Tvangsekteskap og psykisk helse. Ota Ogie. Mental Helse Sør-Trøndelag



Like dokumenter
Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Bakgrunn og målsetting

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

En guide for samtaler med pårørende

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Pårørendearbeid i rusfeltet

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Samarbeid og samhandling i arbeidet med kjønnslemlestelse (KLL) og Tvangsekteskap (TVE) ved rådgiver, Justina Amidu - RVTS Midt

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors v=_a0w57pnwso.

Innspill elevråd/ungdomsråd

Tromsø kommunes visjon

Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Barn som kommer alene

Sluttrapport for prosjektet «Husk alle har en familie» 2011

En oversikt over tilgjengelige ressurser

Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

VIKTIGHETEN AV NETTVERKSARBEID SLIK GJØR VI DET I TROMSØ

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Tvangsekteskap STFIR Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Strategiprogram

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Minoritetsrådgiver: Omar Drammeh: Minoritetsrådgiver

Fire tiltak mot tvangsekteskap

Utviklingsarbeid BUP Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Gruppeoppgave workshop 2

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

NAV en viktig jobb. men vi greier ikke jobben alene!

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Gode råd til foreldre og foresatte

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

ÅRSRAPPORT HOME START FAMILIEKONTAKTEN AVD. HAMAR

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Organisasjonen. Voksne for Barn

Vold i nære relasjoner

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Æresrelatert vold. Oppsummering fra tverrfaglig arbeidsmøte

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Transkript:

Hva er Tvang? Det å tvinge; ufrihet, press, mot ens vilje Tvangsekteskap og psykisk helse Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2009 Hva er Tvangekteskap Arrangert marriage er vanlig i mange kulturer og er ikke i strid med Norsk Lov. Det eksisterer i deler av Asia, Afrika, Midtøsten, og i europeiske land som Makedonia, Albania og Kosovo. Tvangekteskap er et form av arrangert marriage. Tvangekteskap er når fysisk eller psykisk tvang be brukt til å tvinge unge folk til å gifte dem mot deres vilje. Dette er i strid med norsk lov. Grense mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap kan være vanskelig å skille mellom. Derfor må utgangspunkt tar fram ungdommenes egen opplevelse av situasjonen. Vanlig faktorer som finnes i familien til de som er utsatt for tvangsekteskap: Autoritær oppdragelse Kontrol Vold Tiltak for de som må flytte hjemfra Midlertidig bolig- krisesenter for de som er over 18år Barnevern har ansvar for botilbud til de som er under 18år. Institution for mor og barn Egen bolig Tiltak for de som er tunget til tvangekteskap på ferie til opprinelige land Utenriks departementet bidra med hjelp og reise tilbake til Norge Psykisk Problemer Mange bryter med familier og alt de er kjent med-flytte, trenge bolig, ny identitet, må begynne på nytt a definere seg. Det er som å minste en del av seg selv. Mange er ikke vant til å bo alene og å ta besluttinger om hverdagsliv. Disse kan forer til psykisk problemer. Gradiet av psykisk problemer kan være kynnet til betydningen av familien for de unge. Hjelpe apparatter må være tilstede for å sikre at disse unge blir ikke isolert og at de bygge nettverk. Isolasjon kan bidra til at de ikke tilpasse dem i skoler, jobb og at de har rus problemer og psykisk helse problemer. 1

Andre vil ikke fylkte fra familie og vil prove å få familien til å innse at det er feil å bruke tvang. Det kan ta tid før de unge vil ta kontakt med noen de stole på eller hjelpetjenester og når det blir gjørt kan de være mye angst og bekyrming om hvordan foreldrer skal reagere. Det kan være skyld føleser, føleser av å hå sviktet familien. Det trenges dialog process for a bygge opp relasjoner mellom de unge og foreldrene. Trauma over tid: Å leve under psykisk og fysisk vold over lenge tid. Følesel av skam og uverdighet. Noen unge velger til å ta sin egen liv en å snakke ut om opplevelser. kulturkonflikten mellom enkelte minoritetsforeldre og deres barn viser at manglende dialog og forståelse mellom foreldre og barn skaper alvorlige konflikter. Avstanden mellom den kulturen unge innvandrer er en del av hjemme og den de lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig. Frykt for livet- æres drep Forebyggende arbeid Det er behovet for en åpen, inkluderende og demokratisk debatt om de problemene som foreldre og ungdom med minoritets bakgrunn sliter med. God forebyggende arbeid må bygges på kunnskap om kultur og familie relasjoner til målgruppen. Mange kommer fra kulturer hvor det er familien spesielt faren som bestemmer over barn og barn er vant til å gjøre hva familien si. Informasjonsarbeid om det norske syn om familie og ekteskap bor gjøres på en måte som sette fokus på å forklare hvorfor bruk av tvang i alle former er ikke tillat i ikke bare Norge men også i mange land. Informasjon om hvilke lover og rettingslinje som gjelder ekteskap i Norge må formidler på en klar og enkelt måte. Informasjonsarbeid/rådgiving i skoler: grunnskoler og videregående skoler Bruk av foreldrer nettverk Informasjon til deltakere i norsk opplæring Foreldrer veiledning programme Familievern rådgiving til familier i konflikt Informasjonsarbeid i asylmotakker Trorsamfunns bidrag til informasjonsarbeid/ veiledning. 2

Frivillige organisasjons og Trorsamfunns bidrag til informasjonsarbeid/ veiledning. Ungdomm klubb med fokus på nettvekk bygging, erfaring deling og mestrings tiltak med fagfolk tilstede. Hjelpe telefon til tvangsekteskap- Røde kors 815 55201. Mental Helse Hjelpetelefonen 810 30 030, si det medord.no. Nettjenesten Si det med ord drives av Mental Helse Hjelpetelefonen. Vaktene har god erfaring med å kommunisere med mennesker og møter innringerne som medmennesker, ikke helsefaglige spesialister. Telefonvaktene har også oversikt over det meste som finnes av offentlig og privat hjelpeapparat. Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mennesker med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for psykisk problemer enn andre del av befolkningen. De har også dårligere mulighter for å få hjelp og behandling. En av årsakene er knyttet til blant annet at mange innvandrere har ikke kjennskap til hvordan og hvor man søkes hjelp, hvor man blir henvist til, hvem kan henvises og hva det er mulig til å få hjelp til (Rådet for Psykisk Helse Rapport 2007. Psykisk Helse i et flerkulturell samfunn). Et godt sosialt nettverk er en viktig faktor i å forebygge ensomhet og bidra til rask intergrasjon i det norske samfunnet. Folk som har vært utsatt for tvangsekteskap trenger nettverk. Et nettverk utgjør mennesker som kjenner og bekrefter personer som et enkeltindivid og er derfor viktig. Forskning har visst at personer med lite sosialt nettverk har stor risiko til å utvirkle psykisk problemer. Et godt nettverk også bidra til intergrering i skolen og arbeidsliv. En del av sosial nettverket er deltakelse i organsisasjonsliv og andre aktiviteter. Det gir mange en følelse av tilhørigheten og kan være en viktig døråpner for kontakter i nærmiljøet (Rådet for Psykisk Helse Rapport 2007. Psykisk Helse i et flerkulturell samfunn). Deltakelse i aktiviteter som bygger sosialt nettverk kan også gir mulighter for mestring og påvirkning både på personlig og systemsniva. Prosjekt innvandrer og psykisk helse har fokus på å Bygge ned stigmatisering av psykisk helse problemer. Finne ut og sette fokus på faktorer som bidra til psykisk helse problemer. Øke forståelse av psykisk helse problemer: o Erfaring fra tvang innleggelse av innvandrer viser at mange ikke forstå hvorfor de er innlagt. o Bidra til at innvandrer som har psykisk problemer søker hjelp tidlig. o Lage og spre informasjon på en måte som er lett å forstå og tilgjengelig. Veileder med informasjon om pasient rettigheter, helsetilbud og ''hverdagskunnsakp'' 3

Lage en flerkulturell møteplass for å bidra til kultur utveksling og felles forståelse. Samle informasjon som kan bidra til spørsmålet om hvordan helsetilbud kan kvalitetssikret. Mål for prosjektet: Hovedmål er å kartlegge hvordan vi kan etablere ei gruppe som kan bidra i å sette fokus på innvandringsspørsmål og psykisk helse problematikk. Prosjektet ønsker også å kartlegge hvordan helseforetaket tjenester fungere for innvandrere og hvordan innvandrere få informasjon om helsetilbud i kommunen samt hvordan de opplever helsetilbud foretaket. Andre mål er å utvikle tiltak i forebyggende arbeid i forhold til å øke kunnskap om psykisk helse og tilgjengelige tilbudene blant innvandrere gjennom informasjon formidling og diskusjoner om temaer i mental helse. Gjennomfort arbeid Opplysning og forebyggende arbeid o Mobilisering/aktivisering/ informasjonsspredningsarbeid gjennom: personlig kontakt, bruk av brosjyre/plakat, kontakt med innvandrerorganisasjoner/virksomheter, e-post, websider, deltakelse i nettverkssamlinger, møter, temamøter. o Skaping av en dialog prosess mellom tjenesterepresentanter, innvandrer miljø og potensielle brukere/brukere Prosjektet har skapet et forum hvor folk kan få informasjon om hjelpetiltakene samt del erfaringer om møtet med helseforetaket. Det holdes et treff en gang i måned. Hvert møtet har Foredragholdere fra tjenesterepresentanter eller brukerorganisasjoner og innvandrer miljø. Neste møtet er 9. februar 2009 med tema tannhelse og ernæring. Kafe 19 Nettverktreff. Arbeidet har begynt med å skape et treffested for innvandrer. God forebyggende arbeid mot psykisk helse problemmer må bygges også på kunnskap om kultur og familie relasjoner til innvandrer.nettverktreffet skal skape trygg arena for dialog og utverskling av erfaringer. Å ha noen å snakke med, kan bidra til en bedre hverdag for personer som har blitt utsatt for tvangsekteskap. Tanken bak treffstedet er at en klem eller en hilsen fra noen kan bidra til en følelse at noen bry seg om meg. Treffstedet skal bidra til nettverksbygging, skal være en plass hvor folk kan snakke om hva som helst og har det koselig sammen. Treffestedet skal styres av brukere og alle aktiviteter skal bli gjennomfort av brukere selv med hjelp fra deltakelse i mestrings og motivasjons kurs hvis ønskelig. Det trenges frivillige som kan bidra til å bygge opp tilbudet. Det er planlagt en flerkulturell treff i våren. Neste møtet er 11. februar 2009. 4

Ansvalige aktorer Barne- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret for å koordinere arbeidet mot tvangsekteskap. Kompetanse team mot tvangekteskap Regionale ressurs senter Utdannings direktoratet Psykisk helsevern Helse tjeneste i kommune: helsestasjon og skolehelsetjeneste Barnevernet Sosialtjeneste/NAV 50 krisesentre Familivernet- gratis rådgiving og behandling Politi og påtalemyndigheten Organisasjoner og miljø på innvandrer felt Flyktningetjeneste IMDI Kompetanse team mot tvang ekteskap UDI Trorsamfunnene Utenrikstjeneste Husbanken Nasjonal kunnskap senter om vold og traumatikk stress (NKVTS) Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) 5