, prosessveiledning og etterveiledning Refleksjon og videre bearbeiding av erfaringer ved gjennomført lærerarbeid. Pedagogisk praksis i videregående opplæring skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene der studentene har undervisningskompetanse. Studentene skal også gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet. Praksis i ungdomsskolen er en observasjonspraksis hvor studentene skal observere undervisning og organisering i ungdomsskolen. Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og solid yrkesfaglærerkompetanse. Studentene skal prøve ut sentrale læreroppgaver og reflektere over disse. Hver student får veiledning av en praksislærer, helst med minimum 15 studiepoeng i veiledningspedagogikk, og med relevant fagbakgrunn, pedagogisk utdanning og erfaring. 2
Praksis i ungdomsskolen er ikke veiledet av eksterne praksislærere, men av høgskolens egne lærere. Yrkesfaglærerens arbeidsoppgaver skal være i fokus for studentene. Praksis skal være relatert til opplæringen for elevene i klasserom, verksteder og andre likeverdige læringsarenaer som kan knyttes til yrkeslivet. Studentene bør ha mulighet til å delta i andre oppgaver som hører med til læreryrket, for eksempel være deltaker i lærerkollegiet når elevsamtaler, foreldremøter og klasselærerråd skal planlegges og gjennomføres. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Gjennom pedagogisk praksis skal studentene erfare hva det innebærer å være lærer og samtidig få klarhet i hvilke krav som stilles og hvilke handlingsalternativer som er mulige i ulike situasjoner. I samarbeid med praksislærer skal studentene få god øvelse i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar med pedagogiske og didaktiske prinsipper. Pedagogisk praksis skal være et integrerende element i studiet. Erfaringer og refleksjoner fra pedagogisk praksis skal settes i sammenheng med andre læringsoppgaver i lærerutdanningen. Pedagogisk praksis inngår som en faglig enhet i begge emner i utdanningen, og skal vurderes med karakteren bestått/ikke bestått (se kapittel 4). 2 OMFANG OG ORGANISERING AV PEDAGOGISK PRAKSIS I følge Programplan for PPU Y for trinn 8-13, ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal pedagogisk praksis gjennomføres variert, veiledet og vurdert i videregående opplæring i eget programområde (50 dager) og i grunnskolen på ungdomstrinnet (10 dager). Praksis i ungdomsskolen er en gruppepraksis, hvor studentene er delt inn i grupper på 5-6 studenter. I enkelte tilfeller kan studentene plasseres ut enkeltvis. Studentene må forvente en arbeidstid på praksisskolen fra kl 8-16 hver dag. Praksisteamet ved høgskolen skaffer praksisplasser og praksislærere. 2.1 Tidspunkt for praksisperiodene For PPU Y deltid gjelder følgende: 1) I vårsemesteret første studieår bør pedagogisk praksis være avsluttet innen 15. mai. 2) Pedagogisk praksis i ungdomstrinnet avvikles i uke 16 og 17. Ukenummer kan variere, men praksisen avvikles før 15.mai. 3) I høstsemesteret andre studieår bør pedagogisk praksis være avsluttet senest 15. desember. For PPU Y heltid gjelder følgende: 1. Pedagogisk praksis periode1 og 2 gjennomføres 1. semester. 2. Pedagogisk praksis periode 3 gjennomføres 2.semester. 3
Innenfor disse rammene kan tidspunkt for gjennomføring tilpasses det som passer best for studenter og praksislærere (se pkt 3.2). 3 INNHOLD OG GJENNOMFØRING AV PRAKSIS Dette kapittelet beskriver rammer og gir råd til praksislærer og studenter om hvordan praksisen kan gjennomføres. Veiledet praksis i PPU-Y utdanningen er knyttet til studentenes planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. Praksislærer observerer studenten med elever i klasserom og verksted, og har normalt veiledningssamtaler både før og etter undervisning. Andre læreroppgaver vies også tid og oppmerksomhet, og studentenes observasjoner og refleksjoner bør inngå som vesentlige læringsaktiviteter. Studentene arbeider etter programplanens læringsutbyttebeskrivelser og egne læringsmål. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Alle praksisperiodene tar utgangspunkt i vesentlige læringsaktiviteter. Innhold i praksisperiodene Det vil variere hva student og praksislærer ønsker å prioritere i praksisperiodene. Dette gjelder både for hvilke oppgaver og situasjoner som lærerstudentene skal utføre og hva veiledningstiden brukes til. Blant annet vil særtrekk ved utdanningsprogram og fag, elevenes forutsetninger, teknologi og læremidler, sted for opplæring, og ikke minst lærerstudentens erfaring og kompetanse, virke inn. Praksisopplæringen deles inn i tre perioder Første praksisperiode tar utgangspunkt i videregående opplæring, eget programområde. Varighet: 20 dager. Her bør det særlig legges vekt på: Læringsmiljø, lærerens rolle som leder og rollemodell, elevsamtaler, elevmedvirkning og yrkesetikk Bli kjent med egne styringsdokumenter og planer Kartlegging, tilpasset opplæring og differensiering Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring av elevenes læring og elevenes egenvurdering Utvikle yrkesstolthet, likeverd og inkludering Ungdomskultur og elevkunnskap Skolens oppgaver og organisasjon Samarbeid med kollegaer på teamnivå Andre praksisperiode. Tar utgangspunkt i Grunnskolens ungdomstrinn 8-10. Varighet 10 dager Vurdere egen faglighet i forhold til klassetrinn og fag 4
Samarbeid mellom skole og arbeidsliv Samarbeid mellom skoleslag Samarbeid mellom skole og hjem Ungdomskultur og elevkunnskap Tredje praksisperiode tar utgangspunkt i videregående opplæring, eget programområde. Varighet 30 dager Fortsatt skal det brukes mye tid på «kjerneoppgavene» fra første periode. Studentene skal også i tredje periode utvide og utvikle sine læringsoppgaver. Arbeidsområder /temaer skal utvides i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene, og kan være: Lede læring Planlegge, gjennomføre og vurder elevenes læring Yrkesetikk og danning Tilpasset opplæring for alle og samarbeid med rådgivere og hjelpeapparatet for øvrig Samarbeidsrelasjoner Videre arbeid med tverrfaglig opplæring, integrering av elevene og etisk refleksjon, grunnleggende ferdigheter, læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner (eks PTF), årsplaner og periodeplaner Endrings- og utviklingsarbeid knyttet til skolen og arbeidsliv For alle tre praksis periodene Oppgaver i PPU-Y utdanningen skal knyttes til egne erfaringer og arbeidsoppgaver fra pedagogisk praksis. Praksis skal loggføres, slik at studenten kan se tilbake og reflektere over egen praksis, og om mulig forbedre denne. Det vil derfor være ønskelig at praksislærer og student kan diskutere studentens arbeid med disse oppgavene. Det er ønskelig at den pedagogiske praksisplaner utarbeides av student og praksislærer sammen. For studenter som får veiledning i egen lærerpraksis, bør samtaler om overnevnte punkter knyttes til deres eget utførte eller planlagte arbeid og deltakelse i ulike fora på egen arbeidsplass. Studenter vil i utplasseringspraksis møte en del av temaene og arbeidsoppgavene med utgangspunkt i praksislærers situasjon og lærerpraksis. Det er viktig at studentene får innblikk i den daglige driften på skolen, for eksempel ved deltagelse på team- og seksjonsmøter, avdelingsmøter og personalmøter. Spesielt for ungdomsskolepraksis Praksis i ungdomsskolen er en observasjonspraksis hvor studentene skal arbeide med en oppgave fra høgskolen. Studentene skal observere undervisning og organisering i ungdomsskolen og følges opp av høgskolens lærere. Planlegging og gjennomføring av praksisperiodene Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, pedagogikk og yrkesdidaktikk. 5
På ungdomstrinnets 10- dagers praksis, tar vi sikte på å ha grupper på 5-6 studenter. Her vil det foreligge et eget program for både organisering, innhold og arbeidsmåter. Videregående opplæring yrkesfaglig programområde Når studentene får tildelt praksislærer, har de ansvar for å ta kontakt med og planlegge første praksisperiode sammen med praksislærer. Utgangspunktet for møtet skal danne grunnlaget for å utarbeide en pedagogisk praksisplan som utarbeides av studenten i samråd med praksislærer. Her er det viktig å ta hensyn til praksislærers timeplan, andre arbeidsoppgaver og studentens egne definerte mål i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene for perioden. I første uke av praksis skal studenten, sammen med praksislærer, utarbeid en «skisse» for studentens arbeidsoppgaver og undervisningsinnhold, hvor læringsutbyttebeskrivelsene naturlig blir trukket inn som en del av praksisplanen, (se de 5 kompetanseområdene i Programplanen som ligger til grunn for vurderingsskjemaet). Praksisplanen skal sendes inn til faglærer etter avtalt tid. Praksislærer skal godkjenne praksisplanen. Observasjon første uke i praksis For at studentene som ikke har pedagogisk praksis i egen klasse, skal kunne planlegge og tilpasse egen undervisning, er det viktig at studentene får muligheten til å observere ulike undervisningssituasjoner, samt bli kjent med elevene de skal undervise. Det anbefales å sette av 3-5 dager til observasjon. Etter dette forventes det at studenten med utgangspunkt i egne observasjoner og samtaler med praksislærer, starter med undervisning. Det er viktig med en gradvis overgang fra observasjon til egen undervisning, for å utforske lærerrollen. Av hensyn til studentenes behov for faglig og pedagogisk forberedelse, er det nødvendig at de i god tid vet hvilke deler av opplæringen de skal få ansvar for. Praksislærer bør orientere om hvordan disse inngår i læreplan og lokal opplæringsplan, informere om aktuelle arbeidsoppgaver, læremidler, redskap og utstyr og andre rammer av betydning. Praksislærer bør også gi opplysninger om elevene som studenten trenger å ta hensyn til ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Normalt skal studentene følge praksislærer i hans/hennes lærerarbeid. Etter første uke med observasjon av klasse og praksislærer, kan studenten gjennomføre mer av praksislærerens undervisning. Studenten skal i den første praksisperioden på videregående skole ha 8 timer egen undervisning pr. uke, med forberedelser, veiledning og loggskriving i tillegg. Studenten kan i den tredje praksisperioden undervise/veilede og delta i skolerelaterte oppgaver som tilsvarer 12-18 timer/uke. Det skal være progresjon og intensitet. Veiledning av studentens undervisning Studenten skal lage skriftlige planer for undervisningen sin. Med utgangspunkt i elevenes forutsetninger og de aktuelle rammene skal studenten formulere læringsmål (for eleven) og velge ut og forberede innhold, organiserings- og arbeidsmåter og elevoppgaver, tilrettelegge praktiske forhold og planlegge tidsbruk. Før-veiledningen er basert på studentens skriftlige planer. I samtalen kan studenten utdype og gi en begrunnelse for sin plan og tanker om sin gjennomføring. Før-veiledningen bør skje før den planlagte undervisningen, slik at studenten har mulighet til å korrigere den skriftlige undervisningsplanen og/eller veiledningsdokumentet. Studenten skal tenke over om det er 6
spesielle forhold som praksislærer skal observere i opplæringen og gi tilbakemelding på det i etterkant. Studenten underviser etter reviderte undervisningsplaner og praksislærer er (til vanlig) tilstede i gjennomføringen av undervisningen. Etter-veiledningen tar utgangspunkt i observasjon av opplæringen sett i relasjon til undervisningsplanen og før-veiledningen. Veiledningen skal hovedsakelig fokusere på studentens gjennomføring av undervisningen, studentens egne læringsmål (se over) og refleksjoner knyttet til dette. Studentene bør stimuleres til refleksjon over egen opplæring som grunnlag for videre samtale. Praksislærerens tilbakemeldinger bør gjelde både det som er bra og det som kan gjøres bedre. Tilbakemeldingene skal referere til de observasjoner som er gjort og være konkrete og konstruktive. Dersom praksisveileder har innvendinger mot noe studenten gjør, er det nødvendig å formidle dette klart, også når studenten er en kollega. Kritiske innspill bør følges opp av en samtale om hva som kan forbedres og/eller jobbes videre med, og hvordan dette kan gjøres. Det kan også være aktuelt å belyse andre temaer i etterveiledningen. Det bør settes av rikelig tid for veiledningssamtalene slik at student og praksislærer får konsentrasjon og ro til å gå i dybden. Vi anbefaler alle studentene å skrive logg fra pedagogisk praksis. Både fra observasjonsuken og undervisningen oppfordres studenten til å skrive læringslogg fortløpende. Loggen utformes med vekt på oppsummering av egne tanker om det som skjedde, punkter fra praksislærerens tilbakemelding og refleksjoner om hva som kan gjøres i nye situasjoner. Denne fasen er svært viktig i erfaringslæring: Å skrive er en aktiv form for tenkning, og ettertanke er en forutsetning for å utvikle egen kompetanse som lærer gjennom praktisk erfaring. Praksislærer kan gjerne få kopi av læringsloggen. Dette kan sikre en felles forståelse av både sterke sider og forbedringspunkter med tanke på neste veiledningssekvens. Andre arbeidsoppgaver til praksislærer er også viktig å få ta del i og er en del av studentens gjøremål og erfaringer i pedagogisk praksis 4 VURDERING Det er utformet generelle kompetanse og kvalifikasjonskrav på områdene faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse og endringsog utviklingskompetanse. Disse kompetanseområdene er basert på forventninger om at lærere skal bli selvstendige og handlingsrettede yrkesutøvere som viser kyndighet og refleksjon knyttet til hva som står i de siste planer Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kompetanseområdene, se tabell s.8-10, og er avledet fra læringsutbyttebeskrivelsene i Programplanen som er styrende for PPU- Y studiet. Studentene skal være kjent med hvilke kjennetegn som ligger til grunn for vurderingen. Bevisstgjøring rundt kjennetegn i forhold til studentenes læringsutbyttebeskrivelser, bidrar både til økt læring og til en bedre vurderingspraksis. 7
Ved slutten av hver praksisperiode fastsetter praksislærer karakteren i praksis i samarbeid med faglærer ved høgskolen. Høgskolen har det formelle ansvaret for vurderingen, men praksislærernes vurderinger tillegges stor vekt. Spesielt der det ikke har vært besøk fra høgskolen i praksis. Da vil det kun være praksislærer som har sett studenten i undervisningssituasjonen. Vurderingen skal være et uttrykk for om studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunkt, og må ses i sammenheng med hvor studenten befinner seg i utdanningsforløpet. Kompetanseområdene henger sammen, og avsluttende vurdering baserer seg på et helhetlig inntrykk. Praksis vurderes etter karakteren bestått/ikke bestått. Ungdomsskolepraksis vurderes av høgskolens egne lærere. Vurderingskriterier Organiseringen av praksisopplæringen skal gi studenten økende faglige krav til fordypning og skifte av perspektiv. I begynnelsen vil tyngdepunktet ligge på innholdet i opplæringen, sosial og yrkesdidaktisk kompetanse. På slutten av opplæringen vil fokus skifte til endrings- og utviklingskompetanse knyttet opp mot utviklingsprosjekt med tilknytning til den yrkesdidaktiske kompetansen. Faglig og yrkesetisk kompetanse vil omslutte de andre kompetanseområdene gjennom hele praksisopplæringen. Ved slutten av utdanningen vil kompetanseområdene utgjøre en helhet. Dere finner vurderingsskjema på våre web sider. Etter endt praksisperiode skal vurderingsskjema sendes praksisteamet ved Høgskolen via epost eller post til følgende adresse: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Yrkesfaglærerutdanningen Studiested: Kjeller, v/ kontaktperson i praksisteamet Postboks 4, St Olavsplass, 0130 Oslo 8
1.periode Studenten Kompetanseområder og vurdering. Pedagogisk praksis, 1.periode: Videregående opplæring. Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse -kan lede læreprosesser og ivaretar elevmedvirkning. -kan anvende aktuelle læreplaner fra eget programfagområde. - kan kartlegge og tilrettelegge relevant yrkesopplæring for ulike målgrupper. -viser kompetanse innenfor yrkesfagopplæringen. - kommuniserer skriftlig og muntlig innenfor eget programfagområdet. - har innsikt i yrkesfagenes egenart og anvendelse i arbeidslivet. -gir elever undervisning og veiledning i aktuelle fag og kunne trekke inn arbeidslivets erfaringer. -har innsikt i dagens ungdomskultur i et flerkulturelt samfunn. - har evne til å reflektere omkring opplæringens mål, læreplanens innhold, elevenes forutsetninger og de rammene undervisningen foregår i. -gir læringsfokuserte underveis- og framover meldinger som kan bidra til elevens egen læring. - viser innsikt i egen læreratferd. -tilrettelegger relevante arbeidsprosesser og ivareta grunnleggende ferdigheter. - formidler opplæringen på norsk, både skriftlig og muntlig gjennom ulike dokumentasjonsformer. -kan lede læreprosesser for elev/ ungdom og tilpasse og differensiere opplæring. -kan integrere de grunnleggende ferdighetene i programfagene. - kan utvikle samarbeid med elever, praksislærer, kolleger og medstudenter. - viser trygghet i lærerrollen og deltar i faglige, kollegiale diskusjoner. - integrerer faglig og sosial aktivitet gjennom ulike sosiale og flerkulturelle kontekster. -viser lojalitet overfor formelle rammer som lover, yrkesetiske problemstillinger, skolens og klassens reglement. - møter presis og godt forberedt til undervisning og møter. - viser vilje og evne til å utføre planlagte og pålagte oppgaver. - viser atferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig voksen rolle. -behersker relevante arbeidsprosesser, reflekterer over egen yrkesutøvelse og utnytte veiledning konstruktivt. - forstår betydningen av og ser sammenhengen av en lærende organisasjon som ressurs for et godt arbeid- og læringsmiljø. -forstår betydningen av endrings- og utviklingsarbeid for den enkelte lærer og lærerkollegiet.. 9
Kompetanseområder og vurdering. Pedagogisk praksis, 2.periode: Grunnskolen. Ungdomstrinnet (8.-10.trinn) 2.perode Studentene Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endring- og utviklingskompetanse - blir kjent med lærerens - ivaretar fag og yrkesfagenes planlegging, gjennomføring og verdigrunnlag, kultur og vurdering av undervisningen. opplæringstradisjoner. -observerer elev(er) og lærers undervisning og med lærerveiledning i aktuelle fag. -bli kjent med læringsledelse og utvikling av godt klassemiljø. -kjenner til sosialisering og dannelse i forhold til ungdoms utvikling i et flerkulturelt samfunn. -legger til rette for entreprenørielle og kreative prosesser i under\visningen. -vurdere bruk av ulike arbeidsmåter og utvide egen «verktøykasse». -har innsikt i og er kritisk til informasjonskilder knyttet til relevante fagområder for 8-10. trinn. - observerer elevmedvirkning på ungdomstrinnet. - viser evne til å bygge gode relasjoner til elever og lærere for å skape et godt læringsmiljø. -forstå betydningen av skolens ledelse og deres hjelpeapparat. - gjøre seg kjent med grenser for uakseptabel elev adferd. -viser forståelse for ungdomskultur og utvikling i en flerkulturell kontekst. - viser hensyn og respekt for den enkelte elevs integritet og være åpen for likeverd/likestilling og etnisk og kulturelt mangfold. - gjør seg kjent med faglig oppdatering og for å møte framtidens elever og skole i forhold til arbeidsliv og samfunnet. -får innsikt i endrings og utviklingsorientert lærers arbeid. -observere hvordan grunnleggende ferdigheter i fagene ivaretas. -kan reflektere over egen faglig utøvelse i veiledning med andre. -kan anvende læringslogg og kunne reflektere over egen læreprosess. 10
Kompetanseområder og vurdering. Pedagogisk praksis. 3.praksisperiode: videregående opplæring 3.perode Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endring- og utviklingskompetanse Studenten - anvender oppdaterte metoder/bruksanvisninger o.l. for utøvelse av yrkene. - ivaretar yrkesfagenes verdigrunnlag, kultur og opplæringstradisjoner - analyserer utvikling for å møte lærer teamets framtidige behov. - vurderer tverrfaglig arbeid innen programfagområde sammen med skole og arbeidsliv. -- anvender skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring(8.-13.trinn.) -anvender forsknings og utredningsarbeid i yrkesopplæringen. -har innsikt i dagens ungdomskultur i et flerkulturelt samfunn. - kan lede og videreutvikle læreprosesser i forhold til elevens forutsetninger, krav om medbestemmelse og medansvar i den tilpassede opplæringen. - kan vurdere (yrkes)opplæring i lys av en relevant profesjons- og yrkesutøvelse. - anvender gjeldende lovverk og styringsdokumenter i/for eget programfagområde. -behersker ulike arbeidsmåter og utvider egen «verktøykasse» for å kunne gjennomføre og vurdere (yrkes)opplæringen, både planlagt og mer uforutsett (plan A-B-C) - viser evne til å bygge gode relasjoner til skoleledelse, lærere og foresatte, for å skape et inkluderende og godt læringsmiljø for elevene. -vurderer betydningen av skolens ledelse og deres hjelpeapparat. Se organiseringen av tjenesteveien i egen praksis. - har evne til å sette grenser for uakseptabel adferd til elevene, for nødvendig hjelp og støtte. - tilrettelegger for et godt arbeidsmiljø for eget programfagområde, ser betydningen av HMS tiltak. - har vilje og evne til å forstå andres syns punkter, bidra til konstruktiv konflikthåndtering. - viser hensyn og respekt for den enkelte elevs integritet og være åpen for likeverd/likestilling og etnisk og kulturelt mangfold. - har evne til (yrkes) faglig oppdatering og for å møte framtidens elever og skole i forhold til arbeidsliv og samfunnet. -analyserer endrings- og utviklingsarbeid som kan bidra til framtidens yrkesopplæring. -være beredt til en endrings og utviklingsorientert lærer. 11