Møteinnkalling. ORIENTERING Kort og enkel presentasjon av Ringvirkningsanalysen v/ Helge Hegerberg

Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Klubba, Caroline Merk stedet!! Dato: 30.04.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær ORIENTERING Kort og enkel presentasjon av Ringvirkningsanalysen v/ Helge Hegerberg Ordføreren vurderer å foreslå utsettelse av PS 13/31 Utvikling av Langveien Side1

Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/30 Godkjenning av protokoll. Bystyrets møte 19.03.2013 2013/893 PS 13/31 Utvikling av Langveien 19 2013/37 PS 13/32 PS 13/33 PS 13/34 PS 13/35 PS 13/36 Kristiansund kommunes aksjekapital i Imarfinans AS Sluttregnskap - Ganvei fra Frei rådhus til Bjerkelund skole RS Christiansund - status vedrørende bruken av båten Søknad om fritak fra verv pga. flytting - Ole Marius Torvik Valg av utsending til årsmøtet i Nordmøre museum - Nyvalg etter flytting PS 13/37 Stortings- og sametingsvalget 2013 - Oppnevning av stemmestyrer PS 13/38 Rådgivende folkeavstemning - bomringvedtak i Kristiansund 2008/4056 2013/756 2013/105 2011/999 2011/999 2012/1883 2013/883 PS 13/39 Midt Norsk For AS - Makebytte 2013/944 FO 13/3 Interpellasjon vedr. Retningslinjer for salg av kommunal grunn 2008/495 Side2

Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/893-1 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: 11.04.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 13/30 30.04.2013 Godkjenning av protokoll. Bystyrets møte 19.03.2013 Vedlegg: Protokoll fra møte 19.03.2013 Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Protokoll fra møte 19.03.2013 godkjennes. Saken gjelder Denne saken gjelder godkjenning av protokoll fra møte den 19.03.2013. Saksopplysninger Protokollen følger som vedlegg. Ordførerens vurdering Ordføreren rår til at protokollen godkjennes. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Side3

Møteprotokoll Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 19.03.2013 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Setteordfører (fung.) Kjell Neergaard, Christanse R Yttervik, Kirsti Dyrnes, Martin Andreas Unger, Bjarne Storfold Elde, Kjell Terje Fevåg, Harald Martin Stokke (sak 22), Sven Erik Olsen, Helge Kruse, Steinar Hoftaniska Høgsve, Kirsten Irene Skaret, Maria Dahl, Olaf Torvik, Steinar Betten, Sara B Kjøl Nilsen, Per Einar Honstad, Hivzija Kazinic, Ragnhild Helseth, Pål Farstad, Maritta Boxaspen Ohrstrand, Bernhard Lillevik, Sidsel Sæterøy, Roger A. Kjøl, Dagfinn Ripnes, Anton Monge, Åge Austheim (sak 22 24), Rita Høgseth, Anette Thomsen, Steinar Berge, Steve Runar Kalvøy, Ole Henning Ødegård (sak 22 24), Kjell Bjarne Dahl Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Per Kristian Øyen, Line Hatmosø Hoem,Hedda Evjen Nielsen, Anne Elisabeth Nilssen, Ole Marius Torvik, Astrid Krane, Viggo Jordahl, Kirsti Sevaldsen, Gunnar Owe Gundersen, Knut Garshol, Trond Sæterøy, Geir Nordli, Roy - Olav Holten Følgende varamedlemmer møtte: Terje Larsen, Wenche Tønnesen, Asbjørn Jordahl, Jorunn Laila Rønning, Jan Frode Helmersen, Trude Dragseth Marsteen, Tor Larsen, Torbjørn K Sagen, Liv B Aspaas Kristiansen, Runar Vestheim, Paul Harry Kristoffersen, Erik Aukan, Robert Nordvik Merknader Ingen merknader til innkalling og saksliste. (1. elektroniske, papirløse møte) Setteordfører Kjell Neergaard gjorde oppmerksom på at PS 13/28 Utvikling av Langveien 19 var trukket etter at saken ble utsatt i formannskapet. Det var innkommet en interpellasjon fra Kjell Bjarne Dahl, Rødt (utsatt fra forrige møte) som setteordføreren ville besvarer etter ordinære forhandlinger dersom interpellanten aksepterte det. Kirsti Dyrnes ble enstemmig valgt som møteleder dersom setteordføreren skulle ha behov for avløsning Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Karl Kjetil Skuseth fung. rådmann / kommunalsjef Christine Reitan kommunalsjef Helge A. Carlsen kommunalsjef Side4

Per Sverre Ersvik økonomisjef Margrete Magerøy prosjektleder Levekårsprosjektet (sak 22) Bjørn Elgsaas skolefaglig rådgiver Tone Monsen Aarø juridisk rådgiver/ advokatfullmektig Even Anderssen juridisk rådgiver Eldbjørg Hogstad bysekretær Saksliste PS 13/22 PS 13/23 PS 13/24 PS 13/25 PS 13/26 PS 13/27 Innhold Levekårsprosjektets hovedprosjekt - forslag til justering av prosjektorganisasjonen Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2012 Gnr 122 bnr 109 - Reguleringsplan for Gyltneset friområde - ekspropriasjon av friområde til gjennomføring av reguleringsplan Investeringsbudsjett - Avstemming per 31.12.2012 for tidligere vedtatte ikke gjennomførte prosjekter Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune Rehabilitering av kunstgressbanen. Tilrettelegging for spill i adeccoliga. Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2012/649 2012/103 2009/1391 2012/2047 2012/1609 2013/272 PS 13/28 Utvikling av Langveien 19 2013/37 PS 13/29 Økonomiplan 2013-2016/ Budsjett 2013 - Justering av investeringsbudsjett FO 13/2 Interpellasjon - Aktiv fattigdomsbekjempelse i lokalsamfunnet 2012/2047 2008/495 PS 13/22 Levekårsprosjektets hovedprosjekt - forslag til justering av prosjektorganisasjonen 2012/649 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Formannskapet behandlet saken i møte 05.03.2013. På vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti fremmet Sidsel Sæterøy forslag til nytt pkt. 3: Bystyret ber om å bli orientert om prosjektets effektmål (ønsket utvikling 3-5 år etter prosjektets slutt) så snart første utgave av disse foreligger. Side5

Bjarne S. Elde fremmet følgende tillegg til fellesforslaget: Bystyret ber også om å få løypemeldinger underveis i prosjektet. Det skal velges en person fra opposisjonen til styringsgruppen, og Sidsel Sæterøy foreslo Roger A. Kjøl. Votering Sidsel Sæterøys fellesforslag ble enstemmig vedtatt Bjarne S. Eldes tilleggsforslag enstemmig vedtatt Roger A. Kjøl enstemmig valgt Innstillingen med vedtatte endringer enstemmig vedtatt. I samsvar med formannskapets innstilling, og vedtatte endringer/tillegg, gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak 1. Bystyret tar rådmannens statusrapport om Levekårsprosjektets hovedprosjekt til etterretning. 2. Bystyret gir sin tilslutning til en justering av hovedprosjektets prosjektorganisasjon i hht. Rådmannens forslag. 3. Bystyret ber om å bli orientert om prosjektets effektmål (ønsket utvikling 3-5 år etter prosjektets slutt) så snart første utgave av disse foreligger. Bystyret ber om å få løypemeldinger underveis i prosjektet. Roger A. Kjøl velges som nytt medlem i styringsgruppen. PS 13/23 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2012 2012/103 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur behandlet saken i møte 28.02.2013. Steinar Betten fremmet følgende tilføyelse til innstillingen: Det er ønskelig at vi i fremtidige tilstandsrapporter for grunnskolen får inn mer om de mekanismer som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier (Levekårsprosjektet) På vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti fremmet Sidsel Sæterøy forslag til nytt pkt. 2: Bystyret ber om at det iverksettes arbeid for å definere komplette målsettinger for hva skolene vil oppnå innenfor målområdet Læringsresultat, jfr. St. Meld nr 31 (2007-2008). Komplette måltall legges frem første gang i Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2013. Side6

Setteordfører Kjell Neergaard foreslo gruppemøte for Arbeiderpartiet. Åge Austheim foreslo at fellesforslaget fra H, Frp og Krf kunne oversendes hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Kjell Neergaard foreslo at forslaget fra Steinar Betten kunne oversendes hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Votering Fellesforslag fra H, Frp og Krf ble enstemmig vedtatt oversendt hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Forslag fra Steinar Betten ble med 26 mot 18 stemmer vedtatt oversendt hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. I samsvar med formannskapets innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Bystyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Kristiansund 2012 til orientering. Følgende forslag oversendes hovedutvalg for skole, barnehage og kultur: Det er ønskelig at vi i fremtidige tilstandsrapporter for grunnskolen får inn mer om de mekanismer som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier (Levekårsprosjektet) Bystyret ber om at det iverksettes arbeid for å definere komplette målsettinger for hva skolene vil oppnå innenfor målområdet Læringsresultat, jfr. St. Meld nr 31 (2007-2008). Komplette måltall legges frem første gang i Tilstandsrapport for grunnskolen i Kristiansund 2013. PS 13/24 Gnr 122 Bnr 109 - Reguleringsplan for Gyltneset friområde - Ekspropriasjon av friområde til gjennomføring av reguleringsplan 2009/1391 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 17.01.2013. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremmet Åge Austheim følgende alternative forslag: Bystyret ber rådmannen søke saken løst i minnelighet uten at ekspropriasjon blir nødvendig. Votering Det ble votert alternativt mellom innstillingen og Åge Austheims forslag. 27 stemte for innstillingen, som ble vedtatt, mens 17 stemte for Åge Austheims forslag. Side7

I samsvar med rådmannens innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak 1. Kristiansund kommune eksproprierer, men hjemmel i plan- og bygningsloven av 1985 35, eiendommen gnr 122 bnr 109, for gjennomføring av reguleringsplanen for Gyltneset. 2. Kristiansund kommune begjærer skjønn til fastsettelse av grunnpris/erstatning. PS 13/25 Investeringsbudsjett - Avstemming per 31.12.2012 for tidligere vedtatte ikke gjennomførte prosjekter 2012/2047 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Formannskapet behandlet saken i møte 05.03.2013. I samsvar med formannskapets innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak 1. Bystyret vedtar forslag til avstemt budsjett for tidligere vedtatte, ikke gjennomførte investeringsprosjekter per 31.12.2012 slik den fremkommer i vedlegg datert 15. februar 2013, men følgende unntak; a. Prosjekt 51021 Sommerro Myran 4 reduseres med 1,3 mill. kroner som tilføres prosjekt 41082 Storkaia plastring. 2. Nødvendige budsjettjusteringer gjennomføres i samsvar med oversikten. PS 13/26 Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune 2012/1609 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Formannskapet behandlet saken i møte 12.03.2013. Sidsel Sæterøy, styremedlem i Samspleis AS, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Ordføreren foreslo at hun skulle erklæres inhabil. Et enstemmig bystyre erklærte henne inhabil. Maritta B. Ohrstrand, varamedlem til styret i Samspleis AS, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Ordføreren foreslo at hun skulle erklæres inhabil. Side8

Et enstemmig bystyre erklærte henne inhabil. Ingen vara tiltrådte. 40 voterende tilstede i salen. I samsvar med formannskapets innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune mener at det er viktig å arbeide med forbedring av fylkesveg 279 og 215. Kristiansund kommune slutter seg til at Samspleis AS tar initiativ til å etablere et aksjeselskap med sikte på deltakelse fra kommunene Kristiansund, Gjemnes, Eide, Fræna og Aukra. Kristiansund kommune vedtar å kjøpe aksjer i selskapet Fylkesveg 215-279 AS for kr. 100.000. Kjøpet finansieres over kommunens investeringsfond. PS 13/27 Rehabilitering av kunstgressbanen. Tilrettelegging for spill i adeccoliga. 2013/272 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Formannskapet behandlet saken i møte 12.03.2013. I samsvar med formannskapets innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Formannskapet godkjenner at midler avsatt til Nytt dekke idrett i økonomiplan 2013 kan brukes til andre nødvendige investeringer for å få Kunstgressbanen bruksklar til seriestart. PS 13/28 Utvikling av Langveien 19 2013/37 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Saken ble utsatt i formannskapet- Saken er trukket Side9

PS 13/29 Økonomiplan 2013-2016/ Budsjett 2013 - Justering av investeringsbudsjett 2012/2047 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 14.03.2013. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde bystyret følgende enstemmige vedtak Bystyret omdisponerer 13,5 mill. kroner av bevilgning til Tempoveien 23 nytt sykehjem til kjøp av Bedriftsveien 10 til lokaler for hjemmetjeneste og hjelpemiddellager i investeringsbudsjett 2013. Bevilgning på 12 mill. kroner i 2016 omdisponeres fra prosjekt samlokalisering av hjemmetjenester etc. til Tempoveien 23 nytt sykehjem. Kristiansund bystyre, 20.03.2013 Kjell Neergaard Setteordfører Kirsti Dyrnes Åge Austheim Eldbjørg Hogstad bysekretær Side10

FO 13/2 Interpellasjon - Aktiv fattigdomsbekjempelse i lokalsamfunnet 2008/495 Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Interpellanten Kjell Bjarne Dahl presenterte sin interpellasjon vedr. Aktiv fattigdomsbekjempelse i lokalsamfunnet og stilte spørsmålet: Politisk og praktisk støtte til fagbevegelsens kamp for tarifferte lønns- og arbeidsforhold. Fagbevegelsen har fra sin spede begynnelse spilt en avgjørende rolle i forhold til å bygge et samfunn på solidaritet, og til å bruke tariffavtaler på arbeidsplassene for å bekjempe fattigdom i lokalsamfunnet. De siste årene har Landsorganisasjons lokalavdeling Ytre Nordmøre sammen med lokale fagforeninger mobilisert for å opprette nye tariffavtaler under kampanjen Tariffavtale eller sosial dumping. Kampanjen har gitt positive resultater, samtidig som det er avdekket at lokale bransjer preges av at mange arbeidsgivere driver en kynisk undertrykking og utnyttelse av ansatte. Dette skjer i form av uregelmessigheter i ansettelseskontrakter, herunder fravær av faste timetall, stor utbredelse av midlertidige ansettelser og fastsettelse av lønnsnivå betydelig under det som tariffavtalene fastsetter. Mange av henvendelse lokal fagbevegelse får fra ansatte må behandles med konfidensialitet, for å unngå forfølgelser på arbeidsplassene. I møter med tilsynsmyndigheter og politikere har det blitt lagt fra dokumentasjon på at synspunktene, som lokal fagbevegelse har hevdet, innebærer riktighet. Dette indikerer at de mekanismer som produserer og reproduserer sosial ulikhet og urett er godt befestet i lokalsamfunnet. Det vises i denne sammenhengen til: Forslag til hovedprosjekt 2012-2015 Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier side 6 7: Like fullt har Kristiansund i en årrekke hatt vesentlige levekårsutfordringer som har gitt ulike helsemessige, sosiale problem og behov i deler av befolkningen. Blant annet har dette ført til en høy score på indeksen over levekårsproblemer (SSB s levekårsproblemindeks). Selv om kommunen har kommet noe bedre ut de siste årene har Kristiansund fortsatt den dårligste gjennomsnittsindeksen av kommunene i fylket. Kristiansund kommer også relativt dårlig ut blant alle kommunene i hele landet. Dette i motsetning til Møre og Romsdal, som samlet sett er det tredje beste fylket i landet. (Halpern 2008, Møreforsking 2010)1. Levekårsutfordringene har blant annet kommet til uttrykk i at en relativt liten andel av den voksne befolkningen har høyre utdanning samtidig som kommunen også har hatt en forholdsmessig stor arbeidsledighet over tid. Tall fra finansdepartementet viser at Kristiansund kommune har en relativt høy andel fattige sammenlignet med fylket forøvrig (Skaugvoll 2011). Side11

Fagbevegelsen lokalt har vedtatt å videreføre sin kampanje Tariffavtale eller sosial dumping. I møte 13.februar d.å. sier LO Ytre Nordmøre og lokale fagforeninger følgende i søknad til LO i Norge om støtte til kampanjen: For vår del er det nå viktig å få utnyttet det vi til nå har oppnådd av resultat, og se framover og en videreføring av kampanjen, med fokus på betydning av det å ha lønnsog arbeidsvilkår definert i kollektivavtaler. Tariffavtaler er fagbevegelsens fremste virkemiddel for fattigdomsbekjempelse og solidarisk samfunnsbygging. Fra Rødts side er vi av den oppfatning at Kristiansund kommune verbalt og konkret må støtte fagbevegelsens lokale arbeid, og sette dette i klar sammenheng med levekårene i lokalsamfunnet. Konkret må dette bety at skal Kristiansund kommune skal benytte seg av virksomheter med tariffavtale, når det gjøres innkjøp og inngås kontrakter om å utføre arbeidsoppdrag for kommunen. Kristiansund kommune har vedtatt å bruke ILO-konvensjon 94, og det vil være naturlig å utforme et vedtak om hvordan den skal etterleves i praksis. Rødt vil ha svar fra ordfører om hvordan Kristiansund kommune vil uttrykke støtte til fagbevegelsens lokale arbeid, og hvordan denne støtten konkret skal etterleves i praksis. Setteordfører Kjell Neergaard gav følgende svar: Interpellasjonen inneholder flere tema slik som sosial dumping, levekårsutfordringer og ILO-konvensjon 94. Noe av dette er politikk, og svaret kan være preget av dette. Det vises til flere eksempler i interpellasjonen og jeg skal kommentere en del av dem. De fleste av politikerne i Kristiansund er flinke til å framheve den framgangen vi har hatt i Kristiansund på mange områder. Men vi må også være flinke til å se baksiden av medaljen. For selv om levekårsproblemene har blitt mindre de siste årene, og vi har klatret vekk fra bunnen av lista, så har vi fortsatt større utfordringer enn kommuner vi liker å sammenligne oss med. Dette har vi fått dokumentert i form av en reportasje i Tidens Krav. Vi har også fått synspunkt på levekårsutfordringene våre i dokumentaren Vårt Lille Land i TV2, selv om disse ikke var dokumentert. Blant annet kommer våre utfordringer til uttrykk i helseutfordringer der vi for eksempel har flere på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger enn mange kommuner. Vi har også færre av den voksne befolkningen som har høyrere utdanning sammenlignet med andre bykommuner i Møre og Romsdal. En felles høgskole i Møre og Romsdal, med Kristiansund som et campus, er viktig i så måta da mange studenter velger å bosette seg der de studerer etter endt studie. Vi har også større utfordringer enn sammenlignbare kommuner i samhandlingsreformen. Vi har for eksempel langt flere sykehusinnleggelser enn andre kommuner. Årsaken til dette er trolig at vi har et sykehus midt i byen, men også fordi at vi jamfør levekårsindeksen har større helseutfordringer i befolkningen enn de fleste andre bykommuner. Jeg tror at det er langsiktig arbeid med å bedre levevilkårene som er løsningen på dette. Levekårsprosjektet som vi har satt i gang, i første omgang rettet mot barn, unge og deres familier, er et tiltak i så måte. Jeg er også helt enig i at arbeid til alle og tarifferte lønn- og arbeidsvilkår er viktige i fattigdomsbekjempelse, og at det i hovedsak er det denne interpellasjonen spør om. Det prosjektet lokale fagforeninger har satt i gang er viktig, og det kan vise til gode resultater. Det fortjener fagorganisasjonene ros for. Fra kommunen og politisk ledelse Side12

har vi deltatt på samarbeidsmøter om prosjektet, og det har ført til en større bevisstgjøring om arbeidslivet i Kristiansund. Det har også ført til handlinger, og spesielt gode har møtene der fagorganisasjoner, kommunen og tilsynsmyndigheter har deltatt sammen. Det spørres også om ILO-konvensjon 94 i interpellasjonen: Kristiansund kommune har vedtatt en anskaffelsesstrategi. I denne står det følgende under etisk handel, sitat: «det stilles krav knyttet til lønns- og arbeidsvilkår gjennom bruk av egenerklæringer og kontraktskrav.» sitat slutt. Under plan for videreutvikling innen området står det sitat: «Som et prøveprosjekt ble det utarbeidet et skjema for etiske og sosiale krav til leverandører som skal leveres inn ved tilbud og som vil brukes av oppdragsgiver til oppfølging og videreutvikling av leverandører i avtaleperioden. Formålet er å sikre at leverandøren ivaretar de krav som stilles, samt å bidra til at leverandøren videreutvikler seg i perioden. Skjema ble brukt første gang ved utlysning av konkurranser i 2011, og erfaringene vil bli evaluert i forhold til om skjema kan brukes videre eller bør videre utvikles.» sitat slutt. I konkurranser som gjennomføres av innkjøpstjenesten bes det om at signert egenerklæringsskjema for både ILO-konvensjon nr. 94, samt at egenerklæring for lønnsog arbeidsvilkår legges ved tilbud fra leverandør.. Det er også kontraktskrav som gjør at man kan følge opp leverandøren på dette området. Forpliktelser til leverandører gjelder også eventuelle underleverandører. I våre rammeavtaler for varekjøp over nasjonal terskelverdi har vi en standardtekst som gir leverandører plikt til å utføre egenrapportering vedrørende ILO kjernekonvensjoner i avtaleperioden. Det gir leverandører mulighet til å rette forhold innen gitte frister. Det gir også kommunen som oppdragsgiver rett til å heve en kontrakt om frist for retting ikke etterleves. Av våre leverandører så er det flere som gjennomfører omfattende rapporteringsarbeid på dette området, herunder Staples. Når det gjelder egenrapporteringsskjema så brukes dette i utlysning av konkurranser, men på de områdene hvor dette har blitt testet ut så har ingen av avtalene vart i ett år ennå. Derfor har vi heller ikke bedt om ny egenrapportering etter det som har blitt innlevert sammen med tilbudet. Således er ikke dette prøveprosjektet evaluert ennå, men egenrapporteringsskjema legges ved utlysninger fra innkjøpstjenesten. Nå etterspør interpellanten konkret støtte fra kommunen til fagorganisasjonenes initiativ. Et forslag til konkret støtte er at kommunen fortsatt ønsker å delta på møter sammen med tilsynsmyndigheter som for eksempel Skatteetaten og Arbeidstilsynet, der vi kan tar signaler fra fagforeningene videre der det er grunnlag for det. Ellers så er vel mye politikk i dette, men Arbeiderpartiet vil i hvert fall ha stor fokus på sosial dumping framover. Lokalt har vi også stor fokus på våre levekårsutfordringer. Levekårsprosjektet er et godt eksempel på det. Jobben med å få etablert en høyskole i Møre og Romsdal med campus i Kristiansund et annet. Interpellanten takket for svaret. I interpellasjonsdebatten deltok Dagfinn Ripnes og Kjell Bjarne Dahl. Side13

Arkiv: 453 Arkivsaksnr: 2013/37-3 Saksbehandler: Karl Kjetil Skuseth Dato: 05.03.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/24 12.03.2013 Bystyret 13/28 19.03.2013 Formannskapet 13/26 09.04.2013 Bystyret 13/31 30.04.2013 Utvikling av Langveien 19 Ordføreren ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling 1. Bystyret slutter seg til prinsippene og de foreslåtte tiltakene i sak 12/62 om utvikling av rådhuset, interkommunalt hus, skattens hus og servicehus. 2. Langveien 19 utvikles som Kristiansund Servicehus sammen med tildelingstjenesten og frisklivssentralen. 3. Etablering av musikkscene for ungdom må vurderes sammen med de prosesser som skjer i forbindelse med utredningen av nytt Opera og kulturhus, bruk av Folkets hus og Langveien ungdomsskole samt mulig tilrettelegging for målgruppen i Festiviteten. Behandling i Formannskapet - 12.03.2013 Ordføreren har redegjort for saken i skriv av 05.03.2013. Saken ble utsendt til behandling den 11.03.2013. Kirsti Dyrnes, styremedlem i Kongens Plass Eiendom AS, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Fung. ordfører foreslo at hun skulle erklæres inhabil. Et enstemmig formannskap erklærte henne inhabil. 10 voterende tilstede. Det ble bedt om pause og gruppemøte, og det ble innvilget. Etter gruppemøtet fremmet Kjell Neergaard følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes slik at den kan utredes med flere utfyllende opplysninger om bl.a. : Avklaring av kommunen som leietaker, nasjonale og andre støtteordninger, vurdere alternativ scene for rytmisk musikk Side14

I samsvar med Kjell Neergaards utsettelsesforslag gjorde formannskapet, mot 1 stemme, følgende vedtak Saken utsettes og utredes med flere utfyllende opplysninger. Behandling i Bystyret - 19.03.2013 Saken ble utsatt i formannskapet- Saken er trukket Behandling i Formannskapet - 09.04.2013 Ordføreren har redegjort for saken i skriv av 05.03.2013. Saken var lagt frem til behandling i formannskapet den 12.03.2013, men ble da utsatt for å utrede saken nærmere. Saken ble således trukket i bystyrets møte den 19.03.2013. Kirsti Dyrnes, styremedlem i Kongens Plass Eiendom AS, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Ordføreren foreslo at hun skulle erklæres inhabil. Et enstemmig formannskap erklærte henne inhabil. Sven Erik Olsen tiltrådte. På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmet Sidsel Sæterøy følgende alternative fellesforslag: 1. For å oppfylle et viktig punkt i Kommunedelplan for kunst og kultur, vedtar bystyret å etablere scene for rytmisk musikk/musikkscene for ungdom i Langveien 19. 2. Det gjennomføres et forprosjekt i samarbeid med aktuelle brukergrupper hvor nødvendige investeringer, driftsmodell og mulige statlige tilskuddsordninger vurderes. 3. Bystyret forutsetter at driftskostnadene kan reduseres i forhold til tallene i saksutredningen. 4. Vedtak sak 12/62 vedrørende utvikling av servicehus stilles i bero. På vegne av Venstre fremmet Ragnhild Helseth følgende endring og tillegg til ordførerens innstilling: Pkt. 3 1. setn. Stryke: «Etablering av musikkscene for ungdom.» Ny tekst: Etablering av scene for rytmisk musikk. Arbeiderpartiet ba om gruppemøte, og det ble innvilget. Votering: Det ble votert alternativt mellom innstillingen og fellesforslaget fra H/Frp. Innstillingen fikk 7 stemmer og ble vedtatt, mens 4 stemte for fellesforslaget. Side15

Ragnhild Helseths endringsforslag ble deretter tatt opp til votering og fikk enstemmig tilslutning. I samsvar med innstillingen og vedtatt endring, vedtok formannskapet, med 7 mot 4 stemmer, å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 4. Bystyret slutter seg til prinsippene og de foreslåtte tiltakene i sak 12/62 om utvikling av rådhuset, interkommunalt hus, skattens hus og servicehus. 5. Langveien 19 utvikles som Kristiansund Servicehus sammen med tildelingstjenesten og frisklivssentralen. 6. Etablering av scene for rytmisk musikk må vurderes sammen med de prosesser som skjer i forbindelse med utredningen av nytt Opera og kulturhus, bruk av Folkets hus og Langveien ungdomsskole samt mulig tilrettelegging for målgruppen i Festiviteten. Sak om Langveien 19 skal utvikles til musikkscene eller til Kristiansund Servicehus. Økonomiske beregninger av kjøp eller leie, ombygging og drift. Anbefaling til bystyret. Saksopplysninger Bystyret behandlet den 25.09.2012 sak 12/62; Rådhus, servicehus, skattens hus og interkommunalt hus. Det ble fattet følgende vedtak: Bystyret slutter seg til prinsippene og de foreslåtte tiltakene i saken om utvikling av rådhuset, interkommunalt hus og skattens hus. Sak om utvikling av Langveien 19 til musikkscene eller Kristiansund Servicehus tas opp til politisk behandling raskest mulig etter at økonomiske beregninger for dette foreligger. I formannskapets møte den 5.3.13 orienterte rådmannen om signaler fra dagens eiere av Kongens Plass Eiendom AS. Formannskapet ba om at det ble lagt frem sak med tilråding om fremtidig bruk av Langveien 19 til formannskapets møte den 12.3.13. Eiendommen Langveien 19 AS hører inn under Kongens plass eiendom AS (KPE), som eies 50 % av Orkla/FG Eiendom og 50 % av Kristiansund kommune. Servicekontoret og Kristiansund Indremisjon har per i dag langsiktige leieavtaler med Langveien 19 AS. For øvrig står bygningsmassen tom, i påvente av beslutning om videre bruk av bygget. For hver dag ledig areal ikke blir leid ut, tappes eiendomsselskapet for ressurser og styret har gitt beskjed om å sørge for at ledig areal må leies ut snarest. Det står leietakere klare til å tiltre leieavtaler. I saken som var fremmet til bystyret den 25.9.12 hadde rådmannen følgende forslag til videre disponering av bygget: Kristiansund servicehus Servicekontoret har i dag tilhold i Langveien 19. Det har vært vurdert flytting av denne funksjonen til rådhuset, men rådmannen har kommet frem til at dagens lokalisering gir det beste tilbudet til byens innbyggere med tanke på muligheter for parkering og generell tilgjengelighet. I en fremtidig utvikling av kommunens Servicehus mener rådmannen at Side16

Tildelingstjenesten bør flyttes til Servicehuset og samlokaliseres med servicekontoret. Enhetene har flere tjenester som er sammenfallende og hvor kundene har behov for å komme i kontakt med begge tjenestene. En samlokalisering vil og i større grad imøtekomme tildelingstjenestens behov for adgangskontroll der servicekontoret vil kunne ivareta rollen som mottak. Andre lavterskeltilbud og funksjoner som rask psykisk helsehjelp, frisklivssentral m.v. vurderes også som aktuelle for samlokalisering i et sentralt plassert servicehus med universell adgang og gode parkeringsmuligheter i nærheten. Kommunen må opprette en dialog med Kongens plass eiendom om muligheter og rammer for en slik utvikling. Plan og kostnader for tiltaket må fremmes som egen sak på et senere tidspunkt. Frisklivssentralen er i dag under midlertidig etablering i Vågeveien i påvente av at fremtidig bruk av Langveien 19 avklares. Samhandlingsreformen gir store utfordringer til samhandling mellom Tildelingstjenesten og Servicekontoret samtidig som begge har fått vesentlig flere oppgaver som følge av denne. Behovet for samlokalisering er stort. Økonomiske beregninger ved etablering av Musikkscene i Langveien 19 Fra KPE har vi fått følgende informasjon om kostnader ved kjøp eller leie av bygget. De forutsetninger som er lagt til grunner følgende: Oppgradering ca kr. 20 mill eks mva Dette er selvfølgelig avhengig av hvilke tekniske løsninger som velges mht lys, lyd, akustikk osv. Eiendommen er verdsatt til ca. 17,5 mill, og en salgssum vil etter all sannsynlighet ligge rundt dette. Alle priser eks mva. Alternativ 1: Kjøp av eiendommen Investering kr 20.000.000 Opprusting, mellom 30 og 40 millioner kroner kr 30.000.000 Årlige finanskostnader over 30 år/4,5% kr 3.000.000 Drift Nye lokaler til servicekontoret kr 1.200.000 Personell, strøm, andre driftsutgifter kr 2.800.000 Årlig kostnad kr 7.000.000 Side17

Alternativ 2: Leie av eiendommen Årlig leie Leieavtale 20 år kr 4.350.000 Leieavtale 10 år kr 5.900.000 Nye lokaler til servicekontoret kr 1.200.000 Personell, strøm, andre driftsutgifter kr 800.000 Årlig kostnad leie 10 år kr 7.900.000 Årlig kostnad leie 20 år kr 6.350.000 Leieinntekten fra servicekontoret ligger da inne i denne leiesummen. Det forutsettes da at alt areal er utleid. Det er forsøkt undersøkt om hvorvidt det er mulig å få statlige tilskudd til et slikt prosjekt, uten at det har kommet positive signaler på dette. Alternativ 3: Utrede etablering av musikkscene i annet bygg Vurdere andre alternative løsninger for etablering av musikkscene for ungdom. Alternativ 4: Henvise interessentene til eksisterende scener Med bakgrunn i de store utfordringer Kristiansund kommune har med både investeringer og drift av eksisterende og utvikling av nye tilbud som Opera og kulturhus, Tempoveien 23, Nordlandet skole, Atlanten stadion og nye lokaler til Kommunal Opplæring er det ikke tilrådelig å etablere en egen musikkscene inneværende økonomiplanperiode. Ordførerens vurdering Ordføreren vil påpeke at kommunen står overfor store utfordringer med tanke på å klare å finansiere alle de gode tiltak som ønskes etablert. Etablering av en musikkscene i Langveien 19 vil få store konsekvenser for kommunens evne til å realisere etableringen av nytt Opera og kulturhus som bystyret alt har vedtatt må reduseres vesentlig ut fra foreliggende prosjektering. I tillegg har også kommunen store utfordringer med både investeringer og drift av eksisterende og nye tilbud som Tempveien 23, Nordlandet skole og Kommunal Opplæring for å nevne noen. Kommunens servicekontor og servicehus har og en betydelig verdi og funksjon overfor kommunens innbyggere. Kontoret er kommunens ansikt utad og yter uvurderlige tjenester overfor alle våre kunder. Kristiansund kommune ble også årets servicekommune i 2003 takket være målrettet innsats, men utviklingen går fort og Kristiansund kommune må fortsette å utvikle disse tjenestene. En kan ikke møte morgendagens utfordringer med gårsdagens løsninger. Servicekontorets sentrale plassering er vesentlig for å yte god service og ordføreren mener at de etablerte tjenester må styrkes og utvides i lokalene i Langveien 19 slik som det var gjort rede for i sak til bystyret den 25.9.12. Etablering av musikkscene og Rockens hus i samme hus som servicekontoret er ikke forenelig med verken dagens bruk av servicekontoret eller den ønskede utvikling mot et enda mer omfattende servicehus for hele kommunens befolkning. En slik bruk av huset vil måtte medføre en flytting av servicekontoret med påfølgende ekstra utgifter for kommunen. Med bakgrunn i den foreliggende utredning og økonomiske beregninger vil ordføreren derfor tilrå at Langveien 19 videreutvikles som et fremtidsrettet servicehus. Side18

En eventuell etablering av musikkscene for ungdom må vurderes i sammen med de prosesser som skjer i forbindelse med utredningen av nytt Opera og kulturhus, bruk av Folkets hus og Langveien ungdomsskole samt mulig tilrettelegging for målgruppen i Festiviteten. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Line Hoem ordfører Side19

Sak nr. Dato 2013/37-6 18.03.2013 Utfyllende informasjon til sak om utvikling av Langveien 19 I formannskapets møte den 12.3.13 ble saken om utvikling av Langveien 19 utsatt. Formannskapet ønsket ytterligere opplysninger i saken før behandling, og administrasjonen ble bedt om å legge frem følgende opplysninger: 1. Dersom kommunen skal leie deler av Langveien 19 til servicehus, hvilke tjenester skal inn i bygget og hva vil dette medføre av utgifter? 2. Hvilke tilskuddsmuligheter finnes gjennom statlige ordninger? 3. Vurdere alternativ scene for rytmisk musikk? Dersom kommunen skal leie deler av Langveien 19 til servicehus, hvilke tjenester skal inn i bygget og hva vil dette medføre av utgifter? I sak 12/62 behandlet i bystyret den 25.09.2012 om Rådhus, servicehus, skattens hus og interkommunalt hus, ble det foreslått å utvikle servicekontoret til kommunens servicehus. I dette lå det en samlokalisering med Servickontor, Tildelingstjeneste og Frisklivssentral i det samme bygget. Kostnader: Flytting av Tildelingstjenesten og Frisklivssentralen fra der de leier i dag til Langveien 19 vil ikke medføre økte utgifter for kommunen. Servicekontoret leier i dag kontorer i Langveien 19. Tildelingstjenesten leier i dag lokaler av Kongens Plass Eiendom AS i det gamle Tinghuset. Det er tegnet en avtale med Tildelingstjenesten og KPE om lokalisering i Langveien 19 når bygget er ombygd til kontorutleie. Flytting vil ikke medføre nye utgifter. Frisklivssentralen leier i dag midlertidige lokaler i Hollendergata. Tiltaket er finansiert av statlige overføringer. Flytting av kontorene til Langveien 19 vil ikke medføre kommunale utgifter. Samlokalisering av kommunens tjenester i et servicehus vil altså ikke medføre økte utgifter. Ved etablering av Rockens hus i Langveien 19 vil servicekontoret måtte flytte til nye lokaler med de økonomiske følger dette måtte få. Nye utgifter til leie av Langveien 19 til bruk som rockescene som opplyst til formannskapet 12.3.13 Alternativ 1: Kjøp av eiendommen Investering kr 20.000.000 Opprusting, mellom 30 og 40 millioner kroner kr 30.000.000 Årlige finanskostnader over 30 år/4,5% kr 3.000.000 Rådmann Side20

Drift Nye lokaler til servicekontoret kr 1.200.000 Personell, strøm, andre driftsutgifter kr 2.800.000 Årlig kostnad kr 7.000.000 Alternativ 2: Leie av eiendommen Årlig leie Leieavtale 20 år kr 4.350.000 Leieavtale 10 år kr 5.900.000 Nye lokaler til servicekontoret kr 1.200.000 Personell, strøm, andre driftsutgifter kr 800.000 Årlig kostnad leie 10 år kr 7.900.000 Årlig kostnad leie 20 år kr 6.350.000 Leieinntekten fra servicekontoret ligger da inne i denne leiesummen. Det forutsettes da at alt areal er utleid. Hvilke tilskuddsmuligheter finnes gjennom statlige ordninger? Kultur og næringsenheten har kartlagt at det er mulig å søke om tilskudd til utvikling av Langveien 19 som kulturhus, men om en får tilskudd, og hvor store tilskuddene kan bli, er usikkert. Aktuelle utviklingstilskudd kan være gjennom tilskuddsordninger som: Rom for kunst Desentraliserte kulturbygg Musikkutstyrsordningen For alle ordningene er det krav om langsiktig leieavtale. Med langsiktig forstås fra 10 år i Musikkutstyrsordningen, på søknader hvor tilskuddsbeløpet er på over kr. 1.000.000 til 20 års leieavtale i ordning for desentraliserte kulturbygg. I retningslinjer for desentraliserte ordning for tilskudd til kulturbygg heter det: Kulturbygg som mottar tilskott skal nyttast til kulturformål i minst 20 år etter at midlane er utbetalte. Dette inneberer plikt til å drive på årsbasis. Nedlegging eller bruksendring av bygget i løpet av denne 20- årsperioden skal ikkje skje med mindre det føreligg skriftleg samtykke frå fylkeskommunen på førehand. Rom for kunst er ei av tilskuddsordningene til Kulturrådet. Ordningen rom for kunst har som formål å styrke og videreutvikle infrastruktur og arenaer for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet, innen billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske uttrykk. Rom for kunst skal bidra til at det profesjonelle prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet kan utvikle hensiktsmessig infrastruktur for produksjon, formidling og faglig utvikling. Særlig vil rom for kunst bidra til arenaer for nye uttrykksformer, tverrkunstnerisk praksis og tverrfaglig samarbeid, samt til spesielle arenabehov for de enkelte kunstområdene. Det gis tilskudd til nybygg, tilbygg, ombygging og oppgradering av eksisterende lokaler, utvikling av nye driftsmodeller og samarbeidsnettverk: Side 2 av 5 Side21

Bygg og tilpasninger: tilskudd til forprosjekter, plan- og designkonkurranser, nybygg, ombygging og oppgradering av eksisterende lokaler, tekniske fasiliteter og utprøvingsprosjekter. Arenautvikling: For særlig prioriterte områder (tverrkunstnerisk/tverrfaglig virksomhet, ikke-institusjonaliserte uttrykksformer) kan Kulturrådet gi flerårig etablerings-, utviklings- og virksomhetsstøtte til arenaer, som kan omfatte faglig og organisatorisk infrastruktur. Kultur- og næringsenheten har vært i kontakt med rådgiver Preben von der Lippe hos Kulturrådet for å forhøre oss nærmere om tilskuddsordningen Rom for kunst, og om tilskuddsmulighetene knyttet til L19. Det kan søkes om tilskudd til L19 i denne ordningen. Aktuell søknad vil eksempelvis være relatert til forprosjekt, scene/visningsrom og fagkompetanse. Desentralisert kulturbygg er en spillemiddelfinansiert tilskuddsordning for lokale kulturbygg. Tilskudd gitt gjennom denne ordninga skal medvirke til at vi får egna lokale og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller for en region. Midlene kan brukes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, men ikke til ordinært vedlikehold eller drift. Det er fylkeskommunen som er delegert ansvaret for denne ordningen. Kommunen kjenner godt til denne ordningen, da den saksbehandles på linje med spillemidler til idrett- og friluftslivsanlegg. Musikkutstyrsordningen (MUO) administrerer offentlige tilskudd til utstyr for spillesteder, konsertarrangører, øvingsfellesskap, samt til utvikling, tilrettelegging og bygging av gode øvingslokaler og spillesteder innenfor det rytmiske musikkområdet. Det gis tilskudd til: Fremføringsutstyr Øvingsutstyr Akustiske tiltak Øvingslokaler - Bygging og utbedring av øvingslokaler - Musikkbinger Hovedaktiviteten innenfor virksomheten skal være rettet mot øving eller fremføring av rytmisk musikk. I begrepet rytmisk musikk inngår: Rock og populærmusikk, jazz, verdensmusikk, folkemusikk og elektronisk musikk, inkludert undersjangre. Tiltaket må være allment tilgjengelig, ha helårsdrift, og ha høy bruksfrekvens ut ifra lokale forhold. Kjetil Havgard i Musikkutstyrsordningen opplyser at ved tilskudd til akustiske tiltak (forbedring av romakustikk og lydisolasjon) og bygging/utbedring av lokaler krever MUO en dokumentert leiekontrakt ved innsendelse av søknad. Krav til leiekontraktens lengde er basert på totalkostnadene knyttet til de akustiske tiltakene For kostnad opp til 100.000,- kreves det en leiekontrakt For kostnad mellom 100.000,- og 300.000,- kreves det en leiekontrakt på min. 2 år For kostnad mellom 300.000,- og 600.000,- kreves det en leiekontrakt på min. 5 år, uten oppsigelse i perioden. Side 3 av 5 Side22

For kostnad mellom 600.000,- og 1.000.000,- kreves det en leiekontrakt på min. 7 år, uten oppsigelse i perioden. For kostnad over 1.000.000,- kreves det en leiekontrakt på min. 10 år, uten oppsigelse i perioden. Hvem har fått tilskudd? Kultur- og næringsenheten har henvendt seg til ulike kulturhus det er naturlig å sammenlikne L19 med for å forhøre oss om finansiering- og driftsmodeller. Felles for de vi har vært i kontakt med er at de har mottatt ulike typer støtte. Kommune, fylkeskommune, Kulturrådet, Musikkutstyrsordningen og sponsorer har vært med, litt avhengig av hvor i prosessen de har vært og hvor omfattende prosjektene er. To eksempler på prosjekt som har fått støtte: EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene hvor minnerike opplevelser finner sted. EnergiMølla huser en rekke arrangementer innen et mangfold av kulturelle uttrykk og former, som f.eks: konserter (rock, jazz, pop, metall, hiphop, viser), teaterforestillinger, jazzfestival, krimfestival, popquiz, pubquiz, barnearrangement, jazzkafèer og Åpen scene. EnergiMølla er finansiert av Kongsberg kommune og gjennom Musikkutstyrsordningen. EnergiMølla er en stiftelse. I dag mottar de 500.000,- i kommunal støtte i tillegg til at de mottar støtte fra lokale sponsorer. Det søkes også ekstern finansiering til ulike prosjekter, opplyser daglig leder Merete Rustand Solli på telefon. Trikkehallen på Kjelsås i Oslo er et kulturhus for alle, men mest for ungdom. Bygningsmassen eies av Kollektivtransportproduksjonen AS (tidligere Oslo sporveier). Da ombygging fra sporvognhall til kulturbygg fant sted tok eier noe av kostnadene ved ombygginga. Dette tilbakebetales som avdrag i tillegg til husleie. Det var og gitt støtte gjennom tilskuddsordningen desentraliserte kulturbygg. Trikkehallen leier huset. Kulturenheten Nordre Aker og Forebyggende ungdomsenhet er drivere. Det er bydel Nordre Aker som betaler husleia. Salen er tilpasset rytmisk musikk, og det er mottatt støtte fra Musikkutstyrsordninga. Trikkehallen rommer forskjellige kulturaktiviteter. De som holder til i huset søker eksterne midler til ulike prosjekter, opplyser fungerende leder for kulturenheten Kjetil Wevling. Prosjektrettede tilskuddsordninger Ut fra forslag til aktører og kulturinnhold i L19 er der flere tilskuddsordninger som er prosjektrettet. Litt avhengig av hva innholdet blir er det flere aktuelle tilskuddsordninger. Eksempler på tilskuddsordninger: Frifond ble opprettet av Stortinget i 2000 for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn. Det kan søkes i ordningene Frifond musikk Frifond teater Frifond barn og unge. Side 4 av 5 Side23

Aktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år og de som jobber med ungdom. Aktiv Ungdom fordeler 16 millioner hvert år til ungdomsprosjekter i Norge og i Europa. Kristiansund ungdomsråd har vedtak på å jobbe med aktiv ungdom (se over L19 for alle!). Kulturkontakt Nord bevilger støtte til prosjekter fra alle kultur- og kunstfelt. Programmet gir støtte til både profesjonelle kulturoperatører og kunstnerer samt amatørkultur- og frivilligsektoren. Kvalitet og nytenkning er vesentlige kriterier ved utdelningen av støtte. Mangfold og inkludering er ei støtteordning i regi av Norges barne- og ungdomsorganisasjon. Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljøer i Norge til tiltak som setter fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Prosjektene som får støtte skal vektlegge grunntanken bak Mangfold og inkludering ved å gi barn og ungdom mulighet til å vise at mangfold er et positivt element i samfunnet. Det er et mål i alle LNUs støtteordninger at prosjektene er knyttet til utvikling av organisasjoner, grupper eller lokalmiljø. Demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljøer i Norge kan søke på støtteordningen. Barn- og unge skal selv stå bak idé og gjennomføring av prosjektet. Ungdomsmiljø med tilhørighet til stiftelser eller offentlig drevne fritidsklubber/ungdomshus må vise til at de arbeider ut ifra demokratiske prinsipper og tydeliggjøre at prosjektstøtten ikke går inn i den ordinære drift. Vurdere alternativ scene for rytmisk musikk? Kultur og næringsenheten har hatt en foreløpig gjennomgang av tilgjengelige lokaliteter til formålet, og Langveien 19 skiller seg ut pga. den store salen med scene og galleri. Alternativer til formålet rytmisk musikk vil kunne være lokaler som Fasting, Festiviteten og Braatthallen eller andre idrettshaller. Ynglingen har også muligheter for å tilrettelegge for øvingsrom, men de har ingen storsal som kan brukes. Folkets hus og Langveien ungdomsskole har blitt nevnt, men de har ikke blitt vurdert som reelle alternativer med bakgrunn i planlagt Opera og kulturhus. Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef Kopi til: Line Hatmosø Hoem Just Ingebrigtsen Side 5 av 5 Side24

Side25

Arkiv: 255 Arkivsaksnr: 2008/4056-14 Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: 11.04.2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 13/32 30.04.2013 Kristiansund kommunes aksjekapital i Imarfinans AS Vedlegg: Henvendelse fra Imarfinans AS Notat fra Statens Vegvesen Saken legges frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune er positive til at aksjekapitalen i Imarfinans AS nedskrives til minimum, og at resterende benyttes til nedbetaling av gjeld. Det forutsettes at alle aksjonærer i selskapet slutter seg til nedskrivingen. Denne saken gjelder vurdering rundt å nedskrive aksjekapitalen i Imarfinans AS til minimum på kr. 30.000,- og benytte resterende til nedbetaling av selskapets gjeld. Dette er beregnet å bety at bommen kan rives om lag ett år før planen. Saksopplysninger Imarsundforbindelsen har nå vært åpen for trafikk i snart 6 år. Innkrevingstiden for bompenger var beregnet til 10 år og 4 måneder. Dette betyr at bommen skal rives senest ved utgangen av mai 2017. Etter 2 driftsår fjernet styret i selskapet etterskuddsinnkrevingen på fergestrekningene Edøy Sandvika og Seivika Tømmervåg. Dette ble gjort fordi inntektene som skulle forsvare lånegjelden og øvrige utgifter var gode nok uten denne innkrevingen. Styret i selskapet har nå sendt brev til aksjonærene om å vurdere en nedskriving av aksjekapitalen, og gi sine styremedlemmer fullmakt til å gå videre med saken. Bakgrunn: Da Imarfinans AS jobbet med finansieringen av prosjektet, ble aksjekapitalen brukt som en del av finansieringen. Følgende oppstilling ble brukt under behandlingen i Fylkeskommunen og de 4 eierkommunene Aure, Kristiansund, Smøla og Tustna: --------..kommune legg til grunn følgjande finsieringsplan: Investeringskostnad: 240,0 2002-kr mill Inntekter: a) Underskott i fejedrifta/endra drifts- og vedlikeholdskostnader for det offentlige vegnettet. Årlig innsparing over statsbudsjettet i 15 år: pr. år 15,0 mill. 2002-kr b) Årleg tilskott frå Aure og Tustna kommuner over 5 år: pr. år 3,6 mill. 2002-kr c) Forskottsbompengar på ferjene Aukan- Vinsternes, Seivika- Tømmervågen og til Smøla i 2 år: pr. år 3,0 mill. 2002-kr d) Bompengar på fastlandssambandet over Imarsundet og på ferjene Seivika-Tømmervåg og til Smøla i 15 år: pr. år 7,7 mill 2002-kr e) Aksjekapital: 10,0 mill 2002-kr f) Eingongstilskott frå Kommunal- og regionaldepartementet 15,0 mill 2002-kr ---------- Side26

Denne oppstillingen er brukt i Boks 3.1 i St.prp nr 69 (2003 2004) I overnevnte St.prp nr 69 og i den endelige avtalen med Statens vegvesen er aksjekapitalen naturligvis tatt ut som finansieringskilde fordi det er i strid med aksjeloven å benytte aksjekapital på denne måten. Aksjekapitalen ble i proposisjonen omtalt som forskottering. I avtalen med Statens vegvesen heter det om aksjekapitalen: 6.5 Tilbakebetaling av aksjekapital Det skal ikke utbetales årlig utbytte, men nødvendige midler for tilbakebetaling av aksjekapitalen kan skaffes av Selskapet gjennom innkrevde bompenger. Aksjekapitalen skal kunne tilbakebetales aksjonærene med en sum som er lik innbetalt aksjekapital justert med 80 pst. av endringen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks Dette betyr at Imarfinans AS må holde bommen åpen til en har tilstrekkelige midler til å kunne tilbakebetale aksjekapitalen etter avtalen når selskapet avvikles i 2022. I Aksjelovens kapittel 12. Nedsetting av aksjekapitalen gis selskapets generalforsamling mulighet til å sette ned aksjekapitalen, avsette nedsettingsbeløpet i fond og beslutte hva fondet skal brukes til. Det er etter loven en kurant bruk av nedsettingsbeløpet å betale ned på selskapets gjeld. Det finnes mange eksempler på selskap som av ulike grunner, reduserer aksjekapitalen eller bundne fond og overfører beløpet til frie fond som generalforsamlingen kan vedta å benytte til fordel for selskapet. Konklusjon: Et vedtak i generalforsamlingen til Imarfinans AS, om nedsetting av aksjekapitalen til minimumsbeløpet på kr. 30 000, og bruke denne til nedbetaling av gjeld vil bety at bommen kan rives ca. ett år før planen. Rådmannens vurdering Kristiansund kommunes andel av aksjekapitalen i Imarfinans AS er 12,53 %, og denne er bokført til 1.325.000,- kroner. Aksjekapitalen er fullt ut innbetalt, og det vil ikke ha resultatmessige konsekvenser for kommune å foreta en nedskriving av aksjekapitalen i selskapet Den negative økonomiske konsekvensen er at kommunen ikke får tilbakebetalt innskutt aksjekapital. En tilbakebetalt aksjekapital kan benyttes til nye investeringer i selskaper eller kommunale investeringsprosjekter for øvrig. Rådmannen er enig i de vurderinger styret i Imarfinans AS gjør knyttet til at aksjekapitalen nok var vurdert som en del av finansieringen. Rent formelt er dette selvsagt riktig behandlet i Stortinget, og det er full anledning til å forholde seg til at aksjekapitalen skal tilbakebetales til kommunene som der forutsatt. Rådmannen er etter en samlet vurdering kommet til at det er overveiende positive samfunnsmessige konsekvenser av å redusere tiden med bompengeinnkreving med ett år. Styret i Imarfinans AS bør iverksette et arbeid med sikte vedtak i generalforsamling om nedsetting av selskapets aksjekapital til kr. 30.000,-. Rent formelt understrekes at det forutsettes likelydende holdning fra alle aksjonærer i selskapet. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Positive. Side27