FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 15. DES.

1977 FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 15. DES.

Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25 15. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 706 Omorganisering av britisk fiskefåte. (Reorganization of the british fishing feet). 708 Kraftig forskningsinnsats på komue. (Intensive research on buewhiting). 714 Stemning og mijø på fiskemarknaden... 721 Ojevirksomhetens forsøping av Nordsjøen og skader påført norske fiskerier. (The oi industry's scrapping of the North Sea/ damages to norwegian fisheries). 726 Irand en fiskerinasjon i vekst. (reand a growing fishery nation). 730 Utførseen av fisk og fiskeprod. jan.sept.77. 1977 er et overgangsår når det gjeder fisket i det nordige Atanterhav. Utenom Isand som var tidig ute, har ae fiskerinasjoner i dette området i øpet av 1977 opprettet økonomiske soner (eer utvidet sin fiskerijurisdiksjon ti 200 n.mi}. Det er forståeig at det i hee 1977 har vært mange uøste spørsmå både når det gjeder norsk fiske i andre ands soner og andre ands fiske i norsk sone. Ett år burde imidertid være nok ti å få forhodene avkaret. hovedsak er de også det. Unntaket er forhodet ti EF. Her gjenstår det ortsatt mye. Utkast ti en rammeavtae meom Norge og EF har vært k!ar ti undertegning siden i vår. Enda er den ikke undertegnet. Det er imidertid ikke den mangende rammeavtae som har forsinket kvoteforhandingene meom Norge og EF. Arsaken er uenighet i EF om EF's interne fiskeripoitikk. For 1977 kom Norge og EF ingen vei. Ved årsskiftet be det derfor aget en kortsiktig «stistandsavtae» som etter hvert er bitt forenget ut dette året. For Norge har dette vært en ite hedig ordning. Det norske fisket i EFsonen har gått betydeig ned mens EF's fiske i norsk sone i Nordsjøen er betydeig øket (spesiet på grunn av det danske tobisfisket). Dette har forsterket ubaansen i det gjensidige fisket i stedet for å redusere den sik som siktemået er i utkastet ti rammeavtae. Norge er av disse grunner ite innstit på en ytterigere orengese av den nåværende ordning. Med sikte på å få avtat kvoter for 1978 har Norge og EF hatt 2 forhandingsrunder i november, og en ny forhandingsrunde gjennomføres denne uken. Partene er for enkete bestander, og spesiet de este teesbestandene i Nordsjøen, f<ommet så nær hverandre at eet ikke synes umuig å (omme ti enighet om <votene for 1978. Den mer «varige» deing av disse ressursene må ikeve igge innti mer bioogisk materiae ~oreigger. Hovedprobemet er nå om EF er viig ti å gi Norge så mye på EF's «ekskusive» bestander ved Grønand og vest foi De britiske øyer at Norge ser at det i 1978 går i retning av det endeige må, en baanse i det gjensidige 1isket. Her er det EF som nå har utspiet. De tibud som hitti ioreiggerr gir i ae fa ikke grunnag for et gjensidig fiske på høyt nivå. Det er derfor et stort spørsmå om man på et nytt 2 dagers møte kan bi enige om de mange og uøste spørsmå. Om de' da bir tjd ti et nytt møte før årsskiftet, er ve usikkert. Norske fiskere må såedes være torberedt på at også dette året kan gå uten at deres fiskerettigheter i EFsonen er avkaret. Av den grunn er det spesiet bra at forhodene ti de ~o andre andene som vi har gjensidige fiskerettigheter med, USSR og Færøyane er avkaret. Med USSR gjenstår det i denne omgang hovedsakeig å cwtae fisket i norsk sone i Nordsjøen. Etter vinteroddefisket ska norske og russiske forskere møtes for å drøfte behovet for reguering av oddefisket. Det er nok a grunn 'U å regne med at det før sommeroddefisket må føres forhandinger om reguering av både det norske og det russiske oddefisket. Avtaen med Færøyane avkarer de gjensidige fiskerettigheter for 1978. Den gir faktisk et høyere nivå i fisket i de to parters soner enn i år. K.V. FISKE ANDRE LANDS SONER OGSA INN 1978 MED ULØSTE SPØRSMÅL? fj!ishets Gang Side: INNHOLD: 702 Fiske i andre ands soner også inn i 1978 med uøste spørsmå? (Fishing in other countries' zones sti probems in 1978?) 703 Deer av britisk fiskerinæring i store vansker. (Parts of the british fishing industry in difficuties).

Dear av britis< fis<erinæring store vans<ar Etter at Storbritannia kom med i EF har andet si fiskerinæring kome i ti des store vanskar. Dette er inntrykket som sit igjen etter ei vekes reportasjereise i Engand og Skottand. «Fiskets Gang» har vitja ein de av dei tradisjonet viktigaste fiskehamnene angs austkysten. Og fok kagar over at. Kagekor er vi ikkje uvande med her 'U ands heer, sjøv om situasjonen ikkje atid tiseier den store pessimismen. Men når dear av britisk fiskerinæring er redd for framtida, kan dei dokumentere dette godt. Gradvis nedgang Stagnasjon og nedgang i fangstkvantum har ikkje kame brått og uventa. Over ein ang periode har kvantumet i eins kide hamner bitt mi:ndre og mi.ndre. Ein industrieiar seier det s ik: Vi har i grunnen i kkje agt merke ti kor avoreg utvikinga har vor;e. Nå kan det vere for seint. Prisane bergar mange Prisane på fisk og fiskeprodukt har gått kraftig opp. Dette har betydd berginga for manq'e. De.n same industri eiaren er også godt nøgd med saj:et av produkta. EFmedemskapen har medverka ti høgare p.risar, seier han, og eksporten ti EF er større enn nokon gong. Dette viser kor tveegga EF Det s ka J.ikeve være sagt at variasjonane er store også i britisk fiskerinæring. Einskide grupper gjer det endati svært godt. Kystfiske og snurrevadfiske på Skottandkysten har ikkje minst gitt gode resutat. Eit unntak er det nok, men ein 40 fots båt frå Aoerdeen har ti dømes fiska for 1,1 mi. kroner i dei første to månadene i år. Fordet på 45 mann skue det bi bra forteneste. Feire og feire har nå tatt ti med parrråing. Resutata er oppøfta.nde. Gode fangstar b.a. av bris ing hatr ført ti angt større inntekter,enn da båtane dreiv kvar for seg. Det er først når vi kjem ti tråarane som er avhengige av fiske på fjernare farvatn at probema bj:i r sto11e. Probema ve,rt ekstra store avdi denne fartøygruppa tradisjonet har spea ein viktig roe i næringa. Dessutan er denne fartøygruppa konsentrert om bestemte distrikt. Svikt i råstofftigangen frå tråarane kan derfor få stotre konsekvensar for syssesettinga også.på and. S i ke konsekve.nsar kan vi at sjå. Arbeidsøysa i store tråhamner som Grimsby og Hu er stor, ti des godt over gjennomsnittet for arbeidsøysa i Storbritannia, og det seier ikkje så ite. andre dear av andet er arbeidsøysa ikkje ike stor, meom anna på grunn av god ti Igang på ater.native arbeidspassar, ti dømes i ojeindustri en. <<Fiskets Gang» prøver i dette nummeret å gi eit inntrykk av britisk fiskerinæring nett nå. Vi har besøkt Grimsby, Hu, North Shieds, Aberdeen og Edinburgh. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 703

medemskapen er for britane. Eer som r:eda'ktør Davi.s i «Ttrawing Times» seier det: «Som fis!kar burde ei.n stemme nei, men som brite kanskje ja». Ojeprisar og torskekrig Arsakene H vanskane for dei store tråarane er mange. Men når probema har bitt særeg store dei siste åra, er det to ting som peikar seg ut. Den eine er den kraftige.auken i ojeprisane, og den andre er torskekri gen med sand. Grimsby og Hu var i stor grad avhengige av råstoff frå feta ved.sand. Ein industrimann vi snakka med sa det så sterkt at tors kekri To unge fiskarar sappar av på kaia i Grimsby, men temmeeg ufriviig. an Smith og an Potterton arbeider på ein iråar som fiskar i norsk sone og på eit fartøy som driv partråing i Nordsjøen. gen var ein ny spikar i kista for desse to bya.ne som fiskeribyar. kkje berre vart tons kekrigen tapt, men det førte også ti at is:andske båtar vert nekta å evere sine fangstar i Engand. Dette får industrien svi for også i dag. Frameis everer isandske fartøy fangstar på kontinentet i staden for i Storbritannia, men nå er forhandingar i gang. Britane ser at dei ikkje kan true isendingane ti å gje.seg kvotar i isandsk sone. Tru eg er det berre eit spørsmå om tid før isandske båtar igjen er Kva framtid har denne moderne og fotte tråaren fotografert av «Fiskets Gang» ved kai Grimsby? «Ross mpacabe» høyrer heime i HuL 704 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 å finne i Grimsby og Hu.

for eksempe Norge. dagen F. G. nr. 25, 15. desember 1977 705 gang var det nesten eit isandsk samfunn i Grimsby. sendingane handa, reparerte fartøy, kjøpte. reidskap og utstyr i Grimsby. Ei spesie gate vart ti og med kaa «The goden mie» «Gugata» det var der isendingane handa. dag er denne ga~a så trist som nok ein gong sitere i:ndustrimannen: «Den deen av industrien som var i stand ti å tenke, gikk adri inn for torskekrigen med Isand». La oss iustrere situasjonen med ta. For 20 år sidan kunne fiskemarknaden Grimsby ta imot Dette er hamna i Grimsby. Ei ang rekke med båtar i oppag. Ie, når industrien gjerne skue ha meir råstoff. vår før omtate industrimann. Ein «Idiotisk torskekrig» Tom Niesen, Hu: noko engesk gate kan b i. La oss vi vi ha 50mis sone okae tråarforeininga i Hu. Rett som det er kjem arbeidsause fiskarar inn på kontoret hans ike ved fiskemarknaden har vore skippar på tråfiske i Barentshavet. Nå er han gått i i Hu. Der er det innreidd eit veferdsrom der karane ior and og brukar tida ti å arb.eide for tråarinteressene i den Tom Niesen, sekretær i Trawer Officers Guid i Hu, snakkar eit språk som ae forstår. Han er sjøv tidegare iiskar, EF får meine kva dei vi; Torskekrigen var idiotisk, seier Men også andre hamner er i vanskar. kkje minst dei som er spesiaisert på sid. Eit godt eksempe på dette er Fraserburgh i Skottand. Her er 30 prosent av foket sysse sett i fiske eer fiskeindustri, eer rettare sagt, dei var syssesett. dag er arbeidsøysa 14 000 kits fisk i gjennomsnitt pr. dag, for 1 O år si dan 1 O 000 kits, i dag igg kvantumet på 2 500 kits. Det er i det heie tvisamt om hamna e.nger er i stand ti å ta mot meir enn 89 000 kits på ein dag. (1 kit = 63,5 kg). Vanskeeg for Fraserburgh stor på grunn av sidestoppen. Sekretæren i tråforeininga i Hu, Tom Niesen, skue gjerne sjå at Storbritannia oppretta tosidige avtaar med andre and, Arbeidsøysa kan godt i ustrerast ved føgjande: Grimsby kan det på dagen skaffast mannskap ti 12 trå a rar. Det ska vere vanskeeg å finne eit spørsmå der heie fiskerinæringa interesser og andsdear krev 50 mi''s sone. Men er de.n britiske fiskerinæringa sterk nok ti å få styresmaktene med seg mot EF? Nå set britane sin it ti opprettinga av ei 50 mis ekskusiv sone. står så sama som i dette. Ae Mannskap ti 12 tråarar på

går ei uviss framtid i møte. Tom Niesen er ottefu. Kva kan berge situasjonen? Niesen veit ikkje sikkert kva han ska svare, men eitt veit han : Det får våge seg om EF protesterer. Ei 50 mis ekskusiv sone rundt Storbritannia må vi ha. Skue tråarane våre også i framtida bi utestengde frå tradisjonee fiskefet, vi vi britar ha meir bruk for ei sik sone enn nokon gong. Vi de ha a fisken i sona åeine? for å få fiske i andre and sine soner. Niesen seier det sik: Sjøvsagt vi vi a andre få fiske i vår femtimissone. Vi vi gjerne ha tosidige avtaer med andre and, Norge for eksempe. Vi har atid hatt eit godt forhod ti nordmennene, og vi skue nok bi einige dersom vi får fiske i norsk sone. Russarane må gjerne få fiske i vår sone også, men prisen er at vi får fiske torsk hos russarane. 106 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 dei 11 første månadane i år har den britiske havgåande tråarfåten tatt mindre enn havparten av fangstkvantumet i same tidsrom i :jor, og den 12. månaden bir resutatet etter at å dømme enda verre. Utsiktene for denne deen av fåten er heer ikkje dei beste for 1977. Det er sjefsøkonom Nei B. Mc Kear ved Fis'keriøkonomisk avdeing ved White Fish Authority (WFA) i Edinburg som sei er dette ti «Fisk e.ts Gang». WFA kan vi.itt forenka saman i kne me.d Fiskeridirektoratet i Norge. McKe.a.r er eiar for den økonomiske avde:inga, Economi c Research Unit, i WFA. McKe ar ser i.kkje berre yst på komande år.i det hei e. Han peikar på dei tydeeg e prov Hin har fått for at feire Hskebestandar i Nordsjøen er overfiska, og på det faktum at EF frameis ikkje ser ut 1i å bi samde om øin fe es fis keripoitikk. Det er britane som i første rekke får svi for at det i kkje er kome i.st and ti fredsstiioande kvoteavtaa.r EFIa.nda segimeom. Kystfåten gjer det bra Det er ikkj'e i ke ie for a.e dear av fåten. Særeg den skots,ke kystfåten har gjort det økonomisk godt dei to siste åra. Men også denne odeen av fåten er avhengig av sh.ikkeege ordningar i framtida. Ein stor de av tråarfåten er foreda og uønsam Omorganisering av britis< fis<efåte med si<te på au<a fis<e i eigne farvatn Nei, nei. Men vi vi ha kontroen over sona først da kan vi få sutt på rovfisket. Mange andre and gir banke i om dei overfiskar kvotane sine. Nordsjøen er det få and som kjenner ansvaret for framtida ti fiskeressursane. år har det britiske oppsynet tatt r.ærare 30 båtar frå kontinentet som har fiska uoveg med for små maskevidder. Dei drep ungfisken «they are kiing the stocks». Tom Niesen trur ikkje at Nordsjøen kan bi eit godt aternativ for dei største tråarane. Dei er ikkje bygde for og vi vanskeeg øne seg i konsumfiske i Nordsjøen, meiner han. Derfor må det satsast på båttypar som eignar seg ti dette fisket, fåten må omorganiserast ti forde for ei utbygging av Nordsjøfåten. Fred nordsjøsida Men det ser smått ut med semje om EF sin "iiskerif30iitikk, og då kan det bi vanskeeg å få avtaer med andre and. Kva så? Da får vi verkeeg gå inn for å utvike komuefisket. ti? Med den omorganisering av fåten som dette må føre Ja, ti det kan vi i ae fa få økonomisk støtte. Tom Niesen er ikkje viig ti å gi opp. Frameis har han tru på ei framtid for britisk fiske. Etter kvart har feire tråskipparar sett seg ned ved bordet saman med Tom Niesen. Niesen snur seg mot ein av dei og spør om han kan ta med seg kona og reise ti London på ein demonstrasjon ti støtte for britane sitt syn på EF sin fiskeripoitikk. Sjøvsagt, seier vedkomande, når ska vi reise? Han som svarte var den einaste overevande av eit mannskap på 57 som foriste med tre tråarar i isandske farvatn for nokre år sidan. Heer ikkje han har gitt opp. tida diskuterer den nesten håpause situasjonen for tråarane i Hu. Over ein «paint» konstaterer dei at britiske tråarar Nordsjøsida må totafredast så enge at bestanden igjen tar seg opp sjøv danskane må finne seg i å svege den pien, seier Tom Niesen. Også makrefisket må få strenge regueringar for å berge bestanden. Det er ikkje utan baktanke Tom Niesen hevdar dette. Nordsjøsi d og makre er verdfue bytemidde

Her står 50 mis spørsmået meir sentrat enn noko anna. Nei Mc Kear forkarer: 1976 tok Storbritannia havparten av det totae fangstkvantumet innafor eit område på 50 mi frå sin eigen kyst. Men ei utgreiing som vi har gjort viser at vi sjøv kan ta monaeg mykje meir av fisken innafor 50 mi, dersom andre and sitt fiske bir redusert. McKeHar viser h taa for andre and sine fangstar meom 12 og 50 mi i 1975: Dette året tok andre.efi and peag1isk fisk og 80 000 tonn industri fisrk i området meom 12 og 50 mi rå vår kyst. Land utanom EF tok tid svarande 156 000 botnfisk, har 'kvantumet av peagisk fisk g ått nokså sterkt ned på grunn av for bod mot nordsjøsi dfiske. Men de kan ve ikkje stenge ae and re nasjonar ute sjøv med ei ekskus iv 50 mis son e, og heer ikkje makte å ta opp så store ti!eggskvantum som dette vi bh? Nei, det kan vi irkkje, i ae høve ikkje på kort si kt. Og her er det nok ein de misforståingar ute og går b.ant våre ei gne fiskarar. Enkete trur at ei ekskusiv a fisken i sona aeine. Dette er.angt meir eit ønskje enn ein reaisti'sk tanke. Poeng.et med ein 50 mi's sone er at vi sjøv vi føre kontroen med fisket i sona. Det er ikeve 'k.årt at e'inski!de and viie få sitt f is ke kraftig redusert, ikkje minst vhie dette få konse 'kve,nsar for and som Beg'ia og Franikri ke som i dag driv eit utstrakt fiske innafor 50 mi av Storbritannia. Store variasjonar i ønsemd Avdeinga i Edinburgh gjennomfører frå tid H annan Q<ranskingar av ønsemda ti dei ui ke de:ane av fiskefåten. Resutata bir ikeve ikkje gjort toffenteg på same måte som i, Norge. Sjøv om det ennå er for tideg å danne seg eit bi.ete av situasj.onen for dette året, spurde vi Nei<! McKear kva grupper som har gjort det best 1 i år. Dei beste resutata er utan tvi oppnådd av ringnotf.åten, trass i stoppen i nordsjøsi dfisket. Ei medverkande årsak H dette er nok at ei re kke av våre beste skipparar står om bord på ringnotbåtar som i år har gjort det godt på makre og brising. Som ein god nummer to ri ønsemd kjem trueg snurparar og tråarar i 7080 fots kassen som har fis,ka botnfisk, sær,eg hyse, i Nordsjøen. Dei kvotane det er g.jort framegtg om, gjer i'keve at uts i ktene for desse to gruppene i:kkje er de i aher beste for komande år. Reduksjon i maskevidda vi gans,ke sikke.rt føre H reduserte fangstar, bant anna av kvitting. Denne reduksjonen er f.i skarane midt sagt ite beg.ei.stra for akkurat nå. Dei meiner at andre.and som ikkje t.ek sær ege omsyn H ressursa.ne, nå vi. få enda større fordear samanirkna med broitane. Det er først og frems:t danskane dei har i: tan1kane. Verst for tråarane Den gruppa som desi dert har hatt då<regast øns.emd i år, er dei store tråarane som me om anna har Hs ka i Barentshavet, seier Mc Ke ar. E i anna gr uppe som natur,eg nok har hatt det vanskhieg er ein de båtar som har vare så spesiaiserte i nordsjøsidfisket at dei ikkje har kunna gå over i anna øns.amt fiske. Fiå!en må omorganis::!'ast Det synest uunngåe!eg at den britiske fiskefåten må omorganiserast i åra s om kjem. Taet på store tråarar synest atfor stort h å gje øns'emd, så små kvotar som pei må rekne med framover. Ei eventue 50 mhs sone vi skunde på utviking.a av kystfåten. Berre 50 mis sone betyr at vi ska ta 764 000 ton:n peagisk fisk og 36 000 tonn irndustrifisk. Seinare 218 000 tonn botnfi s,k, 192 000 tonn Den skotske kystfiskefåten har gjort det tides svært godt dei siste to åra. Desse fartøya er fotografert av «Fiskets Gang» på hamna i Aberdeen. Kystfåten ser ut ti å bi Storbritannias fremste råstoffeverandør. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 707

Game tråarar Britane kan sjøve fiske angt meir av ressursane innafor ei ekskusiv 50 mis sone dersom andre and får redusert sitt fiske. Dette går fram av ei utgreiing som er aga ved Fiskeriøkonomisk avdeing ved White Fish Authority i Edinburgh. TH venstre ser vi eiaren for avdeinga, sjefsøkonom Nei B. McKear, og ti h. assistenten hans, statistikaren Bob R. Mounce. eit fåta av tråarane kan rekne med å drive ønsamt kionsumfiske i Nordsjøen. Frysetråarane er den tråargruppa som i så måte best kan o:mst1hie seg, t.d'. t+ å tiske makre.i' ti konsum. Storbritannia har i dag om ag 40 frysetråarar. Stønad ti omorganisering Ein stor de av den bri,tiske fåten er gamma og uønsam. Ei rad fartøy S Om i dag er i dri'ft burde ha vare skifta ut for engst. Men etter EFmediHmskapen har eigarane sett seg på gjerdet og ve.nrtar på utspe' frå EF. Nå har som kjent EF agt fram forsag om uh ke verkemidde H å omorganisere EF Ianda S i.n Håte. Neir McKeH 1 ar nemner dei vi1kti'gaste f'orsaga s,i k som kondemneringstiis'kot, ths kot ti fartøy som må igge i oppag, stønad ti fartøy som vi fiske etter hitti' ite utnytta fiskeressursar, og førtidspensjonering av fiskamr. Des se ti It aka vi.nok britane vite å dra nytte av. Det er særeg d'ear av «deep sea»trå'arane ~som er svært game. Ei1t oversyn som WFA har aga vis er at ved utgangen av 1976 var 154 av dei 344 tråarane i denne gruppa met,om 1620 år game. Aberdeen og Grimsby er godt over havparten i denne tråarg ruppa me om 1620 år. prosent ser forde ing.a s1ik ut, totat for hei e andet: 5 år og under 610 år 1115 år 1620 år 2125 år 26 år og over 16,6 /o 9,3 /o 20,3 /o 44,8 /o 6,1 /o 2,9 /o Stor nybygging i 8095 fots kassen De i' seinaroe åra har ein prioritert by9ginga av fartøy i s~orei 1 ken 8095 fot. Dette er i røynda kystfartøy, men dei driv fiske 'angt over i. nors k sone. KystHåten både over og under 80 fot er i: høg grad k onsentrert i Sk ottand. Denne fåten er 1ny ~og moderne og har gjort det godt dei siste åra. Den engeske kystfimen er,angt edre, spesi et i den aer søregaste de 1 1en av andet. Sjøv g'ir britane etter måten store tiskot og å n på rimeege vi,kår h nybyggi,ng og ombyg1ging av fis1kefartøy. Kraftig fors<ni ngsinnsats på < om ue. To<t Nordsjøen < var månad vinter Britane egg stor vekt på å utvike fisket etter komue og å utvike produksjonen av komue på and. Dette bir gjort hovudsakeg som eit samarbeid meom forskingsstasjonen Torry Research Station og avdeinga for industrie utviking i White Fish Authority i Hu i samråd med fagdepartementet i London. Også andre organisasjonar er med i arbeidet. «Fiskets Gang» har vitja Torry Research Station i Aberdeen. Der kunne informasjonssjef J. J. Water man stadfeste at ein fram,ei s er sterkt opptatt av å utnytte komueressursane. Frå oktober og utover vinteren ska vi ha komuetokt i Nordsjøen kvar einaste månad. Vi har feire føremå med dette. Vi er meom anna svært interesserte i å finne sesongvariasjonane innan ko.muebestanden, derfor vi vi skaffe oss råstoff frå uike tider på året. Sjøvsagt er ein også interessert i å finne ut kvar bestanden hed seg ti ei kvar tid, seier inf'ormasjonssjef Waterman ti «Fiskets Gang». Britane egg vekt på å utvi ke eit komuefiske innafor ei 200 mis sone. Førebes ser det ut ti å vere muigheiter for eit kommersiet komuefiske i dette området berre i månadene frå februar ti juni. Det er fo rskningsfartøyet «G. A. Reay», ein ombygd tråar, som i oktober og november har vare på tokt. oktober var toktet nærast resutataust, forte! Waterman, det var omtrent ingen komue å finne. 708 F. G. nr. 25, 15. desember 1977

Toktet i månadsskiftet november/ desember hadde ved utgangen av.november gitt få resut at. Det er verd å merke seg at britane er særs interesserte i å nytte komue ti konsum, eit omfattande fiske ti oppmaing kjem ikkje på tae. Frameis stor innsats A nytte ein så iten og etter måten vanskeeg fis k som komue ti konsum byr på ei rad probem. Nokre av dei er devis øyste, men enno trengst det stor innsats på forskingssida, og den kostnaden er britane tydeeg nok interessert i å ta. Med dei framtidsutsikter som britisk fiske i dag har, er det heer ikkj.e merkeeg at det bi.r satsa sterkt på denne ite utnytta fiskeressursen. Utviking av fietmaskin Det s.tørste probemet se.r ut ti å vere fieteringa: av komua. Det er vans keeg å fi.nne f.ram ti ein maskintype som godt nok kan. fietere denne små fisken som i tiegg bokstaveeg taa er ite fast i fisken. Men industriavdeinga i White Fish Autho.rity og Torry Research Sta.tion meiner at dette probemet kan øysast ganske snart. Det er gjort god framgang i arbeidet med å produsere ei.n ei gna maskin, spesiet er Baader komen angt. Prøver på Hebridane fjor gjorde britane p.røver Stornoway på Hebrida.ne med ein Arenco og ein Baader fietmaskin. Prøvene med Arencomaskinen, ein modifisert fi tmaskin for sid, gjekk ikkje særeg bra. Derimot vart det oppnådd ovande resutat med ein Baader 121maskin. Det vart ikeve i kkje oppnådd gode nok resutat med tanke på s kinna: komuefietar i bokker som igjen kan nyttast ti å produsere gri iettar em såkaa «fishfingers». Etter dette har både Arenco og Baader arbeidd med å forbetre fi.etmaskinane, og i vår vart det gjort nye prøver igjen på Rof Osen sin fabrikk i Stornoway. Av forskjeige årsaker kunne maski Her everer <<Shemara>> containerført komue nedkjøt Stornoway. {Foto: WFA). nen nyttast berre i to' månader, deretter v art den monte rt 6in bord på det tyske forski ngsfartøyet «Water Hervig>> for særskide prøver i tysk regi. Betre, men ikkje godt nok Sjøv om maskinen. i vår synte seg å vere betre enn i fjor, var den ikeve i1kkje god.nok. Dei bokkene og fi etane som den produserte var forsåvidt gode nok, men ein stor de av råstoffet vart «avvist>> av maskinen, og utbyttet vart derfor berre 2224 prosent av den fi.etmengda ein hadde ti: rådvede. Ti saman.produserte.maskinen om 11ag 3 tonn uike fietar og ein de farseprøver. f\.y ombygging Baadermaskinen produserte etter måten fine skinna fi.etar, men det var heit kårt at ei n for stor de av fisken ikkje gjekk gjennom maskinen. Seina:re prøver om bord på «Water Hervig» viste at også skinnedeen på maskin en svi kta. Dette førte ti at Baader har bygd mas,kinen fus'tendig om, og den nye maskinen ska prøvast i Storbritannia komande vinter. Den fustendige ombygginga av maski.nen sjøvatn ti en fabrikk i dette er.n"'egp.e angt unna. Produksjon om bord Som vi også kjenner. ti frå norske forhod, er det; vanskeeg å føre fersk komue frå fetet ti fabrikkar i and i så god tistand portavstandar fører ti dår egare kvaitet. Også britane vedgår at det 1kan vere vanskeeg å drive ein fietfabrikk i and basert på fersk komue. Derfor tar ein sikte på å utføre dei neste prøvene om bord på eit fartøy i aktivt fiske. Forsøksfiske med feire båtar Sist vår vart i at fem båtar eigde for å drive f orsøksfiske etter komue på uike fe t. Båtane vaori erte i storei k frå 89 ti 153 fot. To av dei dreiv partråing. tiegg vart det evert frossen komue frå frysetrå,aren «Orsino». sutten av mars var det svært vanskeeg å få komue, men i førstninga av apri vart det tatt gode F. G. nr. 25, 15. desember 1977 709 at den kan utnyttast ti konsum. Dårege vertihøve og ange trans 7 har gjart at det førebes ikkje ~?J produsert fietmaskinar for ~p i mu e på.::kommersiei basis, men

Ugytt fisk best ti fietering Det synte seg at den ugytte fisken i gjennomsnitt vog meir enn ein og ein ha v gong så mykje som utgytt fisk av same engde. Store de.ar av denne vektauken var fiskekjøtt som igjen vihe gje auke i fietvekta. Den ugytte fisken var også angt fastare i kjøttet, og hadde mindre innhad av vatn e.nn utgytt og gytande fisk. Sameeis hedt den seg betre i f.eire dagar på is. Kjøing er svært viktig Dei prøvene som White Fish Authority og Torry Research Station har gjort viser heih kårt at komua bør ski'kkeeg nedkjøast før den bir produsert, og at den he.d seg betre i avikjøa sjøvatn enn i bingar. Komue som vart haden i isa sjøvatn omkring O grader, var angt fastare og i betre stand enn Ns1k som vart oppbevart i bi ngar. Ein reknar også med at sik avkjøing vh gjere det ettare å produsera opptina fisk. Lovande forbrukartestar Fo 1 søksbåten «Pathfinder» har gjort eit storkast, og posen innehed 50 tonn komue. (Foto: WFA). Marknadsavdeinga i WFA har gjort feire forbrukartestar med produkt av komule. Ein serie på ni forhrukartestar som omfajtta 2 000 husmødre (!) er gjennomført. Resutatet viser at det i kkje er noko probem å få forbrukarane th å godta ui ke aktue e koimue.produkt. At i a t ser det ut ti a1 britane, i godt ses1kap med tyskarane, igg angt framme i øypa med omsyn ti utnytting av 1komue ti konsum. fangstar på Porcupinebanken. Men deretter trakk komua nordover W eit område vest av Ba.rra og St. Kida. dette området to.k dei t re forsøksbåtane «Crysta Pa ace», «Pathfinder» og «O rsino» gode fangstar. Det sam e gjorde and re britiske og utanandske fartøy. Det gode fisket hedt fram ti førstninga av mai, då fisken igjen trakk nordover ti eit område på sørvestkanten av den færøyske sokkeen og på austkanten av Færøybanken. Større fisk enn i 1976 Den gyteferdi ge fisken som vart tatt i mars vest av Heb ridane var angt feitare og i betre tistand enn a den gytande og ugytte fisken som vart tatt på u i ke fe t seinare. Gjennomsnitts engda på fis ken i år var 30,1 cm, samanikna med 29,2 cm i 1976. Gjennoms nihv8'kta av gytande og utgytt fis k var 135 gram, 5 gram meir enn i 1976. 710 F. G. nr. 25, 15. desember 1977

At dere får kontroere området innenfor 50 mi er ve ingen garanti for at ressursene bir sikret? F. G. nr. 25. 15. desember 1977 711 Hu har kanskje Engands mest moderne fiskemarked, men oppever nå en katastrofa svikt i råstofftiførsene. Dette har sammenheng med Hus avhengighet av tråerne. Bak tråeren cccriscia» igger fiskemarkedet, og det er Stuart Russe i ((Trawing Times» som peker utover havna der det igger tråere i oppag på rekke og rad. «Fiskets Gang» har spurt redaktør Davis om dette er et optimistisk krav. Nei, det er det sett ikke. Motviig har vi måttet gå fra kravet om en ekskusiv 200 mis sone, deretter en 100 mis sone, og nå har vi atså endt på et beskjedent krav om retten ti å kontroere en egen 50 mis sone. Dette er vår siste skanse, og det kommer ikke på tae å gå ti ytterigere innrømmeser fra vår side. Hvorfor står dere så steit på dette kravet? Av to viktige grunner. Den ene er hensynet ti bevaring av ressursene, den andre er vår soekare rett ti sev å ta en st0rre de av ressursene i vå e ejn :; farvatn. Vi britiske fiskere se med bide øyne på norsk ønske om fortsatt fiske på sine tradisjonee feter innenfor 50 mi? Ja, Norge vie igge godt an fordi dere har tradisjoner her og dere har noe å tiby oss i bytte. Vi kan heer ikke godt kaste ut nordmennene i en håndvending, vi aksepterer at fåten eventuet må få tid på seg ti å bi omorganisert British Fishing Federation: 50 mis sone: NÅ ELLER ALDRI Titteen ovenfor er hentet fra avisa cctrawing Times», utgitt av British Fishing _ Federation, en organisasjon som hovedsakig har sine medemmer bant Engands store havgående fåte. Taerøret ti denne organisasjonen, cctrawing Times» kom mer ut i Hu, og redaktør John Davis er ikke redd for å si hva han og så godt som ae fiskere i Engand og Skottand for øvrig mener: Storbritannia må innføre 50 mis sone på egen hånd. Nå eer adri. and har skit seg ut som totat uansvarige med hensyn ti ressursbevaring. Danmark skier seg spesiet ut i så måte. På den andre siden har vi Storbritannia og Norge som jeg vi kae de mest ansvarige på dette fetet. Britisk kontro innenfor ige Atanterhavet dersom ikke Storbritannia hadde bitt med i EF. ført kontro med fisket i det vestige stor grad kunne ha dominert og å si at Norge og Storbritannia i ressursene. Jeg vi gå så angt som vesentig betydning for å bevare 50 mi vi derfor være av Jo, ti en viss grad. Enkete

Norge? ter? heer ikke de samme distriktspoitiske argumentene for statsstøtte som f.eks. Norge. På de _ ferdige produktene bir det overhodet ikke gitt støtte. Ti ombygging og nybygging av fartøy bir det derimot gitt direkte bevigninger og ån på spesiet rimeige vikår. Er det ønskeig med større statsstøtte? Jeg tror de feste i næringen tross at er innstit på å greie seg sev, og ønsker ikke at Staten ska bande seg for mye inn. med tanke på annet fiske. Dette synes vi burde være en genere rege. «~~an~~ gr;~ighet fører ti ny torskekrise» hete r det i toppoppsaget i siste nr av Ja. Jeg kan ikke forstå annet enn at Norge må være frustrert enig om internt. Kommentar ti dette? Det som skjedde var særdees og gi dem en ite~v~ks~~akv~t:t ~o~~~~nnn:~e å~:tskje vie se i nåde ti britene, opp i stry av franskmenn og tyskere Skue dere ønske at Storbritan'nra kunne ta opp direkte forhandinger med andre and, f.eks. ~e:~;;; Jo :;:,e~>. ~e~ e~;ranskmennenes overfiske i norsk sone det siktes. m. Ønsker direkte forhandinger Absoutt. Det vie være en stor forde, men jeg tvier på om det er poitisk muig i dag. var uskydige i det hee, håpet vi i det engste på at Norge vie gi oss anedning ti å fiske opp kvoten vår. Det er bekageig, men forståeig, at dette ønsket ikke vant uhedig for oss. På grunn av at vi mindre enn den kvoten EF var bitt i høst. På grunn av overfiske av de to EFnaboene fikk dere fisket angt gehør hos norske myndigheter. 712 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 Dere mener at Norge burde tidee EFandene individuee kvo Individuee EFkvoter Barentshavet be dere urt kvoter ti hvert enket and. Sett fra Norge måtte det være en forde å få and som VestTyskand og over forhodet ti EF. Om det ikke snarest bir en ordning, tror jeg a omorganisere fåten sin med vekt på økt fiske i egen 50 mis sone. teorien kan britene ta 2,5 mi. tonn innenfor 200 mi av Storbritannia, spesiet er det muigheter a bygge på. Ti gjengjed kunne det gis større kvoter ti and som en egen sone kunne gjøre britene enda mer sevforsynt med fisk, og eksporten av fiskeprodukter kunne utvikes betydeig. omorganisering økte fangster industrien på and tror redaktør Davis kan ordnes ved egen hjep og uten større innbanding av statsmider, f.eks. gjennom subsidier. Men forutsetningen er en drastisk reduksjon av andre ands fiske Norge kan bi tvunget ti å fordee for økte fangster av peagisk fisk. ~t britene nok må basere seg på Frankrike ut av sonen. De snyter på britisk 50 mis sone. kunne få noe igjen fra. ~votene og har mindre tradisjoner Ønsker ikke statsinnbanding Redaktør John Davis innrømmer Omorganiseringen av fåten og En kraftig økning av fangstene i Mange fiskefartøy har gått over ti ojevirksomheten, men de feste har oppdrag som gjør at de fremdees er fut brukbare som fiskebåter, og kan ett trekkes tibake i aktivt fiske dersom forhodene bedrer seg. Lowestoft, en fiskeby på nordvestkysten, var hee 60 prosent av fåten engasjert i ojevirksomhet for to år siden. Årsaken ti dette var at Lowestoftfåten, som var spesiaist på fisket etter rødspette, kom i meget store vansker etter at hoenderne, i føge Davis, nærmest hadde fisket opp hee bestanden. Samtidig brøt Itaiamarkedet for rødspette sammen. Dermed måtte Lowestoftfåten finne andre gjøremå, og i en periode har Men, sier redaktør Davis, jeg tror begge parter har undervurdert farene som igger i fisket som foregår rundt og over røredningene. fytende på oppdrag for ojeindustrien. oss nordmenn. De ser svært nøye virkning også på britisk fiskeindustri. Fiskerne er der som her bekymret for tap av fiskefet og for ødeagt redskap på grunn av skrap på bunnen. Det er opprettet en komite bestående av representanter både fra oje og fiskeindustri. Ojeindustrien har hatt sin på Fiskefartøy i ojebransjen fertaet av fiskefartøyene hodt seg Lowestoftfåten i oje ike konservative i fiskevag som Nye produkter av uvant fisk Derimot vi det være rimeig med økonomisk støtte gjennom EF. Storbritannia har fiskerinæringen angt mindre støtte fra Staten enn i mange andre and. Med unntak fra Skottand har vi Britiske fiskespisere er omtrent

sjanser. Sei og rødfisk er for eksempe ite brukt, forteer redaktør Davis. Derimot har britene vist interesse for makreen. Sev uten bevisst satsing på å markedsføre makre, har forbru.ket økt av seg sev. Torry Research Station i Aberdeen er senteret for britisk forskning på fisk som mat. Forskningsstasjonen er nær 50 år gamme. 1952 be en ny stasjon, Humber Laboratory, åpnet i Hu, og er en de av Torry Research Station. sjektbasis. Oppdragsgivere er for det meste private industribedri fter. Men stasjonen tar også egne initiat iv Ordn i.nge,n med p.rosjektarbeid for private bedrifter betyr imid.erti d at forskningsresutatene på forhånd er kjøpt av oppdragsgiverne, og er irkke ti gjenge;ig for andre fø.r resurtatene er gjort kjent for oppdragsgiveren. Frionor Engand kager ikke. Ti h. direktør Staney Gibbons som også er norsk konsu i Grimsby. Ved hans side, Staney Craven, som overtar direktørstiingen når Gibbons nå trekker seg tibake ved årsskiftet. Craven kommer fra det kjente industrikonsernet Ross Group. Frionor, Engand: Kvaitetsprodu<ter er vårt beste sagsargument Har dere stor tro på komue som nytt konsumprodukt? Komueprosjektene som er i gang er ovende, men heer ikke mer. Foreøpig har ikke innsatsen på foredingssiden vært stor nok. Eers synes jeg at vi snakker ve mye om å utnytte uvante fiskesag, vi skue heer tenke på å utnytte bedre den fisken vi aerede har. Råmateriaet og biproduktene kan utvisomt utnyttes bedre også i Storbritannia. Matvaremangeen og «proteinkrisen» i verden kan gjøre sitt ti at produkter vi i dag ikke regner som fuverdig mat, kan bi akseptert i øpet av få år. Arbeidsoppgavene er mange, men konsentre rer seg i hovedsak om behanding, foreding, konservering, transport og distribusjon av fisk og fisrkeprodukter. Dette innebærer også ste.rk vekt på arbeidet med å forbedre kvaiheten på produktene i ae :edd. De siste årene er forskning omkring ojeforurensing også bitt tatt opp. De to stasjonene har ti sammen om ag 200 ansatte, havparten av dette er vitenskapig pers one. Tor.ry Research Station i Aberdeen arbeide:r i stor grad på pro på utseendet av fisken, og iker de ikke utseendet, har produktet få Torry Research Station F. G. nr. 25, 15. desember 1977 713 Grimsby møtte «Fisket s Gang» Frionorkontorets administrerende direktør Staney Robert Gibbons samt hans etterføger, Staney Graven, som kommer fra industrikonsernet Ross Fish Ltd. Gibbons er for øv.rig også norsk konsu i Grimsby. Begge to var meget optimistiske med tanke på Frionors virksomhet i Storbritannia. Kontoret er ikke stort, i dag har det 10 ansa1te, men omsetningen igger på rundt 3 000 tonn årig. Dette er im idertid ikke hee Frionoromsetningen i Storbritannia, en de 1 større everinger går direkte gjennom hovedkontoret i Oso. «Fiskets Gang» spurte direktør Gibbons om å.rsakene ti at Frionor kan konkurrere om markedet i Storbri.tanni'a. For d'et første mar.kedsfører vi produkter som igger meget høyt i kvaitet og for d'et andre har vi meget gode sagsfo k. Det er også et meget godt t iitsforho'd meom produsent, sagsfok og forbrukere, noe som er av st or verdi for enhver importør. Frionor Engand som har kontor i Grimsby seger og markedsfører Frionorprodukter importert fra Norge. Og saget går godt så godt at det ikke er spørsmå om å bi kvitt varene, men om å få store nok tiførser fra Norge. Torry Research er underagt et eget departement for teknoogi (Mi.nistry of Technoogy). Stasjonen har eget forskningsskip, den ombygde trå eren «G. A. Reay». Aberdeen er det også et eget havforskningsins1itutt, The Marine Laboratory. Denne instit usjonen har tradisjone havforskning som sin hovedoppgave, og er th knyttet det sko1ske andbruks og fiskeridepartement, DAFS.

en større de av markedet på grunn av god kvaitet. bearbeidd. Det Skue være særig gode muigheter for å øke omsetningen av ubearbeidde produkter. De ferdige produktene er det angt vanskej:igere å sege. Gibbens egger i kk e skju på at det var en uempe for Frionor Engand at Norge ikke be med i EF. dag bir produktene re ativt dyrere på grunn av påagte t oavgifter, sier direktør Gibbons ti «Fiskets Gang». Stemning og mijø på fiskemarknaden, men ikkje sik som det eingong var der dei startar i 7tida. fine fangstar. Færre kjøparar kkje som før i tida 714 F. G. nr. 25, 15. des3mber 1977 Auksjonssystemet er det mest særmerk.te på briti ske fi'skemarknader. ra;sande fart ramsar auksjonar i,us opp sine heii rt spesire.e ekser. Brått er prisen fastsett, ofte utan at kjøparen har sagt e'it ord. nr gjengjed har han kanskje nikka med hovudet, øfta på eirt aug ebryn, eier på annan måte g'itt teikn Stemninga på ein engesk eer skotsk fiskemarknad må oppevast, den er ikkje så ett å skidre i ord og bide. Men ska ein ha med seg det viktigaste må ein vere morgonfug. Engand startar auksjonane jamt over kokka 5 om morganen. Dei som ikkje maktar å vere så tideg på beina kan ta turen ti Aberdeen Hvor mye kunne dere øke sag.et dersom tiførsene va.r tifredsstiende? Jeg tror faktisk vi kunne omsette rundt 10 000 tonn årig, sier Gibbons og får støtte av sin etterføger, S1aney Graven. Gibbons grunngir denne optimistis ke påstanden med at britene sev ikke tar store nok fangster ti å forsyne hjemmemarkedet, strenge På fiskemarknaden i Aberdeen var det iv og røre. Etter ein styggeversperiode hadde mange båtar gått ut og kom inn med parti'et. Vanskeeg f or utanforståande å skjønne kva som går før.e s eg, men om det kan vere ei trøyst, så forstår i'<!kje dei feste eng'es,kmenn stort heh.er. verksemdene det er bitt fær re av. Den edre generasjonen som har stått bak mange av desse verksemdene har i.kkje greidd å få tak i ung1e krefter NI å overta. Skorten har det vare sterk nedgang i taet på firma som omset f.i.sk. Det er bi 1 1 at OK, H den prisen kjøper eg sær'eg dei små og mehomstore fangstrestriksjoner er en av årsakene ti dette. Videre 1ror Gibbons at vautaforho dene i tiden framover vi gjøre Frionorproduktene konkurransedyktige, og sist, men ikke minst, vi Frionor kunne erobre fisk frå marknadene. Dei siste åra Frionors omsetning i S.torbri~annia består både av fetrdige produkter og råstoff som bir vi der e Det vert stadi'g færre som kjøper og Un.Hever er døme på e.irt par av dei1 omkring 20 store seskapa. Det er popuært å samanhkne med gamj,e dagar i Storbritannia også, og da bir det!rett å så fast at fiskemarknadene he,er i1kkje er kva' dei eingong var. Grimsby på fis'k inspirerer he er ikkje ti å satse. Ukefu:t er det eh uta små fis kehand.arar.i Storbritannia. Men det er også ein de. svært store verksemder som ofte sjøv eig fis kebåtar og som produserer og omset ei ang rekke fitskeprodukt og andre produkt. Ross Fi sh for ein de! år tibake var det i kkje

over H støvar og kj.eedress. dag kan ein mest gå turrskodd ov~r hei e området. Og det er ikkje så rart når fiskemengda berre er ein femtede' av det den var for 20 år sid an. Liveg i Aberdeen Da vi besøkte marknaden i Aberde en e.in b'itande kad d!esembermorgo.n tenkte vi at her er nok at som i gode game dagar. K.aia var Ein riktig fin rugg konstaterer Chares Wiiams som arbeider på fiskemarknaden i Aberdeen. Ein kad jobb nå om vinteren, men Chares trivst i eit så evande arbeidsmijø som dette. Høge prisar Men fiskarane som andar fisk i Aberd ee.n har i ae høve ikkje grunn ti å kage på pri.sane. Prisane har stig e mot nye høgder, og tettpakka med båtar, fangstane var gode og stemninga på topp. Men nei, heh er ikikje her er at som før. Chares Wi'iams har vore fiskar, men arbeidar nå på marknaden. Han seier det s ik: A nei, du skue sett da vi had'de så my~ kje fi's'k at vi fyte hcei! e marknaden tre ganger om dagen. Da var det fis k d'a. dag har vi i kkje.nok ti å fyde marknaden ein gong. tae om for ein kontorist å ta ein tur på marknaden utan å skifte F. G. nr. 25, 15. desember 1977 715 Bjørge Lieien bir smågut i munnbruken samanikna med dei som auksjonerer fisk på britiske fiskemarknader. Ein straum av ord, øfting av augebryn, diskret nikk med hovudet, og dermed er prisen fastsett. Utan at ein utanforståande har s kjør~ t et kvekk av det heie. Desse karane tann i vi Grimsby. da 'kan fiskarane greie seg godt sjøv om kvantumet er mindre enn før. Mykje av fisken som b 1 ir anda i Aberdee.n b'ir straks sendt vidare ti Bi :ings,gatemarknade.n i London. Fisken S'Om b.i r anda ei1n morgon, kan vere i London d'en.nest e. For tida er det heih vaneg at andr.e marknader i Engand får rh,ført fisk frå Skott and f.or at industri.en ska kunne hade hjua i svi:ng. Variabe kvaitet Kva!.iteten på fisken som kjem ti fiskemarknadene er temmeeg vari erande, i, a e fah sett med strenge norske auge. På marknaden i North Shie ds var vi saman med' representantane på årsmøtet i Sogn. og Fjordane Fi'skesasiag. Dei a'ktiv:e fiskarane der ri,sta på hovud'et og var Hit.e nøgd med det d ei såg. På andre marknader var det ikeve angt betre. Gråysning på hamna i Aberdeen. Båtane har snart ossa ferdig, og er kar ti å gå ut på ny tur, eer dei tar seg ei ita kvid før neste innsats.

200 mis sone fører ti kraftinnsats fiskerinæring Aaskas Gode muigheter for sag av norsk utstyr og fiskerikunnskap siste nr. av badet «Norges Utenrikshande» finner vi en repportasje om utvikingen i Aaskas fiskerinæring. Reportasjen er skrevet av Jan Ravn, og vi bringer her det meste av innhodet. Den amerikanske destaten Aaska kan i tiden fremover bi et meget interessant og betydeig marked for norsk fiskeriutstyr og know how. Det er innføringen av 200 mis økonomiske soner utenfor kysten som har gitt grunnag for enorm satsing med sikte på å utvike fiskeriene og å utbygge foredingsindustri sik at staten sev for en stor de kan utnytte de enorme fiskeressurser. Innen 1985 tar man sikte på å komme opp i et fangstkvantum på ca. 2,5 miioner tonn i den nordøstige de av Stiehavet det tisvarer Norges produksjon. Det må investeres for ca. 1,3 miiarder doar eer ca. 7 miiarder kroner. Mangevare i dag er båter, utstyr, know how og ikke minst kapita. For å utnytte dette potensiaet fra norsk side må det imidertid handes raskt og måbevisst b.a. gjennom pakketibud fra fere firmaer. Det er nordmannen Per. O. Heggeund ved University of Aaska i Anchorage, som fremhoder dette i en samtae med Norges Utenrikshande under et besøk i Norge. Han har edsaget to fremtredende representanter for fiskerisektoren i Aaska rundt ti en de norske foredingsbedrifter og fiskebåtverft. Videre har han orientert om utvikingen av fiskeriene i Aaska på et møte i Norges Eksportråd for produsenter av fiskeriutstyr. Heggeund er tiknyttet universitetets fiskeriavdeing som «instructor of fisheries». Japan sterkt engasjert Fisket fra okat hod i Aaska er i dag av beskjedent format, ca. 250 000 tonn. Mest kjent er fangst av aks og Bant de større fiskeriknutepunkter i Aaska er Seward ca. 200 km fra hovedstaden Anchorage. Fiskerinæringen er destatens nest viktigste etter ojeindustrien, sev om fangstmengden fra amerikansk hod er beskjeden. (Foto: Norges Utenrikshande). krabbe. Det som nå står for døren er imidertid utnyttesen av de vedige forekomster av b.a. Stiehavstorsk, sei og fyndre. Det er utenandske fiskebåter som står for den overveiende de av fangsten av disse fiskesag. Dominerende bant disse er japanerne som har 337 fartøyer av en tota utenandsk fåte på 356 båter i de farvann som nå innemmes i 200 mis sonen. Japanske seskaper har samtidig store investeringer i foredingsanegg på and. De utenandske fiskefartøyer vi fortsatt få adgang ti å fiske i 200missonen mot å kjøpe fiskekvoter og betae en avgift ti USA. Etterhvert som Aaska sev og andre amerikanske interesser får utbygget sin fåte, vi disse overta aktivitetene, sier han. Liten foredingskapasitet Hvordan er foredingskapasiteten i dag i Aaska? Den er meget beskjeden. Det meste av det som foregår er hva man kan kae primærforeding. Det betyr at produktene for eksempe kokes eer fryses og deretter sendes ti i første rekke Seatte i staten Washington. En stor de av den okae fiskefåten som fanger utenfor Aaska har også sitt utspring her. Det er dette som nå ska snues. hviken grad de federae myndigheter kan komme inn i dette bidet er ennå ikke kart. Men man forsøker nå b.a. å få både federa og Aaskamyndighetene ti å sette opp økonomiske incentiver som rimeige ån og garantier for å utvike fiskeriene. Store investeringer Hva må investeres? Etter de beregninger som er gjort må det satses 700 mi. doar i båter og utstyr og ca. 550 miioner doar ti foredingsanegg i and. For å iustrere størresesorden kan det nevnes at totat for hee USA er investeringene innen denne sektor 2,5 miiarder doar. Dette må regnes som konservative ansag. USA er i det hee underutviket som fiskerinasjon. Fiskekvantumet ig 716 F. G. nr. 25, 15. desember 1977

ger i dag på 2,5 miioner tonn, atså tisvarende det samme som fanges i Norge. Hvis man kan utnytte ressursene innen 200missonen rundt USA, regner man med at USA vi kunne stå for 20 prosent av verdens fiskeproduksjon som i dag igger på ca. 70 miioner tonn. Norsk engasjement På hvike feter igger muighetene best ti rette for norsk engasjement i utvikingen av Aaskas fiskerier? For å ta det fet som direkte er uteukket er dette everanser av fiskebåter fra Norge. Iføge en amerikansk ov kan man ikke bruke en utenandsk bygget båt som ska gå meom to eer fere havner innen USA. Men det som kan komme inn her er isensproduksjon eer produksjonssamarbeid i forbindese med bygging av båter okat. det hee tatt trenges teknisk know how for denne bransjen. Når det så gjeder utstyr burde norske bedrifter med sin avanserte utstyrsproduksjon ha større muigheter. På foredingssiden bir det eventuet snakk om joint ventures samt know how og kapitainngang. Utstyr for produksjon skue imidertid igge ti rette for norske bedrifter. Hva ska norske bedrifter gjøre for best muig å utnytte dette potensiaet? Først og fremst sier det seg sev at det nytter ikke å sitte hjemme og sende brosjyrer og annet sagsmaterie. Man må komme på stedet for å kunne presentere sine tibud på utstyrs og know how siden. Detagese på fiskerimessen i Seatte er et viktig edd i et fremstøt. De norske firmaer som var med i Seatte i høst kunne såedes registrere gode resutater. Men den neste messe i Seatte hodes ikke før om to år, og det er for sent. Pakketibud Heggeund presiserer i denne forbindese at for å oppnå et best muig resutat bør fere bedrifter samarbeide om å tiby en pakke med utstyr/know how sammen med gunstige kreditter. En sik <<approach>> har skjedd i Danmark der fere har gått sammen om et feestibud ti Aaska. En annen viktig faktor for Aaskafiskere er at de firmaer som kommer inn kan tiby gode servicemuigheter. Det nytter ikke å henvise ti sike fasiiteter i f.eks. Seatte. Man må ha service der det foregår. Innen denne sektor kan man bant annet sev etabere servicesentra eer samarbeide med okae partnere. Sogn og Fjordane Fiskesasag for sin innsats for norske fiskeriinteresser i Newcaste/North Shieds. Norge har i en årrekke hatt egen fiskeriutsending i Newcaste/North Shieds, og det er Harad Grønning som har hatt denne stiingen. Men nå har Grønning nådd den aderen da han trer inn i pensjonistenes rekker, og ve så det. Grønning fyte faktisk 70 år i sutten av oktober. Fra nyttårsskiftet fratrer Grønning stiingen. Men ikke bare det, fra nyttår bir ikke Norge enger representert ved egen fiskeriutsending i området. Myndighetene har bestemt at stiingen ska inndras. For ikke enge siden var Sogn og Fjordane Fiskesasag sitt årsmøte Heggeund fremhoder at man ikke kan regne med å gå ti << dekket bord». Konkurransen vi bi hard, ikke minst fra japanerne. Norske produsenter burde imidertid stå sterkt hvis man hander raskt. Norge har et godt renomme innen denne sektor og mange av Aaskas fiskere er norskamerikanere. Disse pussfaktorer bør kunne utnyttes, sier han. takker for seg på visitt i Newcaste, og med Grønning som guide ava årsmøtet et besøk også på fiskemarkedet i North Shieds. «Br. Småvik» får fiske med trå Fiskeridepartementet har gitt Sverre Småvik, Rypefjord, tiatese ti å drive fiske med trå med «Br. Småvik». Tiatesen gjeder ikke for fiske med trå etter industrifisk i Nordsjøen innenfor området aust for Omeridianen og sør for 64 nord. Fiskeriutsending Harad Grønning (ti v.) bir takket av kontorsjef Audun Teige i Norges fiskeriutsending i Newcaste F. G. nr. 25, 15. desember 1977 717

Økonomikurs for fiskerirettedere i NordNorge Om ag 20 fiskerirettedere fra Finnmark, Troms og Nordand har avsuttet et videregående kurs i økonomi som be hodt i Svovær. Kurset som varte en he uke, tok "for seg en rekke emner, b.a. spørsmå som avskrivninger på driftsmider, fondsavsetninger, skatt og regnskap. Kursdetakerne be også satt ti å age et oppegg for gjennomføring av et prosjekt fra ide ti fufinansiering. Kurset be arrangert av Fiskeridirektoratet, Statens Teknoogiske Institutt Narvik og Norges Fiskerihøgskoe. Tisagn om tråtiatese ti nybygg Fiskeridepartementet finner at Knut A. Teistkubb mf., Vevang, kan regne med å få tiatese ti å fiske med trå med et 80 fots nybygg. Tiatesen vi ikke kunne påregnes å omfatte tråing etter torsk, sei, hyse og uer innafor 12 n. mi av grunninjene nord for 67 20'n. br. Det er et vikår for tisagnet at m/s «Havdrøn» tas ut av konsesjonspiktig fiske på søkerens hånd før nybygget bir tatt i bruk. Søkeren kan ikke regne med torskekvote nord for 62 n.br. kke ringnot eer reketråtiatese for «Korahav» Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra Rof Pedersen, Nordenangen, om tiatese ti å riske med ringnot etter sid, makre, odde og brising med m/s «Korahav». Søkeren får heer ikke overføre det reketråtisagnet han har fått for et 11 O fots nybygg, ti «Kora hav». Grunnen er at tisagnet for 11 O fots nybygg gjeder en konvensjone reketråer, mens «Korahav» er ut Tråtisagn ti nybygg Fiskeridepartementet har gitt Jostein Aure m.f., Kristiansund N, tisagn om tiatese ti å drive fiske med trå etter odde og poartorsk samt etter komue vest av Omeridianen og øst av 0 meridianen nord for 6L! 0 med nybygg på 89 fot. Ikke økning av astekapasiteten på «M. Ytterstad» Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra Magnus Ytterstad, Lødingen, om å få øke astekapasiteten for «M. Ytterstad» fra 6 050 h ti 8 200 h. begrunnesen for avsaget heter det at regeen om utskifting av mindre fartøyer med nytt på innti 5 000 h, bare gjeder ved totae foris. Grunnstøting går ikke inn under regeen, sev om rartøyet som føge av havariet bir kondemnert. ngen hekto i ter ekstra for sheterdekk Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra Oddvar J. Majaa, Havøysund, om å få økt astekapasiteten med 500 h i et 200 fots kombinert ringnotfartøy/tråer (nybygg). Fiskeridepartementet har tidigere gitt tisagn om en astekapasitet på Den canadisknorske sefangstkommisjon hadde sitt 9. møte i Ottawa 22. og 23. november for å fastegge størresen av totafangsten av se i 1978, og fordeingen meom Canada og Norge. Når det gjeder grønnandsse be en enige om at 1. Totafangsten i 1978 ikke ska overstige 180 000 dyr, hvorav 1 O 000 dyr ska forbehodes Grønand og det arktiske Canada, Labrador medregnet. 2. Den norske kvote for 1978 ska være 35 000 dyr, det samme anta som i 1977. For kappmyss be det bestemt at 1. Den totat tiatte fangst i 1978 ska være 15 000 dyr som i 1977, 12 000 ska dees ikt meom Canada og Norge. 2. De resterende 3 000 dyr kan fanges av fartøyer fra begge and fra og med 27. mars 1978. 1 O 750 h for dette nybygget, og vi ikke øke dette med 500 h sev om fartøyet bir bygd med sheterdekk. Loddetråkonsesjon ti «Øst bas» Fiskeridepartementet har gitt Oaf Pettersen, Tromsø, tiatese ti å drive fiske med trå etter odde og poartorsk samt etter komue vest av Omeridianen og øst av O meridianen i områdene nord for 64 n.br. med T69T «Østbas». Økt frysekapasitet Jare Evensen, Hovden, har fått konsesjon for anskaffese av to patefrysere med samet kapasitet 16 tonn/døgn og utvidese av fryseagervoumet med 860 m 3 ved firmaets anegg på Eidet, Bø i Vesteråen. Fiskeridepartementet uttaer at den økte kapasiteten ved anegget ikke vi bi tiagt noen vekt ved vurdering av aneggets fremtidige råstoffbehov. ved Newfoundand En kom videre ti enighet om betingeser for det anta dyr av grønnandsse og kappmyss som kan tas for vitenskapeige undersøkeser. a. Apningsdatoen for fangst av grønnandsse for større fartøyer ved Fronten ska være 1 O. mars 1978 om ikke annet bir bestemt av Fiskeridirektøren på Newfoundand etter konferanse med canadiske og norske sefangstfartøyer. b. Apningsdatoen for kappmyss be fastsatt ti 1 O dager etter åpningsdatoen for grønandsse om ikke annet er bestemt av Fiskeridirektøren på Newfoundand etter konferanse med canadiske og norske sefangstfartøyer og under enhver omstendighet ikke senere enn 21. mars 1978. c. Fangster av hundyr og kappmyss ska begrenses ti 7,5 prosent av hvert av andenes totafangst uten å være reguert på dagsbasis. Dette gjeder dog ikke de 3 000 se som ikke er fordet. 718 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 styrt med fryserom på 180 m 3 Canadisknorsk enighet om sefangsten

Under forhandinger i Torshavn er Norge og Færøyane bitt enige om de gjensidige fiskerettigheter for 1978. Etter avtaen vi nors<e fiskere få føgende fiskerettigheter i færøysk sone i 1978: a) 12 000 tonn bunnfisk (ange, båange, brosme og sei). Torsk vi i mindre omfang kunne inngå som bifangst. Dette er en økning fra i år der avtaen går ut på 81 O 000 tonn bunnfisk. c) 1 500 tonn rødfisk, sei og båkveite (som i år) Kvotene i norsk sone er gitt på vikår av at fisket i fiskevernsonen rundt Svabard begrenses etter en nærmere avtae. Nordsjøen: d) 15 000 tonn makre. Dette er samme kvantum som i år. Imid å drøfte spørsmået om en iten færøysk nordsjøsidkvote i norsk sone. Fiskeridirektør Knut Vartda som edet den norske deegasjonen sier seg tifreds med at det har ykkes å få en ny avtae med Færøyane. Etter Vartdas oppfatning er det en avtae som gir god baanse i det gjensidige fisket. Han er spesiet gad for at det har bitt muig å F. G. nr. 25, 15. desember 1977 719 Regueringsutvaget for fiskeriene tirår at nors<e tråere bir tidet en kvote på 195 000 tonn norskarktisk!orsk, måt i rund vekt, for 1978. 1977 var kvoten 180 000 tonn. Kvoten på 195000 tonn bir foresått fordet på fem tråerkategorier: 1. Fab rikktråere 36 920 tonn. Hver fabrikktråer får en kvote på 2 840 tonn rund vekt. 2. Satfisktråere og rundfrysetråere over 400 bruttotonn. Hver av disse tråere får en kvote på 2 195 tonn rund vekt. 3. Ferskfisktråere over 250 bruttotonn og engste engde over 115 fot. Fartøykvote 1 650 tonn rund vekt. 4. Ferskfisktråere over 250 bruttotonn, men under 115 fot engste engde. Fartøykvote 1 240 tonn rund vekt. 5. Tråere over 250 bruttotonn som driver torsketråfiske i kombinasjon med andre fiskerier. Hver av disse tråerne kan maksimat få en kvote på 985 tonn rund vekt. Fartøyskvoten for de enkete kombinasjonsfartøy vi bi bestemt individuet, avhengig av hvor store deer av året det enkete fartøy detar i andre fiskeri. To kvoteperioder. Kvoten for ferskfisktråerne bir foresått det i to kvoteperioder på samme måten som i 1977. Men første kvoteperiode bir i 1978 fra 1. januar ti og med 31. jui og andre kvoteperiode fra og med 1. august og ut året. Ferskfisktråerne kan fiske 1 300 tonn av kvoten på 1 650 tonn i første, og 350 tonn i andre kvoteperiode. Dersom fæ rre tråere enn det Regueringsutvaget regner med, detar i fisket etter norskarktisk torsk, ska «edige» kvoter cørst fordees på ferskfiskt råerne med innti 100 tonn ekstra pr. båt. tifee av en sik ekstratideing, ska" ferskfisktråerne, så angt det er muig, få fiske 50 tonn av ekstrakvoten i første kvoteperiode. Ledig kvotekapasitet utover dette, ska fordees på samtige tråere etter samme mønster som totakvoten er fordet. Representantene fra Fiskeridepartementet ba fiskeriadministrasjonen vurdere en reguering av fisket med passiv redskap. De øvrige medemmer av Regueringsutvaget hadde ingen innvendinger mot dette. Regueringsutvaget understreker at dersom havforskerne kommer med nytt materiae som gir et annet bide av bestandssituasjonen for norskarktisk torsk, må Regueringsutvaget vurdere kvotene på nytt. Større tråer<vote av nors<ar<tis< tors< 1978 b) Øket fiske av komue. år har Norge tatt ca. 30 000 tonn komue i færøysk sone. På den andre siden har Færøyane fått adgang ti fiske føgende kvanta i norsk sone : Nord for 62 n.br.: a) 7 500 tonn torsk (som i år) b) 1.500 tonn hyse (i år 1 000 tonn) ertid er det nå medtatt i avtaen at det færøyske makrefisket fø rst kan starte i midten av jui. e) Økt fiske av øyepå og tobis i forhod ti i år. Færøyske industritråere fisker i år ti sammen ca. 1 O 000 tonn øye p å og tobis i norsk sone. tifee det bir c'\pnet for et begrenset sidefiske i Nordsjøen i 1978, har Norge sagt seg viig ti sikre p ass for økt norsk "fiske av bunnfisk og komue i færøysk sone fo r neste år. år var det 15 norske båter som detok i komuefisket i færøysk sone. For neste år vie dette taet øke. Videre peker Va rtda på at det er viktig at de færøyske snu rpere ikke kan starte makrefisket før de no rske snu r perne. N orge og Færøyane enige om fis<eriavta e Norge <an ø<e < om u efis<et 1978

Regueringsutvaget tirår: Vinteroddefisket i 1978 må regueres samsvar med havforskernes 'tiråding. Det frie vinteroddefisket har de to siste årene gitt henhodsvis 12,7 og 13,8 mi. h. Regueringsutvaget Newcaste. tråerne burde få individuee kvoter. Åpningsdatoen er foresått ti 12. januar, og i ikhet med tidigere år kan det bi innført forbud mot fiske på viktige gytefet. Ikke tråkonsesjon for «Tromstrå» Fiskeridepartementet har avsått en søknad fra Af Smenes og Bjørn Gjetøy, Kårvåg, om tiatese ti å drive fiske med trå etter industrifisk, odde og sei med M181 K «Tromstrå». Fiskeridepartementet har tidigere uttat at fartøyet er nedsitt og ikke brukbart for fiske i nåværende stand, og at det derfor ikke vi b i gitt konsesjon for tråfiske hverken etter industrifisk eer annen fisk med fartøyet. begrunnesen for avsaget henviser departementet ti dette, og gjør det kart at departementet fortsatt mener at «Tromstrå» bør gå ut av fiske. Kunstisanegg: TROMSØ Fjordane Fiskesasag. sutten av november gjekk utsendingane om bord i 9,5 mi h vinterodde ti snurperne 2 mi h ti tråerne tirår Regueringsutvaget, og kvantumet bør settes ti 11,5 mi. h. Utvaget {oresår at kvantumet fordees med 9,5 mi. Det vanege er å hade seg på and når fiskesasaga avvikar årsmøta sine, men ikkje sik på årsmøtet i Sogn og m/s «Boero» i Bergen med kurs 1or 720 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 Det vart på ingen måte noko stormande årsmøte, korkje i den eine Ny vri: h ti snurperne og 2 mi. h 'i iråerne. Det er første gang siden 1974 at vinteroddefisket bir reguert, og årsaken ti dette er omsynet ti en stor nok gytebestand av odde. Totakvantumet er i medaje for fortenestefut arbeid i aget i 30 år. Medajen bir utdet av styreformannen, Nikoai Mykebust (devis skjut bak mikrofonen). Disponent Geirfinn nnseseth i Sogn og Fjordane Fiskesasag får Norges Veis Fiskesasag hedt årsmøte ti sjøs den norske fiskeriutsendingen Harad Grønning. Årsmøtet tok også turen ti fiskemarknaden i North Shieds. eer andre tydinga, sjøv om årsmøtet var ite nøgd med fordeinga av støttemidane i år. Laget kunne i år feire 30 års jubieum, og jubierte med stor middag i hamn i Newcaste, der også representantar for britiske fiskarar og foresår at snurperne bir gitt individuee fartøykvoter for sesongen under ett, og at det ska fastsettes et ikt kvantum for tråere som faer innenfor nærmere bestemte størresesgrupper. Norges Fiskarags representanter mente at også fiskekjøparar var ti stades, ikeeins Konsesjon på anegg for fiskeoppdrett i fytemærer med et samet oppdrettsvoum på innti 8 000 m3. Anegget ska igge i Bjørneremsbukta i Midsund kommune i Møre og Romsda. Peder Sanden m/sønner, Midsund, har fått konsesjon for oppdrett av aks, ørret og regnbueørret BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Frysebåter for transport av frosne varer Teegr. : samtige steder Agn(orsyning AGN FORSYNING Sentrabord 81 084 Teex 64110 S/L FISKERNES Norske Fina bunkeranegg: Tiitsmann i fiskeværene Hovedkontor: TROMSØ Fryseager for agn:

Nordsjøfiskerne hadde fiskebankene for seg se!v innti ojeetingen tok 'ii i 1963 da det første huet be boret i den tyske sektor. Så fugte boreoperasjoner i den britiske sektor i 1964 og i den norske sektor i 1966. de senere år er ojeetingen bitt intensivert. Ved utgangen av 1976 var ti sammen 781 hu boret i Nordsjøen nord for 54de breddegrad, hvorav 521 av Thor Heyerdah jr., Havforskningsinstituttet sektor hvor det også foregår et betydeig fiske. Nordsjøpatået med fiskebankene meom 54de og 62de breddegrad og øst 1or Greenwichmeridianen dek!<er et område på 32 000 <vadratnautiske mi. Omtrent en fjerdede av dette område har i øpet av de siste 1 O år gradvis bitt et utrygt område for tråerfåten på grunn av skader på fiskered spesie ovgivning. Grunnregene for beskyttese av fiskeriene står i Kongeig Resousjon av 1975 som omhander sikkerhet ved eting og utnytting av petroeum på den norske kontinentasokke. henhod ti disse forskriftene må interesserte ojeseskaper ha tiatese ti å drive seismiske undersøkeser på Tifeer av tap eer skade på fiskeredskap på grunn av ojevirksomheten i Nordsjøen. 784 av de 1 166 rapporterte skadeposisjonene er her pottet inn i Det Internasjonae Havforskningsråds rutesystem. s.. q.". ~ t. JJ ~ 1\ 3 15 \ 9 41 t ~(., 29 26 " 63 5 ~.d 94 27/ 99 1r / 10 \ " 7 2 J G.B. \ K \ 2 '... \ 1 o o 1. 7 :f 2 2 ) 4 2 )11 46 4 ~ ~ 69 87 6 ~ \ NORGE 8 31 8 ( 5 11 17 ~/ 3 17 6._.. \ / / r \ 10 / \\~ V ) 9 / ~ n./ ~ 4 ~.\ 1 i. i den britiske sektor, 100 i de danske, hoandske og tyske sektorer og 169 i den norske sektor. Borevirksomheten har for en stor de vært konsentrert om de sentrae deer av Nordsjøen, på begge sider av midtinjen meom den britiske og norske skapene forårsaket av forsøping fra ojeindustrien. Hvike reger gjeder for ojeeting i Nordsjøen? Ojevirksomheten på den norske kontinentasokke er reguert ved Ojevirksomhetens forsøping av Nordsjøen F. G. nr. 25, 15. desember 1977 721 kontinentasokkeen og senere søke om utvinningstiatese for å utnytte eventuee ojeforekomster. Disse isensdokumentene innehoder forskrifter og betingeser som i tiegg ti den øvrige ojeovgivning reguerer virksomheten. Aerede tidig i 1960årene oppsto det konfikter meom fiskerne og ojeindustrien. Letingen etter oje på kontinentasokkeen begynte med seismiske undersøkeser. fere år be dynamitt og ammonium nitrat brukt som seismisk impus. Disse eksposjonene kunne ha en ødeeggende virkning på fiskestimer. Uekspoderte adninger utgjorde også en fare for seve fisket. dag bir ufteer gasskanoner av forskjeige sag brukt for å frembringe seismiske sjokk, og disse har iten eer ingen skadeig virkning på fisk. forskriftene som omhander sikkerhet under ojeeting bir det krevet at de seismiske fartøyene ska være kjent med internasjonae og norske navigeringsforskrifter. Fartøyene ska videre være kjent med de norske forskrifter som gjeder merking av drivende og fast fiskeredskap og kjenne yssignaene ti tråere og andre fiskefartøyer. De seismiske fartøyene må hode trygg avstand fra fartøyer som driver fiske og fra drivende og fast fiskeredskap. Seismiske undersøkeser må ikke utføres nær fartøyer som fisker eer hvis det oppdages fiskestimer under eer i nærheten av de seismiske fartøyene. En offentig inspektør kan når som hest gå om bord i et seismisk fartøy for å kontroere at arbeidet utføres i overensstemmese med regene og forskriftene. Ojeseskapene hoder Fiskeri og skader påført norske fiskerier

Disse oppysningene sendes så videre ti de okae fiskarag og ti okapressen. Før de seismiske undersøkesene kan påbegynnes må skipets ansvarige ta kontakt med vedkommende okae "fiskeriinspektør for å bi informert om fiskeriene i området. Kontinentasokkeen nord for 62nde breddegrad er foreøpig ikke ament åpnet for seismiske undersøkeser, men sike utføres av eiede fartøyer på vegne av Ojedirektoratet. Ojeseskapene har informasjonspikt Leting etter og utnyttese av petroeum ska utføres på en betryggende måte og i overensstemmese med de ti enhver tid gjedende forskrifter. Ojeindustrien må ikke forstyrre fisket i urimeig grad. Før midertidige eer permanente instaasjoner passeres på havbunnen ska ojeseskapet ha skriftig tiatese fra Ojedirektoratet. Ojedirektoratet ska informeres når sike instaasjoner fjernes og når patformer taues ti nye posisjoner. Meding om godkjent posisjon for en ojepatform ska av konsesjonsinnehaveren rykkes inn i «Etterretninger for sjøfarende» og ikeens kunngjøres i NRK's fiskerimedinger. ndustridepartementet ska gjennom Ojedirektoratet i god tid informeres om panene for enhver ojeutvinning. Boring kan ikke settes i gang før konsesjonsinnehaveren har fått skriftig tiatese fra myndighetene. Når en søknad om boretiatese er mottatt be r Ojedirektoratet Fiskeridirektoratet om oppysninger vedrørende hva sags fiske som drives i området, hvike nasjoner som fisker der og hvike spesiee forhodsreger som bør utvises. Muige særbestemmeser vi eventuet bi tatt med i konsesjonsdokumentene. Etter ai undersøkeser med undervannskamera på visse områder i Nordsjøen hadde bevist det fiskerne hadde sagt enge, nemig at ojeindustrien iorsøpet havbunnen, bie ojeseskapene påagt å rydde opp. Fotografiene i denne artikkeen v1se!' noe av det som da be tatt opp. Dette riggankeret be funnet på 2/81. Fotografiet viser tydeig rester av fere ødeagte tråer. (Foto Ojedirektoratet). direktoratet informert om panagt seismisk arbeid. En representant fra Direktoratet inspiserer så fartøyet når det søker norsk havn. Hvis det finnes påkrevet kan inspektøren opphode seg om bord under arbeidet ti sjøs. Fiskeridirektøren informerer de oka e fiskeriinspektørene på forhånd om paner for seismiske undersøkeser, samt det aktuee tidsrom, om råd e og fartøyets navn. Stadig større sikkerhetssoner rundt patformene Området som opptas av en patform er en sirke med radius på omag 600 meter, hvorav sikkerhetssonen utgjør 500 meter. føge norske sikkerhetsforskrifter ska en borepatform ha minst fire merkebøyer passert rundt seg i en avstand av 500 meter. Disse bøyene ska utstyres med ys, ydsignaer og radarrefektorer. de senere år har imidertid borepatformer operert på stadig dypere vann, og disse trenger ankerkjettinger som går angt utenfor sikkerhetssonen med ankrene passert opp ti 1 000 meter ut fra patformen. Dette medfører en ytterigere faresone for fiskerne og deres utstyr. Opprydding før et fet bir foratt Når en brønn forates må ae innretninger og instaasjoner som 722 F. G. nr. 25, 15. desember 1977

som kan medføre fare eer være ti hinder for fiske eer skipsfart. Fø r en brønn forates for godt må konsesjonsinnehaveren forsikre seg om at ingen sike hindringer står igjen på havbunnen. Hvis en brønn forates midertidig på grunn av dårig vær eer av andre årsaker må borehuet tettes forsvarig og en bøye passeres for å avmerke brønnhodet. Forates en brønn midertidig begrenses dette vanigvis ti 6 måneder. Konsesjonsinnehaveren påegges videre å ikke dumpe overbord fra patformene Røredningene skaper nye probemer for fiskerne Fere hindringer for fiskeriene kan oppstå etterhvert som røredninger bir agt på havbunnen fra ojefetene ti and. Fiskerne frykter at deres fiskeredskaper ska kunne hekte seg fast i røredningene og forårsake skader på redskap såve som rør. Sikkerhetssonen på 500 meter Det bir fortsatt dumpet avfa Avfasdumping fra borepatformene og forsyningsskipene synes imidertid fremdees å finne sted. Fiskerne kager over at de får tomme ojefat, stykker av kjetting og wire og forskjeige andre gjenstander av jern i tråen, ti og med jernspon fra ojerørene og deer av samsanger. Et vanig kagemå er også at forsyningsskipene dumper overbord forskjeig jernskrap på turene ti og fra borepattformene. Sike kager kommer ti uttrykk i fiskeritidsskriftene, men det har vist seg vanskeig å få håndfaste bevis med prøver av skrotet, nøyaktige posisjoner, datoer o.s.v. Fiskerne ønsker sterkere kontro med ojevirksomheten, særig når det gjeder dumping. Søppe, skrot og annet avfa ska nå everes i and i ukket behoder mot kvittering. eer forsyningsskipene noe som hest jernskrap, tomme fat eer andre gjenstander som kan være ti hinder for fisket. Konsesjonsinnehaveren må sørge for at havbunnen bir inspisert av dykkere eer på annen måte og kunne dokumentere at en sik inspeksjon er gjennomført før borehuet forates. stikker opp fra havbunnen fjernes sik at ingen hindringer gjenstår F. G. nr. 25, 15. desember 1977 723 som i henhod ti Genevekonvensjonen gjeder patformer og andre instaasjoner omfatter ikke røredninger. De kommer i samme gruppe som teegraf og teefonkaber på havbunnen. For å redusere dette probemet for fiskeriene krever norske myndigheter at oje og gassrøredninger på den norske kontinentasokke, eer som har sitt utgangspunkt der, ska være nedgravet ike ti deres bestemmesessted. Dette er gjort med ojerø redningen fra Ekofiskfetet ti Teeside i Engand, og ikeens med gassrøredningen fra Ekofisk ti Emden i Tyskand. Disse røredningene er nedgravet meom 1 og 3 meter ned i sjøbunnen, med unntak for noen få strekninger på Emdenedningen hvor sandsekker er benyttet ti å dekke over dem. Fond for erstatning ti fis<erne Et midertidig kompensasjonsfond be opprettet i juni 1976 for å dekke skader som norske fiskere hadde idt på grunn av ojevirksomheten. Et sakkyndig utvag har Diversie skrot taii o ~ p fra havbunnen ike rundt borehuene ti ett av de store seskapene. Kommer fotoet godt frem,!<an man se rester av trå rundt wirene ti venstre i bidet. (Foto: Ojedirektoratet).

har sin de av ansvaret. norsk sektor trenge sin egen utredning. 500 666 skade skadetifeene tifeene Patchbanken.. 13,6 7,5 Revkanten.. 13,8 18,3 Andre fiskefeter 25,6 45.4 EFfisket etter torsk be åpnet igjen korrigert. etter vintersid disk sid i 1978 be avsatt ti et vintersidfiske. siden september 1976 nøye gjennomgått de rapporterte skader og erstatningskrav, og anbefat erstatning i tifeer som med a sansynighet eer sikkerhet skydes forsøping av havbunnen forårsaket av ojeindustrien. Den endeige avgjørese om hvorvidt erstatning ska ytes taes av Fiskeridirektøren. identifisere de ansvarige for å kunne avgjøre skydsspørsmået og foreta regress hos skadeforvoderen. Et annet probem er det at erstatningskrav innviget av Fiskeridirektoratet, og i at 8,8 mi. kroner utbetat. De aer feste skadekravene, med omtrent en havpart hver, stammer fra den norske og den britiske sektor, mens under en prosent kommer fra den danske (se figuren). Disse jernkonstruksjonene var etteratt på 25/113. Erstatningsordningen gjeder norske fiskere uansett i hviken sektor skaden be forvodt. de feste tifeer har det vist seg vanskeig å dumper og forsøper Nordsjøen. skipsfart fra mange and som også det ikke bare er ojeindustrien som Skadene ikeig fordet på britisk og Her er som kjent en betydeig 724 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 De rapporterte posisjonene viser et fordeingsmønster som er på Innti 10. november 1977 er 1 166 faende i forhod ti ojevirksomheten på fiskebankene, forsåvidt som de tetteste konsentrasjonene gende 666 rapporterte skadetifeene kan grupperes hver for seg for å vise fiskernes tendens ti å unngå Prosent Prosent av av Område de første de neste Faden grunn.. 24,4 13,2 Bressay Shoa.. 18,2 8,1 B ressay East er samet omkring boreområdene, angs røredningstraseene og i rutene ti forsyningsskipene. De første 500 og de derpå fø for tap og skader (se tabeen). områder som i økende utstrekning er bitt kjent for å medføre risiko Tifeer av tap og skade på fiskeredskap på grunn av ojevirksomheten i Hvike økonomiske føger denne Nordjsøen. Taene viser hvordan fiskerne er fordrevet ti andre fiskefeter. oppgivese av fiskefeter har for fiskerne er et spørsmå som kunne Ground...... 4,4 7,5 gis adgang ti et begrensa sidefiske ti eget agnforbruk og eget konsum nord for 62. Åpningsdatoen for dette fisket vi bi fastsatt på et møte i utvaget 1. februar. år be dette fisket åpnet 2. mai. i høst. Regueringsutvaget avviste også et ønske om å åpne et fiske av sid var spesiet franske ta som be EFfisket etter torsk i norsk sone nord for 62 be åpnet igjen fredag gueringsutvaget. Spørsmået be drøftet etter at Sør Norsk Fryseriforening i 9. desember. Dette skjedde etter at EF hadde korrigert sine fangstta vintersid kommende vinter, mener Re som tidigere hadde vist at kvoten på 54 800 tonn var oppfisket. De korrigerte taa viste at det var 2 650 tonn igjen, og norske myndigheter fant å kunne åpne fisket igjen. Det en henvendese ti utvaget ba om at en bi reativt iten, og et fiske av vintersid med små fangstkvoter vi Ikke på tae med fiske rimeig de av kvoten for atantoskan Regueringsutvaget går imidertid mot et vintersidfiske på bakgrunn av at sidekvoten for 1978 må fiske etter vintersid, er dette et bi vanskeig å kontroere. Når Regueringsutvaget ikke går inn for standpunkt som er tatt også i ys av det omfattende uovige sidefisket for omsetning ti agn. Derimot bir det tirådd at det også i 1978 ska Det bør ikke tiates et fiske etter

medhod av 2 og 9 i forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i 1977, gitt ved kg. resousjon av 8. jui 1977, har Fiskeridi rektøren den 2. desember d. å. bestemt: 1. Fiske etter sid med notredskaper nord for 62 n.br. er forbudt fra 1 O. desember 1977 k. 1200. Uten hinder av 1 kan Fiskeridirektøren etter søknad gi tiatese ti fartøyer som ikke har oppfisket sin sidekvote å fiske etter nevnte stoppdato. 3. Disse forskrifter trer kraft straks. REGULERING AV FISKET ETTER HAVBRISLING 1977. TURKVOTEREGULERING. medhod av 10 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket har Fiskeridepartementet den 5. desember 1977 opphevet forskrifter av 4. januar 1977 om turkvotereguering av havbrisingfisket for 1977. FORSKRIFTER OM TURKVOTEREGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL 1977. medhod av 10 og 10a i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fis ket har Fiskeridepartementet den 5. desember 1977 opphevet forskrifter av 5. jui 1977 om turkvotereguering av fiske etter makre i 1977. ENDRING AV 7 KRONPRINSREGENTENS RESOLU SJON AV 22. DESEMBER 1955 OM SALTVANNSFISKERIENE. FREDNINGSTID FOR GULLFLYNDRE. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 2. desember 1977 bestemt:. Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om bestemmeser om satvannsfiskeriene gjøres føgende endringer: FOR FISKEREDSKAP OG Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. 7 ska yde: Fangst av gufyndre (rødspette) er forbudt i tiden fra og med 1. mars ti og med 31. mai innenfor 12 n. mi på kyststrekningen fra grensen med Sverige ti og med Romsda og i tiden fra og med 1. mars ti og med 30. juni på den øvrige kyststrekning ti grensen med Sovjetsamvedet. Røst oppsynsdistrikt er det dog forbudt å fange gufyndre (rødspette) i tiden fra og med 1. mars ti og med 31. august. Denne forskrift trer i kraft straks. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. 11. tnofi H.ovedkontor: Damsgårdsvei 77/79 S001 Bergen Teefon (OS) 2981 9S (ti 1S/977) (OS) 26 29 00 etter 1S/977 Verdi av utførse av fisk og fiske (>""~~du.kt~~fa;,gst=og ~t.vi ~= fangstprodukter jan.okt. 1977 Fisk og fiskeprodukter: kr. 1 000 Fisk, krepsdyr og bøtdyr 1 871 438 Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. 461 278 Sidoje og annen fiskeoje.. 201 887 Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje)............ 49 746 Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr)............ 157 689 Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. 945 953 Tang og taremjø.. 8 843 Andre fiskeprodukter 24 867 Hvafangstprodukter: at 3 721 701 Hvakjøtt........ 1 032 Hvaoje...... Sperm og bottenoseoje 6 654 Hva kjøttekstrakt...... 125 Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter 1 547 at 9 358 at jan.okt. 1976 7 047 Sefangstprodukter: Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 30 035 at jan.okt. 1976 Reketråkonsesjon ti Henningsvær 31 122 Fiskeridepartementet har gitt Ottar Oufsen, Henningsvær, tiatese ti å fiske med trå etter reker med N415V «Henningsvær». Oufsen får også fiske med trå etter odde og poartorsk samt etter komue vest av Omeridianen og øst av O meridianen i områdene nord for 64 n.br. med fartøyet. A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. 2. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 725 Seoje.... 7 1 at 30 042 at jan.okt. 1976 3 091 234

av Tore Sætremyr Meom 196776 øket fangstverdien av irsk fiske med 700 pro.aent fra s; 2,4 mi. ti ~ 16,5 mi. Næringens bidrag ti andets økonomi øket fra t 4,5 mi. ti ~ 32,7 mi. år (1977) ventes deue å stige ti ca. ~ 52 mi. perioden 196374 øket eksporten med 624 prosent, fra ~ 1,7 mi. ti ~ 12,3 mi. 1975 rem met B!M paner for en fordobing av oppfisket kvantum ra 75 000 tonn ti 150 000 tonn i 1979. Staten er interessert i å utvike fiskerinæringen. Den e kspansjon som har funnet sted innen irsk fiskeri de sitste 10 år har skjedd ved både statig og privat i nitiativ. r.ish Sea Fisheries dig tibakegang de siste årene. Andre 'ands overfisking i i'rske farvann har fått sky den for dette. Myndighetene har.nyig iv erksatt fangstbegrensni nger for dea e fis Grunnag for stort komu!efiske i irske 'a rvann Når det gjeder komue (bue 726 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 Sidefiske tradisjonet viktig Sidefisket har innh nå vært det vi,ktigst e, men det har vært i sta Franskbygde tråere i Cork. Irske fiskere har ikke bare hatt gode erfaringer med franskbygde fiskefartøy. Board (Board ascaigh Mhara, BIM) be i begynnesen av 1960 årene omdannet ti et stahi'g paneg g'ingsorgan for næringens utvi king. BIM's virksomhet omfatter grovt set1t.tre områder: Fisheries Deveopment, nvestment Deveopment, Market Deve'opment. Trass 1i de siste års ekspansjon må man ve si at den irske fiskerinæritng op.ererer i en re'ativt beskjed'en må,estokk sammenignet med andre europeiske kyststajter. En sammenhgning mhiom Irand og Norge, som har omtrent ike stor befokning, taer for seg sev: Anta fiskere: Ene e'er hovedyrke Biyrke Oppfisket kvantum 197 4 Førstehåndsverdi 1974 Eksportverdi 1975 Kystfisket er fortsatt det viktigste Tradisjonet har det i Irand dreiet seg om et rent kystfiske med forhodsvis mi nd're båter, og dette gje' der fremdhies. Man har ikke hatt thstrekkeige økonomi ske ressurser ti å kunne utvi ke si n fåte i retning av moderne hekktråere og snurpere. Forho.dene har kanskje heier i k'ke ' igget ti rette pga. mange,fu'e havneanegg. Det er først i de si.ste 34 år at hav,neutbygging er 'kommet igang på vestkysten. ket. Den forutsatte økning i det tota e fangskvan.tumet h 150 000 t ontn i 1979 er derfor ventet å måtte skje innen andre fiskes'ag, særig makre, brisin g, ko.mue, hyse og sei. Av brising fisket man i fjor (1976) på forsøksbasis 1 600 tonn. BIM interessert i inefiske B.I.M. (Irish Sea Fisheries Board) har i år vært i kontakt med norske fiskerikretser for å studere norsk inefiske. Man har i denne forbindese vært spesi,e tt i.nteres sert i Mustads automatiske eg.nemaskin. Neste år p anegges det å forsøke dette om bord i irske fiskebåter. Man kommer neppe ti å kontrahere spesiabygde båter da man Irand Norge 2 500 (37,3 / o) 4 200 (62,7 /o) Irand 75 036 tonn f 6,9 mi'. f 12,3 mi,. 22 600 (71,1 /o) 9 200 (28,9 /o) Norge 2 390 883 tonn f 250 mi f 300 mi. mener dette vir e beg nense mu itghetene h å egge om ti annen redskap etter behov. whiting) mener havforskerne i mi. tonn kan f iskes pr. år i område ne utenfor Norge, Skott and og rand. B.I.M. har gjennom egne undersøkeser funnet at fisket av komue i ir ske farvann troi g vi ku nne drives over en sesong på 6 mndtr. hvert år. Havdybden på disse fehene er ca. 90 favner. Før'Steh åndspri,sen for komue igger imidertid såpass avt (se nedenunder), at man vi trenge større fartøyer enn de man i d'ag d isponerer ov.er i den iske fiskefåten, fo r at et s'i kt fis ke ska kunne drives ønnsomt. Det er derfor ite tro ig at en opptrapping av dette fisket vit skje i de nærmeste år. GjennomsniUI ige førstehåndspriser 1976 : Si d ('konsum) Hys.e Brising Komue f 360 f 300 f 56 f 35 pr. pr. pr. pr. Irand og EFImmmisjonen på koisjonswrs tonn tonn tonn tonn EF ~ 1a.nden.e har ti nå i kke k.art å komme fram ti' en fees fiskeripoitikk. Etter et resutatøst ministerrådsmøte 25. mars i år, der man gjorde et forgjeves forsøk på å sette opp mid ertidi1g e retnings i.njer, innførte de1n i.rske regjering en «vernesone» på 50 nautis.ke mi fra IRLAND EN FISKERINASJON VEKST

F. G. nr. 25, 15. desember 1977 727 10. apri. Fartøy over 110 fot fikk i kk:e Hske i «vernesonen». Det er sterk stemni ng bant irske fiskere for å gå ti ens ~ idige timak for å stenge utenandske tråerfåter ute fra irske kystfarvann. Dette har sin bakgr unn i' a't irske fiskerier tradisjonet har vært et rent 'kystfiske og sannsyn1igvi s vi fortsette å være det i oversk,ue ig framtid. Man frykter at utenandske båter skar beskatte fiskeressursene for hardt etter å ha b'htt ut,estengt fra and re ands kystfarvann, og såedes rive bort gru.nnraget for en fortsatt oppbygging av den irske fiskerinæring. Som medem av EF ~ ka.n Irand imidertid ikke gå ti ensid'ig e Htak. Den nye «Vernesone,n» b e opph,evet 18. jui 'i år, etter at EFdomstoen hadde gjort et midertidi g vedta'k om at innføring av «vernesone» var uo.v i1g i henhod ti Romatraktatens arti'kke 7. Irand vi ha 50missone for egne fiskere Nye forhand inger om en fees fis 1 keripo.'itikk i okt ober, førte heer i1kike fram. Den nye irske regjeri ng har erkært at en srik fees poitikk må innebære en ekskusiv rett for irske fartøyer H å Nske innenfor en 50mi s sone. En hake ved irernes argument er imidertid at det er tvisomt om de sev, med den begrensede kapita og knowhow som irs'k fiskeri næring e.nnå disponerer, V1i1 he være i stand ti" å utnyt;te optima'.t de fiisker.essurser (bortsett fra si:d') som finnes innenfor en 50mi,s sone. Andre EF Iand vi,e med fu 11 rett kunne kreve at deres fartøyer får fiske innenfor grensen dersom irerne sev ikke k1arer å fy;,e de kvoter som måtte bi fastsatt. En annen ting som mu1igens v i! skje, er at nye 'irske fi.skebåtrederier bir dannet me.d kapita og mannskap fra tyske, franske og ho/1'1/ands ke tråerrederi er. Konkurransen vi e i så fah bi meget hard for irs'ke fiskere, mens foredings!industri en utvisomt vi''e f.å gude ekspansjonsmu'igheter. Ledig kapasitet ved fiskebåtverftene Som tø 1ge av den usikre sit,uasjone.n mht. fiskerigrensen visavis EF registrerer man for øy.eb ikket en noe avventende hodni ng når diet gjeder nye.investeringer 'i fartøyer. Det vi først være muig å.pan,egge i deta!j når en k:arere po'itikik foreigger på nasjonat og på EFpan. Irske fiskebåtverft har for tiden ingen nye or d res, og de tre v.erftene s om drives av B.I.M., 'kjører for ha'v kapasitet. Der er 43 mindre verft i Irand som bygger fis,k ebåter. Av disse verftene har 7 kapasitet th å bygge fartøy me''om 50 og 90 fot. Fiskefåten består vesentig av trebåter under 50 fot Majoriteten av irske fiskefartøyer er i størresen opp ti 90 fot, de feste under 50 fot. Langt de feste er av tre, men en de båter i 7590 fotskassen er av stå. Man driver, som nevnt, et rent kystfiske hvor en i stor utstrekning baserer seg på å evere fangsten etter en e1er to dager i i sjøen. Derfor har man hitt i stort sett ho,dt seg ti 1 1 fartøyer under 75 fot. mid'e.rt i'd har enkete s kippere i de sist ~e par år begynt å or;ientere s'eg i retning av større, havgående båter. Så'.edes har man for øyeb ikket 4 fartøyer over 100 fot i drift (to av disse er på 125 fot). Di sse er a,e 'evert fra utenands ke verft. Fære Ciskefartøy bygd i utandet de siste årene Oppti 1974 be ca. havparten av a,e båter (i 1973: 12 av 25) Nye fiskefartøy og fartøy under bygging ved BIM's verft. BIM, Irish Sea Fisheries Board, har tre verft i Batimore, Dinge og Kiybegs. Verftene bygger b.a. fiskefartøy i tre på oppti 86 fot.

Deer av den irske sidefåten i havn i Dunnmore East. bygget utenands (Frankrike, Ho and, Norge, Storbritannia). De siste 23 år har dette bi'det forandret seg, idet bar e 26 båter er bitt bygget ved utenandske verft hvert år. 1976 be det byg get 16 fartøyer over 50 f,ot ti en v.erdi av f 5 mi'.; 14 ved' irske verft, 2 i S 1 kottand. Av ~ de 14 b e 8 by9get ved de ke B.I.M.verftene og 6 ved private verksteder. Ars kapasiteten for by9ging av fi.skefartøy er på over 50 fot ved irske verft 'igger på ca. 35 stk. Hvri S ;irske skippere fant grunnag for å satse me.r på trå.ere i 110 130 fotskassen, v'ire d'i sse måtte bygges i utandet, men foreøpig er man, som nev.nt, noe avventende. Paner om fåteutbygging for En utvidese av kapasiteten i irske fiskerier vi måtte fi nne sted innenfor en fisk eripohtis k ramme fastsatt av EF. me'1omtiden har B.I.M. fremagt foreøpi ge p.aner for e.n samet i nvestering på f 45 mi. for ~ utbygging av Nåten i øpet av d'e neste 4 å.r. En 90 fots tråler av stå, byg.get i ri and, kostet i 1976 ca. f900 000. Det er for tiden prosjektert 3 90 fots tråere, hver H ca. f 1,1 mi. Det totae antah fiskefartøyer beregnes ;i 1979 å ha nådd ca. 2 630, mot ca. 2 330 i 1975, som vist nede nfor: 1975 1979 Under 50 fot 1 982 2180 5065 fot 182 215 6689 fot 165 225 90 fot + 2 10 Totat 2 331 2 630 Anta 11et fiskere i 1979 sammenignet med 1975 ventes å være: Hetid De.IHd 1975 1979 2 500 4 200 3 300 5 000 Norske båter og norsk utstyr har godt ord på seg i Irand 1977 be den hitti eneste irske spesiabygde ringnotsnurper evert fra et verft i Hoand, en 85 fots båt i stå. Kjøpesummen var f 1,1 mit Av dette f 100 000 for eektronisk utstyr og f 90 000 for fis'keredskap. Men det bir troig ikke 'kontrahe.rt 1nye kraftbo'kksnurpere i nærmeste framtid pga. de regueringer som er innført i irsike farvann for S1ik reds kap. S:imrad har et godt ry på det irske markedet; ii'keedes Hyodrau.ik Brattvå g.når det gje der dekksmas,kineri. Båter bygget i e:er innkjøpt fra Norge har man stort sett vært meget fornøyd med. Franskbygde båter, derimot, har man hah en de te kni ske probemer med..rske fisk ere er i sti gende grad kvaitet,sbevisste ved nyans'kaffeser. Dette betyr at ved' et norsk anbud for en 90fots båt av stå, som erfaringsmessi.g kan igge 6070 000 over et ti svarende anbud fra et britisk verft, vi i'kke denne prisfors'kje,h en nødvendigvis være ti hinder for at det norske aternativet bir vagt. Stor interesse for krifisket i Antarktis Interessen for krifiske i Antarktis er stadig økende. Nationa Marine Fisheries Service har i en av sine nyhetsbuetiner samet enkete artiker om krifiske fra utenandske fiskerifagtidssts"ifter. Vi tar med et sammendrag. Artikkeen gir ikke et fustendig bide av den store interessen for kri. Sovjets aktivitet er f.eks. ikke nevnt. Japan forengst i gang med kommersiet fiske. Japan begynte kriforskning i Antarktis i 1972, og fiskeindustrien sendte de første tråerne ti området i 1974. år vi detagesen bi større enn noe tidigere år. Det havoffentige Marine Resources Research Center sendte 19. november en fåte bestående av et moderskip på 8 000 brt. og 1 O tråere, hver på 349 brt. ti Antarktis. Etter pa nen ska fåten fiske i 66 dager på et fiskefet som igger i nærheten av 64 S og 120 E. tiegg reiste 5 andre tråere på meom 2 400 og 3 600 brt. tir Antarktis i begynnesen av november. Disse 5 tråerne fisket i fjor 12 000 tonn kri. Måsettingen for japansk krifangst i Antarktis i år er 20 000 tonn. 80 prosent av fangsten bir kokt og frosset, mens 20 prosent bir frosset rå. SørKorea i gang med prøvefiske. SørKoreas regjering har gitt økonomisk støtte ti et forsøksfiske av kri. En tråer på 3 000 brt. ska fiske kri i Antarktis denne sesongen bir det oppyst. 728 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 5! 45 miioner

VestTyskand har to forskningsskip, Weser og Water Herwig, i Antarktis. De har hatt fangster på opp ti 30 tonn kri i timen. Hensikten med toktet er å forsøke å anså støresen av kribestanden samt å prøve å finne frem ti den best muige fangstmetode. Det oppyses at ansag over angtidsutbyttet av kri varierer meom 60 og 600 miioner tonn. Vesttysk industri har gjort forsøk med en maskin som produserer proteinjuice av kri. En har ennå ikke vært i stand ti å komme frem ti en metode for piing av krien. Etterundersøkese. Dersom skjermbideundersøkesen gir særig mistanke om at noen ider av smittefarig eer avorig sykdom, vi vedkommende straks bi innkat ti etterundersøkese ved diagnosestasjonen i Gravda. Ae andre som bir skjermbidefotografert, vi bi innkat ti etterundersøkese på hjemstedet når ofotsesongen er over. Ae undersøkeser er gratis. AUTOMATISK VÆRSTASJON phone 05217633. Under bøyen merket EXDB01 er festet et 10 m angt tau. Ti dette er festet et 5 m angt drivsei. Denne bøye har ykt som binker i mørket. Bøyen merket EXDB03 har verken drivsei/tau eer ykt. 3. Begge bøyer observerer ufttrykk og sjøtemperatur. Transmisjon av data fra bøyene samt posisjonsbestemmese bir utført ved hjep av den sosynkrone Hesedirektoratet oppyser at også i 1978 vi det bi gjennomført piktig skjermbidefotografering av ae som er med på Lofotfisket. Undersøkesen ska gjennomføres fra januar ti påske, og det vi bi gitt nærmere oppysninger gjennom aviser og ved pakatoppsag. Når undersøkesen kommer i gang, vi det dagig bi gitt meding om tid og sted for frammøte gjennom NRKBodø Loka. FISKERNE PLIKTER A MØTE TIL SKJERMBILDEFOTOGRAFERING UNDER LOFOTFISKET 1978. Chienske forskere har utviket gode «kriprodukt». Chie har hatt to kriekspedisjoner ti Antarktis, chienske vitenskapsmenn betrakter ekspedisjonene som meget ve. ykket, og har utviket egen teknoogi ti å utnytte krien. Hovedkonkusjonene fra de chienske ekspedisjonene er at det er store mengder kri i områdene som ett kan fiskes med tigjengeig redskap og metoder. Under forsøksfisket hadde en gjennomsnittsfangster på 1 O tonn i timen, men var opp i fangster på 30 tonn i timen. En hadde gode resutater med mekanisk kripiing, både om bord på fartøyene, og på and. Gjennomsnittig utbytte av krikjøtt var 43 prosent av andet vekt. Kjøttet kan benyttes i <Farse produkter som kroketter og <<fish sticks». En har også utviket en pasta med høy næringsverdi som kan brukes som tisetning i uike matvarer. Av avfasproduktene kan det fremsties fiskeme ti dyrefor. VestTyskand har to forsøksfartøy i Antarktis. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 729 Det er stiftet et feesråd for tisketivirkere og eksportører. Dette skjedde 14. november og Hege Røst, Åesund, er vagt ti formann i Feesrådet, med Jørgen B. Jentoft, Bastad, som varaformann. Arbeidsutvaget bir utgjort av de to nevnte samt Erik Rofsen, Kristiansund N, og Havard Lerøy jr., Bergen. Arbeidsutvagets sekretær er Ove Ro, Bergen. Feesrådets formå er å ivareta medemmenes fees interesser gjennom a) innsaming og bearbeidese av markedsoppysninger og statistikk samt distribusjon av det ferdige materiae ti myndigheter, organisasjoner og enketpersoner, b) regemessig informasjon og på annen hensiktsmessig måte å søke å bedre grunnaget for den øpende panegging i fiskerinæringen og for de forhandinger som finner sted om fiskepriser og om offentig støtte/ pristiskudd ti fiskerinæringen, c) styrking og utbygging av kontakten med myndigheter, andre organer i fiskerinæringen, massemedia og pubikum. De som hitti har suttet seg ti Feesrådet er De Norske Kippfiskeksportørers Landsforening, Kr.sund N. De Norske Satfiskeksportørers Landsforening, Aesund Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening, Aesund Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening, Bergen Nordic Group A/S, Trondheim Brødr. Johnsen Avestad, Sørvær John J. Heand A/S, Åesund. Feesråd for fisketivirkere og eksportører 1. Den norske nasjonakomite for GARP har sjøsatt 2 meteoroogiske observasjonsbøyer den 7. desember 1977 k. 05 GMT i posisjon N60 48'57" E02 52'56". Bøyene er drivende og ventes å være operative i ca. 1 mnd., hvoretter de vi bi tatt opp. 2. Bøyeegemet er aget av armert past og er ca. 2,5 m høyt. Det fyter vertikat sik at ca. 1 meter er synig over vannet (diameter ca. 15 cm). Bøyene er grønnmate under vanninjen. Eers er de rødmate med 5 cm horisontae gue striper på øverste de. Føgende tekst er mat på bøyene : poarbane sateitt NIMBUS6. 4. Hvis passerende båter observerer en av bøyene, er det meget viktig at de får igge i fred. En ber imidertid om at en nøyaktig posisjonsangivese omgående bir sendt nærmeste kystradiostasjon med adresse: Meteoroogisk institutt, Bindern. Dette er også meget viktig hvis bøyene skue bi observert fra fy. 5. På anmodning vi Meteoroogisk institutt, Bindern, Oso 3, teefon : 02 60 50 90 kunne gi nærmere orientering. Det vi ikke bi sendt ut eget rundskriv når bøyene bir tatt opp. Husk å ta med skjermbidebevis/tuberkuinkort! EXDB01 (eer EXDB03) NORWAY Drifting Buoy Chr. Michesens Institutt Bergen

Vare og and Fersk sid og brising Danmark........ Sverige............ Begia, Luxembourg.. Nederand......... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and......... I at.... Ferskfisk eers Jan 'i Sept. Sept. Tonn Tonn 2 29 91 72 80 274 609 16 691 2 523 159 025 3 794 961 9 778 Vare og and Satetfisk eers Sverige........... Frankrike........... Heas........... Itaia.............. Portuga......... Venezuea....... Andre and...... I at........... 14 o 45 228 208 50 545 46 024 686 1 041 999 100 319 6 215 Vare og and Finand...... Sverige...... Begia, Luxembourg.. Frankrike...... Nederand........... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Efenbenskysten..... S t Jan. ;;>p Sept. Tonn Tonn o 70 80 2 10 78 8 78 439 516 28 61 534 27 134 730 F. G. nr. 25, 15. desember 1977.Satet sid Danmark......... Finand.... Sverige............. Poen............ Andre and....... I at.............. 68 33 12 115 20 592 140 139 80 970 F1:yste fieter av fisk, unntatt sid Finand......... Sverige.......... Frankrike........... Nederand.......... Storbrit. og N.Irand Sveits............ Tsjekkosovakia.... VestTyskand...... Ungarn............ Østerrike.... Israe........... U.S.A.......... AustraSambandet.. Andre and......... I at............ 752 752 117 20 2 381 52 46 128 150 3 215 20 21 7 656 5 053 4 276 912 106 23 782 491 3 201 052 795 127 55 26 766 160 187 67 963 F1ystfisk eers unntatt fieter Danmark......... Finand......... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike...... Itaia.... Nederand........... Spania......... Storbrit. og N.Irand Sveits.......... VestTyskand....... Israe.... Japan............. U.S.A.......... Andre and........ at...,.... 14 40 26 50 152 30 20 352 408 430 28 2 885 3 438 498 281 342 386 857 719 791 37 195 60 4 616 430 4 939 3 6 880 22 033 Danmark.......... Sverige........ Begia, Luxembourg.. Frankrike........ Itaia....... Nederand......... Storbrit. og N.Irand VestTyskand..... Andre and........ I at........ 199 83 37 409 35 418 172 3591 7141 955 2 233 155 786 327 100 2 778 238 833 I 406 Krepsdyr og bøtdyr ikke hermetiske Danmark........... Sverige......... Begia, Luxembourg.. Frankrike.......... Storbrit. og N.Irand VestTyskand....... Andre and...... I at............... Kippfisk Begia, Luxembourg.. Frankrike......... Itaia.... Nederand........... Portuga............ Spania............. VestTyskand....... Angoa........... Zaire.............. Mozambique...... Senega......... SørAfrika......... Canada......... DomingoRep u bikk en Franske Antier.... Jamaica....... Nederandske Antier Trinidad og Tobago U.S.A............ Panamakanasonen... Argentina....... Brazi.......... Venezuea........ Andre and........ I at............. Tønfisk Finand........... Sverige........... Itaia............ Jugosavia...... Nederand......... Storbrit. og N.Irand VestTyskand...... Kamerun......... Nigeria............ U.S.A............. AustraSambandet.. Andre and........ I at........... Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarseptember 1977 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave 33 134 181 123 o 270 742 866 2 211 10 882 143 186 2 211 7 509 42 561 714 16 053 29 178 187 2 720 699 152 6 615 394 070 i 545 765 30 42 280 52 10 46 26 5 659 51 369 4 926 3 148 3 273 182 215 2 917 162 669 128 21 229 145 182 8 300 816 2 369 45 140 10 53 783 33 I o 168 94 3 32 2 187 46 339 2 337 33 40 10 17 25 4 493 138 35 260 7 773 Sept. J;~~ ~ Tonn Ton~ Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark........... Finand............ Sverige.......... Begia, Luxembourg.. Frankrike....... Heas.......... Itaia......... Jugosavia.......... Nederand......... Poen.... Romania........ Storbrit. og N.Irand Sveits.............. Tsjekkosovakia...... VestTyskand...... ØstTyskand...... Østerrike..... Nigeria........ Israe........... U.S.A....... Andre and......... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert ikke i uftett ukte kar Danmark......... Sverige.......... Storbrit. og N.Irand. VestTyskand.... Andre and....... I at......... Mozambique.... SørAfrika...... Japan............ Canada....... U.S.A.............. AustraSambandet.. New Zeaand....... Andre and...... I at............... Fisk, tibe1 edt eler konservert, herunder kaviar og kaviaretterign. i zifttet ukte kar 000 4 620 45 257 511 8 302 6 680 10 375 72 140 850 8 771 90 790 172 385 8 360 21 404 1507 9447 36 85 7 360 984 877 5 882 2 265 16 707 4 943 45 805 450 9 586 3 862 37 204 730 5 434 950 8 900 35 969 443 13 175 120 259 304 5 4 693 694 043 606 82 49 3 474 82 29 75 800 276 19 186 716 458 712 157 474 7 288 986 113 902 13 908

(Raudåte, raukam) (Caanus finmarchicus) Raudåte hører ti hoppekrepsene (copepodene) og har et rødfarget, kitinhodig ska som er voksbeagt. Fremst på kroppen har den et sammensatt øye og to par antenner hvorav det første antennepar er større enn kroppsengden og brukes ti å svømme eer sveve med. Like innenfor antennespissen er det to fjærbørster. Raudåten har ikke ryggskjod, men de 6 første meomkroppsedd er sammenvokst med hodet og har munnføtter. De øvrige 5 meomkroppsedd, som ikke er sammenvokste, har svømmeføtter. Den femeddede haen ender med 2 fiker. Vanig kroppsengde er 23 mm, men den kan bi oppti 5 mm. Om vinteren hoder raudåten seg på dypet og på vårparten søker den opp mot overfaten for å gyte. Ved kysten av SydNorge egger raudåtehunnen i marsapri noen hundre egg, diameter ca. 0,1 mm, fritt i sjøen. Etter kekking gjennomgår arven en rekke stadier og i øpet av 12 måneder er den nye generasjon kjønnsmoden og gyting finner sted igjen i Sporeementer Mi nerastoff er Bvitaminer Næringsverdi, O.E. Kjemisk sammensetning Fangst og prøvedata RAUDÅTE KOKT F. G. nr. 25, 15. desember 1977 731 jern (Fe) mg/kg... 9,9 11,4 16,9 12,7 Sink (Zn) «.... 28,2 41,0 52,0 40,4 Mangan (Mn) «o o 1,20 0,94 0,91 1,02 Kobber (Cu) «... 1,00 0,79 2,67 1,49 By (Pb) «o o 0,15 0,23 0,40 0,26 Kadmium (Cd) «o o 0,01 0,19 0,02 0,07 Kobot (Co) «0 0 0,02 0,01 0,02 0,02 Kvikksøv (Hg) «... 0,01 0,02 0,03 0.02 Arsen (As) «... 1,90 1,90 1,80 1,86 Seen (Se) «... 0,35 0,64 0,61 0,53 Kasium (Ca) gfkg... 0.45 2,20 1,60 1,42 Fosfor (P) «... 1,82 2,51 2.31 2.21... Magnesium (Mg) «0,77 0,51 0,31 0,53 Natrium (Na) «o o 3,75 4,25 3,27 3,76 Kaium (K) «o 1,93 2,47 2,00 2,13 Thiamin (B 1 ) mg/kg.. 2.17 3,14 3,85 3,05 Ribofavin (B 2 ) «o o 1,03 1,52 2,10 1,55 Niacin «o 9,43 19,3 24,4 17,7 Pantotensyre «.. 3,00 3,50 6,50 4,30 Pyridoksi n (B 6 ) «.. 0,34 0,74 1,30 0,79 Biotin «.. 0,100 0,180 0,193 0,158 Vitamin B 12 «.. 0,100 0,130 0.314 0,181 Oppdrettsfisk k.ca.fkg 942 1 294 869 1 035 Pesdyr «Tørrstoff gfkg... 201 258 197 219 Råprotein «o o. 104 137 112 118 Rå fett «... 67 95 54 72 Aske «... 24 18 18 20 Fangstdato 27/61973 15/51974 17/41975 Gj.snittige verdier Fangstposisjonfuttakssted Fedjeosen Marsteinen Ytre Hardangerfjord, Os Gj.snt. vekt, g... engde, cm..... Prøver av kokt raudåte maijuni med ny oppbomstring av raudåte i august. nordigere og kadere farvann f.eks. ved Finnmark gyter raudåten stort sett bare i tiden aprimai. Raudåte og dens forskjeige stadier er en av de viktigste åter for fiskeynge og fisk som makre, sid samt hva og sjøfug. Om sommeren, særig i stie vær, kan større sjøområder farges røde av raudåtesvermer. Raudåtens føde er pantepankton. Raudåte fanges med hov eer fytetrå hvor det er benyttet finmasket 1 nyonstoff. Raudåte innehoder pigmentstoffet astaxanthin og den er veegnet som tiskuddsf6r i mengder på 50100 g pr. kg våtf6r. Fersk raudåte har iten hodbarhet og må fryses, kokes eer syrekonserveres ike etter fangst. Red feed, caanus (Eng.); bo i ed. Rot Hasung (Ty.); gekocht. Boet rouge (Fr.). bouiie.

Raudåte, kokt (forts.) Fangstdato 27/61973 15/51974 17/4 1975 I Gj.snittige verdier Fyktige nitrogenforbindeser Tota fyktig N.. mgf100g TrimetyaminN «Trimetyaminoks.N «7 1 101 18 3 130 32 8 103 19 4 111 Aminosyrer i % av protein Asparaginsyre..... Threonin.... Serin.... Gutaminsyre.... Proin.... Gycin........... Aanin..... Vain..... Cystin... Methionin......... soeucin.... Leucin.... Tyrosin.... Fenyaanin.... Ammoniak....... ' >'. Lysin........... Histidin.... Arginin.... Tryptofan.... Taurin.... 9.1 3,7 3,6 11 '1 3.0 6,2 6,1 6,6 1 '1 1,7 4,0 6,4 4,6 3,6 1,3 6,9 2,0 4,1 1,3 0,9 7,9 4,0 3,7 11 '1 3.9 6,2 6,1 6,7 0,7 2,4 4,1 6,7 4,7 3,5 1,5 6,9 2,0 6,4 1,O 1,3 8,8 4,6 2,1 8,4 5,6 5,5 5,3 1,o 2,7 3,2 9,0 3,6 3,5 1,3 5,6 1,7 6,0 0,8 2,3 8,60 4,1 o 3,13 10,20 3.05 6,00 5,90 6,20 0,93 2,27 3,77 7,37 4,30 3,53 1,37 6,47 1,90 5,50 1,03 1,50 Fettsyrer i % av totafett 14:0....... 16:0.... 18:0.... 18,8 10,9 1,6 15,2 11 '1 1,2 10,0 11 '1 0,9 14,7 11,O 1,2 Mettede 31,3 27,5 22,0 26,9 16:1 18:1 20:1 22:1 9,2 5,7 3,0 5,1 5,7 3,6 4,5 8,2 9,9 4,7 3,4 4,5 8,3 4,7 3,6 5,9 Monoener..... 23,0 22,0 22,5 22,5 18:4.... 20:5.... 22:6.... 13,3 9,5 9,1 15,9 11,2 8,4 5,6 20,0 10,3 11,6 13,6 9,3 Fut umettede.... 31,9 35,4 35,9 34,5 18:2.... 18:3......... 20:23...... 20:4.... 22:24.... 22:5........ 1,2 2,9 1,7 0,9 1,7 3,1 1,9 1,2 1,O 1,o 1,o 1,4 1,6 1,6 1,3 2,3 1,7 1,2 Midere umettede... 6,7 7,9 7,6 7,4 24:............. 1,6 1,7 1,5 1,6 Diverse fettsyrer.... 3,0 3,0 5,0 3,7 Andre oppysninger Astaxanth in mg/kg... 76 81 43 66,7 Omsetteig energi er ikke beregnet for pesdyr, da kokt raudåte ikke er noe aktuet f6rmidde ti disse. Rå prøver av ovenstående raudåtepartier er også anaysert. For ytterigere oppysninger om raudåte vises ti: Wiborg, F. og Hansen, K.: (1974) Fiske og utnyttese av raudåte, Fisken og Havet, serie B, nr. 10. 732 F. G. nr. 25, 15. desember 1977

Havbrisingfisket avsuttet etter. meget svak sesong Skreien er tidig ute de første fangstene tatt i Lofoten Uka 28. november4. desember. Oppsving i havbrisingfisket. God uke for industritrå!erne. Noe bedre fiske for ferskfisktråerne. Fjordbrisingfiskerne sutter av for i år. Dårig vær have uka, og færre, men Jikeve bra fangster på garn og ine i Finnmark. oje. Feitsidfiskernes Sagsag fikk inn 3 647 h «øyepå og annet» ti me og oje, og 232 h ti fiskefor. Dårig vær og mindre andinger i Finnmark Finnmark hadde dårig vær have «Varak» 59 tonn, «Persfjord» 45 tonn, «Robert senior» 9 tonn, inefangster fra 90100 kg pr. stamp. Berevåg : Linefangster fra 90 11 O kg pr. stamp. Mehamn: «Mehamntrå» 47,3 tonn, ine: værhindra. Kjøefjord: «Kjøefjord» 58 tonn, inefangster fra 100150 kg pr. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 733 Bedre vær i Nordsjøen gav også større andinger av industrifisk. Sør for Stad kom det inn 70 013 h «øye «Nord Rones» som eies av Ytre Roøya Fiskarsamvirke, Harstad, everte den på og annet». At gikk ti me og største tråfangsten i Troms denne uka. Tråeren kom inn med 85 tonn. Større andinger av industrifisk Noregs Sidesasag oppyser at aget omsatte 46 386 h nordsjøbrising denne uka, og det er vesentig mer enn uka tør. Men det burde jo ha vært så mye, mye mer! Vi får håpe på godt vær, og at opphevinga av turkvoteregueringa vi gi ny fart i fisket. Nord for Stad kom det inn 3 620 h nordsjøbrising. Men Feitsidfiskernes Sagsag fikk også evert 1 763 h makre tatt med ringnot. Også for makre er det kvote som ikke er oppfiska. Bedre havbrisingfiske Meget godt fiske på garn og ine også denne uka i Troms. Fangstene består vesentig av skrei. Banknebåter tar storfangster på feta meom Tromsøfaket og Nordkappbanken. iten detakese i fisket i Vesteråen og Lofoten. Devis dårig vær på kysten av Hegeand og Trøndeag, og meget få båter i fiske. Noen seifangster tatt på Nordmøre. Fire bankinebåter everte i Aesund. Noe bedre fangster. Men fortsatt meget svakt pigghåfiske i Nordsjøen. Men det bir tatt en de hå på kysten. En de mindre fangster av notsei tatt på kysten av Vestandet sør for Stad. Meget godt fiske på Skagerrakkysten. Rekorduke for Fjordfisk. uka, og dette viste igjen på andin ~~,ne av garn og inefisk. Fangstene var fortsat t_.br~,. men det var færre av dem. Ferskfisktråerne fiska noe bedre denne uka. Men fangstene var ujevne. Sik var andingene i AustFinnmark: Bugøynes: Linefangster på 75 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Vadsø : «Vadsøgutt» 30 tonn, inefangster på rundt 75 kg pr. stamp. Vardø: «Vårberget» 45 tonn, «Kerak» 36,8 tonn, inefangster på rundt 50 kg pr. stamp. Båtsfjord: «Røeggen» 35 tonn, stamp. Landingene i VestFinnmark : Honningsvåg : 2 tråfangster på 40 og 45 tonn, inefangster fra 70100 kg pr. stamp. Kamøyvær: Seigarnfangster fra 1 5003 000 kg, inefangster fra 80100 kg pr. stamp. Havøysund: Landigge. Hammerfest: 7 tråfangster fra 1747 tonn, gjennomsnitt 32 tonn. Sørvær: 1 tråfangst 21 tonn, seigarnfangster fra 1 0005 000 kg, snurrevadfangster fra 1 0005 000 kg, inefangster rundt 100 kg pr. stamp. fiskerioversikt for perioden 28~ november 12. desember:

Nordvågen: Linefangster opp i 100 kg pr. stamp, med gjennomsnitt meom 60 og 80 kg på stampen. Bankinebåter fra Møre tar storfangster på kysten av Troms og Finnrriark «Sunnmørsposten» oppyser at 12 bankinebåter fra Møre nå er i fiske på feta fra Tromsøfaket ti Nordkappbanken. Båtene fisker meget godt. føge «Sunnmørsposten» tar bankinebåtene dobbet så store fangster som ferskfisktråerne. Linebåtene sater i gjennomsnitt 23 tonn i døgnet, bir det sagt. Det bir også oppyst at «Øyiner» som er utstyrt med Autoine automatisk egnemaskin, har produsert 51 tonn satfisk på 8 døgn! «Sunnmørsposten» skriver eers at mesteparten av fangstene består av skrei. Men at det har vært oppti 40 prosent hyse på inene. Noen av bankinebåtene har også evert ferskfisk. Det bir oppyst ti Fiskets Gang at båtene «Bergbjørn», «Sætring», «Langsund», «Øyiner» og «Lyshaug» har evert fangster fra 37115 tonn tatt på Tromsøfaket denne uka. Tromsøbåten «Lyshaug» everte den første fangsten. Gjennomsnittet for de fem båtene var 60 tonn vesentig torsk. Fortsatt meget godt fiske på ine og garn i Troms Det er ikke bare bankinebåtene som fisker godt i Troms. De mindre garn og inebåtene gjør det også meget godt på enkete fet. På Fugøyhavet og Torsvåghavet er det tatt inefangster opp i 13 000 kg, og 6 inebåter tok gjennomsnittig 1 O 000 kg på Tromsøfaket. Garnbåtene gjorde det best på Stordjupta og Muegga. Her var fangstene oppe i 15 000 kg. Men det meste var tatt på todøgns garn. Sik var fangstene: Arnøyhavet: Linefangster fra bandingsfisk, garnfangster med 500 kg sei og torsk som gjennomsnitt. Lyngen: Garnfangster på 500 kg torsk, sei og uer i gjennomsnitt. Fugøyhavet og Torsvåghavet : Linefangster fra 1 20013 000 kg, gjennomsnitt 8 000 kg vesentig torsk, garnfangster med 1 500 kg sei og uer som gjennomsnitt. Maangsgrunnen: Linefangster med 3 000 kg torsk og hyse som gjennomsnitt. Stordjupta og Muegga: Garnfangster med 1 50015 000, gjennomsnitt 7 000 kg torsk og sei (stort sett todøgnsgarn). Grimsbakk: Garnfangster gjennomsnittig 3 000 kg vesentig sei. Øyfjordhavet: Garnfangster fra 2 5007 500, gjennomsnittig 3 500 kg vesentig sei. Mefjordhavet og Gryefjordfetet: Linefangster gjennomsnittig 1 000 kg vesentig hyse, garnfangster gjennomsnittig 1 500 kg vesentig torsk. Mjøvikhavet: Garnfangster gjennomsnittig 2 000 kg vesentig torsk, vesentig torsk. Sommarøyhavet: Garnfangster gjennomsnittig 1 200 kg torsk og sei. Fra Finnmark kom 6 tråere med fangster fra 3085 tonn, gjennomsnittsfangst 52 tonn vesentig torsk. «Nord Rones» everte den største fangsten. Liten detakese i fisket i Vesteråen og Lofoten Landingene i Vesteråen og Lofoten bei også denne uka dominert av tråerne. Sju tråere everte fangster fra 3286 tonn. Den største fangsten var det «Øksnesfisk» som kom med. Det var dårig vær og andigge for kystfiskefåten. Lofoten everte 5 tråere fangs ter fra 1472 tonn. Her everte «Røstnesvåg» den største fangsten. Det bir eers medt at småsjarker har tatt fangster fra 100300 kg hyse og torsk pr. båt på ine, og garnsjarker har tatt oppti 500 kg bandingsfisk. Det er få båter med i fisket, bir det oppyst. De feste fiskere har tjent godt, og har tatt en vefortjent jueferie. Dårig vær og ite fiske på kysten av Hegeand og Trøndeag Det er iten aktivitet på denne deen av.kysten. Fra Brønnøysund har vi fått meding om at inesjarker har tatt fangster på oppti 2 400 kg bandingsfisk. Fra Mausundvær bir det medt at en inesjark har tatt oppti 500 kg hyse pr. trekk. Litt sei iandført på Nordmøre Fra Kristiansund bir det medt at det bei åssatt 4 seinotfangster fra c<værand» gjorde det bra denne uka. Båten everte 70 tonn pigghå i Måøy. Det har vært en kraftig svikt i pigghåfisket de siste par månedene. (Foto: Per Asaker). 734 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 2002 000, gjennomsnitt 1 200 kg 1035 tonn, ti sammen 80 tonn 2 inefangster på 6 000 og 8 000 kg

sik at det er vanskeig å få fu oversikt. Store kvanta dreier det seg imidertid ikke om. Roig uke for Sunnmøre og Romsda Fis<esasag Åesund omsatte totat 375 tonn denne uka. Det meste var bankfisk. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 735 Skagerakfisk kan mede om en meget god uke for fiskerne på Sørandskysten, og Fjordfisker ikke snauere enn at aget satte omsetningsrekord! Skagerakfisk fi{k inn 15 tonn kokte reker, 20 tonn råreker, 2 tonn sid, og 125 tonn fisk (av dette ca. 50 tonn pigghå). Fjordfisk omsatte 21 tonn kokte reker, 16 tonn råreker, 47 tonn fisk (av oette 9 tonn garnsei og 19 tonn pigghå) og 25 tonn sid. Det skue være unødvendig å «Geir Peder» var den andre bankinebåten som everte fangst fra feta ved Fær egge ti at Skagerakkysten hadde øyane. «Geir Peder» kom inn ti Møre med 48 tonn rundfisk. (Foto Per Asaker). godt vær i uka som gikk! Godt fiske på Skage rak kysten Bedre fangster for pigghåbåtene Fem inebåter everte pigghå i Måøy, og tre av dem hadde bra fangster. De fem båtene var: «Værand» 70 tonn, «Førde junior» 75 tonn, «Harhaug» 85 tonn, «Måøyfisk» 20 tonn og «Vikar» 10 tonn. at 260 tonn. Sogn og Fjordane Fiskesasag har hatt en kraftig kvantumssvikt på pigghå i høst. Laget omsatte ca. 2 200 tonn i november i fjor, mot bare ca. 700 tonn i november i år. Laget regner med en kvantumssvikt på 1 5002 000 tonn pigghå i oktoberdesember i år, sammenigna med den samme perioden i 1976. Det kom inn en de pigghå i andre distrikt. Rogaand tok i mot 150 tonn fra Nordsjøen og fra fjordene, Hordafisk 15 tonn tatt på kysten, Skagerakfisk fikk inn ca. 50 tonn og Fjordfisk 19 tonn. På Sør og Østandet kunne det vært tatt en god de mer, etter det Fiskets Gang får oppyst. Det er mangende skinnekapasitet som er bøygen, bir det sagt. Seinotfisket sør for Stad Det bei tatt en de notsei også denne uka sør for Stad. Sogn og Fjordane meder om 50 tonn. Hordafisk fikk evert 104 tonn og Rogaand Fiskesasag ca. 60 tonn. Det bir også medt om store mengder sei i størresen 12 kg i ytre deer av Osofjorden. Men ingen har prøvd seg med not her, så vidt vi kjenner ti. Det bir tatt mindre kvanta på garn. Fire båter everte. «Hindhomen» kom fra Færøyane med 25 tonn rund og 15 tonn satfisk. «Geir Peder» fra samme fet med 48 tonn rundfisk. «Ny Arga» everte 50 tonn rundfisk etter tur ti Shetand. Kombinasjonsbåten «Furnes» kom fra Finnmark med 35 tonn satfisk, og det er registrert at reketråeren «Hindhomen» kom fra Færøyane med 25 tonn rund fisk og 15 tonn satfisk. Båten «Remtoft» har evert 9 tonn grøn everte på Møre. (Foto Per Asaker). Jandsreker. evende sei på Nordmøre. Det kom også inn noen tråfangster med sei. Men det er sutt på dirigeringa,

Havbrisingfisket er sutt. Bare 20 prosent av kvoten oppfiska. Ny svak uke for ferskfisktråerne. ndustritråfisket hindra av uvær i Nordsjøen. Godt vær og jevnt over meget godt inefiske i Finnmark. Fisket noe sakere i Troms denne uka. Men fortsatt gode fangster. Godt fiske, men iten detakese i Lofoten og Vesteråen. Dårig vær og stort sett andigge på kysten av Hegeand og Trøndeag. Bankfiskfangster nordfra evert 736 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 Måøybåten <<Berghom>> gjorde det godt med en fangst på 80 tonn rundfisk!att ved Shetand. <<Berghom>> everte på Møre. (Foto Per Asaker). Sik var andingene i AustFinnmark: Det var godt vær i Finnmark denne uka, og dermed kom inefangstene opp igjen på toppnivået fra 14 dager tibake. Med få unntak, bei det tatt inefangster over 100 kg pr. stamp på de feste fet. Båtsfjord og Honningsvåg rapporterer det beste fisket med inefangster fra 100150 kg på stampen i gjennomsnitt. For ferskfisktråerne var det en viss bedring å spore i foregående uke. Men denne uka var fangstene igjen nede på et avmå. Godt vær og bedre fangster i Finnmark Kristiansund. Fere bankinebåter ti Aesund med gode fangster. De første bankinebåtene har vendt heim ti Møre etter godt fiske i Troms og Finnmark. Andre er på heimtur. Bra seinotfiske på Vestandet denne uka også. Godt pigghåfiske på kysten, spesiet Rogaand og Hordaand. Bortimot svart i Nordsjøen. De feste inebåtene har gitt seg for i år. Uvær, stort sett andigge og små andinger på Skagerrakkysten. Havbrisingfisket en skuffese De siste havbrisingfangstene er evert for i år. Men suttaene for årets fiske er ikke kare. Den siste uka kom det inn ca. 9 200 h, og Noregs Sidesasag kommer der Ferskfisktråerne hadde ei ny svak uke. Med 48 tonn evert i Vadsø, gjorde nok <<Vadsøgutt>> det bedre enn gjennomsnittet. med opp i et totakvantum på ca. 199 000 h. Medregnet det Feitsidfiskernes Sagsag har fått evert, kommer man ikke særig angt over 200 000 h havbrising. Det vi si at ringnotfåten har greidd å ta ca. 20 prosent av Norges kvote, som var på ve 1 miion hektoiter. Det er et enda svakere resutat enn i 1976, da det sto igjen ca. 185 000 h av kvoten da fiskerne gav seg før ju. 1976 var det oppfiska kvantumet ca. 470 000 h. <<Trønderbas,, og <<Harto» tok de to siste fangstene. De to båtene medte inn 2 200 h og 1 200 h brising. «Sjøbris,, kom inn et par dager før med 200 h brising og 1 600 h sid. «Geitung,, kom også inn med sid, 200 h ved sida av 50 h brising. ndustritråfisket stort sett værhindret Det var uvær i Nordsjøen denne uka, og industritråfangstene gikk dermed kraftig ned fra forrige uke. Men det kom ikeve inn 17 327 h ccøyepå og annet» sør for Stad. Feitsidfiskernes Sagsag fikk inn 9 892 h. 380 h gikk ti dyrefor, resten ti me og oje. Uka 5.12. desember:

Bankinebåten «Robertson» av Tromsø, fiska 65 tonn på Tromsøfaket denne uka. (Foto Thor B. Mehus). Bugøynes: «Bugøyfisk» 40 tonn, inefangster på rundt 100 kg pr. stamp. Vadsø: «Vadsøgutt» 48 tonn, inefangster fra 7080 kg pr. stamp. Vardø: «Vårberget» 27 tonn, ine 7080 kg pr. stamp. Båtsfjord: «Røeggen» 40 tonn, «Makkaur» 32 tonn, «Båtsfjord» 47 tonn, «Nordhom» 0,8 tonn, inefangster fra 100150 kg på stampen. Berevåg : Bankinefangster opp i 9 000 kg (90110 kg pr. stamp) og snurrevadfangster fra 7501 000 kg. Mehamn: «Nordkyntrå» 43,5 tonn, ine 100120 kg pr. stamp. Kjøefjord : Linefangster fra 100 150 kg pr. stamp. Fisket i VestFinnmark: Nordvågen : Linefangster fra 80 100 kg pr. stamp. Kamøyvær: Seigarnfangster fra 6003 000 kg. Skarsvåg : Seigarnfangster fra 1 0003 000 kg. Honningsvåg: 2 tråfangster på 16 og 32 tonn, inefangster fra 100 150 kg pr. stamp. Havøysund: Linefangster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Forsø: Linefangster fra 6070 kg pr. stamp. snurrevadfangster oppti 2 500 kg, 1 garnbåt everte 3 000 kg bandingsfisk. Hammerfest : 9 tråfangster fra 11~33 tonn, gjennomsnitt 23 tonn pr. båt. Sørvær: Linefangster fra 80100 kg pr. stamp, snurrevadfangster fra 2004 500 kg, garnfangster fra 3007 700 kg torsk og sei og juksafangster fra 60100 kg pr. snøre. Noe sakkere, men fortsatt meget godt fiske i Troms Fangstene gikk noe ned både for garn og ine på de feste feta i Troms. Men det er fortsatt godt fiske. Mange garnbåter dri'ver med så mye bruk at de ikke har muigheter for å trekke hver dag. Det gir kvantitet, men ikke kvaitet. Men så enge prissystemet oppfordrer ti det, er det ve grunn ti å regne med at denne uhedige utvikinga vi fortsette. Fere av bankinebåtene fra Møre har nå gått heimover, og det var bare to båter, begge "fra Tromsø, som drev med bankine, på Tromsøfaket denne uka. «Robe rtson» everte 65 tonn og «Ståtor» 80 tonn vesentig torsk. Sik var fisket på de uike fet: Arnøyhavet : Linefangster på 800 kg torsk i gjennomsnitt. Lyngen : Smågarnfangster gjennomsnittig 350 kg torsk, sei og uer. Fugøyhavet og Torsvåghavet: Linefangster fra 2 0009 000, gjennomsnittig 4 500 kg bandingsfisk, garnfangster 1 5002 000, gjennomsnittig 1 800 kg torsk og sei. Stordjupta og Muegga: Garnfangster fra 2 00011 000, gjennomsnittig 5 000 kg torsk og sei. Øyfjordhavet: Garnfangster fra 7002 600, gjennomsnittig 1 200 kg torsk og sei. Grimsbakk: Garnfangster på 1 200 kg vesentig sei i gjennomsnitt. Mefjordhavet: Linefangster gjennomsnittig 1 000 kg torsk og hyse, garnfangster på 1 500 kg vesentig torsk i gjennomsnitt. Mjøvikhavet : Linefangster fra 4 0007 000, gjennomsnittig 5 600 kg bandingsfisk. Egga og Maangsgrunnen: Linefangster fra 2 5006 000 kg torsk og brosme. Sommarøyhavet: Garnfangster fra 3001 000, gjennomsnittig 600 kg torsk og sei. Tromsøfaket: 2 tråfangster på 30 og 55 tonn torsk og bankiriebåtene «Robertson» og «Ståtor» med 65 og 80 tonn vesentig torsk. Seks tråere kom fra Finnmark med fangster fra 3095 tonn, gjennomsnittig 55 tonn vesentig torsk. «Roanes» everte den største fangsten. ~<Sjøbri s» everte mer sid enn brising etter siste turen i Nordsjøen i år. Fangsten besto av 1 600 h sid og 200 h brising. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 737

738 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 Den første skreien tatt Lofoten Skreien er tidig i år, bir det medt. Det er tatt skrei på Røstbanken og også enger inne. Det var en de s<rei i de torskefangstene som bei tatt i Vesteråen og Lofoten denne uka. Været og fisket var godt. Men få båter er med. Fra Vesteråen bir det medt om garnfangster fra 3 5005 000 kg torsk og skrei, vesentig torsk. På føytine er det tatt fangster på 1 0001 500 kg hyse og på botnine fra 1 5002 000 kg ange og brosme. Fem tråere everte i Vesteråen denne uka, og fangstene varierte meom 26 og 73 tonn. «Andøybuen» everte den største fangsten. Fisket var svakere i Lofoten, spesiet på innersida. Der bei det tatt oppti 150 kg hyse på føytine, og det bir medt om snurrevadfangster på oppti 100 kg torsk og hyse. På yttersida bei det tatt oppti 3 500 kg brosme på ine. Det var bare en trå er som everte i Lofoten denne uka. Den anda 29 tonn. Stort sett andigge på kysten av Hegeand og Trøndeag Det foregår vanigvis svært ite fiske på denne kyststrekninga på denne tida av året, og når det attpåti sår ti med dårig vær, er det ikke mange fiskesporene som kommer på and. Vi har fått meding om at garnbåter fra Træna har tatt fangster på oppti 2 700 kg storsei på tonetters bruk, og fangster fra 600 1 400 kg på nattstått bruk. Fra Mausundvær bir det medt at inesjarker har tatt opp ti 300 kg hyse på draget. Bankfisk ti Kristiansund Kristiansund meder om dårig vær og stort sett andigge. Men to bankinebåter fra Sunnmøre kom fra Trænabanken og Røstbanken med henhodsvis 20 og 50 tonn rundfisk. Eers bir det oppyst at «Øyiner>>, «Maber» og «Sætring» er ve heime etter å ha sutta av bankinefisket på Tromsøfaket. Men fangstta har vi ikke fått enda. Gode bankfiskfangster ti Åesund Åesund fikk inn gode bankfiskfangster både nordfra og vestfra denne uka. «Jofre» kom ha Færøyane med 80 tonn rundfisk og 4 tonn frossen kveite. «Berghom» everte 80 tonn rundfisk tatt ved Shetand. To andre båter kom også fra Shetand. Det var «Kar Vadøy» med 50 tonn rundfisk og «Rea» med 25 tonn rundfisk. «Maber» everte 52 tonn satfisk og 4 tonn frossenfisk etter veykka tur ti Troms og Finnmark, og «Sætring» everte 31 tonn satfisk og 20 tonn rundfisk også tatt utafor Troms og Finnmark. Godt pigghåfiske på kysten svart i Nordsjøen Ingen inebåter everte pigghå i Måøy denne uka. Men noen få er fortsatt i Nordsjøen og kommer inn for evering neste uke. De feste har gitt seg. Fisket har vært miserabet, været også, denne uka i ae fa. «Hordagut» som peier å evere rundt 100 tonn pr. tur, kom inn med kun 20 tonn denne uka. Båten everte ti Hordafisk. Men Hordafisk fikk evert mer pigghå enn det, he digvis! Kystfisket etter pigghå gav godt res utat, og ag et fikk evert ca. 50 tonn. f<:ystfisket etter pigghå Q2." end~ bedre resutat i Rogaand. Roga and Fiskesasag tok i mot ca. 150 tonn pigghå fiska på kysten og i fjordene. Også Fjordfisk fikk evert en de pigghå. Laget omsatte 4 tonn denne uka. «Trønderbas» og «Harto» everte de to siste havbrisingfangstene i år. Fotoet viser «Trønderbas» som medte inn 2 200 h. (Foto Thor B. Mehus).

På Nordmøre bei det bare tatt en seinotfangst denne uka, den var på 5 tonn. Det var ikke vær for seinotfiske, bir det sagt. Ti Aesund everte 3 seinotbåter ti sammen ca. 100 tonn notsei. Fisket hodt seg godt oppe også i Hordaand. Hordafisk omsatte 120 tonn notsei. Rogaand Fiskesasag omsatte bortimot ike mye, ca. 100 tonn i at. Fjordfisk omsatte denne uka 4 tonn kokte reker, 3 tonn rå reker, 25 tonn fisk (av dette 4 tonn pigghå og 10 tonn garnsei), 4 tonn sid (mesteparten garnsid) og 520 kg hummer. Ti og med 9. desember har aget omsatt 11,2 tonn hummer. Det er ca. 5 tonn mindre enn ti samme tid i fjor. Men fiskerne har noe hummer «gående», sik at aget regner med å omsette ca. 12 tonn i at i år. De som vi deta i fisket må a seg registrere hos Feitsidfiskernes Sagsag. Ved registreringen må oppgis fartøyets navn og registreringsnr., eierens navn og adresse og for ringnotfartøyene under 90 fot engste engde og for tråere må det i tiegg oppgis fartøyets størst everte enketfangst av enten odde, øyepå eer tobis m.v. i ett av de tre siste årene (197577). Påmeding ti fisket må være foretatt snarest og senest innen 20. desember d.å. F. G. nr. 25, 15. desember 1977 739 KJ:gnQ9rg Kapasitet: 1800 fisk i timen. Specie mode for makre og størje: 3250 fisk i timen. Kan instaeres ombord eer på and. Eektrisk eer hydrauisk drift. Forang spesiabrosjyre. Te. 0886 42 33. Teex 60383 Etter storfiske foregående uke, sørget dårig vær for at det gikk andre veien for fiskerne på Sørandet og i Osofjorden denne uka. Fra Sørandskysten bir det medt om andigge mesteparten av uka. Skagerakfisk omsatte 3 tonn kokte reker, 5 tonn rå reker og 40 tonn fisk. Været var noe bedre i Fjordfisks distrikt, men det var «dårig føre», REGULERING AV VINTERLODDEFISKET 1978. Fiskeridirektøren regner med at det vi bi nødvendig å etabere en kvotereguering pr. fartøy under kommende vinteroddefiske. den anedning vi det bi foretatt en Fangsttabeer i neste nr. Av praktiske årsaker må de vanige tabeene over iandbrakt fangst i de forskjeige fiskesagsagene stå over ti neste nr. av FG. Det samme gjeder tabeen for fisket etter sid, brising, makre og industrifisk. Tabeen for Norges Råfiskag er imidertid med som vanig. Uvær, stort sett andigge og små andinger på Skagerakkysten Det kan for øvrig oppyses at fisket vi bi åpnet 12. januar 1978. Bra seinotfiske på Vestandet umuig vind og strømforhod, bir det medt. registrering av ringnotfartøyer og tråere som vi deta i fisket.

mendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Troms fyke. Brønnøy sorenskriverier. ke, (8) SørTrøndeag fyke. Fiskesort I uken 1420/ 11 1977 Prissone, 2. Finnmark 1 Kveite.... 4 Annen fisk I at...... 985 Prissone 3. Troms 2 Steinbit... 6 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Reke... 6 Lange.... Brosme... Hyse.... Kveite.... Reke.... Krabbe... Hummer.. Kveite.. Uer.... Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I uken 2127/11 1977 415 142 43 360 6 3 12 29 9 2 2 022 832 233 100 150 2 4 43 4 13 15 396 I at pr. 27/11 1977 100 454 23 065 402 14 554 56 216 813 896 548 2 892 12 143 908 46 213 18 431 272 3 735 38 48 984 370 231 9 565 284 82 171 694 88 736 475 16 082 103 2 338 150 5 558 4 135 3 117 62 122 35 697 7 356 6 309 20 3 509 12 8 635 7 536 17 297 2 221 81 7 227 3 376 308 3 271 79 15 462 I 767 63 I 006 3 137 12 110 4 216 54 2 028 5 361 36 199 307 100 154 17 268 Fersk Tonn 965 89 10 226 51 I 178 227 24 3 881 389 146 6 684 38 45 16 652 4 2 981 3 847 271 96 497 131 104 340 884 37 401 445 9 16 202 47 216 89 160 172 2 758 487 454 133 49 107 205 6 185 10 59 788 27 823 10735 11939 36 217 12 987 69 5 104 634 659 10 524 2 891 12 16 087 24 883 5 063 I 156 9 618 2 658 101 26 886 7 841 13 3 644 233 4 13 782 796 319 976 4 401 19 34 9 287 12 5 738 104 5 319 4 127 30 14 80 20 Anvendt ti Hengt Tonn 10 150 276 138 86 10 650 3 841 2 066 639 286 18 6 850 499 730 17 7 175 285 24 559 322 280 198 2 65 2 426 161 4 971 055 216 891 29 554 2 455 247 83 22 15 227 6 30 Herm. 707 Tonn O 182 900 6 6 821 333 235 19 12 148 179 297 297 For Tonn 19 5 4 29 13 13 Tonn 2 I 13 31 31 36 35 35 740 F. G. nr. 25, 15. desember 1977 1 Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fy Torsk.... 444 Sei....... 179 Brosme... 59 Hyse..... 105 Kveite.... 2 Rødspette. 5 Båkveite.. 44 Uer... 24 Steinbit... 6 Kvitange. 4 Krabbe... Annen fisk 30 I at...... 909 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk.... 20 Sei....... 16 Uer... 8 Annen fisk 2 I at...... 48 Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk.... 10 Sei....... 33 Lyr.... 2 Lange... 12 Båange... 3 Brosme... 71 Hyse..... 3 I at...... 136 Torsk.... 803 Sei....... 183 Brosme... 123 Hyse..... 175 Kveite.... 3 Rødspette. 6 Båkveite.. 8 Uer... 65 Reke... 16 Annen fisk 12 I at...... 400 andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar27. nov. 1977 etter innkomne rikssam Torsk.... 329 1 Prissone 9, Nordmøre 28/1176 X X 360 965 20 369 158 654 82 608 92 808 6 037 37 452 Råfisk. i at 4 478 5 260 377 282 19 931 175 970 128 236 48 941 3 843 42 319 Råfiskaget i at pr. Sei....... 174 Brosme... 45 Hyse..... 365 Rødspette. 6 Båkveite.. 23 Uer... 25 Steinbit... 12 Reke... 1~60~9~11~8~4=7~3~8~5~94~~40~95~5~3~9~4~2~1~2=7~8~0~2~1~4=61~~240 68 179 130 141 657 46 204 2 731 215 516 113 42 71 1717 5618 9323 278 35 296 36 994 3 968 715 3 227 9 565 Frysing Sating Tonn Tonn 32 140 25 042 4816 1785 88 363 40 072 3 361 O p pm.

Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar august 1977 Januar fersk her Species and saes organizations august 1976 august 1977 bruk frysing hen sating meti oppfresh freezing ging sating 1 seri':'g maing consump drying canmng reduction tion Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Å Ee......... 176 2 364 90 323 234 3 503 234 Strømsid og vassid Siver smet 4 29 43 427 307 151 276 Lodde Gapein... 1325579 398 121 153 397 48 513 1476094 495 420 7 985 1468037 Laks, sjøaure Samon, Sea traut.. 16 489 o 13 22 735 18 4 5 674 41 601 640 8 963 271 355 o 14 o Båkveite Green/and haibut... 152 3 089 166 522 021 2 988 316 705 o o Kveite Haibut o o o o 505 Rødspette Paice... 250 792 49 164 179 611 139 40 o o Annen fyndre Other fatfisk... 89 296 7 30 77 266 74 o o 3 Brosme Torsk o o 10 838 35 229 845 2 658 9 731 31 103 893 27 796 7 001 14 o Hyse Haddock o. o 23 802 60 32 1 2 745 8 038 19 848 58 033 3 254 15 500 524 222 343 5 857 718 666 10 752 39 473 239 858 864 498 9 196 95 535 38 044 95 468 505 11 o Torsk God o 222 Øyepå Norway pout... 153 130 52 674 25 769 10 620 99 933 40 750 99 933 agn ba it Tonn 72 Poartorsk Poar cod.......... Hvitting Whiting o o o o 76 115 4 11 59 108 57 2 o o o o Lyr Poack............. 840 2 368 79 213 863 2 446 833 13 14 2 Komue Bue whiting.... 25 860 7 747 13 9 40 006 I 872 675 39 331 Sei Saithe......... 69 976 112 962 13 196 25 424 69 262 139 594 5 628 27 137 7 194 28 867 319 117 Lysing Hake.......... 340 384 8 33 233 979 208 25 o o o Båange Bue ing........ 778 2 531 114 362 819 2 702 116 106 596 Lange Ling.... 12 901 56 474 152 5 024 12 184 53 178 3 213 12 349 7 602 8 o Torskeever God iver... 7 531 3 966 129 94 12 618 8 736 12 618 Seiever Saithe iver......... 234 87 31 16 165 98 165 Torskerogn God roe... 2 934 7 118 o o 5 025 15 842 638 614 241 568 2 964 Vintersid Winter herring o 374 515 327 47 Feitsid Fat herring o o o o o 378; 378 259 865 330 980 52 19 207 i 39 Småsid Sma hen ing.... 106 134 324 281 436 387 343 91 Fjordsid Fjord herring o o o o o. o 529 3 509 730 2 486 575 4 637 407 168 Nordsjøsid North Sea herring... 30 380 40 952 385 634 3 588 8 555 33 1 2 353 904 Sardinea... Brising fra: Sprat from : o. o o o Nordsjøen The North Sea o o o 61 063 28 775 430 227 37 393 Norske fjorder Norw. fjords... 5 345 10 305 3 158 5 216 7 904 14 945 22 18 7 067 796 Makre Mackere..... 151 133 117 990 102 577 81 926 125 722 110 992 3 161 18 869 116 100 944 Hestmakre Horse mackere 549 206 Pir Young mackere... 2 Makrestørje Tuna o o o o. o. o 157 020 267 740 80 187 Størjeever Tuna iver... o o 4 6 4 Tobis Sandee... 43 003 15 074 701 277 67 990 26 913 67 990 U er Redfish......... 2 362 5 236 243 610 3 32 1 7 109 372 863 39 o 46 Steinbit Gatfish... 258 2 244 85 171 209 2 224 111 093 o o o 5 Horngje Garfish...... o o o o o o o o Breifabb Monk........ 692 866 54 152 653 912 519 133 o o Pigghå Picked dogfish.......... 5 658 14 165 038 2 853 4 868 12 770 3 393 475 o o Håbrann Porbeage... 137 815 12 80 30 192 o 30 Brunhai Brown Shark........ Sverdfisk Swordfish... Diverse haiarter Other shark Skate, rokke Skate, ray... 377 480 81 107 481 545 115 267 98 o o Krabbe, Grab o o. o o. o. o o. 31 42 17 53 38 117 38 o Hummer Lobster... 22 032 15 23 082 23 Sjøkreps Norway obster o o o 24 315 33 9 209 8 Reke Deep water prawn.... 17 015 108 955 4 334 25 806 19 156 11 5 848 366 15 910 861 o Akkar Squid o o o Hoder Heads o o o o.. 281.. 74.. 3 508.. Tang og tare Seaweed, dried................. Annen torskefisk Other cod species 539 509 36 40 398 289 91 o 3 o 303 Annen fisk Uncassified... 197 196 O 15 263 108 33 o o 228 Annen ever Other iver o o 694 295 44 20 720 294 720 Annen rogn Other roe... 632 2 881 14 77 872 3 952 433 326 841 6 23 I at Tota........... 2182992 f831103f322 8771266 995f2229960f2062790 I 37 682 f91633 i 49 02011415471 12 154 1 17951881 Sagsag Saes organizations: Fjordfisk SjL o o o. o o o o 2 243 10 333 625 2 806 2 2521 9 879 913 245 94 Skagerakfisk SjL o. o. o o. o. o o o 4 274 21 146 556 3 139 3 823 22 001 2 102 99 380 173 69 Rogaand Fiskesagsag S/L... 5 781 16 031 066 4 491 6 181 19 368 3 252 2 123 738 51 17 S/L Hordafisk o o o. 3 103 5 901 512 2 011 2 4 264 11 917 812 2 298 154 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 17 670 50 937 969 5 294 19 223 60 908 3 842 4 510 673 9 070 o 128 Sunnm. og Romsda Fiskesasag 60 714 227 130 6 368 31 262 54 668 240 837 6 634 17 800 2 205 27 491 446 92 Norges Råfiskag.... 292 461 825 336 25 170 68 538 316 937 986 506 14 500 135 069 45 142 102 584 2 712 16 911 Norges Makreag S /L... 119 443 94 809 85 261 68 343 101 647 9.1 363 3 101 13 534 116 83 580 Håbrandfiskernes Sasag o o o 135 803 12 79 30 185 30 Noregs Sidesasag o o o 413 946 168 061 43 233 20 395 437 852 179 129 396 2 699 828 4 243 429 685 Feitsidfiskernes Sagsag... 1263040 410 466 158 105 60 637 1281847 440 149 71 13 471 302 3 168 1263435 Omsatt utenom sagsagene... 182 150 236 548 59 177 I at Tota... 2182992 18311031322 8771266 9952229960f2062790 I 37 682 1191 6331 49 0201141 5471 12 154 1 17951881 1 Av dette JO 536 tonn tz dyrefor. Ofwhzch JO 536 tons used as anzmafeedzngstziffs. 2 Korngert. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i august 1977 og januaraugust 1976 og 1977 Q.uantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in August J977 and JanuaryAugust J976 and J977. 19 316 400 2 736 2 632 19 2 736 12

6...a ~ :n G) ::J "'"" 1\) _c.n... ~ o. <D (/) <D 3 O" <D "'""... CD.,J.,J Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar Fersk Fersk 13. november 19n. Tonn. Fersk Fersk Fersk, Fersk Ånnen Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk ' yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette. hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid eers i at størje TOLLSTEDER 1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 11204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 12 1301 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.jstat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 030. 030. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 311 312 313319 311319 110 411 412 422 423 424425 427 516 201 513 514 515 134 110.138 601 411519 01 Oso... = 1 62 3 4 1 17 88 30 Kristiansand... 34 34 58 24 682 3 120 8 17 1 139 053 40 Stavanger... 41 41 1 46 84 3 21 48 259 462 42 Haugesund... 32 32 43 Egersund... 35 35 15 12 27 44 Kopervik... 48 Bergen... 11 350 361 462 28 176 127 76 10 540 716 16 O 60 295 2 575 52 Forø... 53 Måøy... 211 211 5 1 25 333 6 35 1 405 56 Trondheim... 1 1 409 13 15 287 6 21 50 800 58 Åesund... 51 51 14 6 6 69 200 I 655 4 1 2 14 1 971 60 Mode... 58 58 3 1 4 62 Kristiansund 20 20 6 6 10 22 70 Bodø....... 2 O 14 75 Svovær... 2 2 63 76 Mebu... 6 8 14 82 Tromsø... 78 78 3 3 4 11 84 Hammerfest..... 57 33 171 1 1 261 86 Vadsø, V ard ø... 19 19 99 Andre..... 438 438 22 2 1 2 165 32 17 123 220 1 955 2 540 I at. 222 1 1 1101 11 328 11 099 1 25 91 747 213 525 i 655 780 i 561 [ 2 439 28 61 349 i 2 788 111 361 1 63 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke attid stemmer med taene for ei au. Av samme grunn vi summen av utførseen av ae spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tosteder. Fro~sen Frossen Rund Rund Rund Rund~ Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers TOLLSTEDER 1302 1303 13 1401 1402 1403 1405 1406 1407 14 15x 15x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 Stat. nr. Stat. nr. S<o<. nt<a<. ne. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr~. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 171 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 1 602 603609 601609 160 711 816 813 814 199, 712812, 160199 921 910 922939 951 952 953 962 963 961 941949 815,817 819 711819 959, 969' 01 Oso... 124 124 30 2 20 61 39 90 30 Kristiansand 567 567 43 2664 2 2 7151 75 417 51 = 3 Fersk 2 42 2 40 Stavanger... 136 136 7 20 8 35 52 42 Haugesund... 50 50 118 118 12 3 140 91 1 4 43 Egersund......... 917 917 250 15 266 104 55 831 11 44 Kopervik... 141 141 44 92 11 48 Bergen... 2 510 2 510 205 3 53 209 2 249 719 441 3 338 4 407 342 91 52 Forø........... 168 O 53 Måøy........ 1 028 9 558 2 279 199 12 036 24 92 2 041 1 993 12 4 258 54 1 028 56 Trondheim... 404 3 25 2 240 6741 12 225 6 452 5187 374 15 754 58 Åesund... 1242 1242 9 67 575 O 33 330 024 29 723 7 340 125 41 20 3 37 60 Mode... 187 26 214 24 513 3 400 20 3 62 Kristiansund 7 300 307 22 47 384 963 3 4 20 70 Bodø... 49 29 79 4 6 171 65 75 Svovær...... i 63 2 5 8 460 2 549 160 21 13 5 76 Mebu... 89 89 561 5 001 388 74 18 44 82 Tromsø... 8 8 95 1261 356 16 1 001 5 843 1 214 64 103 44 84 Hammerfest... 2 1641165 87 49 367 3 463 125 24 = 3700 3 700 19 71 3 925 111301 658 58 64 45 86 Vadsø, Vardø 99 Andre....... 89 89 29 1212 116 358 50 224 396 7 835 073 19 27 30 I at. 6 811 1 874 882 74 114 58912 528 36 6 888 24 998 j 184 1 497 18 809 152 755: 13 785! 322 1 630 11 991 1 1 183

Frossen Satet [ Satet Satet So<d So<«Spe.io Sat<t Annen Kipp Kipp Kipp Sa,tete fiet torske storsid bank isauds sid be sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum R ker Medisini at fisk i a It og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid i at fisk TOLLSTEDER 16 17x1 1801 1802 1803 1804 1805 18 19x1 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x1 20x2 2103 Stat. nr. Stat. nr. Stat. n~ S<a<. ~. S<at. ncra' ~ j Stot. ne. Stot. m. Stat. m. St:rt.;;;. SW:~;. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n~. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.;;. 01 Oso..... 47 11 0301. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 1604. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0303. 0303.307 1504. 941 969 3319' 201202 204205 206 203208, 401400 1201 208 1 551 559 1403406 407408 401402, 503 505 501502, 602 590 100 308.16051 601 18 1 =i 2 5 31 28 409 ' 504, 509 211, 2191 30 Kristiansand 468 39 2 2 zi 1 i 91 88 43 946 40 Stavanger... 52 3 53 _, 18 73 161 = 14 146 42 Haugesund..... 240 192 6 95 236 529 _ 2 ' 43 Egersund =i 44 Kopervik 48 Bergen o o. 897 o o. 103 o o 844 70 130 200 _, =r 451 84 84 49 429 67 508 005 821 153 91 1 23 i 105 207 22 3 246 28 389 52 Forø...... 178 _ 53 Måøy......... 4 4551 540 12 77 112 434 16 56 Trondheim........ 14 008 1 220 34 147 19 200 936 123 i 2 382 _ 627 113 58 Åesund... 8 28912 965 4 15 20 39 2 339 219 67 20 05917 428 15722 415 503 5130 660 60 Mode... 427 40 12 53 _ 62 Kristiansund... 2 421 91 5 205 177 11 772 2 4251 14 70 Bodø.......... 244 147 = 485 812 1 3 4471 3141 9 181 79 6 75 Svovær.......... 3 2091 146 30 30 1521 24 247 1715 19 ' 76 Mebu........ 6 086 87 82 Tromsø........ 8 269 2 153 20 20 593 61 322 84 Hammerfest... 3 9791 728 86 Vadsø, V ard ø..... 15 880 214 1 73 9 18 2 741 3771 8 107 3 676 5 400 O 31 141 13 551 99 Andre.... 9 3801 16 29 244 2 123 16 35 4 2162 Iat..7947518020 43 1 903 1 6 5991 1017 12568 i 4 15503 1 811 13397 1 2~247 : 8349[18749[ 662 : 6295 1 49 1124231092 :n G) ::... 1\) _U... ~ 0.. <D U <D 3 O" ~... <O...J...J ~ w TOLLSTEDER Veteri Industri Sid Herme Herme Annen, ' S Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Side Tang ~og~ nær tran, bi. Annen Tran og hske t1sk tisk Kippers sid Meke ~~ ~ c: fiske herme fiske satet og herme og og ~~Jenhg Rå setran og avf. tran i at oje brising småsid herme o a: ~ herme tikk produk annen tikk fiskeme tareme1 h mken skinn tran, oje tikk ::2 '"'' ~ tikk i at ter sat rogn nes e ~ ~~. ~ _2_1_ ~ ~~~ 2302 _ ~ ~ 2306 _ ::Ej3~7 230~ _2_3_ ~ ~ ~ 25x4 _ ~ ~~~ ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n:r. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 1 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 16.04 16.04 11604.90910302.700 1605. 23.01, 1405. 0515. 4301. 602 603604 609 601609 700 111113 114119 201 150 701 602, 7021320390 501, 509,, 1604 1101991 400 004 005 601609 :. ;_, :_ 205209 603,709 802,809, 606609 01 Oso............. 621 30 Kristiansand...... 40 Stavanger... 42 Haugesund........ 28 43 Egersund......... 44 Kopervik......... 48 Bergen...... 582 52 Forø............. 53 Måøy... 101 56 Trondheim........ 58 Åesund... 1475 60 Mode............ 62 Kristiansund.... 477 70 Bodø... 7 5 Svovær........... 76 Mebu............ 82 Tromsø........... 84 Hammerfest....... 86 Vadsø, Vardø..... 99 Andre............. 275 010 40 1714 _, 42 1 71 2 2 22 51 190 39 1 5 611150 18 5 = ; 55, 2 071 6 871 156 66 = 73 736 9 973 = 15 ~!~~ = 110 ' 138 5 3411! 8 123 563 I 350 10 877 8 684 12 775 3 458 ~ 5 434 2 72~ 1' 901 13 570 201 46 40 22 ; 4785 9 354 27 2~ ~i! ~ = 361 462 37 8 68 5 118 21290 5 217 85 26 394 8 230 7 39 16 969 387! 2 012 738 4 885 2 604 _: 60 _: = ' 140 ~ _: 212 362 76 16 i~ ~~~ = = 3 537 5 015 602 2 2 193 61 78 28 316! 5 322 1 134 211921 500 25 262 9 120 143 13 027 ~ 27319731752977 4 739 11 351 147 = 422 76138 3 27 = 67 = 91 112 305 2 i;~ 641 ~ ~~ ~~~ = Iat..5560 [ 10641/ 784 118077, 97774 3025 110915j 360 1 181 1 188 374 i 937 15 980 16 629 2 001 189 416019i 7242 55 1 48 6

Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon : KNUT ANDREAS SKOGSTAD SIGBJØRN LOMELDE Fiskets Gangs adressg: Fi skeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg,~..... ""'... ~... '....._.. ' ~.......... " ~ f... ~.VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr. 800 1/4 kr. 225 1/2 kr. 400 1/6 kr. 150 1/3 kr. 300 1/8 kr. 125 Omsagets 4. side (1 /3 s.) kr. 400 Abonnementsprisen på Fi skets Gang f.o.m. 1977 er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr. 110.00 pr. år. Abonnement kan teg nes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 5285, på ~ont o nr. 0616.05.7189 Norges Bank eer direkte i Fi skeridirektoratets kassakontor.