KJEMPET OG VANT SIDE 27

KJEMPET OG VANT SIDE 27 ISSN 0801-0625 Løssalg kr. 40,- NR. 6, 2003 06 RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ 9 770801 062026 En av verstingene: Wiggo Marthinussen, Simply Upside

2 SIDE TO Foss versus Nordlys Bedriftskompetanse AS er et konsulentfirma som ble etablert i 1983 og som frem til i dag har hatt en kontrollert vekst. Vi er i dag 35 ansatte med betydelig erfaring og nettverk. Vi er et miljø hvor både læring, utvikling og resultatfokusering for våre kunder og oss selv blir satt i fokus. Gjennom tilpasset arbeidsform skal vi være en sentral bidragsyter for problemløsing, utvikling og verdiskaping hos våre kunder. Vi har en sentral markedsposisjon i Nord-Norge, og ønsker å ta et ansvar for å videreutvikle både privat og offentlig sektor. Finansminister Per Kristian Foss har fått nok av tøvet fra Ap-medlem og sjefredaktør Hans Kr. Amundsen i Nordlys. Avisa Nordlys i Tromsø har fått finansminister Per Kristian Foss på nakken etter å ha skrevet mye tøv om avviklingen av den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (RDA). I en kraftfull lederartikkel 3. desember svarer redaktør Hans Kr. Amundsen. Svaret består i hovedsak i en understrekning er hvor viktig saken er for landsdelen, dernest hvor enormt viktig avisa Nordlys er for både landsdelen og dets næringsliv. Hans Kr. Amundsen vet like godt som oss at den eneste muligheten for å komme ut av EUs klør når det gjelder RDA er å si opp EØS-avtalen, men det har Amundsen aldri skrevet et pip om. For det strider mot partiets linje Derfor står han avkledd når han kommer i krangel med Foss, like avkledd som Landsdelsutvalget, som dro til Brussel i oktober for å lese EU og ESA teksten, samt avsløre regjeringens mangelfulle arbeid. To dager senere måtte LU-delegasjonen gjøre en pinlig retrett fra Brussel med halen mellom beina og konstatere at regjeringen vel hadde gjort det den kunne, og at slaget var tapt. Det skrev faktisk Nordlys. Derimot synes vi at Amundsen skylder sine lesere såpass at han opplyser dem om hvilke politiske bindinger han og hans avis er pålagt, eller har pålagt seg selv gjennom sitt nære samrøre med Arbeiderpartiet. Kort sagt: Hvor, i avisens kommentarartikler finner vi redaktør Amundsen og hvor finner vi den politiske agitatoren Amundsen? Hvilken holdning har redaktør Amundsen til EØS-avtalen? Så mye om realitetene i RDA-saken. En annen realitet er at norsk presse etter sigende ble av-politisert i løpet av de siste 10-20 år. Med ett viktig unntak: Avisen Nordlys i Tromsø, som fortsatt er en ren partiavis for DNA, og partimedlem og sjefsredaktør Hans Kr. Amundsen, som er både redaktør og partikommissær i partiorganet. Amundsen bør ta lærdom av sin kollega i Avisa Nordland, som ble påtvunget medlemskap i Arbeiderpartiet da han ble ansatt som redaktør i avdøde Nordlands Framtid. Han meldte seg prompte ut av partiet samme dag som partiet solgte seg ut av A-pressen. Epoken med partiaviser er over her til lands. Det er bare Hans Kr. Amundsen som ikke har oppdaget det. Finn Bjørnar Hansen Myten om nordlendingen har en tendens til å leve evig. På femtitallet fikk vi ikke hybler i Oslo, i dag blir vi sett på som svinkjefta og gjestfrie. I motsetning til andre folkeslag i Norge har vi et hoff av mytespinnere. Arthur Arntzen, Helge Stangnes, Bremnes-familien, Halfdan Sivertsen, Lars-Andreas Larssen, Arnt Ryvold, Ingrid Evertsen, Jan Ivar Jacobsen, Martin Schanche, Boknakaran, Steinar Bastesen alle hevder sin rett til å være som de er, fordi de er nordlendinger. De holder liv i myten om folk nordpå, og noen tjener seg rike på den. Til tross for at landsdelen gjennom mange tusen år preges av kraftig innvandring fra øst og sør, tviholder disse kulturskikkelsene på vår egenart. Nord-Norge har flest asylsøkere per innbyggere på landsbasis, men vi er ofte lite villige til å la innflytelse utenfra forandre våre kulturelle uttrykk. Julesnacks? I riktig tid før jul kommer flere nordlendinger med bøker med tema fra nord. Tore Skoglund og Arthur Hammerfest Tromsø Bodø Trondheim Bergen Oslo Vi setter våre kunderelasjoner høyt. Derfor har vi den senere tiden styrket vår organisasjon med senior rådgivere med høy kompetanse. Vi leverer et bredt spekter av produkter og tjenester innen næringsliv og forvaltning. Vår forretningsmodell er som følger; Forretningsutvikling Organisasjonsutvikling Lederutvikling Rekruttering Coaching Prosjektledelse Organisasjonsutvikling Næringsutvikling Du finner også utfyllende informasjon om oss på www.bedriftskompetanse.no Management for hire Strategiutvikling Styrearbeid Bedriftsutvikling Krisehåndtering Finansiell rådgivning Konsekvensanalyser Offentlig planlegging Omstillingsprosesser Nettverksutvikling Kontakt gjerne en av våre daglige ledere for en prat. Du treffer oss på følgende steder; Rune Erland Hansen, tlf 77 60 35 00, Arvid Jensen (Hammerfest), tlf 78 40 62 50, Knut B. Andreassen (Tromsø), tlf 77 60 35 00, Berit Laastad (Bodø), tlf 75 53 51 00, Svein Jarle Midtøy (Trondheim) tlf 73 50 00 50. Kulturell tvangstrøye: Vi e bare sånn, og ka så? Arntzen har produsert sitt om humor og alvor, Arnt Ryvold i NRK har skrevet tradisjonelt og godt om mytene som omgir nordlendingen, mens Yngve Olsen Sæbbe i Nordlys har lagd bok om Tromsø. Ingrid Evertsen og Tore Skoglund er blant de fremste representantene for nord-humoren. Det samme kan i aller høyeste grad sies om Martin Schanche og Steinar Bastesen, selv om de ufrivillig kastes inn som humorister på den offentlige arena. De av oss som ikke husker krigen sliter med myten om nordlendingen. Vi ler riktignok av Mossa og Oluf, og får klump i halsen når Ola Bremnes synger om fjell og fjæra. Men i mylderet av politisk korrekte bøker om hvem nordlendingen er, savner vi et mer framtidsretta fokus. David og Ole Det holder ikke å kverne på vedtatte oppfatninger om nordlendingen, det blir gamle sanger om igjen, bokstavelig talt. Jeg etterlyser mer enn sitat fra Vett og Uvett, savner nye ideer. Idol-treeren David Pedersen (17) fra Andenes er en av de få som har slått gjennom land og strand rundt uten å klistre på seg den nordnorske myten. Han er seg selv, uavhengig av regional tilhørighet. Noen vil hevde at han har oppnådd resultater fordi han er nordfra, det får så være. Han har i alle fall ikke markedsført seg som noen nordnorsk merkevare, i motsetning til det øvrige nordnorske kulturelle hoffet. Den 26 år gamle filmskaperen Arnt Ryvold har skrevet godt på eget forlag om myten om nordlendingen. Ole Giæver fra Tromsø rettet nylig kritikk mot ungdomshuset Tvibit i Tromsø. Han mener det er diskriminerende å arrangere langfilmkonkurranse med tittelen Ka e spesielt med Nord-Norge. Det vitner om en selvopptatt navlebeskuelse uten like, når man på død og liv skal ha det nordnorske perspektivet i alt som skjer. Det er greit at det fins mennesker som er opptatt av den nordnorske identiteten, men det skal ikke påtvinges ungdom som en tvangstrøye, sier han. Overdøves De nye stemmene fra nord blir overdøvet av sanger om kokfesk og hysa og bøker om ælsk i snykov og mørtna. Er det på tide at gammelpeisan tar helg og sier takk for seg? ingrid@nrapp.no

LEDER 3 Et nytt distriktsregime Det neste året blir spennende her ute i distrikts-norge. Vi mister den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften, som vil ha temmelig uforutsigbare konsekvenser for landsdelens næringsliv utenom Nord-Troms og Finnmark. En konsekvens av dette igjen er at norske distriktspolitiske ordninger i fremtiden må være langt på vei geografi-nøytrale, noe som neppe er til distriktenes fordel her nord. Og for det tredje har Kommunenes Sentralforbund (KS) inngått en avtale med Kommunal- og Regionaldepartementet om en gjennomgang av kommunestrukturen i Norge. Det sistnevnte vil garantert munne ut i en anbefaling om en betydelig reduksjon av antallet selvstendige kommuner her til lands. Det skal vi ikke nødvendigvis beklage, for det vil trolig kunne frigjøre ressurser til en positiv utvikling av både skoler og velferdstilbud i grisgrendte strøk. Når det er sagt så skal vi likevel være både åpne og lydhøre overfor de som hevder at nærhet mellom innbyggere og styringsorganer i små kommuneenheter er et gode for seg. Ren økonomisk rasjonalitet i form av innsparte kroner verken kan eller bør derfor legges ensidig til grunn når det gjelder sammenslåing av kommuner. Uansett, så forteller disse begivenheter at tiden der norske distrikter fikk en positiv særbehandling av det vi kan kalle stor-samfunnet er forbi. Det vil kort fortalt innebære større fraflytting og sterkere sentralisering knyttet til et fåtall sterke vekstsentra i landsdelen, der Tromsø og Bodø trolig vil være de sterkeste motorene, mens en håndfull større byer og tettsteder fortsatt vil kunne oppleve vekst. Det er dessverre den brutale sannhet, og det spiller neppe noen vesentlig rolle om det er den nåværende regjeringskoalisjon, eller alternativet, Arbeiderpartiet, som sitter i regjeringskontorene. Årsaken til denne utviklingen er enkel: Gjennom EØSavtalen har Norge fraskrevet seg retten til å drive en egen Det vil kort fortalt innebære større fraflytting og sterkere sentralisering knyttet til et fåtall sterke vekstsentra i landsdelen, der Tromsø og Bodø trolig vil være de sterkeste motorene, mens en håndfull større byer og tettsteder fortsatt vil kunne oppleve vekst. ver de siste mer enn 50 år. norsk distriktspolitikk, og dermed fraskrevet oss retten til å bruke de virkemidler som norsk distriktspolitikk har rådet over de siste mer enn 50 år. Norsk distriktspolitikk oppsto på 1950-tallet i bakkant av den første Nord-Norge meldingen som Gerhardsens regjering fremmet, sammen med opprettelsen av det opprinnelige Nord-Norge fondet, som senere ble Distriktenes Utbyggingsfond (DUF) deretter SND, og fra nyttår Statsminister Kjell Magne Bondevik. Hans regjering har godtatt EØS og samtidig en dramatisk endring av norsk distriktspolitikk. Hvor bevisst har hans forståelse av disse endringene vært, eller er den et offer for tidligere politiske beslutninger som ikke kan reverseres? Uansett bør han nå selv komme på banen og forklare hvorfor 50 år gamle prinsipper for norsk distriktspolitikk er kastet på skraphaugen. Innovasjon Norge. Politikken oppsto som et svar på en aksellererende fraflytting fra store deler av landet og mot det indre Østlandet. Særlig var denne fraflyttingen markert sterk i Nord-Norge, og ble en regulær trussel mot mulighetene til en balansert økonomisk utvikling i både Nord-Norge og andre deler av landet. Det var derfor temmelig unison politisk enighet om tiltak som rettet seg særskilt mot områder med særlige problemer. Slike tiltak rettet seg særskilt mot næringsutvikling og infrastruktur. Skiftende regjeringers dilemma i årene fra rundt 1950 til 1975 var faktisk å finne en balanse mellom tiltak som stanset fraflytting sørover, og som samtidig tillot et jevnt sig av kvalifisert arbeidskraft nord- og vestfra til Østlandet, der den sterkeste økonomiske utviklingen foregikk Jevnt over var resultatet av denne politikken svært god, og i motsetning til vårt naboland, Sverige, slapp blant annet Nord-Norge en dramatisk avfolkning av store områder Fraflytting har vi fortsatt hatt, men den har vært kontrollert, samtidig som det er bygd opp sterke vekstsentra, som langt på vei vil kunne stå på egne ben.. Det vi nå vil oppleve er et grenseskille i norsk distriktspolitikk, der særbehandlingsperioden nå synes over. Og om politikerne helst vil si det motsatte, så er dette en villet politikk i en koalisjon som strekker seg over et politisk fargekart fra Ap til Høyre. Og politikkens umiddelbare ofre vil trolig være småkommunene, der vekstkraften fra før av er lav og mulighetene for positiv utvikling kun i liten grad er til stede. Ingen vil tvangsflytte mennesker fra slike områder, men tilgangen til ressurser for investeringer i slike områder vil gradvis tørke opp, og skape nye krav til geografisk mobilitet hos befolkningen. Norge har i mange år ført en distriktspolitikk hvor kravene til avkastning av investeringer i distriktene har vært svært lave. Trolig vil vi nå oppleve at slike krav skjerpes, og at terskler for slike investeringer, både i næringer og infrastruktur, heves betydelig. Norge har i minst et kvart århundre vært et anderledesland når det gjaldt distriktssatsing i europeisk forstand. Neppe noe annet sted finner vi en så sterk egalitet i forhold til tilbud til befolkningen som i Norge, Det gjelder omsorgstjenester, utdanning og kulturtilbud, og de har kostet dramatisk mye. Det har vi likevel sett oss råd til takket være enorme oljeinntekter. Trolig er nå denne epoken forbi, dog uten at det vil Gjennom EØS-avtalen har Norge fraskrevet seg retten til å drive en egen norsk distriktspolitikk, og dermed fraskrevet oss retten til å bruke de virkemidler som norsk distriktspolitikk har rådet over de siste mer enn 50 år. være tale om å fjerne noe av det som er bygget opp. Det vi kan vente oss er en svekket vilje til fortsatt utbygging av slike goder på stadig mindre steder. Det vi kan beklage er at disse endringene skjer uten debatt og uten at politikerne som tar beslutningene synes videre interessert i en dialog med de som berøres av så viktige endringer i en tidligere konsensus-preget del av norsk innenrikspolitikk. Frykten for at en debatt om konsekvensene av RDA skal utarte til en regulær EU-debatt er trolig for stor. Likevel tror vi faktisk at folk etter hvert vil oppdage at det som nå skjer faktisk dreier seg om noe mer enn bare arbeidsgiveravgiften. Foss versus Nordlys.........................2 Vi e bare sånn, og ka så?.....................2 Et nytt distriktsregime........................3 Laget for skattefritak........................4 Rådmannen feilinformerte kommunestyret........5 Hermann sa nei til Winter Cities................6 Blomseth: Amatørmessig og klønete.............6 Valgforsker: Showpreget og meningsløs.........7 En vekkelse over Nord-Norge?.................7 Gjesteskribent: Det lysner også nordpå.........8 Rana Gruber: Mot ny gullalder...............10 Mo i Rana: God lagånd gode resultater........10 INNHOLD NR. 6 2003: Pyramidespill: Bløff og fanteri................12 Simply Upside: Mere lureri...................13 Norit: Fra downside til upside.................13 Pyramidespill: Når kommer forbudet?..........14 Pyramidespill: Staten vil ha sitt................14 EUs nye fiskeripolitikk: Det glade vanvidd.......15 DUgnadsgjeng får nye dørkilt.................16 RDA og ESA: Katastrofen er fullbyrdet..........17 Nord-Norges største byggeprosjekt............21 Uten budsjettsprekk........................22 Nødstrøm fra Vesterålen....................24 Største nordnorske kontrakt..................26 Utdanning til ledighet?......................27 10 års kamp kronet med seier...............27 Kampklar leder...........................29 Næringsliv på rett spor......................29 Cowboy-Ruth tilbyr tips.....................30 Gamle skjelett skrangler mest................30 Kreativ kommune..........................30 Martinsen-saken: Litt gravid?.................31 På jakt etter skald.........................31 Skuffefyll til 17 000 kroner dagen.............32 Anlegg i verdensklasse......................33 Har Mercur Maritime skutt gullfuglen?..........36 NæringsRapport ISSN: 0801-0625 ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Markedskonsulenter Dag Danielsen, ddaniel@powertech.no og Fred Erik Aanesen, erik@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Mikalsen, oi-mikal@online.no, Ingrid Klein Hedlund, ingrid@nrapp.no og Arne Eriksen, arneriks@sensewave.com Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

4 TROMSØ KOMMUNES OL-FORBEREDELSER Selskapet Tromsø 2014 AS på kommunalt initiativ: Laget for skattefritak Mack AS, TFDS AS, Troms Kraft AS og Sparebank 1 Nord-Norge har gitt sine bidrag til å dekke kostnader ved OL-søknaden under forutsetning av at de får skattefradrag for sine tilskudd. Tromsø kommune må først opprette et aksjeselskap, Tromsø 2014 AS der de fire bidragsyterne får være aksjonærer. Men ennå er de ukjent med aksjonæravtalen som Herman Kristoffersen har tenkt å svinebinde dem med, slik at kommunen skal ha full kontroll alene over OL-forberedelsene. Saksbehandlerne i Tromsø kommune laget tidlig i november et utkast til aksjonæravtale som skattemyndighetene og de påtenkte aksjonærene - neppe har sett maken til. Utkastet til aksjonæravtale er ennå ikke levert til de glade giverne Mack AS, TFDS AS, Troms Kraft AS og Sparebank 1 Nord-Norge. Informasjonssjef Tone Jensen i Sparebank 1 Nord-Norge undersøkte for få dager siden høyt og lavt i banken, etter forespørsel fra NæringsRapport, men ingen, heller ikke administrerende banksjef Hans Olav Karde, visste om noen aksjonæravtale for Tromsø 2014 AS. Saksbehandler Eskil Freibu i Tromsø kommune visste ikke om at bidragene fra de fire potensielle aksjonærene allerede var begynt å komme inn da Næringsrapport kunne fortelle ham det for få dager siden. Aksjonæravtalen skal forevises og underskrives av de nye aksjonærene etter at styret i Tromsø 2014 AS formelt har godkjent at de fire store Tromsøbedriftene får lov til å tre inn som eiere, forteller Eskil Freibu. I Tromsø kommune forutsetter man at dette skal gå glatt, uten problemer av noe slag. Skattefradrag kan gis til aksjonærer for «tilskudd til ny virksomhet», når formålet med tilskuddene er å dekke underskudd i det nye selskapet. Rådmann Stein Rudaa skrev til kommunestyret i september om næringslivets tilskudd: «Midlene måtte skytes inn i et aksjeselskap for at slik fradragsrett skatterettslig sett skulle oppnås.» Kommunen styrer Utkastet til aksjonæravtale mellom Tromsø kommune og TFDS, Mack, Troms Kraft og Sparebank Harde bud fra Hermann: Aksjonærgruppen forplikter seg til å stemme i samsvar med de forslag som kommunen fremsetter på selskapet generalforsamling. Vil adm.dir. Tor Lægreid i TFDS gi tilskudd til kostnadene som styreleder Tor Lægreid i Tromsø 2014 AS har med arbeidet med OL-søknaden, hvis TFDS ikke får trekke tilskuddet fra på skatten? 1 Nord-Norge dokumenterer at Tromsø 2014 AS vil bli et meget spesielt aksjeselskap. De fire påtenkte aksjonærene skal til sammen ha 65 prosent av aksjene, mens Tromsø kommune skal ha bare 35 prosent av aksjene i Tromsø 2014 AS. Men: «Partenes felles forutsetning er at Kommunens faktiske og rettslige kontroll over selskapet i så stor utstrekning skal være uforandret etter Askjonærgruppens inntreden på eiersiden.» Pkt. 2 i avtalen forplikter Aksjonærgruppen til å «..stemme i samsvar med de forslag som Kommunen fremsetter..» på selskapets generalforsamling. Kort sagt: «Aksjonærgruppen plikter således å avstå fra å benytte sin majoritetsinteresse i Selskapet til at andre løsninger enn det Kommunen ønsker blir gjennomført.» Styrets beslutninger skal være i samsvar med «..de signaler som Kommunen gir uttrykk for..». Avtalen skal gjelde inntil endelig beslutning blir fattet om Tromsø blir eller ikke blir nasjonal kandidat for vinter-ol 2014, det vil si ved Stortingets behandling i løpet av 2004. Godkjent av ordføreren Tromsø kommune har plassert på konto 500.000 kroner som aksjekapital, inklusive overkurs pr. aksje på 100 kroner, til Tromsø 2014 AS. Kapitalen er fordelt på 100 aksjer, hver pålydende 4.900 kroner. Etter kommunestyrets prinsippvedtak om salg av aksjer, har den kommunalt oppnevnte Styringsgruppen for OL 2014 gjort vedtak om pris for aksjeposten. De fire bedriftene skal til sammen betale bare 65 kroner, eller 1 én kroner pr. aksje, som kommunen har gitt en verdi på 5.000 kroner, inklusive overkursen. 12. november ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i Tromsø 2014 AS. Bare ordfører Herman Kristoffersen og en saksbehandler var til stede. På dette møtet ble aksjonæravtalen og salgsprisen pr. aksje godkjent av ordfører Herman Kristoffersen. De fire bedriftene har i løpet av desember betalt inn hver 187.500 kroner, til sammen 750.000 kroner, til Tromsø 2014 AS, - før de er gjort kjent med utkastet til aksjonæravtale. Arne Eriksen arneriks@sensewave.com Reelt eierskap før skattefritak Generelt kan man si at det skal framgå klart hvem som er reell eier av aksjene i et selslap før skattefritak for tilskudd fra aksjonærer kan godtas, sier skattejurist Juha Seppola ved Tromsø Ligningskontor. Hvis kjøperne har betalt bare en symbolsk pris for aksjene, og selger beholder rettighetene som normalt følger med eierskap av aksjer, kan det herske sterk tvil om kjøperne faktisk eier aksjene. Aksjeeiere skal normalt ha innflytelse i et selskap i forhold til sin aksjepost. Hvis så ikke er tilfelle, kan det hende at myndighetene ikke vil godta skattefritak for tilskudd fra de nye aksjonærene, sier Seppola.

TROMSØ KOMMUNES OL-FORBEREDELSER 5 Ny registrering og ny aksjekapital må til for Tromsø 2014 AS: Rådmannen feilinformerte kommunestyret Tromsø 2014 AS, ble stiftet 7. juli i år og «..deretter registrert i Foretaksregisteret..», skrev rådmann Stein Rudaa til kommunestyret, 15. september i år. Påstanden var dessverre ikke korrekt. Først 1. desember ble en slags søknad om registrering i Foretaksregisteret mottatt i Brønnøysund. Men mye tyder på at «søknaden» må avvises av formelle grunner, når den omsider kan behandles om ca. to uker. Registrering i Foretaksregisteret forutsetter nytt stiftelsesmøte og ny bekreftelse fra revisor på at en aksjonær har betalt minst 100.000 kroner som aksjekapital til selskapets bankkonto. Uten registrering oppfyller ikke Tromsø 2014 AS Aksjelovens krav, selskapet eksisterer ikke som selvstendig juridisk person. Næringslivets forutsetning om skattefradrag for tilskudd til OL-forberedelsene er da ikke oppfylt. Hele hensikten med et «AS» var å gi skattefritak for bridrag fra næringslivet. Rådmannen skrev i en saksutredning til formannskapets møte 22. september: «Tromsø 2014 AS ble derfor stiftet 07.07.03 og deretter registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Tromsø 2014 AS er etter dette en selvstendig juridisk person.» Dette var og er ikke korrekt. Den nye henvendelsen om registrering kan neppe behandles før etter nyttår på grunn av postmengden til registrene, får Nærings- Rapport opplyst fra Brønnøysundregistrene. Det er et forventet underskudd for regnskapsåret 2003 som de fire store Tromsø-bedriftene skal dekke inn, som aksjonærer. Dermed vil de være berettiget til skattefradrag for sine respektive tilskudd på sine egne regnskaper. Men uten et registrert aksjeselskap kan det ikke foreligge et revidert regnskap, og dermed kan det heller ikke gis skattefradrag til de potensielle aksjonærene. Brudd på Aksjeloven Unnlatelsen av registrering er brudd på Aksjelovens paragraf 2-18: Christian Overvaag, Tove Karoline Knudsen og Irene Valstad Simonsen hadde signert dokumentene og registreringsblanketten som ble sendt til Brønnøysund i juli. Der var det krysset «Nei», ingen registrering i Foretaksregisteret (Illustrasjonsbilde). «(1) Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.» Overskridelsen av fristen på tre måneder har konsekvenser, ifølge samme paragraf: «(3) Er selskapet ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Forpliktelser etter stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende.» Krysset «Nei» I juli signerte selskapets representanter Tove Karoline Knutsen, Christian Overvaag og Irene Valstad Simonsen registreringsdokumenter som ble sendt til Brønnøysund. På registreringsblanketten ble det krysset «Nei» der det spørres om selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Tromsø 2014 AS ble derfor kun registrert i Enhetsregisteret, og fikk foretaksnummer 885876722. Jurist og saksbehandler Eskil Freibu ble engasjert i prosjektet medio august, og ble oppmerksom på unnlatelsen av korrekt registrering først i november. Freibu opplyser til Næringsrapport at forsendelsen til Brønnøysundregistrene av 1. desember ikke inneholdt ny stiftelsesprotokoll, og heller ikke noe dokument fra revisor. Kjendiser i styret Det er av fundamental politisk betydning at det er Tromsø kommune som betaler inn aksjekapitalen, som initiativtaker og eier av selskapet. Ingen skal være i tvil om hvem som har kontroll over Tromsøs OL-forberedelser. Men en bønn om ny bevilgning på minimum 100.000 kroner til ny aksjekapital fra Tromsø kommune kan bli en pinlig kanossagang for ordfører Herman Kristoffersen. Et Styringsgruppen hadde i november et bankinnksudd på 403.000 kroner, «gjeld til kredittinstitusjoner» på 500.000 kroner, og var skyldig til sammen 78.592 kroner i merverdiavgift. Underskuddet var på dette tidspunktet 17.570 kroner. «Tromsø 2014 AS» har til og med desember mottatt 450.000 kroner fra Troms fylkeskommune, 500.000 fra Tromsø kommune, 500.000 fra Landsdelsutvalget, 50.000 kroner fra Karsløy kommune, og det er utbetalt til sammen 750.000 kroner fra fire store bedrifter i Tromsø. I sum har selskapet, eller mer korrekt den kommunalt oppnevnte Styringsgruppen, disponert over ca. 2,2 millioner kroner. I en søknad om tilskudd fra Troms fylkeskommune, datert 23. juni, opererte Styringsgruppen med en kostnadsramme på 1,2 millioner kroner. Selskapet har betalt 93.671 kroner for «ekspertbistand». eventuelt lån må godkjennes av formannskapet. Saken kan bli ytterligere pinlig for Tromsø kommune på grunn av den selebre listen av av personer som har gått med på å sitte i styret for Tromsø 2014 AS. Administrerende direktør i TFDS, Tor Lægreid er styreformann i Tromsø 2014 AS. Blant styremedlemmene, valgt 12. november, finner vi lederen for Stortingets Nobelkomite, Ole D. Mjøs, artisten Tove Karoline Knutsen, skiløperne Vegard Ulvang og Trude Dybendal Hartz, tidligere ordfører i Tromsø Erlend Rian, administrerende banksjef Hans Olav Karde og rådmann i Tromsø Stein Rudaa. Arne Eriksen OL-HELTER MÅ SPISE GODT Det er i høst utbetalt 31.800 kroner i godtgjørelse til Erlend Rian, og en like stor sum til Tove Karoline Knudsen, som godtgjørelse, uten at selskapet Tromsø 2014 AS er registrert i Foretaksregisteret. Foreløpig er Tromsø kommune, via den kommunalt oppnevnte Styringsgruppen, ansvarlig for virksomheten. Man har spist godt underveis, får vi håpe. Spisestedet «God & Mætt» har i november mottatt 15.700 kroner for tre anledninger, Markens Grøde ble begunstiget en utbetaling på 4.650 kroner, Arktika har servert for 4.264 kroner, mens Appetite Bar & Grill ble tilgodesett med 1.538 kroner. Tromsø 2014 AS har hatt ansvar for en happening på Rica Hotell Karasjok, som beløp seg til kr. 3.490. Det er foretatt en utbetaling til Lillehammer Miljø på 14.995 kroner, det er handlet hos International Pin Club for 9.427 kroner. Pins for OL i Tromsø 2014 kan bli et gullkantet samleobjekt om noen måneder. I en tidlig periode måtte prosjektet ta et lån på 500.000 kroner i Sparebank 1 Nord-Norge. Sparebanken Finans har tjent gode penger på Tromsøelitens anstrengelser for å bringe vinter-ol til byen i år 2014. Inntil 3. november ble bankkontoen belastet for til sammen 18.683 kroner i favør av Sparebanken Finans.

6 TROMSØ KOMMUNES OL-FORBEREDELSER Herman sa nei til Winter Cities «Røde Herman» tordnet mot planene om det store «Winter Cities»-arrangementet. Det ville bli kommunalt sløseri, til glede for en angivelig fest- og reiseglad ordfører Erlend Rian. Men tirsdag 21. juni 1988 ga Tromsø kommunestyre klarsignal for «Winter Cities»- arrangementet. Tromsø skulle settes på verdenskartet, intet mindre. 37 representanter stemte for og 32 mot en kommunal garanti for et lån på nærmere 10 millioner kroner. Arbeiderpartiet, SV og RV stemte mot at kommunens skulle gi garanti for lånet. To utbrytere fra Arbeiderpartiet, Tor Forfang og Tor Zachariassen, sikret flertall for kommunal garanti for ordfører Erlend Rians prestisjeprosjekt. Enkelte Ap-representanter mente Høyre var i en Winter-rus. De kritiserte Høyre fordi det ikke ble stilt betingelser om tilskudd fra næringslivet. Gruppeleder Svein Ludvigsen (H) svarte at arrangementet ville gi næringslivet store utfordringer om over tid mer skattepenger til Tromsø kommune. Den store klimariktige boligutstillingen «Bo i Nord» skulle være selvfinansieriende, ble det høytidelig lovt fra talerstolen. RVs gruppeleder Herman Kristoffersen viste til at hundrevis av ansatte ved teknisk etat nylig hadde demonstrert mot kommunens altfor trange budsjettrammer, Skolene trengte mer penger, og helse- og sosialetaten hadde dokumentert et behov for ytterligere 14 millioner kroner. Folket sa nei «Folket sier NEI!» skrev «Nordlys» lørdag 26. mai 1988, en måned før kommunestyrets behandling av saken. Avisa hadde bedt folk ringe inn og si sin mening, og over to sider ble det gjengitt et stort antall ytringer der det store flertallet var negative til at Tromsø skulle arrangere denne festen. «Informasjonen har ikke vært god nok, og folk i Tromsø har fått en masse feilinformasjon», hevdet ordfører Erlend Rian i en kommentar. Media hadde ansvaret for å ha feilinformert folk, påpekte ordføreren. Avisa «Nordlys» var sjøl mye mer positiv til arrangementet. Bedriften Nordlys AS fikk kontrakten på flere annonseaviser for «Winter Cities» og «Bo i Nord». Nordlys-journalister bidro med redaksjonelt stoff, som blant annet framholdt hvor lønnsomt arrangementet skulle bli for Tromsø kommune. På lederplass skrev «Nordlys» 3. mars 1990 at avisa mente «..Winter Cities er blitt en glimrende idé.» I mars 1990 gikk arrangementet av stabelen, med besøk av ordførere fra vinterbyer i Canada, Japan, Østerrike, Sverige og Finland. «Snørydding» skulle angivelig være et sentralt tema for ordførernes mange møter og konferanser under arrangementet. Tromsø kommune viste fram sitt store prestisjeprosjekt «Bo i Nord». Da prosjektet til slutt ble evaluert av eksperter, måtte en tiltenkt byggepris Herman Kristoffersen, eller «Røde Herman», var sterkt kritisk til den kostbare festen for «Winter Cities»-eliten, som RV mente ble presset frem av en reiseglad og PR-kåt ordfører i Tromsø, Erlend Rian (H). Faksimile fra NæringsRapport nr. 1. 1990, som allerede da bekreftet fiaskoen holdes tilbake, fordi den nye bydelen og de enkelte boligene ikke var spesielt klimatilpasset likevel. Tapte minst 35 mill.kr I 1994 ble skandalen dokumentert. En kommunal kontrollkomite la fram sin rapport. Bare på byggeprosjektet «Bo i Nord» hadde Tromsø kommune tapt 30 millioner kroner. Den ekstra klimatilpassingen hadde kostet mer enn entreprenører ville ta risikoen på i boligmarkedet. For at ordfører Erlend Rian overhodet skulle ha noen boliger å vise de celebre gjestene i mars 1990, måtte Tromsø kommune subsidiere enterprenørene, på skattebetalernes regning. Tidligere var det konstatert at Tromsø kommune måtte innfri minst 5,9 millioner kroner av de garantiene som kommunestyret hadde gitt til hovedarrangementet «Winter Cities». Den politiske og økonomiske eliten i Tromsø fikk noen fantastiske festdager, mens kommunens øvrige innbyggere måtte innse at kommunens økonomiske situasjon var ytterligere forverret.. Arne Eriksen arneriks@sensewave.com Jan Blomseth (FrP): Amatørmessig og klønete Jeg synes det er ytterst amatørmessig at man ikke en gang greier å få registrert et selskap i Foretaksregisteret i Brønnøysund, sier medlem av formannskapet i Tromsø, JanBlomseth (FrP). Det er også påfallende at de har stelt seg slik at ingen av aksjonærene vil få fradragsrett for sine bidrag, slik de ble forespeilt. Aksjonæravtalen er utformet slik at Tromsø kommune har full råderett over det nye selskapet, og det vil hindre at de andre aksjonærene blir godkjent av skattemyndighetene som reelle eiere. Jan Blomseth mener det er uheldig at rådmannen har hevdet overfor kommunestyret at selskapet faktisk var registrert i Foretaksregisteret. Når rådmannen fremmer en slik påstand uten dekning, da vet man ikke lenger hva man skal tro av det som kommer fra det hold. Blomseth har undersøkt med Brønnøysundregistrene og funnet ut at det ikke eksisterer noe Tromsø 2014 AS, og at prosjektet da drives som personlig næringsvirksomhet. Tromsø kommune hefter for all gjeld som prosjektet har pådratt seg. Dette har bare styrket mitt standpunkt om at kommunen aldri skulle innlatt seg på det luftige OLeventyret. Når Styringsgruppen ikke en gang greier å registrere et selskap i Brønnøysund, hvordan skulle de da greie å forberede et gigantarrangement som vinterolympiske leker? Spør Jan Blomseth. Noen ny bevilgning til eventuell ny aksjekapital for Tromsø 2014 AS vil Jan Blomseth ikke høre tale om. Vi har tapt nok penger Ny bevilgning fra Tromsø Kommune til eventuell ny aksjekapital kommer ikke på tale, sier Jan Blomseth (Frp), medlem av Tromsø kommunes formannskap. på dette eventyret, Tromsø kommune har ikke råd til å kaste bort mer på et så amatørmessig og klønete opplegg, sier Jan Blomseth. Firma leid som sekretariat Vi er mange som gjør mye gratis for dette prosjektet på fritida, sier sjefsingeniør Jørn Roar Moe, for tiden i 50 prosent permisjon fra sin stilling i Tromsø kommunes avdeling for byutvikling. Via sitt selskap Strek Arkitekt- og Planleggingskontor AS, som er leid inn som sekretariat for Styringsgruppen, arbeider Moe halv stilling med OLforberedelsene. Moe kan ikke angi noe tidspunkt for når det ble inngått avtale mellom Strek Arkitekt- og Planleggingskontor AS og Styringsgruppen (Tromsø 2014 AS). Foreløpig har det ikke blitt foretatt noen utbetaling fra Styringsgruppen (Tromsø 2014 AS) til det innleide firmaet, og Jørn Roar Moe vil ikke kommentere hvor mye selskapet kan ha til gode for sine tjenester. Registrert i februar Tidlig i februar i år registrerte sivilingeniør Jørn Roar Moe i Tromsø selskapet Strek Arkitekturog Planlegginskontor AS i foretaksregisteret i Brønnøysund. Moe ble sjøl registrert som styreleder og daglig leder, mens arkitekt Nagina Malla er styremedlem. Forretningsadressen er Maridalsveien 6 i Oslo. Revisor for det nye selskapet ble Hedmark og Oppland Revisjonskontor AS på Hamar. Samme revisjonsfirma ble via Jørn Roar Moe engasjert som revisor for Tromsø 2014 AS. Kort tid etter registrering av sitt selskap, luftet sjefsingeniøren på Byutviklingskontoret ideen om å arrangere vinter-ol i Tromsø for ordfører Herman Kristoffersen. Herman Kristoffersen skal umiddelbart ha forblitt taus i tre minutter. Det ble i hemmelighet etablert et «Arbeidsfellesskap» som laget en skisse og argumentsamling for å arrangere vinter-ol i 2014 i Tromsø. Blant de fem personene i «Arbeidsfellesskapet» var Jørn Roar Moe og Nagina Malla. 12. mai slapp Herman Kristoffersen ideen for media på Fløya ved Tromsø. «Så vilt at det er vakkert» skrev sjefredaktør Hans Kristian Amundsen i»nordlys».

TROMSØ KOMMUNES OL-FORBEREDELSER 7 Valgforsker om OL-meningsmåling i «Nordlys»: Showpreget og meningsløs -Tallene slik «Nordlys» presenterer dem, blir meningsløse. Avisa går rett på kommentar uten å gjøre rede for hvordan svarene har framkommet, sier valgforsker ved Universitetet i Tromsø, Marcus Buck, ekspert på meningsmålinger. «Nordlys» hevdet lørdag 15. november blant annet at ideen om Tromsø som OL-by hadde «..fått stadig større oppslutning blant nordmenn flest.» Grunnlaget for jubelen i «Nordlys» var en landsomfattende meningsmåling som «Oppland Arbeiderblad» (OA) på Gjøvik og «Nordlys» hadde spleiset på og fått Opinion AS til å gjennomføre. «Oppland Arbeiderblad»s versjon av samme undersøkelse får bedre karakter av Marcus Buck. OA gjengir ordrett spørsmålet som ble stilt av Opinion AS. De spurte ble kun bedt om å velge mellom Tromsø og Lillehammer som arrangør-byer. Denne informasjonen fikk ikke leserne av «Nordlys». OA fortalte innledningsvis at undersøkelsen omfattet ett tusen personer over 18 år. «Nordlys» forteller ingenting om hvor mange som ble spurt, og hvor mange som eventuelt ikke ville svare. Valgforskeren medgir at slik resultatene presenteres i «Nordlys», kunne informasjonen være villedende. Aviser som bruker meningsmålinger, bør gi tekniske opplysninger om undersøkelsen i ei ramme på samme side. Der bør det opplyses hva slags spørsmål som ble stilt, hvor mange som ble spurt, og når og hvordan intervjuene ble foretatt. Da har leserne en mulighet til å vurdere om det er dekning for avisas tolkning av resultatene, sier Marcus Buck. Han karakteriserer «Nordlys» presentasjon av meningsmålingen som «showpreget». Valgforskeren er skeptisk til «Nordlys» sin oppdeling av tallene på aldersgrupper og landsdeler uten at antallet i disse mindre utvalgene blir oppgitt. Når hele utvalget er på ett tusen respondenter, er det svært usikkert hvor representantive utvalgene pr. landsdel vil være. I det minste burde feilmarginene, som Opinion alltid oppgir, vært presentert for leserne. - Det er ikke dekning for å si at en så stor andel av befolkningen støtter Lillehammers eller Tromsøs kandidatur som OL-by, man kan i høyden si at av de som var villige til å svare på spørsmålene, var en bestemt andel positive i forhold til Lillehammer eller Tromsø, sier førsteamanuensis Marcus Buck. Måtte rette opp Lørdag 1. november var representanter for Lillehammer og Tromsø til stede i TV-programmet «Brød og Sirkus» på NRK1. Tromsø var representert av blant andre Tor Lægreid og Hans Kristian Amundsen. Seerne ble bedt om å ringe inn og si sin mening om Norge i det hele tatt burde søke om å få arrangere vinter-ol i 2014. Hele 67 prosent av de som ringte NRK under programmet, var negative til at Norge burde søke om OL i 2014, bare 33 prosent var for at Norge skulle påta seg et slikt arrangement. Bestått og ikke bestått: Brukbart av «Oppland Arbeiderblad», men showpreget og meningsløst av «Nordlys», mener førsteamanuensis Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø. Denne motstanden mot begge søkerbyene var tydelig et sjokk for representantene fra Tromsø. Inntrykket av en negativ befolkning måtte snus. En egen undersøkelse ble bestilt fra Opinion AS. I denne meningsmålingen fikk ingen svarere anledning til å si «Nei» til et spørsmål om Norge bør søke om vinter OL i 2014. Velg mellom Tromsø og Lillehammer, var undersøkelsens tema. Og resultatene ble presentert av «Nordlys» 15. november, til strykkarakter. Lillehammer lå ifølge «Nordlys» 15. november «..fortsatt et hestehode foran, med drøyt halve befolkningen bak sitt kandidatur». Avisa gjengir en uttalelse fra lederen for styringsgruppen, Tor Lægreid, som konstaterer at «..vi har altså klart å oppnå 30 prosent oppslutning i befolkningen..», og han blir ikke korrigert av «Nordlys». Sjefredaktør Hans Kristian Amundsen hadde 15. november en jublende kommentar til undersøkelsen der han skrev i ingressen at «..en av tre nordmenn vil ha OL i Tromsø.» Arne Eriksen En vekkelse over Nord-Norge? Det går en vekkelse over Nord-Norge vil noen ha oss til å tro. Det gryr en oppvåkning rundt «..det udefinerbare fellesskapet som er Nord-Norge», vil redaktøren av avisa «Nordlys» innbille seg sjøl og oss. Vekkelsen i landsdelen skulle sparkes i gang av ideen om vinter-ol til Tromsø i 2014. Vinter-OL til Tromsø ble lansert av ordfører Herman Kristoffersen 12. mai i år. Umiddelbart sto sjefredaktør Hans Kristian Amundsen fram som entusiastisk kraftpatriot. «Så vilt at det er vakkert», var overskriften på lederplass i «Nordlys» tirsdag 13. mai. «Ideen er så vill at det er umulig å ikke la seg fenge av den», skrev redaktøren. Hvor lenge ville han bli sittende i stillingen hvis han brukte slike argumenter i styret for bedriften Nordlys AS? Men leserne av «Nordlys» er kanskje ikke like sofistikerte som styremedlemmene Diskusjonen om vinter OL til Tromsø er en politisk debatt om bruk av ressurser. Sjefredaktøren i «Nordlys» deltar som heftig aktør og ideolog. Han har dermed inngått allianser med andre aktører. Hva betyr det for avisas troverdighet i landsdelen at sjefredaktøren står skulder ved skulder med administrerende direktør i TFDS, som har en intens konflikt gående med OVDS i Narvik, og holdes flytende av Hans Olav Karde i Sparebank 1 Nord- Norge? De ny-vakte ideologene blir fumlende og hjelpeløse når de forsøker å overbevise andre om at deres forslag er de riktige og samlende «nordnorske» løsninger. Dét er nemlig umulig å underbygge før de samme ideologene har forklart på en fornuftig måte hva «..det udefinerbare fellesskapet..» består av, hvilket konkret grunnlag den nordnorske identiteten er tuftet på. Kristne kan henvise til Bibelen som felles grunnlag, muslimer har Koranen, men hva har nordlendinger felles? Kan vi tro at vi egentlig har noe felles, når ideologer med et sterkt kall ikke kommer lenger enn til å mumle om «..det udefinerbare fellesskapet..»? I stedet for overbevisning om felleskap, blir den nordnorske vekkelsen et spørsmål om makt og penger. Et eksempel: På lederplass har «Nordlys» forlangt at TFDS sin utpekte hovedfiende, administrerende direktør Tor J. Strand i Narvik-selskapet OVDS, må fjernes fra sin stilling. Ingen andre har kommet med et så ekstremt krav. Kravet er ikke begrunnet med henvisning til vårt presumptive nordnorske fellesskap. Ideologen på redaktørkrakken skriver og taler henført om ett Nord-Norge, samtidig som han i sin praktiske hverdag splitter Tromsø og Narvik. I TV-sendte debattprogrammer har sjefredaktør Hans Kristian Amundsen brukt uttrykk som at «Tromsø er som skapt for OL», han har lovet «arktisk magi», og han har påstått at marin sektor i landsdelen kan utvikles til et norsk Nokia-eventyr. Han har antydet at søringene kanskje ikke unner oss nordpå et arrangement som vinter-ol. Slike luftige uttrykksmåter gir ingen informasjon, men er velegnet til å styrke myter og fordommer om nordlendingers hemningsløse drømmerier, stormannsgalskap og mindreverdighetskomplekser. Når argumentene for OL er nærmest absurde og emosjonelle, må Amundsen akseptere at man ser nærmere på hvilke interesser «Nordlys» kan ha av kampanjen for vinter-ol til Tromsø. Hvis Tromsø skulle bli valgt som nasjonal kandidat for vinter-ol 2014, vil Tromsø bli landsdelens hovedstad for mange år, og «Nordlys» vil kunne bli gjenreist som landsdelsavisa. I en kommentar lørdag 29. november tilbyr redaktøren avisas tjenester som landsdelsavis: «Kanskje lyder det svulstig, men vi vil gjerne gjøre vårt for å samle landsdelen. Folk i Tromsø må forstå Bardu, og Finnsnes må ha venner i Tromsø.» Når argumentene blir så svulstige og naive at redaktøren sjøl trekker dem i tvil, må man spørre hvilke reelle motiver som ligger bak? Den luftige påstanden om «..det udefinerbare fellesskapet som er Nord- Norge» er blitt ei viktig politisk brekkstang for institusjoner som søker større innflytelse, på bekostning av andre. Påstanden om den nordnorske indentitetens eksistens skal rettferdiggjøre at bestemte institusjoner skal representere landsdelen, for eksempel landsdelsavisa, og derfor har krav på større oppmerksomhet og ressurser enn de andre i samme bransje. Eierne av «Nordlys» kan ha mye å vinne på en slik kampanje. Tapsrisikoen er begrenset til redaktørens troverdighet. Den risikoen har redaktøren vist at han er villig til å ta, for eiernes skyld. En vekkelse skal gå over landsdelen. Vekkelsen ble tent av Herman Kristoffersen som syntes Tromsø ble for smått og kjedelig, og han brukte Den olympiske ild, intet mindre. Budskapet skal spres videre gjennom vekkelsesmøtet «Nordnorge-konferansen» i Tromsø. Vi skal alle lære å dyrke Mammon, som bor i Tromsø, og landsdelsavisa skal være bevegelsens talerør. Amen. Arne Eriksen

8 MAKROINDEKSEN Gjesteskribenten Herbert Kristoffersen: Det lysner også nordpå I norsk økonomi blåser det nå medvind fra alle kanter. Etter tre magre år er det duket for minst like mange gode år. Lave renter, sterk oppgang i aksjemarkedet og økende boligpriser, gjenvunnet konkurranseevne i kjølvannet av kronesvekkelsen og sterk oppgang i oljeinvesteringene bidrar til økende etterspørsel. Vi har forlengst kommet over sjokket over høye strømpriser sist vinter og varekonsumet er på full fart oppover. Det er grunn til å regne med at privat forbruk øker med 3-4 pst. i år og med om lag 5% neste år. Dette har gitt seg utslag i fornyet optimisme i kongeriket. Mens vi i mai hadde et lite flertall av pessimister blant husholdningene, viser den siste målingen fra november at det nå er 24 pst. flere optimister enn pessimister blant oss!dermed er vi tilbake på verdenstoppen i fremtidstro. I Nord-Norge og Trøndelag falt indikatoren for optimisme noe fra et høyt nivå i august til november, og nivået er nå om lag på linje med landet for øvrig. Kan hende skyldes nedgangen i nord økt fokus på omleggingen av arbeidsgiveravgiften. (Fokus på et mulig OL i Tromsø har neppe virket negativt.) Til sammenligning er det fortsatt 17 pst. flere pessimister enn optimister i EU. Noe av forskjellen mellom EU og Norge skyldes opplagt at vi nordmenn reelt sett har større grunn til å se lyst på de økonomiske utsiktene enn innbyggerne i EU. Vi har en rik stat med store oljereserver og en arbeidsledighet som er på om lag halvparten av EU. Sosiale ordninger er gjennomgående bedre. Men trolig er det også en genetisk forskjell. De som var gale nok til å flytte nordover etter nytt land da isen trakk seg tilbake for 10-12.000 år siden, måtte vel være skapt slik at de hadde lettere for å se mulighetene enn farene ved en slik vågal flytting. Vel, uansett er det grunn til å glede seg over utsiktene til noen gode år med vekst og etter hvert fallende arbeidsledighet. Utfordringene i Nord-Norge vil imidlertid bare delvis bøtes på av den ventede konjunkturoppgangen. Et par forhold bidrar til at oppgangen i Nord-Norge kan bli noe svakere enn i landet for øvrig. Mens vi i mai hadde et lite flertall av pessimister blant husholdningene, viser den siste målingen fra november at det nå er 24 pst. flere optimister enn pessimister blant oss! 40 30 20 Forbrukertillit Optimister minus pessimister Nord-Norge og Trøndelag Norge Seniorøkonom i Gjensidige Nor, Herbert Kristoffersen, 50 % Ibestad-væring, har skrevet denne artikkelen til NæringsRapport. Kristoffersen har tidligere ledet avdeling for aktiv forvaltning hos Sparebanken Nord Norge. Prosent 10 0-10 -20-30 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 Autoriserte regnskapsførere finner du i NARF De andre finner du overalt www.narf.no EU Økonomitempen stiger: Stort flertall av optimister, både i sør og nord. Økt arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiftsomleggingen vil ventelig virke negativt inn på sysselsettingen. Riktignok er det meningen at landsdelen skal kompenseres fullt ut for endringene. Gjennom ordningen med bagatellmessig støtte ligger det nå an til at alle bedrifter i de gamle tiltakssonene får tilført et årlig beløp som kompenserer for den økte arbeidsgiveravgiften, men begrenset oppad til ca. 270.000 kroner per år. Det betyr at bedrifter med opp til 10-12 ansatte vil kunne komme ut som før. For større bedrifter vil denne ordningen hjelpe lite. I prinsippet skal næringslivet samlet sett kompenseres for økt arbeidsgiveravgift, men det er vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne få det til i praksis for større bedrifter. Dermed risikerer Nord- Norge å sitte igjen med en ording som straffer bedrifter som lykkes mest og som vokser. Fraflytting fra utkantene Tendensen til fraflytting fra utkantene, særlig i Nord-Norge kan ventes å fortsette. Det skyldes til dels endrede preferanser og krav til rimelig nærhet til alle slags tilbud. Men vel så viktig er det at det er sterk effektivisering i bransjer som er tungt representert i utkantene. Dette gjelder både fiskeri, landbruk og industri. Dermed faller også sysselsettingen. Nytt det siste tiåret er imidlertid at veksten i byene i Nord-Norge ikke mer enn akkurat klarer å fange opp hele fraflyttingen av utkantene slik at folketallet står stille i landsdelen. Frem mot år 2010 ventes det om lag uforandret folketall i Nord- Norge, mens veksten i hele landet er på ca. 4%. Skulle sentraliseringstendensen øke vil det fort kunne blir nedgang i folketallet i den nordlige landsdelen. Denne negative tendensen vil bidra til å hemme også den økonomiske veksten i landsdelen. Sats på spreke pensjonister! Reiselivsnæringen er en næring som kan bidra til vekst i Nord- Norge. Etter hvert som inntektene til folk øker, vil man ønske å bruke en økende andel på reiser og turisme. Når forbruket øker med 1%, vil gjennomsnittshusholdningen øke utgiftene til fritidsreiser med 1,5-2 %. Ser man fem år frem i tid, vil kjøpekraften til folk i Norge og resten av Europa trolig ha økt med 10-12%. Det tilsier at etterspørselen etter fritidsreiser i samme tidsrom vil kunne øke med 15-20%. Videre er det en tendens til at etterspørselen etter litt mer eksotiske reisemål øker enda sterkere. Nordkapp, Lofoten, Svalbard, Lyngs-aplene og Hurtigruta er naturlige nord-norske stikkord i denne sammenheng. Et annet viktig, men kanskje mindre opplagt vekstmarked er spreke pensjonister. At pensjonister i økende grad reiser på tur er ingen nyhet for folk i reiselivsbransjen. Litt mindre kjent er kanskje hvor stort vekstpotensial det er i dette segmentet. Et par fakta kan illustrere poenget: Fra 2003 til 2010 ventes folketallet i Norge å øke med ca. 4%. I samme periode ventes antall personer i alderen 60-69 år å øke med hele 38%! Den dramatiske økningen i andelen unge og relativt spreke pensjonister skyldes eldrebølgen, og en tilsvarene dramatisk utvikling vil skje i alle andre land i Europa. De blir mange og hver av dem blir stadig rikere og vil ha vesentlig høyere reiselyst enn forrige generasjon. Et gratis tips blir derfor: Sats på spreke pensjonister!

9

10 INUDUSTRI Rana Gruber AS: MOT NY GULLALDER Rana Gruber har en mer enn hundreårig forhistorie etter at britiske interesser startet gruvedraft i Dunderlandsdalen i 1901. Staten overtok rettighetene i 1945 og Rana Gruber ble en del av Jernverkskonsernet i 1961. I 1988 ble den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk på Mo nedlagt, og juni 1991 ble Rana Gruber AS opprettet som en ren handelsgruve, eid av styremedlemmer og ansatte. Deretter har det gått opp og ned, men mest opp etter at beslutningen om å gå underjords i Ørtfjellet ble tatt på 90-tallet, etter at det ble klart at dagbrudds-driften sang på siste verset. Det var en vanskelig strategisk beslutning å ta, men i dag er det neppe noen som angrer. Alternativet hadde vært en kortvarig fortsatt drift i dagbrudd før driften måtte innstilles for godt. Rana Gruber AS er morselskap for datterbedriftene Rana Gruber Mineral AS og Rana Gruber Service AS. Den førstnevnte driver med produksjon og salg av mikroniserte jernoksider og andre videreforedlede produkter. Disse brukes blant annet som dekor i byggematerialer. Service-datteren selger tjenester til de andre bedriftene i konsernet, og selger også tjenester i økende grad utenfor konsernet. Et godt 2002 Fjoråret ble tilfredsstillende for bedriften, til tross for pressede priser på malm i bulk, og sterk norsk kronekurs som presset prisen på foredlede produkter. Bedriften fikk likevel en økning i omsetning til 122 millioner kroner og et driftsresultat på ca 4,3 millioner. Resultatet før skatt ble på 3,1 millioner og årsresultatet ble på 2,9 millioner kroner. Av dette ble snaue 0,3 millioner utdelt som utbytte og resten, 2,6 millioner gikk tilbake til bedriften som annen egenkapital. Utbyttet var på 40 kroner pr. aksje og var vel mest av symbolsk verdi for de fleste, men symboler er også viktige. Av balansen fremgår at anleggsmidler er bokført med 46,2 millioner, omløpsmidler med 44,6 millioner kroner. Egenkapitalen er på 30,2 millioner kroner og langsiktig gjeld er på 34,7 millioner, mens kortsiktig gjeld er på ca 16 millioner. Næringslivets finansielle samarbeidspartner i Rana Ta gjerne kontakt med oss for en prat: Telefon: 75 13 53 50 Telefax: 75 13 53 70 Stans Bedriften hadde nær fått nådestøtet i februar i år, da driften måtte stanses, og samtlige ansatte etter hvert måtte permitteres på grunn av usikrede masser i gruva. Etter hvert fant ledelsen ut av situasjonen og kunne sikre driftsopplegget på en tilfredsstillende måte. Fra begynnelsen av juni kunne driften startes opp igjen. Direktør for Rana Gruber gjennom mange år, Egil Nordvik, legger ikke skjul på at denne situasjonen har tæret hardt på bedriften, men sier til Nærings- Rapport at resultatet for året likevel vil ligge på rundt et nullresultat for 2003. Sterke konjunkturer for jernmalm har vært en enorm fordel, og prisene har steget med ca 10 prosent det siste året på alle produkter som går til stålproduksjon, og når driften først kom i gang igjen har det vært lett å selge produktene. Reduksjonen i kronekursen har også vært en klar fordel. Dollarkurs viktig Nordvik legger likevel ikke skjul på at det fortsatt er skjær i sjøen. Rana Gruber selger malmen til det europeiske markedet, og europeisk jern- og stålindustri opplever for tiden en voldsom etterspørsel fra Kina, hvor det er et enormt behov for råvarer til en stadig økende ferdigvareindustri. Men malmen selges i amerikanske dollar, og den stadig synkende dollarkursen er et alvorlig problem. Bedriften står nå overfor det problem at den inviteres til å inngå tre-års kontrakter for leveranser til europeiske produsenter og når det gjelder lønnsomheten i slike kontrakter vil utviklingen i dollarkursen være helt avgjørende. Prisøkninng Nå venter Nordvik en ny prisøkning på malm også i 2004, og en økning som er minst like stor som i år, altså på 10 prosent eller helst noe mer. Det forutsetter selvsagt at etterspørselen fra Kina holder seg ved lag, og det er foreløpig ingen tegn som tyder på at etterspørselen derfra skal svekkes med det første. Tvert i mot synes kinesisk industri å ha ekspandert så voldsomt at den er helt avhengig Fremgang for Rana Gruber: Administrerende direktør Egil Nordvik i Rana Gruber. Fikk et tungt driftsår i år, etter et godt år i fjor og kanskje bedriftens beste noensinne til neste år? I så fall er det vel fortjent. Det var ikke mange som hadde tro på at den gamle statsbedriften skulle overleve på egne ben da Jernverket la ned den malmbaserte produksjonen i 1988. av å nærmest støvsuge verdensmarkedet etter jern og stål, og samtidig drive prisene i været. At metallkostnadene på produktene dermed går i været synes å bekymre kineserne lite foreløpig. Landet har fortsatt så lave lønninger at økte metallpriser ikke påvirker lønnsomheten, og dermed også konkurransedyktigheten vesentlig. Rana Gruber har en aksjekapital på 7,455 millioner, og samtlige aksjer er eid av 137 styremedlemmer og ansatte i bedriften. Og spredningen er stor. De 14 største aksjonærene eier ikke mer enn 17,8 prosent av de 7 445 aksjene. Største aksjonær er faktisk direktøren sjøl, Egil Nordvik som eier 200 aksjer. Det sier kanskje noe om situasjonen at bedriften har klart seg uten endringer i eierstrukturen i snart 13 år. Det er også overraskende å registrere at sykefraværet i en så utpreget tungindustriell bedrift kun er på 10,1 prosent i 2002, hvorav langtidssykdom utgjør 7,1 prosent. Det er skyhøyt bedre enn i yrker med fysisk langt lettere yrkesutøvelse. Og forteller trolig både noe om arbeidsmoral og om eierforholdene. Rana Gruber fikk et godt år i fjor og en usedvanlig brutal start på 2003, der nesten fire måneder driftsstans førte til et betydelig inntektstap i en konjunkturell oppgangsperiode. Det er nok bittert for bedriften har hatt en tung vei til ny lønnsom drift etter privatiseringen og investeringene i underjords drift. Bedriften må tilbake til 1998 for å finne et år med overskudd. Godt med erfaring Gruvedrift er en risikabel og utsatt virksomhet. Det er teknisk risiko, konjunkturell risiko og valutarisiko å drive en ren handelsgruve, og Rana Gruber har vært utsatt for alt dette innenfor en periode på under et år. Trolig er det høyst nødvendig med mer enn hundreårige tradisjoner på gruvedrift, og en mer enn førtiårig kontinuitet innenfor samme selskap for å kunne fortsette å drive videre. Men drive videre gjør Rana Gruber og med den nåværende etterspørselssituasjonen og en noenlunde stabil dollarkurs kan bedriften gå mot sitt beste år på lang tid i 2004. Gull kan den neppe produsere, men den kan kanskje overraske noen og hver. Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no Mer enn 100 års historie: Foto fra Rana Grubes knuseranlegg i Ørtfjell på Storforshei, like utenfor underjordsgruven. Postadresse: Kontor: Internett: 8607 Mo i Rana Furuholmgården, Sørlandsvn. 26/28 www.ranainvest.no

INDUSTRI 11 MO I RANA: GOD LAGÅND GODE RESULTATER Teamworkere: Adm. dir Steinar Hoaas i RU spiller samarbeidets nøkkelrolle for næringslivet i Rana, og organiseringer er lærerik for noen og hver. For drøye femten år siden hadde Rana ikke bruk for noe tiltaksapparat, slik vi kjenner begrepet i dag. Rana hadde Jernverket med tilliggende herligheter og med Staten som eier var sysselsetting og bosetning sikret, trodde man. Vi skal ikke repetere prosessen som førte til at den malmbaserte produksjonen ved Jernverket ble nedlagt, som et første skritt mot en total strukturell omlegging av tungindustrien på Mo, men konstatere at da de politiske beslutningene først var tatt så organiserte Rana-samfunnet, med både statlig og fylkeskommunal bistand et tiltaksapparat som er temmelig enestående, og som har en bemerkelsesverdig effektivitet. Det starter gjerne i det små, med Rana Utviklingsselskap som fødselshjelper, fortsetter gjerne med Rana Invest, kan bistås av Aktiv Næringsservice, og samtidig ha åpne linjer til nasjonale aktører som SND og SIVA, pluss et aktivt lokalt bankvesen. Lokaliteter kan finnes i Mo Industripark, eller i den senere Kunnskapsparken. Forretningsideer på Mo må ikke bare gjennom ett nåløye, de må gjennom mange, og det er ikke tilfeldig. Da lokalsamfunnet skulle stables på beina igjen etter Jernverksepoken var det ikke få luftige forretningsideer som slapp igjennom både det ene og det andre nåleøyet, og som senere havarerte. Det lokale tiltaksapparat er derfor også et selvforsvar mot feilsatsinger, like meget som det er et stimuli for lokalt initiativ. Lokale aktører Og apparatet er stort sett lokalt eid, med det lokale næringsliv som hovedeier. Kommunen er nærværende, men den kommunale innflytelse innskrenker seg mest til tilretteleggerens rolle. Politiske føringer enten ikke-eksisterende, eller så diskrete at de knapt er merkbare. Skillet mellom fagutøvelse og politikk er solid. Hovedaktørene i de enkelte delene av apparatet kjenner hverandre godt, trekker i samme retning og gjerne på hverandres kompetanse der det trengs. Rutinene er effektive og aktørene har stor tillit til hverandre, noe som åpner for god kommunikasjon. 46 nye arbeidsplasser Rana Utviklingsselskap (RU) er gjerne det første nåleøyet. For en forretningside, et prosjekt eller en dog noen temmelig løse tanker om noe som kan utvikles videre. RU har en klar målsetning med sitt engasjement, og det er enkelt nok å skape 60 nye arbeidsplasser årlig. I fjor ble det bare 46, og viser at 2002 var et problematisk år, også på Mo. Men i år går det bedre sier RUs administrerende direktør Steinar Høgaas til NæringsRapport. Målsetningen blir oppfylt og vel så det. I tillegg har RU fått overskride sine egne investeringsbudsjetter med en ekstra million. Det er faktisk ganske mye, for RU stiller først og fremst opp med kompetanse, deretter hva de fleste vil beskrive som småpenger. Største investering i et enkeltprosjekt var i fjor på 200 000 kroner, mens gjennomsnittet var på vel 42 000 kroner. Selskapet finansieres med en årlig Teamworkere: Adm. dir Nils fr. Røv i RI spiller samarbeidets nøkkelrolle for næringslivet i Rana, og organiseringer er lærerik for noen og hver. bevilgning fra kommunen på omkring 4,0 millioner kroner, resten tjener den faktisk selv, i fjor var det ca 3,5 millioner kroner. Hjelper nabokommuner I fjor opprettet selskapet datterselskapet Aktiv Næringsservice, som ifølge Steinar Høgaas er blitt en viktig regional næringsaktør, med tjenester rettet mot nabokommuner som er for små til selv å satse tungt på næringsutvikling. Kommuner som Hemnes, Nesna, Lurøy og Træna kan her kjøpe tjenester etter behov, og denne kommersialiseringen av egen virksomhet er nok temmelig nødvendig ettersom ingen vet hvor lenge Rana Kommune er villig til å finansiere virksomheten alene. Kommer en forretningside seg i gjennom det første nåleøyet i RU, står som regel flere muligheter åpne. Rana Invest (RI) er nevnt. Dette er et kresent finansieringsselskap med et interessefelt som er sterkt begrenset til et fåtall bransjer og bedrifter. Det er lokalt kontrollert med ca 100 eiere og Sparebanken Rana som største eier med ca 35 prosent av aksjene. RI oppsto som et instrument for lokal omstilling i årene før Jernverksavviklingen, men har i de senere årene også investert i annen virksomhet på Helgeland. Det har en egenkapital på vel 107 millioner kroner, men av dette er 45 millioner grunnbevilgninger av ulik karakter fra Staten, som stiller strenge betingelser for hva som skal kunne skje med selskapet og eventuelle utbetalinger av utbytte fra selskapet. Administrerende direktør i Rana Invest, Nils Fr. Røv, leverte et temmelig svakt resultat for 2002 på 0,9 millioner for konsernet, men han tar igjen i 2003 så det monner. Til NæringsRapport medgir han uten videre at resultatet for 2003 nok mer skyldes at eierne av Norsk Jern Eiendom tok ut et utbytte på 150 millioner for fjoråret, og av dette fikk RI ca 20 millioner kroner i utbytte, som inntektsføres i 2003. Telefon: 75 13 53 90 E-post: miras@miras.no Internett: www.miras.no Bankene begrenser utlån Røv bekymrer seg for en stadig økende mangel på lånemidler til næringsformål ettersom bankene strammer til. Han frykter for at Helgelandsregionen alene vil mangle opptil 1,0 milliard kroner det neste året, ettersom bankene har skrudd igjen kranene, og han opplever det som problematisk at Sparebank1 Nord- Norge legger ned sin bedriftsrettede avdeling på Mo fra nyttår. Røv opplever at mange tradisjonelle bedrifter har vist betydelig tilbakeholdenhet med å investere under lavkonjunkturer de senere par årene, men som nå opplever vansker med å få finansiert ny ekspansjon hos sine ordinære lokale bankforbindelser. Det vil trolig tvinge bedriftene utenfor både regionen og landsdelen for å skaffe finansiering. For noen år siden fant Rana Invest at Rana alene ble en for trang investeringsbase, og gikk inn i blant annet oppdrett og sjømat andre steder på Helgeland. Det har vært en betinget suksess, men RI ser da også på dette som langsiktige investeringer, sier Nils Fr. Røv til NæringsRapport. Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no

12 INTERNET Pyramidespill: Bløff og bondefangeri Hundretusener av nordmenn deltar i nettselskapene, og de har skapt hundrevis av millionærer, mens tusenvis av andre har hatt heftige fortjenester på deltagelsen i selskapene, skriver avisene. Dette er alminnelig aksepterte påstander om utbredelsen av nettselskapene, de førti-femti som opererer i Norge. Siden nettselskapenes aktivitet foregår på nett, så er det faktisk ingen i dag som vet nøyaktig hvor mange nordmenn som faktisk deltar. Vi er prisgitt informasjon fra selskapene selv om hvor mange som faktisk deltar, og vi får etter hvert stadig flere indikasjoner på at tallene er blåst opp over alle grenser. I oktober skrev Kapital at nærmere 55 000 personer hadde meldt seg inn i The 5 Percent Community (T5PC), basert på tall fra nettverket selv. Går vi igjennom nettverk etter nettverk som har operert på det norske marked finnes det faktisk ikke ett eneste tall over medlemskap som ikke stammer fra nettverkene selv. Faktum er også at alle suksesskriterier, som å ha skapt millionærer, eller å gitt glimrende avkastning på investert kapital kommer fra medlemmer av nettverkene, som har en åpenbar egeninteresse i å holde dem gående lengst mulig. Av åpenbare grunner: Før det første fordi de som driver disse spillene er så inderlig klar over at selv om de er lovlige i henhold til norsk lov, så opererer de i en gråsone, som virker sterkt dempende på appellen til den brede almenhet. Samtidig er de fratatt adgang til å drive regulær markedsføring av produktet, og kan derfor vanskelig imøtegå kritikere, unntatt gjennom temmelig ubehjelpelige anonyme avisinnlegg. Den eneste måten å skaffe seg legitimitet på er faktisk ved å vise til at tusener deltar, eller ved i hvert fall å sette det frem som påstand og få noen til å tro på «den», som er velrenommert nok til at «den» har troverdighet utad. For det andre må nettverkene nå ut med suksesshistorier, som kan gi troverdighet til at spillene faktisk virker, og at alle har mulighetene til å tjene penger. Igjen stanses de av markedsføringsforbudet, men det gjelder selvsagt ikke aviser, som i reportasjeform kan heroisere spillets vinnere. Reportasjene i Avisa Nordland, Nordlys og Dagbladet tidligere i år fra Steigen var trolig gull verd i markedsføringsverdi for de som styrer spillene. Nå er vi overhodet ikke i tvil om at T5PC har deltagere, til og med mange deltagere. Men vi er også temmelig sikre på at antallet er temmelig fjernt fra 55 000. Det samme gjelder de 100 000 til 200 000 som skal delta i WGI, og det samme gjelder de øvrige nettselskapene som opererer på det norske markedet. Vi tror at reell deltagelse, med rede penger sannsynligvis befinner i størrelsesorden mellom 10 til 20 prosent av de oppgitte tallene. I noen tilfeller mer, i andre mindre. Og vi tror at det store flertall deltar innenfor spillenes minimumsgrenser, som varierer fra noen hundre opp til noen tusen kroner. Det er ergerlig å tape slike beløp også, men de setter verken familieøkonomi eller nasjonaløkonomi i fare. Hva bygger vi så slike deltagerestimater på? De spillere vi har vært i kontakt har alle sunget spillets pris, og rost det opp i skyene. De har rett nok ikke selv fått kjempegevinster, men lever i håpet om at det skal ta av snart, slik de nesten unisont uttrykker seg. (Unntatt de i WGI da, de ventet penger den 22. desember) De kjenner likevel alle sammen til at noen har gjort det stort. Med det mener de en million eller mer i gevinst. Presset til å være mer konkret har de oppgitt anonyme spillere, men de har også oppgitt et område, en kommune, som åsted for miraklet. Det forbløffende er at vi kun to steder i Nord-Norge har greid å finne nyslått millionærstatus som temmelig sikkert lar seg tilbakeføre til nettverksspill, og dette gjelder totalt fire personer, hvorav en er tvilsom. Dermed opplever vi at spillere vidt forskjellige steder støtter seg på de samme dokumenterte tilfellene, som dokumentasjon for suksess. Ryktene spiller altså en rekrutterende rolle, men tåler lite av nærmere granskning, utenom de som ikke trenger granskning fordi de er dokumentert. Og det rare er at spillere fra ulike selskap faktisk bruker de samme eksemplene. Og antallet? Sannsynligvis en hard kjerne på 10-20 000 personer, med 20-40 000 personer som kan delta leilighetsvis, og med blandede erfaringer. Nordnorsk andel av dette? Sannsynligvis neppe mer enn 5 10 prosent, fordi nordnorske miljøer overveiende er mindre, og at størrelsen på nettverk faktisk betyr mye, for ikke å si alt. Finn Bjørnar Hansen Faksimile fra Dagbladet. Avisen burde sendt regning til WGI for markedsføringen. Noen tjente sannsynligvis millioner på oppslaget fra 7. september i år. På vikende front Pål Sletten er en av WGI-erne i Tromsø og sto fram i media for et snaut år siden og hevdet at han hadde store inntekter fra aksjehandel i WGI. Til NæringsRapport sier han at han har hatt veldig gode erfaringer med deltagelse i pengespillet, men vil ikke oppgi beløp. Han kjøpte aksjer for 1000 kroner stykket i 2002, og de hadde en angivelig verdi på 17000 i februar 2003. Jeg vet ikke om det er disse aksjene jeg har solgt. Men jeg har solgt nok til at jeg kan si meg godt fornøyd, sier Sletten. Han estimerer at et par tusen tromsøværinger er aktive i spillet. Selv er han en av tre som kom med helt i starten i 2002. På spørsmål om utbetalingene fra WGI har stoppet opp, svarer han tildels unnvikende: WGI har måttet legge om endel datarutiner. Men påstanden om at utbetalingene til medlemmene uteblir, kan jeg ikke svare på. Vi henvises til presseansvarlig Mads Østvang i Steigen, som for tiden oppholder seg i Spania og er utilgjengelig på telefon. Pål Sletten (32) var en av tre personer i 2002 introduserte WGI i romsø. I følge tromsøskatten for 2002 hadde Sletten en formue på kr 643 000,-, inntekt på kr 287 500,- og betalte kr 98 792,- i skatt. I vinter skrev Nordlys at gutten hadde tjent 1,8 mill. kroner, 500 000 i kontanter og 1,3 mill. kroner i aksjer. Han kjøpte aksjer for 1000 kroner i mai 2002 som i februar var verdt 17 000,-. Har han fått solgt aksjene?

INTERNET 13 Simply Upside, Lødingen og Belize: MER LURERI I oktober fant vi et høyst ulovlig oppslag ved en Bodø-kafe, som reklamerte for nettverksselskapet Upside. Det var ulovlig fordi det var reklame for et spill, og det er faktisk forbudt dersom det ikke er eksplisitt tillatt. Reklameplakaten besto av to sammenklebede A4-sider som på dårlig bokmål lovet gull og grønne skoger til den som satset på aksjekjøp i selskapet. Der kunne du kjøpe aksjer til 75 US cents pr. aksje og at innkjøpet kunne gjøres ved kjøp av tre pakker som betinget en innsats på henholdsvis 269, 669 eller 2169 dollar. For denne innsatsen skulle du få henholdsvis 50, 800 eller 3800 aksjer, forteller en mystisk sunnmøring ved navn Arvid som har etterlatt seg telefonnummer på oppslaget. Han kunne fortelle at opplegget foreløpig har fått ca 1500 deltagere, og at det allerede gir store inntekter gjennom verving av medlemmer til de ulike aksjepakkene. Det tror vi gjerne. Verving av en som er villig til å bruke 15 000 kroner og vel så det på kjøp av aksjer gir en utbetaling på 3500 kroner til ververen. Om så denne finner the even bigger fool og verver også denne er også dette provisjonsberettiget for første verver med samme beløp, 3500 kroner. Reklameplakaten forteller også at Upside også er 100 prosent norsk og at eierne befinner seg både her og der i Nord-Norge. Hvor skal vi komme tilbake til. Også en annen opplysning er verd å merke seg: Ifølge Upside-selgeren har Upside fått et godt tilbud på mobiltelefoner og mobiltjenester fra NetCom, som vi jo har oppfattet som et seriøst selskap. Nå er vi mer i tvil, for vi forela saken for NetComs informasjonsavdeling, som lovet å undersøke saken. Blant annet at NetCom skulle være villig til å spandere gratis mobiltelefon, til en øvre kostnad på 1500 kroner på deltagerne i Upside. Vi har siden intet hørt fra NetCom, så vi får da anta at dette er sant siden mobilselskapet ikke har funnet det bryet verd å dementere det. Men det er vervingen og salget av luftaksjer som skal gjøre susen. Prisen er foreløpig 50 cent pr. aksje, men Arvid antar at prisen vil øke med 25 cent for hver million aksjer som selges opp til 6 millioner aksjer. Da bør kursen ligge på ca 2 dollar pr. aksje, og da planlegges en aksjesplitt. Interessant. Men luft er og blir luft og aksjene er jo ikke forankret i reelle verdier, derfor er spillet totalt avhengig av verving av stadig flere deltagere, som både er villig til å kjøpe aksjer, og etter hvert villig til å handle med hverandre. Disse vil så drive kursen i været, inntil vervingen går i stå, da kommer dommedag for de flittige aksjehandlerne, og det er de garantert at de får en anskuelsesundervisning i at luft er og blir luft. Nå er det intet spesielt med Simply Upside, annet enn at den har et nordnorsk opphav med bakgrunn i miljøet i Lødingen, der Wiggo Kåre Marthinussen spiller en hovedrolle, sammen med andre medarbeidere i Norit-gruppen, som f. eks. Stein Inge Broch. Nå eier visstnok Martinussen 75 prosent av aksjene i Upside og Broch 5 prosent. Spørsmålet er hva de egentlig eier, for aksjer er det definitivt ikke etter en vanlig definisjon av begrepet. Registrert som eget firma er det heller ikke. Derimot finnes det visse ting som setter det i forbindelse med T5PC, The 5 Percent Community. Wiggo Kåre Martinussen trer nå stadig klarere frem som en av de store nettverks-guruene her i landet. Offisielt er han seniorpartner i Noritgruppen av selskaper, som tradisjonelt har drevet med data- og tele. Norit Partner ser ut til å være morselskap i en gruppe selskaper med svært begrenset aktivitet. Heller ikke Norit Partner er noen gullgruve for eierne, Martinussen og Broch, som sitter med 45 prosent hver av aksjene. (Se egen artikkel). Men hva gjør det når man finner andre og mer lukrative inntektskilder, selv om disse er basert på en salig blanding av uvitenhet og grådighet? Finn Bjørnar Hansen Fra downside til upside: Wiggo Marthinussen, offisiell seniorpartner i Norit i Lødingen. Mange mener at han er selve Gudfaren i et antall nettselskaper som fungerer som pyramidespill i og utenfor landsdelen. Wiggo Martinussen, seniorpartner i Norit i Lødingen er hovedeier i det foreløpig siste nettverksselskapet som opererer med et pyramidelignende konsept på det norske markedet. Det vil si, han er hovedaksjonær gjennom et eget selskap, Software Systems Limited, som er registrert på Belize i Mellom-Amerika. Martinussen har bakgrunn fra Norit, et IT og datafirma i Lødingen, som ble stiftet i 1998, så har han åpenbart skiftet fokus fra hjemkommunen og til større forhold. Norit PartnerAS synes å være Norit: FRA DOWNSIDE TIL UPSIDE morselskap i et antall selskaper, som senere er opprettet og rettet mot mer nisjepregede forretningsområder. Blant disse finner vi Norit Nett, Norit Gruppen og TeleNorge. I tillegg har Marthinussen sitt eget Marthinussen Trading. Vi skulle gjerne spurt ham nærmere om planene og aktiviteten i disse selskapene, men i likhet med andre med spørsmål, så har han gjort seg utilgjengelig. Norit Partner fra 1998 hadde faktisk ingen dårlig start. I startåret fikk det et minus på snaue 0,1 millioner av en omsetning på 4,7 millioner. Året etter var omsetningen kommet opp i imponerende 13,6 millioner om med vel 0,4 millioner i pluss. Men deretter gikk det nedover bakke. Omsetningen sank til 10,7 millioner i 2000 og så vidt i pluss på bunnlinjen. Året etter gikk omsetningen ned til 9,8 millioner og et null-resultat. I fjor sank omsetningen ytterligere til 6,8 millioner og snaue halvmillionen i minus. I de øvrige selskapene synes det å være kun marginal økonomisk aktivitet. Kanskje ikke så rart for seniorkonsulent og den ene hovedeieren er opptatt på annet hold. For han eier 75 prosent av Software Systems Limited, som igjen eier Simply Upside, og ifølge hegnar Online er han i ferd med å selge en reservert aksjepost på 20 prosent av Upside for 79 millioner kroner. Vi er imidlertid enig med Hegnar Online i at dette er en transaksjon, og et prisleie, som i høy grad er på papiret. Vi tror knapt noen investor med store penger i ryggen vil ta i noe slikt for en slik pris uten nærmere undersøkelser. Og om investorer gjør det likevel har de umiddelbart lagt inn søknad om mentalundersøkelse. Ulovlig: I oktober fant vi et høyst ulovlig oppslag ved en Bodø-kafe, som reklamerte for nettverksselskapet Upside.

14 INTERNET Når kommer forbudet? Lotteritilsynet har for lengst anmeldt nettverksentusiaster som har stått åpent frem med sin suksess etter å ha deltatt i det som ligner påfallende på rene pyramidespill. Like raskt har anmeldelsene blitt henlagt av lokalt politi, rett og slett fordi både politi og påtalemyndighet mener at eksisterende lovgiving er uklar og utilstrekkelig for å kunne trekke deltagere for retten. Det erkjenner også Lotteritilsynet, som har gått flere runder med Justisdepartementet om problemet. Også i Justisdepartementet er problemet anerkjent, og det mangler neppe på vilje til å noe, men departementet er havnet i et alvorlig dilemma. For nettverksselskapene er internasjonale, i den forstand at aktiviteten styres fra servere i andre land, som Australia og Canada, samt fra mindre utviklede land, som for eksempel Belize i Sør- Amerika. Problemet er derfor internasjonalt. Likevel har enkelte nasjoner handlet på egne vegne, blant annet Canada, som nå har en lovgivning som muliggjør straffeforfølgelse av egne statsborgere som fungerer som bakmenn for slik aktivitet. Også Australia har styrket lovgivingen mot pyramidespill, og muliggjort sivilrettslig straffeforfølging mot de som driver med det. Både i Canada og Australia er i dag personer under straffeforfølging etter å ha hatt ansvar for pyramidespill. Men i Canada er strafferammen fortsatt lav, maksimum to års fengsel, og i Australia er lovverket såpass ferskt at noen entydig praksis fra domstolenes side neppe kan sies å være etablert. Når det gjelder resten av verden ses slike problemstillinger i sammenheng med mer generelle straffe- og sivilrettslige problemstillinger knyttet til bruk av data i en globalisert verden. Generelt sett kan man si at pyramidespill her kommer i klasse med problemer som produksjon og utsendelse av datavirus, samt spam; uønsket reklame i enorme mengder, og hacking, der det heller ikke finnes særlig gode allment aksepterte lovverk. Derimot er problemet anerkjent i internasjonale fora, blant annet innen tele- og informasjonsteknologi. Mange steder arbeides det med å etablere internasjonale standarder som bringer bruken av servere under strengere nasjonal kontroll, og dermed i pakt med internasjonale krav. For Lovgiverne hadde nok aldri tenkt på Internett da de norske lovene ble skrevet. Norge har et samarbeid med EU kommet til å bety mye. Fra norsk side venter man nå på et utspill fra EU som tar sikte på en lovregulering innen medlemslandene i løpet av noen år. Dette oppgis som årsak til at Norge har valgt å vente med å utarbeide nytt nasjonalt lovverk på denne sektoren, fordi et norsk lovverk uansett vil måtte harmoniseres med EUs og andre lands. Derfor erkjennes problemet av norske justispolitikere, men uten at det foreløpig reageres gjennom noen midlertidig lovgiving som fanger opp problemet, slik Lotteritilsynet helst hadde sett. Problemet er dessuten ikke bare av juridisk karakter, men i høy grad også teknologisk. Uansett om man får i stand et brukbart lovverk som forhindrer egne og naboers bruk av pyramideligende nettverksspill, stanser man ikke en server i Belize. Og ingen kan overvåke fire millioner nordmenns bruk av sine egne PCer. Det hele kan derfor fortsette som før, bortsett fra at transaksjonene skifter bank og valuta, til land som garantert ikke verken vil ha, eller vil kunne implementere noen internasjonal lovgiving knyttet til datakriminalitet. Det hele vil fortsette som før, men problemet går bare under jorden. Det mener de fleste likevel er akseptabelt. De som vil fortsette en aktivitet som etter hvert blir ettertrykkelig forbudt i store deler av den vestlige verden, og som i tillegg vil være villig til å begå lovbrudd på for eksempel valutalovgivingen, for å kunne fortsette aktiviteten, de vil være et temmelig lite mindretall av de mange tusen nordmenn som i dag er deltagere i pyramidespill. Det vil være de som er villig til å klatre over flere lovbruddsterskler og det er neppe særlig mange. Og de kan fortsatt risikere avsløring i forbindelse med blant annet valutatransaksjoner og hvitvasking av penger. Helt utryddelig vil nok ikke fenomenet være, men det synes åpenbart at kun en internasjonal konvensjon knyttet til data og IT-teknologi må være en bunnplanke også for nasjonal og internasjonal lovgivning. I en slik konvensjon vil også bruken av servere og deres internasjonale anvendelse kunne reguleres. Slike krav om reguleringer har for lengst kommet for eksempel når det gjelder bruk av servere i enkeltland til spredning av barneporno. Dette er et anerkjent problem, og etter hva vi forstår omfattes også ulovlige pengespill som en del av en fremtidig internasjonal tele- og IT-konvensjon hvor hensikten er en internasjonal illegalisering. Men når kommer vi så langt? To-tre år, sier norske justispolitikere. Så optimistisk er man neppe i EU, der det tidligere har vært antydet opptil fem år, før slik lovgiving kan implementeres som direktiv i medlemslandene. Finn Bjørnar Hansen, København. STATEN VIL HA SITT Resultatet av noen diskrete henvendelser til norske myndigheter med relativt god oversikt over lokal økonomi, som ligningskontorer og fylkesskatteetater gir ikke inntrykk av at nettspill skaper noen plutselig lokal rikdom rundt om, selv ikke i kommuner med antatt mange spillere. Nå har skattemyndighetene lenge vært klar over problemstillingene knyttet til gevinster ved nettverksspill, og akter å sørge for at Staten får sitt, men etter hva vi har forstått har gevinstene både for spillere og skattemyndigheter vært små. Og det skyldes ikke at skattemyndighetene har mistet oversikten, for både ut- og innbetalinger er avhengige av et velfungerende bankapparat, som til oss er tause som østers, men som er pålagt å vise kortene til skattevesenet på ulike nivåer. Bankvesenet er dessuten i tillegg pålagt nye og strengere rapportplikt om transaksjoner som kan knyttes til hvitvasking, og vil derfor trolig ha skjerpet aktsomhet når krediterte beløp er urimelige i forhold til personer med ellers lave inntekter. Funn til nå er faktisk forholdsvis beskjedne, i hvert fall i forhold til de enorme pengestrømmer som flere hundre tusen spillegale nordmenn skulle tilsi. Men det er selvsagt et foreløpig resultat, blir det opplyst. Det spørs om nettverksspill har det omfang nettverksselskapene selv ønsker å gi inntrykk av, og da er det også et spørsmål om medias interesse for disse selskapene ikke også er en del av bløffen, og kun er stimulert av spørsmålet om de ligger i et strafferettslig grenseland. Det er litt av et spørsmål om de ikke, uten mediamessig interesse bare ville dø hen av seg selv. Årsregnskap, skatteberegning, ligningsdokumenter og regnskapsanalyse FINALE Årsoppgjør Årsregnskap for næringsdrivende og selskaper, skatteberegning for selskaper, ligningsdokumenter, offentlig regnskap og driftsmiddelkartotek. FINALE Analyse (Tilleggsmodul til FINALE Årsoppgjør) Nøkkeltall og analyser, grafisk og tabellarisk presentasjon, ferdigdefinerte og egendefinerte analyserapporter. REIBO & CETERA RRA 110 Finale Systemer AS er en av Norges ledende leverandører av progamvare innen regnskapsavslutning, regnskapsanalyse, skatt og ligningsdokumenter. Over 130 000 eller mer enn 40 % av alle norske regnskaper avsluttes i FINALE Årsoppgjør. Se www.finale.no for mer informasjon om FINALE Årsoppgjør, FINALE Analyse og andre produkter, eller kontakt oss på tlf.: 77 66 54 60, faks: 77 66 54 99 eller e-post: firmapost@finale.no

EUROPAS FISKERIER 15 EUs nye fiskeripolitikk: DET GLADE VANVIDD EUs fiskeripolitikk, i den utstrekning Unionen faktisk har hatt noen entydig politikk på feltet, ble i fjor kraftig reformert etter mange år med intern verbal slosskamp landene i mellom. Helt uten politikk på området var EU ikke, men den såkalte Common Fisheries Policy (CFP) var mer enn tjue år gammel, og ledet raskt i mot en stadig verre bestandsutvikling i EUs havområder. Det har uten videre vært erkjent innad i EU, men politisk nasjonal prestisje har dessverre gått foran hensynet til stadig mer desimerte fiskebestander. Problemet var det stadig økende misforholdet mellom produksjonskapasitet både på land og sjø, og de stadig mer overbeskattede bestandene. Dette er ingen ny problemstilling innen EU. Problemet har bare vært at en fornuftig forvaltningspolitikk av fiskebestandene hele tiden har frontkollidert med andre indrepolitiske problemstillinger i de enkelte medlemslandene. Dermed har overkapasiteten i både flåte- og foredlingsleddet fått lov til å utvikle seg over tid, med subsidier, både fra EU og gjennom nasjonale midler. det vil si at fornyelse av denne delen av flåten ikke nødvendigvis vil bidra noe som helst til nedbygging av kapasiteten. I tillegg omfatter EUs nye fiskeripolitikk omfattende planer for kontroll, samordning av forskning, fiskerioppsyn og opprettelse av fonds for å kompensere fiskere og andre i næringen som vil bli tvunget ut av den. Ikke overveldende Dette er altså hovedambisjonen i EUs nye fiskeripolitikk, og det det faktisk var mulig politisk å komme til enighet om. Mildt sagt har dette ikke akkurat Huff, huff: EU-kommisjonens leder, Romano Prodi, fikk et heller magert resultat da kommisjonen prøvde å reformere Unionens svært foreldede fiskeripolitikk. Kort fortalt betyr reformene et forsøk på å redusere fangstkapasiteten med 35 prosent, men det vil ta mange år. imponert fiskeriekspertisen verken i eller utenfor EU. Blant både miljøvernere, forskere og andre observatører anses det som temmelig sikkert at den samlede effekt av tiltakene dessverre er for små og kommer for sent. Nå er det minst ti år siden de fleste fagfolk på EUs fiskeripolitikk, den gang CFP, var smertelig klar over at både fangst- og foredlingsleddet i EUs fiskerier var fra 35 til 40 prosent større enn det en forsvarlig fangst på de enkelte bestander kunne forsvare. I løpet av denne tiden har imidlertid ny kapasitet kommet til, både gjennom effektivisering av eldre fartøyer, og nye fartøyer, betydelig subsidiert av EUs egne innbyggere. Og det vil de faktisk måtte fortsette med, for ordningen med subsidier til nye fartøyer skal vedvare ut 2004, riktig nok bare til fartøyer under 400 tonn og i medlemsland som har oppfylt tidligere gitte regler om fartøyutvikling, men likevel.. Nå er det selvsagt prisverdig at EU prøver å gjøre noe med sitt fiskeriproblem, men landene har faktisk bare greid å komme til enighet etter at naturen selv har gitt EU-kommisjonen noen temmelig entydige advarsler. Tidligere sterke bestander i flere havområder er rett og slett nedfisket, og for Nordsjøen har Argument for handelsavtale: Norsk fisk vil bli stadig mer verdifull for EU, fordi unionen ikke makter å iverksette en fiskeripolitikk som beskytter bestandene. På bildet en spansk torsketråler, som tisynelatende ser temmelig sliten ut av overfisket. forskerne, også EUs forskere krevd full stans i torskefiskeriene. Det samme har EU-landet Sverige krevd når det gjelder Østersjøen. I Danmark merkes bestandsnedgangen svært hardt. I løpet av årets første åtte måneder falt førstehåndsverdien av fisk i Danmark med 29 prosent sammenlignet med året før. Fangstmengden ble redusert med hele 38 prosent. Særlig har danskene merket seg et dramatisk fall i industrifisket etter tobis, som klart viser at bestanden er i fare. En lignende utvikling kan også klart spores i andre EU-land. For Norge betyr EUs nye fiskeripolitikk at presset mot ressurser i norske farvann og i Barentshavet vil øke. Trolig også det ulovlige fisket. Politisk opplevde norske forhandlere at EU blåste liv i et gammelt krav om adgang til å kjøpe seg inn i norske fiskebåtrederier under revisjonen av EØS-avtalen tidligere i år. Kravet ble også denne gangen avvist fra norsk side. Også innen EU-byråkratiet er det en utbredt oppfatning at mangelen på politisk enighet landene i mellom om mer radikale tiltak for å få redusert fangst- og industrikapasitet trolig vil føre til at naturen selv ordner opp, det vil si at bestander rett og slett bryter sammen. Men byråkratene har sett litt ut over et slikt perspektiv: De mener det er temmelig sikkert at fangstmengden fra EUs egne flåter og industrier vil bli stadig mer utilstrekkelig for å forsyne EU med fisk. Ikke minst Polen, ett av EUs nye medlemsland har innsett dette og satset derfor sterkt på å få økt import fra blant annet Norge for å kunne betjene sin egen voksende fiskeindustri, som lager produkter retter mot EU-markedet. Trolig derfor var det at Polen var villig til å lage en aldri så liten krise da forhandlingene med EU ble avsluttet tidligere i år. Norsk fisk vil både direkte og indirekte være av stor betydning for EU, men fortsatt tatt av norske fiskere, så lenge vi fortsatt befinner oss utenfor EU. Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no Både Frankrike, Spania og Portugal har områder med sterk fiskeriavhengighet, og få alternative sysselsettingsmuligheter. Disse har hatt sterk nok politisk styrke til å kunne vedlikeholde overdimensjonerte fiskeflåter og industrier. Misforholdet mellom fangst- og industrikapasitet, investert kapital og bestandsavkastning har dermed blitt opprettholdt og har økt, ikke minst takket være EUs generøse subsidiepolitikk. Det har ikke hjulpet på situasjonen at EU selv har behandlet fiskerinæringen temmelig stemoderlig, ikke minst gjennom den temmelig eventyrlige uforstand Emma Bonnino la for dagen da hun var kommisjonær for fiskerier på 1990-tallet. Hennes bakgrunn som italiensk feminist og likestillingsforkjemper var neppe den mest relevante for å kunne ta stilling til komplekse fiskerispørsmål. Det hevdes at både fiskere og fiskeripolitikere innen EU var temmelig målløse etter å ha møtt henne og hørt hennes oppfatninger i fiskeripolitiske spørsmål. Men nå har altså EUs fiskeriministre klart å enes om en ny Unions-politikk hvis største ambisjon er å senke fangstkapasiteten på sjø-siden med 35 prosent. Medlemslandene pålegges rett og slett ansvaret for å hindre at nye fartøyer får tilgang til fiske uten at ett og et tredjels tilsvarende eldre fartøy fases ut. I praksis innebærer dette at når tre nye fartøyer settes inn i fiske skal fire eldre fartøyer hugges opp. Dette gjelder imidlertid for fartøyer over 100 bruttotonn. For fartøyer under 100 bruttotonn er forholdet en til en

16 OFFENTLIG RESSURSBRUK Nytt fra SND-kontorene: DUgnadsgjengen får nye dørskilt Fra nyttår er SND, Statens Nærings- og distriktsutbyggingsfond historie. Det var i sin tid resultat av en sammenslutning av gamle DU, Distriktenes Utbyggingsfond og tre andre mindre deler av virkemiddelapparatet. DU avløste igjen DUF, som i sin tid var et ektefødt barn av det gamle Nord-Norge- Fondet, som atter var virkemiddelet som var et konkret resultat av Nord- Norge-planen, som så dagens lys like etter midten av det forrige århundret. annet å Innkjøp av elektrisk kraft f øyt å e ter. f å or vå e tef øljefor e. ør vi aller ornø. ør å? Det er bå produkt «P or m v ø som risik edet hånd- teres innenf or f orn. Vår å sine. La Isha v kraftmarkedet! k Ring og pr aft- ørn Iversen. Tlf. 78 44 96 50 E-post: ed@isha vskraft.no www.ishaw vskraft.no Din energipartner i nord å BJØRKMANNS, ALT A Nå er det på tide med et nytt hamskifte, og dermed også et nytt navn. SND skal nemlig sluttes sammen med Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere. Da skal alt bli meget bedre, lover regjeringen. Denne nye og sammenslåtte kreasjonen skal bære det ambisiøse navnet Innovasjon Norge. Forvaltningsmessig skal Innovasjon Norge høre inn under Næringsdepartementet, mens det trolig fortsatt er Kommunal- og Regionaldepartementet som finansierer virksomheten, i hvert fall til det som tidligere var SND. I Kommunaldepartementet finns nemlig sannsynligvis fortsatt en distriktspolitisk avdeling på 50-60 medarbeidere, som tidligere i hvert fall var ansvarlig for distriktspolitisk tenkning her til lands. Sannsynligvis skrev vi, for i Bondevik II-regjeringen går det fort for seg, og troen på at raske organisatoriske endringer gjør susen, er sterk. Salderingsposter Nå er det slett ikke dumt for SND å få med seg både Eksportrådet og Turistrådet på laget, og kontakt med oppfinnere er også av det gode, men motivene ellers for denne konstruksjonen er mer tvilsomme. Faktum er jo at begge de sistnevnte, med arbeidsoppgaver innen eksportfinansiering og promotering av Norge i utlandet, har jo i årevis vært svært stemoderlig behandlet av sin statlige eier. Faktum er at begge, og kanskje særlig Turistrådet har vært salderingsposter i budsjettforslag fra de fleste regjeringer gjennom det siste tiåret. Det har hver gang generert kritikk mot de ulike regjeringene både fra eksportnæringer og reiselivsbransjen. Skjerming Med denne omorganiseringen vil trolig kritikken forstumme, for nå går bevilgningene trolig som sekkeposter til Innovasjon Norge. Dermed blir bevilgningene til eksportfinansiering og turistkampanjer i utlandet ikke lenger underlagt politisk behandling i Stortinget, basert på forslag fra en regjering, men resultatet av lukkede prosesser innenfor Innovasjon Norges byråkrati og styre. Ansgars geografinøytrale EU-tilpasning: Næringsminister Ansgar Gabrielsen har skaffet oss Innovasjon Norge. Bortsett fra navnet, hva er forskjellen på det og oppgavene til gamle SND, Hr. Statsråd? Nå har rett nok også SND vært salderingspost. Faktum er vel at SND jevnlig er blitt vingeklippet både under budsjettbehandling og ved salderingen av revidert nasjonalbudsjett en rekke ganger de senere årene. Siden Tore Tønnes tid som leder for SND er det temmelig ubestridelig at SND har tapt både økonomisk armslag, tyngde og status som virkemiddel i norsk distriktspolitikk. Det var da også derfor Tønne trakk seg fra stillingen. Mon tro om ikke hans formelle sjef som næringsminister da het Jens Stoltenberg? Uten distrikt Uansett er det interessant å registrere at statens fremste distriktspolitiske virkemiddel, som SND jevnlig er blitt omtalt som, for første gang fremstår uten at ordet distrikt er en del av navnet på organet. Det bør gi rom for noen refleksjoner, for vi er sterkt i tvil om tilførselen av direkte utenlandsrettet kompetanse og et nytt navn er snart avdøde SND trenger for tiden. Faktum er at vel snarere at vi her ser resultatet av en bevisst politikk der statens rolle som aktør i norsk distriktsutbygging bevisst bygges ned, for øvrig trolig i samsvar med en stilltiende overenskomst mellom de to store antagonister i norsk politikk, Arbeiderpartiet og Høyre. Det er også trolig i samsvar med en utvikling der behovet for risikovillig kapital er blitt mindre, og der staten gjennom SND konkurrerte med mange andre aktører, også seg selv gjennom andre tiltak. SND ble altså rettet inn mot andre roller enn de tradisjonelle distriktspolitiske og med nye roller måtte det få et nytt navn som peker hen mot kreativitet, og kompetansetilførsel som peker mot internasjonale og globale forhold. Vi kan bare ønske lykke til, men vi skulle gjerne sett at det var noe større åpenhet rundt de prosessene som virkemiddelapparatet har vært i gjennom, eller hva sier du, Ansgar Gabrielsen? Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no

POLITIKK 17 RDA og ESA: Katastrofen er FULLBYRDET ESA har godkjent overgangsordningen på tre år for opptrappingen av den Regionalt Differensierte Arbeidsgiveravgiften. RDA. Med dette er katastrofen fullbyrdet og all norsk distriktspolitisk tenkning siden nordnorge-programmene på begynnelsen av 1950-tallet er i realiteten kastet på skraphaugen. Regjeringen søker nå å fremstille ESAs godkjenning av overgangsordningen som en slags seier for norsk syn i denne saken. Det er sprøyt, mildt sagt. I virkeligheten er dette vårt største nederlag i forhold til EU og i forhold til å hevde selvstendige norske ordninger noen sinne. Det er derfor nødvendig å foreta en total gjennomgang av våre EØS-ordninger, med sikte på å si opp ordningen og erstatte den med tindrende klare handelsavtaler, som ikke innebærer suverenitetsmessige bindinger på andre områder enn de som omfattes av avtalene. Dagens EØS-avtale, med dens bindinger er rett og slett en uhyrlighet, og det blir stadig klarere at avtalen er et rent embetsmannsprodukt, som våre daværende folkevalgte på 1990-tallet ikke overskuet konsekvensene av da den ble vedtatt før EU-avstemningen i 1994. Og det var embetsmenn i Utenriksdepartementet som hadde hånd om forhandlingene, ledet av en utenriksminister, som så å si unisont var sterke tilhengere av norsk EUmedlemskap. De visste nok hva de godtok, i motsetning til Stortinget, som knapt nok leste de 80 000 sidene som avtalen faktisk består av. Betales av ansatte eller kunder Det er dette vi nå ser resultatet av. Den umiddelbare konsekvens av at RDA nå blir avviklet i løpet av de neste tre årene er at nordnorske bedrifter må rasjonalisere knallhardt i kombinasjon med prisøkninger på sine varer og tjenester. Til neste år er økningen i arbeidsgiveravgiften på beskjedne 2,2 prosent, opp fra dagens 5,1 prosent til 7,3 prosent. Over to år deretter skal avgiften opp til 14,1 prosent, altså totalt en økning på nominelt 9 prosent over tre år. De bedrifter som ikke omfattes av ordninger som bagatellmessig støtte eller som kan nyttiggjøre seg av transportstøtte eller andre såkalte kompensasjonsordninger har i realiteten få andre muligheter enn å lempe avgiftsøkningen direkte over på enten ansatte, gjennom oppsigelser og rasjonalisering, eller på kundene gjennom prisøkninger. De som ikke makter noen av delene vil ikke lenger ha livets rett. Som nevnt anser regjeringen ESAs godkjenning av overgangsordningen som en seier. Dog undrer det oss at ikke regjeringen selv gjør seg noen betraktninger omkring ESAs egne kommentarer til at bedrifter som vitterlig umulig kan inngå i et konkurranseforhold til utenlandske virksomheter ikke unntas fra RDA-fjerningen. Disse rammes nemlig ikke av juridiske brudd på noen bestemmelser, men av hensiktsmessighetsbetraktninger og av praktiske og kontrollmessige årsaker, ifølge ESA selv. Ifølge ESAs Einar Bull er det vanskelig å håndtere slike unntak, rent praktisk, ikke minst fordi det må etableres et kontrollorgan. - Men, sier Bull til bladet Nordlys den 14. november, - vi avviser det altså ikke på prinsipielt grunnlag. Bør gå til EU-domstolen Tenk litt over akkurat dette. ESA pålegger tusenvis av bedrifter i distrikts-norge avgiftsøkninger de juridisk og traktatmessig ikke er forpliktet til å betale, men fordi ESA finner det for komplisert å lage praktiske ordninger som kan unnta dem fra avgiftsøkninger. Dette er intet mindre enn et overgrep mot denne typen bedrifter, hvor hovedtyngden antagelig søker sin organisatoriske tilhørighet i HSH, Handels og Servicenæringenes Hovedorganisasjon. Dersom HSH går til sak for EU-domstolen på denne bakgrunn bør den ha svært gode muligheter til å vinne frem. Det som ikke er mindre tankevekkende er at norske myndigheter på akkurat dette punktet faktisk har vært langt steilere i sine holdninger enn ESA selv. Andre konsekvenser Men avviklingen av RDA har konsekvenser langt ut over en avgiftsøkning på 9 prosent over tre år. Den forandrer faktisk det viktigste grunnprinsippet i norsk Tør ikke utfordre EU: Regionalminister Erna Solberg har vært taus om konsekvensene av fjerningen av RDA. Finansminister Per Kristian Foss, later som om dette er uproblematisk. distriktspolitikk og fjerner med et pennestrøk selve suksesskriteriet for denne politikk fra de siste femti årene. La oss se nærmere på dette: Norsk distriktspolitikk oppsto i erkjennelsen av de enorme forskjellene i næringsmessige forutsetninger i et land som Norge. Det var store forskjeller i naturgrunnlag, klima, infrastruktur, avstander, markeder, befolkningsunderlag, topografi og kompetanse, for å nevne noen. Det avfødte en erkjennelse om behovet for fleksibilitet og spennvidde når det gjaldt bruk av virkemidler for å oppheve eller minimalisere ulemper for store befolkningsgrupper bosatt utenfor sentrale strøk. Virkemidlene ble derfor geografi-spesifikke i motsetning til geografi-nøytrale slik EU-idealet er. EU-idealet er tuftet på frykten for ordninger som kan stimulere til konkurransevridning ved at man i ett område hadde tilgang på ordninger som andre områder var nektet tilgang til. Det kan være forståelig. Men vår tenkning har faktisk i 50 år vært preget av den stikk motsatte holdning, nemlig at virkemidlene skulle kompensere for ulemper i visse områder for å skape sterkere jevnbyrdighet mellom geografisk ulike områder. Den skjebne RDA nå har lidd vil måtte ha den umiddelbare konsekvens at våre fremtidige distriktsordninger må tilfredsstille EUs krav til ordninger med geografisk nøytralitet, stikk i strid med hva som har vært norsk distriktspolitikks credo i et halvt århundre. Vil regionalminister Erna Solberg protestere mot denne konklusjon får hun også forklare hvorfor vi faktisk de senere år ikke har fått ett eneste nytt distriktspolitisk tiltak her til lands, som er geografi spesifikt, mens det eneste vi faktisk ha fått er geografi nøytralt, nemlig Skatte-FUNN. Norsk distriktspolitikk har rett nok gått i bølgedaler, men har samlet sett faktisk vært en gigantisk suksess, sammenlignet med så å si alle andre land i Europa, som det er naturlig å sammenligne seg med, som det heter. Mens særlig Sverige, og delvis Finland har opplevd en katastrofal utvikling i sine regioner gjennom mange ti-år har man i Norge klart å opprettholde og å bygge ut et desentralisert samfunn med levedyktige distrikter. Selv om disse tidvis rammes av både strukturelle og konjunkturelle kriser. De har vi uansett maktet å møte, ikke minst på grunn av en sterk statsfinansiell situasjon. I Norge har få eller ingen noen gang snakket om konkurransevridning i næringslivet fordi identiske virksomheter i Finnmark og i Oslo produserte det samme produktet, men under totalt forskjellige rammebetingelser. Finnmarksbedriften hadde tilgang på fordeler som tilgang på visse bedriftsrettede tilskudd fra SND-systemet og fravær av arbeidsgiveravgift, mens Norgeskart som viser hvordan den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er fordelt. Om tre år skal Norge ha kun en avgift på 14,1 prosent. Det vil trolig bli hardt for distrikts-norge, kompensasjonsordningene til tross. arbeidskraften hadde visse skattefordeler. Oslo bedriften hadde ingen slike fordeler, måtte betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift, men hadde nærkontakt til et hjemmemarked på ca 2,0 millioner mennesker og med resten av Europa rett utenfor stueveggen. I gitte situasjoner kunne de nok misunne hverandre, men konkurranseregulerende tiltak som problemstilling har aldri vært ansett som noen stor problemstilling i Norge. Her rører vi nok med kjernen av problemet. Faktum er at Europa, og særlig de gamle kjernestatene i Vest-Europa er faktisk forbausende homogene i alt fra utdanningsnivå, industrielle tradisjoner, infrastrukturnivå, velstandsnivå og livsstandard. Faktum er også at Norge i årene fra 1945 til 1980 hadde langt større kontraster i næringsmessig utvikling og muligheter enn det aller meste av det opprinnelige EEC. Mens vi i Norge kunne skreddersy ordninger for bestemte distrikter for å angripe nettopp deres ulemper og problemer har EUs tradisjon vært rettet mot ordninger som skulle kunne anvendes i hele Unionen. Her skilles også våre veier. Avviklingen av RDA er også det ultimative angrep på vår frihet til selv å definere hvilke virkemidler vi skal kunne ta i bruk for å utvikle vårt eget land. Det er ikke lite skremmende å registrere at hele vårt politiske miljø faktisk unisont synes å late som om dette er en ikke-sak, uten vesentlige konsekvenser for andre deler av norsk politikk. Kanskje vet de ikke bedre? Og for all del: Det politiske ansvaret for denne utviklingen må deles av skiftende regjeringer siden EØS-avtalen ble inngått, men mest av de som vedtok en avtale de verken leste eller skjønte konsekvensene av. Men det var Gro Harlem Brundtland som tok den til Stortinget og fikk den vedtatt. Nå har vi ikke stort annet å gjøre enn å si den opp og få den erstattet av et sett med rene handelsavtaler. Det blir nok krevende det og, men er på langt nær så umulig som visse krefter både innen politikk og embetsverk hevder at det er. Alternativet er å stå uten handlefrihet på et saksområde som i praksis angår alle norske innbyggere utenfor et begrenset område på Østlandet. Og det er i det lange løp utenkelig. Finn Bjørnar Hansen

18 BRUK DAGEN TIL DET DU KAN OG DET DU TJENER PENGER PÅ! Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften. Lov om autorisasjon av regnskapsførere Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening - NARF 180.000 bedrifter benytter NARF - medlemmer Nesten 180.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert NARF-medlem. Det gir trygghet. Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte. Alle i NARF har denne kompetansen. Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening? Vil du vite mer om NARF kan du gå inn på www.narf.no eller ringe 23 35 69 00 UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE Berlevåg Råd og Regnskap AS Postboks 64, 9981 Berlevåg Tlf. 78 98 08 50, fax 78 98 08 46, aajohn@c2i.net FINNMARK Tlf. 78 40 62 80, fax 78 41 41 09 Consis Båtsfjord Hindberggata 23, 9990 Båtsfjord Tlf. 78 98 56 10, fax 78 98 56 19 Hammerfest Regnskapstjenester AS Postboks 403, 9615 Hammerfest Iversen Regnskap AS Postboks 167, 9811 Vadsø Tlf. 78 94 22 80, fax 78 40 62 81 FREDA Autorisert regnskapsfører 9525 Maze/9520 Kautokeino Tlf. 78 48 75 88/78 48 50 07, fax 78 48 50 03 John Sigv. Henriksen AS Mellomv. 49, 9730 Karasjok Tlf. 78 46 74 20, fax 78 46 60 12 Regnskapsbyrået Pluss AS Postboks 21, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 06 80, fax 78 97 06 90 Regnskapsservice AS 9840 Varangerbotn Tlf. 78 95 81 38, fax 78 95 87 66 Tana Regnskapskontor AS Ringveien 43, 9845 Tana Tlf. 78 92 62 50, fax 78 92 62 51 TL-Regnskap AS Postboks 1009, 9503 Alta Tlf. 78 43 60 99, fax 78 43 48 65 Wiik's Regnskapskontor AS Postboks 79, 9790 Kjøllefjord Tlf. 78 49 97 90, fax 78 49 97 91 Økonomiservice AS Postboks 328, 9711 Lakselv Tlf. 78 49 29 90, fax 78 49 29 95 Økonomiservice AS Postboks 443, 9991 Båtsfjord Tlf. 78 98 34 54, fax 78 98 31 53 Økonor Hammerfest AS Postboks 1120, 9616 Hammerfest Tlf. 78 40 79 00, fax 78 40 79 10 KI-Regnskap AS 9147 Birtavarre Tlf. 77 71 77 50, mobil 970 88 516 Visma Services Norge AS avd. Alta Postboks 1307, 9505 Alta Tlf. 78 44 92 60, fax 78 44 92 70 Regnskapssjefen AS Postboks 300, 9915 Kirkenes Tlf. 78 99 10 00, fax 78 99 12 31 AMB+ØKONOMI Mellomveien 106, 9006 Tromsø Tlf. 77 65 69 67, fax 77 65 69 47 Aut. Regnskapsf. Gunn Tove Ribe Postboks 901, 9259 Tromsø Tlf. 77 65 92 00, fax 77 65 92 01 Consis Harstad AS Postboks 594, 9486 Harstad Tlf. 77 04 16 20, fax 77 04 16 29 Data Service AS Postboks 181, 9315 Sørreisa Tlf. 77 86 23 50, fax 77 86 23 51 Dønland's Regnskapsservice AS Postboks 543, 9256 Tromsø Tlf. 77 60 69 30, fax 77 60 69 31 Gabrielsens Regnskapskontor AS Postboks 3426, 9276 Tromsø Tlf. 77 67 41 10, fax 77 67 21 71 H. Solheim AS Postboks 113, 9189 Skjervøy Tlf. 77 77 71 40, fax 77 77 71 45 Harstad Regnskapskontor Postboks 275, 9483 Harstad Tlf. 77 06 23 70, fax 77 06 79 31 Inko AS Postboks 772, 9487 Harstad Tlf. 77 04 29 00, fax 77 04 29 25 JH-REGNSKAP AS Øvre Jensvoll v 3, 9060 Lyngseidet Tlf. 77 71 04 14, fax 77 71 07 00 KA Regnskapsservice Postboks 285, 9305 Finnsnes Tlf. 77 84 06 09, fax 77 84 14 12 Mari-Ann's Regnskapskontor Postboks TROMS 144, 9365 Bardu Tlf. 77 18 42 00, fax 77 18 42 01 Merkantil-Konsult A/S Trondenesv. 15, 9404 Harstad Tlf. 77 01 90 90, fax 77 01 90 99 Midt-Troms Data AS Postboks 275, 9305 Finnsnes Tlf. 77 84 07 70, fax 77 84 19 01 OK BedriftsConsult Meieriveien 4, 9152 Sørkjosen Tlf. 77 76 50 95, fax 77 76 72 33, e-post: okrkrist@online.no Rederikontoret Nord AS Postboks 112, 9305 Finnsnes Tlf. 77 85 07 10, fax 77 85 07 11, e-post: redenoa@online.no Regnskapscentralen Nord AS Postboks 182, 9482 Harstad Tlf. 77 00 19 30, fax 77 00 19 31 Reisa Regnskap AS Økonor Nordtrans Flyplassveien 4, 9152 Sørkjosen Tlf. 77 76 77 98, fax 77 76 64 36 RE-KO AS Postboks 66, 9481 Harstad Tlf. 77 06 21 11, fax 77 06 11 92 Sundstrøms Økonomi og Regnskap Strandveien 6 A, 9350 Sjøvegan Tlf. 77 17 16 40, fax 77 17 17 87 Tromsø Regnskapslag AS Postboks 640, 9257 Tromsø Tlf. 77 68 02 74, fax 77 68 02 76 Trygg Økonomi AS Fiolv. 18, 9016 Tromsø Tlf. 77 67 00 15, fax 77 61 25 24, www.trygg.as TøCo AS Postboks 597, 9486 Harstad Tlf. 77 06 06 10, fax 77 06 06 11 Vannareid Samdriftskontor AS 9136, Vannareid, e-post: freddy@samdriftskontoret.no www.samdriftskontoret.no Tlf. 77 74 97 60, fax 77 74 97 69 Visma Services Norge AS, avd. Tromsø, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 32 50, fax 77 66 32 51 Økonor Bardufoss AS Postboks 1004, 9326 Bardufoss Tlf. 77 83 04 00, fax 77 83 04 01 Økonor Evenskjer AS Postboks 113, 9439 Evenskjer Tlf. 77 08 99 00, fax 77 08 99 01 Økonor Tromsø AS Postboks 2034, 9265 Tromsø Tlf. 77 60 93 50, fax 77 60 93 51, tromso@okonor.no Leif Hansen ARF Postboks 2228, 9268 Tromsø Tlf. 77 64 79 91, fax 77 64 79 98

NORD-NORGE BYGGES 21 Nord-Norges største byggeprosjekt I de 1000 rommene på Teorifagbygget skal Universitetet i Tromsø innrede nye undervisningsrom for ex. phil., psykologi og jus, auditorier, konferansesaler, lesesaler, rettssal og 4000 kvadratmeter stort fagbibliotek for psykologi og jus. I tillegg skal Studentsamskipnaden, Lånekassa, bokhandelen Akademisk Kvarter og kafé med 700 sitteplasser få plass. Bygningskomplekset består av totalt seks hus som ligger midt på universitetsområdet. De er forbundet med Rådgivere i akustikk, støy og vibrasjoner innen bygg samferdsel industri Brekke & Strand akustikk Hovfaret 17, 0275 Oslo tel.: 24126440, fax: 24126441, www.bs-akustikk.no hverandre ved hjelp av korridorer. Et samisk kultursenter bygges vegg i vegg, og John Ole Andersen fra Karasjok er konsulent for det klassiske samiske håndverket. Teorifagbygget føyer seg inn i den tidløse arkitekturen på universitetet, og har en fasade med store mengder glass og søyler. Nærmere 6 mill. kroner har blitt brukt til utsmykking av bygget, som er det største enkeltprosjektet under oppføring i Nord-Norge. ingrid@nrapp.no bs akustikk Teorifagbygget i navn og tall: Totalbudsjett: 805,9 mill. kroner Bruttoareal: 38 000 kvadratmeter Byggherre: Statsbygg Arkitekt: Telje-Torp-Aasen arkitektkontor Rådgivende ingeniør byggeteknikk: Asplan Viak Tromsø AS og Leiknes AS, Finnsnes Rådgivende ingeniør VVS: MEK Consult AS Rådgivende ingeniør elektro: Malnes og Endresen AS Byggeledelse: Magne Pedersen AS Grunnarbeider: Einar Bræck AS Bygningsmessige arbeider: Selmer Skanska AS Røranlegg: Åge Nilsen AS, Tromsø Luftbehandlingsanlegg: YiT AS Kjølemaskiner og utstyr: YiT AS Elkraftanlegg: YiT AS og Siemens AS Automatisering og SD-anlegg: TAC Control Systems AS Adgangskontrollanlegg: Securitas Teknikk AS Reservekraftanlegg: Norsk Generatorkraft AS Heiser: Sanne Spesialheiser Vi har utført branntetting- og brannisolering på Teorifagbygget Vi har vært Rådgivende ingeniør byggeteknikk Prosjekteringsgruppeledelse for Teorifagbygget og utvidelse av Statsarkivet Asplan Viak Tromsø AS Telefon 77 75 88 80 Telefax 77 75 88 81 E-mail: bjorn.vileid@asplanviak.no Vi har utført flisearbeidet Postboks 2055, 9256 Tromsø, Telefon: 99 55 22 47, Telefax: 77 67 64 75

22 NORD-NORGE BYGGES Pedersen og Mortensen: Uten budsjettsprekk Arbeidet med Teorifagbygget har gått uten budsjettoverskridelser, i likhet med resten av bygningsmassen til 3,5 mrd på universitetsområdet. Byggherre Statsbygg mener Mortensen og Pedersen skal ha ære for dette. Hus 2 på Teorifagbygget sto ferdig et halvt år før tida, slik at blant annet IT-avdelingen kunne flytte inn. Dette er noe vi mener byggeledelsen har store deler av ansvaret for, sier prosjektansvarlig Kjell Jensen i Statsbygg. Det Tromsø-baserte enmannsforetaket Magne Pedersen AS har hatt byggeledelsen på Teorifagbygget i samarbeid med Bengt Mortensen AS. Bengt Mortensen har fulgt utviklingen av Universitetet siden 1977 og vært ansvarlig byggeleder på UiTø siden 1981. Magne Pedersen AS og Bengt Mortensen AS leverte et felles anbud, og har hatt det øverste ansvar for at byggeprosessen gikk som den skulle. Kontrakten med Statsbygg har en totalverdi på 6,4 mill. kroner. Statsbygg søkte etter byggeledelse med lang praksis og erfaring til Teorifagbygget. Firmaet vant anbudskonkurransen på bakgrunn av mange år på campus. Jeg har en fortid som ansatt i Statsbygg på andre byggeprosjekter ved UiTø, og kjenner den eksisterende bygningsmassen på nært hold, sier Bengt Mortensen. Det nye Teorifagbygget er et ledd i utviklingen av universitetsområdet, nå samles et større fagmiljø under ett tak på Magne Pedersen AS eies av Magne Pedersen (66 %) og Tor Tveito (34 %) 2002-resultat: Driftsinntekter: 2,5 mill. Driftskostnader: 1,7 mill Årsresultat: 614 000,- Sum utbytte: 500 000,- EK: 342 000,- Bengt Mortensen AS eies av Bengt Mortensen (66 %) og Jim Johansen (34%) 2002-resultat: Driftsinntekter: 1,2 mill. Driftskostnader: 530 000,- Årsresultat: 542 000,- Sum utbytte: 450 000,- EK: 209 000,- Unngikk budsjettsprekk: Byggeleder Bengt Mortensen og Magne Pedersen hadde god kontroll med Teorifagbygget. universitetet. Dette vil gjøre Universitetet i Tromsø mer interessant for de som allerede jobber her, og vil forhåpentligvis trekke nye forskere og studenter til det tverrfaglige miljøet, sier han og framhever den monumentale arkitekturen på universitetet og mener at den er både tidløs og estetisk tiltrekkende. Jeg har jobbet såpass lenge på universitetsområdet at jeg ikke kunne la være å søke om byggeledelsen på Teorifagbygget. Det er et spennende prosjekt som får ringvirkninger langt utover i landsdelen. Byggeledelsen er byggherres verktøy for å gjennomføre en stabil og grundig gjennomføring av prosjektet. Kvalitetskontroll er ett av nøkkelordene for avtalen mellom Statsbygg og Pedersen og Mortensen. Vi ser til at alle entreprenørene gjør sitt, det være seg å passe på at de har de tegningene de skal ha, vi overvåker økonomien, koordinerer utførelsen og tidsperspektivet på byggeprosessene. I tillegg har vi ansvar for at fremdriften i prosjektet går så smertefritt som mulig, sier Bengt Mortensen. Teorifagbygget ble overlevert i desember i år, og Statsbygg berømmer byggeledelsen for arbeidet. De har allerede booket byggelederduoen Pedersen og Mortensen for utvidelsen av Universitetsstudiene på Svalbard, et bygg på rundt 9000 kvm. Tilbygget er berammet ferdigstilt i desember 2005. ingrid@nrapp.no Tlf: 78 43 68 33 Fax: 78 43 18 27 Vi gratulerer med ferdigstillelsen av Teorifagbygget og takker for oppdraget! Vi har utført beleggsarbeider og alt av malingsarbeider! Vi gratulerer med ferdigstillingen av Teorifagbygget og takker for oppdraget! Vi har montert gulv og trapper i marmor og granitt på Teorifagbygget Tlf. 67 18 28 20 - Postboks 148-1313 Vøyenenga Ringveien 9 Tromsø Telefon 77 75 98 00 Telefaks 77 75 98 01