COMPANY Av George Furth Robert er på besøk hos et vennepar, Sarah og Harry. Harry prøver å slutte å drikke, og Sarah prøver å holde vekten sin. Disse hverdagslige utfordringene gir konsekvenser for deres forhold og i møte med andre mennesker, i dette tilfelle får de et komisk utfall. varter opp med kaffe og brownies. INT. HUSET TIL OG. KVELD. Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler? Klart du kan. Vil du ha Brandy i den også? Skal du ha? Vi drikker ikke lenger. Men bare ta litt du, hvis du vil ha. El1er kanskje du vil ha en ordentlig drink? Du kan få hva du vil. Hvis du ikke har noe imot det, kunne jeq godt tenke en bourbon. Den er grei. Har dere begge sluttet å drikke? Du har vel ikke sluttet, Sarah?
Så mange spørsmål du har i dag, da, Robert! Så mye tid tilbringer sammen, og allikevel har du ikke lagt merke til at Harry har sluttet å drikke? Et og et halvt år! Neida. Bare ett år. Det var et år i februar. Så nå er det et og et halvt. Ærlig talt. Det er faktisk noen uker igjen til det er et år. Og et halvt. Han ble arrestert fordi han var så full, og sluttet vel fordi han var flau. Jeg sluttet for å se om jeg kunne slutte. Men dette må vi jo ha fortalt deg om. Nei, aldri. Hadde jeg visst om det, hadde jeg jo aldri tatt med meg den bourbon-f1asken. Så rart at han ikke har fortalt deg det. Jeg trodde han hadde fortalt det til alle han kjenner. Uansett. Jeg sluttet for å se om jeg virkelig har et alkoholproblem, og det har jeg ikke. Bare et lite problem med alkohol.
Savner du det, e11er? Hør nå! Enda et spørsmå1. Savner du det, eller? Nei. Nei, egentlig ikke. Jo. Jo, egentlig. Uansett så sluttet jeg, og jeg har ikke drukket siden. Unnskyld? Unnskyld? Jeg har ikke drukket siden! Men hva med Sheila og Georges bryllup? Men det var jo bare en skål. Men det husker kanskje du, Robert? Hvor usannsynlig full jeg ble i bryllupet til George og Sheila? Etter ett glass champagne? Jeg sa ikke at du ble full. Jeg sa bare at du drakk. En slurk! En slurk! Og så var glasset tomt. En elefantslurk, altså. Jeg kunne tenkt meg en bourbon ti1, men nå er jeg jo livredd. Men kjære deg! Drikk hele flasken om du så vil. Vil du ikke ha en brownie? Ellers takk. Da sprekker jeg.
Sprekker? Du, sprekke, som er så tynn som en strek? Du er jo bare skinn og bein. Tusen takk. Jeg er rørt. Og kanskje litt fornærmet. Beklager, Robert. Jeg hadde bare så lyst til at du skulle spise en, slik at jeg kunne se på. Men Sarah! Har du utviklet en matfetisj? Neida. Ikke spis den brownien! Jeg skal ikke spise den! Jeg skal bare lukte på den. Å, Robert, kan du ikke spise en? Ellers takk. Ikke til bourbon. Åh, jeg kunne drept for bare litt sjokolade! Eller bakt potet! Med rømme og bacon! Ååååh, får dere ikke vann i munnen? Eller nystekt brød med masse smør! Hva med ostekake? Eller hva med nygrillet kylling? Eller hva med nygrillet hva som helst? Sarah later som hun besvimer, får med seg brownien i fallet og stapper den i munnen. Robert hjelper henne opp, og Harry ser sitt snitt til å ty1le i seg hele bourbon-glasset. Alle later som ingenting.
Jeg får en slags følelse av at dere er på diett? Ikke jeg. Hun. Jeg har jo gått ned flere kilo. Men hun har ikke sluttet å lese om mat. Har du bladd i noen sånne dameblader noen gang? Side opp og side ned med kaker og paier og biff med saus! Og så 20 sider om hvordan du skal få av deg all den maten igjen. Men jeg leser virkelig alle bladene. Nei, det gjør du ikke. Det gjø jeg vel! Se på dette, da! Hun abonnerer til og med på et blad om wrestling! Det er ikke wrestling! Det er karate! Og tro det e1ler ei: Jeg har blitt veldig flink til det. Hvor lenge har du drevet på med karate? Hvem var det som stilte et spørsmål? Å, Robert. I syv måneder. Vis oss litt da, vel! Nei. Mer kaffe? Skal du ha, Harry?
Nei takk. Vi vil bare ha karate. Jeg vil så gjerne se hva alle pengene våre går til. Nei. Men bare en liten greie? Nei. Jeg tror ikke det. Å, kom igjen da, vel. Herregud, da! Ja vel. Harry: Stå der. Men bare ett kast, altså. Hurra! OK. Nå angriper du. OK. Harry angriper. Sarah utstøter et vilt skrik, og slenger ham i bakken. Fantastisk! Dette er jo helt hysterisk! Jeg kunne jo blokkert det, da. Hvordan da? Nei, jeg kunne blokkert, ikke sant. Det kastet kan ikke blokkeres. Det kan ikke blokkeres, Robert. En gang til.
OK, kjekken. Kjør på. Harry angriper igjen. Hun gjør det samme som sist, men han klarer å blokkere. Jeg skjønner. Ta det en gang til. De braser sammen enda en gang. Nå får hun overtaket, kaster ham i bakken, setter seg oppå ham og skriker. Det er jo kjempebra! En gang til! Vi gjør det en gang til! Harry, du har ikke litt mer bourbon? Gir du opp? Gjør du? Det er jo jeg som har overtaket! Dere er veldig, veldig gode begge to. Jeg tenker vi sier uavgjort. Jeg må nesten gå nå. Hyggelig å se dere igjen. Det var så koselig at du kom. Du vil- ikke ha en bourbon til, da? Ellers takk. Men hva skal dere neste helg? Ikke svar, Harry. vi svarer ikke på flere spørsmål fra nysgjerrigper.
Herregud. Ha det! Han går. De slutter å sloss, og får igjen pusten på hver sin kant. Sarah ved kakefatet, og Harry ved barskapet. Bare gå og legg deg, du. Jeg skal rydde opp her, jeg. Neida, jeg kan ta det. Jeg pleier jo alltid det. Nei, 9å og legg deg, du. Jeg kommer snart. De kysser hverandre god natt. Sarah får med seg en brownie ut. Harry styrter et romslig glass bourbon, blåser ut lysene og følger etter.