Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 10 9. mai 2008 I gode og onde dager Roy og Else Samuelsen har vært gift i 34 år. For 12 år siden, da Else var 48, fikk hun diagnosen Alzheimer. SIDE 12-14 Kjemper for arbeidsstua 1. august legges arbeidsstua ved UNN ned. Det forsøker pasienter og på rørende å forhindre. Ragnar Ellingsen Espejord er en av dem. Harstad og Narvik best Turnuskandidatene gir særdeles gode skussmål til UNN Harstad og UNN Narvik. Seksjonsoverlege Per Christian Valle skjønner det godt. Fjerner propp i systemet Samarbeid gir en mye mer effektiv behandling av pasienter med mistanke om blodpropp, forklarer Heidi Aarmo Lund. 8-9 2-3 18-19
leder Ett UNN ett felles ansvar Er det mulig å få tre somatiske sykehus til å fungere som ett? Går det an å organisere våre fem distriktspsykiatriske sentra (DPS) og sykehusavdelingene på Åsgård helhetlig, slik at pasientene oppfatter psykiatrien i UNN som en organisasjon? Kan vi klare å samarbeide så godt internt i UNN at pasienter som har behov for både psykisk helsevern og somatisk behandling føler seg godt ivaretatt? Mitt svar er ja. Dette er mulig, og vi har en klar ambisjon om å få det til, fordi vi vet at slik faglig samhandling mellom de forskjellige delene av UNN vil gi et bedre tilbud til pasientene. Sett fra pasientenes og kommunehelsetjenestens ståsted, er det sannsynligvis her vi har aller størst forbedringspotensial. Målet med LUO-prosjektet er nettopp å gjøre UNN til et enda bedre sykehus i fremtiden. Vi har organisert oss i klinikker for å få det til, og nå jobbes det intenst med å utmeisle en ny og bedre avdelingsstruktur i klinikkene. I dette arbeidet er det mange forhold å ta hensyn til. Et av de viktigste er å fylle begrepet gjennomgående faglig ledelse med et innhold som sikrer reell sammensmelting av fagmiljøene, uavhengig av geografiske skiller. Vi har nettopp hatt allmøter med informasjon om LUO i Tromsø, Narvik og Harstad. Mitt inntrykk er at prinsippet om gjennomgående faglig ledelse nå er godt mottatt både i Narvik, Harstad og på DPSene. Fagmiljøene ser at et tett samarbeid gjør tilbudet til pasientene bedre og arbeidsplassene mer interessante. Når vi er i mål, skal vi ha felles faglige prosedyrer, samme type utstyr, mer ambulering, bedre funksjonsfordeling, felles venteliste, felles spesialistutdanning og felles forskningsprosjekter. På lokalsykehusene og DPSene ser man at vi har begynt på denne utviklingen, at den er positiv, og at den bør videreføres i så høyt tempo som mulig. Den største utfordringen nå er kanskje å få etablert den samme forståelsen i fagmiljøene i Tromsø. Er du i en lederstilling eller i en fagstilling som er slik at du bør ta på deg et gjennomgående ansvar til resten av UNN? Har ditt fagmiljø organisert seg slik at dere er sikre på at pasientene får et like godt tilbud, uavhengig av bosted i UNNs opptaksområde? Diskuterer dere involvering av Narvik, Harstad og DPSene når dere har lederteammøter, eller når dere planlegger nye forskningsprosjekter? Direktøren, klinikksjefene og Senter for samhandling, telemedisin og kliniske IKT-systemer arbeider for å legge best mulig til rette for å gjennomføre en reell fusjon, men de konkrete resultatene forutsetter gjennomgående faglig ledelse i form av tett samarbeid på grunnplanet i fagmiljøene. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge HF Topp turnu UNN Harstad og UNN Narvik er bra steder å være for tur nusl e g e r. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Marit Einejord og Rune Stoltz Bertinussen Det er Turnusrådet som utfører evalueringen på bakgrunn av spørreskjema som blir distribuert til 53 sykehus rundt om i landet. Tendensen er at små sykehus blir vurdert bedre enn store sykehus. I alt 620 turnusleger fylte ut skjemaet som måler hvor tilfreds de er med tjenesten sin. UNN Harstad best Turnuslegene gir karakteren 1-10 på fem variabler, som spenner fra hvor gode tilbakemeldinger de synes de får, til hvor bredt spekter av pasientsituasjoner de opplever. UNN Harstad fikk en av landets høyeste skårer, med en hederlig gjennomsnittssum på 8.04. Nøkkelen er at turnuslegene er veldig integrert i avdelingene. I tillegg får de jobbe veldig selvstendig, og ikke bare med forefallende vaktarbeid. Vi har alltid lagt på et høyt nivå på disse evalueringene, og stelt godt med turnuskandidatene. Dette skal vi fortsette med, sier Per Christian Valle, seksjonsoverlege i Harstad, Medisinsk klinikk. Narvik like bak Ved UNN Narvik var gjennomsnittsskåren på 7.90. Her skiller kirurgisk avdeling seg ut, både i positiv og negativ retning. Turnuslegene var meget godt fornøyd med akuttmedisinske tilstander innen kirurgien, hvor skåren var hele 10 blank. Samtidig fikk veiledningen på kirurgisk avdeling gjennomsnittsskåre på 5.68. Vi sier oss godt fornøyd med evalueringen. Resultatene er allerede registrert og diskutert. Selv om vi på en av variablene får karakteren 10 på kirurgen her, vet vi at vi har forbedringspotensial. På samme måte tror vi at vi gir bra veiledning, selv om karaktergivningen viser at turnuslegene ikke er helt forfakta Dette ble evaluert: Bredde at turnuslegen får oppleve et bredt spekter av pasientsituasjoner Helhet at turnuslegen følger pasientene gjennom hele sykehusoppholdet Mengde at turnuslegenfår gjentatte erfaringer med likeartede pasientsituasjoner Veiledning systematisk oppfølging fra personlig veileder Supervisjon tilbakemelding, oppmuntring og korrigering i daglig arbeid (Kilde: legeforeningen.no) 2 leder
stjeneste nøyd med den. Vi har nok få rene veiledningssamtaler på tomannshånd med de som er i turnus, men vi tror at vi gir en bra integrert veiledning. Vi er et lite sykehus, hvor legene møtes flere ganger om dagen og de erfarne legene er veldig tilgjengelige for turnuslegene, sier seksjonsoverlege i Narvik, Ole-Edvard Gabrielsen ved Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer. Små og få De gamle regionssykehusene kommer ikke særlig bra ut i evalueringen. UNN Tromsø er intet unntak, hvor gjennomsnittsskåren er på 6,75. Dette er likevel bedre enn både Nordlandssykehuset i Bodø, og Haukeland universitetssykehus. Ole-Edvard Gabrielsen mener turnuslegene får mye ansvar på små sykehus. Vi er så få her at de i turnus kommer fort inn i «doktoriet». I små sykehus kan de det, fordi det hele tiden er mer erfarne leger rundt dem. Det er kanskje også sånn at det ikke er rom for store konflikter på små sykehus? Turnusleger over hele landet har evaluert turnustjenesten sin, og UNN Harstad kommer meget godt ut. De får jobbe veldig selvstendig, og vi steller godt med turnuslegene våre, opplyser seksjonsoverlege Per Christian Valle. Ta turen til Tromsø! Velkommen til Elisabethsenteret Er du hjerte- eller lungesyk? Ønsker du å forebygge? Ta turen innom oss for nærmere informasjon om våre ulike tilbud. Vi har flotte hotell-, konferanserom og kafé med byens tøffeste utsikt. Telefon: 777 56 200 elisabethsenteret@lhl.no nyheter 3
11 avvik ved Blodbanken Helsetilsynet har avdekket avvik tilknyttet spesialhelsetjenesteloven og blodforeskriften ved UNNs Blodbank i Tromsø. Tekst: Astri Edvardsen Høsten 2007 gjennomførte Helsetilsynet et dokumenttilsyn ved Blodbanken i Tromsø. Tilsynet i Tromsø var en pilot for tilsyn av alle landets blodbanker, disse skal gjennomføres i 2008 og 2009. I en foreløpig rapport fra mars i år peker Helsetilsynet på avvik tilknyttet spesialisthelsetjenesteloven og blodforskriften. Ifølge en pressemelding på UNNs nettsider var tema for tilsynet internkontroll/ kvalitetsstyringssystem, som blant annet skal beskytte blodgivere og blodmottakere mot smitteoverføringer. Helsetilsynet gikk gjennom dokumenter, og så spesielt på utvalgte styrings- og resultatdokumenter. Helsetilsynet påpekte elleve små og litt større avvik, sier Gry Andersen, klinikksjef for Diagnostisk klinikk ved UNN. Hun minner om at Helsetilsynets rapport er foreløpig og at Blodbanken har skrevet et tilsvar. Videre forteller Andersen at arbeidet med å rette opp avvikene er i gang og at planen er å være ferdig i løpet av uke 25, før sommerferien starter for fullt. Helsetilsynet gjør en viktig jobb og vi tar tilbakemeldingene alvorlig og gjør vårt beste for å få disse avvikene lukket. Andersen legger til at både blodgivere og blodmottakere ved Blodbanken i Tromsø kan føle seg trygge på at tjenestene er gode. Bytt ut gavene med opplevelser Når mangeårig blodgiver John D. Breivoll tappes for blod vil han gjerne fylles av gode opplevelser eller god samvittighet. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Breivoll synes de fleste har det de trenger av ting, og sikter til håndklær og vinglass og alt det andre Blodbanken bruker som premier til blodgiverne. Det brukes altfor mye ressurser på gaveartikler, mener mangeårig blodgiver John D. Breivoll. For noen år tilbake ble det praktisert en gaveordning ved Blodbanken hvor blodgiverne fikk verdikort som kunne brukes på kino, teater og andre kulturinstitusjoner. Dette var noe Breivoll hadde arbeidet og fått gjennomslag for. En god ordning for både kulturinstitusjonene og blodgiverne, mener Breivoll. Tenker på miljøet I sitt kritiske syn på dagens gavepraksis inkluderer Breivoll også et miljøperspektiv. Å hamstre på nye ting man kanskje egentlig ikke trenger, er lite miljøvennlig. Nå foreslår Breivoll at Blodbanken enten går for en praksis hvor det samlede gavebudsjettet går til gode fellesskapssaker, som eksempelvis krisesenteret for kvinner, eller en ordning hvor blodgivere får kulturopplevelser som takk for innsatsen. Blodgiverveteran Breivoll begynte å gi blod da han var 18 år og student i Oslo. Den gang fikk han trettifem kroner for å gi blod og for pengene kjøpte han seg øl. Jeg ser på det som en samfunnsplikt å gi blod. Det kan jo hende at man selv blir å trenge blodoverføring en gang, sier Breivoll. Nå har han vært blodgiver i 41 år og har donert til sammen 115 liter blod. Ikke mindre enn 230 ganger har han tatt turen innom blodbankene i Oslo og Tromsø. Mangeårig blodgiver John D. Brevioll mener blodbanken også bør ta hensyn til miljøet og by på flere alternativer som belønning til blodgiverne. 4 nyheter
fra kr 377.900,- fra kr 227.900,- Åpningstider: ma-fr 08.00-16.00 to 08.00-19.00 lø 11.00-14.00 Traasdahl A/S Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf. 77 60 27 80. www.traasdahl-as.no fra kr 195.900,- fra kr 279.900,- annonse
Ekstra utsatt for KOLS Lungespesialist Jens H. Holmboe. konkluderte i sitt foredragmed at gruvedrift kan være forbundet med risiko for de ansatte. Gruvearbeid er et risikofylt arbeid. Å røyke ved siden av gjør gruvearbeideren ekstra utsatt for å utvikle alvorlig lungesykdom. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) Lungespesialist Jens H. Holmboe fra UNN Harstad har foretatt en undersøkelse blant 55 gruvearbeidere på Svalbard. Gruvearbeidere som røyker er ekstra utsatt for å utvikle KOLS. Tekst og foto i Harstad: Marit Gregusdotter Stornes I tillegg til å presentere resultatet av sin undersøkelse blant gruvearbeiderne, ga han også et interessant tilbakeblikk på øygruppens gruvehistorie. Store Norske Spitsbergen Kullkompani ble stiftet i 1916 og få år etter ble avdelingskontoret i Harstad åpnet. Svært mange fra byen ved Vågsfjorden og nærliggende kommuner har i årenes løp reist til Svalbard for å jobbe i en av gruvene på 78ºN. Snart 100 års drift Det har totalt vært sju gruver i drift i Longyearbyen, den første åpnet for om lag 100 år siden. I dag drives det kun ut kull i Gruve 7 i Adventdalen samt i Sveagruva noen mil sør for byen. Flere har mistet livet i gruvene som følge av brann og blokkfall og en rekke store ulykker har inntruffet; blant annet kullstøveksplosjon i 1920 i Gruve 1 hvor 26 personer omkom og tragedien i Kings Bay i 1962, der 21 mistet livet. Men det er også andre potensielle farer ved det å være gruvearbeider, eksponering fra støv og påfølgende pneumokoniose for å nevne noe. Støvlunger er en fellesbetegnelse for ulike tilstander der det er opphopet støvpartikler i lungene. Disse partiklene forårsaker betennelse og etterfølgende bindevevs og arrvevsdannelse og nedsatt lungefunksjon som konsekvens. Røyk ekstra farlig Lungespesialist Jens H. Holmboe fra UNN Harstad har foretatt en undersøkelse blant gruvearbeiderne på Svalbard for å finne ut om det å jobbe i gruvene er helseskadelig. I sitt foredrag konkluderte han med at gruvedrift kan være forbundet med risiko for de ansatte. Men dersom verneutstyr brukes og støvmengden kontrolleres er risikoen for pneumokoniose liten. Han forklarte videre at personer med kroniske lungesykdommer som astma og KOLS bør frarådes et slikt yrke. Røyking er særlig farlig for gruvearbeidere. Dette fordi risikoen for utvikling av KOLS øker betydelig. Gruvedrift er potensielt skadelig, men dersom man er dyktig med å gjennomføre forebyggende tiltak er risikoen liten, sa Jens H. Holmboe. De som har bidratt under innsamlingen av data har vært; Marius Stenslund fra Normed stilte ut pustehjelpemidler. Fra Diagnosestasjonen for lungesykdommer i Harstad; overlege Knut Øvreberg, Nada Zafran Groh, Jens H. Holmboe og sykepleiere. Fra Longyearbyen Sykehus overlege Johan Reidar Eikhaugen og HMS tjenesten. Fra Arbeidstilsynet dr. med. Rolf Hanoa. Hva synes du om fagmøtet? Tone Lind, sykepleier, UNN Tromsø Det har vært utrolig bra. Jeg satte særlig pris på foredragene til fysioterapeut Gudrun Øvreberg og lungelege Jens H. Holmboe. Trond Åge Hay, sykepleier, UNN Harstad Jeg har stortrivdes. Sangen til Dag Erik Enoksen og foredraget til sykehusprest Odd- Bjarne Bruun var høydepunktet. 6 nyheter
Humør gir god pust Arrangørgjengen, fra venstre: Kathe S. Lien, Ann Sissel Furø, Geir K Gotliebsen, Randi Kristiansen og Rita Madsen. Pust på programmet Lungesykepleiernes fagmøte den 24. og 25. april samlet over 100 sykepleiere og foredragsholdere fra hele landet på Nordic Hall i Harstad. Det siste året har en arbeidsgruppe på fem personer fra Diagnosestasjonen i Harstad jobbet med å forberede konferansen. En av dem er Rita Madsen som forteller at de ble forespurt om å stå som arrangør av fagmøtet for et år siden. Vi har fordelt de ulike oppgavene mellom oss og samarbeidet har fungert kjempefint. Det er mye som skal forberedes; blant annet økonomi, budsjett, kulturelle innslag og valg av foredragsholdere. En slik samling er et stort løft for en liten avdeling, så vi var litt spente på hvordan ting ville gå men alt har fungert veldig bra. På møtet her i Harstad har man hatt muligheten til faglig oppdatering, utveksling av erfaringer og ikke minst er det flott å treffe andre lungesykepleiere fra hele landet. Med på konferansen var også en rekke utstillere av medisinske utstyr som blant annet pustehjelpemidler og bærbart oksygenutstyr. Dessuten har årsmøtet i NSF-FLU blitt gjennomført. Konferansen ble åpnet av Harstads ordfører Helge Eriksen, etterfulgt av sykepleierne Tom Harry Brinchmann og Sissel Annie Olsen som sang Harstad sangen samt en egenkomponert «lunge»-sang. På morgenen torsdag var det foredrag om sarkoidose av lungelege Nada Zafran Groh og sykehusprest Odd- Bjarne Bruun fortalte om psykososiale faktorer i møtet med kronisk lungesyke, begge fra UNN Harstad. Etter lunsj inntok psykomotorisk fysioterapeut Gudrun Øvreberg scenen med en inspirerende time om anspenthet og pust i forhold til utredning, undersøkelse, bevegelse og behandling. Fredag innledet Anja Storelv dagen med samisk joik. Overlege Håkon Lasse Leira ved St. Olavs Hospital foreleste om yrkesrelaterte obstruktive lungesykdommer og lungespesialist Jens H. Holmboe ved UNN Harstad om Kols og støvlunger hos gruvearbeiderne på Svalbard. Overlege Øystein Fløtten fra Haukeland fulgte deretter med oksygen som palliativ behandling ved cancer og kreftsykepleier Kathrine Magnussen fra UNN Tromsø snakket om lindrende oksygenbehandling. Så ble alle deltagerne fraktet med buss til Trondenes Kirke, hvor Dag Erik Enoksen trollbandt med vakker sang. Dagen ble avsluttet med foredrag av Siri Tønnesen fra Høgskolen i Harstad før Siw Schultz Gabrielsen satte punktum med et muntert og livlig kurs angående «frisk pust» på jobben. Siste innslag på NSF-FLU S fagmøte var ved Siw Schultz Gabrielsen, som jobber med HMS i Harstad Kommune. Med musikk og humor fikk hun mye pust i lungesykepleierne i Nordic Hall. Alt henger i hop med HMS, til og med det å puste. Det som motiverer mennesker er særlig syv forhold; selvbestemmelse, positiv verdsetting, personlig interesse, kompetanseheving, mestring, anerkjennelse og «annet krydder» som for eksempel humor, forklarte Gabrielsen. Sistnevnte faktor ble satt på dagsordenen i gjennom en praktisk øvelse, som fikk lattermusklene og pusten i sving hos publikum. Hun oppsummerte sitt foredrag med en bønn som var et passende punktum for et vellykket fagmøte; Herre, du vet bedre enn jeg at jeg begynner å bli gammel. Fri meg fra den uvane at jeg må si noe ved enhver anledning. Frels meg fra lysten å skulle ordne opp i andres affærer. La meg ta vanskelighter alvorlig uten å bli tungsindig, være Hjelpsom uten å dominere. Det er jo synd å ikke bruke min store livserfaring, men som du vet Herre, trenger jeg å ha noen venner igjen til slutt. Stopp meg når jeg kommer med lange uttalelser fulle av detaljer. Gi mine tanker vinger så jeg kan komme til poenget. Jeg tør ikke håpe på at du kan gi meg bedre hukommelse, men at Jeg kan bli litt mer føyelig så at jeg ikke er så påståelig når min Hukommelse kolliderer med andres. La meg ikke glemme den viktige læresetningen at jeg selv kan ta Feil av og til. Gjør meg litt snill og hyggelig. Gi meg evnen til å se gode sider ved Mine medmennesker. Og Herre, gi meg den nådegave å kunne si det til dem. Mette Klouman, sykepleier, St. Olavs Hospital Jeg er veldig fornøyd med alt. Forelesningen til sykehusprest Odd-Bjarne Bruun var særlig bra. Ole Joten, Solveig Myklebust og Aina Presthus Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Programmet har vært variert og har gitt oss godt faglig utbytte. Vil spesielt fremheve Kathrine Magnussens foredrag og sangen i Trondenes Kirke. nyheter 7
Vil beholde arbeidsstua Aktivitørtjenesten ved ergoterapiavdelingen på UNN er planlagt nedlagt 1. august 2008. Pasienter som bruker arbeidsstua, argumenterer for nødvendigheten av at tilbudet bør opprettholdes. Pasient Ragnar Ellingsen Espejord er fast besøkend Arbeids Arbeidsstua på ergoterapiavdelingen ved UNN Breivika preges av en hyggelig tone i et arbeidsomt miljø. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Betinussen Tekst: Astri Edvardsen Jeg synes at det er direkte trasig at arbeidsstua legges ned. Det er et kjempeviktig tilbud, sier Egil Bjørsvik, en av talspersonene for brukerne av arbeidsstua. Sammen med Grethe G. Johansen skrev Bjørsvik i februar brev til UNNstyret. I brevet legger de fram argumenter for å beholde arbeidsstua og konkluderer med at «Arbeidsstua er et viktig, og for mange et nødvendig bidrag til den fysiske, psykiske og sosiale helse.» De har også sendt inn underskriftslister mot nedleggelse av arbeidsstua. Listene lå ute i en uke og samlet fort 423 signaturer. Nedprioritert Bakgrunnen for nedleggelsen er at avdelingsbudsjettene ved universitetssykehuset skal reduseres med totalt 60 millioner kroner. Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør i UNN, forteller at reduseringene ble forutsatt gjennomført på en slik måte at UNNs region- og universitetssykehusfunksjoner skulle skjermes i størst mulig grad. I november 2007 vedtok UNN-styret prinsipper for prioriteringer ved reduksjon av antall årsverk. Aktivitørtjenesten ble vurdert å komme inn under kategori 3, og var dermed blant de tilbudene som ble prioritert relativt lavt i forbindelse med nedbemanningen, forklarer Ingebrigtsen. «Kategori 3 er pasientrettede støttetjenester som ikke har dokumentert behandlingseffekt.» Tilbudets betydning I arbeidsstua kan pasienter og pårørende holde på med ulike typer skapende håndverk. Ifølge sjefsergoterapeut Torill Davida Nilsen var det i fjor 4231 besøk i arbeidsstua. Bjørsvik, Johansen og de andre engasjerte brukere mener at tilbudets store betydning for pasienter og pårørende veier tyngre enn den økonomiske besparelsen som oppnås med nedlegging. At dette tilbudet har en effekt for pasientene er det ingen tvil om, sier Bjørsvik og er uenig med sykehusledelsen. I brevet peker talspersonene også på at tilbudet er spesielt viktig for langtidspasienter. Blant fjorårets brukere av arbeidsstua var 1290 av dem strålepasienter. Bjørsvik og Johansen skriver følgende i brevet: «Langtidspasienter bruker arbeidsstua flittig som et trivselsmessig tilbud. Her slår de av en prat og kan koble av fra behandling og tanker om sykdom». Materialkostander i null I aktivitørtjenesten inngår også tilbud om individuell og gruppevis aktivisering ved Geriatrisk avdeling. Det totale årsbudsjettet for aktivitørtjenesten er på 1.200.000 kroner, og gjelder i hovedsak lønn med sosiale utgifter. Materialkostnadene ved produksjonen i arbeidsstua går omtrent i null fordi de aller fleste pasientene kjøper det de selv har laget. I og med at beløpet for sparing var satt til en million, har vi penger til å lønne en aktivitør i 50 prosent stilling, og da er det besluttet at det blir tilbudet i geriatrisk avdeling som blir prioritert, opplyser Nilsen. Avdelingsaktivitør Mary Løftingsmo tar fram et styrkejernsformet redskap og fargestifter av voks. Nå skal en av de mange håndverksaktivitetene demonstreres. Pasient og fast besøkende Ragnar Ellingsen Espejord legger farger på jernet og Løftingsmo stryker det over et papir. Avdelingsaktivitør Mary Løftingsmo har mange sp 8 nyheter
Anbud om konsulentavtaler i Helse Nord e i aktivitetsstua, og har mye humor på lager. omt fristed Dette er voksmaling og på fint heter det enkaustikk. Denne teknikken har mange tatt med seg hjem, forteller Løftingsmo. Etter hvert trer det fram et motiv, i dette tilfellet en naturstemning. Som en siste finish lakkerer Ellingsen Espejord bildet og holder det opp. Hva er verdien av bildet? spør han spøkefullt. Terapi og trening Det er terapi i massevis å være her! slår Ellingsen Espejord fast. Han trives godt i arbeidsstua og forteller at det å være beskjeftiget med en aktivitet tar fokus vekk fra sykdom og smerte. I følge Løftingsmo fungerer håndverksaktivitetene også som trening, for eksempel av motorikk. Bare det å brette en sommerfugl kan være trening, sier hun og viser fram en papirsommerfugl. Sosial arena I tillegg til å holde på med håndverkaktiviteter pleier de å ha fellesstunder med musikalske og fortellende innslag i arbeidsstua. I går leste vi dikt. Vi pleier også å ha trekkspill og gitarspill, sier Løftingsmo. Og jeg forteller vitser fra Rorbua som folk har glemt, legger Ellingsen Espejord til. For mange pasienter ved sykehuset er arbeidsstua en sosial møteplass og Løftingsmo forteller at flere er faste besøkende. Særlig strålepasienter fra Nordland og Finnmark føler seg knyttet til oss. Også for de mange pasientene som bor på hoteller i Tromsø sentrum, er arbeidsstua en sosial arena hvor de kan stifte kjennskap med andre. Etter en åpen anbudskonkurranse har Helse Nord RHF inngått rammeavtaler med ulike konsulentmiljø for helseforetaksgruppen på ulike tjenesteområder for perioden mars 2008 til mars 2010. Rammeavtaler med konsulentmiljøene sikrer konkurranse ved anskaffelse av tjenester samtidig som anskaffelsesprosessene forenkles. Slik ivaretas både kravene til offentlige anskaffelser og hensynet til en effektiv måte å gjennomføre anskaffelsene på, sier direktør for forretningsutvikling i Helse Nord RHF Tor-Arne Haug. Det er inngått rammeavtaler på følgende tjenesteområder: Strategi, omstilling, prosessforbedring, økonomistyring, organisasjonsutvikling, rekruttering, helsefaglig funksjonsfordeling, logistikk, KOMPETANSESENTER I TROMSØ Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! sykehusorganisering, pasientforløp og IKT. Kjøp av tjenester fra konsulenter brukes når egen kapasitet eller kompetanse ikke strekker til og når det kan være behov for å vurdert saker av fagpersoner som kan se dette med «friske øyne» og utfordre oss på de løsninger vi har valgt, sier Tor-Arne Haug. Ved anskaffelse av konsulenttjenester skal konsulenter som er kvalifisert gjennom å ha fått rammeavtale brukes. Alle kjøp av tjenester gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Konsulentene innenfor det aktuelle tjenesteområdet skal inviteres til å gi tilbud på det konkrete oppdrag. Størsteparten av kjøp av tjenester knytter seg til IKT og planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen ennende farger og materialer å jobbe med. Skuffet Jeg fikk vite om nedleggelsen i desember og trodde først ikke på det. Jeg er veldig skuffet over at tjenesten skal legges ned, sier Løftingsmo med en bekymret mine. Hun legger til at de ansatte i arbeidsstua er utdannede aktivitører og at mye kompetanse forsvinner når tilbudet legges ned. Skippergata 16 - Tromsø - Tlf. 77 68 49 61 E-post: medinor@online.no Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. nyheter 9
Tilbud til gravide fo Elisabethsenteret legges ned etter knappe fire års drift, og dermed forsvinner flere aktivitetstilbud til gravide i Tromsø. Det skjer i en tid der gravide allerede er en gruppe med få tilbud. Tekst og foto: Espen Andreassen Det er nå bestemt at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) skal trekke seg ut av driften av Elisabethsenteret. Dermed ser det mørkt ut for svømmingen for gravide og foreldre med små barn. Det er ikke gjort avtaler med andre svømmehaller for å fortsette tilbudene. Elisabethsenteret har også en yogagruppe gående som er populær blant gravide. Også denne lever i usikkerhet om hva som vil skje videre. De gravide er dessverre bare en av mange grupper som mister sitt tilbud etter høstens nedleggelse. Jeg så et behov Elke Klemowicz er fysioterapeut og instruktør for svømmegruppen for gravide. Siden kurset ble startet har det vært stor pågang fra interesserte, og hver gruppe har vært fullsatt. Det er bare et tegn på at det er behov for de gravide. I tillegg er det sikkert et skjult behov som vi ikke får se, påpeker Janne Brustad. Hun er en av de gravide som benytter seg av tilbudet. Det har vært populært helt fra starten. Grunnen til at jeg tok initiativ til dette var at jeg har hatt bassenggrupper før der enkelte gravide var med. Jeg så at det var et behov, sier Klemowicz. Det er slike som henne de gravide er avhengige av dersom de ønsker et spesialtilpasset tilbud om trening. Det finnes mer kommersielle aktører, men det aller meste blir gjort av ildsjeler som ser et behov. Ifølge Klemowicz er det tungt å se svømmingen forsvinne etter å endelig greid å overbevise LHL om at den er et viktig tilbud til de gravude. Mangler informasjon Når det gjelder aktivitetstilbud til gravide er det ifølge de tre kvinnene spesielt to problemer knyttet til Tromsøs tilbud. Det første er en mangel på tilbud; noe de ikke ser vil forbedre seg etter nedleggelsen av Elisabethsenteret. Det andre er Den spesialtilpassede svømmingen er et av få ikke-kommersielle tilbudene til gravide. Når Elisabethsenteret til høsten mister sin største støttespill mangel på informasjon om de tilbudene som faktisk eksisterer. Man vet ikke hva som fins og ikke fins. Man er avhengig av å lete det frem via internett og bekjente, sier Brustad. Hun fikk høre om tilbudet på Elisabethsenteret helt tilfeldig gjennom en bekjent. Det er mye usikkerhet når man blir gravid. Når man ikke har egnet opplæring må man spørre seg om, bruke tid på internett og så videre, sier hun. Jordmødrene i Tromsø er svært hjelpelige med informasjon til de som måtte ha spørsmål. Det første møtet med en jordmor er imidlertid ikke før etter 16. uke. Det kan være lenge å gå uten å få svar på de mange spørsmål en måtte ha. Mangler svangerskapskurs I Tromsø finnes det ikke et tilbud om svangerskapskurs for de fleste gravide. Etter opprettelsen av jordmorsenteret ble kurset sett på som overflødig, og er nå forbeholdt gravide med spesielle behov. Det er jo ikke sikkert at man trenger svangerskapskurs. Men hvordan vet vi som er førstefødende hva vi kan forvente? spør Susanne Madsen. Også hun er en av de faste svømmerne ved Elisabethsenteret. Det er ikke en selvfølge at alle gravide får informasjon om alle aktivitetstilbudene som finnes. Hos jordmoren får man mye informasjon om det medisinske, men svært lite om sosiale og fysiske aktiviteter. Siden det som finnes av tilbud er på et kommersielt eller privat iniativ 10 nyheter
rsvinner Planleggingsgruppen ved LMS UNN Narvik. Fra venstre: Susanne Rogander, Toril Jakobsen og Hilde Rønning. Bruker du insulinpumpe? Lærings- og mestringssenteret ved UNN Narvik skal i samarbeid med brukerrepresentant, lege og sykepleiere gjennomføre et opplæringstilbud for personer som bruker insulinpumpe og deres pårørende. Tilbudet vil gå over to kvelder og skal gjennomføres to ganger i vår. Planleggingsgruppen bak tilbudet lover mange aktuelle tema for de som bruker insulinpumpe. Det vil blant annet bli informasjon og erfaringsutveksling om høyt og lavt blodsukker, det vil være informasjon fra og diskusjon med lege og vi skal også ta for oss teknikk og utstyr. Tilbudet starter opp allerede i mai, så de som ikke har meldt seg på må være raske, sier leder for lærings- og mestringssenteret, Renate Remlo. For nærmere informasjon kan man kontakte Lærings- og mestringssenteret på sykehuset i Narvik. er kan det bety at den må legges ned. mener jordmødrene det vil være feil å drive reklame. Det trenger jo ikke å være reklame dersom de opplyser om alle tilbudene som finnes, påpeker Madsen. Får ikke omvisning Både Madsen, Klemowicz og Brustad mener de gravide i alt for stor grad selv må sørge for innhenting av informasjon. Det er illustrert spesielt godt i et annet tilbud som har svunnet hen. Tidligere var det vanlig at de gravide rutinemessig fikk omvisning på sykehuset, slik at de kunne gjøre seg kjent med avdelingen de skulle føde i og personene som skulle assistere dem. Dette gjøres bare unntaksvis nå, og nesten utelukkende i tilfeller der de kommende mødrene tar initiativet selv. Dersom man er på sykehuset kan man gå inn på avdelingen og spørre om de har noe å gjøre og om man kan få en liten omvisning. Dersom de ikke har tid må vi komme tilbake senere, sier Madsen. Susanne Madsen, Elke Klemowicz og Janne Brustad etterlyser et mer helhetlig tilbud til gravide i Tromsø. nyheter 11
2 år/30.000 km bruktbilgaranti Færrest feil, suveren driftssikkerhet År Modell Km Pris 05 Toyota Yaris 1,0 Blue 42700 km 149.000,- 05 Toyota Yaris 1,0 Blue 27000 km 155.000,- 05 Toyota Corolla 1,4 Sol 61000 km 189.000,- 06 Toyota Corolla 1,4 D-4D Sol 49800 km 209.000,- 07 Toyota Prius aut. 35000 km 259.000,- 07 Toyota Prius aut. 35700 km 259.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 40800 km 255.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 32000 km 249.000,- 05 Toyota Verso 1,8 Sol 7-s 63000 km 249.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol 4-d 39400 km 255.000,- 06 Toyota Avensis 2,0 D-4D Sol 4-d 32000 km 265.000,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv. 36300 km 239.000,- 07 Toyota Avensis 1,6 Sol stv. 40200 km 239.000,- 06 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 22000 km 268.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 39900 km 269.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 35400 km 269.000,- 07 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 40500 km 269.000,- 05 Toyota Aygo 1,0+ 45500 km 139.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 54000 km 239.000,- 05 Toyota Avensis 1,8 Sol stv. 49000 km 239.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D 49000 km 339.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Sport 35000 km 359.000,- 06 Toyota Rav4 2,2 D-4D Exe. 58000 km 359.000,- 05 Lexus GS300 47500 km 599.000,- 06 Lexus GS450h 25000 km 939.000,- Vi tar forbehold om trykkfeil og endring av priser og spesifikasjoner 12 annonse
reportasje Livet ved siden av For 12 år siden opplevde Roy Samuelsen at kona Else fikk diagnosen Alzheimer. Hun var da 48 år. Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen reportajse annonse 13
Da hadde hun allerede slitt med sykdommen i lengre tid. Det vil si; de hadde slitt. Alzheimer regnes som en pårørende sykdom. Sykdommen drar ofte ut i tid og sliter på de pårørende som i mange tilfeller ikke opplever forståelse fra omgivelsene for hvor tøff situasjonen er. Mange demens pasienter er flinke til å skjule sykdommen for venner, bekjente og helsevesen. Folk flest har generelt lite informasjon om Alzheimer. Roy Samuelsen bestemte seg derfor for å engasjere seg i demenssaken. Med den ballasten mange år som nærmeste pårørende gir og som nestleder for demens foreningen i Tromsø, var han med på å starte pårørende skolen på Elisabeth senteret. Livet som pårørende Jobben min ga meg et verdifullt pusterom. Det var viktig for meg å ha kontakt med andre friske mennesker i en tid da venner og bekjente hadde en tendens til å forsvinne, uttaler Samuelsen. Han synes ikke det tøffeste var å måtte gjøre alt det praktiske arbeidet i hjemmet, i tillegg til stell av Else og full jobb. Hun kunne våkne opp om natta uten å kjenne meg igjen. Hun ville jage meg ut, sier Samuelsen stille. Det var Else selv som oppdaget sykdommen. Hukommelsen sviktet. Viktige saksmapper på kontoret der hun jobbet ble funnet på de merkeligste steder. Men når hun oppsøkte hjelp ble hun tatt seriøst. Vi fikk med en gang god hjelp fra helsevesenet, fortsetter Samuelsen. Selv om sykdommen er irreversibel, er det mange gode hjelpemiddel og støttetiltak som kan bedre livskvaliteten til pasientene og de pårørende. Han berømmer også hjemmetjenesten, som gav ham den avlastningen han trengte for å kunne stå i jobb. Samuelsen påpeker at det ikke bare har vært tunge stunder. At de for eksempel i lang tid etter at diagnosen var stilt, dro på sydenturer sammen. Viktig med åpenhet I dag er Else Samuelsen pasient på Kvaløysletta sykehjem. Hun er fullstendig hjelpetrengende, men kjenner fortsatt igjen sin ektemann som hun har vært gift med siden 1974. Samuelsen er glad Else var åpen om sin sykdom, noe han mener har ført til økt forståelse i omgivelsene rundt dem. Mange tier i det lengste om egen eller pårørendes Alzheimer diagnose, sier Samuelsen. Diagnosen har nesten vært stigmatisert. Spesielt blant yngre pasienter. Derfor er jeg så glad for at Jan Henry T. Olsen sto frem med sin diagnose. I tillegg til praktisk hjelp, er forståelse det viktigste for de pårørende, slår Samuelsen fast. Gruppa bak pårørendeskolen, våren 2007. Fra venstre: Unn Sissel Mikalsen (LMS -UNN) Tor UNN) Roy Samuelsen (Demensforeninga i Tromsø) Elisabet Sausjord (Helsestasjon for eldre UN kontakt Tromsø kommune) Tone Nøren (LMS -UNN) Anne Margrethe Støback (Vidareutdann ikke var til stede; Liv Kirsti Jørgensen (Demensforeninga) og Gudrun Pettersen. (geriatrisk polik Pårørendes I følge avdelingsoverlege ved geriatrisk avdeling Sigurd Sparr, er det ca. 250.000 pårørende til de ca. 80.000 demente her i landet. Med eldrebølgen vil tallene dobles innen 2040. Pårørende til demente er ofte i en tøff situasjon, uttaler Sparr som er leder i Nasjonalforeningen Demensforbundet. Ikke bare binder omsorg og pleie av nære og kjære opp svært mye tid for mange pårørende. Personer med demens gjennomgår ofte personlighetsforandringer eller forsterkning av personlige trekk. Å se sine kjære bli aggressive, få angst, se at de ikke kjenner deg igjen eller at de går ut midt på natten, er svært vanskelig for pårørende å takle, slår Sparr fast. Mange så behovet for et kurs for de pårørende til demente. Etter modell fra pårørendeskolen i Oslo, ble kurset utviklet i et uvanlig bredt samarbeid mellom: Demensforeningen i Tromsø, Geriatrisk avdeling på UNN, Læringsog mestringssenteret på UNN, Hjemmetjenesten og demenskontaktene i Tromsø kommune, videreutdanning i eldreomsorg ved Høgskolen i Tromsø, Alderspsykiatrisk poliklinikk på UNN og Helsestasjon for eldre. i prosjektet, uttaler daglig leder for Helsestasjonen for eldre, Elisabet Sausjord. Hun forteller om en dugnadsånd blant prosjektdeltakerne og foredragsholderne stilte opp gratis. At det var lett å tiltrekke gode ressurser til prosjektet. Telefonen sto ikke stille når det ble kjent blant pårørende at vi skulle holde et Roy Samuelsen engasjerer seg for demente og deres pårørende. Dugnadsånd Det var veldig positivt at så mange ulike fagmiljøer sprøytet kompetansen sin inn Avdelingsoverlege Sigurd Sparr ser store utfordrin 14 reportasje
hild Jonassen (Alderspsykiatrisk poliklinikk N) Britt Hermansen (Heimetenesta/ Demensinga i eldreomsorg, Høgskolen i Tromsø). De som linikk UNN) kolen slikt kurs på våren 2007, med 21 deltaker. Behovet var så stort at vi måtte holde et nytt kurs på høsten med 30 deltaker. Nå samler vi troppene for et nytt høst kurs, legger hun smilende til. Ikke nok med kurs Det er ikke nok med bare kursing av de pårørende, påpeker Sausjord. Dette er bare en liten del av tilbudet. Hun legger til at avlastning, praktisk tilrettelegging og hjelpemiddel i hjemmet må ligge i bunn av tilbudet til de pårørende. Men erfaringen de har hatt fra kursene viser ger for helsevesenet i fremtiden. at folk setter stor pris på å møtes. Selv om dette ikke er terapi, har det en terapeutisk effekt å treffe andre i samme situasjon. Det er en form for terapi å snakke om sin egen situasjon, samt lytte til andre. I tillegg til råd og veiledning fra fagfolk, har kursdeltakerne gode råd og tips å gi hverandre. Ulike situasjoner På samme måte som sykdomsbildet til demenspasienter utvikler seg ulikt, er også situasjonen til de pårørende høyst forskjellige; som barn med demente foreldre, unge pårørende med dement ektefelle/partner eller eldre pårørende til ektefelle/partner. Kursdeltakerne blir delt inn i grupper etter hvilken situasjon de befinner seg i, siden utfordringene de forskjellige gruppene er så vidt ulike. Det er ofte et av barna til en dement forelder som tar seg ekstra av mor eller far. Oftest en datter, legger Sausjord til. De andre barna ser ofte ikke hvor syke foreldrene er, siden foreldrene kanskje mobiliserer ekstra for å skule sykdommen når de får besøk. Dette kan føre til tvister i familien. Pårørende unge ektefeller/ partnere opplever ofte at karriere og det sosiale livet blir sterkt hemmet. Pårørende eldre ektefeller/partnere opplever ofte at de rett og slett ikke kommer seg ut av huset, da de ikke har noen jobb å gå til. Dette er noen av utfordringen vi tar opp i dette kurset, sier Sausjord. Folk stiller opp Det er en myte at pårørende ikke stiller opp, slår Sausjord fast. Hun ser et stort engasjement blant pårørende, men tror kommunikasjonen mellom dem og helsepersonell kan bli bedre. Helsepersonell bør i større grad lytte til de pårørende sine opplevelser av situasjonen. Som pårørende er det viktig å kommunisere de erfaringene man har med sine nærmeste til helsepersonell, slik at det kan bli stilt en diagnose. Det er ikke alltid leger oppdager at en pasient er dement under en kort konsultasjon. Avdelingsoverlege Sparr er enig i at det er viktig å få stilt en korrekt diagnose. Diagnostikk er avgjørende for å kunne tilby rett behandling. Pasientene kan også ha sykdommer med symptomer som likner på demens, men som kan helbredes, påpeker avdelingsoverlegen. Sparr ser store utfordringer i fremtidens helsevesen. Blant annet er bare 20 prosent av plassene på sykehjemmene tilrettelagt for demenspasienter, enda 80 prosent av beboerne er demente. Sparr er bare nøkternt optimistisk til medikamenter mot demens. Medikamenter kan bare bremse sykdomsforløpet. Det viktigste vi kan gjøre for pasientene og de pårørende, er å tilby støtte og hjelpetiltak, slår overlegen fast. Pårørendeskolen er åpenbart et godt støtte- og hjelpetiltak. Forsker på pårørende Psykiater Ingun Ulstein, PhD, ved Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse på Ullevål Universitetssykehus, har forsket på helsen til pårørende av demente. Ulstein la frem noen av sine forskningsresultater på Vårkonferansen for helspersonell som fant sted på farmasibygget i Breivika 9. april. Gjennom egen og andres forskning, har hun funnet at et komplekst samspill mellom faktorer knyttet til Alzheimers sykdom og egenskaper ved pårørende kan føre til at pårørende får redusert somatisk helse og økt risiko for somatisk sykdom. Forskning viser at dårlig somatisk helse i størst grad predikeres av: Høy alder APSD Redusert kognitiv fungering Færre omsorgsoppgaver Varighet av omsorgsrollen Lav sosioøkonomisk status Lite sosial støtte Samboerskap Høy grad av omsorgsbyrde Depresjon Lite eller manglende støtte fra familie/venner Aller størst sammenheng fant man mellom redusert somatisk helse og depresjon. Yngre pårørende Langvarig kronisk stress og fysiske krav relatert til omsorgsoppgavene er blant faktorene som kan føre til redusert somatisk helse. I tillegg er de pårørende ofte selv godt voksne, slik at de er spesielt sårbare. Ulstein fant også at yngre pårørende Ingun Ulstein forsker på pårørendes helse. ektefeller/partnere opplever mer stress sammenlignet med eldre. Yngre pårørende har gjerne egne barn som trenger omsorg. De har gjerne karrierer og forventninger om et sosialt liv. Yngre pårørende opplever også mindre forståelse i omgivelsene rundt seg. I tillegg er de fleste offentlige tilbud til demente og deres pårørende rettet mot eldre. I forskningsmaterialet er det funnet at de pårørende med stressymptomer trenger helhetlig behandling. Intervensjoner med fokus på stresshåndtering og mestring antas å virke forebyggende sammen med tidlig diagnostikk og behandling av somatisk sykdom hos pårørende. Elisabet Sausjord samler nå troppene for å gjenta suksessen med pårørendeskolen. reportajse 15
nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Fung. ansvarlig redaktør: Marit Einejord Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: www.unn.no/pingvinen intranett.unn.no/pingvinen Første regionale ps står sentralt i mange lidelser. En sentral effekt av vold er skam. Hun mente også at Norge er en skamkultur som på mange måter minner om Japan. Vi skal være så vellykket i alt. Når vi ikke klarer å leve opp til alt dette, kommer følelsen av nederlag som kan utløse stor skamreaksjon. Det igjen kan i verste fall utløse selvmord, sa Stålsett. To fornøyde arrangører. F.v. Astrid Jacobsen, leder av seksjon for kunnskapsbygging ved Nordlandssykehuset og Tordis Høifødt fra psykiatrisk fagutviklingsenhet ved Universitetssykehuset i Tromsø er to av flere som har jobbet i programkomiteen. Fullt hus, aktuelt tema og gode foredragsholdere. Både deltakere og arrangører hadde god grunn til å smile etter at den første regionale psykiatrikonferansen var gjennomført i Bodø 22.-23. april. Konsekvensene På dag to snakket psykolog Per Isdal fra ATV om voldens konsekvenser og beskyttelsesfaktorer. Vold får konsekvenser på alle områder vi fungerer fysisk, psykisk, kognitiv, relasjonell og sosialt. For eksempel er vold i parforhold den klart største grunnen til at voksne kvinner tar livet av seg eller prøver å ta livet av seg, sa Isdal. Han trakk fram tre motgifter mot vold: Erkjenne volden, plassere ansvaret på riktig sted og bearbeide opplevelsene. Avslutningsvis holdt harstadværing Safia Abdi hele forsamlingen i ånde med sin historie. Safia fortalte om oppveksten som etnisk somalier i Kenya som blant annet handlet om omskjæring og vold i tvangsekteskapet. Videre snakket hun om flyttingen til Norge og hennes nye liv her som sykepleier og ikke minst arbeidet med tiltak mot omskjæring av kvinner. Tema for neste års konferanse er foreløpig ikke klart, men stedet er da Tromsø. Tekst: Wigdis Korsvik, NLSH «Hemmeligheter og løgner voldens uttrykk og konsekvenser for psykisk helse» var temaet for konferansen som ble arrangert av Psykiatri i Nord. Og det var tydelig at dette var et tema som fenget, for arrangørene hadde folk på ventelister som ønsket å være med. Totalt var det rundt 270 deltakere på konferansen. Tilbakemeldingene så langt har vært gode, forteller Astrid Jakobsen fra seksjon for kunnskapsbygging ved Nordlandssykehuset og Tordis Høifødt ved Psykiatrisk fagutviklingsenhet ved Universitetssykehuset i Tromsø. Disse to utgjør en del av komiteen som har jobbet fram konferansen i Bodø. Sentralt i programarbeidet har også Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging vært. Vold er et tema som det var på tide å ta nærmere opp. Vi tenkte at dette ville favne mange, sier Astrid Jacobsen. Gode forelesere Foreleserne var hentet fra hele landet. Foredragene ble holdt i plenum i tillegg til en rekke parallelle sesjoner. Ole Kristian Hjemdal, seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) åpnet konferansen og satte voldsbegrepet i et samfunnsvitenskaplig perspektiv. Psykolog Mette Skålholt fra Alternativ til vold (ATV) oppfordret helsearbeiderne til å tørre å spørre sine pasienter mer direkte om de har opplevd vold. Spesialpsykolog og forsker Gry Stålsett fra Modum bad snakket om skam som Motgift mot vold er å erkjenne volden, plassere ansvaret på riktig sted og bearbeide opplevelsene, sa Per Isdal, psykolog og nestleder fra Alternativ til vold. 16 nært & nyttig
Tips oss! 77 64 78 88 / pingvinen@krysspress.no ykiatrikonferanse fakta Safia Abdi fra Harstad satte forsamlingen i god stemning da hun blandet afrikansk og norsk sang. Psykatri i Nord I 2007 ble det etablert et samarbeid mellom Seksjon for kunnskapsbygging ved Nordlandssykehuset og Psykiatrisk fagutviklingsenhet ved Universitetssykehuset i Tromsø. Tanken er at fra og med i år skal være en årlig psykiatrikonferanse for Nord- Norge og den skal holdes vekselvis i Tromsø og Bodø. Konferansen erstatter det tidligere Åsgårdsseminaret. Konferansen er for spesialisthelsetjenesten, samarbeidspartnere og andre som er interessert i tema. ØKONOMIEN DIN: ANNONSE Gode råd når renta stiger Det er mye snakk om renter for tiden, noe som er ganske naturlig. Selv om folk flest fremdeles har god råd, merkes renteøkningene fra Norges Bank av stadig flere. Begynner du å føle at økte renter svir, er mitt beste råd til deg å søke råd hos din rådgiver i banken. Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge Mange spør om hvor høy vi tror renta kan bli, noe som er vanskelig å gi et sikkert svar på. Det som likevel er sikkert er at vi har hatt en periode med usedvanlig lave renter, og at dagens nivå er å regne som mer normalt. En normal rente er den renten som er nøytral - et rentenivå hvor Norges Bank hverken gir gass eller bremser. Denne antas å ligge et sted mellom 6 og 7 prosent, og det er dette man bør ta høyde for når man planlegger langsiktige investeringer som for eksempel boligkjøp. Fastrente og livsløpslån Når renta øker er det flere som spør om fastrentelån. Et fastrentelån sikrer deg mot uventet store renteøkninger i fremtiden, men er vanligvis noe dyrere enn lån med flytende rente. Ekstrakostnaden for å binde renta kan du derfor se på som en forsikringspremie. Det å binde renta på lånet er altså ikke først og fremst et spørsmål om hva som lønner seg, men om å skaffe seg økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Det finnes også noe som heter livsløpslån. Her kan du låne inntil 60 prosent av verdien på boligen din, og kun betale renter. Dette kan det også være verdt å se på. Andre ting å tenke på: Hold oversikt over økonomien lag budsjett Ha en egen konto for faste utgifter det hjelper deg med økonomistyringen Kvitt deg med kortsiktig gjeld det er som regel den dyreste Ny takst på boligen kan gi deg rimeligere lån Vurder om du tåler flere renteøkninger Ikke vent med å søke råd i banken jo raskere du ber om hjelp, jo lettere er det å finne en løsning Se også våre nettsider www.snn.no for flere gode økonomiråd. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: okonomiendin@snn.no nært & nyttig 17
Ny flyt for pasiente Nå skal pasienter som henvises til UNN med spørsmål om blodpropp i leggen (DVT) møtes på en ny og enda bedre måte. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Samhandlingsenheten ved UNN har i løpet av høsten og vinteren ledet arbeidet i et Klinisk Samarbeidsutvalg (KSU). Kliniske samarbeidsutvalg skal lage nye rutiner for områder hvor det tidligere har vært uklare retningslinjer. Først ut var rutinene rundt dyp venetrombose, eller blodpropp. 500 i året UNN Tromsø får inn rundt 500 personer i året med mistanke om blodpropp. Noen av disse har med henvisning fra fastlege, andre ikke. Mange av pasientene møtte tidligere opp på røntgenavdelinga for å bli undersøkt med ultralyd. Problemene oppsto hovedsakelig etter de hadde vært til undersøkelsen. Rundt 20 prosent av pasientene hadde blodpropp. Å ta røntgen av alle som kommer med mistanke om blodpropp er veldig tidkrevende. Hva skulle røntgenavdelingen gjøre med alle som ikke hadde blodpropp? De hadde fortsatt vondt, men ikke på grunn av blodpropp. Hvordan man skal ta i mot pasientene, og hvilket forløp som venter dem, har KSU nå laget rutine for, sier Heidi Aarmo Lund, rådgiver i Samhandlingsenheten. Forundersøkelse viktig! Fra 1.mai er rutinene slik at alle som henvises med spørsmål om blodpropp møter opp i akuttmottaket. Her vil de bli undersøkt av en lege fra medisinsk avdeling, som ved hjelp av en standardisert test anslår risikoen for blodpropp. Hvis man på bakgrunn av testen ser at det er risiko for blodpropp, får vedkommende medisin umiddelbart, og blir videre undersøkt. Har pasienten ikke blodpropp, kan han dra hjem igjen, eventuelt undersøkes for andre ting. Legeundersøkelsen på UNN er altså veldig viktig, og avgjør det videre forløpet. En slik rutine sikrer pasientene rask hjelp, og det sparer tid og unødvendig jobbing for mange involverte, sier Lund. Hvorfor ikke før? En slik fremgangsmåte virker fornuftig og oversiktlig. Samtidig høres den såpass enkel ut at man må spørre seg hvorfor rutinen ikke har kommet tidligere? Klinisk Samarbeidsutvalg (KSU) UNN HF har hatt samarbeidsavtaler med ulike kommuner i sitt nedslagsfelt. Tidligere har sykehuset og kommunen møttes en gang i året for å evaluere samarbeidet. Dette la godt til rette for dialog, men noe felles beslutningsorgan var det ikke. En ny avtale er godkjent fra UNNs side, og skal i disse dager godkjennes av kommunene. Heri ligger at et overordnet samarbeidsorgan (OSO), med representanter fra begge parter, skal møtes seks til åtte ganger i året. OSO har beslutningsmyndighet, og skal blant annet nedsette kliniske samarbeidsutvalg (KSU) som skal utrede og foreslå nye fremgangsmåter for rutiner som ikke fungerer optimalt. De kliniske samarbeidsutvalgene vil variere etter hvilken avdeling og hvilke rutiner som skal evalueres. Det første kliniske samarbeidsutvalget har nå evaluert pasientforløpet og rutinene rundt mistanke om blodpropp. I utvalget satt Bernt Stueland, Rasmus Goll, Anna Bågenholm, John-Bjarne Hansen, Heidi Aarmo Lund, Anne Helen Hansen og Svein Are Osbakk. Motiverer ledere ved UNN program Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen, inviterer ledere på alle nivå i UNN til motivasjons seminar 26. mai. Tekst: Astri Edvardsen Seminaret «Sterk sammen unik alene!» er inspirasjons- og motivasjonsrettet, og handler om hvordan lederne kan være motiverte og menneskeorienterte i en tid preget av omstilling og endring. I omstillingstider er det ekstra krevende å være leder. Derfor er det viktig at ledere i UNN får faglig påfyll til å lede sine dyktige medarbeidere, sier Roar Skare, organisasjonspsykolog ved Seksjon for arbeidsmiljø ved UNN. Seminaret avholdes på Fyrhuset Psykolog og motivator Trond E. Haukedal i aksjon. 26. mai kommer han til UNN. kurs- og konferansesenter på Åsgård. Tor Ingebrigtsen står for åpningen klokken 10.00 og videre holdes foredrag ved psykolog og motivator Trond E. Haukedal, kåret til årets kursholder i 2001 av Confex Norge. Vi har valgt Haukedal fordi han har gode skussmål og er en dyktig og inspirerende foreleser, forteller Skare. Seminaret avsluttes klokken 15.30 slik at ledere fra Harstad kan reise tur-retur samme dag. Påmeldningsinformasjon Påmelding gjøres på www.questback. com/universitetssykehusetnord%2dnor/ orwnoik3nv/ innen 16. mai. Påmeldingen er bindende da det blir servert lunsj. Eventuell avmelding sendes til Sissel Lyngsmark Båtnes på e-postadresse fyrhuset@unn.no innen 16. mai. Ved avmelding etter nevnt dato belastes deltaker med avgift på 400 kroner. Seminaret er også annonsert på intranett. Kl. 10.00 åpning ved direktør Tor Ingebrigtsen Foredrag ved psykolog og motivator Trond E. Haukedal Omstillings- og endringspsykologi; hva skjer med oss som enkeltindivider og gruppe? Lederen som motivator hva, hvorfor, hvordan? Relasjonsorientert ledelse. Kommunikasjon, samarbeid, teambygging Forholdet mellom IQ, EQ og SQ. Hvor får lederen sitt eget påfyll og hvordan motivere seg selv? Gjennomgang av «verktøy» og vekstprinsipper for selvledelse, egenutvikling og utvikling av selvfølelse. Kl. 15.30 Slutt 18 nært & nyttig
r med blodpropp Mange av rutinene er knyttet til flere avdelinger, og da er det ofte slik at man trenger fasilitering utenfra for å få ting gjort. Den kliniske hverdagen er veldig hektisk, og da har man behov for noen andre som kan kalle inn til møter og følge sakene videre opp. Om blodpropp har vi samlet kunnskap og betraktninger fra mange avdelinger, som hematologen, akuttmottaket, røntgenavdelinga og flere. Arbeidsdøgnet er ikke langt nok til at enkeltpersoner kan rydde opp i ting som gjelder for mange avdelinger. Mange avdelinger på UNN vil ha mye å hente på å gjennomgå rutinene, mener Lund. fakta Blodpropp Blodpropp oppstår i de fleste tilfeller i venene i bena Personer som gjennomgår beinkirurgi er de som er mest utsatt for blodpropp Blodproppene kan blokkere tilbakestrømmen av blod til hjertet, og området under proppen hovner opp Blodproppen kan løsne og følge blodet til lungene, noe som kan være svært farlig Noen er mer disponert for blodpropp enn andre, og det gjelder de som har hatt blodpropp tidligere, de som har hatt blodproppsykdom i familien, er overvektig, er over 40 år og kvinner som bruker p-piller Blodpropp behandles utelukkende med medisiner (Kilde: pasienthandboka.no) fakta For fastlegene/legevakta! Ved mistanke om blodpropp i de dype venene (DVT) skal pasienten fram til kl. 22.00 henvises til medisinsk poliklinikk i akuttmottaket. Pasienter som kommer til fastlege/legevakt om natta med mistanke om DVT, kan trygt gis behandlingsdose med lavmolekylært heparin subkutant (i henhold til internasjonale retningslinjer) og komme til UNN for videre utredning dagen etter. Mange avdelinger på UNN vil ha mye å hente på å gjennomgå rutinene sine, mener Heidi Aarmo Lund, rådgiver ved Samhandlingsenheten. nært & nyttig 19
Ekstravakter med 210 å Når revma- og hudavdelinga mangler personell, ringer de superreservene sine. Inger Myrbakken, Ingrid Bakke og Agnes Irgens tar fortsatt vakter, selv om det er flere år siden de pensjonerte seg. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Mens alle går rundt og snakker om omlegginger og problemer, synes jeg man kan fokusere på litt mer positive ting. Disse tre damene viser virkelig en flott innsats for sykehuset, og er en gladnyhet i disse omstillingstider, sier en fornøyd avdelingssykepleier ved hudavdelinga, Hillevi Knudsen. Veldig lettbedt De tre hjelpepleierne har jobbet for UNN ved ulike avdelinger siden 60- og 70-tallet. Den unike kompetansen de besitter, er altså kjærkommen for hudavdelinga når de får inn syklemeldinger, eller har hull i turnusen. Vi har jo ikke små barn, så vi er veldig lettbedte, skøyer Ingrid Bakke. Hun gikk av for noen år siden, og svarer kontant om når hun tok første ekstravakt etter pensjonen. Ja det husker jeg godt, for det var dagen etter jeg gikk av! Og siden har det bare ballet på seg, flirer hun. Du skjønner at dette er gode, gammeldagse arbeidsjern, skyter Hillevi Knudsen inn. Avdelingssykepleier Hillevi Knudsen er veldig glad for at tre hjelpepleiere med så masse kompetanse tar ekstravakter. Dette er tre skikkelige arbeidsjern! Slipper data Det går litt opp og ned hvor mye de tre egentlig jobber. Etter et langt arbeidsliv har de likevel noen krav: De vil ikke jobbe nattevakter, og de vil ikke sette seg inn i de nye elektroniske pasientjournalene. Kanskje noen eldre kvier seg for å jobbe ekstravakter fordi de møter mye nytt. Det er ikke alltid like lett å sette seg inn i nye systemer og data, sier Agnes Irgens. Og derfor er det så viktig å fokusere på den kompetansen de har. Så kan yngre ansatte, som er fortrolige med dataprogrammene, ta seg av det, sier Knudsen. Praktisk arbeid derimot, det er vi gode og trygge på, sier Bakke. Godt miljø! De tre vet ikke hvor mye de kommer til å jobbe fremover, de tar det litt etter eget ønske og behov fra avdelinga. Men de trives godt på sykehuset, og trivselen er viktig for arbeidslysten. Vi trives jo så godt, det har alltid vært et godt miljø her med lite sykemeldinger og stabile forhold. Og så liker vi pasientene, og pasientene trives med oss, sier Inger Myrbakken. Det er nesten så vi lurer på om de kan få et like godt miljø fremover, nå som organisasjonen er så stor, og i endring. Men nå når vi har gått av, trenger vi ikke legge oss bort i personalpolitiske spørsmål, supplerer Irgens. Sjelden felles vakter Hjelpepleierne kjenner hverandre godt etter å ha jobbet sammen i en årrekke. Stemninga er god, og de innrømmer at det blir en del mimring når de er på jobb. En del «husker du» blir det jo når vi møtes. Men det er forholdsvis sjelden at vi er på jobb samtidig nå for tida, sier Irgens. Vi har vært så heldige å ha opplevd en veldig trivelig sykehusbransje, mener Bakke. Og Hillevi Knudsen ser ikke bort fra at pensjonistene fortsatt vil bli oppringt. Det er bare disse tre, pluss en til person på ekstravaktlista vår. Agnes Irgens (f.v.) og Ingrid Bakke har loset Inger Myrbakken opp i badekaret. Vi er i så god form at vi gjerne tar vakter så lenge helsa holder, sier de unisont. 20 nært & nyttig