Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon
Reinavl. Sammenparing av utvalgte dyr innen samme populasjon. Innavlsgraden holdes innenfor akseptable grenser.
Akvatiske dyr: Høg reproduksjonsevne ekstern fertilisering fleksible krysningsdesign store full- og halvsøsken-grupper Stor genetisk variasjon
Aktuelle utvalgsmetoder for fisk Individutvalg/masseutvalg/fenotypeutvalg Familieutvalg Kombinert utvalg
Individutvalg Utvalget er basert på individets presentasjoner Kan kun brukes for egenskaper som kan måles på levende dyr (for fisk vekst, utvendig farge og form) Enkelt og billig Stor fare for innavl Gir god genetisk fremgang dersom arvbarheten og seleksjonsintensiteten er høy
Familieutvalg Utvalget er basert på familiens presentasjoner Kan brukes for alle egenskaper Krever muligheter for å holde familier seperat fra stryking til merking. Krever kompetanse for beregning av avlsverdier og indekser. (investeringer og driftskostnader store) Innavl kan kontroleres Gir god genetisk fremgang for alle egenskaper innkludert egenskaper med lav arvbarhet
Forutsetninger for et vellykket avlsprogram Kontroll på hele livssyklusen Klart definerte avlsmål. En organisasjon som raskt og effektivt overfører genetisk fremgang til produsentene. Et fagmiljø som utarbeider, gjennomfører og oppgraderer avlsplanen. Et fagmiljø må i sammarbeid med alle deltagere ha ansvaret for registreringer, beregning av avlsverdier og system for kontroll av innavl.
Hvem skal sette avlsmål? Oppdrettere De som selger fisken Spisialister på avl
Forutsetninger for avlsmål Egenskapen må vise arvelig variasjon Det må være mulig å måle eller bedømme egenskapen Egenskapen må ha økonomisk verdi
Avlsmål kan deles inn i følgende hovedkatogorier God forutnytting Rask tilvekst Ikke for tidlig kjønnsmodning (gjelder for noen arter) God slaktekvalitet Høyt slakteutbytte Sterk mot sykdom
Aktuelle avlsmål. Eksempel fra laks Tilvekst Bedre tilvekst i ferskvann frem til smoltifisering Bedre tilvekst i sjøvann fra smoltifisering til slakting Kjønnsmodning Økt andel laks som kan gå to vintrer i sjøen før den blir kjønnsmoden
Kvalitet Bedre rødfarge i filet Bedre utnyttelse av astaxantin i foret Optimalt fettinnhold i filet Økt slakteutbytte Økt filetutbytte Bevare normal form
Sykdomsresistens/Overleving Bedre overleving fra klekking til slakting Bedre motstansevne mot ILA Bedre motstansevne mot IPN Bedre motstansevne mot Furunkulose (Kaltvannsvibriose, Vibriose, BKD)
Belastningstest Furunkulose Eksempel fra laks
SLAKTEVEKT Eksempel fra laks
Muligheter. Familie/Kombinert familie og individutvalg Investeringer? Driftsutgifter pr år NOK 4 millioner Dersom dette skal finansieres med rognsalg må produksjonen være stor. Ikke realistisk for ferskvannsoppdrett I Norge
Individutvalg Kan gjennomføres på kommersielle anlegg med små justeringer i drift. Fare for innavl - Ubeslekta linjer for produksjon av rogn - DNA analyser av stamfisk for å klarlegge slektskap.
Forutsetninger for individutvalg Egenskapen må kunne måles på levende fisk Egenskapen må ha midels/høy arvbarhet Fisk det gjøres utvalg fra må gå i samme miljø Fisk det gjøres utvalg fra må ha samme alder Innavl må kontroleres Tilvekst Utvendig farge Form
Prinsipp for seleksjon Gjennomsnitt Andel selektert M 0 M 1 Frekvens } G Vekt Vekt
Akumulert genetisk fremgang Ytelse Akumulert genetisk fremgang Base F1 F2 F3 F4 Generasjoner
Hva bestemmer genetisk fremgang I et avlsarbeid med individutvalg Utvalgsstyrke (prosent av dyra som blir elektert) Arvbarhet Variasjon (standardavik)
Eksempel (genetisk fremgang pr generasjon) - Gjennomsnitt slaktevekt 1,50kg - Arvbarhet 0.20 - Standardavik 0.4 kg - Prosent utvalgte dyr 5%. Utvalgstyrke =2.06 Genetisk fremgang = 2.06 X 0.20 x 0.4kg = 0.16 kg Gjennomsnitt slaktevekt 1,50kg + 0.16 kg = 1.66kg 0.16kg/1.50kg x 100 = 10.7%
Konklusjon. Ferskvannsoppdrett i Norge har for liten produksjon til å finansiere et familiebasert avlsarbeide. Et enkelt avlsarbeid basert på individutvalg kan forbedre tilveksten med 10% pr generasjon Slaktekvalitet, utbytte og motstansevne mot sykdom kan ikke forbedres med individutvalg