Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens kapittel 11 låneramme mv endres tilsvarende. Styret vedtok også at det utarbeides notat om alternativer på kort og lang sikt, miljøpåvirkning og kostnader ved å stoppe prosessen. Dette notatet gir først en kort oppsummering av dagens status for Kretsløp Follo. Deretter følger en oversikt over hvilke alternativer som eksisterer til Kretsløp Follo på kort og lang sikt, videre vurderes miljøpåvirkninger. Til slutt gjennomgås økonomiske og miljømessige konsekvenser som vil oppstå hvis prosessen med å etablere Kretsløp Follo skulle stoppes. 1.1 Avfallspolitiske føringer Follo Ren IKS skal på vegne av eierkommunene oppfylle avfallspolitikken som er bestemt av styresmaktene og lovverket. Avfallshierarkiet, eller avfallspyramiden, illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Avfallsrammedirektivet har fastlagt et fem stegs avfallshierarki for avfallshåndtering som skal være styrende for de nasjonale myndigheter. Hvert land skal først av alt: 1) forebygge at avfall oppstår 2) ombruke så mye som mulig 3) materialgjenvinne 4) energigjenvinne 5) deponere avfall som ikke er egnet til annen behandling Videre skal nærhetsprinsippet opprettholdes i det nye direktivet. Det enkelte land skal tilstrebe et nett av behandlingsanlegg slik at avfallet kan behandles så nær kilden som mulig. Direktivet fastsetter for første gang et generelt gjenvinningsmål: Mål om 50 % materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall 2 Kretsløp Follo Kretsløp Follo er et helhetlig miljøkonsept innenfor avfallshåndtering. Konseptet innebærer kildesortering i egne beholdere og bringeordning til returpunkter og gjenvinningsstasjoner. En av beholderne, kalt restavfall, skal til videre behandling i et sorterings- og biogassanlegg (MBT- Mechanical Biological Treatment). I restavfallet inngår matavfall, plastemballasje og annet ufarlig restavfall. I sorteringsanlegget foretas en mekanisk sortering av restavfallet hvor målet er å få separert matavfallet fra de andre typene avfall. Matavfallet videreforedles sammen med hageavfall til biogass og kompost/jordforbedringsmiddel. Plastemballasjen sorteres i ulike plasttyper som sendes videre til materialgjenvinning. Avfallet som ikke kan materialgjenvinnes sendes til forbrenning der det energigjenvinnes. 1/7

Husholdningene skal gjennomføre følgende kildesortering: Restavfall bestående av plast, matavfall og restavfall i egen beholder Papp/papir i egen beholder Klær, glass- og metallemballasje leveres returpunkter for materialgjenvinning Farlig avfall og EE avfall kan hentes av miljøbil, eller leveres gjenvinningsstasjoner eller til utsalgssteder 1 Grovavfall leveres gjenvinningsstasjonen Miljøbilen videreføres som serviceordning for de som av ulike årsaker ikke får levert farlig avfall til gjenvinningsstasjonen. Kretsløp Follo ivaretar verdien i avfallet fra det hentes hos innbyggerne til de ulike produktene går tilbake i sitt kretsløp. Kretsløp Follo vil bruke nyeste tilgjengelige teknologi for å sikre en høyest mulig gjenvinningsgrad og en lavest mulig kostnad for innbyggerne i Follo. Grundige utredninger som er utført underveis i planprosessen har vist at sentralsorteringsløsningen som er valgt av Kretsløp Follo vil gi det beste resultatet. Underveis i beslutningsprosessen er det blitt lagt vekt på at Kretsløp Follo skal ta hensyn til både miljø og økonomi. Det er utarbeidet et drifts- og vedlikeholdsbudsjett for sorterings- og biogassanlegget. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet baserer seg på en nedbetalingstid av lånet på 20 år. Den gjennomsnittlige økningen av renovasjonsavgiften blir 239 kr/år. Sorterings- og biogassanlegget vil gi inntekter i form av salg av nedstrømsprodukter. 3 Alternativer på kort og lang sikt 3.1 Alternativ på kort sikt Follo Ren IKS har i dag avtale med Energigjenvinningsetaten i Oslo (EGE) for avhendig av restavfallet. Avtalen er inngått for 2+2+1 år jf lov om offentlige anskaffelser. Avtalen gjelder fra januar 2013, og kan ved utløsning av opsjoner gjelde ut 2017. Avtalen som er inngått baserer seg på fremdriften i Kretsløp Follo Bygg og Anlegg. De to første årene skal alt restavfallet kjøres direkte fra husholdningene til EGEs forbrenningsanlegg på Klemetsrud. Etter disse to årene vil restavfallsmengden reduseres til ca 50% og kjøres fra sorterings- og biogassanlegget i Vestby. Avtalen varer ut 2017, så i 2016 må det gjennomføres ny anbudsrunde. For å opprettholde konkurranse for dette anbudet må avfallet, dersom Kretsløp Follo ikke gjennomføres, i fremtiden omlastes. Dette betyr at på lang sikt må Follo Ren IKS investere i en. Dette utdypes videre under kap 3.2. 3.2 Alternativer på lang sikt Vedtak i eierkommunene om å gjennomføre Kretsløp Follo ble gjort basert på grundige utredninger og i sammenlikning med andre alternative løsninger for renovasjonssystem. Det er i nedenstående gjennomført en vurdering av dagens alternative løsninger opp mot Kretsløp Follo. Elementer som er vurdert er materialgjenvinningsgraden, altså hvor mye en får ut av avfallet som blir ressurser i nye produkter, miljøpåvirkninger og økonomi. 1 Plan for håndtering av miljøfarlig avfall er utarbeidet 2/7

Forutsetninger for å kunne sammenlikne løsningene er: papp og papir, glass og metall, tekstiler, farlig avfall og EE-avfall kildesorteres hos abonnenten. Disse løsningene er derfor ikke med i vurderingen. Alle investeringer er basert på behandling av 29.000 tonn restavfall/år Følgende alternativer er vurdert: Kretsløp Follo mekanisk sorterings- og biogassanlegg (tørr prosess) o Innholdet i restavfallsposen sorteres i ulike plastemballasjetyper, metall (magnetisk), matavfall og ufarlig restavfall Optisk sorteringsanlegg og biogassanlegg (våt prosess) Oslos løsning o Blå pose med plastemballasje, grønn pose med matavfall og en restavfallspose Kun mekanisk sorteringsanlegg, ikke biogassanlegg ROAFs løsning o Utsortering av grønn pose med matavfall før innholdet i restavfallsposen sorteres i ulike plastemballasjetyper, metall (magnetisk og aluminium) og restavfall o Matavfall på anbud for viderebehandling i biogassanlegg Flere beholdere utenfor husholdningen o Kildesortering av plastemballasje, mat og restavfall o Matavfall på anbud for viderebehandling i biogassanlegg o Bygging av Forbrenning o ingen ytterligere sortering o bygging av 3.2.1 Materialgjenvinning Det har blitt gjennomført plukkanalyse av restavfallet før innføringen av beholdere i eierkommunene. Analysen har gitt en oversikt over hvilke typer avfall som finnes i avfallet, og en prosentvis-fordeling av de ulike avfallstypene, dvs hvilket materialgjenvinningspotensial som finnes. Restavfallet bestod i hovedsak av matavfall (52%), plastemballasje (12%) og ufarlig restavfall (18%). Det var lite farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (ca 1%). Å få ut mer av avfallet til materialgjenvinning er et riktig steg i forhold til EUs Avfallsrammedirektiv og norsk avfallspolitikk, jf. Kap 1.1. Nedenfor er det gjengitt forventet materialgjenvinningsgrad ved de ulike løsningene basert på sammensetningen av Follo Rens restavfall. Plast Metall 2 Matavfall Restavfall etter sortering Kretsløp Follo 7,5 1,5 40 51 Optisk anlegg (Oslo) 3 6,0 (p.t. 4,0) - 20-25 (p.t. 14) 69 (p.t. 82) Sorteringsanlegg ROAF 7,0 2,0 25 66 Beholdere utenfor hus 4,0-25-30 66 Forbrenning 100 2 Andel metall en får ut i tillegg til det som sorteres i husholdningene 3 Tall i parentes sier noe om dagens materialgjenvinningsgrad når alle Oslos innbyggere har implementert ordningen, kilde Oslo Renovasjonsetatens Årsberetning for 2012 3/7

Kretsløp Follo kommer best ut når det gjelder utsortering av matavfall og plastemballasje til materialgjenvinning. For de andre løsningene er det en lavere utsorteringsgrad til materialgjenvinning. 3.2.2 Økonomi For alle alternativene må det gjøres en investering. Investeringskostnaden varierer med bakgrunn i hvor mange ledd som skal gjennomføres. Enkelte av alternativene har kun en sorteringsdel, mens Oslos løsning og Kretsløp Follo har både en sorteringsdel og en biogassdel. For noen av løsningene tilkommer også årlige utgifter i sammenlikning med Kretsløp Follo. Dette gir følgende oversikt over investeringskostnader basert på Follo Rens restavfallsmengde i 2025 (29.000 tonn restavfall/år). Anleggsinvesteringer sorteringsanlegg Anleggsinvesteringer biogassanlegg Tillegg for beholderinvesteringer Poser til sortering Transport Total Årlige utgifter (henting hos investeringsramme abonnent) M NOK M NOK M NOK M NOK M NOK M NOK M NOK Kretsløp Follo 186,0 114,0 0,0 0,0 0,0 300,0 0,0 Investeringskostnader for anlegg plassert på samme tomt. Optisk sorteringsanlegg og biogassanlegg (Oslo) 180,0 200,0 0,0 3,5 15,3 380,0 18,8 Investeringskostnader til anlegg baserer seg på at de er fysisk adskilt som i Oslo. Økte årlige kostnader til fargeposer og distribuering av disse, økte årlige kostnader til transport pga 50% lavere komprimeringsgrad for avfallet i renovasjonsbilene Sorteringsanlegg ROAF 200,0 0,0 0,0 1,5 15,3 200,0 16,8 Økte årlige kostnader til fargeposer og distribuering av disse, økte årlige kostnader til transport pga 50% lavere komprimeringsgrad for avfallet i renovasjonsbilene Beholdere utenfor hus 62,0 0,0 40,0 1,0 30,6 62,0 71,6 Investeringskostnader til bygging av for 29 000 tonn/år, 2 beholdere i tillegg til KF løsning og kostnad for utrulling, Transportkostnader i forbindelse med husholdningsrenovasjon øker da flere typer avfall skal hentes hjemme Forbrenning 62,0 0,0 0,0 0,0 0,0 62,0 0,0 Investeringskostnader til bygging av for 29 000 tonn/år Merknader For alle alternativer vil det bli en investeringskostnad. Kretsløp Follo og Optisk sorteringsanlegg med påfølgende biogassanlegg skiller seg ut ved en dyrere investering. Men ved disse to alternativene er verdiskapingen større, og investeringen vil tjenes inn på kortere tid. For løsningen med beholdere utenfor hus eller forbrenning er det lagt inn en investeringskostnad for. Det anbefales å bygge en da dette vil øke konkurransegraden ved anbud på de ulike avfallstypene som skal behandles. Det er også behov for reservekapasitet mht til lagring av avfall ved streik i avfallsbransjen. For noen alternativer er det en økning i årlige utgifter med bakgrunn i mer transport og bruk av spesialposer i forhold til Kretsløp Follo. 3.3 Miljøpåvirkninger Miljøpåvirkning er i ISO 14001 definert som enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjon aktiviteter, produkter eller tjenester. For å kunne vurdere hvilken miljøpåvirkning Kretsløp Follo og andre alternativer har på miljøet har vi på neste side vurdert miljøaspekter 4 og deres miljøpåvirkning. 4 Miljøaspekt er en del av en organisasjons aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet. 4/7

Alternative løsninger Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 16.05.2013 Kretsløp Follo *Tallene er fra første driftsår 2015. Mengdene er økende med mengden avfall frem mot 2025. Optisk sorteringsanlegg og biogassanlegg Sorteringsanlegg uten biogassanlegg Fler-beholder system med Forbrenning med Konklusjon Henting av avfall Henting av avfall foregår med fulle komprimatorbiler. Miljøaspekter Aktiviteter Tjenester Produkter Sortering av avfall Produksjon av biogass og kompost Henting av avfall/ressurser på anlegg Henting av avfall Poser til sortering Plastemballasje Matavfall Biogass Biovann Kompost Mekanisk sorteringsanlegg, som sorterer innholdet i restavfallsposene i ulike plastemballasje- typer, metall (magnetisk), matavfall og ufarlig restavfall Henting av avfall foregår Blå pose med med halvfulle komprimatorbiler grunnet skjøre poser som ved komprimering går i stykker og det sorterte avfallet blandes. Henting av avfall foregår med halvfulle komprimatorbiler grunnet skjøre poser som ved komprimering går i stykker og det sorterte avfallet blandes. Henting av avfall må enten foregå med flerkamrede biler (dyrere) eller en bil per type avfall. Henting av avfall foregår med fulle komprimatorbiler. Uvisst hvor langt bilene må kjøre grunnet anbud. KF gir det beste resultatet da bilene kan komprimere avfallet samtidig som distansen som skal kjøres er kort (og man unngår at renovasjonsbilens kjørelengde blir en usikker faktor i miljøregnskapet). plastemballasje, grønn pose med matavfall og en restavfallspose Krav til luktfritt anlegg for produksjon av biogass og kompost Krav til luktfritt anlegg for produksjon av biogass og kompost Mekanisk Ikke aktuelt sorteringsanlegg med utsortering av grønn pose med matavfall før innholdet i restavfallsposen sorteres i ulike plastemballasjetyper, metall (magnetisk og aluminium) og restavfall Kildesortering av plastemballasje, mat og restavfall Ingen sortering Erfaringstall viser at man får ut en relativt større andel matavfall ved KF, og det er derfor sannsynlig at dette gir best resultat Krav til luktfri Krav til luktfri Alle anleggene vil får krav mht luktutslipp. Det vil være enklere å få en luktfri enn de to prosessanleggene. Henting av ferdig kompost må koordineres med leveranser av hageavfall som skal inn på anlegget fra våre gjenvinningsstasjoner, slik at transporten blir optimal og forurensingen minimal. Metall og plast hentes for materialgjenvinning, og restavfall transporteres til forbrenning. Gjødslet er flytende og det krever mer logistikk enn en tørr kompost. Dette gir mer transport og derigjennom økt klimautslipp. Plasten hentes for materialgjenvinning, restavfall transporteres til forbrenning. Alle sorterte typer avfall fraktes bort fra anlegget videre til gjenvinning hos kontraktspartnere/ avtagere av hhv plast, metall, matavfall og restavfall. Anbudsprosess innebærer at man ikke har kontroll over kjørelengder og dermed ikke forurensingen bilene vil stå for. Alle sorterte typer avfall fraktes bort fra anlegget videre til gjenvinning hos kontraktspartnere/ avtagere av hhv plast, metall, matavfall og restavfall. Anbudsprosess innebærer at man ikke har kontroll over kjørelengder og dermed ikke forurensingen bilene vil stå for. Anbudsprosess innebærer at man ikke har kontroll over kjørelengder og dermed ikke forurensingen bilene vil stå for Henting av ressurser fra anlegget vil medføre transport uansett løsning. Med KF løsning vil transporten for de ulike ressursene bli mindre og dermed vil forurensingen minimeres. Lite forurensing fra Ikke aktuelt renovasjonsbilene, da de kjører på biodrivstoff fra Follo Rens eget anlegg samt at kjørelengdene er korte med eget lokalt anlegg. Økte forurensing fra renovasjonsbilene grunnet lavere lastutnyttelse under transport. Avfallet kan ikke komprimeres tilstrekkelig uten at poser sprekker og de sorterte fraksjoner blandes. Resulterer i at renovasjonsbilene må kjøre halv-fulle. Økte forurensing fra renovasjonsbilene grunnet lavere lastutnyttelse under transport. Avfallet kan ikke komprimeres tilstrekkelig uten at poser sprekker og de sorterte fraksjoner blandes. Resulterer i at renovasjonsbilene må kjøre halv-fulle. Co2 utslipp i forbindelse med produksjon av poser og distribusjon av disse Co2 utslipp i forbindelse med produksjon av poser og distribusjon av disse Utsortering av plast Utsortering av til material- matavfall 40% til gjenvinning 7,5%. produksjon av Dette resulterer i biogass og lavere produksjon av kompost. olje og derigjennom lavere Co2 utslipp i klimaet Utsortering av plast til materialgjenvinning 6%. Dette resulterer i lavere produksjon av olje og derigjennom lavere Co2 utslipp i klimaet Utsortering av plast til materialgjenvinning 7%. Dette resulterer i lavere produksjon av olje og derigjennom lavere Co2 utslipp i klimaet Utsortering av matavfall 14% til produksjon av biogass og kompost. Utsortering av matavfall 25% som eventuelt må selges videre til produksjon av biogass og kompost. Produksjon av 4000 liter biogass fra anlegget tilsvarer 8.200 MWh per år fra 2015 Ved oppgradering til biodrivstoff tilsvarer dette årsforbruket til 750 biler. En Co2 besparelse på 2.100.000 kg per år. Produksjon av Biorest erstatter biogass som kunstgjødsel oppgraderes til biodrivstoff. Biogass erstatter diesel/naturgass/ olje/elektrisitet/fjern varmemiks. Co2 besparelsene er betydelige. Produksjon av tørr kompost fra biovann som kan anlegget er på 8.800 tonn/år. brukes til videre- Komposten vil med foredling av organisk avfall Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Økt forurensing fra Ikke aktuelt Fare for feilsortering De fleste Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt renovasjonsbilene grunnet i husholdning husholdninger vil henting hos hver abonnent av medfører at material- sortere avfallet flere typer avfall og dermed lengre kjørelengder. gjenvinningen av plast ikke blir optimal grunnet forurensing. riktig, men det viser seg at ikke alle gjør det. Dette utgjør en fare for feilsortering, som vil medføre at matavfallet til videre-foredling ikke oppnår forventet kvalitet. Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Målet må være at henting av avfall hos abonnenter medfører minst mulig Co2 utslipp. KF er løsningen som medfører minst transport samt at FR til enhver tid har kontroll på kjørelengdene Med KF-, flerbeholdereller forbrenningsløs ning unngår vi forurensing knyttet til produksjon og distribusjon av poser for optisk sortering. Alle de tre ulike typene sorteringsanlegg kommer godt ut. Sorteringsanlegget uten biogassanlegg sorterer i flere plastkvaliteter enn de andre og gir renere plast til gjenvinning. Ved kildesortering er faren for forurensninger mindre enn i KF, men erfaringstall viser at en får ut mye mer matavfall ved KF enn ved de andre løsningene. Produksjon av biogass er positivt både ved våt og tørr prosess. En erstatter olje og gass med fornybar energi og CO2 utslippene reduseres betraktelig. Biovann er flytende gjødsel som kan erstatte kunstgjødsel. I tillegg bringer det næringsstoffer tilbake i kretsløpet. sentralsortering inneholde noe mer tungmetaller og miljøfremmede stoffer, og FR ønsker derfor ikke å rette produktene inn mot landbruket. Komposten vil selges til bruk i park/veiskjæringer. Produksjon av våt kompost. Flytende kompost og tørr kompost erstatter kunstgjødsel og torv. Det vil si at næringsstoffer vil komme tilbake i sitt kretsløp. Kvaliteten på komposten fra KF kan inneholde mer tungmetaller en kompost fra kildesortert matavfall, men kvaliteten på ferdigkomposten vil være innenfor klasse I-II i gjødselvareforskriften. 5/7

4 Økonomiske og miljømessige konsekvenser ved å stoppe prosjektet 4.1 Økonomiske konsekvenser Dersom eierkommunene ønsker å stoppe prosjekt Kretsløp Follo har dette en økonomisk konsekvens. Det er i perioden fra 2005-2013 blitt gjennomført utredninger for ulike typer renovasjonsløsninger, fra tre-beholdersystem via optisk sorteringsanlegg til Kretsløp Follo. Utredningsarbeidet som har vært gjennomført av konsulenter har vært grundig, og både økonomi, materialgjenvinningsgrad og overholdelse av lovverk har vært vurdert. Disse utredningene har vært kostnadsdrivende. Videre har det påløpt administrative kostnader ved utarbeidelse av anbudsdokumenter, sakspapirer og prosjektledelse. Prosjekt Kretsløp Follo har gjennomført tomtekjøp, inngått intensjonsavtale for varmeproduksjon til fjernvarme, og det er inngått avtale med prosjektorganisasjon for gjennomføring av prosjektet, noe som vil påføre virksomheten et tap i etterkant dersom prosjektet stoppes. Dersom en stopper prosjektet må det påregnes utbygging av, jf kap 3.1, for å ivareta konkurransedyktig drift av Follo Ren IKS i fremtiden. I nedenstående tabell gis det en oversikt over de økonomiske konsekvensene for å stoppe prosjekt Kretsløp Follo. Påløpte kostnader Estimerte kostnader M NOK M NOK Utredninger fra 2005-2013 15 Administrative kostnader 2005-2013 15 Kjøp av byggeklar tomt 27 Tap på inngåtte avtaler 5 10-20 Investering i på kjøpt tomt 35 Tomten vil kunne selges, men det er usikkert hvilken pris som kan oppnås. 4.2 Miljømessige konsekvenser overholdelse av lovverk Follo Ren IKS skal på vegne av eierkommunene oppfylle avfallspolitikken som er bestemt av styresmaktene og lovverket jf. kap 1.1. For å imøtekomme disse overordnede kravene ble det gjort vedtak om Kretsløp Follo i alle eierkommunene. Et sorterings- og biogassanlegg vil bidra til at avfallshåndteringen klatrer oppover i avfallshierarkiet, og at en ivaretar nærhetsprinsippet i tråd med retningslinjene i EUs avfallsrammedirektiv og nasjonale mål. 5 Det er inngått en rekke avtaler for Kretsløp Follo. Det er estimert et tap i størrelses orden fra 10-20 M NOK ved avbrudd av disse avtalene. 6/7

Dersom prosessen stopper nå, og dagens ordning fortsetter (forbrenning), vil ikke eierkommunene oppnå det som forventes innenfor avfallspolitikken som føres nasjonalt og i EU. 5 Konklusjon Når vi sammenstiller materialgjenvinningsgrad, investeringskostnader og miljøpåvirkninger er Kretsløp Follo et helhetlig renovasjonssystem, som har verdiskaping i alle ledd fra avfallet oppstår til det igjen er en ressurs i kretsløpet. Ved Kretsløp Follo får en ut betydelig mer ressurser fra avfallet som går tilbake i sitt kretsløp (plastemballasje og matavfall). Investeringskostnaden er høyere, men på sikt gir det større inntjening gjennom salg av produkter fra anlegget. Når det gjelder miljøpåvirkninger konkluderer tabellen med at Kretsløp Follo gir, sammenliknet med liknende løsninger, lavere transportbehov og dermed lavere klimautslipp forbundet med dette. En får ut mer plastemballasje til produksjon av nye plastprodukter og dermed lavere klimautslipp fordi en trenger mindre uttak av ikke-fornybare ressurser. Kretsløp Follo får ut mer matavfall og en får dermed mer å produsere biogass av. En får også mer jordforbedringsmiddel som sørger for at næringsstoffer kommer tilbake i sitt kretsløp i jorda. Optisk sorteringsanlegg med påfølgende biogassanlegg har også flere av disse fordelene, men er dyrere og erfaringstall viser at man får ut mye mindre ressurser fra avfallet. To av de andre alternativene har ikke helhetstanken, men innebærer kun sortering av avfallet. Verdien i matavfallet hentes dermed ikke ut av selskapet. For denne løsningen må en betale for å få behandlet matavfallet gjennom anbudskonkurranser. Når det gjelder forbrenning er dette den billigste løsningen, men her ivaretas ikke avfallspolitikken nasjonalt og internasjonalt. For at Follo Ren IKS og derigjennom eierkommunene i fremtiden skal kunne overholde avfallspolitiske føringer, direktiver og lovverk er dagens løsning ikke et alternativ. Å stoppe prosessen er ikke å anbefale. Follo Ren IKS anbefaler å fortsette prosessen med Kretsløp Follo, da dette er den optimale løsningen for å ivareta verdiene i avfallet og dets kretsløp på den mest fordelaktige måten for hver enkelt abonnent. 7/7