Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Dato: 12.04.2013 Vår ref.: 2011/360 700 Deres ref.: Saksbehandler: Anne Kathrine Arnesen, telefon: 22573613 Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene.. Som innspill i arbeidet med regionale forvaltningsplaner for vann oversender Klif forslag til mulige tiltak innenfor vårt sektoransvar. Innspillet gjelder i hovedsak forurensning fra industri, forurenset grunn og sjøbunn, og forurensning fra nedlagte gruver... I følge vannforskriften skal det utarbeides regionale forvaltningsplaner for vann med tilhørende tiltaksprogram for å oppnå god miljøtilstand i vannforekomstene innen 2021. Forvaltningsplanene skal foreligge innen 2015, og det pågår nå arbeid med lokale tiltaksanalyser. I prosessen med å utarbeide forvaltningsplaner er det lagt opp til at sektormyndighetene skal bidra med å foreslå tiltak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har sektoransvar for flere områder der nye tiltak kan være aktuelle. Dette gjelder industri, forurensning fra nedlagte gruver, forurenset sjøbunn og forurenset grunn der vi er ansvarlig myndighet etter forurensningsloven. Vi oversender med dette forslag til mulige tiltak innenfor vårt sektoransvar, jf. vannforskriften 22. Vi ber om at vannregionmyndigheten formidler innspillene videre til prosjektledere i vannområdene i regionen. Klif har i de fleste tilfeller ikke mulighet til å delta i arbeidet i vannområdeutvalg eller vannregionutvalg, men kan kontaktes ved eventuelle spørsmål til innspillene. Fylkesmannen deltar i arbeidet regionalt og lokalt som sektormyndighet på forurensningsområdet. Hva forslagene er basert på Industri der Klif er myndighet Krav til teknologi for å begrense forurensning og avfallsproblemer er nedfelt i forurensningslovens 2 nr. 3. Etter hvert som ny og bedre renseteknologi har blitt utviklet, har Klif gjennom de siste 30 år kontinuerlig skjerpet krav til industribedrifter, Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 970 935 657
Side 2 av 5 som regel i form av strengere utslippsgrenser. EUs industridirektiv (IPPC) om bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT) er gjennomført i norsk lov i forurensingsforskriftens kapittel 36, 36-8. IPPC-direktivet angir BAT og utslippsgrenser forbundet med BAT i særskilte referansedokumenter (BREF) for ulike industribransjer. Som følge av dette har Klif gjennomgått blant annet produksjons- og renseutstyr for alle virksomheter vi er myndighet for, og vurdert virksomhetens teknologi og fastsatt nye utslippsgrenser i samsvar med de aktuelle BREF. For å følge opp vannforskriften har Klif de senere år vært spesielt oppmerksom på å kreve undersøkelser av vannforekomster slik at vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand kan bli nærmere avklart. Avhengig av resultatene har vi i mange tilfeller også pålagt tiltak for å bringe vannforekomsten i samsvar med miljømålene. Noen av undersøkelsene og tiltakene er gjennomført. Disse fremgår av kolonne E i vedlegg 1. Andre undersøkelser og tiltak er pålagt eller igangsatt. Vi har også stilt krav om å legge alle resultater fra undersøkelser inn i databasen Vannmiljø. Per i dag vil en rekke undersøkelser være igangsatt uten at resultater foreligger hos Klif eller i Vannmiljø, og uten at tiltak er ferdigstilt. Slike igangsatte og planlagte tiltak fremgår av kolonne F i vedlegg 1, og vi har lagt inn kostnader for slike tiltak i samme kolonne. Utover dette har Klif bedt industribedrifter som har utslipp til vannforekomster som er satt i risiko for ikke å nå miljømålene om å foreslå ytterligere tiltak. Fordi det i mange tilfelle er ufullstendige opplysninger i vann-nett om hva som er årsak til at vannforekomsten er satt i risiko, har det vært vanskelig å spisse henvendelsen til industrien. Vi har derfor måttet gå ut relativt bredt til de fleste virksomheter med utslipp til vannforekomst satt i risiko. Basert på tilbakemelding fra bedriftene har Klif for en del bedrifter foreslått ytterligere tiltak mens vi for andre ikke foreslår flere tiltak, jf. kolonne G i vedlegg 1. Grove kostnadsanslag for ytterligere tiltak som Klif foreslår fremgår av kolonne H. Der vi ikke foreslår flere tiltak kan årsaken være at vi anser igangsatte og pålagte tiltak som tilstrekkelige eller at kostnadene for nye tiltak kan være urimelige sett opp mot mulig miljøgevinst. Usikkerhetene både med hensyn til selve risikovurderingen, årsaken til at vannforekomsten er satt i risiko og behov for tiltak er etter vår vurdering store. Det kan derfor også være usikkerhet knyttet til om miljømål nås innen fristen. Vi har også vurdert flere virksomheter enn de som er med i oversikten. Virksomheter der utslippene og eventuelle tiltak ikke vil ha betydning for om miljømålene nås er ikke tatt med i oversikten. Forurenset grunn og sjøbunn Basert på tilgjengelig informasjon om forurensede områder har vi vurdert aktuelle tiltak ved forurensede lokaliteter som kan påvirke vannforekomster i risiko. Forslag til tiltak på forurenset grunn framgår av vedlegg 2. Ved enkelte av lokalitetene er opprydningstiltak gjennomført, men de er tatt med fordi det gjennomføres overvåking for å påse at tiltakene virker etter hensikten.
Side 3 av 5 Forslag til tiltak mot forurenset sjøbunn framgår av vedlegg 3. I St. meld 14 (2006-2007) "Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid" ble det lagt fram en handlingsplan for oppfølging av 17 prioriterte områder med forurenset sjøbunn. Forslagene i vedlegg 3 omfatter både tiltak som til dels er gjennomført og tiltak som pågår i dag i de 17 prioriterte områdene. Tiltakene vil på sikt bidra til å oppfylle miljømålene i den enkelte vannforekomst. For flere av de andre områdene med forurenset sjøbunn foreligger det for lite data til å foreslå konkrete opprydningstiltak, og vi foreslår derfor tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget. I en del områder anser vi at det kan være behov for utsatt frist for å nå miljømålet i vannforskriften. Nedlagte kisgruver Tiltak mot forurensning fra nedlagte kisgruver vil av praktiske og andre hensyn flere steder ikke kunne bli gjennomført eller ha noen påviselig effekt innen 2021. Slike hensyn kan for eksempel være uavklarte eierforhold, kompliserte avrenningsmønstre, verneinteresser og kostnader. I tillegg er miljøinformasjonen i mange tilfeller ikke oppdatert og må vurderes på nytt. Generelt kan man si at tradisjonelle tiltak (tildekking, fjerning av masser og lignende) vil koste i størrelse 10-100 mill. NOK. Rensetekniske løsninger vil koste fra 100 mill. NOK og oppover, og i tillegg må slike løsninger driftes i et svært langt tidsperspektiv. Vedlegg 4 gjelder de ti gruvene med størst forurensningspotensiale som Klif følger opp aktivt for å ivareta miljømålene for vannforekomstene. Klif foreslår ingen nye tiltak for disse gruvene utover det som allerede er gjennomført eller igangsatt/planlagt. I noen tilfeller har det blitt gjennomført tiltak som har bedret situasjonen vesentlig slik at vi ikke ser behov for flere tiltak for å nå miljømålene. I andre tilfeller er aktuelle pilotprosjekter for rensetekniske løsninger og andre tiltak for å nå miljømål allerede igangsatt eller planlagt der dette er praktisk og økonomisk mulig. For noen av de store nedlagte gruvene er kostnadene i dag så høye at tiltak ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette gjelder spesielt i områder med verneinteresser. For disse vil vi derfor heller ikke foreslå mulige tiltak. Vedlegg 5 er en sammenstilling av gruver med mindre forurensningspotensial som vi vil vurdere å følge opp i lys av vannforekomstenes tilstand slik de fremgår av vann-nett. Dette er et utvalg blant de 107 mindre nedlagte gruver som ble vurdert rundt år 2000. For de fleste av disse er eierforholdene uavklart, og et første tiltak vil derfor være å avklare eierforhold. Deretter vil Klif i noen tilfeller vurdere pålegg til eieransvarlig om å foreta nye undersøkelser med sikte på tiltak for å nå miljømålene i vannforekomstene. Landbruk Klif har nylig igangsatt et arbeid med å vurdere endringer og nye bestemmelser i del III i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften). Et av målene med endringene vil være å redusere landbrukets andel av næringssaltutslippene slik at næringen innfrir sin andel av forpliktelsene i vannforskriften.
Side 4 av 5 Om vedleggene Oversiktene gjelder alle vannregionene, men det framgår hvilke vannregioner og vannforekomster det enkelte forslag er knyttet til. Usikkerheter og videre utredning Etter at forvaltningsplanene er vedtatt, skal sektormyndighetene følge opp tiltakene som er foreslått for å oppnå miljømålene innen 2021. Det er da lagt opp til at sektormyndighetene i sin saksbehandling skal foreta ytterligere avklaringer av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak. Deretter skal sektormyndigheten beslutte om tiltaket skal gjennomføres. For virksomheter Klif er myndighet for etter forurensingsloven, er det Klif som beslutter om vi skal pålegge tiltak. I den forbindelse vil tiltakene bli nærmere utredet. Innspillet er basert på relativt enkle vurderinger av eksisterende informasjon. Det er derfor store usikkerheter knyttet til behov for tiltak ved en del av kildene, og hva som kan være aktuelle tiltak. Det er usikkerheter i grunnlagsmaterialet både når det gjelder miljøtilstand i mange av vannforekomstene, effekter av pågående utslipp, hvilke tiltak som bør gjennomføres, effekter av foreslåtte tiltak og kostnader forbundet med disse. Kostnadsanslagene som er gjort er svært grove. Dette innebærer at en del mulige tiltak ikke nødvendigvis vil bli en realitet, for eksempel dersom utredninger viser at tiltakene er uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulige å gjennomføre. Vi mener det er viktig at usikkerhetene tas i betraktning i det videre arbeidet med å utarbeide tiltaksanalyser og forvaltningsplaner. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Bjørn Bjørnstad avdelingsdirektør Marit Ruge Bjærke seksjonssjef Vedlegg: 1. Forslag til tiltak industri 2. Forslag til tiltak forurenset grunn 3. Forslag til tiltak forurenset sjøbunn 4. Forslag til tiltak store nedlagte gruver 5. Forslag til tiltak små nedlagte gruver Adresseliste: Østfold fylkeskommune (vannregion Glomma) Buskerud fylkeskommune (vannregion Vest-Viken) Vest-Agder fylkeskommune (vannregion Agder)
Side 5 av 5 Rogaland fylkeskommune (vannregion Rogaland) Hordaland fylkeskommune (vannregion Hordaland) Sogn og Fjordane fylkeskommune (vannregion Sogn og Fjordane) Møre og Romsdal fylkeskommune (vannregion Møre og Romsdal) Sør-Trøndelag fylkeskommune (vannregion Trøndelag) Nordland fylkeskommune (vannregion Nordland) Troms fylkeskommune (vannregion Troms) Finnmark fylkeskommune (vannregion Finnmark) Kopi til: Fylkesmennene Direktoratet for naturforvaltning