Skolevegring skolens rolle -et forebyggende perspektiv Trude Havik Haugalandsløftet dagskurs 21.09.15
Skolevegring/skolefravær Hvorfor dette tema? Ulike begreper Hva viser studien? Angst Systemisk tilnærming Betydning for arbeidet med forebygging og avhjelping av skolevegring. Tiltak
Hvorfor dette tema? Fravær fra skolen et økende problem? Lite forskning om skolens rolle for skolevegring Behov for mer forskning fra «normale» utvalg om skolevegring Skolefravær kan ha store konsekvenser
Konsekvenser På kort sikt: påvirker faglig os sosial utvikling, dårlige skoleprestasjoner, stress, fallende mestringsopplevelse, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter På lang sikt: drop-out, manglende utdannelse og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjon, innleggelse. «Naver».uføretrygd. Skulk kan også ha konsekvenser som rus og kriminalitet/lovovertredelse (e.g. Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000) Spillrelatert problematikk (symptom)
Høyt fravær i grunnskolen følges av frafall i videregående. Høyt fravær bringer med seg faglige problemer og i neste omgang en fallende opplevelse av mestring. Å motvirke frafall begynner altså i grunnskolen! («Gull av gråstein» - Hernes 2010) Ser tegne til frafall flere år før det skjer - tidlig identifiseres (Silver et al 2008)
«This might create a circle which is hard to break» Reid 2005 Skolefravær forplanter seg til jobb Mykletun 2010 Konsekvenser for ordenskarakterene ( 3-5) og for karakterene i fag (manglende vurderingsgrunnlag ( 3-18)- å komme inn på videregående.. Er dette er økende problem- eller økt fokus? Samfunnskostnader
Mange begrep Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfelle?) Alvorlig fravær (når?) Foreldremotivert fravær Drop out /frafall (videregående) Skolevegring Skolevegringsatferd (SRB) Skulk (truancy) Skolenekting Skoleutstøting/push out Skolefobi Separasjonsangst Emosjonsbasert skolevegring Skoleangst. Andre?? Hvilke kjenner dere til, hvilke bruker dere? Opplever dere problemer knyttet til dette med begrepsforvirring? I samarbeid med andre?
Refleksjon Foreldremotivert fravær mulige grunner? Psykiske eller fysisk sykdom hos foreldre omsorgssvikt Utdannelse ingen verdi Barnefordelingssaker Frykt for reelle og innbilte forhold ved solen som kan skade eleven Kritiske til undervisningen/lærere/skolen
Når alvorlig? Skolefravær Frafall Gyldige grunner som sykdom og godkjent permisjon Grunner relatert til diffuse plager Ugyldige grunner Fravær motivert fra barnet selv Fravær motivert fra foreldrene Skulk Skolevegring Separasjonsangst
Funksjonsanalyse Kearney & Silverman 1996 1. Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer på skolen «de som løper fra skolen» 2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende situasjoner på skolen «de som løper fra skolen» 3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest foreldre «de som løper til foreldrene» 4. Søke appellerende aktiviteter utenom skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper fra hjem og skole»
Skolevegring vs. skulk Skolevegring: emosjonelt ubehag ved å gå på skolen, frykt/angst/fobi (SAD, sosial angst, depresjon..),, de klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet, ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, de er hjemme og foreldrene vet det, ikke atferdsvansker, innagerende Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd, atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og lærere), unngår både skole og hjem, lager unnskyldninger for å skjule fravær, har ingen frykt/angst for å gå på skolen, utagerende De som er både og og ingen av delene.
Hva er skolevegring? Skolevegrere erfarer et emosjonelt ubehag i møte med faglig og/eller sosiale situasjoner på skolen Havik, Bru & Ertesvåg 2013
Skolevegring Vil på skolen, men klarer det ikke (ikke et motivasjonsproblem) Ofte er vondter de første tegn (undersøkes!!) For at foreldre skal torre å presse barnet MÅ de vite at skolen er et trygt sted Kan være emosjonelt sensitive/sårbare barn Tilbakeholdne i samspill med andre barn (stille, usynlige, tilbaketrukne, sarte, sky og sjenerte Kan slite med tilvenning til skolen (foreldre må følge de lengre) og overganger Noen er perfeksjonister og stiller høye krav til seg selv Angst-tendenser (generell, sosial, eksponering, prestasjons..) Usikre på seg selv, lav selvfølelse (unngåelse, skjule arbeid og uhensiktsmessig valg av arbeidsoppgaver) Negativt tolkningsmønster Vil samtidig være som alle andre og usynlige
Skolevegring Omfang avhenger av definisjonen Kjønn Kan forekomme i alle aldre - høyest forekomst i alderen 6-8 og 12-14 (overgangssituasjoner), rundt ferier og etter langvarig sykdom Gjennomsnittlig intelligens Ingen overrepresentasjon i lærevansker (en konsekvens?) Ingen sosioøkonomiske forskjeller Oppstår oftest gradvis (kommer «snikende»), men kan også forekomme akutt
Bakgrunn Intervju av foreldre til skolevegrere (N=17) Spørreundersøkelse elever 6.-10.trinn (N=5465) Resultater: Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014 online) Assessing reasons for school nonattendance. Scandinavian Journal of Educational Research (59 (3), 2015) Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015 online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties (19 (2), 2014) Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal (Doktorgradsavhandling, UiS)
Selvrapportert dager fravær siste 3 mnd (N=5465) Ingen dager fravær: 32,3% 1-4 : 49,1% 5-7 : 11,1% 8-10: 3,6% Mer enn 10 dager: 3,9% (N=3629)
Selvrapporterte fraværsgrunner (prosentfordeling av de som svarer «ganske ofte») N=3629 (Artikkel 1) Somatiske symptomer Subjektive helseplager/diffuse plager Skulkrelaterte grunner Skolevegringsrelaterte grunner Sub-sample 10.3 % 19.8 % 5.9 % 5.3 % Omregnet til hele utvalget 7 % 13.2 % 4 % 3.6 %
«Diffuse vondter» Diffuse plager/psykosomatiske smerter Urovekkende mange rapporterer om subjektive helseplager som grunn til fravær - hvorfor? Late, trøtte, giddeløse vs. for mye stress og krav Relatert til sykdom og skolevegring Mobbing årsak til mentale og kroppslige plager, som gjerne kan virke litt vage eller uforklarlige på foreldrene Hodepine, magevondt, skulder-, nakke- og ryggsmerter har en sterk sammenheng med angst og depresjon Har et barn ofte hodepine, er det viktig å være klar over at det kan det ligge noe bak som utløser plagene, for eksempel mobbing, utestenging, mistrivsel, fagvansker, dårlig forhold til lærer osv. Men det kan også være forhold hjemme og eller i fritiden Psykiske lidelser øker kan det være grunn til økt fravær/frafall (styrke skolehelsetjenesten)
Konsekvenser av diffuse grunner til fravær. Holdninger til fravær kan gå i arv Utvikler dårlige vaner «Kan bare ta oss sammen» - er det lett? Alt fravær påvirker læringsresultater Vet foreldre og elever nok om konsekvenser? Subjektive helseplager øker med alderen og mest for jenter (svake sammenhenger)
Forenklet modell (Artikkel 2) svakt/moderat Sosial isolasjon -/- -/svakt Vegringsrelaterte grunner Klasseledelse -/svakt Sterkt/moderat -/svakt moderat/svakt Mobbing svakt/svakt Skulkrelaterte grunner En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og relevante foreldrevariabler 6.-7. trinn 8.-10.trinn
Enkelt forklart o Skolefaktorer, og særlig sosiale forhold, har sterkest samvariasjon med SR-relaterte grunner - spesielt å bli mobba o Læreres klasseledelse samvarierer direkte på ungdomsskoletrinn - og indirekte gjennom arbeidet med hele klassen (forebyggende arbeid)
Ensomhet og lite lærerstøtte - tanker om å slutte «Jeg er han som sitter på bakerste rad i klasserommet, som ingen legger merke til. Jeg er redd for å trenge meg på. Jeg er redd for å bli avvist» - gutt (16)
Venners betydning «I played truant because of friend s invitation» (Yahaya et al 2009) Venner som hadde sluttet på skolen betyr mest for dropout (Studsrød & Bru 2011) Rene skulkere hadde ikke problemer med å få venner (men mer konfliktfykte vennskap), ikke mobbet/ertet, og ikke redsel for skolen (Egger et al 2003) Skolevegrere - vegrer oftest alene
Foreldre utdyper (Artikkel 3) Forutsigbarhet og lærerstøtte Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere: kontroll og støtte (klasseledelse) Mobbing og utestenging Tidlig tilrettelegging/tilpasning i samarbeid med elev og foreldre de vil være som de andre, ikke skille seg ut Behov for mer kunnskap i skolen for identifisering og tiltak og koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko for skolevegring De fleste er sensitive/sårbare barn
Sitater - foreldre.jeg husker jeg sa til rektor i 2.klasse, at vi prøver så hardt hjemme, kan du ikke ha noe som tar imot henne på denne siden men vi fikk det aldri noe på den siden, for at skolen er så vanskelig, du kan motivere ungen din men du kan ikke gjøre noe på den siden der (Mona 15)..skolen tok tak i det med en gang, understrekte at dette var ikke noe problem i det hele tatt, dette var jobben deres, dette skulle de fikse.de tok det som et utfordring på strak arm (Karin 12)
Angst: helt normalt avvikende Helt normalt og naturlig Beskytter du er i beredskap Skjerper Kreativt element Litt på alerten; presterer bedre Foreldres engstelse smitter over på barna
«De usynlige unge» (sosial angst/fobi) Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller slutte å gå på skolen Beskjedenhet ikke alltid en dyd..kan bli en funksjonssvikt og ramme normal sosial utvikling «Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Forebyggende tiltak kan lindre plagene Vær oppmerksom på disse elevene ser vi de?
Angst - fravær De fleste med angst går på skolen.. SUMMEN av risikokofaktorer (Ingul & Nordahl 2013) Skolen kan alene ha betydning for skolevegring (Havik m fl 2015) Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende læringsmiljø (angstdempende)
Systemisk tilnærming Familie Skole Elev Støttesystem
Støttesystem Rådgivere på skolen Spes.ped/sos.ped koordinatorer på skolen PPT (skolevegringsteam) Skolehelsetjeneste OT Politi Nattravner Barnevern BUP/ambulant team/enhet Spesialskoler/avdelinger Senter for familieveiledning Andre? Hvem involverer dere i fraværs-/frafallssaker?
Støttesystem for hjem og skole Bidra med informasjon og kompetanse til foreldre (foreldremøter) og lærere/andre tilsatte Samtalepartner for lærere/andre tilsatte og foreldre (som ikke lenger kan kontrollere barnet) Gi råd og veiledning til skoler/foreldre - tiltak Bindeledd «megler» mellom hjem og skole Ingen må fraskrive seg ansvaret Hjelp til videre henvisning Hvilken rolle har støttesystemene hos dere vs. bør ha?
TILTAK
Skolen- en viktig sosial arena Skolen skal gi primært en formell utdannelse men er også en svært viktig sosial arena, der noen elever opplever tilkortkomming og nederlag sosialt Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø sentralt: oppleve trygghet, bli akseptert, respektert og verdsatt (Brookmeyer et al 2006; Shochet et al 2006; Pierce 1994) Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset seg skolen sosialt (NIFU STEP 14/2007) Ungdata 2014: elever som ikke er tilpasset skole, familie og fritid har dårligere psykisk helse
Betydningen av medelever Normer blant venner: elever skulker sammen (Yahaya et al 2009) Skolevegrere er ofte i en vanskelig situasjon sosialt; de strever ofte med å få venner eller har få venner, er mer beskjedne, offer for mobbing, sosialt tilbaketrukne (e.g. Egger, et al., 2003) Foreldre fremhevet betydningen av å bli verdsatt, sett og det å ha venner (Havik m fl. 2013) Relasjoner elev lærer og elev- elev. Samhandling mellom medelever. Gode relasjoner (Havik m fl 2015; Gustafsson m fl 2010)
Mobbing Vold, trusler og mobbing: utrygghet (Dake m fl 2003; Egger m fl 2003; Taylor & Adelman 1990) Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger m fl 2013: Havik m fl 2013/2015; Wimmer 2003; Taylor & Adelman 1990; McShane m fl 2001; Kearney & Haight, 2011; Cornell et al 2013) Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot mobbing skoleomfattende tilnærming kan redusere fravær Nulltoleranse mot mobbing Kartlegg om det er mobbing (Kearney & Haight 2011) (inkludert nettmobbing og skjult mobbing) Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø m fl 2015)
Tiltak for å bedre sosiale relasjoner Bevissthet rundt plassering og gruppesammensetning i klasserommet (for eksempel: gym, uteaktivitet og friminutt) Tilrettelegge for samspill elev elev: etablere smågrupper utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe til klasserom Vennegrupper Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke vegreren om han/hun er hjemme Samarbeid med foreldrene (vurder å støtte de i at de kan være med venner i fritiden for å opprettholde noe av det sosiale livet (letter overgangen) Utvikle sosial kompetanse som en beskyttende faktor (Ogden & Hagen 2014; Sørlie m fl 2008)
Betydningen av god klasseledelse Balanse mellom kontroll/tilsyn, emosjonell støtte/varme og læringsstøtte Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall (Fortin et al 2004), også et for ensidig fokus på regler Tilsyn og kontroll kan gi mer forutsigbarhet, kontroll og trygghet (Havik et al 2013) Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal, 1991) Gjennom et godt og trygt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever) (NIFU STEP 17/2009) Respekt, bry seg, bli sett og forstått (Havik et al 20012) Å forbedre det psykososiale miljøet i klassen øker også akademisk utbytte (Bennacer 2000)
Relasjoner elev-lærer Fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger m fl 2003; Fortin m fl 2006; Knollman m fl 2010; Pellerin 2005; Havik m fl 2013) Sammenheng med positive læringsprosesser, følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattile 2009) Men hvordan bygge gode relasjoner? Hvilken rolle har ulike støttefunksjoner i dette arbeidet?
Tidlig identifisering/intervensjon (for fravær generelt) Skolepersonell kan tidlig identifisere elever som ikke er på skolen (Kearney & Bates 2005; Thambirajah m fl 2008, Kearney 2001; Gregory & Purcell 2014) Identifisere risiko- og opprettholdende faktorer tidlig (Reid 2012; Wimmer 2003; Chitiyo & Wheeler 2006) Kreves kunnskap, forståelse og bevissthet for å tidlig identifisere - om ulike typer fravær + identifisering + tiltak + hvor søke hjelp (henvisningskompetanse) Skolene ha klare rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) og å følge opp fravær (Reid 2002; Kearney 2001; Balfanz & Byrne 2012; Maynard m fl 2013) Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen (Claes m fl 2009) - kan det redusere fravær av mer «diffuse grunner»? (Havik m fl 2014) Å ha et forebyggende arbeid mot ugyldig fravær - godt planlagt og innført over tid (Reid 2006,2014)
PROSEDYRER FOR REGISTRERING/OPPFØLGING AV FRAVÆR God nok system for å registrere alt fravær, også forseintkomming og enkelttimer (hvilke timer)? Foreldre: gi skriftlig melding til skolen ved alle typer fravær (oppgi grunn)? Hjem kontakter skole om grunn til fravær (om ikke skolen kontakter hjem) etter hvor mange dager/timer?? Jo raskere, jo bedre! Kontaktlærer: henvende seg til foreldre og skolens ledelse dersom det i løpet av skoleåret forekommer for eksempel: - ugyldig fravær i 5 enkelttimer eller 3 dager? - gjentatt gyldig fravær ut over 10 dager/2 uker?
Tidlig intervensjon (for fravær generelt) (Gregory & Purcell 2014; Thambirajah m fl 2008; Pellegrini 2007; Kearney & Bates 2005) Hjem-skole-elev samarbeid (Claes m fl 2008; Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997) Gjennomgå fraværsprotokoll, kartlegge grunner, hva opprettholder og beskytter; i skole, familie, individ (Heyne & King 2004; Balfanz & Byrne 2012) Raskt tilbake til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003) Sosial kompetanse (Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS) Foreldreveiledning/-behandling (foreldreferdigheter eller psykiatriske diagnoser) Mobbing MÅ stoppes (Olweus 2005; Roland 2007)
Tidlig intervensjon forts. Spesifikke tiltak for skolevegring: Overganger kan fremkalle angst, utrygghet og usikkerhet: besøk skolen på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e) og medelever. Hente/møte eleven hjemme eller i skoleporten. Foreldre og elev være trygg på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner i skolen som ikke er kartlagt/fulgt opp Hjemmeundervisning er ikke å anbefale (Melvin & Tonge 2012; Ek and Eriksson 2013; Wagner 2005) Tilpasninger og tilrettelegging tidlig - og individuelt tilpassa tiltak (Havik et al 2013; Kearney 2008; Archer m fl 2003) for mestring, motivasjon, selvtillit og
Elever med angst(aune 2009/2011; Tyrrell 2005; Ingul m fl 2013) Kartlegge og samarbeide (Ek & Eriksson 2013; Chitiyo & Wheeler 2006; Tyrell 2005) Ikke unngå skole (Chansky 2004) Gradvis tilbake (Blagg 1987; Kearney & Albano 2000; Wimmer 2008; Kearney 2001) Sett realistiske mål om tilbakeføring Tiltak i skolen (Chansky 2004; Wagner, 2005)
Tidlig intervensjon forts. Redusere stress og lære/vise de mer hensiktsmessige mestringsstrategier enn å vegre (kan ta tid) Avtaler om tiltak må ikke fravikes (vikar, timelærere, endringer) Om du ikke vet grunnen; si hei, vis du bryr deg, send sms/kort, gå hjem (vis du bryr deg/tenker på) Si at du ikke vet helt («men sammen skal vi. du må fortelle meg») Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved langvarig fravær)
Forutsigbarhet Forutsigbarhet og kontroll, faglig og sosialt (Havik m fl 2013; Kearney 2001; Archer m fl 2003). Eksempler på tilpasninger: Forutsigbarhet i utvidet grad Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer, om alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev: opprettholde tillit og trygghet mellom lærer og elev Plan/avtale må ikke fravikes Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt (skolevei) Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne Ev. møte eleven; fast tid og sted, og på en vennlig måte Noen fag og timer mer uforutsigbare?
Evalueringssituasjoner. kan være en forløper til angst og stress. Mestringsorientert læringsmiljø (vs. «test-/prestasjonsregime»): Tilrettelegge for gode mestringsopplevelser, målbare mål, redusere/tilpasse krav, gi positiv tilbakemelding, individuelle tilrettelegging og tilbakemeldinger som er en hjelp i læringsprosessen. Læringsstøtte mestring, redusere stress og læringsglede (læringsstøtte tilpasses) Eksempler på tilpasninger: Redusere/tilpasse krav Fritak fra karakterer (en periode) Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i enerom/gruppe med lærer/annen Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt muntlig i timene/prate høyt Hva med gym? Andre fag/aktiviteter?
Tidlig intervensjon forts. Spesifikke tiltak for skulk: Positiv forsterkning (Reid 2002) Gjøre skolen mer interessant, betydningsfull og meningsfull (Malcom m fl 2003) og gjør det mindre attraktivt å være hjemme (begrense tilgang på pc og spill o.a. hjemme, begrense mulighet til å være med venner og fritidsaktiviteter) Tilpasning og tilrettelegging er viktig for mestring, selvtillit og motivasjon (særlig om svakere skoleferdigheter) (Reid 2014) Individuell tilpasning (ingen er like) (Reid 2014) Relasjon lærer elev Støtte og omsorg fra foreldre og andre + involvering og oppfølging/tilsyn
Målrettet intervensjon Evidensbaserte tiltak: hva virker, for hvem, hvordan og hvorfor? (Ogden & Hagen 2014; Kjøbli 2010) Angst/angstsymptomer/depresjon (AD/SAD): Henvise for utredning og behandling skolen veiledning (Wagner 2005) Kognitiv terapi mot angst og mot angstbasert skolevegring (Ingul m fl 2014; King m fl 2000; Roberts m fl 2010; Layne m fl 2003; Kearney 2008; Kearney & Bates 2005; Last, Hansen, & Franco, 2008; Pina m fl 2009; Tolin et al., 2009) Sosial ferdighetstrening og kommuniksjonstrening (Roberts m fl 2010; Calear & Christensen 2010; Layne m fl 2003) Mindfulness og avslapning (Tyrell 2005; Schroevers & Brandsma 2010; Semple & Lee 2011) Gradvis eksponering og tilbakeføring til skolen (Kearney 2001;Wimmer 2008; Blagg 1987; Kearney & Albano 2000) Atferdsforstyrrelser (ODD/CD): PMTO (Parent Management Training) og TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko for å utvikle atferdsvansker) (Kjøbli & Ogden 2012; Kjøbli, m fl 2013 ; Ogden m fl 2009; Hagen m fl 2011) MST (Mulitsystemsk terapi) (Ogden & Halliday-Boykins 2004; Ogden & Hagen 2006; Ogden m fl 2007) Samarbeid for å forsterke tiltakene (Fremont 2003; Jenni 1997; Pina m fl 2009)
Skole hjem samarbeid Når kontakte hverandre? Lett å skylde på hverandre når problemer oppstår (attribusjon) «hvem er den profesjonelle»? Ikke spill hverandre ut, men skap grobunn for samarbeid («i fredstid») Malcolm m fl 2003 Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene! Foreldre er en viktig informasjonskilde for å forstå barnet bedre (sjekkliste/standard?) Faste møter. Involver foreldre i tiltak og tilretttelegginger (ikke sikkert de vet - eller bryr seg). Informer de om konsekvenser Varsle foreldre raskt om fravær (1.dag??) Bistand fra støttesystemene - på hvilken måte?
Foreldre må ville det Støtte og kontroll fra foreldre og andre, begrense tilgang på pc/spill hjemme, begrense mulighet til å være med venner som har negativ påvirkning på de. Gjøre det mindre attraktivt å være hjemme (samtidig: gjøre det mer attraktivt på skolen) Foreldrene må være trygge på at skolen er et godt sted for sine barn først da kan de «presse» mer Hvordan kan dere overbevise foreldrene om at de må bestemme? Og om at rask tilbakeføring er det beste tiltaket?..
Oppsummering Forebyggende og systemisk tilnærming Skolefaktorer har en rolle: 1.Kartlegg belastende faktorer i skolen tidlig (mobbing, sosial isolasjon, forhold til lærer(e), tilrettelegging og forutsigbarhet) Tidlig identifisering og intervensjon, og målretta intervensjon Kreves implementeringskompetanse (Wilson m fl 2011; Fixen & Ogden 2014; Dusenbury m fl 2003; Baklien 2008; Cuijpers 2003) Alle involveres - foreldrene tidlig! Skolens betydning for mental helse og motsatt
UTFORDRING: KUNNSKAP ENDRING I PRAKSIS Finnes tilstrekkelig kunnskap om skolevegring på DIN skole? Hvordan overføre kunnskap til praksis- slik at vi både kan forebygge + tidlig hjelpe de som viser slike tegn? Hva gjør kommunen/skolen bra når det gjelder fravær hva kan bli bedre? Hvor «trykker skoen»? Handlingsplan/virksomhetsplan: kompetanse, hvordan registrere fravær med grunner + samarbeid hjem-skole-andre