Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet systemet har en tendens til å oppnå likevekt mellom statene. Dersom en stat forsøker å få en dominerende posisjon i det internasjonale systemet, vil det dannes en motkoalisjon som hindrer dominans. Dette fører til at det blir maktbalanse i det internasjonale samfunnet. Realister mener at verden er preget av en iboende konflikt, og at stater søker å nå sine mål. For å nå sine mål trenger de makt, og det internasjonale samfunnet er preget av maktkamp. Dette fører til sikkerhetsdilemmaet, som er beskrevet nedenfor. Gjennom sikkerhetsdilemmaet vil det blir en maktbalanse som sikre orden i det anarkiske internasjonale systemet. De mener at maktbalanse ikke nødvendigvis må bestå av to koalisjoner/parter slikt som beskrevet i ovenfor, men at det også kan oppnås maktbalanse ved at systemet har en hegemonimakt som ikke blir utfordret av andre stater. B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk? Sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk er en forklaring på enkelte staters atferd dersom de føler seg truet av en annen stat og ruster opp. Sikkerhetsdilemmaet er viktig innenfor realistisk tenkning. Det var Thucydides som presenterte begrepet som en forklaring på statenes atferd under Pennelopeserkrigen. Verden kan bli sett på med et Hobbesiansk verdensbilde. Det vil si at det internasjonale systemet er preget av mistillit og konflikter. Dersom verden er preget av mistillit og konflikter vil det være naturlig at statene har mistillit til hverandre. Om en stat A føler seg truet av en stat B, vil A begynne å ruste opp. B vil føle seg truet ettersom A ruster opp, og svare med å ruste opp selv. Dette vil A ta som en bekreftelse på at mistanken mot B var korrekt. Begge statene vil fortsette å ruste opp så lenge den andre staten gjør det, for å føle seg trygge. Dette kalles rustningsspiralen. Om stat som forsøker å øke sin egen sikkerhet ved å ruste opp, og en annen stat svarer med å gjøre det samme vil ikke dette føre til at statene er tryggere. Statene vil få økt mistillit til hverandre, og frykte angrep fra den andre staten. Dette vil ikke gi økt sikkerhet, bare økte kostnader. Den kalde krigen er et godt eksempel på dette, der USA og Sovjetunionen forsøkte å være bedre enn hverandre. Begge parter rustet opp militært, men de ville også være slå motparten når det gjaldt prestisje og andre hensyn. Romkappløpet viser dette. Selv om det aldri brøt ut krig, var det en konstant fare for at det skulle skje. Thomas Hobbes sitt uttrykk "a state of war" kan beskrive dette godt. Thomas Hobbes mente at dette det internasjonale systemet var i en situasjon der det alltid var konflikter og mistillit som gjorde at det når som helst kunne bryte ut krig. Det kan sies at den kalde krigen var en form for "a state of war". C) Hva innebærer kollektiv sikkerhet? Folkeforbundet, som ble opprettet i Versailles i 1919 etter første verdenskrig, ønsket å fremme nedrustning og sørge for at lignende kriger ikke skulle bryte ut igjen. Begrepet kollektiv sikkerhet kom da inn i den internasjonale politikken. Tanken bak kollektiv sikkerhet er at stater inngår bindende
avtaler der de blir enige om å ikke angripe hverandre, og at de skal hjelpe hverandre om et land blir truet. Prinsippet fikk ikke den ønskede effekten og andre verdenskrig brøt ut. Resultatet ble den verste krigen vi har sett, etterfulgt av den kalde krigen. Kollektiv sikkerhet er igjen gjeldende. NATO er en sammenslutning av stater som har inngått en avtale om at dersom en stat blir truet, skal de andre være med og forsvare medlemslandet. De skal heller ikke angripe hverandre. Vi kan se klare trekk fra tanken om kollektiv sikkerhet i NATO. Oppgave 2, a) I denne delen av oppgaven vil jeg innledningsvis redegjøre for Responsibility to Protect doktrinen. Da vil det også bli redegjort for hva det internasjonale samfunnet er, slik at ettersom det er et sentralt uttrykk som ligger til grunn for prinsippene i doktrinen. Videre vil den bli diskutert i lys av realismeog liberalismeteori. Avslutningsvis skal jeg se på hvilken status doktrinen har i dagens internasjonale samfunn. Drøftingen vil skje med bakgrunn i situasjonen i Syria. Responsibility to Protect blir ofte forkortet med R2P, og heretter vil den forkortelsen bli brukt. Responsibility to Protect doktrinen Som sagt i innledningen vil jeg her gjøre rede for hva R2P er, og hvilke prinsipper doktrinen inneholder. Jeg vil også forklare hva det inernasjonale samfunnet er, ettersom det er sentralt for å forstå R2P. Kort fortalt er Responsibility to protect en doktrine, vedtatt av FN, som beskytter sivilbefolkningen i en stat mot alle former for vold. Det innebærer at: 1. en stat har plikt til å beskytte sine innbyggere mot alle former for vold. 2. det internasjonale samfunnet har en plikt til å hjelpe en stat dersom den ikke er i stand til å beskytte innbyggerne selv. 3. det internasjonale samfunnet har en plikt til å gripe inn om en stat ikke beskytter befolkningen. Gjennom denne doktrinen blir det pålagt det internasjonale samfunnet å gripe inn i en stat om den ikke gjør noe for å beskytte sin befolkning. Allerede nå kan vi se to utfordringer. Hvem er det internasjonale samfunnet som skal hjelpe eller eventuelt gripe inn i en annen stat? Og hvordan kan det legitimeres at det internasjonale samfunnet griper inn i en annen suveren stat? Vi tar fatt på den første utfordringen nå, og vil komme tilbake til den andre når doktrinen skal diskuteres i lys av realismen. Det internasjonale samfunnet er et begrep som ofte blir brukt. Statsledere eller ledere i store internasjonale organisasjoner bruker det for å gi en oppgave over til samfunnet. Uttrykket høres veldig flott ut, og man kan derfor tenke at det får slagkraft i selv selv. For å kunne diskutere hvem det internasjonale samfunnet består av, kan det være lurt å få på plass en definisjon. En måte å forklare det internasjonale samfunnet på er at et er et fellesskap av internasjonale aktører som har felles verdier, interesser og institusjoner. Vi ser at DIS (det internasjonale samfunnet) er et fellesskap som består av internasjonale aktører. Det finnes mange ulike aktører. De fire kanskje viktigste aktørene er suverene stater, mellomstatlige organisasjoner, internasjonale ikke-statlige organisasjoner og transnasjonale selskaper. Trolig kan man anta at det er de suverene statene og mellomstatlige organisasjonene statsledere og andre sikter til når de omtaler det internasjonale samfunnet. De forente nasjoner er en et eksempel på en slik mellomstatlig organisasjon.
Dersom en befolkningen i en stat lider, og staten ikke gjøre noe for å bedre situasjonen kan FN's sikkerhetsråd vedta en resolusjon som tillater en humanitær intervensjon. En humanitær intervensjon er er etisk begrunnet intervensjon som tar sikte på å beskytte sivilbefolkningen. For at en humantitær intervensjon skal bli utført er det seks kriterier som må tilfredsstilles. De går blant annet ut på at Sikkerhetsrådet må godkjenne intervensjonen, at det er det siste alternativet til løsning på konflikten, at mennesker i staten det eventuelt skal interveres i lider stor nød og at det er fare for mange liv. Det er kun FN's sikkerhetsråd som kan vedta bruk av humanitær intervensjon. Dermed kan det sies at det kun er de som kan gripe inn og ivareta R2P-doktrinen. Samtidig er man nødt til å poengtere at stater og organisasjoner uavhengig av FNs sikkerhetsråd kan være med på å bedre vilkåerene for mennesker som lever i et konfliktfylt område. Hvordan ser de ulike teoriene på R2P? Det som kjennetegner den realistiske retningen er at staten er rasjonell og den viktigste aktøren. Staten er suveren og det viktigste målet for en stat er å sikre egen overlevelse. Dette kan oppnås gjennom self-help, staten kan ikke stole på at andre stater skal hjelpe dem. Det internasjonale systemet er preget av anarki, en iboende konflikt og makten er skjevt fordelt mellom stater. Makt blir sett på som et nullsum-spill, det vil si at jo mer makt en stat har, jo mindre har en annen. Ut fra disse realistiske antagelsene om det internasjonale samfunnet og aktørene kan man forsøke å diskutere R2P doktrinen. I realistisk perspektiv er staten først og fremst suveren. Det vil si at andre ikke har lov til å intervere eller gripe inn i en stats virksomhet. Det er ikke tvil om at mennesker i Syria lider. Konflikten startet som en demonstrasjon under den arabiske vår, men har nå utviklet seg til å bli en krig mellom regimet og IS sammen med andre opprøresgrupper. Det er klare indikasjoner på at noe bør gjøres. Om FN vedtar å gripe inn i situasjonen, blir deler av Syria's suverenitet svekket. Dette er klart i mot realistisk tankegang. Vi ser for eksempel at Kina og Russland har stemt i mot flere resolusjoner som foreslår humanitær intervensjon i Syria. Ettersom de er veto-makter har resolusjonene ikke blitt vedtatt. Det kan være flere årsaket til dette. En av dem kan være at Russland og Kina ikke ønsker å bryte med suverenitetsprinsippet. Da kan vi stille spørsmål ved Russland sin aktivitet på Ukrainas del av Krim-halvøya. Hvordan kan Russland forsvare at de bryter suverenitetsprinsippet overfor Ukraina, men bruke det mot en FNresolusjon som vedtar humanitær intervensjon i Syria? En forklaring på dette kan være at Russland sitt vennskap med Syria er viktigere for dem enn befolkningen i landet. Man kan si at Russland sine egeninteresser styrer hva de stemmer i Sikkerhetsrådet. Russland har en blant annet en militærbase i Syria. Derfor ønsker de ikke å komme på tverke med det syriske regimet. I liberalistisk teori blir det internasjonale samfunent sett på som et modifisert anarkisk system, der kompleks gjensidig avhengighet gjennom samarbeid kan være med på å skape orden. De mener at makten er sjevt fordelt, men innenfor ulike områder. Når det gjelder aktørene ser liberalister at statene er de viktigste aktørene, men de er komplekse. Det gjør det vanskelig å forutse rasjonalitet. Makt er mer enn militærmakt, det innebærer også diplomati, forhandlinger og lignende. I liberalistisk tekning vil samarbeid og felles bindende avtaler føre til fred. Det er vanskelig å si noe om liberalistisk tenkning ut fra disse antagelsene. Ettersom liberal teori mener at samarbeid og felles bindende lover vil føre til fred kan det tenkes at de ønsker at alle land skal godta R2P som legitim. Som nevnt mener liberaler at samarbeid skaper fred. USA har alliert seg med andre land i Midtøsten for å bombe IS-områder i Syria. Dette kan bli sett på som et samarbeid for å hindre spredning av IS. Det kan også bli sett på som et forsøk fra USA sin side om å få til et
samarbeid med disse landene for å legge gamle konflikter bak seg. Dette vil kanskje fremme samarbeid og frihandel, men da er vi over på realistisk tenkning og egeninteresser. Det blir ofte sagt at realister ser verden slik den er, mens liberalister ser verden slik den bør være. Med utgangspunkt i dette kan man tenke at liberalister ser på R2P som normer som bør være gjeldende overalt, fordi det bør være slik at stater beskytter sitt folk mot all form for vold. Om R2P hadde blitt legitim i alle land, ville det kanskje vært enklere for et land å godta en eventuell humanitær intervensjon på grunn av brudd på R2P prinsippene. Nå har vi sett på hvordan de ulike teoriene ser på R2P. Kort oppsummert kan man si at realister trolig vil være i mot R2P fordi det svekkes staters suverenitet. Derimot vil realister være for R2P om det er i deres egeninteresser. Om vi drar dette inn i FNs sikekrhetsråd vil medlemsland stemme for humanitær intervensjon om det er i deres egeninteresse. Videre vil vi nå se på hvilken status doktrinen har i dagens samfunn. R2P i dagens samfunn Responsibility to protect er en forholdsvis ny doktrine fra FN. Det vil trolig ta tid før den får legitimitet i det internasjonale samfunnet. Jeg tror ikke R2P har den statusen i dagens samfunn som FN hadde håpet på når de vedtok doktrinen. I mange tilfeller ser vi at verden lukker øynene for situasjoner der de bør hjelpe til. Trolig gjelder det spesielt det andre prinsipper om at det internasjonale samfunnet må bidra når en stat ikke er i stand til å sikre befolkningen på egenhånd. Sultkatastrofer er et eksempel på en situasjon der det internasjonale samfunnet bør trå til for å hjelpe en stat. Dessverre er det slik i alt for mange tilfeller at tusenvis av mennesker må dø før øynene til resten av verden, spesielt vesten, ser hva som skjer. Situasjonen i Ebola-rammede områder er også et godt eksempel på dette. WHO hadde i mange tilfeller varslet om situasjonen i Afrika. Det var først da europeiske og amerikanske turister og medisinsk hjelpepersonell ble rammet at Vesten begynte å gjøre tiltak for å hjelpe til i situasjonen. I Vesten var det dyre medisiner som ble brukt til å hjelpe de som kom hjem syke fra de rammede områdene. Befolkningen i de rammede områdene hadde allerede lidd over lengre tid. En representant for WHO uttalte at om Vesten ikke begynte å gjøre noe ville de Ebola-rammede områdene bli så svakstilte at de kunne omtaltes som failed states. Som vi ser er det fremdeles en lang vei å gå for at R2P skal få den legitimiteten doktrinen trenger for å være effektiv. I denne drøftingen har vi sett hva R2P er, og hva som er sentralt i doktrinen. VI har sett hvordan de ulike teoriene forholder seg til den, koblet den opp til konflikten i Syria. Avslutningsvis har vist til hilken posisjon R2P har i dagens samfunn, og rettet det spesialt mot sultog sykdomsrammede områder. Oppgave 3 I denne oppgaven vil jeg svare på hva som menes med løringsstrategier, og hvorfor vi bør ta dem i bruk i samfunnsfag. Videre vil jeg drøfte hvorvidt læreplanen i samfunnsfag eg et godt redskap for å arbeide med læringsstrategiet. Avslutningsvis vil jeg koble noen ulike læringsstrategier opp mot kompetansemål fra ungdomstrinnet.
Læringsstrategier En læringsstrategi er et redskap for å gjøre læringen mer effektiv for den enkelte elev. Det finnes mange ulike læringsstrategier, noen av dem vil jeg komme inn på senere. Elevene kan etterhvert som de har blitt kjent med mange forskjellige læringsstrategier ta i bruk den/de de selv får best læringsutbytte av å bruke. Noen av strategiene er rettet inn mot å få bli kjent med nytt fagstoff, andre for å lære nye begreper, noen for å se sammenheng mellom en hendelse og konsekvensene av den, mens andre igjen er for å få oversikt over et tema. De læringsstrategiene som kommer til å bli nevt her er to-kolonneskjema, BISON og tankekart. Samfunnsfag er et fag som dekker mange områder. I et fag skal elevene lære historie, geografi og samfunnskunnskap. Dette kan på mange måter være utfordrende både for elever og lærer. Læringsstrategiene er som sagt redskap for å gjøre læringen mer effektiv for den enkelte elev, dette også i samfunnsfaget. I dette faget skal elevene lære å kjenne historiske hendelser og se hvordan de har påvirket hvordan vi lever i dag, de skal forså hvordan fenomener i naturen rundt dem oppstår og de skal kjenne til hvordan samfunnet fungerer politisk, økonomisk og sosialt, både nasjonalt og senere internasjonalt. Mange skoler presenterer elevene til læringsstrategier allerede i de første årstrinnene. Når jeg nå skal drøfte i hvilken grad jeg mener læreplanen i samfunnsfag er et godt redskap for å arbeide med læringsstrategier vil jeg se til kompetansemålene for 5.-7. klasse. Slik jeg tolker oppgaven skal jeg se på om læreplanen i samfunnsfag er et godt redskap for å lære læringsstrategier. Leser man formålet med samfunnsfag ser man allerede da at læreplanen er et godt verktøy for læringsstrategier. Her er det forskjellige tema elevene skal lære, som krever ulike strategier. I formålet er det flere begreper elevene skal lære, da kan man ta i bruk for eksempel to-kolonnesystemet. Eksempler på slike begreper er menneskerettigheter, likestilling, demokrati og politikk. Et annet formål med samfunnsfag er at elevene skal lære å se sammenhenger, da kan det være lurt å bruke en oversikt der elevene får mulighet til å se hvordan ting henger sammen. Videre innebærer samfunnsfag mye lesing dette er en god anledning til å lære strategier, for eksempel BISON. Videre kan man bruke formål i læreplanen til å lære å bruke tankekart. Et eksempel på dette er at elevene skal ha kunnskap om det politiske systemet i Norge. Likevel vil jeg nok heller si at læringsstrategiene er et godt redskap for samfunnsfaget. Ved å ta i bruk læringsstrategier kan elevene finne sin måte å best lære fagstoffet på, i tråd med det Læringsplaktaten sier at skolen skal legge til rette for. Læringsstrategier knyttet opp mot kompetansemål/tema Nå vil jeg presentere ulike læringsstrategier som kan egne seg i samfunnsfagundervisningen på ungdomstrinnet. De tre strategiene jeg vil vise til ble nevt innledningsvis: BISON, To-kolonneskjema og tankekart. En og en strategi vil bli presentert sammen med et kompetansemål det kunne vært relevant og bruke strategien til. BISON BISON er en læringsstrategi som er god å ta i bruk når man skal presentere et nytt kapittel. Elevene vil da bli kjent med temaet de skal jobbe med fremover og være forberedt på hva som kommer. Forkortelsen BISON står for: bilder, innledning, sammendrag, overskrifter og nye ord. Det innebærer at elevene når de skal begynne på et nytt kapittel går kikker gjennom hele kapittelet og ser på bildene. Deretter skal de lese innledningen og sammendraget. På den måten vil de få med seg hoveddetaljene fra kapittelet. Videre skal de lese overskriftene som også er med på å gi dem en forståelse av hva de skal jobbe med før de eventuelt ser på nye ord i marg eller lignende som har en
definisjon. Ved å bruke denne strategien vil elevene få god kjennskap til det som kommer, og allerede ha fått noen tanker om temaet. Denne læringsstrategien vil være sentral å ta i bruk når elevene skal jobbe med kompetansemålet: "Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn". Trolig vil bilder vise hvordan ulike kulturer lever, mens innledningen vil forklare hva det vil si å leve i et flerkulturellt samfunn. Sammendraget gir en kort oversikt over det viktigste fra kapittelet, mens overskriftene viser hva de ulike avsnittene handler om. Dersom de blir presentert nye ord kan de lese på disse. TO-KOLONNESKJEMA I samfunnsfag blir elevene presentert for veldig mange ukjente begreper. Da kan det være lurt å ta i bruk et to-kolonneskjema der elevene i den ene kolonnen skriver begrepet, og forklarer det i den andre. Kolonneskjema kan også brukes til f.eks. å se hendelse-årsak-konsekvens sammenheng. Et kompetansemål som kolonneskjemaet ville vært til hjelp med er "Gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme. Da kan man sette det opp slik: Begrep Fordom... Forklaring Eventuelt kan man bruke det for å se sammenhenger, slik som her: Hendelse Årsak Konsekvens Fornorsking av samer...... TANKEKART Tankekart er en læringsstrategi der elevene står litt friere, dette kan spesielt være effektivt for kreative elever som trenger ting visuelt. Her tar man utgangspunkt i et hovedtema, og går ut fra det for å forklare andre sentrale elementer innenfor det temaet. Dette kan være effektiv repetisjon av et tema. Et kompetansemål der dette er sentralt kan gjøres er: "Gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettighetserklæring og sentale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjevning, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar". menneskerettighetserklæring FN-pakten FNs ved brudd --> konsekvenser FN
Sentrale FNkonvensjoner ILO-konvensjonen --> I loven