Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU
Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) 1. januar 2014
NMBU fakta 5200 studenter 1700 ansatte Årsomsetning ca. 1,5 mrd. 64 studieprogram To campus fra 2014-2019 - Campus Adamstuen - Campus Ås Fra 2019 Campus Ås 7,5 milliarder til nye bygninger og restaurering
Visjon: Kunnskap for livet
FAGLIG ORGANISERING I TRE FAKULTETER OG 13 INSTITUTTER FAKULTET FOR VETERINÆRMEDISIN OG BIOVITENSKAP Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin. FAKULTET FOR MILJØVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap (nytt) FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP Handelshøyskolen ved NMBU Institutt for landskapsplanlegging Institutt for internasjonale miljøog utviklingsstudier, Noragric Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for plantevitenskap (nytt) NMBUs styrke: Tverrfaglig tilnærming
NMBU - Campus Ås Investering på 7,5 mrd. fram til 2019
Campus Adamstuen
Campus Sandnes
Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU 12000 kvm, innflytting våren 2015
SHF under tak
Restaurering av Urbygningen til moderne studie- og læringssenter - ferdig 2015
De nye veterinærbyggene, 63.000 kvm - ferdig i 2019
NMBUs samfunnsoppdrag Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, forurensing, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene og veterinærmedisin som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. Innovasjon og verdiskaping,
I 2050 skal 9 milliarder mennesker ha mat
The livestock revolution (FAO) 2008: 21 milliarder produksjonsdyr til en befolkning på ca 6 milliarder. 2020: regner med en økning i husdyrpopulasjonen på 50% til 30 milliarder dyr Konkurranse om Land Vann Fôr Drivstoff
Klimaendringer og landbruk
Climate change will affect, in profoundly adverse ways, some of the most fundamental determinants of health: food, air, water. Margaret Chan, Director General, WHO
Mål for norsk matproduksjon er økning i takt med befolkningsveksten: dvs. 20 % økning fram mot 2030 Krever både økt produksjon av vegetabilske og animalske matvarer inkl. fisk I en verden med knapphet på ressurser må Norge ta ansvar
The Food Science Campus - Ville og kultiverte bioressurser Primærproduksjon Prosess Næringsmiddelaktør Transport, Markedsføring Matkjede/ Detaljhandel Konsument Planteprod. Jord og vann Plantedyrking Plantesykd. Jordbruk Landbruks- teknikk Husdyrprod Fôr Ernæring Avl Reproduksjon Sykdomskontr. Mattrygghet Matteknologi Matvitensk. Bioraffinering Konservering Emballasje Kjøle, Sporing Salg/marked Kommunikasjon Informasjon Varemerke Tillitsbygging HELE NÆRINGSKJEDEN
Mange trusler mot våre jordbruksarealer REDUSERT ORGANISK MATERIALE JORDPAKKING REDUSERT BIOLOGISK AKTIVITET JORDEROSJON FORURENSING, SALTOPPHOPNING, TUNGMETALLER NEDBYGGING - OSV.
Øke matproduksjonen nasjonalt og globalt Utvikle bærekraftige dyrkingssystemer Krever høy kompetanse på jord, planter, agronomi Behov for å øke rekruttering til utdanning på alle nivåer NMBU har satt landbruk sentralt i strategisk plan for undervisning og forskning
NMBU har studieprogram (Bachelor og Master) i plantevitenskap/sivilagronomi som kombinerer fordypning i jord, planter, produksjon, klima og miljø
Hvem får kompetanse om jord ved NMBU Studieprogram med jordfag: Bachelor og Master Plantevitenskap Bachelor Miljø og naturressurser Bachelor Skogfag Bachelor Naturforvaltning (velge mellom jord eller geologi) Master Landskapsarkitekt Studieprogram hvor studentene (bør) legge inn jordfag som valgfag: Husdyrfag: Fôr, fôrkvalitet, jordkvalitet Utviklingsstudier: Jordkvalitet, jordressurser, matproduksjon, miljø Siv.ing.: Jord- og kartdata, naturlige rensesystemer, urban hydrologi Siv.økonomi: Jordressurser, matproduksjon, miljø
Kompetansemål for utdanningen Bred kunnskap om naturgrunnlaget (berggrunn, løsmasser, jordsmonn og ferskvann) Kunnskap om naturlige egenskaper og prosesser i jord- og vannsystemer og hvordan menneskelig aktivitet påvirker dette Forstå effekter av endret arealbruk, økosystemers reaksjon på bl.a. klimaendringer Forstå hvordan innovasjon/nytenkning (FoU) gir mulighet for bærekraft og minsket miljøbelastning Forstå hvordan ulike forurensningskilder og miljøbelastninger (N, P, erosjon, klimagasser, tungmetaller, radioaktivitet osv.) og spredning av disse påvirker miljøet og jordgrunnlaget
Vektlegging av studiekvalitet Rekruttere gode studenter Kvalitetssikre og utvikle studieprogrammene Evne til nytenkning/refleksjon/selvstendighet Aktivt læringsmiljø / aktive studenter Relevans / faglige krav / samfunnets behov Kontakt med arbeidslivet (RSA) Koble utdanning og forskning Vurdere, ev. korrigere Planlegge Gjennomfø re Evaluere
Framtidas landbruksutdanning Behov for landbruksfaglig kompetanse Generasjonsskifte på gang I dag utdannes det for få Samarbeider med Høgskolene i Nord-Trøndelag og i Hedmark om utdanningsprogrammene Gjeninnføring av sivilagronomutdanningen Tiltak for å øke rekruttering Informasjon/markedsføring fra utd. inst. Næringen må ta ansvar
Takk for oppmerksomheten